Valp av fuglehund

Denne artikkelen tar sikte på å være en omfattende guide for deg som vurderer å anskaffe en fuglehundvalp, eller som nettopp har fått en i hus.

Å ønske en fuglehundvalp velkommen inn i hjemmet er starten på et eventyr. Disse små, energiske nøstene bærer på et enormt potensial, enten som fremtidige jaktkamerater, konkurransepartnere eller aktive familiemedlemmer. Synet av en klumsete valp som snubler i egne ben, utforsker verden med grenseløs nysgjerrighet, og søker trygghet hos sin nye familie, vekker dype følelser. Men bak den uimotståelige sjarmen ligger et stort ansvar. Valpetiden, og spesielt de første månedene, legger grunnlaget for hele hundens fremtidige liv – dens helse, gemytt, adferd og forhold til mennesker og andre dyr.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Fuglehunder, enten de er stående, støtende eller apporterende, er avlet for spesifikke arbeidsoppgaver som krever intelligens, utholdenhet, samarbeidsvilje og sterke instinkter. Å forme en valp av en slik kaliber til en velfungerende og harmonisk hund krever kunnskap, tålmodighet, konsekvens og en betydelig investering av tid og engasjement.

Denne artikkelen tar sikte på å være en omfattende guide for deg som vurderer å anskaffe en fuglehundvalp, eller som nettopp har fått en i hus. Vi skal gå i dybden på alt fra valg av riktig rase og oppdretter, til forberedelser, den kritiske første tiden, ernæring, helse, sosialisering og grunnleggende trening. Målet er å gi deg den innsikten og de praktiske verktøyene du trenger for å navigere valpetiden på best mulig måte, og legge fundamentet for et langt og givende liv sammen med din fuglehund.

Hvorfor velge en fuglehundvalp?

Før man forelsker seg helt i tanken på en fuglehundvalp, er det viktig å forstå hva som kjennetegner disse hundene og hva som kreves for at de skal trives. Fuglehunder er generelt kjent for:

• Høyt energinivå: De er avlet for å jobbe i timevis under krevende forhold. Dette betyr at de trenger betydelig mer fysisk mosjon og mental stimulering enn gjennomsnittshunden for å være tilfredse. En understimulert fuglehund kan lett utvikle adferdsproblemer som destruktivitet, overdreven bjeffing eller rastløshet.
• Intelligens og lærevillighet: De er ofte smarte og lærer raskt, noe som gjør dem givende å trene. Men intelligensen betyr også at de trenger mentale utfordringer for å ikke kjede seg. De kan også være flinke til å finne på egne “oppgaver” hvis de ikke får nok stimulans.
• Sterk tilknytning til eier: Mange fuglehunder utvikler et tett bånd til sin fører og trives best når de får være en integrert del av familien og delta i aktiviteter sammen med sine mennesker. De kan være utsatt for separasjonsangst hvis de ikke trenes gradvis til å være alene.
• Jaktinstinkter: Disse instinktene er dypt forankret. Selv om hunden ikke skal brukes til jakt, vil instinktene ofte komme til uttrykk gjennom adferd som å “ta stand” for fugler i parken, ha et sterkt søksbehov, eller være svært opptatt av lukter og bevegelser. Dette krever bevisst trening, spesielt på innkalling og kontroll i møte med vilt.
• Variasjon i gemytt: Selv om det finnes generelle trekk, er det stor variasjon i gemytt både mellom og innenfor rasene. Noen linjer er avlet primært for høy jaktlyst og intensitet, mens andre linjer kan være roligere og mer tilpasset et liv som familiehund.

En fuglehundvalp passer best for aktive eiere eller familier som har tid, lyst og mulighet til å investere i trening, sosialisering og daglig aktivisering. Enten målet er jakt, hundesport eller et aktivt friluftsliv, krever disse hundene en engasjert eier som forstår deres behov.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Valg av riktig fuglehundrase og oppdretter

Beslutningen om å anskaffe en fuglehundvalp er bare første steg. Neste, og kanskje det viktigste, er å velge riktig rase og en ansvarlig oppdretter. Dette valget legger grunnlaget for valpens helse, gemytt og fremtidige potensial.

Forskjellige typer fuglehunder

Som nevnt tidligere, finnes det ulike kategorier fuglehunder, hver med sine særtrekk:

• Stående fuglehunder (f.eks. Settere, Pointer, Vorsteh, Breton): Kjent for sitt karakteristiske “stand” når de finner fugl. Ofte hunder med stor aksjonsradius og enorm utholdenhet. Valper av disse rasene viser gjerne tidlig interesse for lukter og kan være svært energiske og utforskende. De trenger tidlig trening på kontakt og innkalling.
• Støtende fuglehunder (f.eks. Spaniels): Jobber tettere under jegeren og støter opp fuglen. Ofte svært energiske, med en “på-knapp” som lett aktiveres. Valper kan være svært livlige, sosiale og glad i å bære på ting. Krever tidlig fokus på ro-trening og impulskontroll.
• Apporterende fuglehunder (f.eks. Retrievere): Spesialister på å hente skutt vilt, både på land og i vann. Kjent for sitt “myke” bitt og ofte en sterk “will to please”. Valper er gjerne matmotiverte, sosiale og lærevillige, men trenger tydelige rammer og trening på ro og selvkontroll.

Hva bør du tenke på ved valg av rase?

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Innenfor disse kategoriene er det mange raser å velge mellom. Når du skal velge, bør du undersøke og vurdere:

• Energinivå og aktivitetsbehov: Vær ærlig med deg selv om hvor mye tid og energi du realistisk sett kan dedikere til hunden hver dag. Noen raser (og linjer) er mer krevende enn andre.
• Pelsstell: Langhårede settere krever mer pelsstell enn en korthåret vorsteh eller pointer. Er du forberedt på den jobben det innebærer?
• Størrelse: En større hund krever mer plass, spiser mer og kan være fysisk sterkere å håndtere.
• Gemytt og mentalitet: Les rasestandarder, men snakk også med eiere og oppdrettere. Det kan være store forskjeller mellom jaktlinjer og utstillings-/familiehunder innen samme rase. Definer hva som er viktig for deg – en ekstremt fokusert jakthund, eller en mer allsidig familiehund?
• Helse: Alle raser har sine predisposisjoner for arvelige sykdommer. Sett deg inn i hvilke helseutfordringer som er relevante for de rasene du vurderer (f.eks. HD/AD, øyesykdommer, kreft, allergier, epilepsi).

Å finne en ansvarlig oppdretter

Valget av oppdretter er kritisk. En seriøs og ansvarlig oppdretter legger ned et enormt arbeid i å avle frem sunne, mentalt stabile valper med rasetypiske egenskaper, og gir dem den beste starten i livet gjennom god ernæring, helseoppfølging og tidlig sosialisering.

Kjennetegn på en ansvarlig oppdretter:

• Er gjerne medlem av en raseklubb og følger Norsk Kennel Klubs (NKK) etiske retningslinjer for avl og oppdrett.
• Kan dokumentere offisielle helseundersøkelser på foreldredyrene (og gjerne tidligere generasjoner) for relevante arvelige lidelser (f.eks. HD/AD-røntgen, øyelysing, relevante gentester). Resultatene bør være i tråd med raseklubbens anbefalinger.
• Har god kunnskap om rasen, dens historie, egenskaper, bruksområder og helse.
• Er genuint interessert i hva slags hjem valpen kommer til og stiller deg spørsmål om din erfaring, livssituasjon og planer for hunden. En god oppdretter vil forsikre seg om at du er riktig eier for deres valp.
• Lar deg hilse på valpekullet og tispen i deres vante miljø (hjemme hos oppdretter). Tispen skal virke trygg og tillitsfull.
• Valpene vokser opp innendørs som en del av familien og blir eksponert for normale lyder og aktiviteter i et hjem.
• Sørger for at valpene har et rent, trygt og stimulerende miljø.
• Begynner den viktige sosialiseringen og miljøtreningen før valpene leveres.
• Gir deg grundig informasjon om valpens stell, fôring, helse (vaksinasjoner, ormekurer) og trening.
• Leverer valpen tidligst ved 8 ukers alder, med helseattest fra veterinær, kjøpekontrakt (NKKs standardkontrakt anbefales) og ID-merket (chip). Valpen er som regel registrert i NKK (stamtavle).
• Tilbyr støtte og veiledning også etter at du har hentet valpen.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Røde flagg du bør være obs på:

• Oppdretter vil møtes på et nøytralt sted eller nekter deg å se hvor valpene bor.
• Valpene og/eller tispen virker redde, apatiske eller er i dårlig hold.
• Urene eller kummerlige forhold.
• Oppdretter kan ikke eller vil ikke fremlegge dokumentasjon på helsetester.
• Oppdretter virker uinteressert i deg som kjøper eller presser deg til å ta en rask avgjørelse.
• Valpene selges “for billig” sammenlignet med prisen hos anerkjente oppdrettere.
• Valpene leveres før de er 8 uker gamle eller uten helseattest/ID-merking.
• Oppdretter har mange kull samtidig eller avler på mange forskjellige raser.

Bruk tid på å finne riktig oppdretter. Ventetid på valp fra en seriøs oppdretter er vanlig og et tegn på kvalitet.

Valg av individ i kullet

Når du besøker kullet, er det lett å falle for den første og søteste valpen som kommer mot deg. Men det er lurt å bruke tid på å observere hele kullet og gjerne diskutere med oppdretteren. Oppdretteren har fulgt valpene siden fødselen og kjenner deres individuelle personligheter best. En god oppdretter vil ofte kunne hjelpe deg med å finne den valpen som passer best til din erfaring og dine planer.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Observer hvordan valpene interagerer med hverandre, med tispa, med mennesker og med nye objekter eller lyder. Se etter valper som er nysgjerrige, kontaktsøkende, lekne og trygge, men som også klarer å roe seg ned. Vær litt forsiktig med valpen som virker ekstremt sky og trekker seg unna alt nytt, eller den som er overdrevent bøllete og dominant overfor søsknene – med mindre du har spesifikk erfaring og et klart mål for akkurat en slik hund. En “midt-på-treet” valp er ofte et trygt valg for førstegangseiere eller de som ønsker en allsidig familie- og turhund.

Forberedelser før valpen kommer hjem

Når valget er tatt og ventetiden snart er over, er det på tide å gjøre hjemmet klart for det nye familiemedlemmet. Gode forberedelser gjør overgangen lettere for både valpen og deg.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Nødvendig utstyr

Sørg for å ha det mest nødvendige på plass før valpen ankommer:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Soveplass: En komfortabel seng eller et bur som kan fungere som valpens trygge “hule”. Plasser den gjerne et rolig sted, men hvor den fortsatt kan føle seg som en del av familien.
• Mat- og vannskåler: Stødige skåler i passende størrelse. Rustfritt stål eller keramikk er ofte å foretrekke fremfor plast.
• Valpefôr: Kjøp inn samme type fôr som oppdretteren har brukt. Hvis du senere ønsker å bytte fôr, må dette gjøres gradvis.
• Kobbel og halsbånd/sele: Et lett valpehalsbånd eller en komfortabel valpesele, samt et lett kobbel. Valpen må vennes gradvis til å ha dette på seg.
• Leker: Et utvalg av trygge og passende valpeleker: noe å tygge på (f.eks. gummi-kong), noe mykt (bamse uten små deler), og noe for interaktiv lek (f.eks. en draleke). Unngå leker som kan tygges i stykker og svelges.
• Bilbur eller sikkerhetssele: For trygg transport i bil. Tilvenning til bur bør starte tidlig.
• Pelsstellutstyr: Børste/kam tilpasset rasens pelstype, klotang, eventuelt mild valpesjampo.
• Rengjøringsmidler: Enzymbasert rengjøringsmiddel fjerner lukten effektivt ved uhell inne.
• Evt. kompostgrinder: Kan brukes til å avgrense områder i huset eller lage en “valpebinge”.

Valpesikring av hjemmet

Se hjemmet ditt med valpeøyne. Valper utforsker verden med munnen og kan finne på å tygge på eller svelge de utroligste ting.

• Fjern eller sikre løse ledninger.
• Sett bort giftige stueplanter og kjemikalier (vaskemidler etc.).
• Rydd bort små gjenstander som valpen kan svelge (leker, sokker, sko, fjernkontroller).
• Sikre trapper og eventuelle balkonger.
• Sørg for at søppelbøtter ikke er tilgjengelige.

Planlegging av de første dagene/ukene

Den første tiden er intens og krever mye oppmerksomhet.

• Ta fri: Hvis mulig, ta deg fri fra jobb eller skole de første dagene, gjerne den første uken, for å hjelpe valpen med å finne seg til rette og etablere rutiner for blant annet husrenhet.
• Veterinærbesøk: Bestill time for en første helsesjekk hos din veterinær kort tid etter ankomst. Ta med helseattesten fra oppdretter.
• Husrenhetsplan: Bestem dere for hvordan dere skal håndtere husrenhetstreningen (hvem tar ut valpen når, hvor skal den luftes).
• Fordel ansvar: Hvis dere er flere i familien, bli enige om hvem som har ansvar for hva (fôring, lufting, trening, lek). Konsistente regler og rutiner er viktig for valpen.

Relatert: Levetid på fuglehund

Den første tiden med fuglehundvalpen (8-16 uker) – Kritisk periode

De første ukene i nytt hjem er en enorm overgang for valpen. Den forlater sin mor og søsken og skal tilpasse seg et helt nytt miljø og nye mennesker. Dette er også en kritisk periode for sosialisering og læring. Din viktigste jobb nå er å skape trygghet, bygge en god relasjon og introdusere valpen for verden på en positiv og kontrollert måte.

Henting av valpen og den første natten

Gjør henteturen så rolig og trygg som mulig. Ha gjerne med noen som kan sitte sammen med valpen i bilen (i bur eller sikret på annet vis). Når dere kommer hjem, la valpen få utforske sitt nye hjem i fred og ro. Unngå å overøse den med oppmerksomhet eller invitere mange besøkende de første dagene.

Den første natten alene i et nytt hjem kan være skremmende for en liten valp. Mange velger å ha valpens seng/bur ved siden av sin egen seng de første nettene. Dette gir trygghet og gjør det lettere å høre når valpen må ut på do. Forvent litt piping – det er normalt. Trøst rolig, men unngå å lage for mye styr ut av det. Ta den ut for å tisse hvis den er urolig.

Husrenhetstrening

Dette er en av de første og viktigste oppgavene. Tålmodighet og konsekvens er nøkkelen.

• Hyppige turer: Ta valpen ut HVER gang den har sovet, spist, drukket, lekt, og minst annenhver time ellers i starten (oftere for helt små valper). Ta den også ut rett før leggetid og med en gang den våkner om morgenen (og gjerne en gang i løpet av natten de første ukene).
• Fast sted: Ta den gjerne til samme sted ute hver gang, slik at den forbinder dette stedet med å gjøre fra seg.
• Ros og belønning: Når valpen gjør fra seg ute, ros den rolig mens den tisser/bæsjer og gi en godbit umiddelbart etterpå. Timing er viktig.
• Uhell inne: Ikke straff valpen for uhell inne! Det kan gjøre den redd for å gjøre fra seg foran deg, også ute. Hvis du ser den begynner å tisse/bæsje inne, løft den rolig opp (om mulig) og bær den ut. Hvis du oppdager uhellet etterpå, bare vask det bort grundig (med enzymrens) uten å kommentere det. Vær mer observant neste gang for å forebygge.
• Lær signalene: Etter hvert vil du lære å se signalene på at valpen må ut (snusing på gulvet, går i sirkler, blir urolig, piper).

Husrenhet tar tid, og de fleste valper vil ha uhell. Ikke bli frustrert – det går over!

Sosialisering – Grunnlaget for en trygg voksen hund

Sosialiseringsperioden, som varer fra ca. 3 til 12-16 ukers alder, er den viktigste læringsperioden i en hunds liv når det gjelder å venne seg til omverdenen. Det er i denne perioden valpen er mest åpen for nye inntrykk og lærer hva som er “normalt” og ufarlig. Målet med sosialisering er å gi valpen positive erfaringer med alt den sannsynligvis vil møte senere i livet. God sosialisering forebygger frykt, usikkerhet og aggresjon. Dette er spesielt viktig for fuglehunder som ofte skal kunne fungere i mange ulike miljøer, enten det er på jakt, prøver, eller i en aktiv familiehverdag.

Vi må gå i dybden på hva god sosialisering innebærer:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Kvalitet fremfor kvantitet: Det handler ikke om å utsette valpen for mest mulig på kortest mulig tid. Det handler om å skape positive assosiasjoner. En skremmende opplevelse kan gjøre mer skade enn nytte.
• Gradvis eksponering: Introduser nye ting gradvis og i valpens eget tempo. La valpen observere på avstand først hvis den er usikker. Ikke press den.
• Positive assosiasjoner: Knytt nye opplevelser til noe positivt (godbiter, lek, ros).
• Variasjon: La valpen oppleve:
  • Ulike mennesker: Menn, kvinner, barn (under kontroll!), folk med hatt, briller, skjegg, rullestol etc.
  • Andre trygge hunder: La valpen møte rolige, trygge, vaksinerte voksne hunder som kan lære den godt hundespråk. Unngå ukontrollerte møter med løse, ukjente hunder. Valpekurs er en fin arena for kontrollert sosialisering med jevnaldrende.
  • Andre dyr (på avstand): Katter, hester, kyr etc., hvis relevant.
  • Ulike miljøer: Bygater (rolige i starten), park, skog, strand, ulike underlag (gress, grus, asfalt, metallrister).
  • Lyder: Normal husholdningsstøy (støvsuger, TV), trafikk (på avstand i starten), byggeplasser (på avstand).
  • Håndtering: Venn valpen til å bli tatt på overalt (ører, poter, munn), løftet, børstet, få klippet klør. Gjør det til en positiv kosestund.

Husk at sosialisering er en kontinuerlig prosess, men grunnlaget legges i denne tidlige perioden.

Tidlig miljøtrening og tilvenning

Parallelt med generell sosialisering, start tidlig med tilvenning til ting som er spesielt relevante for en fuglehunds liv:

• Bilkjøring: Korte, positive turer som ender med noe hyggelig (tur, lek). Sørg for at valpen er trygt sikret.
• Burtrening: Gjør buret til et trygt og positivt sted (aldri bruk det som straff). Start med korte økter med døren åpen, gi godbiter eller tyggebein i buret.
• Ulikt terreng: La valpen utforske ulike typer terreng (skogbunn, lyng, steinete underlag, snø) for å utvikle god balanse og koordinasjon.
• Vann (frivillig og positivt): Hvis hunden skal brukes til apport eller jakt ved vann, introduser vann på en positiv måte på varme dager. Aldri tving valpen uti. La den utforske i eget tempo, gjerne sammen med en vannglad, trygg voksen hund.
• Skuddlyder (EKSTREMT FORSIKTIG!): Skuddtilvenning må gjøres svært gradvis og forsiktig, og helst ikke før valpen er litt eldre og tryggere. Start med svake lyder på lang avstand mens valpen gjør noe positivt (spiser, leker). Feil håndtering her kan skape varig skuddredsel. Mange venter med dette til unghundstadiet og søker gjerne veiledning fra erfarne instruktører.

Lek og båndbygging

Lek er essensielt for valpens utvikling og for å bygge et sterkt bånd mellom deg og valpen.

• Interaktiv lek: Bruk draleker eller baller (passende størrelse) til korte, morsomme økter. Lær valpen å slippe leken på signal (“takk”).
• Lære bitehemming: Valper utforsker med munnen og biter ofte i lek. Når valpen biter for hardt, si “au!” med lys stemme og avslutt leken et øyeblikk. Gi den så en passende leke å bite på. Den lærer gradvis å kontrollere bittet sitt.
• Korte økter: Valper har kort konsentrasjonsevne. Hold leke- og treningsøkter korte (få minutter) og positive. Avslutt mens det fortsatt er gøy.

Alene hjemme-trening

De fleste hunder må lære å være alene hjemme. Start treningen tidlig, men gradvis.

• Begynn med å forlate rommet i noen sekunder og kom rolig tilbake.
• Øk tiden gradvis til minutter. Gå ut av huset kort tid.
• Gjør ingen stor sak ut av å gå eller komme tilbake.
• Sørg for at valpen er luftet og gjerne litt sliten før du trener.
• Gi den gjerne et trygt tyggebein eller en fylt Kong når du går.
• Ikke la en ung valp være alene lenger enn den mestrer. Bygg opp tiden sakte over uker og måneder.

Ernæring for en voksende fuglehundvalp

Riktig ernæring er avgjørende for at fuglehundvalpen skal vokse og utvikle seg optimalt, spesielt med tanke på skjelett og ledd. Feilernæring i vekstperioden kan få livslange konsekvenser.

Valg av riktig valpefôr

• Kvalitet: Velg et høykvalitets fullfôr spesielt utviklet for valper. Mange produsenter har egne varianter for mellomstore eller store raser, som tar hensyn til deres spesifikke veksthastighet.
• Innhold: Fôret bør ha et balansert innhold av protein (høy kvalitet, animalsk kilde), fett (inkludert essensielle fettsyrer som DHA for hjerneutvikling), og ikke minst et korrekt og balansert nivå av kalsium og fosfor. For mye eller for lite kalsium, eller feil forhold mellom kalsium og fosfor, kan bidra til utvikling av skjelettlidelser som HD og AD. Unngå å gi ekstra kalsiumtilskudd med mindre veterinæren har anbefalt det spesifikt.
• Oppdretterens fôr: Start med det fôret oppdretteren brukte. Hvis du vil bytte, gjør det gradvis over 7-10 dager ved å blande økende mengder av det nye fôret inn i det gamle.

Fôringsmengde og frekvens

• Mengde: Følg anbefalingen på fôrsekken som en veiledning, men juster mengden basert på valpens individuelle hold og aktivitetsnivå. Valpen skal være slank og i god form – du skal kunne kjenne ribbeina lett under et tynt fettlag, og den skal ha en synlig midje sett ovenfra. Overfôring er skadelig og kan føre til for rask vekst og økt risiko for leddproblemer.
• Frekvens: Små valper (8-12 uker) bør fôres 3-4 ganger daglig. Fra ca. 4-6 måneders alder kan man gradvis gå ned til 2-3 måltider, og de fleste voksne hunder klarer seg fint med 2 måltider per dag. Fordeling på flere måltider er lettere for fordøyelsen og bidrar til et mer stabilt blodsukker.

Vann

Sørg for at valpen alltid har tilgang til rent, friskt vann.

Relatert: Liten fuglehund

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Helse og velvære for fuglehundvalpen

God helseoppfølging fra starten er en investering i valpens fremtid.

Veterinærbesøk

• Første sjekk: Ta valpen til din egen veterinær for en helsesjekk kort tid etter at du har fått den (innen 1-2 uker). Veterinæren vil gjøre en generell undersøkelse, se på helseattesten fra oppdretter, og dere kan legge en plan for videre oppfølging.
• Vaksinasjon: Valpen vil ha fått sin første vaksine hos oppdretter. Følg opp med de neste vaksinene i grunnvaksinasjonsprogrammet (vanligvis ved 12 og 16 ukers alder) for å beskytte mot alvorlige sykdommer som parvovirus, smittsom leverbetennelse, valpesyke og kennelhoste. Årlig revaksinering anbefales.
• Ormekur: Valpen er behandlet mot innvollsorm hos oppdretter. Følg veterinærens anbefaling for videre ormekurbehandling. Avføringsprøver kan være et alternativ til rutinemessig behandling.
• ID-merking: Valpen skal være ID-merket med microchip fra oppdretter. Sørg for at dine kontaktopplysninger er korrekt registrert i dyreidentitetsregisteret (f.eks. DyreID).

Vanlige valpesykdommer/problemer

Valper er mer utsatt for visse helseproblemer:

• Parasitter: Innvollsorm (spolorm, hakeorm), giardia og coccidier er relativt vanlig. Symptomer kan være diaré, oppkast, dårlig tilvekst, oppblåst mage, dårlig pelskvalitet. Diagnostiseres ved avføringsprøve.
• Virussykdommer: Parvovirus er en alvorlig og potensielt dødelig virussykdom som gir kraftig, ofte blodig, diaré og oppkast. Vaksinasjon gir god beskyttelse.
• Ørebetennelse: Spesielt hos raser med hengeører. Hold ørene rene og tørre. Søk veterinær ved tegn på kløe, rødhet, vond lukt eller mye sekret.
• Hudproblemer: Valper kan få valpeakne, små infeksjoner eller være utsatt for utøy (lus, midd).
• Mage-/tarmproblemer: Diaré og oppkast er vanlig hos valper og kan skyldes stress, fôrbytte, parasitter, virus, eller at de har spist noe de ikke skulle. Ved alvorlig eller vedvarende diaré/oppkast, eller nedsatt allmenntilstand, kontakt veterinær.

Tannfelling

Valper mister melketennene og får permanente tenner i perioden fra ca. 4 til 6-7 måneders alder. I denne perioden kan de:

• Tygge mer intenst på ting.
• Sikle mer.
• Ha litt vondt i munnen, noe som kan påvirke appetitten eller gi litt løs mage.
• Ha litt dårlig ånde.

Tilby trygge tyggeleker for å lindre ubehaget. Sjekk munnen jevnlig for å se at de permanente tennene kommer frem og at melketennene faller ut som de skal. Noen ganger kan melketenner bli sittende igjen (spesielt hjørnetenner) og må trekkes av veterinær for å unngå bittfeil.

Forebygging av skjelettproblemer (HD/AD)

Selv om genetikk er den viktigste faktoren for utvikling av hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD), kan miljøfaktorer i vekstperioden påvirke alvorlighetsgraden. Vi må belyse dette nøye:

• Riktig ernæring: Unngå overfôring og sørg for et balansert valpefôr med korrekt kalsium/fosfor-nivå. Hold valpen slank.
• Balansert mosjon: Valper trenger mosjon for sunn utvikling, men unngå overdreven eller ensidig belastning mens skjelettet fortsatt er under utvikling (frem til ca. 12-18 måneders alder, avhengig av rase). Dette betyr:
  • Ingen lange løpe- eller sykkelturer på hardt underlag.
  • Begrens hopping fra høyder (sofa, bil).
  • Vær forsiktig med mye trappegåing (bær gjerne valpen i starten).
  • Unngå voldsom lek med brå vendinger og stopp, spesielt på glatt underlag.
  • La valpen bevege seg mest mulig fritt på variert underlag (skog, mark) i sitt eget tempo. Fri lek er ofte selvregulerende.

Pelsstell og generell hygiene

Venn valpen til håndtering og stell fra dag én. Gjør det til en positiv opplevelse med ros og godbiter.

• Børsting: Børst pelsen jevnlig (tilpasset rasens behov) for å fjerne løse hår og forebygge floker.
• Kloklipp: Klipp klørne ofte (f.eks. ukentlig) slik at du bare tar litt av gangen. Dette forebygger at nerven vokser for langt ut og gjør klippingen enklere.
• Ørerens: Sjekk og rens ørene ved behov, spesielt hos raser med hengeører. Bruk egnet ørerens.
• Bading: Bad valpen ved behov med en mild valpesjampo. Ikke bad for ofte.
• Tannsjekk: Se på tennene jevnlig. Start gjerne tidlig med tilvenning til tannpuss.

Grunnleggende trening og oppdragelse av fuglehundvalpen

Trening av en fuglehundvalp handler om mye mer enn å lære den kommandoer. Det handler om å bygge en god relasjon, etablere tydelige rammer og lære valpen hvordan den skal fungere i vår verden på en trygg og hensiktsmessig måte.

Positive treningsmetoder

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Moderne hundetrening baserer seg på positive, belønningsbaserte metoder. Dette innebærer å:

• Belønne ønsket adferd: Bruk det valpen liker (godbiter, ros, lek, kos) for å forsterke adferd du vil se mer av.
• Ignorere eller avlede uønsket adferd: Mye uønsket valpeadferd kan håndteres ved å fjerne belønningen (f.eks. snu deg vekk når den hopper) eller ved å lære inn en alternativ, ønsket adferd (f.eks. lære den å sitte for å hilse).
• Unngå straff: Fysisk avstraffelse, kjefting eller bruk av utstyr som påfører smerte eller ubehag (strupehalsbånd etc.) er skadelig for relasjonen, kan skape frykt og aggresjon, og er mindre effektivt enn positiv trening.
• Korte, positive økter: Hold treningsøktene korte (noen få minutter av gangen for en ung valp), hyppige og morsomme. Avslutt alltid med suksess.

Viktige grunnferdigheter

Start tidlig med å trene på grunnleggende ferdigheter som er essensielle for en velfungerende hund:

• Kontakt: Lær valpen å søke øyekontakt med deg. Belønn spontan kontakt.
• Innkalling: Start treningen innendørs eller i et trygt, inngjerdet område. Bruk et lyst og positivt tonefall. Belønn hver gang valpen kommer, uansett hvor lang tid det tok. Gjør det til den morsomste leken! Aldri kjeft på valpen når den endelig kommer.
• Sitt, dekk, bli: Nyttige øvelser for ro og kontroll. Start med korte økter og korte varigheter av “bli”.
• Gå pent i bånd: Venn valpen til halsbånd/sele og kobbel. Start med korte turer. Belønn når båndet er slakt. Stopp eller snu hvis valpen drar.
• “Nei” / “La ligge”: Lær valpen å avbryte en handling eller la ting ligge på signal. Nyttig for sikkerhet.

Valpekurs

Å delta på valpekurs hos en kvalifisert instruktør (som bruker positive metoder) anbefales på det sterkeste. Her får valpen:

• Kontrollert sosialisering med andre valper.
• Miljøtrening i trygge rammer.
• Du som eier får veiledning i grunnleggende trening og håndtering.
• Dere får tips til å løse vanlige valpeutfordringer.

Håndtering av typisk valpeatferd

Valper gjør valpeting. Det er viktig å møte dette med tålmodighet og veiledning, ikke irritasjon.

• Biting/napping: Helt normalt. Avled til en leke. Lær bitehemming (se avsnitt om lek). Sørg for at valpen får nok søvn, da overtrøtte valper ofte biter mer.
• Hopping på folk: Ignorer hoppingen (snu ryggen til). Ros og gi oppmerksomhet når alle fire potene er på gulvet. Lær inn en alternativ adferd, som å sitte for å hilse.
• Tigging: Ikke gi mat fra bordet. Ignorer tiggingen.
• Destruktiv tygging: Sørg for at valpen har tilgang på mange egnede tyggeleker. Valpesikre hjemmet. Sørg for at valpen får nok mental og fysisk stimulering.

Introdusere jaktrelaterte elementer (hvis aktuelt)

Hvis valpen skal brukes til jakt, kan man starte tidlig med å bygge positive assosiasjoner og grunnleggende ferdigheter på en lekbasert måte. Artikkelen tar sikte på å gi en forsiktig introduksjon til dette:

• Viltlukt: La valpen undersøke en fuglevinge eller et skinn (knyttet til en leke eller bare for å snuse på). Gjør det positivt.
• Apportlek: Start med myke gjenstander (dummy, leke). Kast korte avstander. Ros og bytt leken mot en godbit når valpen kommer tilbake med den. Hold øktene korte og lystbetonte. Fokus på samarbeid og glede.
• Fløytesignaler: Begynn å bruke en fløyte for innkalling (ett spesifikt signal) parallelt med verbal kommando. Alltid belønn rikelig.
• Vann- og terrengtilvenning: Som nevnt under miljøtrening.

All “jakttrening” på valpestadiet skal handle om lek, nysgjerrighet og positive opplevelser, ikke press eller krav. Den formelle jakttreningen starter først når hunden er mer moden.

Fuglehundvalpen vokser: Fra unghund til voksen

Valpetiden går fort, og plutselig har du en unghund i huset. Denne perioden, som gjerne varer fra ca. 6 til 18-24 måneders alder, byr på nye gleder og utfordringer.

Pubertet og unghundtid

Dette er hundens “tenåringsperiode”. Hormonelle endringer skjer, og hunden blir kjønnsmoden. Mange opplever at den ellers så lydige valpen plutselig:

• Tester grenser mer aktivt.
• Virker “døv” for kommandoer den tidligere kunne godt (spesielt innkalling!).
• Blir mer interessert i andre hunder og lukter.
• Kan bli mer usikker eller vise frykt for ting den tidligere ikke reagerte på (ny “spøkelsesperiode”).

Dette er en normal fase. Nøkkelen er:

• Tålmodighet: Ikke mist motet.
• Konsistens: Oppretthold tydelige regler og rutiner.
• Fortsatt trening: Ikke slutt å trene! Gå gjerne tilbake til basics og gjør treningen enkel og morsom igjen. Fortsett med sosialisering og miljøtrening.
• Tilpasset aktivitet: Unghunden trenger mye aktivitet, men pass fortsatt på leddbelastningen frem til den er fullt utvokst.

Videre trening og spesialisering

Når hunden modnes mentalt og fysisk, kan man begynne med mer krevende og spesialisert trening, enten det er innen jakt, lydighet, agility, spor eller andre aktiviteter. Dette er tiden for å bygge videre på grunnferdighetene og forme hunden mot de målene man har satt seg. For jakthunder innebærer dette mer systematisk trening på søk, stand, ro i oppflukt, apport, dirigering etc. Søk gjerne veiledning fra erfarne instruktører innen den disiplinen du er interessert i.

Mosjon for den voksende hunden

Når hunden nærmer seg å være fullt utvokst (vanligvis mellom 12 og 18 måneder for de fleste fuglehundraser, noen store raser senere), kan man gradvis øke lengden og intensiteten på turene og aktivitetene. Introduser gradvis løping ved siden av sykkel eller ski, lengre fjellturer og mer krevende fysisk trening. Husk alltid oppvarming og nedtrapping.

Konklusjon

Å oppdra en fuglehundvalp er en krevende, men utrolig givende reise. Fra det øyeblikket du velger rase og oppdretter, gjennom de intense første ukene med husrenhet og sosialisering, til den grunnleggende treningen og håndteringen av unghundens utfordringer, legger du grunnlaget for et livslangt partnerskap. Nøkkelen ligger i kunnskap, tålmodighet, konsekvens, og en positiv tilnærming. Ved å investere tid og engasjement i valpens tidlige utvikling – med fokus på trygghet, riktig ernæring, god helseoppfølging, grundig sosialisering og belønningsbasert trening – gir du din fuglehund de aller beste forutsetningene for å utvikle seg til den sunne, trygge, samarbeidsvillige og harmoniske voksne hunden du drømmer om. Gled deg over prosessen, feire de små fremskrittene, og nyt det unike båndet som vokser frem mellom deg og din firbente følgesvenn.