Wachtelhund og jakt

Denne artikkelen tar sikte på å belyse wachtelhundens plass i norsk jakt, dens unike egenskaper, den krevende, men givende treningen den krever, og dens uunnværlige bidrag til ansvarlig jaktutøvelse.

Jakthunden representerer et partnerskap i skogen, et bånd bygget på tillit, trening og felles mål. I norge, et land velsignet med storslått, men krevende natur, er valget av jakthund avgjørende for jegerens suksess og jaktopplevelse. Blant rasene som har fått en stadig mer fremtredende rolle, spesielt for sin allsidighet og dedikasjon til arbeid, finner vi den tyske wachtelhunden. Denne artikkelen tar sikte på å belyse wachtelhundens plass i norsk jakt, dens unike egenskaper, den krevende, men givende treningen den krever, og dens uunnværlige bidrag til ansvarlig jaktutøvelse, spesielt innen ettersøk. Vi vil gå i dybden på rasens historie, dens jaktstil og de praktiske aspektene ved å eie og bruke en wachtelhund i norske jaktterreng.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

KUPP!

Introduksjon til wachtelhunden

Wachtelhunden, eller deutscher wachtelhund, er en tysk jakthundrase med en rik historie som strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet. Rasens formål var å skape en allsidig brukshund som kunne arbeide effektivt både før og etter skuddet – en hund som kunne søke, finne, støte ut vilt, samt apportere felt vilt og spore opp skadeskutt. Opphavet ligger i de gamle tyske støtende fuglehundene, navngitt etter vaktelen, en fugl de tradisjonelt ble brukt til å støte opp.

Systematisk avl for å bevare og forbedre disse egenskapene startet på slutten av 1800-tallet, anført av personer som ferdinand freiherr von raesfeld, ofte referert til som rasens far. Målet var å unngå at disse dyktige, tradisjonelle hundene forsvant i takt med endringer i jaktmetoder. Man samlet de siste linjene av disse hundene og gjennom målrettet avl fokuserte man på å sikre de beste jaktlige egenskapene: nese, utholdenhet, arbeidslyst, vannpasjon, apportvilje og evnen til å gi hals på spor (spurlaut). Resultatet var en robust, middels stor hund med en unik kombinasjon av ferdigheter.

KJØP NÅ >>

LANSERING!

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

I norge har wachtelhunden vunnet anerkjennelse for nettopp disse egenskapene. Norske jegere har oppdaget at wachtelhundens allsidighet passer utmerket til de varierte jaktformene og viltartene vi har. Fra småviltjakt i tett skog til den kritiske oppgaven med ettersøk på klauvvilt, har wachtelhunden vist seg å være en pålitelig og effektiv partner. Rasen forvaltes i norge av norsk wachtelhund klubb (nwk), som arbeider dedikert for å ivareta rasestandarden og, viktigst av alt, dens jaktlige funksjon. Denne artikkelen vil belyse de spesifikke fordelene og utfordringene ved å bruke wachtelhund under norske forhold.

Rasens profil: egenskaper viktige for jakt

For å fullt ut forstå hvorfor wachtelhunden er en så effektiv jakthund, er det essensielt å undersøke dens fysiske og mentale egenskaper i detalj. Rasestandarden gir en beskrivelse av det ideelle individet, men det er hvordan disse egenskapene manifesteres i praksis under jakt som er av størst betydning for jegeren.

Fysiske egenskaper

Wachtelhunden er en middels stor, kompakt og muskuløs hund. Hannene ligger typisk mellom 48-54 cm i mankehøyde, mens tispene er noe mindre, 45-52 cm. Denne størrelsen er ideell for å arbeide i variert terreng; den er ikke for stor til å komme seg lett gjennom tett kratt og undervegetasjon, men stor nok til å takle krevende forhold og drive vilt effektivt. Kroppen er solid og utholdende, bygget for lange dager i felt.

Pelsen er et viktig funksjonelt trekk. Den er lang, kraftig, vanligvis lett bølgete, og svært tett. Denne tette pelsen gir utmerket beskyttelse mot kulde, fuktighet, vind, og ikke minst, mot mekaniske skader fra busker, kvister og torner. I det ofte våte og kalde norske klimaet er en slik pels en stor fordel. Fargen varierer; de vanligste er brun, brunskimmel og rød (enkeltfarget), ofte med hvite tegninger på bryst og/eller poter. Skimmel varianten, med sin spredte hvite behåring i den mørke grunnfargen, gir ofte god kamuflasje i skogsterreng. Halen, som i norge bæres naturlig (i motsetning til kupering i opprinnelseslandet), er en verdifull kommunikator under jakt, ofte viftende for å indikere hundens lokalisering og stemning i tett vegetasjon. Kraftige ben og godt vinklede ledd gir hunden smidighet, styrke og evnen til å bevege seg effektivt gjennom utfordrende terreng som myr, ulendt skog og bratte lier. Tredeputene er robuste og tåler hard bruk, men krever likevel inspeksjon og stell, spesielt etter jakt på skarpt eller steinete underlag.

Mentale egenskaper

Wachtelhundens mentale konstitusjon er selve kjernen i dens egnethet som jakthund. Rasen er preget av en intens jaktlidenskap, høy intelligens, lærevillighet, stor utholdenhet og et betydelig mot. De er svært energiske og krever derfor rikelig med både fysisk og mental stimulering. En understimulert wachtelhund vil raskt kunne utvikle uønsket adferd.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

BILLIG!!

Nesen er wachtelhundens primære verktøy. De har en eksepsjonelt god luktesans og en medfødt evne til å følge spor over lange distanser og i variert terreng. Denne neseferdigheten er avgjørende både for å finne vilt før skuddet og for å spore skadeskutt vilt etterpå. Deres arbeidsstil er selvstendig, men de er samtidig førerkontakt, noe som betyr at de kan arbeide effektivt på egen hånd innenfor et gitt område, men likevel holder kontakt med og reagerer på førerens signaler.

En karakteristisk egenskap hos wachtelhunden er “spurlaut”. Dette innebærer at hunden gir hals mens den følger et ferskt spor av vilt. Spurlaut er spesielt verdifullt under jakt på drivbart vilt som hare eller rådyr, da det lar jegeren høre hvor hunden og viltet befinner seg og gir mulighet til å postere riktig. Grad av spurlaut varierer mellom individer, og mens det er en ønsket egenskap for rasen, må det ikke forveksles med ukontrollert bjeffing.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Apportviljen er også en viktig del av rasens profil. Wachtelhunden har ofte en naturlig tendens til å bære gjenstander og kan trenes til pålitelig apportering av småvilt, både på land og fra vann. De har gjerne en myk munn, noe som er viktig for ikke å skade viltet under apport.

Modigheten og pågåenheten kommer spesielt til syne i ettersøksarbeid. De er villige til å følge vanskelige spor og møte skadet vilt, selv storvilt som hjort og elg. Denne ureddheten, kombinert med en sterk vilje til å fullføre oppgaven, gjør dem til verdifulle ettersøkshunder.

Selv om de er intense i jakt, er wachtelhunder generelt sett vennlige, lojale og kjærlige familiehunder når de får tilfredsstilt sitt behov for aktivitet og stimulering. De knytter sterke bånd til eieren og familien, men det er viktig å huske at de primært er en brukshund med et sterkt behov for å få bruke sine naturlige anlegg.

Wachtelhundens rolle i norsk jaktpraksis

Wachtelhundens allsidighet gjør den anvendelig for et bredt spekter av jaktformer som praktiseres i norge. Dens unike kombinasjon av egenskaper gjør den til et effektivt verktøy både for småvilt og i arbeidet med klauvvilt. Vi vil nå gå i dybden på de forskjellige rollene wachtelhunden kan spille i norsk jakt.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Jakt på småvilt

Tradisjonelt og fortsatt i stor grad, brukes wachtelhunden som en støtende hund på småvilt. Dette inkluderer skogsfugl (tiur, røy, orrfugl, jerpe), rype, hare, rev og annet smårovvilt. I motsetning til stående fuglehunder som fryser når de lukter fugl, søker wachtelhunden aktivt etter vilt og støter det ut fra gjemmestedet sitt. Dette gir jegeren en skuddsjanse når viltet flykter. Hundens søk er ofte tett og effektivt, spesielt i områder med mye kratt og undervegetasjon hvor viltet trykker hardt.

Når wachtelhunden finner og støter vilt som hare eller rev, bruker den gjerne spurlaut til å drive viltet fremover. Jegeren posterer da i sannsynlige trekkveier for viltet. Hundens evne til å drive rolig og kontrollert, i motsetning til en hetsende jakt, er en fordel for å gi jegeren gode skuddsjanser. Dette krever imidlertid at hunden er godt trent til å holde kontakt med jegeren og ikke jage for langt.

Etter skuddet kommer apportviljen til sin rett. En godt trent wachtelhund apporterer felt småvilt, både fra land og vann. Deres vannpasjon er ofte høy, noe som gjør dem til gode apportører på vannfugl. Apporteringen sikrer at viltet blir funnet og tatt vare på, og reduserer svinn.

Drivjakt og smygjakt på klauvvilt

Mens wachtelhunden ikke er en tradisjonell løshund for klauvvilt på linje med elghunder eller drivende hunder som drever, brukes den effektivt i enkelte former for klauvviltjakt, spesielt på rådyr og hjort, og i noen tilfeller elg. Deres størrelse, smidighet og evne til å arbeide i tett terreng gjør dem egnet for kortdrev eller utstøting av vilt innenfor et begrenset område.

Ved korte driv går hunden inn i et område der man antar det står vilt og presser det rolig ut mot postert jeger. Hundens spurlaut på ferskt klauvviltspor er en klar fordel her, da den varsler jegeren om at vilt er i bevegelse og hvor. Kontroll er nøkkelen; hunden skal ikke jage viltet ukontrollert over store områder. Dette krever spesifikk trening og forståelse for hvordan viltet reagerer.

Under smygjakt kan wachtelhunden brukes til å søke av mindre områder hvor man mistenker at vilt trykker. Hundens nese og evne til å arbeide stille når nødvendig, kan hjelpe jegeren med å lokalisere vilt før jegeren selv får syn på det, eller til å starte et kort utstøt.

Ettersøk på skadet vilt

Dette er kanskje wachtelhundens mest kritiske og samfunnsnyttige rolle i norsk jakt. Ifølge norsk lov er jegeren pliktig til å foreta et ettersøk ved mistanke om skadeskyting av klauvvilt (elg, hjort, rådyr, villrein). Tilgang til godkjent ettersøksekvipasje (fører og hund) er påkrevd eller sterkt anbefalt for å ivareta dyrevelferden og fullføre jakten på en human måte.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Wachtelhundens eminente nese, dens utholdenhet, Spurlaut på ferskt spor og dens vilje til å finne og markere skadet vilt, gjør den til en fremragende ettersøkshund. Den kan følge selv minimalt med spor av blod eller lukt over lange distanser, i variert og utfordrende terreng, ofte i mørket og under krevende værforhold.

Under et ettersøk jobber hunden primært i bånd, der den følger sporet mens føreren leser hundens signaler. Når hunden finner viltet, enten dødt eller levende, skal den markere dette. Hvis viltet fortsatt er i live, kan hunden holde det på stand, enten stille eller med halsgiving, til jegeren kommer for å avlive det. Modigheten som kreves for å møte et potensielt farlig, skadet dyr er avgjørende. Mange wachtelhunder i norge er godkjente ettersøkshunder og utgjør en viktig del av det nasjonale ettersøkskorpset. Deres bidrag er uvurderlig for dyrevelferden og for å fullføre jakten på en etisk forsvarlig måte.

Sammenligning med andre raser

Hvordan plasserer wachtelhunden seg sammenlignet med andre jakthunder populære i norge? En undersøkelse av rasens styrker og svakheter i forhold til andre belyser dens unike posisjon:

• Stående fuglehunder (f.eks. vorsteh, pointer, setter): Spesialiserer seg på å “stå” for fugl. Wachtelhunden støter fuglen. Wachtelhunden er mer allsidig på forskjellige viltarter og langt bedre egnet som ettersøkshund.
• Drivende hunder (f.eks. drever, beagle): Driver vilt (ofte hare, rådyr) over lengre distanser med mye hals. Wachtelhundens drev er ofte kortere, og den brukes mer som støtende hund. Wachtelhunden har i tillegg sterke ferdigheter innen apport og ettersøk, som drivende hunder sjelden besitter i samme grad.
• Elghunder (f.eks. norsk elghund grå/sort): Primært avlet for elgjakt (løshund eller bandhund). Wachtelhundens bruk på elg er primært som ettersøkshund, ikke under selve jakten. Elghunden er mer spesialisert på storvilt og dens jaktstil er annerledes.
• Spaniels (f.eks. springer spaniel, cocker spaniel): Også støtende hunder, ofte noe mindre. Spaniels er generelt anerkjent for sine apportferdigheter, men wachtelhunden har ofte en bredere nese for forskjellige viltspor og en mer robust bygning som tåler krevende ettersøk på større vilt.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Wachtelhundens styrke ligger i sin balanse: den er en dyktig støtende hund på småvilt, en pålitelig apportør, og en fremragende ettersøkshund for klauvvilt. Denne allsidigheten gjør den til et attraktivt valg for jegere som ønsker én hund til å dekke flere jaktformer, spesielt hvis ettersøk på klauvvilt er en viktig del av jaktaktiviteten.

Relatert: Wachtelhund valp

Trening av wachtelhunden for jakt: fra valp til erfaren partner

Å utdanne en wachtelhund til en dyktig og pålitelig jakthund er en prosess som krever tålmodighet, kunnskap og konsistent innsats over flere år. Rasens intelligens og arbeidsvilje er et fantastisk utgangspunkt, men de sterke jaktinstinktene må kanaliseres og formes riktig. Denne seksjonen tar sikte på å gå i dybden på de viktigste aspektene ved jaktrelatert trening for wachtelhunden, fra valpestadiet til den er en fullverdig jaktpartner.

Grunnleggende lydighet

Fundamentet for all videre jaktrelatert trening er solid grunnleggende lydighet. En jakthund må ha respekt for føreren og adlyde kommandoer øyeblikkelig, uavhengig av forstyrrelser i omgivelsene. Viktige kommandoer inkluderer:

• Innkalling: En absolutt kritisk kommando. Hunden må komme umiddelbart når den blir kalt, selv om den er på et ferskt spor eller er opptatt med vilt. Tren på innkalling fra tidlig valpalder, i kontrollerte omgivelser, og øk gradvis vanskelighetsgraden ved å introdusere forstyrrelser og trene i nye områder. Bruk av langline er et viktig verktøy for å sikre at hunden ikke får suksess med å ignorere innkallingen.
• Sitt, bli, på plass: Disse kommandoene er viktige for kontroll, spesielt når jegeren postere eller venter på vilt. Hunden må kunne sitte rolig og bli værende der den blir bedt om.
• Slipp: Viktig for apport, slik at hunden slipper viltet rolig til hånden.
• Fot/lineføring: En hund som går pent i bånd er enklere å håndtere på vei til og fra jaktområdet, og under ettersøk.

Tren lydighet i korte, positive økter daglig. Bruk positiv forsterkning som godbiter, ros og lek. Målet er å bygge en sterk relasjon basert på tillit og gjensidig respekt, ikke frykt. Variasjon i treningsmiljøet er avgjørende for å generalisere lydigheten; en kommando hunden mestrer hjemme, må også mestres i skogen med viltlukt i luften.

Sosialisering

God sosialisering er like viktig som lydighetstrening. En jakthund vil møte mange forskjellige situasjoner: andre jegere, andre hunder (på fellesjakter, hundeprøver, eller ettersøk), trafikk, husdyr, lyder (som skudd) og forskjellige terreng og miljøer. En trygg og sosial hund er en mer avslappet, forutsigbar og pålitelig partner.

Start sosialiseringen tidlig, fra valpen flytter inn (ca. 8 uker). Eksponer valpen gradvis og kontrollert for et bredt spekter av syn, lyder, lukter og overflater. La den møte forskjellige typer mennesker og trygge, veloppdragne hunder. Besøk ulike steder – bymiljø, skog, åpne jorder. Vær spesielt oppmerksom på lyder; vennen valpen til lyden av skudd gradvis og på lang avstand, aldri ved å skremme den. En skuddredd hund er ubrukelig til jakt. Denne delen av treningen belyser hvor viktig det er å bygge en trygg og robust mentalitet fra ung alder.

Nesearbeid og sporing

Wachtelhundens nese er dens fremste verktøy, og treningen på nesearbeid og sporing bør starte tidlig.

• Introduksjon til lukt: La valpen leke med eller finne godbiter gjemt i gresset. Introduser lukten av vilt (f.eks. en vinge eller skinn fra en tidligere felt fugl/dyr) på en positiv måte.
• Enkle spor: Legg ut korte, rette spor av godbiter eller viltlukt som valpen lett kan følge til en “belønning” i enden. Etter hvert som hunden mestrer dette, gjør sporene lengre, med vinkler, og legg dem i vanskeligere terreng.
• Viltspor: Tren på å følge spor av klauvvilt (f.eks. en frossen rådyrskank trukket etter en line). Start kort og med blod, og øk gradvis lengden, alderen på sporet, og reduser mengden blod. Tren i varierende terreng og værforhold.
• Viltsporprøver: Trening mot offisielle viltsporprøver er en strukturert måte å utvikle og validere hundens sporferdigheter. Disse prøvene simulerer ettersøk og tester hundens evne til å følge et kunstig spor over en gitt lengde, med vinkler, “sårleier” (der viltet har ligget) og overnatting (sporet er lagt dagen før). En bestått viltsporprøve er ofte et krav for å bli godkjent ettersøksekvipasje. Trening mot disse prøvene går i dybden på nøyaktighet, utholdenhet og selvstendighet i sporet.

Søk og støt (apport og jakt)

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Trening på å finne og støte vilt er kjernen i wachtelhundens støtende jaktstil.

• Søksøvelser: Tren hunden til å søke ut i et gitt område foran deg. Bruk kommandoer som “søk apport” eller lignende. Start i åpne områder og gå gradvis over til tettere vegetasjon. Belønn hunden for å søke aktivt og for å finne gjenstander eller viltkladd. Kontroller søksradiusen; hunden skal jobbe innenfor skuddhold, typisk 20-40 meter, avhengig av terreng og viltart. Bruk fløyte eller stemmekommandoer for å dirigere hunden.
• Støting: Dette er delvis instinktivt, men kan påvirkes. Når hunden søker i områder der vilt kan trykke (ligge trykket), oppmuntr den til å jobbe tett og intensivt. Noen trenere bruker kontrollerte situasjoner med tamfugl for å trene på å støte vilt ut på kommando. Det er viktig at hunden forstår at den skal støte, men ikke jage viltet ukontrollert etterpå, med mindre det er ønskelig på f.eks. hare med spurlaut.
• Apportering: Start med lekbetont apport av leker. Gå gradvis over til apport av viltkladd eller frossent småvilt. Tren apport på land, i vann, og over hindringer. Lær hunden å levere viltet rolig til hånden uten å tygge. Bruk av apportbukker kan være nyttig for å lære hunden å bære rolig. For jakt på and eller annet vannvilt er en god vannapport avgjørende.

Spurlaut-trening

Spurlaut, halsgiving på ferskt viltspor, er en medfødt egenskap, men den kan oppmuntres og raffineres. Når hunden naturlig gir hals på et spor, belønn den umiddelbart. Man kan legge korte, ferske spor av vilt for å stimulere Spurlauten. Det er imidlertid viktig å være klar over at graden av Spurlaut varierer genetisk, og man kan ikke tvinge en hund til å gi hals hvis den ikke har anlegg for det. Det er også viktig å trene hunden til å kun gi hals på ferskt viltspor, ikke på gamle spor, andre dyrs spor, eller i situasjoner hvor halsgiving er uønsket (f.eks. under smygjakt eller ettersøk i bånd hvor stille sporing er foretrukket). Treningen belyser viktigheten av timing og presisjon i belønningen for å forme ønsket atferd.

Ettersøkstrening spesifikt

Mens viltsporprøver er en god basis, krever ettersøkstrening for reelle situasjoner mer.

• Varierte spor: Tren på spor med varierende alder (fra noen timer til over natten), lengde, mengde blod (fra mye til nesten ingenting), og i svært variert og vanskelig terreng. Tren i regn, snø, vind, kulde og varme.
• Forstyrrelser: Tren på spor som krysses av spor fra andre dyr, mennesker, veier, bekker. Hunden må lære å holde seg til det originale sporet.
• Funnet vilt: Tren på hvordan hunden skal markere funnet vilt. Dette kan være ved å stå og gi hals (“stålos”), ved å løpe tilbake til føreren for å “melde” fra (“meldung”), eller ved å ta med seg en gjenstand festet til halsbåndet tilbake til føreren (“bringsel”). De fleste wachtelhunder trenes til stand og/eller meld. Trening på å møte og holde på skadet vilt, selv om det er farlig, er en nødvendig del for ettersøksekvipasjer. Dette går i dybden på trening for svært realistiske og potensielt farlige scenarier, og krever tilgang til egnede treningsfasiliteter eller mentorer. Etisk forsvarlighet står sentralt i all ettersøkstrening.
• Samarbeid: Ettersøk er teamarbeid mellom fører og hund. Føreren må lære å lese hundens signaler i sporet, stole på hunden, og støtte den. Treningen belyser viktigheten av tillit og kommunikasjon i ekvipasjen.

Vanlige treningsutfordringer

• Sterk jaktlyst: Wachtelhundens intense jaktlyst kan gjøre det utfordrende å opprettholde kontroll, spesielt i nærvær av vilt eller ferske spor. En bombesikker innkalling og god grunnlydighet er avgjørende.
• Selvstendighet: De er avlet for å arbeide selvstendig, noe som er en styrke, men det må balanseres med førerkontakt. Trening på å holde kontakt og respondere på signaler er viktig.
• Energinivå: Rasen har et høyt energinivå. Uten nok mosjon og mental stimulering kan de bli frustrerte, ødeleggende eller utvikle atferdsproblemer.
• Varierende Spurlaut: Noen hunder har sterk Spurlaut, andre lite. Dette er vanskelig å endre fundamentalt, men man kan jobbe med å forme den. For mye ukontrollert halsgiving er uønsket.

Finn gjerne en erfaren mentor eller delta på jakt- og ettersøkskurs arrangert av raseklubben eller njff. Læring fra andre erfarne hundeførere er uvurderlig.

Wachtelhunden i norsk lovverk og organisering

Bruken av wachtelhund til jakt i norge er tett knyttet til norsk lovverk for jakt og bruk av hund, samt organiseringen gjennom raseklubben og jaktorganisasjoner. En grundig undersøkelse av disse aspektene er nødvendig for enhver seriøs wachthund-eier.

Jaktlov og hundebruk

Jaktloven og tilhørende forskrifter, spesielt forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, regulerer hvordan hund kan brukes under jakt i norge. De mest relevante punktene for wachtelhunden inkluderer:

• Båndtvang: Generell båndtvang gjelder i norge i perioder av året (typisk fra 1. april til 20. august) for å beskytte vilt, hekkende fugl og beitedyr. Det finnes unntak for godkjente ettersøkshunder som er i tjeneste.
• Bruk av hund på vilt: Spesifikke regler gjelder for hvilke hunder som kan brukes på ulike viltarter, og hvordan. Bruk av drivende hund på hjortevilt er f.eks. regulert med tanke på tidsbegrensning og størrelse på terrenget for å unngå unødvendig stress og for lang jaging. Wachtelhundens bruk som støtende/kortdrivende hund faller under disse reglene.
• Ettersøkskravet: Som tidligere nevnt, er plikten til å foreta et ettersøk av skadet klauvvilt lovpålagt. Dette er kanskje det mest direkte lovmessige kravet som berører wachtelhunden i norge. For å kunne utføre pliktig ettersøk på hjortevilt, må man ha tilgang til en godkjent ettersøksekvipasje. Hundens godkjenning for ettersøk oppnås ved å bestå en offisiell viltsporprøve arrangert av godkjente instanser (typisk njff eller raseklubber på vegne av mattilsynet). Godkjenningen er gyldig for den spesifikke ekvipasjen (fører og hund).

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Kjennskap til disse reglene er avgjørende for å drive lovlig og etisk jakt med wachtelhund. Lokale forskrifter kan også påvirke hundebruk.

Norsk wachtelhund klubb (nwk)

Norsk wachtelhund klubb er den offisielle raseklubben for wachtelhund i norge, tilsluttet norsk kennel klub (nkk). Klubben spiller en sentral rolle i forvaltningen av rasen og dens fremtid som jakthund. Deres aktiviteter belyser det dedikerte arbeidet som gjøres:

• Avlsarbeid: NWK utarbeider retningslinjer og anbefalinger for avl som sikrer at rasens jaktlige egenskaper og sunnhet ivaretas. Dette inkluderer krav om helseundersøkelser på avlsdyr (f.eks. HD, AD, øyelysing) og dokumentasjon av jaktlige ferdigheter (via jaktprøver og viltsporprøver).
• Prøvevirksomhet: Klubben arrangerer offisielle viltsporprøver og jaktprøver for rasen. Jaktprøvene er spesielt utformet for å teste wachtelhundens allsidighet i praksis – søk, støting, spurlaut, apport og samarbeid. Resultatene fra disse prøvene er viktige for avlsevaluering og for å identifisere de beste brukshundene.
• Kurs og arrangementer: NWK arrangerer jevnlig kurs, treningssamlinger og sosiale treff for medlemmer. Dette gir verdifull mulighet til å lære fra erfarne wachtelhund-eiere og trenere, samt utveksle erfaringer.
• Informasjonsarbeid: Klubben sprer informasjon om rasen, dens egenskaper, trening og bruk via sin nettside, medlemsblad og sosiale medier.

Medlemskap i NWK anbefales sterkt for alle som er seriøst interessert i wachtelhund som jakthund. Det gir tilgang til et kunnskapsrikt miljø og bidrar til rasens positive utvikling i norge.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Ettersøksregisteret

Mange wachtelhund-eiere, etter at hunden er godkjent for ettersøk, velger å registrere seg i det nasjonale ettersøksregisteret. Dette er en frivillig ordning der godkjente ettersøksekvipasjer stiller seg til disposisjon for å bistå ved ettersøk etter skadet klauvvilt i sitt område, ved henvendelse fra politiet, kommunens viltnemnd eller jegere. Å være en del av ettersøksregisteret er en viktig samfunnsfunksjon og en konkret måte wachtelhundens ferdigheter bidrar til dyrevelferd og ansvarlig viltforvaltning.

Avlsrestriksjoner og sunnhet

For å sikre rasens langsiktige sunnhet og funksjonalitet, har NWK, i samarbeid med nkk, etablert avlsrestriksjoner og anbefalinger. Dette inkluderer ofte krav eller anbefalinger om:

• Minimumsalder for paring
• Maksimalt antall kull på en tispe
• Helseundersøkelser som HD- og AD-røntgen, og øyelysing. Kun hunder med godkjent resultat fra disse undersøkelsene bør benyttes i avl.
• Dokumentasjon av jaktlige ferdigheter gjennom jakt- og/eller viltsporprøver. Dette sikrer at rasens bruksegenskaper bevares, og at man ikke kun avler på utseende.

Disse tiltakene går i dybden på det systematiske arbeidet som kreves for å opprettholde en sunn og funksjonell brukshundrase over tid. Potensielle valpekjøpere bør alltid etterspørre dokumentasjon på helse og jaktlige meritter hos foreldredyrene.

Helse og stell for den aktive wachtelhunden

En wachtelhund som brukes aktivt til jakt, utsettes for fysiske påkjenninger. For å sikre at den kan prestere optimalt, unngå skader og ha et langt og sunt liv, er riktig stell og helseoppfølging avgjørende. Denne seksjonen tar sikte på å gå i dybden på de viktigste aspektene ved stell og helse for wachtelhunden i et jaktperspektiv.

Ernæring

En aktiv jakthund har et betydelig høyere energibehov enn en selskaps hund. Under jaktsesongen, spesielt ved intensive perioder, kan energiforbruket mangedobles. Velg et kvalitetsfôr formulert for aktive eller arbeidende hunder. Slike fôr har høyere innhold av proteiner og fett for å dekke energibehovet og bidra til muskeloppbygging og restitusjon. Mengden fôr må justeres nøye basert på hundens aktivitetsnivå, kroppsvekt og kondisjon. Det kan være nødvendig å øke fôrmengden betraktelig i jaktsesongen, og redusere den i roligere perioder for å unngå overvekt. Fordel gjerne dagens rasjon på to måltider for å redusere risikoen for mageproblemer som magedreining, spesielt viktig for aktive hunder. Sørg alltid for fri tilgang på friskt vann, spesielt viktig før, under og etter jakt eller trening. Rehydreringsløsninger kan være nyttig ved svært høy aktivitet eller i varmt vær.

Pelsstell

Wachtelhundens lange, tette pels er funksjonell, men krever regelmessig stell for å unngå floker og holde hunden sunn. Etter hver tur i skogen, spesielt i tett vegetasjon, bør pelsen sjekkes grundig for kvister, blader, frø (som kan irritere huden), flått, og eventuelle sår eller skrammer. En grundig gjennom børsting minst et par ganger i uken bidrar til å fjerne løse hår, forhindre floker og distribuere naturlige oljer som holder pelsen sunn og vannavstøtende. Spesielt utsatt for floker er områdene bak ørene, under “armhulene” og på beina.

Bad hunden ved behov, men unngå overdreven bading da det kan tørke ut hud og pels. Bruk en mild hundesjampo. Etter bading eller jakt i vått vær, er det viktig å tørke hunden grundig, spesielt i pelsen, for å redusere risikoen for hudinfeksjoner (“hot spots”) eller sopp.

Sjekk ørene jevnlig for tegn på infeksjon (rødhet, lukt, utflod). Rengjør med en egnet ørerens ved behov. Klørne bør klippes regelmessig; en aktiv hund sliter dem ofte ned naturlig, men sjekk spesielt sporerne på innsiden av beina. Potene bør også inspiseres etter jakt; se etter kutt, sår, sprekker eller fremmedlegemer som kan sitte fast mellom tredeputene. Bruk av potesalve kan være gunstig i tørt, kaldt eller hardt terreng.

Mosjon og mental stimulering utenom jakt

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

En wachtelhund kan ikke “skrus av” utenom jaktsesongen. De har et konstant, høyt behov for mosjon og mental stimulering for å trives. Daglige lange turer er et minimum, gjerne i variert terreng hvor de får brukt kroppen og nesen. Løping ved sykkel, svømming (de fleste wachtelhunder elsker vann), skiturer eller annen aktivitet er utmerket.

I tillegg til fysisk aktivitet er mental stimulering avgjørende. Dette kan inkludere:

• Sporleker: Gjem godbiter eller leker og la hunden søke.
• Lydighetstrening: Fortsett å trene grunnleggende og videregående lydighet.
• Problemløsning: Bruk fôrlekertøy eller utfordringer som krever at hunden tenker.
• Hundesport: Aktiviteter som smeller (luktdiskriminering), rallylydighet, agility (med moderasjon pga. bygning) kan være gode måter å kanalisere energi og treningslyst på.

En wachtelhund som kjeder seg eller ikke får brukt energien sin, kan utvikle atferdsproblemer som overdreven bjeffing, destruktiv atferd, eller separationsangst. Å belyse dette behovet er viktig for potensielle eiere.

Helseoppfølging og vanlige sykdommer

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Regelmessige veterinærbesøk er essensielt. Følg anbefalt program for vaksinasjon og parasittkontroll (flåttmiddel, ormekur). Diskuter med veterinæren hvilke parasittmidler som er mest effektive for ditt område og hundens aktivitetsnivå.

Vær oppmerksom på vanlige helseproblemer i rasen:

• Hoftedysplasi (HD) og Albuedysplasi (AD): Dette er arvelige leddsykdommer som kan forårsake smerte, stivhet og redusert mobilitet. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene og bruker kun hunder med gode resultater (f.eks. A eller B for HD, 0 for AD) i avl. Symptomer kan variere fra mild halthet til alvorlige bevegelsesproblemer.
• Øyensykdommer: Enkelte arvelige øyensykdommer kan forekomme. Seriøse oppdrettere øyelyser avlsdyrene regelmessig.
• Øreinfeksjoner: Som en rase med lange, hengende ører, er wachtelhunden mer utsatt for øreinfeksjoner. Fuktighet og manglende luftsirkulasjon skaper et ideelt miljø for bakterier og sopp. Regelmessig rengjøring og tørking av ørene er viktig forebygging. Tegn på infeksjon inkluderer rødhet, kløe, dårlig lukt eller utflod fra øret.
• Skader under jakt: Akutte skader som kutt fra skarpe gjenstander (stein, glass, metall), sår fra greiner eller piggtråd, forstuelser, muskelskader, eller skader på tredeputene er reelle risikoer under jakt. Overoppheting kan også være farlig, spesielt ved hardt arbeid i varmt vær. Ha alltid et førstehjelpsskrin for hund med deg på jakt, og vit hvordan du gir førstehjelp. Alvorlige skader eller mistanke om indre skader krever umiddelbar veterinærhjelp.

Tegn på sykdom eller skade

Som eier er det din plikt å kjenne hunden din godt nok til å legge merke til selv små endringer som kan indikere sykdom eller skade. Vær oppmerksom på:

• Endringer i appetitt eller drikkelyst.
• Sløvhet eller unormalt lavt energinivå.
• Halthet, stivhet, eller motvilje mot bevegelse.
• Hoste, nysing, eller unormal pust.
• Oppkast eller diaré.
• Endringer i urinering (mengde, hyppighet, farge).
• Sår, hevelser, eller ømhet ved berøring.
• Endringer i atferd eller humør.

En jakthund som ikke er frisk eller er skadet, kan ikke utføre oppgavene sine trygt og effektivt. Å tvinge en syk eller skadet hund til jakt er uetisk og kan forverre tilstanden. Dyrvelferd er alltid prioritet én.

Valg av wachtelhund: tips for fremtidige eiere

Beslutningen om å skaffe seg en wachtelhund, spesielt med formål om jakt, er en stor investering av tid, energi og følelser. Det er viktig å foreta et informert valg for å finne en hund som passer til dine behov og livsstil, og som har de beste forutsetningene for å bli en dyktig jaktpartner. Denne seksjonen går i dybden på prosessen med å velge riktig wachtelhund.

Hund eller valp?

De fleste jegere som ønsker en wachtelhund til jakt, velger en valp. Dette gir mulighet til å forme hunden fra bunnen av, gjennom sosialisering og trening skreddersydd for dine jaktpreferanser og lokale forhold. Du får følge hundens utvikling fra start og bygge et sterkt bånd. Alternativt kan man vurdere en unghund eller voksen hund. Dette kan være et godt alternativ hvis du ikke har mulighet til å legge ned den intensive innsatsen en ung valp krever, eller hvis du ønsker en hund med allerede etablerte grunnleggende ferdigheter. Imidlertid kan det være utfordrende å finne en voksen wachtelhund som er tilgjengelig, og det er viktig å undersøke hundens bakgrunn, gemytt, helsehistorikk og jaktlige erfaring grundig. Kjøp aldri en voksen jakthund uten å se den i arbeid og snakke med tidligere eier og/eller trener. For førstegangs wachtelhund-eiere er en valp fra en anerkjent oppdretter ofte det tryggeste valget.

Valg av oppdretter

Valg av oppdretter er kanskje det viktigste steget i prosessen. En seriøs og anerkjent oppdretter er avgjørende for å få en valp med de beste forutsetningene for helse, gemytt og jaktlige egenskaper. Se etter en oppdretter som:

• Er medlem av norsk wachtelhund klubb og følger klubbens avlsretningslinjer og etiske regler.
• Registrerer valpene i norsk kennel klubb.
• Helseundersøker sine avlsdyr for relevante sykdommer i rasen (HD, AD, øyelysing) og kan fremvise dokumentasjon på gode resultater.
• Kan dokumentere jaktlige ferdigheter hos foreldredyrene (f.eks. via resultater fra viltsporprøver eller jaktprøver). Dette er en indikator på at de avler på hunder med de ønskede bruksegenskapene.
• Har god kunnskap om rasen, linjene sine og individene. De bør kunne veilede deg om valpens temperament og egnethet.
• Stiller spørsmål til deg om hva du kan tilby en wachtelhund. En god oppdretter er opptatt av at valpene kommer til hjem der de vil trives og få utløp for sine behov.
• Lar deg besøke dem for å møte mor og valpene (når de er gamle nok). Observer tispen – hennes gemytt vil ofte gi en god indikasjon på hvordan valpene kan bli.
• Tilbyr oppfølging og veiledning etter at du har fått valpen.

Unngå oppdrettere som kun avler for utseende, ikke tester helse eller jaktlige ferdigheter på avlsdyrene, eller som virker mer interessert i å selge en valp raskt enn i å finne riktig hjem.

Valg av valp fra kullet

Når du har funnet en passende oppdretter og et kull, kommer valget av individ. En god oppdretter vil kunne hjelpe deg med å velge en valp basert på dine behov og valpens individuelle temperament. Se etter en valp som:

• Er nysgjerrig og utforskende i kjente omgivelser.
• Er sosial og trygg i møte med mennesker og søsken.
• Ikke virker overdrevent sky, redd eller aggressiv.
• Viser sunn valpeatferd – leken, sover godt, spiser godt.

Mens noen jegere ser etter tidlige tegn på jaktlyst (f.eks. interesse for en vinge eller dummy), er det viktigste i valpestadiet et godt gemytt og mental stabilitet. Jaktlige ferdigheter kan utvikles med riktig trening, gitt at valpen kommer fra jaktsterke linjer med dokumenterte bruksegenskaper. Stol på oppdretterens vurdering av valpenes personlighet og egnethet.

Kontrakt og registrering

Når du kjøper en valp, skal du alltid få en skriftlig kjøpskontrakt. Bruk gjerne standardkontrakten fra nkk. Valpen skal være ID-merket (microchip) og registrert i nkk. Du skal også motta valpens stamtavle og en helseattest fra veterinær som bekrefter at valpen var frisk ved levering. Dette belyser viktigheten av formelle prosesser for å sikre et trygt og trygt kjøp.

Mentorskap

For en ny wachtelhund-eier, spesielt en som er ny til jakthunder eller rasen, kan det være uvurderlig å finne en mentor. En erfaren wachtelhund-jeger og hundefører kan gi råd og veiledning om trening, bruk av hunden i praksis, og håndtering av spesifikke utfordringer som kan oppstå. Raseklubben er et godt sted å finne potensielle mentorer.

Å leve med en wachtelhund: mer enn bare en jakthund

Selv om wachtelhunden er avlet og primært en brukshund for jakt, er den for de fleste eiere også et fullverdig familiemedlem. Å integrere en wachtelhund i hverdagen utenom jaktsesongen krever forståelse for rasens behov og en vilje til å gi den et aktivt og meningsfylt liv. Denne seksjonen undersøker livet med en wachtelhund når den ikke er på jakt.

Wachtelhunden som familiehund

Wachtelhunden er generelt sett en lojal, kjærlig og hengiven hund overfor sin “flokk” – familien sin. De trives best når de får være en del av familiens liv og aktiviteter. De kan være lekne og energiske innendørs, men er vanligvis rolige hvis de får tilstrekkelig mosjon og mental stimulering ute. De kommer godt overens med barn dersom de er sosialisert riktig fra valp og barna lærer å omgås hunden med respekt. Overfor fremmede kan de være noe reserverte i starten, men skal ikke være aggressive eller overdrevent redde. Deres vokterinstinkt er ikke primært rettet mot revir, men de kan varsle om ukjente nærmer seg.

Behov for aktivitet og mental stimulering

Dette er kanskje det mest kritiske aspektet ved å eie en wachtelhund utenom jakten. De har et svært høyt behov for mosjon og mental stimulering. Dette kan ikke understrekes nok for potensielle eiere. En kort tur rundt nabolaget er langt fra tilstrekkelig. De trenger daglig, langvarig fysisk aktivitet som involverer bruk av kroppen i variert terreng – turer i skogen, fjellturer, løping ved sykkel eller jogging, svømming.

I tillegg er mental stimulering avgjørende for å holde dem fornøyde og forhindre uønsket atferd. Dette kan inkludere:

• Fortsatt jaktrelatert trening: Øv på sporing, apport, eller søksøvelser regelmessig. Dette tilfredsstiller deres naturlige instinkter.
• Hundesport: Deltakelse i hundesport som smeller (luktdiskriminering, som appellerer til deres nese), rallylydighet eller annen aktivitet som krever mental innsats.
• Lek og utfordringer: Bruk interaktive leker, problemløserleker, eller gjem mat og la hunden finne det.

En wachtelhund som er understimulert vil ofte finne sine egne, gjerne uønskede, måter å kanalisere energien på. Dette kan resultere i overdreven graving, tygging, bjeffing, eller hyperaktivitet. Å belyse at wachtelhunden er et livsstilsvalg som krever en aktiv eier med tid og mulighet til å tilfredsstille dens behov er avgjørende for å unngå at hunder omplasseres på grunn av atferdsproblemer forårsaket av understimulering.

Utfordringer i hverdagen

Selv med god mosjon og mental stimulering, kan visse utfordringer oppstå:

• Jaktinstinkt: Den sterke luktesansen og jaktlysten kan føre til at hunden dras sterkt i båndet mot lukter, eller forsøker å stikke av hvis den får ferten av vilt. Konsekvent trening på lineføring og en bombesikker innkalling (og bruk av langline eller sporline på turer der innkalling trenes) er nødvendig.
• Vokalitet: Noen wachtelhunder kan være mer vokale enn andre. Mens spurlaut er ønsket under jakt, kan overdreven bjeffing i hagen eller innendørs være et problem som krever trening fra tidlig alder.
• Separationsangst: Som hunder som knytter sterke bånd, kan de utvikle separasjonsangst hvis de blir alene for mye eller ikke vennes til gradvis alenetid. Trening på alenetid fra ung alder er viktig.

Å leve med en wachtelhund er en berikelse, men det krever en eier som er villig til å investere tid og energi i hundens behov. De er ikke hunder som trives i et passivt hjemmemiljø.

Utfordringer og etiske betraktninger ved jakt med wachtelhund

Jakt med hund, uavhengig av rase, innebærer et betydelig ansvar og reiser viktige etiske spørsmål. Når vi går i dybden på jakt med wachtelhund, er det viktig å belyse disse utfordringene og betraktningene for å sikre ansvarlig og human jaktutøvelse.

Trening krever tid og engasjement

Som tidligere beskrevet, krever wachtelhunden grundig og målrettet trening for å bli en dyktig og pålitelig jakthund og ettersøkshund. Dette er ikke en ferdiglaget pakke; det er resultatet av timers, måneders og års innsats fra hundeeierens side. Å være realistisk om hvor mye tid man kan dedikere til trening er avgjørende. En utrent eller dårlig trent wachtelhund kan forårsake problemer i skogen, som å jage vilt ukontrollert, forstyrre jakten for andre, ikke finne skadeskutt vilt effektivt, eller sette seg selv eller andre i fare. Investeringen i trening er en etisk forpliktelse overfor både hunden og viltet.

Kravet om ettersøk

Wachtelhundens evner gjør den til en ideell ettersøkshund, og for mange eiere er dette en primær funksjon. Med denne evnen følger imidlertid også et stort ansvar. Som godkjent ettersøksekvipasje forplikter man seg, frivillig eller gjennom avtale, til å rykke ut på ettersøk ved behov. Dette kan innebære å forlate jobb eller andre forpliktelser, reise over lengre avstander, og utføre krevende sporingsarbeid under alle tenkelige forhold, ofte i mørket og i dårlig vær. Det er en krevende, men svært viktig oppgave for dyrevelferden. Å undersøke dette ansvaret nøye før man satser på ettersøkstrening er essensielt.

Håndtering av skadet vilt

Under et ettersøk kan hunden konfrontere skadet vilt, som kan være farlig. Et skadet villsvin, hjort eller elg kan forsvare seg aggressivt. Dette krever en hund med betydelig mot og mental stabilitet, samt en fører som er i stand til å lese hundens signaler, viltets adferd, og situasjonen korrekt. Jegeren må være i stand til å avlive viltet raskt og humant for å minimere lidelse og risiko for hunden. Trening for disse situasjonene er spesialisert og potensielt risikabel, noe som belyser behovet for erfaren veiledning og etiske vurderinger i treningsprosessen.

Etiske retningslinjer for jakt med hund

Ansvarlig jaktutøvelse, spesielt med hund, er fundamentalt for jegerens omdømme og dyrevelferden. Etiske retningslinjer inkluderer:

• Treningsstandard: Kun jakt med hunder som er tilstrekkelig trent for den aktuelle jaktformen og viltarten. En utrent hund kan forårsake unødvendig stress på viltet.
• Effektivitet og humanitet: Hunden skal bidra til å lokalisere vilt effektivt og redusere risikoen for skadeskyting ved å presentere gode skuddsjanser eller ved å finne skadet vilt raskt. Målet er rask og human avliving.
• Pliktig ettersøk: Alltid, uten unntak, gjennomfør pliktig ettersøk ved mistanke om skadeskyting. Wachtelhundens egenskaper er uvurderlige her.
• Kontroll på hunden: Ha kontroll på hunden slik at den ikke jager vilt ut av jakttiden, i fredningsområder, eller forstyrrer vilt unødvendig utenom jakt.
• Respekt for viltet: Behandle alt vilt med respekt, både under jakt og etter felling.

Wachtelhunden, med sine utmerkede bruksegenskaper, er et fantastisk verktøy for ansvarlig og etisk jakt. Men det er til syvende og sist jegerens ansvar å bruke hunden på en måte som ivaretar dyrevelferden og overholder lovverk og god jegerskikk. Dette går i dybden på det moralske ansvaret som følger med å jakte med en så kapabel partner.

Fremtiden for wachtelhunden i norsk jakt

Wachtelhundens popularitet i norge har vært økende de siste årene, og dens dokumenterte allsidighet og dyktighet, spesielt som ettersøkshund, gir gode forutsetninger for at denne trenden fortsetter. Denne seksjonen tar sikte på å undersøke potensielle trender, utfordringer og muligheter for rasen i norsk jakt i årene som kommer.

Økende fokus på ettersøk

Kravet om godkjente ettersøksekvipasjer og et økende fokus på dyrevelferd innen jakt har plassert ettersøk i en mer sentral rolle. Wachtelhundens naturlige anlegg for sporarbeid, dens utholdenhet og dedikasjon gjør den ideell for denne oppgaven. Det er sannsynlig at etterspørselen etter godt trente wachtelhunder for ettersøksarbeid vil fortsette å være høy. Dette kan også føre til mer spesialisert avl og trening rettet mot ettersøksegenskaper.

Bredere bruk på småvilt

Selv om ettersøk får mye oppmerksomhet, vil wachtelhunden trolig beholde sin posisjon som en effektiv hund for småviltjakt, spesielt i tette og krevende skogsterreng hvor dens støtende jaktstil passer godt. Variasjoner i viltbestander kan påvirke jakttrykket på spesifikke arter, men wachtelhundens evne til å jakte på en rekke småviltarter gjør den mindre sårbar for svingninger i enkelte bestander. En trend mot mer variert småviltjakt kan favorisere allsidige raser som wachtelhunden.

Utfordringer for raseklubben

Med økende popularitet følger også utfordringer for norsk wachtelhund klubb. Det blir enda viktigere å:

• Ivareta jaktlige egenskaper: Sørge for at den økende populariteten ikke fører til at rasen avles mer for utseende enn for jaktlige ferdigheter. Dette krever fortsatt vektlegging av jaktprøver og viltsporprøver i avlsarbeidet.
• Sunnhet i rasen: Opprettholde og styrke arbeidet med helseundersøkelser og avlsrestriksjoner for å forhindre økning i arvelige sykdommer i takt med antall hunder.
• Veiledning og opplæring: Tilby god veiledning og opplæring til nye wachtelhund-eiere for å sikre at hundene trenes og brukes riktig, og får et godt liv.
• Informasjonsarbeid: Fortsette å informere jegere og allmennheten om rasens egenskaper og behov for å tiltrekke seg eiere som passer rasen.

Bevaring av jaktlige instinkter

En potensiell risiko med økt popularitet er at avlsgrunnlaget utvides til å inkludere hunder med svakere jaktinstinkter, eller at hunder i større grad avles som rene familiehunder. For å belyse viktigheten av å bevare wachtelhundens kjerneidentitet som jakthund, er det kritisk at seriøse oppdrettere og raseklubben fortsetter å prioritere dokumenterte bruksegenskaper (jakt- og sporprøveresultater) i avlen. Dette sikrer at fremtidige wachtelhunder har de medfødte anleggene som trengs for å bli dyktige jakthunder.

Samarbeid med andre organisasjoner

Et styrket samarbeid mellom NWK, NKK, NJFF og andre raseklubber for jakthunder kan bidra til å løfte statusen og kunnskapen om jakthunder generelt. Erfaringsutveksling rundt avl, trening, prøvevirksomhet og lovverk er verdifullt.

Potensial for bredere bruk

Mens jakt og ettersøk vil forbli wachtelhundens hovedarena, kan dens utmerkede nese og lærevillighet potensielt åpne for andre former for søksarbeid i fremtiden, selv om dette ligger utenfor kjernevirksomheten i dag.

Samlet sett ser fremtiden for wachtelhunden i norsk jakt lovende ut. Dens allsidighet og spesifikke ferdigheter, særlig innen ettersøk, gjør den svært relevant. Fortsatt dedikert arbeid fra eiere, trenere, oppdrettere og raseklubben er nøkkelen til å sikre at wachtelhunden fortsetter å være den verdifulle og funksjonelle jaktpartneren den har vist seg å være.

Konklusjon

Wachtelhunden er en bemerkelsesverdig jakthund med en rik arv, hvis egenskaper er særskilt godt egnet for de varierte jaktforholdene i norge. Dens robusthet, utholdenhet, eminente nese, og allsidighet som støtende hund, apportør og ikke minst, uunnværlige ettersøkshund, gjør den til en verdsatt partner for mange jegere. Å eie en wachtelhund er en forpliktelse til et aktivt liv og dedikert trening, men belønningen er en uovertruffen kompanjong i skogen. Rasen spiller en viktig rolle i ansvarlig jaktutøvelse, spesielt gjennom sitt bidrag til effektivt ettersøk. Med fortsatt fokus på sunnhet, jaktlige egenskaper og riktig trening og forvaltning gjennom norsk wachtelhund klubb, har wachtelhunden en lys fremtid i norsk jakt.