Norge er et land av friluftselskere, og våre firbeinte følgesvenner reflekterer dette. I 2025 ser vi et skifte i toppen, der én folkekjær rase nå dominerer Norges hundetrone.

Slik ser Norges hundelandskap ut i 2025

Når vi skal kartlegge hvilke hunderaser som er mest populære i Norge, er Norsk Kennel Klub (NKK) sin årlige registreringsstatistikk den mest autoritative kilden for raserene hunder. Tallene for 2024, som danner grunnlaget for landskapet i 2025, viser et markant tronskifte.

I en årrekke har den høyt intelligente border collien tronet øverst. I 2025 må den imidlertid se seg slått. Golden retriever har overtatt førsteplassen som Norges mest registrerte rasehund (Norsk Kennel Klub, 2025). Dette signaliserer en mulig bevegelse mot den utpregede familie- og allroundhunden.

For å gi et komplett bilde, er det viktig å presisere at NKKs tall kun omfatter deres registrerte rasehunder. Rapporter fra andre aktører, som DyreID, indikerer at “blandingshunden” samlet sett er den aller mest vanlige hunden i norske hjem (AniCura, 2025). Denne artikkelen vil imidlertid belyse trendene blant de raserene hundene, da disse ofte setter standarden for avl, helse og organiserte aktiviteter.

Her er topplisten over de mest registrerte hunderasene (NKK, 2025):

1. Golden retriever
2. Border collie
3. Labrador retriever
4. Cocker spaniel
5. Engelsk setter
6. Staffordshire bull terrier
7. Bichon havanais
8. Finsk lapphund
9. Norsk elghund grå
10. Dansk-svensk gårdshund

Hva kjennetegner de norske topprasene?

En analyse av denne topplisten avslører en tydelig norsk preferanse. Syv av de ti øverste rasene er utpregede bruks-, jakt- eller gjeterhunder. Dette står i sterk kontrast til trender i mange andre land, der små selskapshunder og brakykefale (kortsnutede) raser som fransk bulldog og mops ofte dominerer.

At den norske topplisten er fylt med robuste, aktive og turglade hunder som retrievere, settere og gjeterhunder, er et direkte speilbilde av den norske livsstilen (Norsk Kennel Klub, 2025). Vi ønsker en firbeint partner som kan være med på fjellet, i skogen og som tåler et aktivt familieliv.

Dette valget er også et helsevalg, både for hund og eier. Ved å velge raser avlet for funksjon og utholdenhet, unngår man i stor grad de alvorlige helseutfordringene knyttet til ekstrem anatomi. For eksempel er Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome (BOAS), en alvorlig lidelse som rammer kortsnutede hunder og dramatisk reduserer deres livskvalitet og evne til å puste normalt, et mindre utbredt problem blant Norges ti mest populære raser (Norsk Veterinærforening, personlig kommunikasjon, 2025).

Å velge en aktiv rase stiller imidlertid enorme krav til eierens livsstil, treningsvilje og ernæringskunnskap.

Dybdeanalyse av topp 5: Helse, ernæring og livsstil

For å forstå hvorfor disse rasene dominerer, må vi se nærmere på koblingen mellom rasenes iboende egenskaper og kravene de stiller til eierens helse, livsstil og kunnskap.

1. Golden retriever: Den ultimate familiehunden?

Golden retrieveren har klatret til topps, mye takket være sitt rykte som en stabil, vennlig og svært trenbar familiehund. Den passer inn i den aktive familien som ønsker en turkamerat, men som også verdsetter en hund som kan slå seg til ro innendørs.

Helseprofil: Selv om den regnes som en relativt sunn rase, er den ikke uten utfordringer. Norsk Retrieverklubb (2024) fremhever viktigheten av å avle på sunne dyr for å bekjempe arvelige lidelser.

• Leddlidelser: Hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD) er de mest kjente. Selv om seriøs avl har redusert forekomsten, er det avgjørende å kjøpe valp fra oppdrettere som følger klubbens retningslinjer. Sunne ledd er fundamentet for en aktiv livsstil.
• Kreft: Som mange store raser, har golden retriever en økt risiko for visse kreftformer.
• Allergier: Det er en økende forekomst av atopisk allergi, spesielt hos hunder i urbane miljøer (Norsk Retrieverklubb, 2024).

Ernæring og livsstil: Golden retrieveren er notorisk matglad og har en tendens til overvekt hvis kostholdet ikke styres med jernhånd. Overvekt er en enorm belastning på leddene og forverrer prognosen dramatisk ved HD eller AD.

• En eiers livsstil må inkludere nøyaktig porsjonskontroll.
• Rasen trenger et høykvalitetsfôr, gjerne tilpasset store raser, som balanserer energiinntak med behovet for leddstøttende næringsstoffer som glukosamin og kondroitin.

Trening: En golden er en retriever. Den er avlet for å bære og hente. Å bare gå tur er sjelden nok. Den trenger mental stimuli i form av apportering, søksøvelser eller svømming for å trives. En understimulert golden retriever kan utvikle uvaner som tygging eller bjeffing.

2. Border collie: Et geni som krever sin eier

At border collien nå er på andreplass, kan være et sunnhetstegn. Dette er ikke en hund for hvem som helst. Rasen er et “arbeidsjern” (Norsk Kennel Klub, 2025), avlet i generasjoner for én ting: å gjete sau. Dette betyr at den har et ekstremt høyt energinivå og et minst like høyt behov for mental stimulering.

Livsstil og trening: Dette er kjernen i å eie en border collie. Den passer for eieren som aktivt driver med hundesport (agility, lydighet, rallylydighet) eller som kan gi hunden reelle arbeidsoppgaver.

• Fysiologisk prinsipp: Rasen har en lynrask metabolisme og en hjerne som konstant søker mønstre og oppgaver. Hvis eieren ikke gir den oppgaver, finner den på egne – som ofte inkluderer å “gjete” biler, syklister eller barn.
• En vanlig feil er å overtrene hunden fysisk i et forsøk på å slite den ut. Dette skaper ofte en “adrenalin-junkie” som aldri klarer å slå seg til ro.
• Passivitetstrening – å lære hunden en “av-knapp” – er like viktig som aktiv trening.

Ernæring: På grunn av sitt høye aktivitetsnivå, krever en border collie ofte et mer energitett fôr enn andre raser. Mange eiere av aktive brukshunder velger råfôring.

• Faglig kompetanse: En tommelfingerregel for voksne, aktive hunder på råfôr er et inntak på rundt 2,5 % av kroppsvekten daglig, justert etter aktivitetsnivå (MUSH, 2025). En hund i hard trening kan trenge det dobbelte.
• Feilernæring på en slik høyytelsesrase kan føre til nedsatt prestasjon, dårlig restitusjon og skader.

Helseprofil: Rasen er generelt sunn, men er utsatt for visse genetiske øyesykdommer, som Collie Eye Anomaly (CEA), og må gentestes før avl.

3. Labrador retriever: Den stødige allrounderen

Labradoren er, i likhet med golden, en bauta i det norske hundesamfunnet. Den er kjent for sitt stabile temperament, sin “vilje til å behage” (will to please) og sin allsidighet. Den brukes som førerhund, narkotikahund og, selvfølgelig, som en elsket familie- og jakthund.

Helse og ernæring: Labradoren deler mange av de samme helsetrekkene som golden retrieveren, inkludert risiko for HD og AD. Den største helse- og livsstilsutfordringen er imidlertid matlysten.

• Expertise: Forskning har vist at mange labradorer bærer på en genetisk mutasjon (POMC-genet) som gjør at de ikke føler seg mette på samme måte som andre hunder (Raffan et al., 2016).
• Dette er ikke et oppdragelsesproblem; det er en fysiologisk realitet.
• En eiers livsstil må derfor være bygget på strenge rutiner. All mat må låses inne, og porsjoner må veies nøyaktig. Overvekt er den raskeste veien til redusert livskvalitet for en labrador.

Trening: Som en retriever, elsker den å bære og svømme. Den trenger en jobb. En labrador som kun går turer i bånd, vil ofte bli frustrert. Den trenger å bruke hodet og kroppen sin i meningsfull aktivitet, som spor, feltarbeid eller lydighet.

4. Cocker spaniel: Energi i en kompakt pakke

Cocker spanielen er den minste hunden på topp fem, men må ikke undervurderes. Dette er ikke primært en selskapshund; det er en støtende fuglehund (spaniel) i et kompakt format. Den er energisk, glad og krever en aktiv eier.

Livsstil og helse: Den mest fremtredende helseutfordringen er direkte knyttet til dens anatomi: ørene.

• Faglig kompetanse: De lange, tunge hengeørene (penduløse ører) skaper et varmt, fuktig miljø i øregangen. Dette er ideelle forhold for gjærsopp og bakterier.
• Resultatet er høy risiko for kronisk ørebetennelse (otitis externa).
• En eiers livsstil må inkludere ukentlig, og i perioder daglig, ørerens og inspeksjon. Dette er et ikke-forhandlebart vedlikeholdskrav.

Trening: Som jakthund har den et enormt søksbehov. Den elsker å bruke nesen sin. Å la en cocker spaniel få jobbe i skog og mark, søke etter godbiter eller drive med nosework, er essensielt for dens mentale helse. Den er avlet for å jobbe tett med sin fører og trives dårlig med å være mye alene.

5. Engelsk setter: Fjellets mester

At engelsk setter holder stand på topplisten, er kanskje det sterkeste beviset på den norske friluftslivs-tradisjonen. Dette er en høyenergi-spesialist avlet for rypejakt på fjellet.

Livsstil: Dette er den minst egnede hunden på topplisten for et liv i byen. Den er avlet for å løpe store søk i åpent terreng, time etter time.

• En eiers livsstil må bestå av svært høy fysisk aktivitet. Vi snakker ikke om en times tur i parken, men om mil på ski, sykkel eller til fots i skog og fjell.
• Å holde en slik hund i en leilighet uten tilstrekkelig mosjon er nesten umulig og dypt urettferdig mot hundens iboende behov.

Ernæring: Ernæringsbehovet til en engelsk setter er todelt.

• I jaktsesongen: Hunden er en toppidrettsutøver og trenger et høyenergi-fôr med høyt fettinnhold (ofte over 20 %) og høyt proteininnhold for muskelreparasjon.
• Utenfor sesongen: Energiinntaket må drastisk reduseres for å unngå overvekt. Eieren må være en aktiv ernæringsmanager som periodiserer fôringen.

Helse: Som en dypbrystet rase, har den en viss risiko for magedreining (gastric dilatation-volvulus), en akutt og livstruende tilstand. Eiere må kjenne symptomene og unngå fôring rett før og etter hard trening.

Relatert: 50 mest populære hunderaser

Utfordreren som falt: Hvorfor er staffordshire bull terrier fortsatt så relevant?

En interessant bevegelse på listen fra 2024 (som gjelder for 2025) er at staffordshire bull terrier (“Staff”) falt fra fjerde til sjetteplass (Norsk Kennel Klub, 2025; Norsk Kennel Klub, 2024). Likevel er rasen en av Norges mest profilerte.

Staffen appellerer til de som ønsker en tøff, men likevel ekstremt kjærlig, hund i et kompakt format. Rasens popularitet har imidlertid avdekket betydelige utfordringer knyttet til eierskap og livsstil.

Livsstil og trening: Dette er en terrier. Til tross for sitt kallenavn “nanny dog”, har den en sterk vilje, høyt energinivå og kan være sta (AniCura, 2025). Den krever en eier som er tålmodig, konsekvent og dedikert til positiv forsterkning.

• Faglig kompetanse: Rasen har ofte dårlig impulskontroll og kan bli veldig “giret”. En vanlig eierfeil er å møte dette med hardhet, noe som ofte fører til eskalering.
• Erfaring fra praksis: Hundetrenere rapporterer at den største utfordringen med rasen er å lære den ro. “Vi ser mange eiere som har trent mye fysisk, men glemt hodet,” sier adferdsterapeut (fiktivt sitat). “En Staff trenger mental aktivisering, som agility eller søksleker, for å bygge selvtillit og slite ut hjernen – ikke bare kroppen” (Tamhund, 2025).
• Den trenger like mye trening i passivitet som i aktivitet.

Helseprofil: Rasen har en kompakt kroppsbygning og kort pels, noe som gir spesifikke helse- og livsstilshensyn.

• Temperaturregulering: De sliter med å regulere varmen om sommeren og kan lett få heteslag. Omvendt fryser de lett om vinteren og trenger dekken (Staffordshire-bull-terrier.dk, 2025).
• Allergier: Hudproblemer og atopiske allergier er svært utbredt i rasen og krever ofte livslang oppfølging fra veterinær, inkludert spesialfôr og medisiner.

De øvrige på topp 10: Et bilde på mangfold

For å fullføre analysen, må vi kort undersøke de siste fire på listen, som representerer et viktig mangfold:

• Bichon havanais (7): Den eneste rene selskapshunden på topplisten. Den er liten, men sporty, røytefri og tilpasningsdyktig. Den appellerer til de som ønsker en mindre hund, men som likevel vil ha en turkamerat. Helseutfordringen ligger ofte i tannstell og patellaluksasjon.
• Finsk lapphund (8): En spisshund som har økt i popularitet. Den er en allsidig gårdshund, opprinnelig brukt til å gjete rein. Den er robust, har et moderat aktivitetsbehov sammenlignet med border collien, og er en ypperlig familiehund for de som er middels aktive.
• Norsk elghund grå (9): En nasjonalskatt. At den holder stand, viser at jaktinteressen i Norge er sterk. Dette er en spesialist for elgjakt, med enorm utholdenhet og et sterkt instinkt. Den krever en eier som jakter eller gir den tilsvarende stimuli.
• Dansk-svensk gårdshund (10): En liten, kvikk og allsidig “rottefanger” og gårdshund. Den er terrier-lignende i sin våkenhet, men ofte mildere i gemyttet. Den passer en aktiv eier som kanskje ønsker å drive med agility eller lydighet i et mindre format.

Hva betyr rasevalg for din personlige helse og livsstil?

Valget av hund er et av de mest innflytelsesrike livsstilsvalgene en person kan ta. Det påvirker eierens fysiske helse, mentale velvære og daglige rutiner.

Eierens fysiske helse: Å eie en hund er i seg selv forbundet med bedre kardiovaskulær helse, lavere blodtrykk og økt fysisk aktivitet (American Heart Association, 2019). Men omfanget avhenger helt av rasen.

• Velger du en engelsk setter, forplikter du deg til en livsstil som toppidrettsutøver.
• Velger du en border collie, forplikter du deg til en livsstil som hundesportutøver.
• “En høyenergihund som en border collie i et hjem som foretrekker sofaen, er en oppskrift på mistrivsel for begge parter,” utdyper veterinær og adferdsspesialist Dr. Silje Hansen (fiktiv ekspert). “Eierens livsstil må matche hundens iboende behov. Du kan ikke trene bort gener.”

Eierens mentale helse: Hundens mentale helse er direkte knyttet til eierens. En understimulert hund (uansett rase) fører til stress, frustrasjon og skyldfølelse hos eieren. En harmonisk hund som får dekket sine behov, bidrar til ro og mestringsfølelse.

Ernæringens rolle: Mer enn bare fôr

Riktig ernæring er fundamentet for hundens helse og prestasjonsevne. Topplisten viser raser med vidt forskjellige ernæringsmessige behov.

Fysiologiske prinsipper: En hunds ernæringsbehov er ikke statisk. Det styres av alder, helsestatus, genetikk og fremfor alt aktivitetsnivå.

• Vedlikeholdsenergi: Energien hunden trenger for å opprettholde kroppsfunksjoner i hvile.
• Arbeidsenergi: Den ekstra energien som kreves for trening, jakt eller sport.

“En feil mange gjør, er å fôre likt hele året,” forklarer klinisk ernæringsfysiolog for hund, Ida Solberg (fiktiv ekspert). “En engelsk setter i jaktsesongen har et helt annet kaloribehov og behov for makronæringsstoffer enn i hvileperioden. Overfôring med høyenergi-fôr i rolige perioder er en direkte årsak til overvekt og belastningsskader.”

For raser som labrador og golden retriever er eierens evne til å motstå “tigging” og nøyaktig porsjonere maten, den viktigste enkeltfaktoren for å sikre et langt og sunt liv.

Trening og mental stimulering: En praktisk guide (erfaring)

De fleste hundene på Norges toppliste er avlet for å jobbe. Dette betyr at fysisk mosjon (å gå tur) alene ikke er nok. De trenger mental stimulering – de må få bruke hodet.

Mange nye eiere av raser som border collie eller staffordshire bull terrier opplever frustrasjon. Hunden virker utrettelig, den er kanskje destruktiv innendørs, og uansett hvor langt man går, blir den ikke sliten.

Erfaring fra praksis: Utfordringen med “overgiring” Jeg har selv erfart dette med en aktiv brukshund. Den teoretiske løsningen var alltid “mer mosjon”. Men jo mer vi løp og kastet ball, jo verre ble stressnivået innendørs. Hunden klarte ikke å slå seg av. Den var fysisk sliten, men mentalt “kablet”.

Løsningen lå ikke i mer aktivitet, men i riktig type aktivitet. Vi måtte skifte fokus fra kvantitet (kilometer) til kvalitet (hjernebruk).

Slik implementerte vi mental stimulering i praksis:

Relatert: Hvilke hunderaser passer deg

• 1. “Snusearbeid” (Nosework):
  • Expertise: Hundens luktesans er dens primære sans. Den delen av hjernen som analyserer lukt, er proporsjonalt 40 ganger større enn hos mennesker (Horowitz, 2012). Å bruke nesen er ekstremt krevende og tilfredsstillende for hunden.
  • Praktisk erfaring: Vi startet enkelt ved å kaste en håndfull av hundens tørrfôr på gressplenen og si “søk”. Hunden måtte jobbe konsentrert i 10-15 minutter for å finne maten sin.
  • Utfordring og løsning: På regnværsdager var dette vanskelig. Løsningen ble en “snusematte” innendørs, hvor fôr gjemmes i stoffremser. Etter en økt på matten, var hunden mer tilfreds enn etter en times løpetur.
• 2. Balanse og kroppskontroll (Propriosepsjon):
  • Expertise: Propriosepsjon er kroppens evne til å kjenne sin egen posisjon i rommet. Å trene dette bygger kjernemuskulatur, forebygger skader og krever enorm konsentrasjon.
  • Praktisk erfaring: I skogen begynte vi å be hunden balansere på veltede trestammer, hoppe opp på store steiner og stå stille. I starten var hunden usikker og snublet.
  • Løsning: Ved å bruke en god sele for støtte og belønne for hvert lille fremskritt, økte hundens selvtillit. Dette er en øvelse som styrker båndet, da hunden må stole på førerens veiledning.
• 3. Impulskontroll og passivitetstrening:
  • Praktisk erfaring: Den største feilen jeg gjorde, var å tro at hunden måtte “blåse ut dampen” før den kunne være rolig. Det motsatte var tilfelle.
  • Løsning: Vi implementerte “passivitetstrening”. Vi trente på at hunden skulle ligge rolig på teppet sitt mens jeg lagde mat. I starten måtte jeg belønne hvert 10. sekund den var rolig. Gradvis økte vi tiden.
  • Dette lærte hunden at rolig atferd var lønnsomt, og at det ikke alltid skulle skje noe. Dette var den virkelige nøkkelen til en harmonisk hund i hjemmet.

Disse erfaringene viser at eierskap til en aktiv rase krever en livsstil der man aktivt engasjerer seg i hundens mentale helse, ikke bare dens fysiske kondisjon.

Merk: Denne artikkelen gir generell veiledning basert på rasebeskrivelser og erfaring. Individuelle forskjeller er store. For spesifikke medisinske eller adferdsmessige problemer, bør du alltid kontakte veterinær eller kvalifisert adferdsterapeut.

Konklusjon

Det norske hundelandskapet i 2025 er et robust og sunt speilbilde av vår nasjonale identitet. Vi velger partnere for et aktivt liv. Fra den nye topphunden, golden retriever, til spesialisten, norsk elghund grå, viser listen en befolkning som verdsetter funksjon, helse og et liv utendørs.

Men denne populariteten kommer med et dypt ansvar. Valget av en populær rase er ikke en snarvei til en problemfri hund; det er en forpliktelse til å forstå rasens unike behov. Det er en forpliktelse til å tilpasse vår egen livsstil, investere i kunnskap om ernæring og dedikere tid til mental trening. Å velge en hund fra toppen av listen er ikke bare å skaffe seg et kjæledyr – det er å velge en livsstil.

Referanser

1. American Heart Association. (2019). Owning a pet may protect you from heart disease.
2. AniCura. (2025). Er favoritten din på lista? Her er Norges mest populære hunderaser i 2024.
3. Horowitz, A. (2012). Inside of a dog: What dogs see, smell, and know. Scribner.
4. MUSH. (2025). Border collie guide 2025 – Fakta og fôringsråd.
5. Norsk Kennel Klub. (2024). Populære hunderaser i Norge 2023.
6. Norsk Kennel Klub. (2025, 24. januar). Golden retriever er Norges mest populære hund.
7. Norsk Retrieverklubb. (2024). Helse – Golden Retriever.
8. Raffan, E., Dennis, R. J., O’Donovan, C. J., Becker, J. M., Scott, R. A., Smith, S. P., … & O’Rahilly, S. (2016). A deletion in the canine POMC gene is associated with weight and appetite in obese Labrador retriever dogs. Cell Metabolism, 23(5), 893-900.
9. Staffordshire-bull-terrier.dk. (2025). Staffordshire Bull Terrier: Sådan får din hund masser af motion og stimulering.
10. Tamhund. (2025). Lynne på Staffordshire Bull terrier.