Denne artikkelen går i dybden på begge rasene, sammenligner deres egenskaper, behov og historie for å gi deg et solid grunnlag for å vurdere hvilken, om noen, av disse fascinerende hundene som passer best inn i ditt liv.

Å velge riktig hunderase er en stor beslutning som krever grundig research og selvinnsikt. Blant de elegante mynderasene finner vi to populære, men distinkte, valg: den delikate Italienske mynden og den atletiske Whippet. Selv om de deler en felles arv som hurtige jakthunder og har et lignende strømlinjeformet utseende, representerer de to ulike verdener når det gjelder størrelse, temperament, og krav til eierskap.

Målet er ikke å kåre en “vinner”, men å belyse forskjellene og likhetene på en slik måte at du som potensiell eier kan ta et informert valg basert på din livsstil, dine forventninger og din kapasitet til å møte rasens spesifikke behov. Vi vil utforske alt fra deres opprinnelse og fysiske kjennetegn til deres personlighet, helseutfordringer, treningskrav og egnethet for ulike typer hjem.

Historisk bakgrunn og opprinnelse

For å forstå dagens Italienske mynder og Whippeter, må vi se tilbake på deres respektive historier. Deres veier til moderne anerkjennelse er svært forskjellige og reflekterer deres unike roller gjennom tidene.

Italiensk mynde: Gammel adel og selskap

Den Italienske mynden, eller “Piccolo Levriero Italiano”, har aner som strekker seg tusenvis av år tilbake. Arkeologiske funn av små mynder i Egypt og middelhavsområdet, datert så langt tilbake som 6000 år f.Kr., tyder på en svært gammel opprinnelse. Disse små, elegante hundene var verdsatt av adelen i antikkens Hellas og Roma, ikke primært for jakt på storvilt slik som større mynder, men for jakt på småvilt som kaniner og harer, og kanskje enda mer som statussymboler og kjærlige følgesvenner. Deres delikate utseende og hengivne natur gjorde dem til favoritter ved kongelige hoff gjennom middelalderen og renessansen, spesielt i Italia, derav navnet. Berømte historiske figurer som Fredrik den Store av Preussen og Katarina den Store av Russland var kjent for sin forkjærlighet for rasen. Gjennom århundrene har Italiensk mynde primært blitt avlet som en selskapshund, en rolle den fortsatt utmerker seg i den dag i dag. Dens historie er preget av beundring for dens skjønnhet og raffinement, snarere enn dens funksjonelle jaktferdigheter alene.

Whippet: Gruvearbeiderens veddeløpshest

Whippetens historie er betydelig kortere og mer knyttet til arbeiderklassen i Nord-England på 1700- og 1800-tallet. Rasen ble utviklet ved å krysse mindre greyhounds med ulike terrierraser (sannsynligvis Manchester Terrier og Bedlington Terrier, blant andre) og muligens også Italiensk mynde for å oppnå en mindre størrelse. Målet var å skape en rask hund som var dyktig i “snap-dog”-konkurranser, der hunder konkurrerte om å fange kaniner innenfor et avgrenset område, og senere i fille-racing (“rag racing”), en tidlig form for lure coursing der hundene jaget et tøystykke. Disse hundene ble kjent som “gruvearbeiderens veddeløpshest” eller “fattigmanns greyhound” fordi de ga arbeiderklassen en rimelig mulighet til å delta i hundeveddeløp og jakt. Whippetens primære formål var fart og effektivitet i jakt på småvilt. Den ble verdsatt for sin hurtighet, sitt sterke jaktinstinkt og sin evne til å være en rolig og diskret følgesvenn i hjemmet mellom jaktturer og løp. Rasen fikk offisiell anerkjennelse fra The Kennel Club i Storbritannia i 1891.

Selv om begge er mynder, viser historien tydelig deres ulike utviklingsbaner: Italiensk mynde som en eldgammel, aristokratisk selskapshund, og Whippet som en relativt moderne, funksjonell jakthund utviklet av arbeiderklassen. Disse historiske forskjellene har formet mange av de egenskapene vi ser hos rasene i dag.

Fysiske kjennetegn: En visuell sammenligning

Ved første øyekast kan en uerfaren observatør kanskje forveksle en liten Whippet med en Italiensk mynde, men ved nærmere ettersyn blir forskjellene tydelige. Begge har den karakteristiske myndeformen med dyp brystkasse, opptrukket buklinje og langstrakt kropp bygget for fart, men størrelse, substans og generelt inntrykk varierer betydelig.

Størrelse og vekt

Dette er den mest åpenbare forskjellen. Italiensk mynde er en miniatyrhund. Rasestandarden angir en idealhøyde på 32-38 cm ved manken, både for hannhunder og tisper. Vekten ligger typisk mellom 3,6 og 5 kg, selv om enkelte individer kan veie litt mer. De er blant de minste mynderasene og tilhører gruppen for små selskapshunder.

Whippet er en mellomstor hund. Idealhøyden for hannhunder er 47-51 cm, mens tisper skal være 44-47 cm. Vekten varierer mer enn hos Italiensk mynde, men ligger vanligvis mellom 11 og 19 kg, avhengig av kjønn, størrelse og kondisjon. Whippet er betydelig større, tyngre og mer robust bygget enn sin italienske slektning.

Pels og farger

Begge rasene har kort, fin og glatt pels som krever minimalt med stell. Pelsen skal ligge tett inntil kroppen. Forskjellen ligger ofte i teksturen; Italiensk mynde har en ekstremt fin, nesten satengaktig pels, mens Whippetens pels kan føles litt tettere og kraftigere, selv om den fortsatt er veldig kort. Ingen av rasene har underull, noe som gjør dem mindre egnet for svært kaldt klima uten beskyttelse som dekken.

Når det gjelder farger, tillater rasestandardene et bredt spekter for begge. Italiensk mynde er oftest ensfarget i sort, skifergrå eller isabella (en blek gulbrun farge), med hvite tegninger på bryst og poter tillatt. Whippet kommer i nesten alle tenkelige farger og fargekombinasjoner: ensfarget (svart, blå, fawn, rød, brindle, hvit) eller flerfarget med hvite tegninger i alle mulige mønstre. Fargemangfoldet er generelt større hos Whippet.

Kroppsbygning

Selv om begge har den klassiske mynde-silhuetten, er det nyanser i kroppsbygningen. Italiensk mynde er selve definisjonen på eleganse og raffinement. Kroppen er finlemmet og delikat, med en markant buet rygglinje over lenden som går over i et fallende kryss. Den skal gi inntrykk av ynde og hurtighet i miniatyrformat. Beinstammen er svært fin, noe som dessverre bidrar til rasens skjørhet.

Whippet har også en elegant og buet linje, men er tydelig mer muskuløs og kraftfull i forhold til størrelsen. Den er bygget for eksplosiv fart og smidighet. Rygglinjen er buet, brystkassen dyp for å gi plass til store lunger og et kraftig hjerte, og buken er markant opptrukket. Muskulaturen skal være tydelig definert under den tynne huden, spesielt på bakparten som gir kraft til løpingen. Whippet gir et inntrykk av atletisk eleganse og funksjonalitet.

Generelt utseende

Hodet er også et punkt der forskjellene synes. Italiensk mynde har et langt, smalt og flatt skalleparti med et minimalt stopp (overgangen mellom skalle og snuteparti). Ørene er små, tynne og rosenformede, båret høyt og foldet bakover. Øynene er store, mørke og uttrykksfulle, og gir rasen sitt karakteristiske våkne og litt spørrende blikk.

Whippet har også et langt og smalt hode, men ofte med en anelse mer stopp enn Italiensk mynde. Skallen er flat, og snutepartiet kraftig. Ørene er rosenformede og små. Øynene er ovale, klare og mørke, med et livlig og intelligent uttrykk.

Samlet sett fremstår Italiensk mynde som en skjør, nesten eterisk miniatyrversjon av en mynde, mens Whippet er en strømlinjeformet, muskuløs atlet i mellomstørrelse.

Relatert: Whippet som familiehund

Temperament og personlighet

Utover de fysiske forskjellene, er temperament og personlighet avgjørende faktorer når man velger mellom disse to rasene. Begge er generelt kjærlige og hengivne mot sine familier, men de har distinkte personlighetstrekk som potensielle eiere må være klar over.

Italiensk mynde: Sensitiv sjel med stor personlighet

Italiensk mynde er kjent for å være ekstremt kjærlig, hengiven og ofte klengete mot sine eiere. De danner sterke bånd og trives best når de får være nær familien sin, gjerne under et pledd på sofaen eller i sengen. De beskrives ofte som “borrelåshunder”. Til tross for sin lille størrelse, har de ofte en stor personlighet og kan være ganske lekne, nysgjerrige og til tider rampete, spesielt som unge.

Samtidig er dette en svært sensitiv rase, både fysisk og mentalt. De kan være vare for høye lyder, brå bevegelser og stressende miljøer. Mange kan være reserverte eller sky overfor fremmede, og tidlig, positiv sosialisering er helt avgjørende for å utvikle en trygg og veltilpasset hund. Deres følsomhet gjør dem også vare for eierens humør og stemmeleie; hardhendt behandling eller kjefting vil virke mot sin hensikt og kan gjøre dem engstelige. De kan være utsatt for separasjonsangst hvis de forlates alene for lenge eller for ofte. Renholdstrening kan også være en utfordring for noen individer, og krever tålmodighet og konsekvens. Til tross for sin delikate natur, ser de ofte på seg selv som store hunder og kan være overraskende modige (eller dumdristige).

Whippet: Rolig inne, eksplosiv ute

Whippet er kjent for sin todelte natur: innendørs er den ofte en rolig, mild og bedagelig sofagris som elsker komfort og kos. Den tilpasser seg gjerne familiens rytme og kan sove store deler av dagen hvis den får dekket sine behov for aktivitet. De er generelt vennlige, sosiale og omgjengelige, både med mennesker og ofte med andre hunder (med riktig introduksjon). De er kjent for å være gode familiehunder og er vanligvis tålmodige med barn, selv om samspillet alltid må overvåkes.

Utendørs våkner imidlertid jaktinstinktet og energien til live. Whippeter er bygget for fart og elsker å løpe. De kan gå fra null til toppfart på sekunder. Deres sterke byttedrift betyr at de kan finne på å jage små dyr som katter, ekorn eller fugler, og de bør derfor holdes i bånd i områder som ikke er sikkert inngjerdet. Til tross for jaktinstinktet, er de generelt ikke aggressive hunder. De er intelligente og lærer raskt, men kan ha en selvstendig side og responderer best på positiv, belønningsbasert trening. De er vanligvis mindre sensitive og nervøse enn Italiensk mynde, og takler ofte nye situasjoner og miljøer med større selvtillit.

Felles trekk og nyanser

Begge rasene er intelligente og kan trenes til ulike aktiviteter, selv om de kanskje ikke har samme “vilje til å behage” som enkelte andre raser. De er begge mynder med et iboende jaktinstinkt, selv om det er mer uttalt hos Whippet. Begge er svært hengivne til sine familier og trives dårlig med å være isolert eller utelatt. Begge trenger en myk seng (eller flere) og setter pris på varme og komfort. Ingen av dem er typiske vakthunder som bjeffer mye uten grunn, selv om de kan varsle når noen kommer.

Den største forskjellen i temperament ligger i Italiensk myndes utpregede sensitivitet og potensielle nervøsitet, sammenlignet med Whippetens generelt mer robuste og tilpasningsdyktige natur. Valget mellom dem avhenger i stor grad av eierens evne og vilje til å håndtere disse ulike personlighetsprofilene.

Helse og velvære

Som med alle raser, er det viktig å være klar over potensielle helseproblemer hos både Italiensk mynde og Whippet. Ansvarlig avl og godt hundehold er nøkkelen til et langt og sunt liv for hunden.

Levetid

Begge rasene har en relativt god forventet levetid. Italiensk mynde lever vanligvis mellom 13 og 15 år, noen ganger lenger. Whippet har en lignende forventet levetid, ofte oppgitt til 12-15 år. Godt stell, riktig ernæring og regelmessig veterinæroppfølging kan bidra til å maksimere hundens levetid.

Vanlige helseproblemer hos Italiensk mynde

Den største helsebekymringen for Italiensk mynde er deres skjøre benbygning, spesielt hos unge hunder (under 1,5-2 år). Beinbrudd i forbeina (radius og ulna) er dessverre ikke uvanlig, og kan oppstå selv ved relativt små uhell som hopp fra møbler eller en uheldig landing under lek. Eiere må være ekstremt påpasselige og sikre hjemmet sitt. Andre helseproblemer som forekommer i rasen inkluderer:

• Periodontal sykdom: Tann- og tannkjøttproblemer er svært vanlig på grunn av liten kjeve og trang tannstilling. Regelmessig tannpuss og profesjonell tannrens er avgjørende.
• Progressiv Retinal Atrofi (PRA): En arvelig øyesykdom som fører til gradvis blindhet. Gentesting av avlsdyr er viktig.
• Patellaluksasjon: Løse kneskåler som kan “glippe” ut av posisjon.
• Epilepsi: Anfallslidelse som kan ha arvelig komponent.
• Alopecia (hårtap): Spesielt fargefortynningsalopecia hos blå og isabella-fargede hunder.
• Hypotyreose: For lavt stoffskifte.
• Autoimmune sykdommer: Kan forekomme.
• Legg-Calvé-Perthes sykdom: Nedbrytning av lårhodet.

Vanlige helseproblemer hos Whippet

Whippet regnes generelt som en sunn rase, men det finnes noen helseproblemer man bør være oppmerksom på:

• Hjerteproblemer: Visse hjertelidelser, som Mitral Valve Disease (MVD) og kardiomyopati, kan forekomme. Regelmessig hjertesjekk hos veterinær, spesielt for eldre hunder, anbefales. Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) er viktig for avlsdyr.
• Øyesykdommer: Arvelige øyesykdommer som PRA og katarakt kan forekomme. Øyelysing av avlsdyr er standard praksis.
• Autoimmun hemolytisk anemi (AIHA): En tilstand der kroppens immunforsvar angriper egne røde blodceller.
• Anestesifølsomhet: Som andre mynder, kan Whippeter være sensitive for visse typer anestesi (spesielt barbiturater) på grunn av lav kroppsfettprosent. Veterinæren bør gjøres oppmerksom på dette.
• Hudproblemer: Kutt, rifter og hudirritasjoner kan oppstå lettere på grunn av den tynne pelsen og huden. Allergier kan også forekomme.
• Bulldog Baldness Syndrome (genetisk hypotrikose): Sjeldent, men forekommer. En arvelig tilstand som gir symmetrisk hårtap.

Ansvarlig avl og generelle pleietips

For begge raser er det avgjørende å kjøpe valp fra en anerkjent oppdretter som fokuserer på helse og temperament, og som utfører relevante helsetester på avlsdyrene. Dette minimerer risikoen for arvelige sykdommer.

Generell pleie inkluderer:

• Pelsstell: Begge raser krever minimalt med pelsstell. En ukentlig omgang med en gummihanske eller myk børste fjerner løse hår. Bading ved behov.
• Tannpleie: Svært viktig for Italiensk mynde, men også viktig for Whippet. Daglig tannpuss anbefales for å forebygge tannstein og tannkjøttsykdom.
• Klør: Regelmessig klipping av klør er nødvendig da de ikke slites like naturlig som hos mer aktive raser på variert underlag.
• Beskyttelse mot kulde: Begge raser fryser lett og trenger dekken eller genser i kaldt og vått vær.

Relatert: Whippet valp

Trening og aktivisering

Selv om de kan se ut som delikate pyntegjenstander (spesielt Italiensk mynde) eller late sofapoteter (Whippet innendørs), trenger begge disse mynderasene regelmessig mosjon og mental stimulering for å trives. Deres behov og tilnærming til trening er imidlertid noe forskjellig.

Aktivitetsnivå

Italiensk mynde trenger daglige turer og mulighet for å løpe fritt på et trygt, inngjerdet område. De har overraskende mye energi i korte sprinter, men er ikke bygget for langvarig, hard utholdenhetstrening. Flere korte, livlige turer om dagen, kombinert med lek innendørs eller i hagen, dekker ofte behovet. På grunn av deres skjørhet, bør man unngå altfor vill lek med større, mer robuste hunder.

Whippet har et høyere aktivitetsbehov og krever minst én lengre tur daglig, i tillegg til muligheten for å løpe fritt i full fart flere ganger i uken. Dette er avgjørende for deres fysiske og mentale velvære. De er skapt for sprint og elsker å strekke ut. Mangel på mulighet for å løpe fritt kan føre til frustrasjon og atferdsproblemer. Sykling eller jogging med hunden i bånd kan være alternativer, men ingenting erstatter gleden av et skikkelig race på et trygt område. Etter en god løpetur, vil de imidlertid gjerne slappe av resten av dagen.

Mentale behov

Begge rasene er intelligente og trenger mental stimulering for å unngå kjedsomhet. Italiensk mynde kan nyte enkle søkeøvelser, lære triks og delta i roligere hundesporter. Whippet kan også dra nytte av hjernetrim som spor, lydighetstrening eller interaktive leker. Deres intelligens kombinert med en viss selvstendighet gjør at treningen må være engasjerende og morsom.

Treningsmetoder

Positiv forsterkning er den absolutt beste treningsmetoden for begge raser. Belønningsbasert trening med godbiter, ros og lek fungerer utmerket.

• Italiensk mynde: På grunn av deres sensitivitet, er det spesielt viktig å være tålmodig, mild og positiv. Harde korreksjoner eller sint stemmebruk vil bare gjøre dem usikre og redde, og ødelegge tilliten. Konsekvens og klare grenser er viktig, men må formidles på en skånsom måte. Renholdstrening kan som nevnt kreve ekstra innsats og tålmodighet.
• Whippet: Selv om de er mer robuste enn Italiensk mynde, responderer også Whippeter best på positiv forsterkning. De kan være litt sta eller “selektivt døve” hvis de ikke ser poenget med øvelsen, så det gjelder å gjøre treningen motiverende. Deres jaktinstinkt kan være en utfordring under innkallingstrening; dette må trenes grundig fra ung alder.

Sosialisering

Tidlig og bred sosialisering er kritisk for begge raser, men spesielt for den potensielt sky Italienske mynden. Valpen bør eksponeres for ulike mennesker, lyder, steder og trygge hunder på en positiv og kontrollert måte. Dette bygger selvtillit og forebygger frykt og nervøsitet senere i livet. Whippet drar også stor nytte av god sosialisering for å bli en veltilpasset og trygg voksen hund.

Aktiviteter som passer

Begge rasene kan trives med ulike aktiviteter:

• Lure coursing: En sport der hunder jager en falsk hare. Dette appellerer sterkt til myndenes jaktinstinkt og er en fantastisk måte for dem å få utløp for sin hurtighet på en trygg måte. Whippet er en stjerne i denne sporten, men også Italiensk mynde kan delta.
• Agility: Whippetens smidighet og fart gjør den godt egnet for agility. Italiensk mynde kan også delta, men banen må tilpasses deres størrelse og skjørhet.
• Lydighet/Rallylydighet: Begge kan lære lydighetsøvelser, men krever en motiverende og positiv tilnærming.
• Utstilling: Begge raser er populære i utstillingsringen.
• Turer: Begge nyter turer med familien, men husk båndtvang i usikre områder for Whippet (og ofte for Italiensk mynde også, på grunn av størrelse og sårbarhet).

Valget av aktiviteter bør tilpasses individets alder, helse og temperament, samt eierens interesser.

Livet med rasen: Hvem passer de for?

Å velge mellom en Italiensk mynde og en Whippet handler i stor grad om å matche rasens egenskaper med eierens livsstil, personlighet og boforhold.

Italiensk mynde: For den dedikerte og forsiktige eier

En Italiensk mynde passer best for:

• Eiere som er mye hjemme: De trives dårlig med å være alene lenge og kan utvikle separasjonsangst. Ideell for pensjonister, hjemmearbeidende eller familier der noen nesten alltid er til stede.
• Rolige husholdninger: Et hektisk miljø med mye støy og uro kan være stressende for den sensitive Italienske mynden. De passer ofte bedre i hjem uten veldig små, uforutsigbare barn, med mindre barna er svært rolige og instruert i hvordan de skal håndtere hunden forsiktig.
• Forsiktige og tålmodige eiere: Man må være konstant bevisst på hundens fysiske skjørhet og mentale sensitivitet. Tålmodighet er nødvendig for trening, spesielt renholdstrening.
• De som søker en “borrelås”-hund: Hvis du elsker en hund som vil være din skygge og ligge i fanget ditt, er dette rasen for deg.
• Leilighetsboere: Deres lille størrelse og moderate mosjonsbehov (men husk behovet for trygg løping) gjør dem egnet for leiligheter, forutsatt at de får tilstrekkelig aktivisering og ikke forlates alene for lenge.
• Førstegangseiere? Kan gå, men krever at eieren setter seg grundig inn i rasens spesielle behov for forsiktighet og sensitiv håndtering.

Italiensk mynde er ikke egnet for familier med svært aktive, små barn som kan være uforsiktige, eller for eiere som er mye borte fra hjemmet eller som ønsker en robust “løpe-overalt”-hund.

Whippet: For den aktive og tilpasningsdyktige eier

En Whippet passer best for:

• Aktive enkeltpersoner eller familier: De trenger eiere som kan tilby regelmessig mosjon og muligheter for å løpe fritt i trygge omgivelser.
• Eiere som ønsker en kombinasjon av aktivitet og ro: Perfekt for de som vil ha en hund som kan bli med på eventyr ute, men som er en rolig og avslappet følgesvenn inne.
• Familier med barn: Generelt gode med barn (under oppsyn), da de er tålmodige og vennlige. Deres litt mer robuste natur gjør dem mindre sårbare enn Italiensk mynde.
• De som bor i hus med hage eller har tilgang til sikre løpeområder: En inngjerdet hage er ideelt, men tilgang til hundeparker eller andre trygge områder for sprint er avgjørende.
• Tilpasningsdyktige boforhold: Kan trives i leilighet så lenge aktivitetsbehovet dekkes grundig. Deres rolige innendørs væremåte er en fordel.
• Førstegangseiere? Kan være et godt valg for aktive førstegangseiere som er forberedt på å håndtere jaktinstinktet og behovet for løping, og som bruker positive treningsmetoder.

Whippet er ikke egnet for stillesittende eiere eller de som ikke kan eller vil tilby muligheter for regelmessig, høyintensiv løping i trygge omgivelser. Eiere må også være konsekvente med båndbruk i usikre områder på grunn av jaktinstinktet.

Sammenligning av behov

Egenskap	Italiensk mynde	Whippet
Plassbehov	Liten (passer i leilighet)	Medium (tilpasningsdyktig)
Tidsbruk (stell)	Moderat (mye tannpuss)	Lav (litt pelsstell, kloklipp)
Tidsbruk (aktivitet)	Moderat (daglige turer, kort sprint)	Høy (daglige turer, mye sprint)
Tidsbruk (selskap)	Høy (liker ikke å være alene)	Moderat (mer selvstendig)
Økonomi (helse)	Potensielt høy (beinbrudd, tenner)	Moderat (hjerte, øyne)
Erfaringsnivå	Krever forsiktighet/innsikt	Passer for aktive eiere
Robusthet	Skjør	Relativt robust
Håndtering	Krever ekstrem forsiktighet/mildhet	Krever positiv trening/konsekvens

Konklusjon

Valget mellom en Italiensk mynde og en Whippet koker ned til en ærlig vurdering av din egen livsstil, personlighet og hva du søker i en hund. Den Italienske mynden tilbyr uovertruffen eleganse og et dypt hengivent selskap i en liten pakke, men krever en eier som er forberedt på å beskytte dens fysiske skjørhet og håndtere dens mentale sensitivitet. De er ideelle for rolige hjem der de kan få være midtpunktet og motta konstant nærhet og forsiktig omsorg.

Whippet, på den annen side, er en allsidig og tilpasningsdyktig mellomstor mynde som kombinerer eksplosiv atletikk utendørs med en rolig og mild natur innendørs. Den passer for aktive eiere og familier som kan tilfredsstille dens behov for å løpe fritt og som verdsetter en ukomplisert, vennlig følgesvenn. Selv om den er mer robust enn Italiensk mynde, krever den likevel en forståelse for mynders spesielle behov, inkludert jaktinstinktet og behovet for varme.

Begge rasene er fantastiske hunder på hver sin måte, men de stiller ulike krav til sine eiere. Uansett hvilken rase du vurderer, er grundig research, kontakt med raseklubber og erfarne eiere, samt valg av en ansvarlig oppdretter, helt avgjørende. Ved å forstå de unike egenskapene og behovene til både Italiensk mynde og Whippet, kan du ta et velinformert valg som fører til et langt og lykkelig liv sammen med din firbente venn.

Referanser

1. American Kennel Club. (u.å.-a). Italian Greyhound. Hentet fra https://www.akc.org/dog-breeds/italian-greyhound/
2. American Kennel Club. (u.å.-b). Whippet. Hentet fra https://www.akc.org/dog-breeds/whippet/
3. Fédération Cynologique Internationale (FCI). (2010, 13. oktober). FCI-Standard N° 200: PICCOLO LEVRIERO ITALIANO (Italian Greyhound). Hentet fra http://www.fci.be/Nomenclature/Standards/200g10-en.pdf
4. Fédération Cynologique Internationale (FCI). (2021, 5. mai). FCI-Standard N° 162: WHIPPET. Hentet fra http://www.fci.be/Nomenclature/Standards/162g10-en.pdf
5. Norsk Kennel Klub (NKK). (u.å.-a). Italiensk mynde. Hentet fra https://www.nkk.no/hunderaser-og-kjop-av-hund/rasevelger/raser/italiensk-mynde
6. Norsk Kennel Klub (NKK). (u.å.-b). Whippet. Hentet fra https://www.nkk.no/raser/whippet-article8239-815.html
7. Norsk Whippetklubb. (u.å.). Om rasen. Hentet fra https://www.whippetklubben.no/ras/
8. The Kennel Club (UK). (u.å.-a). Italian Greyhound Breed Standard. Hentet fra https://www.thekennelclub.org.uk/breed-standards/toy/italian-greyhound/
9. The Kennel Club (UK). (u.å.-b). Whippet Breed Standard. Hentet fra https://www.thekennelclub.org.uk/breed-standards/hound/whippet/