Kongepuddel valp

Denne artikkelen går i dybden på alt du trenger å vite før, under og etter anskaffelsen av en kongepuddel valp.

Å ønske en kongepuddel valp velkommen inn i hjemmet er en spennende reise. Denne majestetiske og intelligente rasen, også kjent som standardpuddel, har mye å tilby den rette eieren. Men et liv med en kongepuddel krever kunnskap, forberedelse og en betydelig forpliktelse. Denne artikkelen går i dybden på alt du trenger å vite før, under og etter anskaffelsen av en kongepuddel valp. Vi undersøker rasens historie, temperament, behov for stell og trening, helseutfordringer, og hvordan du finner en ansvarlig oppdretter. Målet er å gi deg den innsikten du trenger for å avgjøre om dette er riktig rase for deg, og hvordan du best kan legge til rette for et langt og lykkelig liv sammen med din nye firbente venn.

Introduksjon til kongepuddelen

Før vi ser nærmere på selve valpetiden, er det viktig å forstå rasen som helhet. Kongepuddelen er den største av de fire puddelvariantene anerkjent av de fleste kennelklubber, og dens historie og egenskaper legger grunnlaget for hva du kan forvente av en valp.

Rasens historie og opprinnelse

Selv om puddelen ofte assosieres med Frankrike, og er landets nasjonalhund, har rasen trolig sin opprinnelse i Tyskland. Navnet “puddel” kommer fra det tyske ordet “pudeln,” som betyr “å plaske i vann.” Dette hinter til rasens opprinnelige formål som vannapporterende jakthund. Pudler ble brukt til å hente skutt fuglevilt, spesielt ender, fra vann. Den karakteristiske løveklippen, som mange forbinder med utstillingspudler, hadde en praktisk funksjon: den reduserte mengden våt pels og ga bedre bevegelsesfrihet i vannet, samtidig som pelsen på brystet, hoftene og leddene beskyttet vitale organer og ledd mot kulde.

Gjennom århundrene utviklet puddelen seg fra å være en ren bruksjakthund til å bli en populær selskaps- og sirkushund, spesielt i Frankrike. Rasens intelligens, lærevillighet og elegante utseende gjorde den til en favoritt blant adelen og i underholdningsbransjen. Standardpuddelen, eller kongepuddelen, er den eldste og opprinnelige størrelsen, og de mindre variantene (mellompuddel, dvergpuddel og toypuddel) ble avlet frem senere. Til tross for variasjon i størrelse, deler alle pudlene de samme grunnleggende egenskapene og rasestandarden, med unntak av høyden. Norsk Puddelklubb og Norsk Kennel Klub (NKK) følger den internasjonale rasestandarden fastsatt av FCI (Fédération Cynologique Internationale).

Kjennetegn ved kongepuddelen (standardpuddel)

Kongepuddelen er en stor hund, med en mankehøyde som vanligvis ligger mellom 45 og 62 cm, ifølge rasestandarden. Vekten varierer typisk fra 20 til 32 kg, avhengig av kjønn og bygning. Det er en elegant og velproporsjonert hund med en stolt holdning. Pelsen er et av rasens mest distinkte trekk. Den er krøllete eller snorformet, tett og ullen, og røyter minimalt. Dette gjør at løse hår fester seg i pelsen i stedet for å falle av på møbler og gulv. Pelsen vokser kontinuerlig og krever regelmessig klipp og stell for å unngå floker og hudproblemer. Godkjente farger inkluderer sort, hvit, brun, grå (sølv), aprikos og rød. Fargen skal være jevn og ren.

Utover det fysiske utseendet, er kongepuddelen kjent for sin høye intelligens. De rangeres ofte som en av de smarteste hunderasene, noe som gjør dem svært lærenemme, men også lett kjeder seg hvis de ikke får tilstrekkelig mental stimulering. De er lojale, hengivne overfor familien sin, og ofte lekne og energiske, selv i voksen alder. De kan være noe reserverte overfor fremmede i starten, men er sjelden aggressive. Deres opprinnelige jaktinstinkt kan fortsatt være til stede, spesielt interessen for vann og apportering.

Puddelvarianter: Mer enn bare størrelse

Det er verdt å merke seg at selv om denne artikkelen fokuserer på kongepuddel valpen, finnes det altså fire anerkjente størrelsesvarianter:

1. Kongepuddel (Standardpuddel): 45-62 cm mankehøyde. Den opprinnelige størrelsen.
2. Mellompuddel: 35-45 cm mankehøyde.
3. Dvergpuddel: 28-35 cm mankehøyde.
4. Toypuddel: Under 28 cm mankehøyde (ideelt 24-28 cm).

Selv om temperamentet i stor grad er likt på tvers av størrelsene, kan det være noen nyanser. Større pudler som kongepuddelen kan ofte oppleves som noe roligere og mer stødige enn de mindre variantene, som noen ganger kan være mer energiske eller vokale. Uansett størrelse er imidlertid intelligens, lærevillighet og behovet for mental og fysisk aktivitet samt pelsstell fellesnevnere. Valget av størrelse avhenger ofte av personlige preferanser, bosituasjon og livsstil. En kongepuddel krever naturligvis mer plass og mosjon enn en toypuddel.

Er en kongepuddel valp riktig for deg?

Å velge riktig hunderase er avgjørende for et vellykket hundehold. Kongepuddelen har mange fantastiske egenskaper, men passer ikke for alle. Det er viktig å ærlig vurdere om rasens behov og egenskaper matcher din livsstil, erfaring og forventninger.

Temperament og personlighet

Kongepuddelen er kjent for å være svært intelligent, lojal, lærevillig og menneskeorientert. De knytter sterke bånd til familien sin og trives best når de får være en integrert del av husholdningen. Deres intelligens betyr at de lærer raskt – både ønsket og uønsket atferd. Dette stiller krav til eieren om konsekvent og positiv trening fra dag én. En understimulert puddel kan utvikle uønsket atferd som overdreven bjeffing, destruktivitet eller rastløshet.

De er generelt vennlige og sosiale hunder, men kan som nevnt være litt avventende overfor fremmede. Tidlig og bred sosialisering er derfor essensielt for å utvikle en trygg og velbalansert voksen hund. De går vanligvis godt overens med barn og andre kjæledyr, spesielt hvis de vokser opp sammen. På grunn av sin følsomhet, reagerer de best på positiv forsterkning og tålmodig trening. Hardhendt behandling eller kjefting kan gjøre dem usikre eller engstelige. Deres lekne natur vedvarer ofte langt inn i voksenlivet, og de setter stor pris på lek og moro med eierne sine.

Aktivitetsnivå og mosjonsbehov

Til tross for sitt elegante utseende, er kongepuddelen en aktiv og energisk rase som krever regelmessig mosjon for å trives fysisk og mentalt. De er ikke sofahunder som nøyer seg med en kort luftetur rundt kvartalet. En voksen kongepuddel trenger minst en times variert mosjon daglig, gjerne mer. Dette bør inkludere både fysisk aktivitet som lengre turer, jogging, sykling (når hunden er fullt utvokst), svømming (som de ofte elsker) og lek, samt mental stimulering.

Valper har andre mosjonsbehov enn voksne hunder. For en kongepuddel valp er det viktig å unngå overanstrengelse mens skjelettet og leddene fortsatt er under utvikling. Korte, hyppige turer og lek på mykt underlag er å foretrekke fremfor lange, harde økter. En god tommelfingerregel er 5 minutter mosjon per måned alder, et par ganger om dagen. Like viktig som fysisk mosjon for en valp, er miljøtrening og sosialisering. Husk at mental aktivisering, som søkeøvelser, enkle lydighetsoppgaver eller interaktive leker, også sliter ut en intelligent hund som puddelen.

Pelsstell: En viktig del av puddelholdet

Pelsstellet er kanskje den mest krevende aspekten ved å eie en puddel, uansett størrelse. Den krøllete pelsen som ikke røyter, krever betydelig vedlikehold for å holde seg flokefri og sunn. Hvis pelsen ikke stelles regelmessig, vil den tove seg kraftig. Tover kan være smertefulle for hunden, stramme på huden, hindre lufttilgang og skape grobunn for hudinfeksjoner og parasitter.

Du må være forberedt på følgende:

• Regelmessig børsting: Pelsen må børstes grundig flere ganger i uken, helt ned til huden, for å fjerne løse hår og forhindre tover. Hvor ofte avhenger av pelsens lengde og tekstur, samt hundens aktivitetsnivå.
• Profesjonell klipp: De fleste puddeleiere velger å få pelsen klippet av en profesjonell hundefrisør hver 4.-8. uke. Dette holder pelsen på en håndterlig lengde og i ønsket fasong. Det finnes mange ulike klippestiler, fra praktiske kortklipte varianter til mer forseggjorte utstillingsklipper.
• Hjemmeklipp: Noen eiere lærer seg å klippe hunden selv. Dette krever investering i godt utstyr (klippemaskin, sakser, børster, kammer) og en del øvelse.
• Bading: Pudler bør bades regelmessig, gjerne i forbindelse med klipp, for å holde pels og hud ren. Bruk en god hundesjampo og balsam.
• Annet stell: Ører må sjekkes og renses jevnlig, da den tette pelsen i øregangen kan bidra til øreproblemer. Klør må klippes etter behov.

Pelsstellet er en betydelig og vedvarende kostnad og tidsforpliktelse. Du må enten sette av tid til å gjøre det selv, eller budsjettere for regelmessige besøk hos hundefrisør. Start tilvenning til børsting, bading og håndtering tidlig i valpetiden.

Kongepuddelen som familiehund

Med riktig sosialisering og trening er kongepuddelen ofte en utmerket familiehund. De er tålmodige og lekne med barn, men som med alle hunderaser, må samspillet mellom hund og barn alltid overvåkes av en voksen. Barn må lære å respektere hunden og dens grenser. På grunn av sin størrelse, kan en ung og ivrig kongepuddel utilsiktet velte små barn under lek. Deres lojalitet og hengivenhet gjør dem til kjærlige familiemedlemmer som ønsker å være med på familiens aktiviteter. De trives dårlig med å være mye alene og passer best i familier hvor de sjelden må være alene hjemme over lengre perioder, spesielt i valpe- og unghundtiden.

Allergivennlighet: Myter og realiteter

Puddelen blir ofte omtalt som en “allergivennlig” rase fordi den røyter minimalt. Det er imidlertid viktig å forstå at ingen hunderase er 100 % allergifri. Allergiske reaksjoner hos mennesker skyldes proteiner som finnes i hundens spytt, urin og hudceller (flass), ikke selve pelsen. Siden puddelen røyter lite, spres disse allergenene i mindre grad i hjemmemiljøet sammenlignet med raser som røyter mye.

Mange med hundeallergi tåler pudler bedre enn andre raser, men dette er svært individuelt. Noen allergikere reagerer fortsatt på pudler. Hvis allergi er en faktor i familien, er det avgjørende å tilbringe tid med voksne kongepudler før man tar en beslutning. Besøk oppdrettere, møt hundene deres, og se om det oppstår reaksjoner. En valp produserer færre allergener enn en voksen hund, så å teste seg mot en valp alene er ikke tilstrekkelig.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Å finne en ansvarlig oppdretter

Når du har bestemt deg for at kongepuddelen er rasen for deg, er neste steg å finne en valp fra en ansvarlig og seriøs oppdretter. Dette er et av de viktigste valgene du tar, da oppdretteren legger grunnlaget for valpens helse, temperament og tidlige sosialisering.

Hvorfor velge en seriøs oppdretter?

En seriøs oppdretter er dedikert til rasens beste. De avler ikke primært for profitt, men av kjærlighet til rasen og et ønske om å produsere sunne, velfungerende hunder med godt gemytt, i tråd med rasestandarden. De legger mye arbeid og ressurser i sitt oppdrett.

Fordelene ved å kjøpe fra en ansvarlig oppdretter inkluderer:

• Helse: Oppdretteren helsetester avlsdyrene for relevante arvelige sykdommer som er kjent i rasen (mer om dette under Helse). De kan dokumentere resultatene.
• Temperament: De velger avlsdyr med stabilt og rasetypisk gemytt.
• Sosialisering: Valpene vokser opp i et trygt og stimulerende hjemmemiljø, blir håndtert daglig, og eksponeres gradvis for ulike lyder, mennesker og opplevelser. Dette er avgjørende for valpens videre utvikling.
• Kunnskap og støtte: En god oppdretter har inngående kunnskap om rasen og kan gi veiledning og støtte gjennom hele hundens liv.
• Kontrakt og garantier: Du får en skriftlig kjøpekontrakt som regulerer rettigheter og plikter, ofte med en form for garanti knyttet til arvelige lidelser.
• Registrering: Valpen blir registrert i Norsk Kennel Klub (NKK), og du får med stamtavle.

Unngå valpefabrikker, useriøse “bakgårdsoppdrettere” og annonser på generelle markedsplasser som virker for gode til å være sanne. Disse prioriterer ofte kvantitet over kvalitet, med liten eller ingen tanke på helse, temperament eller sosialisering.

Tegn på en ansvarlig oppdretter

• Er medlem av Norsk Puddelklubb og/eller NKK.
• Har inngående kunnskap om rasen og svarer villig på alle dine spørsmål.
• Stiller deg mange spørsmål for å forsikre seg om at du kan tilby et godt hjem.
• Lar deg møte valpene og tispen (moren) i deres hjemmemiljø. Miljøet skal være rent og trygt, og valpene skal virke sunne, trygge og nysgjerrige.
• Kan fremlegge dokumentasjon på helsetester for foreldredyrene (f.eks. HD-røntgen, øyelysing, gentester for spesifikke sykdommer).
• Gir deg informasjon om valpens tidlige liv, inkludert sosialisering og eventuell tidlig trening.
• Leverer valpen tidligst ved 8 ukers alder, vaksinert, ID-merket (chip) og med helseattest fra veterinær.
• Tilbyr en skriftlig kjøpekontrakt.
• Gir råd om fôring, stell og trening.
• Er tilgjengelig for spørsmål og støtte også etter at du har hentet valpen.
• Har ofte ventelister, da de ikke produserer kull kontinuerlig.

Spørsmål du bør stille oppdretteren

• Hvor lenge har du drevet oppdrett av kongepuddel?
• Hva er dine mål med oppdrettet?
• Hvilke helsetester er utført på foreldredyrene, og hva var resultatene? Kan jeg se dokumentasjon?
• Hvordan er temperamentet til foreldredyrene? Har de deltatt på utstilling eller i brukskonkurranser?
• Hvordan sosialiseres valpene? Hva slags miljø vokser de opp i?
• Hvilket fôr får valpene og tispen?
• Hva følger med valpen ved levering (kontrakt, stamtavle, helseattest, valpepakke)?
• Hvilke forventninger har du til meg som valpekjøper?
• Er du tilgjengelig for råd og veiledning etter kjøpet?
• Har du referanser fra tidligere valpekjøpere?

Røde flagg du bør se etter

• Oppdretteren vil ikke la deg møte valpene eller tispen, eller vil møte deg på et nøytralt sted.
• Valpene holdes i et skittent eller isolert miljø (f.eks. låve, garasje, bur).
• Oppdretteren kan ikke fremlegge dokumentasjon på helsetester eller stamtavle.
• Oppdretteren virker uinteressert i deg som kjøper og stiller få spørsmål.
• Oppdretteren har mange kull samtidig, eller mange ulike raser.
• Valpene selges til en mistenkelig lav pris.
• Oppdretteren presser deg til å ta en rask avgjørelse.
• Valpene leveres før de er 8 uker gamle.

Stol på magefølelsen din. Hvis noe virker galt, er det sannsynligvis det. Det er bedre å vente på en valp fra en god oppdretter enn å ta en forhastet beslutning du vil angre på. Norsk Puddelklubb har ofte valpelister eller oppdretterlister på sine nettsider.

Relatert: Vekt på kongepuddel

Forberedelser til valpens ankomst

Når du har funnet den rette oppdretteren og venter på å hente din kongepuddel valp, er det på tide å forberede hjemmet og deg selv. En god start legger grunnlaget for en smidig overgang for både deg og valpen.

Nødvendig utstyr for din nye valp

Sørg for å ha det viktigste utstyret på plass før valpen kommer hjem:

• Soveplass: En komfortabel seng eller et bur (som kan brukes som en trygg hule, aldri som straff) på et rolig sted der valpen kan hvile uforstyrret.
• Mat- og vannskåler: Stabile skåler i passende størrelse, gjerne i rustfritt stål eller keramikk som er enkle å rengjøre.
• Valpefôr: Kjøp inn samme type fôr som oppdretteren bruker for å unngå brå fôrskifte, som kan gi mageproblemer. Eventuelt fôrbytte må skje gradvis over flere dager.
• Halsbånd/sele og kobbel: Et mykt valpehalsbånd eller en Y-sele som passer godt, samt et lett kobbel. Valpen må vennes til dette gradvis.
• Leker: Et utvalg av trygge valpeleker av god kvalitet. Varier mellom tyggeleker (viktig under tannfelling), draleker, baller og gjerne noen aktiviseringsleker/hjernetrimleker. Unngå leker med små deler som kan svelges.
• Pelsstellutstyr: En myk børste (slickerbørste), en kam, klosaks og eventuelt en mild valpesjampo. Start tilvenning til stell tidlig.
• Tissetrening-utstyr: Aviser eller tisseunderlag (pads) kan være nyttig i starten, men hovedfokuset bør være å ta valpen ut ofte. Enzymbasert rengjøringsmiddel for å fjerne lukt etter uhell inne.
• Transportbur: Et sikkert bur for transport i bil.
• Eventuelt valpegrind: Kan brukes til å avgrense områder i huset og holde valpen trygg når du ikke kan overvåke den direkte.

Valpesikring av hjemmet

Se på hjemmet ditt med valpeøyne. Valper er nysgjerrige og utforsker verden med munnen. Sikre hjemmet for å unngå farlige situasjoner:

• Fjern giftige planter: Mange vanlige inne- og uteplanter er giftige for hunder.
• Sikre ledninger: Gjem unna eller sikre elektriske ledninger som valpen kan tygge på.
• Oppbevar kjemikalier utilgjengelig: Rengjøringsmidler, medisiner, frostvæske etc. må oppbevares trygt.
• Fjern små gjenstander: Små leker, sokker, sko og andre ting valpen kan svelge eller tygge i stykker, må ryddes bort.
• Sikre trapper og balkonger: Bruk grinder om nødvendig for å hindre fall.
• Sjekk hagen: Se etter giftige planter, sikre gjerder slik at valpen ikke kommer seg ut, og fjern eventuelle farlige gjenstander.

Den første tiden hjemme: Etablering av rutiner

De første dagene og ukene er en stor omveltning for valpen, som nettopp har forlatt mor og søsken. Vær tålmodig, rolig og forutsigbar.

• Hjemreisen: Gjør bilturen hjem så rolig som mulig. Ha gjerne med et teppe eller leke som lukter av kullet. Stopp for tissepause om nødvendig.
• Introduksjon til hjemmet: La valpen utforske sitt nye hjem i sitt eget tempo. Vis den hvor mat- og vannskålen står, og hvor soveplassen er. Begrens tilgangen til hele huset i starten for å unngå overstimulering og gjøre tissetreningen enklere.
• Etabler faste rutiner: Hunder trives med forutsigbarhet. Innfør faste tider for fôring, lufting, lek, trening og hvile.
• Lufting: Ta valpen ut umiddelbart etter at den har våknet, etter lek, etter måltider, og rett før leggetid, samt flere ganger i mellom. Ros og belønn når den gjør fra seg ute.
• Alene hjemme-trening: Start forsiktig og gradvis. Begynn med svært korte perioder mens du er i et annet rom, og øk gradvis varigheten når valpen er trygg. Aldri la en ung valp være alene i mange timer.
• Ro og hvile: Sørg for at valpen får nok søvn og hvile. En overtrøtt valp blir ofte urolig og “bitete”. Lær barn og gjester å la valpen være i fred når den sover.

Den første natten kan være utfordrende. Noen velger å ha valpens seng ved siden av sin egen seng i starten for å gi trygghet. Vær forberedt på å måtte ta den ut for å tisse i løpet av natten.

Oppdragelse og trening av kongepuddel valp

Kongepuddelens intelligens og lærevillighet gjør trening til en givende, men også nødvendig, del av hundeholdet. Start tidlig med positiv forsterkning, tålmodighet og konsekvens.

Tidlig sosialisering: Grunnlaget for en trygg hund

Sosialiseringsperioden (ca. 3-16 uker) er kritisk for valpens utvikling. I denne perioden lærer valpen hvordan den skal forholde seg til verden rundt seg. Målet er å gi valpen positive erfaringer med ulike mennesker, lyder, miljøer, gjenstander og andre (vaksinerte og trygge) hunder.

• Mennesker: La valpen møte ulike typer mennesker (barn, voksne, eldre, folk med hatt, briller, rullestol etc.) i rolige og kontrollerte former.
• Miljøer: Introduser valpen gradvis for ulike miljøer som rolige gater, parkområder, skog, og etter hvert litt travlere steder (på avstand i starten).
• Lyder: Eksponer valpen for vanlige husholdningslyder (støvsuger, TV), trafikkstøy (på avstand), og andre lyder den vil møte i hverdagen.
• Andre hunder: La valpen møte trygge, vaksinerte voksne hunder som har et godt hundespråk. Unngå ukontrollerte møter med fremmede hunder. Valpekurs er en utmerket arena for sosialisering med jevnaldrende under tilsyn.
• Håndtering: Fortsett tilvenningen til børsting, kloklipp, tannsjekk og generell håndtering. Gjør det til en positiv opplevelse med ros og belønning.

Overdriv ikke sosialiseringen. Kvalitet er viktigere enn kvantitet. Sørg for at opplevelsene er positive og at valpen får tid til å bearbeide inntrykk og hvile.

Grunnleggende lydighetstrening

Start med korte, positive treningsøkter så snart valpen har funnet seg til rette. Kongepudler elsker å lære!

• Positiv forsterkning: Bruk belønninger som godbiter, ros, lek eller kos for å forsterke ønsket atferd. Ignorer eller avled uønsket atferd i størst mulig grad. Unngå straff og harde metoder.
• Kontakt og innkalling: Lær valpen navnet sitt og belønn øyekontakt. Start innkallingstrening innendørs og i trygge uteområder med langline. Gjør det alltid positivt og gøy å komme til deg.
• Sitt, dekk, bli: Start med enkle kommandoer. Hold øktene korte (noen få minutter) og avslutt alltid med suksess.
• Gå pent i bånd: Lær valpen tidlig å gå uten å trekke i båndet. Belønn når båndet er slakt.
• Nei/slipp: Lær valpen en kommando for å stoppe uønsket atferd (som tygging på møbler) eller slippe ting den har i munnen. Bytt gjerne med en leke eller godbit.
• Valpekurs: Meld deg på et valpekurs hos en kvalifisert instruktør som bruker positive metoder. Dette gir god trening for valpen og nyttig veiledning for deg, samt en fin sosialiseringsarena.

Stuerenhetstrening: Tålmodighet er nøkkelen

Stuerenhet krever tålmodighet og konsekvens. Ta valpen ut ofte, spesielt etter søvn, lek og måltider. Ros og belønn umiddelbart når den gjør fra seg ute. Vær observant på valpens signaler (snusing, piping, sirkling). Uhell inne vil skje – ikke straff valpen, men ta den raskt ut. Rengjør grundig med et enzymbasert middel for å fjerne lukt som kan tiltrekke valpen tilbake til samme sted. De fleste valper blir stuerene etter hvert, men tidspunktet varierer.

Mental stimulering: Viktig for en intelligent rase

En kongepuddel trenger mer enn bare fysisk mosjon. Mental aktivisering er avgjørende for å holde den fornøyd og forhindre adferdsproblemer.

• Problemløsningsoppgaver: Bruk aktiviseringsleker hvor valpen må jobbe for å få ut godbiter.
• Søksoppgaver: Gjem godbiter eller leker inne eller ute som valpen må finne ved hjelp av nesen.
• Lær triks: Pudler elsker å lære nye ting. Lær den morsomme triks som å rulle rundt, gi labb, spille død etc.
• Lydighetstrening: Fortsett med lydighetstrening også etter valpekurs. Vurder å delta i hundesporter som lydighet, rallylydighet eller agility når hunden er gammel nok.
• Variasjon i turer: Gå turer i ulike miljøer og la hunden snuse og utforske.

Vanlige utfordringer i valpetiden

• Valpebiting: Valper utforsker med munnen og biter under lek. Avled biting på hender og klær ved å tilby en passende leke i stedet. Avslutt leken hvis valpen blir for hardhendt.
• Alene hjemme-problemer: Separasjonsangst kan utvikles hvis valpen forlates alene for lenge for tidlig. Gradvis tilvenning er nøkkelen.
• Trekking i bånd: Start båndtrening tidlig og vær konsekvent.
• Hoppping på folk: Lær valpen å hilse pent uten å hoppe. Ignorer hoppingen og belønn når alle fire potene er på bakken.

Vær tålmodig og søk hjelp fra oppdretter eller en kvalifisert instruktør/adferdskonsulent hvis du møter utfordringer du ikke klarer å løse selv.

Ernæring og fôring

Riktig ernæring er fundamentalt for valpens vekst og utvikling, spesielt for en stor rase som kongepuddel, som har en lengre vekstperiode.

Valg av riktig valpefôr

Velg et høykvalitets valpefôr spesielt utviklet for valper av store raser. Slike fôr har et balansert innhold av proteiner, fett, kalsium og fosfor for å støtte en jevn og sunn vekst og minimere risikoen for skjelettproblemer. Følg oppdretterens anbefaling i starten. Hvis du ønsker å bytte fôr, gjør det gradvis over 7-10 dager for å unngå fordøyelsesbesvær. Rådfør deg gjerne med veterinær eller ernæringsspesialist om fôrvalg.

Fôringsrutiner og mengde

Valper trenger flere små måltider om dagen. En ung valp (8-12 uker) bør fôres 3-4 ganger daglig. Mengden reduseres gradvis til 2 måltider per dag når valpen blir eldre (rundt 6 måneders alder). Følg fôringsanvisningen på fôrsekken som en veiledning, men juster mengden basert på valpens individuelle hold, aktivitetsnivå og vekst. Valpen skal være slank og i godt hold – du skal kunne kjenne ribbeina lett under et tynt fettlag, men de skal ikke stikke ut. Overfôring er skadelijk, spesielt for store raser under vekst. Sørg for at valpen alltid har tilgang til friskt vann.

Overgang til voksenfôr

Kongepudler regnes vanligvis som utvokst rundt 12-18 måneders alder, selv om de kan fortsette å fylle ut litt etter dette. Overgangen fra valpefôr til et voksenfôr for store raser bør skje gradvis når valpen nærmer seg sin fulle høyde, vanligvis rundt 12-15 måneder. Rådfør deg med veterinær om riktig tidspunkt for din hund.

Helse og velvære hos kongepuddelen

Kongepuddelen er generelt en sunn rase med en forventet levetid på 10-14 år, noen ganger lenger. Som alle raser, er de imidlertid disponert for visse arvelige helseproblemer. Ansvarlig avl med helsetesting av avlsdyr er avgjørende for å redusere forekomsten av disse.

Vanlige helseproblemer hos rasen

• Hofteleddsdysplasi (HD): En utviklingsfeil i hofteleddet som kan føre til smerter og artritt. Avlsdyr bør HD-røntges og ha godkjent status (A eller B).
• Albueleddsartrose (AA): Utviklingsfeil i albueleddet. Avlsdyr bør også røntges for AA.
• Progressiv Retinal Atrofi (PRA): En gruppe arvelige øyesykdommer som gradvis fører til blindhet. Gentester er tilgjengelige for noen former (prcd-PRA). Årlig øyelysing av avlsdyr anbefales.
• Sebaceøs Adenitt (SA): En autoimmun hudsykdom som angriper talgkjertlene og fører til hårtap, flass og hudinfeksjoner. Diagnostiseres ved hudbiopsi. Det finnes ingen kur, men symptomer kan håndteres. Status hos avlsdyr bør undersøkes.
• Von Willebrands sykdom (vWD): En arvelig blødersykdom. Gentest er tilgjengelig.
• Magedreining (Bloat/GDV): En akutt og livstruende tilstand der magen fylles med gass og vrir seg. Store hunder med dyp brystkasse har økt risiko. Forebyggende tiltak inkluderer å fôre flere små måltider, unngå aktivitet rett før og etter fôring, og eventuelt en forebyggende operasjon (gastropexy) samtidig med annen kirurgi (f.eks. sterilisering/kastrering). Lær deg symptomene (urolighet, forsøk på å kaste opp uten resultat, oppblåst buk, smerter) og kontakt veterinær umiddelbart ved mistanke.
• Addisons sykdom: En hormonell lidelse der binyrene produserer for lite kortisol og aldosteron. Kan være vag i symptomene, men behandles med medisiner.
• Øreinfeksjoner: På grunn av de hengende ørene og tett pelsvekst i øregangen, er pudler utsatt for øreinfeksjoner. Regelmessig sjekk og rens er viktig.

En ansvarlig oppdretter vil teste sine avlsdyr for relevante lidelser og være åpen om helsestatusen i sine linjer.

Forebyggende helse: Vaksiner og parasittkontroll

Følg veterinærens anbefalte vaksinasjonsprogram for å beskytte valpen mot smittsomme sykdommer. Regelmessig behandling mot innvollsorm (ormekur) og utvendige parasitter som flått og lus er også viktig, spesielt i områder der dette er utbredt. Diskuter behovet for parasittbehandling med veterinæren din.

Viktigheten av regelmessige veterinærbesøk

Årlige helsekontroller hos veterinær er viktig gjennom hele hundens liv, ikke bare når den er syk. Veterinæren kan oppdage tidlige tegn på sykdom, gi råd om ernæring og forebyggende helse, og utføre nødvendige vaksinasjoner og undersøkelser (f.eks. tannsjekk/-rens). Etabler et godt forhold til en veterinær du stoler på.

Pelsstell i praksis: Klipping, børsting og bading

Som nevnt tidligere, er pelsstell tidkrevende. Her er litt mer om det praktiske:

• Børsting: Bruk en god slickerbørste for å løse opp floker og fjerne løse hår. Gå gjennom hele pelsen systematisk, helt ned til huden. En metallkam er nyttig for å sjekke etter små floker og for å gre gjennom pelsen i ansiktet og på potene.
• Klipping: Hvis du ikke bruker profesjonell frisør, trenger du en god klippemaskin med ulike skjær, samt sakser (rette, buede, effileringssaks). Det finnes mange instruksjonsvideoer og kurs for de som vil lære å klippe selv. Vanlige “hverdagsklipper” inkluderer “lammeklipp” eller “teddyklipp”, hvor pelsen holdes relativt jevn og kort over hele kroppen. Utstillingsklipper som “løveklippen” er mer krevende å vedlikeholde.
• Bading: Bad hunden etter behov, gjerne hver 3.-6. uke, avhengig av livsstil og pelskvalitet. Bruk lunkent vann, en mild hundesjampo og gjerne en balsam for å gjøre pelsen lettere å gre ut. Skyll grundig. Tørk hunden godt med håndklær og eventuelt en hårføner (på lav varme og med forsiktighet). Børst pelsen mens den tørker for å unngå at den krøller seg for tett og blir vanskelig å klippe.
• Ører og poter: Napp forsiktig ut hår som vokser dypt inne i øregangen (eller få frisøren/veterinæren til å gjøre det) for å bedre luftsirkulasjonen. Rens ørene ved behov med egnet ørerens. Sjekk potene regelmessig, klipp klørne, og trim pelsen mellom tredeputene.

Gjør pelsstellet til en positiv rutine fra valpen er liten.

Livet med en voksen kongepuddel

Når valpetiden er over og kongepuddelen har blitt en voksen hund, har du en lojal, intelligent og allsidig følgesvenn. Men forpliktelsen fortsetter.

Aktiviteter og hundesport for kongepudler

Den voksne kongepuddelen trenger fortsatt daglig mosjon og mental stimulering. Deres intelligens, atletiske evner og ønske om å samarbeide gjør dem godt egnet for mange aktiviteter og hundesporter:

• Lydighet og rallylydighet: Pudler utmerker seg ofte i disse grenene som tester hundens evne til å følge kommandoer presist og samarbeide med føreren.
• Agility: En fartsfylt hinderbane som krever smidighet, fart og samarbeid. Kongepudler kan være svært dyktige i agility.
• Spor og søk: Utnytt puddelens gode nese i spor- eller søksøvelser, enten som hobby eller i mer organiserte former.
• Apportering: Deres opprinnelige instinkt gjør at mange pudler elsker å apportere, både på land og i vann.
• Utstilling: Hvis hunden har eksteriørmessige kvaliteter og du er interessert i pelsstell og utstillingsmiljøet.
• Besøkshund/terapihund: Godt sosialiserte og trygge pudler kan egne seg som besøkshunder på institusjoner.
• Turkamerat: De er utmerkede turkamerater på lengre turer i skog og mark, og mange elsker å svømme.

Finn aktiviteter som både du og hunden trives med. Variasjon er bra for å holde hunden engasjert.

Langsiktig forpliktelse og kostnader

Å eie en kongepuddel er en langsiktig forpliktelse, ofte 10-14 år eller mer. Du må være forberedt på å dekke hundens behov for mosjon, stell, trening, sosialisering og veterinæroppfølging gjennom hele dens liv.

Kostnadene ved å eie en kongepuddel inkluderer:

• Anskaffelseskostnad: Prisen for en valp fra en seriøs oppdretter.
• Utstyr: Både startutstyr og erstatning/oppgradering over tid.
• Fôr: Kostnaden for høykvalitetsfôr er betydelig for en stor hund.
• Veterinærutgifter: Årlige kontroller, vaksiner, parasittbehandling, samt uforutsette sykdommer eller skader. Forsikring anbefales på det sterkeste.
• Forsikring: Månedlig eller årlig premie for ansvars- og veterinærforsikring.
• Pelsstell: Enten kostnader til profesjonell hundefrisør (ofte hver 4.-8. uke) eller investering i eget utstyr og tid hvis du steller selv.
• Kurs og trening: Valpekurs, lydighetskurs, eventuelle andre aktiviteter.
• Annet: Godbiter, leker, eventuell hundepass etc.

De løpende kostnadene kan være betydelige, spesielt utgifter til fôr, pelsstell og veterinær/forsikring. Sørg for at du har økonomi til å gi hunden det den trenger gjennom hele livet.

Konklusjon

Å velge en kongepuddel valp er å invitere en usedvanlig intelligent, lojal og livlig følgesvenn inn i livet ditt. Denne rasen tilbyr en unik kombinasjon av eleganse, atletiske evner og et dypt ønske om å knytte bånd med sin familie. Veien fra en søt, krøllete valp til en velbalansert voksen hund krever imidlertid en betydelig innsats fra eieren. Forberedelse, kunnskap om rasens spesifikke behov – spesielt det omfattende pelsstellet og behovet for både fysisk og mental stimulering – er avgjørende. Tidlig sosialisering og konsekvent, positiv trening legger grunnlaget for en trygg og velfungerende hund. Valget av en ansvarlig oppdretter som prioriterer helse og temperament er fundamentalt for en god start. Å eie en kongepuddel er en langsiktig forpliktelse som krever tid, ressurser og engasjement, men belønningen er et nært og givende forhold til en fantastisk hund. Hvis du er klar for utfordringene og gledene, kan kongepuddelen berike livet ditt på utallige måter.