Størrelse på kongepuddel

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig og detaljert gjennomgang av alt som har med kongepuddelens størrelse å gjøre.

Kongepuddelen, den største av de fire puddelvariantene anerkjent av Fédération Cynologique Internationale (FCI), er en hund som vekker oppsikt med sin elegante fremtoning og betydelige størrelse. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig og detaljert gjennomgang av alt som har med kongepuddelens størrelse å gjøre. Vi undersøker rasestandarden, typiske vekt- og høydeintervaller, vekstkurven fra valp til voksen hund, faktorene som påvirker den endelige størrelsen, og de praktiske konsekvensene av å leve med en såpass stor hund. Målet er å utstyre potensielle og nåværende eiere med den kunnskapen de trenger for å forstå og håndtere denne majestetiske rasens fysiske dimensjoner.

Å forstå størrelsen på en kongepuddel er essensielt før man anskaffer seg en. Det påvirker alt fra plassbehov og fôrkostnader til valg av utstyr og potensielle helseutfordringer. Mens mange tiltrekkes av rasens intelligens, allergivennlige pels og lojale natur, er det viktig å ikke undervurdere hva størrelsen innebærer i hverdagen. Vi ser på hvordan genetikk, ernæring og kjønn spiller inn, og gir innsikt i hva man kan forvente gjennom hundens ulike livsstadier.

Den offisielle rasestandarden for kongepuddelens størrelse

Når vi snakker om rasestandarder for hunder, er det primært FCI-standarden (Fédération Cynologique Internationale) som gjelder i Norge og store deler av verden. Norsk Kennel Klub (NKK) følger FCI-standarden. For pudler definerer standarden fire størrelsesvarianter basert på mankehøyde, som er høyden målt fra bakken opp til det høyeste punktet på skulderbladene.

For kongepuddelen (Standard Poodle på engelsk, Grand Caniche på fransk) spesifiserer FCI-standarden (nummer 172) følgende krav til mankehøyde:

• Over 45 cm og opp til 60 cm, med en toleranse på +2 cm.

Dette betyr at en kongepuddel ideelt sett skal måle mellom 45 cm og 62 cm i mankehøyde for å tilfredsstille standarden. Standarden presiserer videre at kongepuddelen skal fremstå som en forstørret utgave av mellompuddelen og beholde de samme karakteristiske trekkene med hensyn til proporsjoner og uttrykk. Det er viktig å merke seg at dette er et intervall, ikke et eksakt mål. En hund som måler 46 cm er like korrekt i henhold til standarden som en som måler 61 cm, så lenge helhetsinntrykket og proporsjonene er korrekte.

Andre kennelklubber kan ha litt avvikende standarder. American Kennel Club (AKC) i USA, for eksempel, har en enklere definisjon for Standard Poodle: de må være over 15 inches (ca. 38 cm) ved manken. I praksis betyr dette at de aller fleste kongepudler i USA også faller innenfor FCI-intervallet, men den nedre grensen er teknisk sett lavere. For norske oppdrettere og utstillinger er det imidlertid FCI-standarden som er den styrende.

Mankehøyden er det primære målet i rasestandarden, og vekt er ikke spesifisert. Dette skyldes at vekt kan variere betydelig avhengig av hundens bygning, muskelmasse og generelle kondisjon, selv for hunder med samme mankehøyde. Fokuset er på en harmonisk og velproporsjonert hund innenfor det gitte høydeintervallet.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Typisk vekt og variasjoner hos kongepuddelen

Selv om rasestandarden fokuserer på mankehøyde, er vekten en viktig praktisk faktor for eiere. En fullvoksen kongepuddel er en solid og kraftfull hund. Den typiske vekten for en voksen kongepuddel ligger vanligvis et sted mellom 20 kg og 35 kg.

Det er imidlertid betydelig variasjon, og flere faktorer spiller inn:

• Kjønn: Hannhunder er generelt større og tyngre enn tisper. En voksen hannhund vil ofte veie i øvre del av skalaen, kanskje 25-35 kg, mens tisper typisk ligger i nedre del, rundt 20-30 kg. Dette er imidlertid bare generelle retningslinjer, og det finnes både store tisper og mer moderate hannhunder.
• Bygning og benstamme: Noen kongepudler har en kraftigere benstamme og mer robust bygning enn andre, noe som naturlig vil gi høyere vekt selv ved lik mankehøyde. Linjer avlet mer mot arbeid eller sport kan ha en slankere, mer atletisk bygning.
• Muskelmasse: En godt trent og muskuløs kongepuddel vil veie mer enn en hund med samme skjelettstørrelse, men med mindre muskelmasse. Aktivitetsnivå og type trening påvirker muskelutviklingen.
• Individuell variasjon: Akkurat som hos mennesker, finnes det naturlig variasjon innenfor rasen. Noen individer er rett og slett naturlig større eller mindre enn gjennomsnittet, selv innenfor samme kull.
• Kondisjon: Overvekt er dessverre ikke uvanlig hos selskapsdyr. En kongepuddel bør ha en tydelig midje sett ovenfra og man skal kunne kjenne ribbeina med et lett trykk uten at de er synlige. Overvekt øker risikoen for helseproblemer og bør unngås. En hund som veier mer enn idealvekten på grunn av fett, er ikke sunn.

Det er viktigere å fokusere på at hunden har en sunn kroppsvekt og er i god form, enn å henge seg opp i et spesifikt tall på vekten. En veterinær kan hjelpe med å vurdere hundens idealvekt og hold (Body Condition Score). Å opprettholde en sunn vekt gjennom hele hundens liv er avgjørende for dens generelle helse og velvære, spesielt for en stor rase som kongepuddel, da overvekt kan belaste leddene unødig.

Vekstkurve: Fra valp til fullvoksen kongepuddel

Å følge en kongepuddelvalps vekst er en fascinerende prosess. Som en stor rase har de en relativt lang vekstperiode sammenlignet med mindre raser. Å forstå de ulike stadiene kan hjelpe eiere med å tilpasse fôring, mosjon og forventninger.

Valpens utvikling de første månedene

De første månedene av en kongepuddelvalps liv er preget av eksplosiv vekst. Fra en liten, hjelpeløs nyfødt på noen hundre gram, vokser de raskt i både høyde og vekt. Ved 8-10 ukers alder, når valpen vanligvis flytter til sitt nye hjem, vil den allerede ha nådd en betydelig størrelse, kanskje rundt 5-8 kg, avhengig av linjer og individ.

I perioden fra 2 til 6 måneder fortsetter den raske veksten. Valpen vil legge på seg jevnt, og mankehøyden øker markant. Dette er en kritisk periode for utviklingen av skjelett og ledd. Det er viktig å gi et høykvalitetsfôr spesielt tilpasset valper av store raser. Slike fôr har en nøye balansert mengde energi, proteiner, kalsium og fosfor for å støtte en jevn og sunn vekst, og for å unngå vekstproblemer som kan oppstå ved for rask vekst eller feilernæring. Mosjonen bør også tilpasses; korte, hyppige turer og lek er bra, men overdreven belastning som lange løpeturer på hardt underlag eller mye hopping bør unngås mens skjelettet fortsatt er under utvikling.

Rundt 6 måneders alder vil en kongepuddelvalp ofte ha nådd omtrent 60-75 % av sin voksne mankehøyde og kanskje rundt halvparten av sin voksne vekt. Veksthastigheten begynner gradvis å avta etter dette punktet.

Unghundperioden og videre vekst

Etter 6-månedersalderen går kongepuddelen inn i unghundperioden. Høydeveksten fortsetter, men i et saktere tempo. Mange kongepudler når nær sin endelige mankehøyde et sted mellom 9 og 12 måneders alder. Noen kan imidlertid fortsette å strekke seg litt i høyden helt opp til 14-16 måneders alder, spesielt hannhunder.

Selv om høydeveksten i stor grad er avsluttet rundt ettårsalderen, er hunden ennå ikke ferdig utviklet. Den vil fortsette å “fylle ut” – utvikle mer muskelmasse og brystkasse – i flere måneder etterpå. Vektøkningen vil derfor fortsette i et roligere tempo etter at høydeveksten har stoppet.

Når er kongepuddelen ansett som fullvoksen?

Det er en glidende overgang, men de fleste kongepudler anses for å være fysisk fullvoksne et sted mellom 18 og 24 måneders alder. På dette tidspunktet har de nådd sin endelige mankehøyde og stabile voksenvekt, forutsatt at de er i sunn kondisjon. Mentalt kan de fortsatt modnes ytterligere etter dette punktet.

Det er viktig å huske at dette er generelle tidsrammer. Individuelle forskjeller finnes alltid, og noen linjer kan modnes litt tidligere eller senere. En god oppdretter vil ofte kunne gi en pekepinn på hva man kan forvente basert på foreldredyrene og tidligere kull. Overgangen fra valpefôr til voksenfôr gjøres vanligvis når veksten begynner å flate ut betydelig, ofte rundt 12-18 måneders alder, men dette bør diskuteres med veterinær eller oppdretter.

Faktorer som påvirker kongepuddelens endelige størrelse

Den endelige størrelsen en kongepuddel oppnår, er et resultat av et komplekst samspill mellom flere faktorer. Genetikk legger grunnlaget, men miljøfaktorer som ernæring og helse spiller også en viktig rolle i å realisere det genetiske potensialet.

Genetikkens rolle: Arv fra foreldrene

Genetikk er den desidert viktigste faktoren som bestemmer en kongepuddels potensielle størrelse. Størrelsen på foreldrene og besteforeldrene gir den sterkeste indikasjonen på hvor stor en valp sannsynligvis vil bli. Seriøse oppdrettere har god kunnskap om linjene de avler på og kan ofte gi et relativt godt estimat av forventet voksenstørrelse basert på tidligere erfaringer og kunnskap om slekten.

Gener som regulerer veksthormoner, utviklingen av skjelettet og generell kroppsstørrelse arves fra begge foreldrene. Noen gener kan være dominante, andre recessive, noe som forklarer hvorfor valper i samme kull kan variere noe i størrelse, og hvorfor en valp ikke nødvendigvis blir en eksakt kopi av en av foreldrene. Avl på hunder som ligger i øvre eller nedre del av standardens størrelsesintervall vil naturligvis øke sjansen for at avkommet også havner der.

Kjønnsforskjeller: Hannhunder vs. tisper

Som nevnt tidligere, er det en tendens til at hannhunder blir større og tyngre enn tisper innenfor de fleste hunderaser, inkludert kongepuddel. Dette skyldes hormonelle forskjeller (testosteron hos hannhunder bidrar til økt muskel- og benmasse). Hannhunder har ofte en kraftigere bygning, bredere hode og brystkasse. Selv om forskjellen ikke alltid er enorm, er det vanlig at en gjennomsnittlig voksen hannhund er noen centimeter høyere og flere kilo tyngre enn en gjennomsnittlig voksen tispe.

Ernæringens betydning for sunn vekst

Ernæring spiller en kritisk rolle, spesielt i valpe- og unghundperioden. Riktig ernæring lar hunden nå sitt genetisk bestemte størrelsespotensial på en sunn måte. Feilernæring kan derimot påvirke veksten negativt.

• Underernæring: For lite næring eller et fôr av dårlig kvalitet kan hemme veksten og føre til at hunden ikke når sin fulle potensielle størrelse. Enda viktigere er det at det kan føre til mangelsykdommer og svekket immunforsvar.
• Overfôring/For rask vekst: Spesielt for store raser som kongepuddel, er det viktig å unngå for rask vekst i valpeperioden. Et fôr med for høyt energiinnhold eller ubalanserte nivåer av kalsium og fosfor kan føre til at skjelettet vokser for fort i forhold til støttevevet (muskler, sener, leddbånd). Dette øker risikoen for utviklingsmessige ortopediske sykdommer som hofteleddsdysplasi (HD), albueleddsdysplasi (AD) og osteokondrose (OCD). Derfor anbefales et fôr spesifikt formulert for valper av store raser, som er designet for å fremme en mer kontrollert og jevn vekst.
• Kvalitet på fôret: Ingrediensene og balansen mellom næringsstoffene er avgjørende. Et høykvalitetsfôr sikrer at hunden får i seg alle nødvendige vitaminer, mineraler, proteiner og fettsyrer for optimal utvikling.

Det er viktig å følge fôringsanvisningene på fôrsekken som en veiledning, men justere mengden basert på valpens individuelle behov, hold og aktivitetsnivå. Regelmessig veiing og vurdering av holdet er viktig.

Helse og eventuelle vekstforstyrrelser

Visse helsetilstander eller sykdommer kan påvirke en hunds vekst og endelige størrelse. Alvorlig sykdom i ung alder, spesielt hvis det påvirker fordøyelsen eller metabolismen, kan potensielt hemme veksten. Parasittinfeksjoner (innvollsorm) kan også tappe valpen for næring og påvirke utviklingen hvis de ikke behandles.

Mer spesifikke, men sjeldne, tilstander som hormonelle ubalanser (f.eks. problemer med veksthormon) kan også ha en direkte innvirkning på størrelsen. Likeledes kan alvorlige skader på vekstsonene i knoklene hos en ung hund føre til unormal vekst eller deformiteter. Generelt vil en sunn valp som får riktig ernæring og stell, vokse i henhold til sitt genetiske potensial.

Mosjon og aktivitet

Mosjon påvirker ikke direkte skjelettets lengdevekst (den er primært genetisk styrt), men det påvirker muskelutviklingen og den generelle fysiske formen, som igjen påvirker hundens vekt og utseende. Riktig type og mengde mosjon er viktig for å bygge sterk muskulatur som kan støtte skjelettet og leddene, spesielt hos en stor rase.

Som nevnt tidligere, er det viktig å unngå overbelastning av leddene hos en valp i vekst. Aktivitet er viktig for utvikling av koordinasjon og muskler, men bør tilpasses alderen. Gradvis økning i lengde og intensitet på turer etter hvert som hunden modnes, er anbefalt.

Relatert: Vekt på kongepuddel

Størrelsesvariasjoner innenfor rasen

Selv om rasestandarden setter et intervall for mankehøyde (45-62 cm inkludert toleranse), er det naturlig at det finnes variasjon innenfor dette spekteret. Noen kongepudler vil ligge helt i nedre sjikt, rundt 45-50 cm, mens andre vil strekke seg mot den øvre grensen på 60-62 cm, og noen få kan til og med falle litt utenfor standarden på den ene eller andre siden.

Oppdrettere kan ha ulike mål med sitt avlsarbeid. Noen foretrekker kanskje en mer moderat størrelse innenfor standarden, mens andre avler på større individer. Dette kan føre til at visse linjer har en tendens til å produsere hunder i en bestemt del av størrelsesspekteret.

Det er også verdt å merke seg at begrepene “Klein Pudel” (Mellompuddel) og “Moyen Pudel” (et begrep som noen ganger brukes uformelt, ofte for hunder i størrelsesområdet mellom Mellom- og Kongepuddel) kan skape forvirring. I henhold til FCI-standarden er det fire definerte størrelser: Toy (24-28 cm), Dverg (over 28-35 cm), Mellom (over 35-45 cm) og Konge (over 45-60/62 cm). En hund som måler 46 cm er per definisjon en Kongepuddel ifølge FCI, selv om den er i den absolutt nedre enden av skalaen. Det finnes ingen offisiell “Moyen”-størrelse i FCI-systemet.

Når man velger en valp, er det lurt å se på foreldredyrene for å få en indikasjon på størrelse og type. En erfaren oppdretter vil vanligvis kunne gi et godt estimat, men det er aldri noen absolutt garanti for nøyaktig hvor stor en valp vil bli som voksen.

Sammenligning med andre puddelvarianter

For å sette kongepuddelens størrelse i perspektiv, er det nyttig å sammenligne den med de tre andre offisielt anerkjente puddelvariantene i FCI-systemet:

• Toypuddel: Mankehøyde 24 cm til 28 cm (idealet er 25 cm). Toleranse ned til 23 cm aksepteres. Dette er den minste varianten, betydelig mindre enn en kongepuddel. Vekten ligger gjerne rundt 2-4 kg.
• Dvergpuddel: Mankehøyde over 28 cm til 35 cm. Skal ligne en forminsket mellompuddel og beholde så like proporsjoner som mulig. Vekten ligger typisk rundt 4-7 kg.
• Mellompuddel: Mankehøyde over 35 cm til 45 cm. Dette er den størrelsen som kongepuddelen skal være en forstørret versjon av. Vekten varierer ofte mellom 7-12 kg.
• Kongepuddel: Mankehøyde over 45 cm til 60 cm (med +2 cm toleranse, altså opptil 62 cm). Vekten ligger typisk mellom 20-35 kg.

Som man ser, er det et betydelig sprang i både høyde og vekt fra mellompuddelen til kongepuddelen. Kongepuddelen er markant større og kraftigere enn de andre variantene. Dette skillet er viktig å være klar over, da de praktiske aspektene ved å eie en kongepuddel er vesentlig annerledes enn å eie en av de mindre variantene.

Praktiske konsekvenser av kongepuddelens størrelse

Å leve med en kongepuddel innebærer en rekke praktiske hensyn som direkte følger av dens størrelse. Potensielle eiere må være forberedt på disse aspektene.

Plassbehov i hjemmet og hagen

Selv om kongepudler kan tilpasse seg ulike bosituasjoner, inkludert leiligheter, forutsatt at de får tilstrekkelig mosjon og mental stimulering utendørs, krever de unektelig mer plass enn en mindre hund. De trenger en romslig seng eller et eget hvileområde hvor de kan strekke seg ut. De kan lett velte ting med halen eller kroppen hvis de beveger seg i trange rom. En større bolig og gjerne en trygt inngjerdet hage hvor de kan bevege seg fritt, er ofte en fordel.

Transport: Bil, bur og offentlig transport

Transport av en kongepuddel krever planlegging. I bil trenger de et stort og solid bur eller en sikkerhetssele tilpasset store hunder for trygg transport. Et bur til en kongepuddel tar betydelig plass i bagasjerommet. Å reise med offentlig transport kan også være mer utfordrende og kostbart enn med en liten hund, da det ofte kreves full billett for store hunder, og de tar opp mer plass. Flyreiser med en hund av denne størrelsen innebærer som regel at hunden må reise i lasterommet i en IATA-godkjent transportkasse.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Utstyr: Senger, matskåler, bånd og seler

Alt utstyr må skaleres opp for en kongepuddel. De trenger store, robuste mat- og vannskåler, gjerne hevet fra gulvet for bedre ergonomi. Sengen må være stor nok til at de kan ligge komfortabelt utstrakt. Halsbånd, seler og kobbel må være av solid kvalitet for å tåle størrelsen og styrken til en voksen kongepuddel. Leker bør også være av en størrelse og kvalitet som tåler en større hundekjeft.

Fôrkostnader og mengde

En kongepuddel spiser betydelig mer enn sine mindre slektninger. Kostnaden for høykvalitetsfôr vil derfor være vesentlig høyere. En voksen kongepuddel kan spise flere hundre gram tørrfôr daglig, avhengig av fôrtype, alder, aktivitetsnivå og metabolisme. Budsjettet for fôr bør derfor tas med i betraktningen.

Pelsstell: Tid og potensielle kostnader

Selv om pelsen er lik hos alle puddelvarianter (krever regelmessig børsting og klipping ca. hver 6.-8. uke for å unngå floker og holde den velstelt), er det rett og slett mer pels å håndtere på en kongepuddel. Børsting tar lengre tid, og klipping krever mer arbeid. Mange velger å bruke profesjonell hundefrisør, og prisen for å klippe en kongepuddel er naturlig nok høyere enn for de mindre variantene på grunn av tidsbruken og størrelsen på hunden. Hjemmeklipp krever også kraftigere og dyrere utstyr (klippemaskin, sakser).

Håndtering og trening

En kongepuddel er en intelligent og lærevillig hund, men dens størrelse og styrke krever en konsekvent og positiv tilnærming til trening og håndtering fra tidlig alder. En utrent kongepuddel som drar i båndet eller hopper opp på folk, kan være vanskelig å kontrollere for mange eiere. Sosialisering og grunnleggende lydighetstrening er essensielt for å sikre en veloppdragen og trygg hund. Det er viktig at eieren er i stand til å håndtere hunden fysisk i ulike situasjoner, for eksempel hos veterinæren eller hvis den skulle bli skadet.

Helseaspekter relatert til størrelse hos store hunderaser

Store hunderaser har generelt en høyere risiko for visse helseproblemer sammenlignet med mindre raser. Kongepuddelen er intet unntak, selv om den generelt regnes som en relativt sunn rase. Størrelsen i seg selv kan være en medvirkende faktor til noen av disse tilstandene.

• Hofteleddsdysplasi (HD) og Albueleddsdysplasi (AD): Dette er utviklingsforstyrrelser i hofte- og albueleddene som kan føre til smerte, halthet og tidlig utvikling av artrose (slitasjegikt). Genetikk spiller en stor rolle, men rask vekst og overvekt i ung alder kan forverre tilstanden. Seriøse oppdrettere røntgenfotograferer avlsdyrene for HD og AD for å redusere forekomsten i rasen. NKK har krav om kjent HD-status hos foreldrene for registrering av valper.
• Magendreining (Gastric Dilatation-Volvulus – GDV): Også kjent som bloat. Dette er en akutt og livstruende tilstand der magesekken fylles med gass og deretter kan rotere rundt sin egen akse, noe som stenger av blodtilførselen. Store hunder med dyp brystkasse, som kongepuddelen, har høyere risiko. Forebyggende tiltak inkluderer å fôre flere små måltider per dag i stedet for ett stort, unngå anstrengende aktivitet rett før og etter måltider, og å bruke en matskål som fremmer roligere spising. Noen velger også en forebyggende operasjon (gastropeksi) som fester magesekken, spesielt hvis hunden uansett skal i narkose for annen kirurgi.
• Hjerteproblemer: Dilatert kardiomyopati (DCM), en sykdom der hjertemuskelen blir svekket og utvidet, kan forekomme hos store raser, selv om det ikke er blant de aller vanligste problemene hos kongepuddel sammenlignet med enkelte andre store raser. Regelmessige veterinærkontroller er viktig for tidlig oppdagelse av eventuelle hjerteproblemer.
• Addisons sykdom: Selv om det ikke er direkte relatert til størrelse, er Addisons sykdom (hypoadrenokortisisme) en autoimmun sykdom som forekommer oftere hos kongepudler enn i hundepopulasjonen generelt. Den påvirker binyrene og krever livslang behandling.
• Sebaceøs adenitt (SA): En hudsykdom som påvirker talgkjertlene, og som også ses relativt hyppig hos kongepudler.

Ansvarlig avl, med fokus på helsetesting av avlsdyr for kjente arvelige lidelser, er avgjørende for å opprettholde og forbedre helsen i rasen. Som valpekjøper bør man alltid etterspørre dokumentasjon på helsetester hos foreldredyrene.

Relatert: Kongepuddel valp

Å velge riktig valp: Størrelsesforventninger

Når man leter etter en kongepuddelvalp, er det naturlig å være nysgjerrig på hvor stor den vil bli. Her er noen tips:

• Se foreldrene: Besøk oppdretteren og møt mor til valpene, og om mulig også far. Størrelsen og typen til foreldrene er den beste indikatoren på valpenes potensielle størrelse.
• Snakk med oppdretteren: En erfaren oppdretter kjenner sine linjer og kan ofte gi et kvalifisert anslag basert på tidligere kull og veksten hos valpene så langt. Spør om størrelsen på besteforeldre og andre slektninger også.
• Se på valpens poter og benstamme: Selv om det ikke er en eksakt vitenskap, sier noen at valper med store poter og kraftig benstamme har potensial til å bli store. Dette er imidlertid ingen garanti.
• Aksepter variasjon: Vær forberedt på at det alltid vil være en viss grad av usikkerhet. Valpen kan ende opp litt større eller mindre enn forventet. Fokuser på å velge en valp med godt gemytt og fra en linje med god helse, fremfor å kun fokusere på eksakt størrelse.

Det viktigste er å være ærlig med seg selv om man er forberedt på å håndtere en hund av den størrelsen en kongepuddel representerer, med alt det innebærer av plass, kostnader, trening og håndtering.

Konklusjon

Kongepuddelens størrelse, med en mankehøyde som typisk ligger mellom 45 og 62 cm og en vekt på 20-35 kg, gjør den til en imponerende og staselig hund. Denne størrelsen er et resultat av genetisk arv, men påvirkes også av faktorer som kjønn, ernæring og generell helse gjennom oppveksten. Å forstå rasestandarden og den typiske vekstkurven fra valp til fullvoksen hund rundt 18-24 måneders alder, gir et godt grunnlag for å vite hva man kan forvente. Størrelsen medfører imidlertid praktiske konsekvenser knyttet til plass, transport, utstyr og kostnader, samt en økt bevissthet rundt helseaspekter som er vanligere hos store raser. En potensiell eier må være fullt forberedt på disse realitetene. Valget av en kongepuddel bør derfor være basert på en grundig vurdering av egen livsstil og kapasitet til å møte behovene til en stor, aktiv og intelligent hund, der størrelsen er en integrert del av rasens sjarm og krav.