Symptomer på magedreining hos hund

Artikkelen vil gå i dybden på symptomene som kjennetegner magedreining hos hund, samt undersøke årsakene, risikofaktorene, behandlingsmetodene og forebyggende tiltak.

Magedreining, eller torsjon av magesekken, er en livstruende tilstand som hovedsakelig rammer store raser av hunder. Denne tilstanden krever akutt behandling, da det kan utvikle seg raskt og ha fatale konsekvenser. Artikkelen vil gå i dybden på symptomene som kjennetegner magedreining hos hund, samt undersøke årsakene, risikofaktorene, behandlingsmetodene og forebyggende tiltak. Målet er å gi hundeeiere nødvendig kunnskap for å gjenkjenne symptomer tidlig og handle raskt for å redde kjæledyret.

ANNONSØRINNHOLD |

Hva er magedreining?

Magedreining, også kjent som Gastric Dilatation-Volvulus (GDV), er en tilstand der magesekken utvides på grunn av opphopning av gass, væske eller mat, og deretter dreier seg rundt sin egen akse. Denne dreiningen klemmer av blodtilførselen til magesekken og kan i alvorlige tilfeller også påvirke milten og andre organer. Det er en medisinsk krise som kan utvikle seg raskt, og uten riktig behandling kan den være dødelig innen få timer (Hall et al., 2019).

Hvorfor er magedreining farlig?

Magedreining er farlig fordi den forstyrrer normal blodsirkulasjon, både til magesekken og til resten av kroppen. Når magesekken utvider seg og dreier seg, blir blodårene som leverer blod til og fra magen og andre organer, klemt av. Dette resulterer i vevsskader, oksygenmangel og risiko for nekrose (vevsdød). Dersom tilstanden ikke behandles raskt, kan den utvikle seg til sjokk, organsvikt og død (Monnet, 2020).

ANNONSØRINNHOLD |

Risikofaktorer for magedreining

Det finnes flere risikofaktorer som kan bidra til økt risiko for magedreining hos hunder. Disse inkluderer rasetype, alder, genetikk, fôringsmønster, aktivitetsnivå etter måltid og kroppsstørrelse. Store raser med dyp brystkasse, slik som grand danois, schäferhund og irsk setter, er mer utsatt for å utvikle magedreining (Glickman et al., 2000).

Genetiske faktorer

Genetikk spiller en betydelig rolle i utviklingen av magedreining. Hunder som har nære slektninger som har hatt magedreining, har økt risiko for selv å utvikle tilstanden. Studier har vist at noen gener kan være forbundet med en predisposisjon for denne tilstanden (Elwood, 2019).

Fôringsmønster og måltidsvaner

Hvordan hunden fõres kan også øke risikoen for magedreining. Store måltider, spist raskt, og økt inntak av luft under spising kan bidra til en utvidelse av magesekken. Noen hunder som spiser fra høy bøtte eller har tilgang til store mengder vann rett etter et måltid kan være mer utsatt (Theyse et al., 1998).

Alder og kjønn

Alder og kjønn kan også påvirke risikoen. Eldre hunder har større risiko, og hannhunder er noe mer utsatt enn tisper. Dette kan være relatert til endringer i bindevev og muskulatur rundt magesekken hos eldre hunder, noe som gjør dem mer sårbare for torsjon (Fossum, 2019).

Symptomer på magedreining hos hund

Tidlig gjenkjenning av symptomer er avgjørende for å øke hundens sjanser for overlevelse. De viktigste symptomene inkluderer:

1. Oppblåst mage

Et av de mest typiske symptomene på magedreining er en plutselig oppblåst eller utvidet mage. Dette er spesielt tydelig hos store, tynne hunder med dyp brystkasse. Magen blir ofte hard å ta på, og hunden kan vise tegn til smerte når området berøres (Brooks, 2021).

2. Uro og rastløshet

Hunder med magedreining vil ofte vise tegn til uro. De kan virke utilpasse, ha vanskeligheter med å finne en komfortabel stilling, eller hele tiden bytte posisjon. Rastløshet er ofte et resultat av ubehaget og smertene som er forbundet med den utspilte magesekken (Hall et al., 2019).

ANNONSØRINNHOLD |

3. Sikling og forsøk på å kaste opp

Et annet vanlig symptom er overdreven sikling og forsøk på å kaste opp uten å lykkes. Dette skyldes presset fra magesekken som hindrer at innholdet kan passere tilbake opp gjennom spiserøret. Hunder kan også kaste opp skum eller slim (Monnet, 2020).

4. Smerter i buken

Hunden kan vise tegn til betydelige smerter i buken, som kan inkludere pesing, hyl eller annen vokalisering, eller forsøk på å beskytte magen mot berøring. Bukveggen kan også være stram, og hunden kan være ømfintlig for berøring (Brooks, 2021).

5. Respirasjonsproblemer

På grunn av det økte trykket på diafragma, kan hunder med magedreining oppleve vanskeligheter med å puste normalt. Dette kan føre til rask, grunne pust eller pesing (Fossum, 2019).

6. Svakhet og kollaps

Etter hvert som tilstanden utvikler seg, kan hunden begynne å vise tegn til sirkulasjonssvikt, som svakhet, bleke tannkjøtt og i alvorlige tilfeller kollaps. Dette er kritiske tegn som indikerer at hunden er i ferd med å utvikle sjokk, og umiddelbar veterinærhjelp er nødvendig (Monnet, 2020).

Diagnostisering av magedreining

Klinisk undersøkelse

Diagnostisering av magedreining krever en rask og nøye klinisk undersøkelse av veterinæren. Veterinæren vil som regel kunne kjenne en utspilt og smertefull magesekk ved palpasjon av buken. Samtidig vil veterinæren vurdere hundens generelle tilstand, inkludert blodtrykk, puls og respirasjonsfrekvens (Fossum, 2019).

Røntgen

Røntgen er ofte nødvendig for å bekrefte diagnosen magedreining. Bildene vil vise en markant utvidelse av magesekken, og hvis dreining har skjedd, kan dette også observeres som en distinkt avgrensning mellom ulike deler av magesekken. Dette kalles ofte for en “dobbeltboble”-effekt på røntgenbilder (Hall et al., 2019).

ANNONSØRINNHOLD |

Behandling av magedreining

Magedreining krever umiddelbar behandling. Jo raskere hunden kommer til veterinær og får riktig behandling, jo større er sjansen for overlevelse. Behandlingen innebærer som regel flere trinn:

Stabilisering

Først og fremst er det viktig å stabilisere hunden. Dette innebærer ofte administrasjon av intravenøse væsker for å bekjempe sjokk, samt oksygentilførsel dersom hunden har vanskeligheter med å puste. Smertestillende medisiner blir også gitt for å lindre smerter (Monnet, 2020).

Dekompresjon av magesekken

For å redusere trykket i magesekken kan veterinæren forsøke å dekomprimere den ved hjelp av en magesonde eller ved å sette en nål gjennom bukveggen. Dette vil bidra til å frigjøre gass og væske og redusere trykket på blodårene og diafragma (Brooks, 2021).

ANNONSØRINNHOLD |

Kirurgi

Når hunden er stabilisert, er kirurgi nødvendig for å korrigere dreiningen og fjerne eventuelle skadede deler av magesekken eller milten. I tillegg vil veterinæren ofte utføre en gastropeksi, der magesekken festes til bukveggen for å forhindre at dreiningen skjer igjen (Fossum, 2019).

Prognose og overlevelse

Prognosen for hunder med magedreining avhenger i stor grad av hvor raskt tilstanden diagnostiseres og behandles. Studier har vist at hunder som får rask veterinærbehandling har en betydelig høyere overlevelsesrate enn de som får forsinket behandling (Glickman et al., 2000). Selv med kirurgisk behandling er komplikasjoner som hjertearytmier, vevsdød og infeksjoner ikke uvanlig, og oppfølgende behandling og overvåking er derfor viktig.

Relatert: Magedreining hos små hunder

Forebygging av magedreining

Endringer i fôringsrutiner

En av de mest effektive måtene å redusere risikoen for magedreining på er gjennom å endre fôringsrutiner. Dette kan inkludere å gi hyppigere, mindre måltider i stedet for ett stort måltid om dagen. Det kan også være nyttig å unngå at hunden drikker store mengder vann umiddelbart før eller etter måltider, samt å begrense intens fysisk aktivitet rett etter spising (Theyse et al., 1998).

Gastropeksi som forebyggende tiltak

For hunder som har høy risiko for magedreining, kan en forebyggende kirurgisk prosedyre kalt gastropeksi vurderes. Dette innebærer at magesekken festes til bukveggen, noe som reduserer sannsynligheten for at magesekken kan vri seg. Denne prosedyren utføres ofte på unge hunder av risikorasene, spesielt hvis det er kjent at slektninger har hatt magedreining (Fossum, 2019).

Stressreduksjon

Stress kan være en bidragsyter til magedreining, så det er viktig å skape et rolig og trygt miljø for hunden, spesielt rundt måltider. Unngå situasjoner som kan øke stressnivået, som plutselige endringer i rutine eller konkurranse med andre hunder om mat (Hall et al., 2019).

Risikogrupper for magedreining

ANNONSØRINNHOLD |

Store raser med dyp brystkasse

Hunder med dyp brystkasse er spesielt utsatt for magedreining. Eksempler på slike raser inkluderer grand danois, schäferhund, irsk setter, og dobermann. Den dype brystkassen gir mer plass for magesekken å rotere, noe som gjør disse hundene mer sårbare for tilstanden (Glickman et al., 2000).

Hunder med familiehistorikk

Genetiske faktorer spiller en stor rolle i utviklingen av magedreining. Hunder som har slektninger som tidligere har hatt denne tilstanden, har en økt risiko selv. Det er derfor viktig for eiere av slike hunder å være oppmerksomme på symptomer og risikofaktorer, og vurdere forebyggende tiltak som gastropeksi (Elwood, 2019).

Eldre hunder

Eldre hunder er generelt mer utsatt for magedreining enn yngre hunder. Dette kan skyldes svekkelser i bindevev og muskulatur rundt magesekken, noe som gjør dem mer mottakelige for torsjon. Det er viktig å overvåke eldre hunder nøye, spesielt etter måltider (Fossum, 2019).

Hvordan identifisere magedreining tidlig?

Observering av atferdsendringer

Tidlig oppdagelse av magedreining krever at eieren er oppmerksom på hundens atferd. Plutselige endringer som rastløshet, sikling eller forsøk på å kaste opp uten å klare det, bør tas på alvor. Jo tidligere symptomer oppdages, jo raskere kan hunden få behandling, og jo bedre er prognosen (Monnet, 2020).

Regelmessige veterinærbesøk

For hunder i risikogruppene er det lurt å ha regelmessige veterinærkontroller. Veterinærer kan gi råd om forebygging og hjelpe med å overvåke hundens helse generelt. Dette er spesielt viktig for eldre hunder og hunder med en familiehistorie med magedreining (Brooks, 2021).

Håndtering av mistanke om magedreining

Hva gjør du hvis du mistenker magedreining?

Hvis du mistenker at hunden din har magedreining, er det viktig å handle raskt. Dette er en medisinsk krisesituasjon som krever umiddelbar veterinærhjelp. Forsøk å holde hunden rolig mens du kontakter veterinær og forklarer situasjonen. Ikke forsøk å dekomprimere magesekken selv, da dette kan forverre tilstanden (Hall et al., 2019).

Transport til veterinær

Når du transporterer hunden til veterinæren, bør du prøve å holde den i en posisjon som er komfortabel og ikke legger ytterligere press på magen. Hvis mulig, ring veterinæren på forhånd, slik at de kan være klare til å behandle hunden så snart dere ankommer (Monnet, 2020).

Relatert: Forebygge magedreining hos hund

Komplikasjoner ved magedreining

ANNONSØRINNHOLD |

Hjertearytmier

Hjertearytmier er en vanlig komplikasjon etter magedreining, og de kan oppstå både før og etter kirurgisk behandling. Dette skyldes ofte redusert blodtilførsel til hjertet som et resultat av den utvidede magesekken. Overvåking og behandling av eventuelle arytmier er derfor en viktig del av etterbehandlingen (Fossum, 2019).

Nekrose i magesekken

Nekrose, eller vevsdød, i deler av magesekken kan oppstå som følge av manglende blodtilførsel under magedreiningen. I slike tilfeller kan det være nødvendig å fjerne de skadede delene av magesekken under kirurgi. Dette øker risikoen for komplikasjoner, men kan være avgjørende for å redde hundens liv (Monnet, 2020).

Etterbehandling og rehabilitering

Overvåking etter operasjon

Etter operasjon for magedreining kreves det nøye overvåking for å sikre at hunden kommer seg uten komplikasjoner. Dette inkluderer overvåking av vitale tegn, blodtrykk, og tegn på smerte eller infeksjon. Hunden vil ofte trenge å bli på veterinærklinikken i flere dager etter operasjonen (Brooks, 2021).

Kosthold og aktivitet etter behandling

Når hunden kommer hjem, er det viktig å gradvis åke aktivitetsnivået og gi et lettfordøyelig kosthold i mindre porsjoner. Veterinæren vil gi spesifikke råd for hvordan kostholdet skal tilpasses, og når normal aktivitet kan gjenopptas. Dette er for å unngå belastning på magen mens den leges (Fossum, 2019).

Konklusjon

Magedreining hos hund er en alvorlig og potensielt livstruende tilstand som krever umiddelbar veterinærintervensjon. Gjennom å forstå symptomene, risikofaktorene og forebyggende tiltak, kan hundeeiere være bedre rustet til å beskytte sine kjæledyr mot denne tilstanden. Tidlig oppdagelse og rask behandling er nøkkelen til å øke sjansen for overlevelse. I tillegg kan forebyggende tiltak som endringer i fôringsrutiner og, i noen tilfeller, kirurgiske inngrep som gastropeksi bidra til å redusere risikoen for at magedreining oppstår. Ved å være oppmerksom på hundens helse og trivsel, kan eiere bidra til å sikre en bedre livskvalitet for sine firbente venner.