
Vi vil gå i dybden på hva som kjennetegner disse hundene, undersøke noen av de mest populære rasene innenfor kategorien, belyse viktige aspekter ved valg, trening, helse og stell.
Små fuglehunder representerer en fascinerende og allsidig gruppe hunderaser, verdsatt for sin intelligens, energi og ofte sterke bånd til sine eiere. Selv om begrepet “fuglehund” primært assosieres med jakt, har mange av disse mindre variantene funnet sin plass som aktive familiehunder og hengivne følgesvenner. Deres kompakte størrelse kombinert med et stort hjerte og en arbeidsvillig natur gjør dem attraktive for mange hundeeiere, enten de er erfarne jegere eller aktive familier som søker en firbent turkamerat.
Denne artikkelen tar sikte på å gi en dyptgående oversikt over små fuglehunder. Vi vil gå i dybden på hva som kjennetegner disse hundene, undersøke noen av de mest populære rasene innenfor kategorien, belyse viktige aspekter ved valg, trening, helse og stell, samt diskutere deres rolle i moderne familier og samfunn. Målet er å tilby verdifull innsikt og praktisk informasjon for alle som vurderer en liten fuglehund, eller som simpelthen ønsker å lære mer om disse energiske og sjarmerende hundene. Vi vil utforske deres historie, egenskaper og behov for å gi et helhetlig bilde som kan hjelpe potensielle eiere med å ta informerte valg.
Få smarte tips om hund – rett i innboksen
Trening, atferd, valpeoppdragelse og helse. Korte, praktiske råd fra Tamhund.no.
Vi sender 1–2 ganger i måneden. Du kan melde deg av når som helst.Hva kjennetegner en liten fuglehund?
Selv om det ikke finnes en rigid, offisiell definisjon av “liten fuglehund”, refererer begrepet vanligvis til fuglehundraser som befinner seg i den nedre enden av størrelsesskalaen sammenlignet med giganter som irsk ulvehund eller grand danois, men også mer typiske fuglehundstørrelser som pointere eller settere. Ofte snakker vi om hunder med en skulderhøyde på rundt 40-55 cm og en vekt som sjelden overstiger 25 kg, selv om variasjoner finnes. Det er viktig å merke seg at “liten” i denne konteksten er relativt; de er mindre enn mange andre jakthunder, men fortsatt robuste og atletiske hunder.
Generelle egenskaper:
- Jaktinstinkt: Kjernen i en fuglehund er dens nedarvede instinkt for å jobbe med fugl. Dette kan manifestere seg som å ta stand (stående fuglehunder), støte opp fugl (støtende fuglehunder), eller apportere (apporterende hunder). Selv hos hunder som primært holdes som familiehunder, vil dette instinktet ofte være merkbart til stede og krever kanalisering gjennom trening og aktivisering.
- Energinivå: Små fuglehunder er generelt svært energiske og krever betydelig mer mosjon og mental stimulering enn mange andre hunder av tilsvarende størrelse. De er avlet for utholdenhet og lange dager i felt, og trives best med en aktiv livsstil. Mangel på tilstrekkelig aktivitet kan føre til adferdsproblemer.
- Intelligens og trenbarhet: Disse hundene er typisk intelligente og lærenemme. De responderer godt på positiv forsterkning og trives med oppgaver som utfordrer hjernen deres. Deres intelligens betyr også at de kan kjede seg lett og finne på egne, potensielt uønskede, aktiviteter hvis de ikke stimuleres tilstrekkelig.
- Sosiale behov: Mange små fuglehunder er kjent for å være sosiale og knytter sterke bånd til familien sin. De trives ofte dårlig med å være alene over lengre perioder og ønsker å være en integrert del av familiens dagligliv. God sosialisering fra ung alder er viktig for å sikre en veltilpasset voksen hund.
- Allsidighet: Mens jakt er deres opprinnelige formål, utmerker mange små fuglehunder seg også i ulike hundesporter som agility, lydighet, spor og rallylydighet. Deres intelligens, energinivå og ønske om å samarbeide gjør dem til konkurransedyktige deltakere på mange arenaer.
Forskjeller innen gruppen:
Det er verdt å merke seg at “små fuglehunder” ikke er en homogen gruppe. De tilhører ulike undergrupper av fuglehunder, primært:
- Stående fuglehunder (f.eks. Brittany Spaniel, Kleiner Münsterländer): Disse rasene er kjent for sin karakteristiske “stand”, der de fryser og peker mot viltet (primært fugl) for å signalisere jegerens posisjon. De jobber ofte selvstendig og søker over store områder.
- Støtende og apporterende fuglehunder (f.eks. Cocker Spaniel, Springer Spaniel): Disse rasene jobber tettere under jegeren. Deres oppgave er å finne og “støte” opp fuglen slik at den letter innenfor skuddhold, og deretter ofte apportere (hente) det felte viltet.
Disse ulike arbeidsmetodene reflekterer seg også i temperament og treningsbehov, selv om mange grunnleggende egenskaper som energi og intelligens er felles. Valget mellom en stående og en støtende type vil ofte avhenge av jegerens preferanser eller familiens aktivitetsnivå og ønsker.
Populære raser av små fuglehunder
La oss nå undersøke noen av de mest kjente og populære rasene som ofte faller inn under kategorien “små fuglehunder”. Vi vil belyse deres historie, utseende, temperament og spesifikke behov.
Brittany spaniel
Ofte bare kalt Brittany, er denne franske rasen en av de mest populære stående fuglehundene i sin størrelsesklasse, og et glimrende eksempel på en allsidig liten fuglehund.
- Historie: Rasen stammer fra Bretagne-regionen i Frankrike, sannsynligvis utviklet gjennom krysninger mellom lokale spaniel-typer og engelske settere eller pointere på 1800-tallet. Den ble raskt verdsatt for sin arbeidsvilje, utholdenhet og evne til å jakte i variert terreng. Den er unik ved at den ofte fødes med en naturlig kort hale (stump hale) eller ingen hale i det hele tatt.
- Utseende: Brittany er en kompakt, mellomstor hund (ca. 46-52 cm skulderhøyde) med et kvadratisk kroppsbygg. Pelsen er middels lang, lett bølget eller glatt, og kommer typisk i fargekombinasjoner av oransje og hvit, eller lever (brun) og hvit, noen ganger med trefarget (tricolor) mønster eller roan (melering). Ørene er høyt ansatte og hengende. Uttrykket er intelligent og våkent.
- Temperament: Brittanien er kjent for å være en svært energisk, intelligent, glad og lærevillig hund. Den er ofte følsom og responderer best på positiv, tålmodig trening. Den knytter sterke bånd til sin familie og er generelt vennlig mot mennesker og andre hunder, forutsatt god sosialisering. Deres høye energinivå krever en aktiv eier.
- Jakt: Som stående fuglehund er Brittaniens primære jaktinstinkt å finne og peke ut fugl. Den har et bredt søk, god utholdenhet og er kjent for sin gode nese. Den jobber godt i tett vegetasjon og er også en kapabel apportør, både på land og i vann.
- Som familiehund: Med tilstrekkelig mosjon og mental stimulering kan Brittanien være en utmerket familiehund. Den er leken og hengiven, men dens høye energi og jaktinstinkt må håndteres. Den trenger en jobb å gjøre, enten det er jakt, hundesport eller krevende turer og aktiviteter. Den trives dårlig med å være understimulert eller mye alene.
- Helse: Generelt en sunn rase, men kan være utsatt for hofteleddsdysplasi (HD), albueleddsdysplasi (AD), epilepsi og enkelte øyesykdommer som progressiv retinal atrofi (PRA) og grå stær. Ansvarlige oppdrettere tester avlsdyr for kjente arvelige lidelser.
- Trening og aktivisering: Krever daglig, energisk mosjon (løping, lange turer) og mental stimulering (lydighet, spor, agility, jaktrelatert trening). Tidlig sosialisering og grunnleggende lydighet er essensielt.
Engelsk cocker spaniel
Engelsk cocker spaniel er en av de mest gjenkjennelige og populære spanielrasene globalt, kjent for sitt vakre utseende og livlige vesen. Det er viktig å skille mellom jaktvarianten og utstillingsvarianten, da de kan ha ulikt energinivå og jaktinstinkt.
- Historie: Cocker spaniels har røtter i Spania (derav “spaniel”), men ble utviklet i England for jakt på rugde (woodcock), derav navnet “cocker”. Rasen ble offisielt anerkjent i England på slutten av 1800-tallet. Over tid utviklet det seg to linjer: en primært avlet for arbeid (jakt) og en for utstilling, med noe ulike egenskaper.
- Utseende: En kompakt, velbalansert hund (ca. 38-41 cm skulderhøyde). Utstillingsvarianten har ofte lengre pels, lengre ører og et mer markert stopp enn jaktvarianten. Pelsen er silkeaktig, flat eller lett bølget, med fjærbehåring på ører, bryst, underside og ben. Mange fargevarianter finnes, inkludert ensfarget (svart, rød, gyllen), sort/tan, lever/tan, og particolor (hvit med flekker av andre farger), samt roan-varianter. Øynene er store og uttrykksfulle, og halen logrer nesten konstant.
- Temperament: Engelsk cocker spaniel er generelt kjent for å være en glad, hengiven, leken og intelligent hund. De er ofte ivrige etter å behage, noe som gjør dem relativt trenbare. Jaktlinjene har typisk høyere energinivå og sterkere jaktinstinkt enn utstillingslinjene. De kan være følsomme og trenger positiv trening. Noen linjer kan være utsatt for ressursforsvar eller “Cocker Rage” (en sjelden, men alvorlig adferdsforstyrrelse), selv om dette er mindre vanlig med ansvarlig avl. God sosialisering er avgjørende.
- Jakt: Den opprinnelige rollen var som støtende hund, som jobbet i tett dekke for å finne og støte opp fugl og småvilt for jegeren. De er energiske og utholdende i felt, med en god nese og ofte en naturlig apporteringslyst. Jaktvarianten (“working cocker”) er spesielt avlet for disse egenskapene.
- Som familiehund: En populær familiehund på grunn av sin hendige størrelse og generelt vennlige natur. De trenger imidlertid betydelig mosjon og mental stimulering for å trives, spesielt jaktlinjene. Pelsstellet kan være krevende. De knytter seg sterkt til familien og liker ikke å være mye alene. De kan være gode med barn hvis de sosialiseres riktig og barna lærer å respektere hunden.
- Helse: Rasen kan være utsatt for flere helseproblemer, inkludert øreinfeksjoner (på grunn av de lange, tunge ørene), øyesykdommer (PRA, grå stær, glaukom), hofteleddsdysplasi (HD), visse hjertesykdommer, og arvelig nyresykdom (Familial Nephropathy – FN). Hudallergier kan også forekomme.
- Trening og aktivisering: Krever daglige turer, lek og mental stimulering. Jaktlinjene trenger betydelig mer aktivitet og gjerne oppgaver som utnytter deres naturlige instinkter (søk, apport). Pelsstell krever regelmessig børsting og trimming/klipping for å unngå floker, spesielt for utstillingsvarianten. Ørene må holdes rene og tørre.
Engelsk springer spaniel
Engelsk springer spaniel er en nær slektning av cocker spaniel, men generelt litt større og kraftigere. Også her finnes det en viss forskjell mellom jakt- og utstillingslinjer.
- Historie: Som cocker spaniel, stammer springeren fra de gamle landspanielene i England. Navnet “springer” kommer fra hundens funksjon: å “springe” (støte) opp viltet fra skjulestedet. Rasen ble anerkjent som egen rase adskilt fra cocker spaniel tidlig på 1900-tallet.
- Utseende: En mellomstor, kompakt og symmetrisk bygget hund (ca. 48-51 cm skulderhøyde). Pelsen er middels lang, tett og værbestandig, med fjærbehåring på ører, bryst, ben og underside. Vanlige farger er lever (brun) og hvit, eller svart og hvit, eventuelt med tan-tegninger (tricolor). Uttrykket er vennlig og våkent. Jaktlinjene (“field bred”) kan være lettere bygget, ha kortere pels og kortere ører enn utstillingslinjene (“show bred”).
- Temperament: Engelsk springer spaniel er kjent for å være en vennlig, energisk, intelligent og ivrig hund. De er typisk entusiastiske og elsker å jobbe og samarbeide med eieren sin. De er ofte mer utadvendte og robuste enn cocker spaniels, men fortsatt følsomme for hardhendt behandling. Jaktlinjene har et ekstremt høyt energinivå og arbeidslyst.
- Jakt: En klassisk støtende og apporterende fuglehund. Den jobber systematisk og energisk i terrenget, ofte i et karakteristisk sikksakk-mønster foran jegeren, for å finne og støte vilt. Den er en dyktig apportør, også i vann. Jaktlinjene er høyt verdsatt for sin fart, utholdenhet og “drive”.
- Som familiehund: En populær familiehund for aktive familier. Krever mye mosjon og mental stimulering for å unngå kjedsomhet og destruktiv adferd. Elsker å være med på alt familien foretar seg. Kan være flott med barn ved riktig sosialisering. Pelsstell er nødvendig, men ofte mindre krevende enn hos utstillingscockere.
- Helse: Kan være disponert for hofteleddsdysplasi (HD), albueleddsdysplasi (AD), øyesykdommer (PRA, glaukom), og en arvelig enzymmangel kalt fosfofruktokinase (PFK) defekt, som kan føre til anemi og muskelsvakhet ved anstrengelse. Øreinfeksjoner kan også forekomme.
- Trening og aktivisering: Behovet for aktivitet er høyt. Lange turer, løping, svømming og mentale utfordringer (hundesport, søksoppgaver) er nødvendig. Jaktlinjene krever spesielt mye og trives best med arbeidsoppgaver. Pelsen trenger regelmessig børsting og noe trimming.
Welsh springer spaniel
Selv om den deler “springer”-navnet og lignende jaktfunksjon, er Welsh springer spaniel en distinkt rase fra den engelske springeren, med en egen historie og et litt annet utseende og temperament.
- Historie: Dette er en gammel britisk rase, antatt å ha eksistert i Wales i århundrer, kanskje lenger enn den engelske springeren. Den ble brukt til jakt lenge før rasebegrepet ble formalisert. Den var nær ved å dø ut, men ble revitalisert på begynnelsen av 1900-tallet.
- Utseende: Litt mindre og lettere bygget enn den engelske springeren (ca. 46-48 cm skulderhøyde). Kroppen er lett rektangulær. Pelsen er rett, tett og silkeaktig, og alltid i fargen rød og hvit. Hodet er unikt formet, og ørene er mindre og mer vinblad-formede enn hos den engelske springeren. Uttrykket er mildt og intelligent. Det er mindre forskjell mellom jakt- og utstillingslinjer enn hos engelsk springer/cocker.
- Temperament: Welsh springer spaniel beskrives ofte som litt mer reservert overfor fremmede enn sin engelske fetter, men ekstremt lojal og hengiven overfor sin egen familie. Den er intelligent, aktiv og arbeidsvillig, men kan også være noe mer selvstendig eller sta. Den er kjent for å være en “borrelås-hund” som trives best i tett kontakt med eierne sine.
- Jakt: Som andre springere, er den en støtende og apporterende hund, bygget for utholdenhet og arbeid i krevende terreng. Den jobber ofte litt mer metodisk og nærmere jegeren enn den engelske springeren.
- Som familiehund: En flott familiehund for de som kan tilby nok aktivitet og selskap. Dens lojalitet og hengivenhet er sterk. Den kan være litt mer vaktsom enn engelsk springer. Den trenger tidlig og grundig sosialisering på grunn av sin potensielle reservasjon mot fremmede.
- Helse: Generelt ansett som en sunn rase, men hofteleddsdysplasi (HD), øyesykdommer (spesielt glaukom og PRA) og epilepsi kan forekomme. Øreinfeksjoner er også en potensiell bekymring.
- Trening og aktivisering: Krever daglig mosjon og mental stimulering. Trives med oppgaver og hundesport. Treningen bør være positiv og tålmodig. Regelmessig pelsstell er nødvendig, men ofte mindre intensivt enn for engelsk springer/cocker.
Kleiner münsterländer
Kleiner Münsterländer (liten münsterländer) er en allsidig tysk stående fuglehund, verdsatt for sin intelligens, arbeidslyst og behagelige størrelse.
- Historie: Rasen stammer fra Münsterland-regionen i Tyskland og har røtter tilbake til middelalderen. Den ble utviklet som en allsidig jakthund for bonden og skogvokteren, kapabel til å jakte både før og etter skuddet (stå for fugl, spore vilt, apportere). Rasen ble nesten borte, men ble rekonstruert og fikk sin rasestandard på begynnelsen av 1900-tallet.
- Utseende: En middels stor, kraftig, men elegant hund (ca. 50-56 cm skulderhøyde for hannhunder, noe mindre for tisper). Kroppen er harmonisk bygget. Pelsen er middels lang, tett, glatt eller lett bølget, med god beheng på ører, ben (faner) og hale. Fargen er alltid brun og hvit, enten som store flekker, små flekker (skimlet/roan), eller med tan-tegninger. Hodet er edelt med et intelligent uttrykk.
- Temperament: Kleiner Münsterländer er kjent for å være intelligent, livlig, lærenem og svært knyttet til sin fører og familie. Den har et stabilt temperament, er generelt vennlig, men kan også være vaktsom. Den har sterk jaktlyst og arbeidsvilje. Den trenger en tydelig, men rettferdig leder og positiv trening.
- Jakt: En svært allsidig jakthund. Den er en dyktig stående fuglehund med et godt søk, men brukes også til ettersøk av skadet vilt (schweisshund), støting av vilt, og apportering på land og i vann. Dens intelligens og allsidighet gjør den egnet for mange ulike jaktformer.
- Som familiehund: Med riktig håndtering, tilstrekkelig aktivisering og mental stimulering, kan den være en utmerket familiehund. Den trenger en aktiv livsstil og trives best når den får bruke hodet og kroppen. Den er lojal og barnevennlig, men jaktinstinktet må respekteres og kontrolleres.
- Helse: Anses generelt som en sunn rase. Hofteleddsdysplasi (HD) forekommer, og avlsdyr bør screenes. Øyesykdommer og hudproblemer kan også oppstå.
- Trening og aktivisering: Har et stort behov for både fysisk mosjon og mentale utfordringer. Lange turer, løping, svømming, kombinert med lydighet, spor, jaktrelatert trening eller annen hundesport er ideelt. Pelsen krever regelmessig børsting for å unngå floker, spesielt i behenget.
Nederlandse kooikerhondje
Selv om den tradisjonelt ikke primært er en fuglehund i samme forstand som de stående eller støtende rasene (den ble brukt til å lokke ender inn i feller, “kooien”), inkluderes Kooikerhondje ofte i diskusjoner om mindre, aktive hunder med spaniel-lignende trekk og jaktbakgrunn.
- Historie: En gammel nederlandsk rase, avbildet på malerier så tidlig som på 1600-tallet. Dens opprinnelige funksjon var å arbeide i “eendenkooi”, spesielle andefeller, der hundens lekne bevegelser og hvite, buskete hale lokket endene inn i fangstkanalene. Rasen var nær utryddelse under andre verdenskrig, men ble reddet av en dedikert innsats.
- Utseende: En liten til middels stor hund (ca. 35-40 cm skulderhøyde), kvadratisk bygget med et elegant utseende. Pelsen er middels lang, lett bølget eller glatt, med karakteristisk lengre beheng på ørene (“øreringer”), ben og hale. Fargen er alltid klare oransje-røde flekker på hvit bunn. Hodet har et vennlig og våkent uttrykk.
- Temperament: Kooikerhondje er kjent for å være en intelligent, livlig, følsom og arbeidsvillig hund. Den er svært knyttet til sin familie, men kan være reservert, noen ganger nesten sky, overfor fremmede hvis den ikke sosialiseres godt fra ung alder. Den er leken og tilpasningsdyktig, men trenger en rolig og positiv tilnærming i treningen. Den kan være var for lyder og stress.
- Jakt: Selv om den ikke er en tradisjonell fuglehund for skyting, har den et visst jaktinstinkt og en god nese. Dens opprinnelige arbeid krevde intelligens, smidighet og samarbeid med føreren.
- Som familiehund: Kan være en flott familiehund for den rette eieren. Den trenger moderat til mye mosjon og elsker mental stimulering (agility, lydighet, triks). Dens følsomhet krever et rolig hjemmemiljø og eiere som forstår dens behov for trygghet og positiv trening. Grundig sosialisering er ekstremt viktig for å motvirke reservasjon. Den trives ikke med å være mye alene.
- Helse: Rasen har en relativt smal genpool på grunn av den nære utryddelsen. Arvelige sykdommer som von Willebrands sykdom (en blødersykdom), arvelig nekrotiserende myelopati (ENM – en alvorlig nevrologisk lidelse), patellaluksasjon og øyesykdommer forekommer. Ansvarlige oppdrettere tester avlsdyr nøye.
- Trening og aktivisering: Krever daglige turer og lek, men spesielt mental aktivisering. Den utmerker seg ofte i agility på grunn av sin smidighet. Treningen må være positiv og motiverende. Pelsen er relativt lettstelt, men trenger regelmessig børsting.
Relatert: Brun fuglehund
Valg av riktig liten fuglehund
Å velge hund er en stor avgjørelse, og valget av en liten fuglehund krever nøye overveielse. Deres energi, intelligens og jaktinstinkt betyr at de ikke passer for alle. Her er noen punkter å tenke gjennom:
- Livsstil og aktivitetsnivå: Er du/dere en aktiv person eller familie? Har dere tid og lyst til å gå lange turer, løpe, sykle eller delta i hundesport flere ganger i uken, hver uke, i mange år fremover? Små fuglehunder krever betydelig mer enn en kort luftetur rundt kvartalet. De trenger å bruke både kropp og hode. Vurder ærlig hvor mye tid og energi du faktisk har til rådighet.
- Erfaring med hund: Selv om de er intelligente og lærevillige, kan deres energi og instinkter være en utfordring for førstegangseiere. Deres følsomhet krever også en eier som forstår positiv trening og kan lese hundens signaler. Noen raser, som jaktlinjer av spaniels eller Brittany, kan være spesielt krevende.
- Boforhold: Selv om de er “små”, trenger de plass til å bevege seg. En hage er en fordel, men ikke en erstatning for turer og aktivisering. Det viktigste er eierens vilje til å aktivisere hunden, uavhengig av bosted.
- Formål med hunden: Søker du primært en jaktkamerat, en partner i hundesport, eller en aktiv familiehund? Svaret vil påvirke hvilken rase, og til og med hvilke linjer innenfor en rase (jakt vs. utstilling), som passer best. En “working cocker” har andre behov og et annet driv enn en cocker fra utstillingslinjer.
- Tid alene: De fleste små fuglehunder er sosiale og trives dårlig med å være alene store deler av dagen. Hvis hunden må være alene 8-10 timer hver dag, er dette kanskje ikke den rette typen hund.
- Pelsstell: Noen raser (spesielt spaniels) krever betydelig pelsstell for å holde pelsen sunn og flokefri. Er du forberedt på regelmessig børsting, trimming eller klipping?
- Jaktinstinkt: Selv om du ikke skal jakte, vil jaktinstinktet være der. Dette kan bety at hunden stikker av etter vilt på tur, er intenst opptatt av fugler i parken, eller har vanskelig for å gå løs. Dette krever trening, håndtering og ofte bruk av langline eller bånd i naturområder.
Hvor finner man en valp eller hund?
- Anerkjente oppdrettere: Den beste kilden er vanligvis en seriøs oppdretter som er registrert i Norsk Kennel Klub (NKK) og følger raseklubbens retningslinjer for avl. En god oppdretter fokuserer på helse, gemytt og rasetypiske egenskaper. De tester avlsdyrene for relevante arvelige sykdommer, sosialiserer valpene godt og er opptatt av å finne riktig hjem til hver valp. Vær forberedt på ventelister og på å svare på spørsmål om deg selv og ditt hundehold. Besøk gjerne oppdretteren og møt tispen (og gjerne hannhunden hvis mulig).
- Raseklubber: De norske raseklubbene for de ulike rasene (f.eks. Norsk Spaniel Klub, Norsk Breton Klubb, Norsk Münsterländer Klubb) er gode kilder til informasjon om rasen, oppdretterlister og valpeformidling.
- Omplassering: Noen ganger trenger voksne hunder av disse rasene nye hjem av ulike årsaker. Raseklubbene eller organisasjoner som driver med omplassering kan ha hunder tilgjengelig. Å overta en voksen hund kan være givende, men krever en grundig vurdering av hundens bakgrunn og behov.
Unngå useriøse oppdrettere eller “valpefabrikker” som selger valper billig uten stamtavle, helseattester eller informasjon om foreldredyrene. Dette kan føre til store utgifter og hjertesorg knyttet til helse- og adferdsproblemer senere.
Trening og aktivisering av små fuglehunder
Trening og aktivisering er nøkkelen til en lykkelig og velfungerende liten fuglehund. Deres intelligens og energi krever et strukturert opplegg.
ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |
- Grunnleggende lydighet: Start tidlig med positivt basert lydighetstrening. Innkalling er spesielt viktig for raser med jaktinstinkt. Sitt, dekk, bli, gå pent i bånd er grunnleggende ferdigheter som alle hunder bør kunne. Valpekurs og videregående lydighetskurs anbefales sterkt.
- Sosialisering: Eksponer valpen gradvis og positivt for ulike mennesker, hunder, lyder og miljøer fra ung alder (spesielt i sosialiseringsperioden fra 3 til 12-16 uker). Dette bygger en trygg og veltilpasset hund. For raser som kan være reserverte (f.eks. Kooikerhondje), er dette spesielt kritisk.
- Jaktrelatert trening (hvis relevant): Hvis hunden skal brukes til jakt, kreves spesifikk trening rettet mot dens oppgaver (stand, søk, støt, apport, spor). Dette er omfattende og krever ofte veiledning fra erfarne instruktører eller raseklubben. Selv for familiehunder kan elementer av jaktlek (f.eks. søke etter godbiter eller leker) være flott mental stimulering.
- Mental stimulering: Like viktig som fysisk mosjon. Intelligente hunder kjeder seg lett. Gi dem oppgaver å løse:
- Godbitsøk inne eller ute.
- Aktiviseringsleker (kong, puslespill).
- Lær inn nye triks.
- Sporlegging (menneske- eller viltspor).
- Delta i hundesport (se under).
- Fysisk mosjon: Behovet er høyt. Voksne hunder trenger gjerne 1-2 timer eller mer med aktivitet daglig. Dette bør inkludere mer enn bare rolig tusling i bånd.
- Lange turer i variert terreng (skog, fjell).
- Muligheter for å løpe løs på trygge områder (husk båndtvang).
- Sykling eller jogging med hunden (når den er ferdig utvokst).
- Svømming (de fleste spaniels og münsterländere elsker vann).
- Hundesport: En utmerket måte å kombinere fysisk og mental aktivisering på, samt styrke båndet mellom hund og eier. Mange små fuglehunder egner seg godt til:
- Agility: Hinderløype som krever fart, smidighet og samarbeid.
- Lydighet/Rallylydighet: Presisjonsøvelser og samarbeid.
- Spor: Utnytter hundens fantastiske luktesans. Både bruksspor og blodspor (ettersøk).
- Smeller/Nosework: Søk etter spesifikke lukter i ulike miljøer.
- Jaktprøver: For de som ønsker å teste hundens jaktegenskaper i konkurranseform.
Husk å tilpasse aktiviteten til hundens alder, helse og individuelle behov. Valper og unghunder skal ikke overbelastes fysisk mens de vokser.
Relatert: Fuglehund raser
Helse og stell
Å holde den lille fuglehunden sunn og frisk krever regelmessig oppfølging og stell.
- Generell helse: Vær oppmerksom på rasens spesifikke helseutfordringer (se rasebeskrivelsene). Velg en oppdretter som tester avlsdyr. Regelmessige veterinærbesøk (årlig helsesjekk og vaksinering) er viktig for å fange opp eventuelle problemer tidlig.
- Forebyggende helse:
- Vaksiner: Følg veterinærens anbefalte vaksinasjonsprogram.
- Parasittkontroll: Regelmessig behandling mot flått, lopper og innvollsorm etter behov og veterinærens anbefaling.
- Tannpleie: Tannstein og tannkjøttproblemer er vanlig hos mange hunder. Daglig tannpuss er det beste forebyggende tiltaket. Tannrens hos veterinær kan bli nødvendig.
- Pelsstell: Varierer mye mellom rasene.
- Korthårede/strihårede varianter: Krever minimalt stell, kanskje en børsting av og til.
- Spaniels (Cocker, Springer, Welsh): Krever regelmessig (gjerne daglig eller annenhver dag) børsting for å unngå floker, spesielt i behenget. Mange trenger også jevnlig trimming eller klipping (hver 2.-3. måned) for å holde pelsen funksjonell og velstelt, spesielt utstillingslinjer.
- Brittany/Kleiner Münsterländer: Krever moderat stell. Regelmessig børsting, spesielt av faner og beheng, for å fjerne løse hår og forebygge floker.
- Kooikerhondje: Relativt lettstelt pels, men trenger børsting for å fjerne løse hår, spesielt under røyting.
- Ører: Hunder med lange hengeører (spesielt spaniels) er utsatt for ørebetennelse. Sjekk ørene regelmessig for rødhet, vond lukt eller mye ørevoks. Hold dem rene og tørre, spesielt etter bading. Noen trenger jevnlig ørerens med egnet middel.
- Kloklipp: Klipp klørne regelmessig (ca. hver 2.-4. uke) for å unngå at de blir for lange, noe som kan være smertefullt og påvirke hundens bevegelsesmønster.
- Ernæring: Gi et høykvalitets hundefôr tilpasset hundens alder, størrelse og aktivitetsnivå. Aktive hunder som små fuglehunder trenger et fôr med tilstrekkelig energi (protein og fett). Følg fôringsanvisningen på pakken, men juster mengden etter hundens hold – du skal kunne kjenne ribbeina uten å se dem. Unngå overvekt, da det belaster leddene og øker risikoen for mange sykdommer. Sørg for at hunden alltid har tilgang til friskt vann.
Små fuglehunder i familien og samfunnet
Små fuglehunder kan være fantastiske familiemedlemmer, men det er viktig å forstå hvordan de passer inn og hvilke utfordringer som kan oppstå.
- Interaksjon med barn: De fleste rasene er generelt vennlige og lekne, og kan trives godt sammen med barn hvis de sosialiseres riktig og barna lærer å omgås hunden med respekt. All interaksjon mellom hund og små barn bør overvåkes av en voksen. Hundens behov for hvile må respekteres.
- Interaksjon med andre dyr: Med god sosialisering kan de fleste små fuglehunder lære å leve sammen med andre hunder og til og med katter. Jaktinstinktet kan imidlertid være en utfordring overfor mindre kjæledyr som gnagere eller fugler. Introduksjoner må skje gradvis og kontrollert.
- Potensielle utfordringer:
- Bjeffing: Noen individer kan være vokale, enten av vaktsomhet eller kjedsomhet/understimulering.
- Jaktinstinkt: Kan føre til at hunden stikker av på tur, jager katter eller vilt, eller er vanskelig å ha løs. Krever trening og god håndtering.
- Energinivå: Kan være overveldende for familier som ikke er forberedt på behovet for aktivitet. Understimulerte hunder kan utvikle adferdsproblemer (destruktivitet, uro, bjeffing).
- Separasjonsangst: Deres sterke tilknytning til familien kan gjøre at noen individer sliter med å være alene hjemme. Dette krever gradvis tilvenning.
- Lovverk og ansvar: Som hundeeier har man et ansvar for å følge lover og regler, inkludert den generelle båndtvangen i Norge fra 1. april til 20. august (og lokale bestemmelser utenom denne tiden). Man må også sørge for at hunden ikke er til sjenanse for omgivelsene. ID-merking (chip) og registrering er viktig.
Fremtiden for små fuglehunder
Populariteten til små fuglehunder ser ut til å holde seg stabil, både blant jegere og aktive familier. Avlsarbeidet i de seriøse raseklubbene fokuserer på å bevare rasenes helse, gemytt og bruksegenskaper.
- Avlsmål: Det er et kontinuerlig fokus på å redusere forekomsten av arvelige sykdommer gjennom helsetesting av avlsdyr og fornuftig avlsplanlegging. Bevaring av rasetypisk temperament og arbeidsegenskaper er også sentralt, selv om det kan være ulike mål for jakt- og utstillingslinjer innenfor enkelte raser.
- Bruksområder: Mens jakt fortsatt er viktig for mange, ser vi en økende bruk av disse hundene i ulike hundesporter og som aktive tur- og familiehunder. Deres allsidighet gjør dem tilpasningsdyktige til ulike roller, forutsatt at deres grunnleggende behov for aktivitet og mental stimulering blir møtt.
- Utfordringer: Å opprettholde sunne populasjoner med tilstrekkelig genetisk variasjon er en utfordring for noen raser, spesielt de med mindre populasjoner (som Kooikerhondje). Å sikre at potensielle eiere forstår rasenes krav før anskaffelse er også viktig for å forebygge omplasseringer og adferdsproblemer.
Konklusjon
Små fuglehunder er en gruppe energiske, intelligente og ofte svært hengivne hunderaser. Fra den allsidige Brittany og Kleiner Münsterländer til de populære spanielene og det unike Kooikerhondje, tilbyr disse hundene en kombinasjon av arbeidslyst, lærevillighet og sjarm. De er imidlertid ikke for alle. Deres høye behov for fysisk mosjon og mental stimulering, kombinert med et iboende jaktinstinkt, krever en dedikert og aktiv eier som er villig til å investere tid og krefter i hundens velvære og trening.
For den rette eieren – enten det er en jeger, en hundesportentusiast eller en aktiv familie – kan en liten fuglehund være en utrolig givende følgesvenn, en lojal venn og en kilde til utallige gleder og opplevelser i mange år fremover. Grundig research, valg av riktig rase og linje, og et livslangt engasjement for hundens behov er nøkkelen til et vellykket hundehold.
- Fédération Cynologique Internationale (FCI). (u.å.). Breed standards. Hentet fra http://www.fci.be/en/nomenclature/
- Norsk Breton Klubb. (u.å.). Om Breton. Hentet fra [relevant nettadresse for klubben]
- Norsk Kennel Klub (NKK). (u.å.). Raseinformasjon. Hentet fra https://www.nkk.no/raser/
- Norsk Münsterländer Klubb. (u.å.). Om Kleiner Münsterländer. Hentet fra [relevant nettadresse for klubben]
- Norsk Spaniel Klub. (u.å.). Raseinformasjon (Cocker, Springer, Welsh). Hentet fra [relevant nettadresse for klubben]
- Smith, J. A. (2020). The complete guide to Spaniels. Canine Press. (Eksempel på bok)
- Veterinærinstituttet. (u.å.). Informasjon om dyresykdommer. Hentet fra https://www.vetinst.no/

