Allergivennlig katt med pels

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig og nyansert veiledning for deg som ønsker en katt med pels, til tross for allergi.

For mange katteelskere med allergi kan drømmen om en myk, firbent venn virke fjern. Tanken på nysing, kløende øyne og pustebesvær legger ofte en effektiv demper på ønsket om å dele hjemmet med en katt. Men hva om det fantes katteraser med pels som er bedre egnet for allergikere? Begrepet “allergivennlig katt” har blitt stadig mer populært, og selv om det er viktig å moderere forventningene – ingen katt er 100 % allergifri – finnes det raser og strategier som kan gjøre sameksistens mulig. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig og nyansert veiledning for deg som ønsker en katt med pels, til tross for allergi. Vi vil gå i dybden på hva som faktisk utløser katteallergi, avlive myter, undersøke katteraser med pels som hevdes å være mer allergivennlige, og tilby praktiske løsninger for å redusere allergeneksponeringen i hjemmet. Målet er å utruste deg med solid kunnskap slik at du kan ta en informert beslutning og kanskje realisere drømmen om en katt i livet ditt.

Kattallergiens mysterier: Hva reagerer vi egentlig på?

For å kunne navigere i landskapet av “allergivennlige” katter, må vi først forstå hva som forårsaker allergiske reaksjoner. Det er en vanlig misforståelse at det er selve kattepelsen man reagerer på. Sannheten er at de fleste reagerer på proteiner som katten produserer.

Hovedallergenet Fel d 1: Mer enn bare flass

Det primære allergenet som er ansvarlig for de fleste (opptil 90-95 %) allergiske reaksjoner mot katter, er et lite, klebrig protein kalt Fel d 1 (Fel d er en forkortelse for Felis domesticus, kattens latinske navn, og 1 indikerer at det var det første katteallergenet som ble identifisert) (Bonnet et al., 2018). Dette proteinet produseres hovedsakelig i kattens talgkjertler i huden og i spyttkjertlene. Mindre mengder produseres også i analkjertlene og tårekjertlene.

Når katten steller seg ved å slikke pelsen, overføres Fel d 1 fra spyttet til pelsen og huden. Når spyttet tørker, blir de små allergenpartiklene luftbårne. Talgkjertlene skiller også ut Fel d 1, som fester seg til hudceller (flass) og hår. Når katten røyter hår og hudceller, eller når disse partiklene virvles opp fra møbler og tepper, kan de lett inhaleres av mennesker og utløse allergiske symptomer hos sensitive individer. Disse partiklene er svært små (mye mindre enn pollenkorn) og kan holde seg svevende i luften i timevis og feste seg til alle overflater i hjemmet.

Selv om Fel d 1 er hovedsynderen, finnes det også andre katteallergener, som Fel d 2 (albumin), Fel d 3 (cystatin), Fel d 4 (et lipokalinprotein) og Fel d 7 (et von Ebner gland protein) (Adedoyin et al., 2022; Smith et al., 2020). Noen personer kan være sensitive for disse i tillegg til, eller i stedet for, Fel d 1, men Fel d 1 er den klart vanligste og mest potente. Pelsens rolle er altså primært som en bærer og spreder av disse allergenene, ikke som selve kilden.

Myten om “allergifri katt”: Hvorfor ingen rase er helt trygg

Det er viktig å understreke at begrepet “hypoallergen katt” betyr “mindre allergifremkallende”, ikke “helt uten allergener”. Per i dag (mai 2025) finnes det ingen katterase som er 100 % allergifri eller garantert ikke vil fremkalle en reaksjon hos en allergisk person. Alle katter, uansett rase, pelslengde eller kjønn, produserer Fel d 1 i større eller mindre grad.

Mengden Fel d 1 en katt produserer kan variere betydelig, ikke bare mellom raser, men også mellom individer innenfor samme rase (Bienboire-Frosini et al., 2020). Det er også stor individuell variasjon i hvor følsomme allergikere er. En person kan reagere kraftig på en katt som en annen allergiker knapt merker. Derfor er det umulig å gi noen garantier. Å stole blindt på lister over “allergivennlige” raser uten å gjøre grundig egen research og testing, kan føre til stor skuffelse og en vanskelig situasjon for både menneske og katt.

Hva kjennetegner katteraser som kan være bedre for allergikere?

Selv om ingen katt er helt trygg, er det visse egenskaper som gjør at noen katteraser med pels oftere tolereres bedre av personer med katteallergi. Denne artikkelen vil undersøke disse faktorene:

• Lavere produksjon av Fel d 1: Noen katteraser hevdes å produsere lavere nivåer av Fel d 1 enn gjennomsnittet. Dette er et omdiskutert tema, og vitenskapelig dokumentasjon kan være begrenset eller motstridende for enkelte raser.
• Mindre røyting: Katter som røyter mindre, vil logisk sett spre færre allergenbærende hår og hudceller i miljøet. Dette gjelder ofte katter med spesielle pelstyper.
• Pelsstruktur som holder på allergener: Visse pelstyper, for eksempel krøllete eller svært tett pels, kan potensielt binde allergenene tettere til katten og redusere mengden som blir luftbårne.
• Mindre hyppig og/eller intensivt pelsstell fra kattens side: Siden mye Fel d 1 overføres til pelsen via spytt under vasking, kan en katt som vasker seg mindre teoretisk sett spre færre allergener. Dette er imidlertid vanskelig å måle og generalisere.

Det er kombinasjonen av disse faktorene, sammen med kattens individuelle allergenproduksjon og allergikerens personlige følsomhetsterskel, som avgjør utfallet.

Katteraser med pels som ofte trekkes frem som mer allergivennlige

Når vi snakker om allergivennlige katter med pels, er det noen raser som oftere nevnes enn andre. Det er viktig å huske på forbeholdene nevnt over, og at individuell testing er avgjørende. Her vil vi belyse noen av disse rasene:

Sibirkatt

Sibirkatt er en robust naturrase fra Russland, kjent for sin tykke, vannavstøtende pels.

• Hvorfor den kan være et bedre valg: Det mest fremtredende argumentet for sibirkatten er at mange individer hevdes å produsere signifikant lavere nivåer av Fel d 1-proteinet sammenlignet med andre raser (Sartore et al., 2017). Dette er imidlertid ikke universelt for alle sibirkatter, og nivåene kan variere. Deres triple pelslag kan også bidra til å holde på flass.
• Pelsbeskrivelse, temperament og aktivitetsnivå: Pelsen er middels lang til lang, med en tett underpels og oljete dekkhår. De er store, muskuløse katter, kjent for sitt rolige, vennlige og lekne temperament. De er intelligente og kan være ganske “hundeaktige” i sin hengivenhet. De har et moderat aktivitetsnivå.
• Nødvendig pelsstell: Til tross for den tykke pelsen, er den relativt lettstelt og floker seg mindre enn mange andre langhårsraser. En grundig børsting en eller to ganger i uken er vanligvis tilstrekkelig, med økt innsats i røyteperiodene (vår og høst).
• Viktige forbehold: Ikke alle sibirkatter har lave Fel d 1-nivåer. Potensielle kjøpere med allergi bør ideelt sett teste sin reaksjon mot de spesifikke foreldredyrene eller en katt fra samme linje. Oppdrettere som spesialiserer seg på sibirkatter for allergikere kan noen ganger tilby testing av Fel d 1-nivåer i spytt eller pels hos avlsdyrene.

Russisk blå (Russian Blue)

En elegant rase med en karakteristisk sølvblå pels og grønne øyne.

• Hvorfor den kan være et bedre valg: Russisk blå har en unik dobbel pels som er kort, tett og silkemyk, og som står ut fra kroppen. Det sies at denne tette pelsen kan fange opp flere allergener og hindre dem i å spres like lett. Noen kilder hevder også at de produserer mindre Fel d 1, men dette er mindre dokumentert enn for sibirkatten.
• Pelsbeskrivelse, temperament og aktivitetsnivå: Pelsen er den mest distinkte egenskapen, med sølvskinn på tuppen av de blå hårene. De er mellomstore, grasiøse katter, kjent for å være rolige, milde, intelligente og noe reserverte overfor fremmede, men svært hengivne mot sin familie. De har et moderat aktivitetsnivå.
• Nødvendig pelsstell: Pelsen er relativt lettstelt og krever minimalt med børsting, kanskje en gang i uken, for å fjerne løse hår.
• Viktige forbehold: Som med alle raser, er det viktig å teste individuell toleranse. Den tette pelsen kan kreve at man er nøye med å tørke av overflater der katten har ligget.

Balineser (langhåret siameser)

Balineseren er i praksis en langhåret variant av siameseren, og deler mange av dens trekk.

• Hvorfor den kan være et bedre valg: Til tross for sin lange, silkemyke pels, mangler balineseren den tykke underpelsen som mange andre langhårsraser har. Dette kan bety at den røyter mindre og at færre allergener fanges i pelsen. Noen entusiaster hevder også at de produserer mindre Fel d 1, liknende påstander som for siamesere.
• Pelsbeskrivelse, temperament og aktivitetsnivå: Pelsen er middels lang, fin og silkemyk, og ligger tett inntil kroppen uten å floke seg lett. De har samme elegante kroppsbygning og karakteristiske fargepunkter (“points”) som siamesere. Balinesere er kjent for å være svært sosiale, intelligente, pratsomme (“vokale”) og krevende, og de knytter sterke bånd til sine mennesker. De er aktive og lekne.
• Nødvendig pelsstell: Pelsen krever moderat stell, en lett børsting et par ganger i uken er vanligvis nok til å holde den fin.
• Viktige forbehold: Deres sosiale og krevende natur passer ikke for alle. Påstander om lavere Fel d 1-produksjon bør tas med en klype salt uten solid dokumentasjon, og individuell testing er avgjørende.

Javaneser (orientalsk langhår)

Javaneseren er nært beslektet med balineseren og orientalsk korthår, og representerer den langhårede varianten av orientalsk type.

• Hvorfor den kan være et bedre valg: I likhet med balineseren har javaneseren en lang, fin pels uten mye underull, noe som kan føre til mindre røyting og spredning av allergener.
• Pelsbeskrivelse, temperament og aktivitetsnivå: Pelsen er silkemyk og ligger tett inntil kroppen. De kommer i et bredt spekter av farger og mønstre, i motsetning til balineserens “points”. Temperamentet er likt siamesere og balinesere: intelligent, nysgjerrig, sosial, aktiv og ofte pratsom.
• Nødvendig pelsstell: Krever regelmessig, men ikke overdrevent, børsting for å holde pelsen flokefri.
• Viktige forbehold: Som med balineseren, er påstander om redusert allergenproduksjon ikke alltid godt underbygget, og testing er nødvendig.

Cornish Rex og Devon Rex

Disse to rasene, selv om de er genetisk forskjellige, deler en unik pelstype som gjør dem interessante for allergikere.

• Hvorfor de kan være et bedre valg: Begge har en svært kort, myk, krøllete eller bølgete pels. Cornish Rex har kun underpels, mens Devon Rex har alle tre hårtyper (dekkhår, mellomhår, underpels), men i en tynnere, krøllete form. De røyter minimalt, og den spesielle pelsen kan holde allergener tettere inntil huden.
• Pelsbeskrivelse, temperament og aktivitetsnivå: Cornish Rex har en tett, bølget pels som minner om plysj. Devon Rex har en løsere, mer rufsete krøllete pels og store ører. Begge rasene er kjent for å være svært sosiale, intelligente, lekne, nysgjerrige og nesten “apeaktige” i sine påfunn. De er hengivne og trives med mye oppmerksomhet. De har et høyt aktivitetsnivå.
• Nødvendig pelsstell: Pelsen er lettstelt, men de kan trenge hyppigere bading enn andre katter fordi olje fra huden kan bygge seg opp i den tynne pelsen og gjøre den fettete. Ørene må også sjekkes og rengjøres regelmessig, da de kan produsere mer voks.
• Viktige forbehold: Selv om de røyter lite, produserer de fortsatt Fel d 1 i hud og spytt. Noen allergikere reagerer mindre, andre reagerer likevel. Den direkte kontakten med huden på grunn av den tynne pelsen kan for noen være problematisk.

Selkirk Rex

En relativt nyere rase, kjent for sin tykke, krøllete pels som gir den et “bamseaktig” utseende.

• Hvorfor den kan være et bedre valg: Den krøllete pelsen, som kommer i både kort- og langhåret variant, kan bidra til å fange opp flass og løse hår, og dermed redusere spredningen av allergener i miljøet.
• Pelsbeskrivelse, temperament og aktivitetsnivå: Pelsen er myk, tett og tydelig krøllete over hele kroppen. De er robuste, mellomstore til store katter. Selkirk Rex er kjent for å være tålmodig, kjærlig, leken og sosial, med et roligere temperament enn Rex-kusinene Cornish og Devon.
• Nødvendig pelsstell: Pelsen krever regelmessig, men forsiktig, børsting for å unngå floker uten å ødelegge krøllene. For hyppig eller hard børsting kan gjøre pelsen brusete.
• Viktige forbehold: Individuell testing av allergisk reaksjon er nødvendig. Mengden røyting kan variere.

LaPerm

En annen rase med krøllete pels, som navnet antyder (“permanent”).

• Hvorfor den kan være et bedre valg: Den krøllete pelsen, som kan variere i lengde og tetthet, antas å røyte mindre og holde på allergener, liknende andre Rex-raser.
• Pelsbeskrivelse, temperament og aktivitetsnivå: Pelsen har en karakteristisk bølget eller krøllete tekstur, ofte med en litt “rufsete” look. De er mellomstore katter, kjent for å være hengivne, intelligente og nysgjerrige. De trives med menneskelig kontakt.
• Nødvendig pelsstell: Pelsstellet avhenger av pelsens lengde og tetthet, men regelmessig børsting for å unngå floker er vanligvis nødvendig.
• Viktige forbehold: En mindre utbredt rase, så det kan være vanskeligere å finne oppdrettere og teste allergi.

Orientalsk korthår (og Siameser)

Disse er elegante katter med en slank kroppsbygning og kort, fin pels.

• Hvorfor de kan være et bedre valg: Den korte, glatte pelsen ligger tett inntil kroppen og røyter minimalt. Dette kan redusere spredningen av allergener.
• Pelsbeskrivelse, temperament og aktivitetsnivå: Pelsen er veldig kort, fin og glansfull. Orientalsk korthår kommer i et enormt spekter av farger og mønstre, mens siameseren har de klassiske “points”. Begge er kjent for å være ekstremt sosiale, intelligente, pratsomme, krevende og aktive. De elsker å være midtpunktet.
• Nødvendig pelsstell: Pelsen er svært lettstelt og krever knapt mer enn en lett omgang med en fuktig klut eller gummibørste av og til.
• Viktige forbehold: Selv om de røyter lite, kan mengden Fel d 1 de produserer være helt normal. Deres intense sosiale behov og høye aktivitetsnivå krever en eier som kan gi dem mye oppmerksomhet og stimulering.

Bengalkatt (med forbehold)

Bengalkatten er kjent for sitt ville utseende med karakteristiske flekker eller marmoreringer.

• Hvorfor den kan være et bedre valg: Bengalkatten har en unik, kort og tett pels som ofte beskrives som usedvanlig myk, nesten som en “pelt”. Noen hevder at denne pelstypen røyter mindre enn gjennomsnittet og krever mindre pelsstell fra kattens side (og dermed mindre spytt på pelsen). Enkelte kilder spekulerer også i lavere allergenproduksjon, men dette er dårlig dokumentert.
• Pelsbeskrivelse, temperament og aktivitetsnivå: Pelsen er kort, tykk, luksuriøs og kan ha et “glitter” (gyllent skinn). De er mellomstore til store, muskuløse og atletiske katter. Bengaler er svært intelligente, aktive, nysgjerrige og lekne. De trenger mye mental og fysisk stimulering for å trives.
• Nødvendig pelsstell: Pelsen er generelt lettstelt.
• Viktige forbehold: Påstander om allergivennlighet er ofte anekdotiske. Deres høye aktivitetsnivå og behov for stimulering gjør dem til en krevende rase som ikke passer for alle. Individuell testing er avgjørende.

Et lite notat om Sphynx og andre hårløse raser

Selv om denne artikkelen fokuserer på katter med pels, er det viktig å kort nevne de hårløse rasene som Sphynx, Don Sphynx og Peterbald. Mange tror feilaktig at disse er helt allergifrie. Sannheten er at de fortsatt produserer Fel d 1 i huden og spyttet. Siden de mangler pels til å absorbere oljene fra huden, kan allergenene bygge seg opp direkte på huden. Dette betyr at hårløse katter ofte krever hyppig bading (f.eks. ukentlig) for å fjerne disse allergenholdige oljene. Noen allergikere reagerer mindre på dem, mens andre kan reagere like sterkt eller til og med sterkere på grunn av den direkte hudkontakten eller de oljete avsetningene de kan etterlate.

Faktorer som påvirker allergennivået hos en individuell katt

Utover rasevalg, er det flere faktorer som kan påvirke hvor mye allergener en enkelt katt produserer og sprer:

• Kjønn og kastreringsstatus: Ukastrerte hannkatter har en tendens til å produsere høyere nivåer av Fel d 1 enn kastrerte hannkatter og hunnkatter (Jalil-Colome et al., 1996). Kastrering av hannkatter kan derfor redusere allergenproduksjonen noe.
• Alder: Kattunger produserer generelt mindre Fel d 1 enn voksne katter. Allergenproduksjonen øker når katten blir kjønnsmoden.
• Farge på pelsen: Det finnes noen udokumenterte påstander og anekdoter om at katter med lysere pelsfarge produserer færre allergener enn katter med mørkere pels. Det er imidlertid lite eller ingen vitenskapelig støtte for denne teorien, og det bør ikke være en avgjørende faktor i valget.
• Kosthold og generell helse: En katt med et sunt, balansert kosthold vil generelt ha sunnere hud og pels, noe som potensielt kan føre til mindre flassing og dermed mindre spredning av allergener. Hudproblemer eller dårlig allmenntilstand kan øke flassproduksjonen.
• Regelmessig bading og pelsstell: Som vi skal se nærmere på, kan stell av katten bidra til å redusere mengden løse allergener.

Disse individuelle faktorene betyr at selv innenfor en rase som hevdes å være mer allergivennlig, kan det være store forskjeller.

Hvordan leve med en katt (med pels) til tross for allergi: Praktiske strategier

Å velge en potensielt mer allergivennlig rase er bare ett skritt. For å lykkes med å leve med en katt til tross for allergi, kreves det en helhetlig tilnærming med tilpasninger i hjemmet og i hvordan man omgås katten.

Før du anskaffer katt

Grundige forberedelser kan spare deg for mye hjertesorg:

• Grundig allergitesting hos lege: Få bekreftet katteallergi og om mulig testet sensitivitet for spesifikke katteallergener som Fel d 1. Dette kan gi en indikasjon på alvorlighetsgraden.
• Møte rasen og helst det spesifikke individet (eller nære slektninger): Dette er det aller viktigste rådet. Tilbring så mye tid som mulig med katter av den rasen du vurderer. Besøk oppdrettere, og hvis mulig, tilbring flere timer over flere dager med avlsdyrene. Noen oppdrettere lar deg ta med en klut eller et håndkle som har ligget hos kattene, slik at du kan eksponere deg for allergenene hjemme og se hvordan du reagerer over tid.
• “Prøveperiode” eller fosterhjem: Hvis en oppdretter eller omplasseringsorganisasjon tilbyr en prøveperiode eller mulighet for å være fosterhjem, kan dette være en uvurderlig måte å teste sameksistens i en reell hjemmesituasjon.
• Realistiske forventninger: Vær ærlig med deg selv om hvor alvorlig allergien din er og hvor mye innsats du er villig til å legge ned. Det finnes ingen garantier, og helsen din må komme først.

Tiltak i hjemmet for å redusere allergeneksponering

Å minimere mengden allergener i hjemmemiljøet er kritisk:

• Kattefrie soner: Det viktigste rommet å holde kattefritt er soverommet. Å ha en allergenfri sone hvor du tilbringer mange timer (under søvn) kan gjøre en stor forskjell for den totale allergenbelastningen.
• Glatte gulv og lettstelte overflater: Harde gulv som parkett, laminat eller fliser er å foretrekke fremfor vegg-til-vegg tepper, da de er mye enklere å rengjøre for allergener. Bruk vaskbare tepper og matter som kan rengjøres ofte ved høy temperatur.
• Minimalistisk innredning med lite tekstiler: Unngå tunge gardiner, overflod av pynteputer, og stoppede møbler som lett samler støv og allergener. Skinn-, kunstskinn- eller mikrofibermøbler er ofte bedre valg enn stoffmøbler.
• Hyppig og grundig rengjøring:
  • Støvsuging: Støvsug ofte, gjerne flere ganger i uken (daglig i perioder med mye symptomer), med en støvsuger som har et godt HEPA-filter (High-Efficiency Particulate Air). Dette filteret fanger opp de små allergenpartiklene.
  • Vasking og støvtørking: Vask gulv regelmessig og tørk støv av alle horisontale overflater med en fuktig klut for å fange opp allergener.
  • Vask av tekstiler: Vask kattens tepper, senger og leker, samt dine egne sengetøy og klær, hyppig i varmt vann (minst 60°C hvis materialet tåler det).
• Luftrenser: En frittstående luftrenser med HEPA-filter og gjerne et aktivt kullfilter kan bidra til å fjerne luftbårne allergener og lukt i de rommene katten og allergikeren oppholder seg mest. Plasser den gjerne i soverommet (selv om katten ikke er der) og i stuen.
• God ventilasjon: Sørg for regelmessig utlufting, spesielt etter rengjøring, for å redusere konsentrasjonen av allergener i inneluften. Et balansert ventilasjonsanlegg med gode filtre kan også være en fordel.
• Spesielle “allergen-reduserende” produkter: Det finnes produkter på markedet, som sprayer for pelsen (f.eks. PetalCleanse) eller tilsetningsstoffer for vaskemaskinen, som hevder å redusere allergener. Effekten av disse kan variere, og det er lurt å undersøke uavhengige tester eller rådføre seg med veterinær.

Håndtering og stell av katten

Hvordan du omgås og steller katten kan også påvirke allergeneksponeringen:

• Regelmessig børsting: Børst katten grundig flere ganger i uken for å fjerne løse hår og flass før de spres i hjemmet. Dette bør ideelt sett gjøres utendørs, og helst av en person i husstanden som ikke er allergisk. Hvis allergikeren må gjøre det, bør maske og hansker vurderes.
• Bading av katten: Regelmessig bading av katten (f.eks. hver 1-4 uke) kan redusere mengden overflateallergener betydelig (Ownby et al., 1990). Dette er imidlertid omdiskutert, da mange katter misliker sterkt å bade, og det kan være stressende for dem. Hvis du velger å bade katten, bruk en mild, fuktighetsgivende sjampo spesielt utviklet for katter, for å unngå å tørke ut huden (noe som kan føre til mer flassing). Korte, positive økter er nøkkelen. Alternativt kan man tørke over katten med en fuktig mikrofiberklut daglig.
• Håndhygiene: Vask hendene grundig med såpe og vann etter all kontakt med katten, og spesielt før du tar deg i ansiktet eller spiser.
• Unngå nærkontakt med ansiktet: Ikke la katten slikke deg i ansiktet, og unngå å gni ansiktet mot kattens pels.
• Kattens soveplass: Ikke la katten sove i sengen din. Gi den en egen, komfortabel seng som kan vaskes ofte.

Medisinsk behandling og råd for allergikeren

Selv med alle forholdsregler, kan det være nødvendig med medisinsk hjelp for å håndtere allergisymptomene:

• Medisiner: Antihistamin-tabletter, nesesprayer (antihistaminer eller kortikosteroider) og øyedråper kan lindre vanlige symptomer. Personer med astma må følge legens råd nøye og alltid ha nødvendige medisiner tilgjengelig.
• Allergivaksinasjon (spesifikk immunterapi): For personer med alvorlig eller vedvarende katteallergi kan allergivaksinasjon være et alternativ. Dette er en langvarig behandling (3-5 år) hvor man får regelmessige injeksjoner med små, gradvis økende mengder katteallergen, med mål om å bygge opp toleranse. Dette bør diskuteres grundig med en lege eller allergispesialist.

Nyere forskning og fremtidsperspektiver

Forskningen på katteallergi står ikke stille, og det dukker stadig opp nye og interessante tilnærminger. Denne delen vil belyse noen av disse:

• Spesialfôr som reduserer aktive allergener: Et relativt nytt konsept er utviklingen av kattefôr som inneholder et antistoff (fra egg) som nøytraliserer en del av det aktive Fel d 1-proteinet i kattens spytt. Når katten spiser dette fôret, reduseres mengden aktivt allergen som overføres til pelsen under vasking, og dermed mengden som spres i miljøet. Purina Pro Plan LiveClear er et eksempel på et slikt fôr. Studier har vist en signifikant reduksjon i aktive allergener på kattens hår og flass etter noen ukers bruk (Satyaraj et al., 2019). Dette kan være et verdifullt tillegg til andre tiltak.
• Genetisk modifisering og CRISPR-teknologi: Det forskes på muligheten for å bruke genredigeringsteknologi som CRISPR for å “skru av” genet som produserer Fel d 1 hos katt. Dette er fortsatt på et tidlig forskningsstadium og reiser etiske spørsmål, men det representerer en potensiell fremtidig mulighet for helt allergenfrie katter.
• Vaksiner for katter (mot Fel d 1): Det forskes også på vaksiner som kan gis til katter for å få dem til å produsere antistoffer mot sitt eget Fel d 1, og dermed redusere mengden aktivt allergen de skiller ut. Noen slike vaksiner er under utvikling (Thoms et al., 2019).

Disse nyvinningene gir håp for fremtiden, men det er viktig å basere dagens beslutninger på tilgjengelig kunnskap og teknologi.

Å velge riktig oppdretter av “allergivennlige” katteraser

Valget av oppdretter er spesielt viktig når man er allergisk og ser etter en katt som potensielt kan fungere. En seriøs og ansvarlig oppdretter vil være en viktig støttespiller.

• Vær kritisk til absolutte påstander: Vær skeptisk til oppdrettere som garanterer at kattene deres er “100 % allergivennlige” eller “helt trygge for allergikere”. Dette er urealistisk og kan være et tegn på useriøsitet.
• Fokus på helse, temperament og rasetypiskhet: En god oppdretter vil prioritere helsen og velferden til kattene sine. Spør om hvilke helsetester som er gjort på avlsdyrene (relevante for rasen, f.eks. HCM-scanning for hjerteproblemer, PKD-testing for nyresykdom hos visse raser). Et godt temperament er også viktig.
• Åpenhet og kunnskap: Oppdretteren bør ha god kunnskap om rasen, inkludert aspekter relatert til allergi. De bør være villige til å dele erfaringer fra tidligere valpekjøpere med allergi (anonymisert om nødvendig).
• Mulighet for å teste allergi: En ansvarlig oppdretter vil forstå viktigheten av at du får testet din reaksjon. De bør tillate flere og langvarige besøk hvor du kan omgås avlskattene og eventuelle kattunger. Spør om du kan få med en prøve av pels/flass eller en klut som har vært i kontakt med kattene for å teste hjemme.
• Kontrakt og oppfølging: En god oppdretter vil tilby en skriftlig kontrakt og være tilgjengelig for råd og veiledning også etter at du har fått katten hjem. Noen har også en avtale om tilbakekjøp eller hjelp til omplassering hvis allergien skulle vise seg å være uhåndterlig.

Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR) og de ulike rasespesifikke klubbene kan være gode steder å starte for å finne registrerte og anerkjente oppdrettere.

Når drømmen brister: Hva hvis allergien er for sterk?

Til tross for de beste intensjoner, grundig research og iverksetting av alle mulige tiltak, kan det dessverre hende at allergien likevel blir for alvorlig til at man kan leve komfortabelt og sunt med katten. Dette er en ekstremt vanskelig og hjerteskjærende situasjon.

• Ha en plan B: Det er klokt, spesielt som allergiker, å ha tenkt gjennom en “plan B” før man anskaffer seg en katt. Hva skjer hvis det ikke fungerer? Har du noen i familien eller vennekretsen som kan tenke seg å overta katten? Kan oppdretteren hjelpe til med omplassering? Å ha en slik plan kan redusere noe av stresset hvis den verste situasjonen skulle oppstå.
• Prioriter helsen: Din egen helse, og helsen til andre allergikere i husstanden (spesielt barn), må alltid komme først. Langvarig eksponering for allergener man reagerer på, kan forverre allergier, utløse astma og redusere livskvaliteten betydelig.
• Omplassering som siste, vanskelige utvei: Å måtte gi fra seg et kjæledyr man har blitt glad i, er en stor sorg. Hvis alle andre muligheter er prøvd og allergien fortsatt er uhåndterlig, kan omplassering være den eneste ansvarlige løsningen, både for din helse og for kattens velferd (en stresset eier kan påvirke katten negativt). Bruk tid på å finne et godt, nytt og varig hjem, gjerne i samarbeid med oppdretter, raseklubb eller en anerkjent omplasseringsorganisasjon.

Å anerkjenne denne risikoen på forhånd er en viktig del av en ansvarlig tilnærming til å skaffe seg katt som allergiker.

Konklusjon

Å leve med allergi og samtidig ønske seg en katt med pels kan virke som en selvmotsigelse, men som denne artikkelen har vist, finnes det muligheter og strategier som kan gjøre drømmen oppnåelig for noen. Det er imidlertid avgjørende å gå inn i prosessen med realistiske forventninger og en solid dose kunnskap. Myten om den 100 % allergifrie katten må avlives; i stedet bør fokuset være på å finne raser som potensielt produserer færre allergener eller har pelstyper som sprer dem i mindre grad, som sibirkatt, russisk blå, eller Rex-rasene.

Individuell testing og grundig research er alfa og omega. Ingen liste over “allergivennlige” raser kan erstatte den personlige erfaringen med å tilbringe tid med katter av den aktuelle rasen. Videre er en helhetlig tilnærming med omfattende tiltak i hjemmet for å redusere allergenmengden, kombinert med god personlig hygiene og eventuelt medisinsk behandling for allergien, helt nødvendig. Nyere innovasjoner som spesialfôr kan også være et verdifullt supplement.

Å velge å leve med en katt som allergiker er en stor forpliktelse som krever en betydelig og vedvarende innsats. Men for de som er villige til å investere tid og ressurser, og som finner den rette kombinasjonen av katt, tiltak og personlig håndtering, kan belønningen være et liv beriket med den unike gleden og selskapet en katt kan gi.