Valp av australsk gjeterhund

Denne artikkelen tar sikte på å være en dyptgående guide for deg som enten vurderer å anskaffe en “Aussie” valp, eller som nettopp har fått en liten firbent virvelvind i hus.

Å ønske en Australsk fårehund valp velkommen inn i hjemmet er en spennende og gledelig begivenhet. Disse intelligente, energiske og lojale hundene har potensial til å bli fantastiske følgesvenner. Valpetiden er imidlertid en kritisk periode som legger grunnlaget for hundens fremtidige atferd, helse og trivsel. Denne artikkelen tar sikte på å være en dyptgående guide for deg som enten vurderer å anskaffe en “Aussie” valp, eller som nettopp har fått en liten firbent virvelvind i hus. Vi vil undersøke alt fra valg av riktig valp og forberedelser før ankomst, til de første ukene, sosialisering, trening, ernæring og helse. Målet er å belyse de unike aspektene ved å oppdra en Australsk fårehund valp, og gi deg kunnskapen og verktøyene du trenger for å navigere denne givende, men også krevende, perioden.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

KUPP!

Velge riktig valp: Mer enn bare et søtt ansikt

Før du i det hele tatt begynner å lete etter en Australsk fårehund valp, er det viktig å anerkjenne rasens natur. Dette er ikke en hund for alle. De krever en aktiv eier som kan tilby rikelig med fysisk mosjon og, like viktig, mental stimulering. Hvis du er forberedt på dette, er neste steg å finne en sunn og veltemperert valp fra en ansvarlig kilde.

Hvorfor en Australsk fårehund valp?

KJØP NÅ >>

LANSERING!

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Å velge en Aussie-valp betyr å velge en følgesvenn med et høyt energinivå, en imponerende intelligens og et sterkt ønske om å jobbe og samarbeide. De lærer utrolig raskt, noe som er en fryd når man trener ønsket atferd, men det betyr også at de like raskt kan plukke opp uvaner hvis man ikke er konsekvent. Deres gjeterinstinkt kan komme til uttrykk tidlig, for eksempel gjennom napping i hæler eller forsøk på å “samle” familiemedlemmer. Dette er viktig å være klar over og forberedt på å håndtere med positiv trening.

Finne en ansvarlig oppdretter: Grunnsteinen legges her

En ansvarlig oppdretter er gull verdt. De investerer tid, penger og kunnskap i å produsere sunne valper med godt gemytt. Denne artikkelen vil gå i dybden på hva som kjennetegner en god oppdretter:

• Helsefokus: Oppdretteren tester sine avlsdyr for relevante arvelige sykdommer som hofte- og albueleddsdysplasi (HD/AD), øyesykdommer (f.eks. arvelig katarakt, PRA, CEA), og MDR1-genmutasjonen. Be om å se dokumentasjon på disse testene for begge foreldredyrene.
• Kunnskap om rasen: En god oppdretter kjenner rasens styrker, svakheter, og spesifikke behov. De vil kunne svare utfyllende på dine spørsmål.
• Miljø og sosialisering: Valpene bør vokse opp i et rent, trygt og stimulerende hjemmemiljø, ikke i et isolert kennelbygg. De bør være godt sosialisert fra tidlig alder, eksponert for ulike lyder, mennesker og milde håndteringer.
• Åpenhet: Oppdretteren bør være villig til å la deg møte tispen (valpenes mor) og se valpene i deres vante miljø (når de er gamle nok for besøk, vanligvis etter 3-4 ukers alder).
• Selektiv avl: De avler ikke oftere enn at de kan gi hvert kull og hver valp den nødvendige oppmerksomheten. De velger avlspartnere nøye for å fremme god helse og temperament.
• Stiller krav til deg: En seriøs oppdretter vil være interessert i deg som potensiell valpekjøper og stille spørsmål om din livsstil, erfaring og hva du kan tilby en valp.
• Livslang støtte: Mange oppdrettere tilbyr støtte og veiledning gjennom hele hundens liv.
• Kontrakt: En skriftlig kjøpekontrakt som tydeliggjør begges ansvar og rettigheter er standard.
• Registrering: Valpene bør være registrert i Norsk Kennel Klub (NKK) eller tilsvarende anerkjent organisasjon, og komme med stamtavle.

Unngå oppdrettere som virker uvillige til å vise deg hvor valpene bor, som ikke kan fremvise helseattester, som har mange kull samtidig, eller som selger valper til svært lave priser uten noen form for oppfølging.

Tegn på en sunn valp

Når du besøker et valpekull, se etter følgende tegn på en sunn og veltilpasset valp:

• Aktiv og nysgjerrig: Valpen bør være leken, utforskende og interessert i omgivelsene og menneskene rundt seg. Unngå valper som er ekstremt sky, apatiske eller aggressive.
• Klare øyne: Øynene skal være klare, uten unormal utflod eller rødhet.
• Ren nese: Nesen skal være fuktig og ren, uten rennende utflod.
• Rene ører: Ørene skal være rene inni, uten vond lukt, overdreven voks eller tegn på irritasjon.
• Sunn pels: Pelsen skal være ren, glansfull og fri for parasitter (lopper, lus) og flass.
• Godt hold: Valpen skal være i godt hold, ikke for tynn og ikke for tykk. Magen skal ikke være oppblåst (kan tyde på orm).
• Normal gange: Valpen skal bevege seg fritt og uten tegn til halting eller smerte.
• Sosial interesse: Valpen bør vise interesse for mennesker og søsknene sine.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

BILLIG!!

Gjøre det endelige valget

Det kan være vanskelig å velge én valp fra et kull med søte nøster. Noen oppdrettere velger valp for deg basert på dine behov og valpens temperament, mens andre lar deg velge selv, ofte med veiledning. Vurder følgende:

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Temperament: Selv innenfor samme kull kan det være variasjoner i temperament. Noen valper er mer frempå og dominante, andre mer forsiktige og føyelige. Diskuter med oppdretteren hvilken type valp som passer best for din erfaring og livsstil. En førstegangseier bør kanskje unngå den mest dominante eller den mest engstelige valpen.
• Interaksjon: Tilbring tid med kullet. Se hvordan valpene interagerer med hverandre og med deg. En valp som viser balansert nysgjerrighet og tillit er ofte et godt tegn.
• “Magefølelsen”: Noen ganger er det en spesiell valp man får en ekstra god kjemi med.

Husk at valpens tidlige erfaringer og genetikk spiller en rolle, men din innsats med sosialisering og trening vil i stor grad forme den voksne hunden.

Forberedelser før valpen kommer hjem: Å skape et trygt og innbydende miljø

Når valget er tatt og datoen for henting nærmer seg, er det på tide å forberede hjemmet og deg selv på den nye ankomsten. God planlegging kan gjøre overgangen mye smidigere for både deg og valpen.

Valpesikring av hjemmet

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Valper er nysgjerrige og utforsker verden med munnen. Dette betyr at alt innen rekkevidde er et potensielt tyggeobjekt eller en fare. Denne fasen tar sikte på å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig:

• Fjern farlige gjenstander: Elektriske ledninger bør gjemmes eller sikres. Rengjøringsmidler, medisiner, plantevernmidler og andre giftige stoffer må oppbevares utilgjengelig.
• Sikre verdisaker: Sko, bøker, fjernkontroller og andre personlige eiendeler som du ikke vil ha tygget på, bør ryddes bort.
• Giftige planter: Mange vanlige inne- og uteplanter er giftige for hunder. Undersøk hvilke planter du har, og fjern eller flytt de som er farlige. Eksempler inkluderer liljer, oleander, eføy og julestjerne.
• Små gjenstander: Knapper, mynter, leker med små deler og lignende kan svelges og forårsake kvelning eller blokkering i tarmen.
• Lag trygge soner: Bruk valpegrinder for å begrense valpens tilgang til visse områder av huset, spesielt når du ikke kan overvåke den. Et bur eller en valpebinge kan også fungere som en trygg hule.

Nødvendig utstyr

Å ha riktig utstyr klart før valpen kommer, reduserer stresset de første dagene:

• Mat- og vannskåler: Velg skåler av rustfritt stål, keramikk eller et annet solid, lett-å-rengjøre materiale. Unngå plastskåler som kan ripes opp og huse bakterier, eller som valpen kan tygge på.
• Valpefôr: Kjøp inn samme type fôr som oppdretteren har brukt. Hvis du ønsker å bytte fôr, gjør det gradvis over flere dager for å unngå mageproblemer.
• Seng eller teppe: En komfortabel og trygg soveplass. Mange valper liker senger med kanter de kan lene seg mot.
• Bur (valgfritt, men anbefalt): Et bur kan være et verdifullt verktøy for husrenhetstrening og for å gi valpen en trygg “hule”. Det må være stort nok til at valpen kan stå, snu seg og ligge komfortabelt, men ikke så stort at den kan bruke en del som toalett.
• Halsbånd/sele og bånd: Et lett halsbånd eller en komfortabel valpesele, og et lett bånd (ikke flexi-bånd for valpetrening). Vent med å ta på dette til valpen har blitt litt kjent i hjemmet.
• Leker: Et utvalg av trygge tyggeleker (f.eks. Kong, Nylabone for valper), myke leker (uten små deler som kan svelges) og interaktive leker. Roter på lekene for å holde dem interessante.
• Pelsstellutstyr: En myk børste for tilvenning, og eventuelt en mild valpesjampo.
• Rengjøringsutstyr: Forbered deg på uhell med egnede rengjøringsmidler som fjerner lukt (enzymbaserte).
• Godbiter: Små, myke godbiter som er lette for valpen å spise, til bruk i trening.

Planlegge de første dagene

Henting av valpen er en stor dag. Prøv å legge dette til en periode hvor du har mulighet til å være mye hjemme de første dagene, for eksempel i starten av en ferie eller en langhelg. Planlegg transporten hjem; en reisebur eller en hjelper som kan holde valpen trygt er lurt. Ta med håndklær eller tepper i tilfelle valpen blir bilsyk eller har et uhell.

Denne artikkelen vil nå undersøke hvordan de første kritiske ukene med valpen best kan håndteres.

De første ukene med valpen: Tålmodighet, rutiner og kjærlighet

De første dagene og ukene med din Australske fårehund valp er en tid for tilknytning, tilvenning og etablering av gode rutiner. Vær forberedt på at det vil ta tid for valpen å venne seg til sitt nye hjem og sin nye familie. Tålmodighet og positivitet er nøkkelord.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Introduksjon til nytt hjem og familie

Når du kommer hjem med valpen, la den først få utforske et begrenset, rolig område av huset, gjerne der soveplassen og matskålene er. Unngå å overvelde den med for mange mennesker eller for mye støy med en gang.

• La valpen ta initiativ: La den komme til deg for kos og kontakt, heller enn å tvinge deg på den.
• Rolige introduksjoner: Hvis det er andre familiemedlemmer, inkludert barn eller andre kjæledyr, la introduksjonene skje gradvis og under full kontroll. Barn må læres opp til å håndtere valpen forsiktig og respektere dens behov for hvile. Møter med andre kjæledyr bør være korte, positive og overvåket.
• Soveplass: Vis valpen hvor den skal sove. De første nettene kan være utfordrende, da valpen savner mor og søsken. Noen velger å ha valpens seng ved siden av sin egen seng i starten. Et bur kan gi trygghet. En varmeflaske (godt innpakket) eller en tikkende klokke kan noen ganger hjelpe.

Husrenhetstrening: En øvelse i tålmodighet

Husrenhet er noe av det første man må jobbe med. Australske fårehunder er intelligente og lærer ofte raskt, men uhell vil skje.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Faste rutiner: Ta valpen ut ofte:
  • Hver gang den våkner.
  • Etter hvert måltid.
  • Etter lek.
  • Rett før leggetid.
  • Minst annenhver time i begynnelsen, også om natten de første ukene.
• Fast sted: Ta valpen til samme sted ute hver gang, slik at den forbinder dette stedet med å gjøre fra seg.
• Ros og belønning: Når valpen gjør fra seg ute, ros den rolig og entusiastisk mens den gjør det og gi en liten godbit umiddelbart etterpå.
• Overvåkning inne: Hold øye med valpen inne. Tegn på at den må ut kan være at den snuser intenst på gulvet, går i sirkler, eller piper. Ta den ut umiddelbart.
• Håndtering av uhell: Hvis du tar valpen på fersken inne, avbryt den rolig (f.eks. med et klapp i hendene) og ta den raskt ut. Hvis du finner et uhell etterpå, ikke kjeft på valpen. Den vil ikke forstå hvorfor du er sint. Bare rengjør grundig med et middel som fjerner lukt for å unngå at den bruker samme sted igjen.
• Burtrening: Buret kan være et hjelpemiddel, da hunder instinktivt unngår å tisse på soveplassen sin. Men valpen må luftes ofte, og ikke forlates i buret for lenge.

Alene hjemme-trening: Gradvis tilvenning

Det er viktig å lære valpen gradvis å være alene for å forebygge separasjonsangst.

• Start tidlig: Begynn med svært korte perioder, kanskje bare noen minutter mens du er i et annet rom.
• Gjør det positivt: Gi valpen en trygg leke eller et tyggebein når du går.
• Rolig avskjed og ankomst: Ikke gjør et stort nummer ut av at du går eller kommer tilbake.
• Øk tiden gradvis: Øk lengden på fraværet sakte, etter hvert som valpen viser at den takler det.
• Ikke forlat en utrygg valp: Hvis valpen viser tegn til sterk stress, gå tilbake i treningen og gjør periodene kortere.

Valper under 3-4 måneder bør ikke forlates alene i mange timer.

Søvn: En valps viktigste jobb

Valper trenger mye søvn, ofte 18-20 timer i døgnet. Sørg for at valpen har et rolig sted hvor den kan sove uforstyrret. Respekter søvnen dens; en overtrøtt valp blir ofte grinete og “umulig”.

Biting og napping: Håndtering av “krokodillevalpen”

Valpebiting er normal atferd. Valper utforsker med munnen og leker med søsknene sine ved å bite. Australske fårehunder kan i tillegg ha et sterkere gjeterinstinkt som involverer napping i hæler. Dette må håndteres konsekvent og tålmodig.

• Avledning: Ha alltid passende tyggeleker tilgjengelig. Hvis valpen begynner å bite på hender eller føtter, avled den til en leke.
• “Au!”-metoden: Når valpen biter for hardt, si et tydelig “Au!” med skarp stemme (ikke sint) og trekk deg unna. Stopp leken i noen sekunder. Dette etterligner hvordan valpesøsken reagerer.
• Time-out: Hvis valpen blir for voldsom og ikke roer seg, gi den en kort “time-out” ved å rolig fjerne deg selv eller sette valpen i et kjedelig, avgrenset område (f.eks. valpebinge) i et minutt eller to.
• Aldri slå eller straffe fysisk: Dette kan skape frykt og forverre problemet.
• Ros ønsket atferd: Ros valpen når den leker pent eller tygger på lekene sine.
• Konsistens: Alle i familien må håndtere biting på samme måte.

Dette stadiet kan være frustrerende, men det går over med konsekvent trening.

Relatert: Australsk labradoodle

Sosialisering og miljøtrening: Å forme en trygg og velfungerende hund

Sosialiseringsperioden, som er mest intens fra valpen er ca. 3 til 16 uker gammel, er den aller viktigste perioden for å forme en trygg, stabil og velfungerende voksen hund. Det handler om å gi valpen positive erfaringer med alt den vil møte senere i livet.

Den kritiske sosialiseringsperioden

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

I denne perioden er valpens hjerne som en svamp, og den lærer utrolig raskt om hva som er trygt og hva som er farlig. Mangel på tilstrekkelig eller positiv sosialisering i denne fasen kan føre til frykt, angst og aggresjon senere i livet. Målet er ikke å eksponere valpen for flest mulig ting på kortest mulig tid, men å sørge for kvalitet i eksponeringene – de skal være positive og ikke overveldende.

Positive eksponeringer: En bred vifte av opplevelser

Din Australske fårehund valp bør gradvis og på en trygg måte introduseres for:

• Ulike mennesker: Voksne (menn og kvinner), barn i alle aldre, eldre, mennesker med briller, hatt, skjegg, rullestol, krykker osv. Sørg for at møtene er positive og på valpens premisser. La valpen ta initiativ.
• Andre hunder: Trygge, vaksinerte, voksne hunder med godt lynne kan være gode rollemodeller. Valpekurs er ideelt for kontrollert sosialisering med andre valper. Vær forsiktig med ukjente hunder i hundeparker før valpen er fullvaksinert og mer robust.
• Andre dyr: Hvis mulig og relevant for din livssituasjon, la valpen møte katter, hester eller andre dyr på en kontrollert og trygg måte.
• Ulike miljøer: Bygater (med trafikkstøy på avstand i starten), landlige omgivelser, skog, strand, ulike underlag (gress, grus, asfalt, metallrister).
• Lyder: Vanlige husholdningslyder (støvsuger, vaskemaskin – introduser gradvis), trafikkstøy, tordenvær (spill av lyder på lavt volum og øk gradvis mens du gjør noe positivt med valpen).
• Håndtering: Gjør valpen vant til å bli tatt på over hele kroppen, inkludert poter, ører og munn. Dette er viktig for fremtidige veterinærbesøk og pelsstell. Gjør det til en positiv opplevelse med ros og godbiter.
• Biljøring: Korte, positive turer i bilen.

Valpekurs: En uvurderlig investering

Et godt valpekurs tilbyr mer enn bare grunnleggende lydighet. Det gir:

• Kontrollert sosialisering: Mulighet for valpen å leke og interagere med andre valper under tilsyn av en kvalifisert instruktør.
• Grunnleggende trening: Introduksjon til positive treningsmetoder og viktige kommandoer.
• Veiledning for eier: Du lærer å forstå valpens atferd og hvordan du best kan kommunisere med den.
• Miljøtrening: Kurs foregår ofte på nye steder med ulike forstyrrelser.

Velg et valpekurs som bruker positive, belønningsbaserte metoder. Norsk Australsk Fårehund Klubb eller NKK kan ofte anbefale gode kurs.

Forebygge frykt og aggresjon

Hvis valpen viser tegn til frykt i en ny situasjon, ikke tving den. Trekk deg heller litt tilbake til et punkt der valpen føler seg tryggere, og la den observere på avstand. Belønn all nysgjerrighet og rolig atferd. Målet er å bygge selvtillit, ikke å overvelde. Aldri straff en valp for å være redd; det vil bare forsterke frykten.

God sosialisering tar tid og krever innsats, men det er den beste gaven du kan gi din Australske fårehund valp. Vi skal nå undersøke hvordan man best går frem med grunnleggende trening.

Grunnleggende trening og lydighet: Bygge et partnerskap

Australske fårehunder er som nevnt svært intelligente og lærevillige, noe som gjør dem til en drøm å trene – hvis man gjør det riktig. Tidlig og konsekvent trening med positive metoder er nøkkelen til en lydig og veltilpasset hund.

Positive treningsmetoder

Moderne hundetrening fokuserer på å belønne ønsket atferd fremfor å straffe uønsket atferd. Dette bygger et sterkt bånd mellom hund og eier, basert på tillit og samarbeid.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Belønning: Bruk små, smakfulle godbiter, ros med glad stemme, eller en kort lekestund som belønning. Finn ut hva din valp motiveres mest av.
• Timing: Belønningen må komme umiddelbart (innen 1-2 sekunder) etter at valpen har utført ønsket atferd, slik at den forstår hva den belønnes for.
• Klikkertrening: En klikker er et lite verktøy som lager en distinkt lyd. Man “lader” klikkeren ved å klikke og umiddelbart gi en godbit mange ganger. Valpen lærer da at klikk betyr godbit. Klikkeren kan så brukes til å markere nøyaktig den atferden du ønsker å forsterke.
• Korte økter: Valper har kort konsentrasjonsevne. Hold treningsøktene korte (5-10 minutter) og hyppige, gjerne flere ganger om dagen. Avslutt alltid mens valpen fortsatt er engasjert og har det gøy.

Viktige kommandoer å starte med

• Kontakt/Navn: Lær valpen å reagere på navnet sitt ved å si navnet med glad stemme og belønne når den ser på deg.
• Sitt: Hold en godbit over valpens hode og før den sakte bakover. De fleste valper vil da sette seg. Si “Sitt” idet den setter seg, og belønn.
• Dekk/Ligg: Fra sitt-posisjon, før en godbit ned mot gulvet mellom valpens poter og deretter litt fremover. Si “Dekk” idet den legger seg, og belønn.
• Kom/Innkalling: Dette er kanskje den viktigste kommandoen. Gjør innkalling til en fest! Bruk en glad og inviterende stemme. Start på kort avstand inne. Når valpen kommer, ros entusiastisk og gi en supergod belønning eller lek. Øk avstanden og vanskelighetsgraden gradvis. Aldri kjeft på valpen hvis den er treg med å komme; det vil bare gjøre den mindre villig til å komme neste gang.
• Bli (vente): Start med svært korte perioder (få sekunder) og på kort avstand. Belønn valpen for å bli værende. Øk varighet og avstand gradvis.
• Nei/La det være: Nyttig for å stoppe uønsket atferd, som å plukke opp noe farlig. Lær det inn positivt ved f.eks. å legge en kjedelig godbit på gulvet, dekke den med hånden. Når valpen slutter å prøve å ta den, si “Bra, la det være” og gi en bedre godbit fra den andre hånden.
• Slipp: Lær valpen å slippe ting den har i munnen på kommando, i bytte mot en godbit eller en annen leke.

Båndtrening: Gå pent

Å gå pent i bånd er en viktig ferdighet. Start tilvenning til halsbånd/sele og bånd inne. La valpen dra båndet etter seg under tilsyn. Når den er komfortabel, begynn å gå korte turer.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Belønn slakt bånd: Gi godbiter og ros når båndet er slakt og valpen går ved din side.
• Stopp hvis den trekker: Hvis valpen begynner å trekke, stopp umiddelbart og stå stille til båndet blir slakt igjen. Fortsett så å gå. Valpen lærer at trekking ikke fører den fremover.
• Unngå flexi-bånd i starten: Disse kan lære valpen at det lønner seg å trekke, da den alltid får mer line.

Håndteringstrening

Gjør valpen vant til å bli berørt overalt fra tidlig alder. Dette gjør veterinærbesøk, pelsstell og kloklipp mye enklere.

• Poter: Ta forsiktig på potene, hold dem litt, se mellom tærne. Gi ros og godbiter.
• Ører og munn: Løft forsiktig på øreflippene, se inn i ørene. Løft på leppene og se på tennene.
• Kloklipp: Introduser klosaksen tidlig. La valpen snuse på den, berør potene med den. Klipp bare en ørliten bit av en klo i starten, og gi masse ros. Gjør det til en positiv opplevelse.

Grensesetting

Selv om treningen skal være positiv, trenger valper klare grenser. Vær konsekvent med hva som er tillatt og ikke tillatt. Alle i familien må følge de samme reglene. For eksempel, hvis valpen ikke får lov til å tigge ved bordet, må ingen gi den mat fra bordet.

Denne artikkelen vil nå gå i dybden på ernæringsbehovene til en voksende Australsk fårehund valp.

Ernæring og vekst: Drivstoff for en aktiv valp

Riktig ernæring er fundamentalt for en Australsk fårehund valps sunne vekst og utvikling. Deres høye energinivå og raske vekstfase stiller spesifikke krav til kostholdet.

Fôringsrutiner og valg av fôr

• Valpefôr av høy kvalitet: Velg et komplett og balansert valpefôr spesielt formulert for mellomstore til store raser. Dette sikrer riktig balanse av proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler, spesielt kalsium og fosfor for sunn skjelettutvikling.
• Antall måltider:
  • 8-12 uker: 3-4 måltider per dag.
  • 3-6 måneder: 2-3 måltider per dag.
  • Fra 6 måneder: Vanligvis 2 måltider per dag.
• Mengde: Følg anbefalingene på fôrsekken som en veiledning, men juster etter valpens individuelle hold, aktivitetsnivå og vekstrate. Du skal kunne kjenne ribbeina med et lett trykk, men de skal ikke være synlige. Valpen skal ha en tydelig midje sett ovenfra. Overfôring kan føre til for rask vekst og økt risiko for leddproblemer.
• Overgang av fôr: Hvis du bytter fôrmerke, gjør det gradvis over 7-10 dager ved å blande økende mengder av det nye fôret med det gamle for å unngå mageproblemer.
• Vann: Friskt, rent vann må alltid være tilgjengelig.

Overvåke vekst og vekt

Følg med på valpens vekstkurve. En jevn og stabil vekst er ideell. Spør veterinæren hvis du er usikker på om valpen din vokser som den skal. Rask, ukontrollert vekst er ikke ønskelig.

Overgang til voksenfôr

De fleste Australske fårehunder kan gå over til voksenfôr når de er mellom 10 og 14 måneder gamle, avhengig av individets utvikling og fôrets sammensetning. Noen venter til de er nærmere 18 måneder hvis de har valgt et “large breed puppy” fôr som er designet for lengre vekstperioder. Diskuter dette med veterinæren din. Overgangen bør skje gradvis, som ved andre fôrbytter.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Godbiter: Sunne valg i moderasjon

Godbiter er et viktig verktøy i trening, men de bør gis med måte for å unngå overvekt og ernæringsmessig ubalanse.

• Små og myke: Spesielt for unge valper.
• Sunne alternativer: Små biter av kokt kylling eller kalkun (uten skinn og bein), gulrot, agurk, eller spesiallagde valpegodbiter med lavt kaloriinnhold.
• Unngå: Sjokolade (giftig!), druer/rosiner (giftig!), løk/hvitløk (giftig!), mat med mye salt, sukker eller fett.
• Mengde: Godbiter bør ikke utgjøre mer enn 10% av valpens daglige kaloriinntak.

Et sunt kosthold legger grunnlaget for en sunn voksen hund. Vi skal nå belyse viktige aspekter ved valpens helse og velvære.

Helse og velvære for valpen: Forebygging og omsorg

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Å holde din Australske fårehund valp sunn og frisk krever regelmessig veterinæroppfølging, årvåkenhet for tegn på sykdom, og god forebyggende pleie.

Veterinærbesøk: En god start

• Første helsesjekk: Ta valpen til veterinær for en helsesjekk kort tid etter at du har fått den (innen få dager). Dette er for å etablere et forhold til klinikken, bekrefte valpens helsestatus, og diskutere videre oppfølging.
• Vaksinasjoner: Valper trenger en serie vaksinasjoner for å beskyttes mot alvorlige smittsomme sykdommer som parvovirus, valpesyke, smittsom leverbetennelse og kennelhoste. Følg veterinærens anbefalte vaksinasjonsprogram. Oppdretteren vil ha startet dette programmet.
• Ormekur: Valper er utsatt for innvollsorm og trenger regelmessig ormekur. Oppdretteren vil ha gitt de første kurene. Følg veterinærens anbefalinger for videre behandling.
• ID-merking: I Norge er det påbudt med ID-merking (mikrochip). Dette gjøres vanligvis av oppdretter eller ved første veterinærbesøk.
• Parasittforebygging: Diskuter behov for forebygging mot flått, lopper og eventuelt hjerteorm (mindre vanlig i Norge, men viktig å vurdere ved reise) med veterinæren.

Vanlige valpesykdommer og tegn på sykdom

Valper kan være sårbare. Vær oppmerksom på tegn som kan indikere sykdom:

• Slapphet, apati
• Tap av matlyst
• Oppkast eller diaré (spesielt hvis det er blodig eller vedvarer)
• Hoste, nysing, rennende nese eller øyne
• Feber (normal temperatur for valper er ca. 38-39°C)
• Smerter, halting
• Hudproblemer (utslett, kløe, hårtap)
• Endringer i tisse- eller avføringsvaner

Kontakt veterinær umiddelbart hvis du er bekymret for valpens helse. Parvovirus er en spesielt alvorlig og potensielt dødelig sykdom for uvaksinerte eller delvis vaksinerte valper.

Tannfelling og tannhelse

Valper begynner å miste melketennene og få permanente tenner fra ca. 3-4 måneders alder. Dette kan vare til de er 6-7 måneder gamle.

• Økt tyggebehov: I denne perioden kan valpen ha et økt behov for å tygge. Sørg for trygge tyggeleker.
• Ømhet i munnen: Noen valper kan bli ømme i munnen og spise litt dårligere.
• Tannpuss: Introduser tannpuss tidlig med en myk valpetannbørste og hundetannkrem (bruk aldri mennesketannkrem). Regelmessig tannpuss forebygger tannstein og tannkjøttsykdom senere i livet.

Pelsstell for valper

Selv om valpepelsen er myk og krever mindre stell enn voksenpelsen, er det lurt å venne valpen til børsting fra ung alder.

• Myk børste: Bruk en myk børste og gjør det til en kort, positiv opplevelse med ros og godbiter.
• Bading: Bad valpen kun ved behov, med en mild valpesjampo. For hyppig bading kan tørke ut huden.

Forebygging av skader

Valper er klumsete og har ikke fullt utviklet skjelett og ledd.

• Unngå hopp fra høyder: Ikke la valpen hoppe ned fra møbler, trapper eller ut av bilen.
• Kontrollert mosjon: Unngå lange, anstrengende turer eller repeterende bevegelser (som jogging på hardt underlag) før valpen er ferdig utvokst (vanligvis rundt 12-18 måneder). Korte, hyppige turer og fri lek på mykt underlag er best.
• Trappegang: Begrens trappegang til et minimum de første månedene. Bær valpen i trapper hvis mulig.

Relatert: Australsk cobberdog valp

Aktivisering og lek for en Aussie-valp: Energi i kontrollerte former

Australske fårehund valper er små energibunter. Å tilby passende aktivisering og lek er avgjørende for deres fysiske og mentale utvikling, men det er viktig å finne en balanse for å unngå overstimulering og skader.

Passende leker

• Tyggeleker: Solide tyggeleker (f.eks. Kong for valper, Nylabone) tilfredsstiller tyggebehovet og kan hjelpe under tannfellingen.
• Interaktive leker: Leker som dere kan bruke sammen, som drakampleker (myke fletter eller fleeceleker) eller en myk ball for forsiktig apportering inne.
• Hjernetrimleker: Matbaserte puslespill eller snusematter kan gi god mental stimulering. Start med enkle varianter.
• Sikkerhet: Unngå leker med små deler som kan svelges, eller leker som lett kan tygges i stykker.

Lekens betydning

Lek er mer enn bare moro for en valp:

• Båndbygging: Lek sammen styrker båndet mellom deg og valpen.
• Læring: Gjennom lek kan valpen lære bitehemming, turtaking og enkle kommandoer.
• Energiutløp: Lek gir utløp for oppsamlet energi på en positiv måte.
• Selvtillit: Å mestre en leke eller en enkel oppgave kan bygge selvtillit.

Lær deg å lese valpens signaler. Stopp leken hvis den blir for voldsom, stresset eller sliten.

Begynnelsen på hundesporter

Selv om formell trening i krevende hundesporter må vente til valpen er eldre og ferdig utvokst, kan man lekent introdusere elementer:

• Agility-inspirert lek: Gå over en planke på bakken, krype gjennom en åpen tunnel (lekentunnel for barn), hoppe over en kost på bakken.
• Lydighetselementer: Innkalling, sitt, dekk kan integreres i lek.
• Nesearbeid: Enkle søk etter godbiter eller en favorittleke.

Husk at alt skal være på valpens premisser, kortvarig og positivt.

Unngå overstimulering

En Australsk fårehund valp kan lett bli overstimulert. For mye aktivitet, for mange inntrykk, eller for lange treningsøkter kan føre til en overtrøtt, stresset og “vanskelig” valp.

• Balanse mellom aktivitet og hvile: Sørg for rikelig med hvile og rolige perioder.
• Korte økter: Hold leke- og treningsøkter korte.
• Rolige aktiviteter: Kos, rolig klapp, og bare det å være sammen er også viktig.
• Lær å se tegn på tretthet: Gjesping, at valpen blir ukonsentrert, irritabel eller “hyper” kan være tegn på at den trenger en pause.

Å lære valpen en “av-knapp” – evnen til å roe seg ned – er like viktig som å gi den aktivitet.

Fra valp til unghund: Overgangsperioden

Perioden fra ca. 6 måneder til 18-24 måneder markerer overgangen fra valp til unghund. Dette er ofte en periode som kan by på nye gleder og utfordringer – tenk “tenåring”.

Typiske utfordringer i unghundtiden

• “Glemme” tidligere lærdom: Hunden kan plutselig virke som den har glemt alt den har lært. Vær tålmodig og gå tilbake til grunnleggende trening.
• Testing av grenser: Unghunden kan begynne å teste grenser mer enn før. Vær konsekvent og tydelig.
• Økt uavhengighet: Interessen for omgivelsene kan øke, og eier er kanskje ikke like spennende lenger. Fortsett å gjøre deg selv interessant med morsom trening og lek.
• Nye fryktperioder: Noen hunder kan oppleve en ny fryktperiode i denne alderen. Håndter dette med tålmodighet og positiv eksponering.
• Kjønnsmodning: Hormonelle endringer kan påvirke atferden. Tisper får sin første løpetid, og hannhunder kan begynne å markere mer og vise økt interesse for tisper.

Fortsatt trening og sosialisering

Selv om den mest kritiske sosialiseringsperioden er over, er det viktig å fortsette med positiv sosialisering og miljøtrening gjennom hele unghundtiden. Fortsett med lydighetstrening, og vurder å starte med mer avanserte kurs eller hundesporter som passer for rasen og individet, når hunden er fysisk moden for det.

Å navigere unghundtiden krever tålmodighet, konsekvens, humor og en forståelse for at dette er en normal utviklingsfase.

Konklusjon

Å oppdra en Australsk fårehund valp er en reise fylt med intens glede, en god del utfordringer, og en enorm mengde læring – for både valp og eier. Fra det øyeblikket du velger din lille, logrende følgesvenn, til de første usikre skrittene i et nytt hjem, gjennom husrenhetstrening, bitete valpetenner, og den kritiske sosialiseringsfasen, investerer du i et fremtidig livslangt vennskap.

Denne artikkelen har forsøkt å belyse de mange fasettene ved å ta vare på en Aussie-valp. Nøkkelen til suksess ligger i forberedelse, tålmodighet, konsekvens, og en dyp forståelse for rasens unike intelligens og energibehov. Ved å tilby rikelig med positiv trening, mental stimulering, passende fysisk aktivitet, og et trygt, kjærlig hjem, legger du grunnlaget for en veltilpasset, lykkelig og lojal Australsk fårehund. Utfordringene underveis vil blekne i forhold til den hengivenheten og det unike partnerskapet en veloppdragen Aussie kan tilby.