Toller hunderase

I denne artikkelen ser vi nærmere på tre hovedområder der tolleren ofte blir høyt verdsatt: terapihund-arbeid, søks- og redningsarbeid og ulike hundesporter.

Tolleren, også kjent som Nova Scotia Duck Tolling Retriever, har gjennom årene vist en bemerkelsesverdig evne til å tilpasse seg ulike roller. Selv om denne rasen opprinnelig ble avlet for andejakt, har den allsidigheten og intelligensen som kreves for mange andre formål. Fra terapihund-oppgaver til spesialiserte redningsoperasjoner og en rekke konkurransesporter, er det få områder hvor tolleren ikke klarer å utmerke seg.

Mange hunderaser kan fungere godt i flere typer arbeid, men tolleren har et spesielt godt rykte når det gjelder å mestre nye ferdigheter. Dens engasjerte væremåte og sterke tilknytning til sin menneskelige familie gjør at den ofte stilles i spissen for både familieaktiviteter og mer krevende arbeidsoppgaver.

ANNONSØRINNHOLD |

Toller som terapihund

Tanken om at en Toller kan fungere som terapihund er ikke lenger kontroversiell. En terapihund er en hund som brukes i ulike behandlings- og omsorgssituasjoner, ofte for å lindre angst, stress eller ensomhet hos mennesker som trenger ekstra støtte (Smith & Andersson, 2021). Dette kan inkludere besøk på sykehus, sykehjem, skoler eller hos enkeltpersoner som trenger emosjonell støtte.

Tolleren har flere egenskaper som egner seg godt for slike oppgaver. For det første er den kjent for å være vennlig og sosial, selv om den kan være noe reservert i møte med fremmede. Derimot, når tillit først er etablert, er det få raser som viser mer varme og hengivenhet overfor mennesker enn nettopp tolleren. Dette er viktig i terapihund-arbeid, hvor en rolig og stødig personlighet er avgjørende.

I tillegg har Tolleren en robust fysikk, noe som gjør at den ikke lar seg stresse så lett av nye situasjoner eller omgivelser (American Kennel Club [AKC], 2021). Samtidig er den smidig og relativt liten sammenlignet med andre retrievere, slik at den lettere kan bevege seg rundt i små rom, korridorer eller sykehusrom uten å være til hinder for andre.

Tollerens intelligens spiller også en rolle. For at en hund skal lykkes som terapihund, må den være rask til å lære kommandoer og ha en god evne til å “lese” menneskers følelser. Mange eiere har rapportert at deres Toller fanger opp humørendringer hos eieren, og kan reagere deretter ved å søke kontakt eller tiltrekke oppmerksomhet på en forsiktig måte (Smith & Andersson, 2021).

For de som vurderer å trene en Toller til terapihund, er det viktig med grundig sosialisering og lydighetstrening fra ung alder. Besøk i ulike miljøer, møte med mennesker i ulik alder og ulike situasjoner, samt en gradvis tilnærming til spesielle omgivelser som sykehus eller skoler, er blant de viktige treningspunktene. Samarbeid med profesjonelle aktører innen terapihund-opplæring kan også være avgjørende for at ekvipasjen (hund og fører) skal bli godkjent og kunne praktisere.

Toller i søks- og redningsarbeid

Det er ikke bare som terapihund at tolleren gjør seg bemerket. Rasen har også kommet til nytte i søks- og redningsoppdrag, der man er avhengig av en hund med god luktesans, høy energi, stor utholdenhet og god læringsevne (Norsk Kennel Klub [NKK], 2019).

Søks- og redningsarbeid kan foregå i ulike situasjoner, alt fra leteaksjoner i skog og mark til søk etter overlevende i urbane områder etter naturkatastrofer. Tradisjonelt har raser som tysk gjeterhund og labrador retriever hatt en dominerende posisjon her, men tolleren viser stadig oftere at den har tilsvarende gode forutsetninger.

I følge en rapport fra Nova Scotia Duck Tolling Retriever Club (NSDTRC, 2022) har flere Toller-ekvipasjer i Nord-Amerika oppnådd sertifisering som redningshunder gjennom ulike organiserte programmer. Disse hundene blir ofte trent til å markere ved funn av mennesker ved bjeffing eller ved å hente gjenstander i munnen som et “bevis” på at de har funnet noe. Rasen har en tendens til å være utholdende i søk og kan jobbe i team med flere hunder og førere.

En utfordring med Toller i søk- og redningsarbeid er at den, til tross for sin høye energi, av og til kan bli distrahert dersom den ikke har nok variasjon i treningen. Derfor er det viktig at den får hyppige pauser og en treningsplan som gjør at motivasjonen holdes oppe. Hundeføreren må også lære å lese Tollerens signaler for trøtthet eller stress, slik at hunden får nødvendig hvile før den kastes ut i et nytt søk (NKK, 2019).

Når dette håndteres riktig, får man en svært engasjert og tilpasningsdyktig søker. Tollerens størrelse gjør det også lettere å transportere den i helikopter eller mindre kjøretøy, sammenlignet med enkelte større raser. Den raske reaksjonsevnen og evnen til å samarbeide tett med fører gjør Toller til et voksende navn innen redningsarbeid i flere land.

Toller i hundesporter

For dem som ønsker en aktiv fritidshund, er Toller en yppelig kandidat i en rekke hundesporter. Rasen er høyt verdsatt innen agility, rally-lydighet, lydighetskonkurranser, dog dancing og nosework, for å nevne noen.

Agility er en konkurransesport hvor hunden skal gjennom en hinderbane på kortest mulig tid og med færrest mulig feil. Her kommer tollerens eksplosive energi og smidighet godt med. Selv om den ikke er like stor som for eksempel golden retriever eller labrador, har den god fart og er lett i kroppen, noe som gir den et teknisk fortrinn i trange svinger og ved høye hopp (AKC, 2021).

Innen rally-lydighet er det presisjonslydighet kombinert med glede og samspill som står i fokus. Dette passer Toller utmerket, ettersom rasen ofte viser en stor vilje til å samarbeide med eier, samtidig som den ønsker å “gjøre noe morsomt” og holde humøret oppe. Tollerens evne til å lese kroppsspråk og utføre kommandoer med et visst tempo gjør den til en favoritt i denne grenen.

Nosework, hvor hunden skal finne og markere ulike luktkilder (ofte eteriske oljer som bjørketjære, lavendel eller lignende), er også en populær aktivitet blant Toller-eiere (Smith & Andersson, 2021). Tollerens nysgjerrighet og sterke luktesans gjør det mulig for den å lykkes godt i denne sporten. Det krever dog at eier er flink til å belønne korrekt markering og opprettholde motivasjonen over tid.

Uansett hvilken hundesport man velger, er det viktig å tilrettelegge treningen slik at Toller får utløp for sin energi på en sunn og konstruktiv måte. En “mentalt underarbeidet” Toller kan fort bli rastløs eller finne egne “oppgaver” som ikke alltid er like ønskelige (for eksempel å grave i hagen, bjeffe på fugler eller tigge om oppmerksomhet). Derfor er organiserte aktiviteter og variert trening et ypperlig middel for å holde hunden mentalt tilfreds.

ANNONSØRINNHOLD |

Avansert trening og mental stimulering

Selv om Toller generelt sett er en raskt lærende og omgjengelig hund, krever rasen også en grundig og målrettet treningsinnsats. Grunnlydighet er selvsagt en forutsetning, men mange eiere kan med fordel gå videre til avanserte øvelser for å stimulere hundens kognitive evner. I dette kapitlet går vi i dybden på ulike treningsmetoder og mentale utfordringer som kan være spesielt nyttige for Toller-eiere.

Kognitive øvelser

Det finnes en rekke kognitive øvelser som egner seg for en lærevillig hund som Toller. Et eksempel er problemløsningsoppgaver, hvor hunden må finne ut hvordan den får tak i en godbit som er skjult under en boks eller i et interaktivt hundeleke-system. Denne typen aktiviteter hjelper hunden med å utvikle evnen til å tenke selvstendig og løse utfordringer uten kontinuerlig menneskelig tilrettelegging (Smith & Andersson, 2021).

En annen nyttig øvelse er å trene sekvensiell læring, hvor hunden må utføre en kjede av kommandoer i riktig rekkefølge for å oppnå belønning. For eksempel kan man lære hunden “sitt”, “ligg”, “rull rundt” og til slutt “gi labb” – i én sekvens, før den får en godbit. I starten jobber man med hver kommando separat, men etter hvert settes de sammen. Tollerens evne til å lagre sekvenser i “arbeidsminnet” gjør at denne rasen ofte fatter slike konsepter hurtig.

Noen Toller-eiere velger også å inkludere mer avanserte sporøvelser i hverdagsaktivitetene, hvor hunden får en bestemt lukt å følge gjennom terrenget. Dette styrker båndet mellom eier og hund, og gir hunden en meningsfylt “oppgave” som aktiverer både fysisk og mental kapasitet (NSDTRC, 2022).

Bruk av moderne teknologi

I dagens samfunn finnes det en rekke teknologiske hjelpemidler som kan gjøre treningen av hund både enklere og mer presis. Apper til smarttelefoner, GPS-sporingshalsbånd, automatiske belønningsautomater og online treningsprogrammer er bare noen av verktøyene Toller-eiere kan dra nytte av.

Et eksempel er automatiske belønningsautomater som styres via en fjernkontroll eller app. Her kan man belønne hunden på avstand, noe som er særlig gunstig når man trener inn vanskelige øvelser hvor man ønsker at hunden skal fullføre oppgaven helt uten hjelp eller fysiske signaler. Siden tolleren er meget kvikk til å forstå sammenhengen mellom riktig atferd og en belønning, kan en slik innretning virke svært motiverende for den (Holt & Griffin, 2020).

GPS-sporingshalsbånd kan også være nyttig, spesielt hvis man benytter seg av lange turer i skog eller trening på større jorder. Dette gjør at man har god kontroll på hvor hunden befinner seg, noe som er betryggende dersom man trener innkalling over lange avstander. Tollerens jaktinstinkter kan av og til gjøre den nysgjerrig på vilt i skogen, og da er det en ekstra trygghet å vite at man raskt kan finne hunden om den blir borte fra syne.

Problemstillinger i treningen

Det kan oppstå problemstillinger i treningen av Toller hvis man ikke tar høyde for rasens behov for variasjon og mental stimuli. Enkelte eiere opplever at hunden kjeder seg dersom man følger et monotont treningsopplegg over lengre tid. Tollerens rastløshet kan også føre til stressadferd eller mangel på fokus under treningsøktene (NKK, 2019).

For å unngå slike problemstillinger kan man tilpasse treningen ved å lage ukentlige planer med forskjellige øvelser og varierende belønningsmetoder. Noen ganger kan en sosial belønning (ros, klapp, en lek sammen med eier), være vel så effektiv som en godbit. Andre ganger kan det være mer motiverende for hunden å jobbe for en spesiell type leke eller for muligheten til å løpe etter en dummy (en gjenstand som brukes under jakttrening).

Det er også viktig å ta hensyn til at Toller, som mange retrievere, er følsom for tonefall og kroppsspråk. Overdrevent bruk av kjeft eller negativ forsterkning kan føre til at hunden trekker seg tilbake eller blir usikker. Positiv forsterkning og tålmodighet er stikkord for å lykkes med treningen av en Toller (Holt & Griffin, 2020).

Relatert: Toller duck retriever

Fordypning i helsemessige aspekter

Når man jobber med en rase som er så aktiv og ivrig som Toller, er det avgjørende å ha oversikt over potensielle helseutfordringer. Selv om tolleren ofte har god helse og kan leve et langt og friskt liv, finnes det enkelte genetiske disposisjoner og andre faktorer man bør være oppmerksom på. I dette kapitlet ser vi nærmere på genetiske faktorer, forebyggende veterinærmedisin og avlshensyn som er spesielt viktige for Toller-eiere.

ANNONSØRINNHOLD |

Genetiske faktorer

Som en relativt “ung” rase, har Toller blitt utsatt for målrettet avl med fokus på spesifikke egenskaper – blant annet dens unike evne til “tolling” under andejakt. Selv om dette har gitt mange positive trekk, har det også ført til at enkelte linjer kan være mer utsatt for visse sykdommer.

En av de kjente genetiske utfordringene hos Toller er hoftedysplasi, som også rammer flere andre retrieverraser (AKC, 2021). Hoftedysplasi innebærer at hofteleddene ikke passer optimalt i hofteknoklene, noe som kan føre til slitasje og smerter, spesielt hos eldre hunder. Avlsprogrammer som benytter seg av røntgenbilder og en grundig vurdering av hofter før paring, har imidlertid bidratt til å redusere forekomsten.

En annen bekymring er autoimmune lidelser, slik som autoimmune thyroiditt (Holt & Griffin, 2020). Disse kan manifestere seg i ulike former, fra hudproblemer til mer alvorlige helsekonsekvenser. God kjennskap til slektstreet og en åpen dialog med oppdretter er viktige tiltak for å minske risikoen.

Øyesykdommer som progressiv retinal atrofi (PRA) er også observert i rasen. Dette kan i verste fall føre til gradvis tap av syn, men takket være gentester kan man unngå å parre hunder som er bærere av sykdommen. Mange seriøse oppdrettere benytter gentester aktivt i avlsarbeid for å forhindre spredning av disse genene (NSDTRC, 2022).

Forebyggende veterinærmedisin

Forebyggende veterinærmedisin er et av de viktigste verktøyene for å sikre at en Toller lever et langt og sunt liv. Regelmessig sjekk hos veterinær, gjerne årlig eller halvårlig avhengig av hundens alder og tilstand, kan oppdage tidlige tegn på sykdommer eller skader før de blir alvorlige.

Et vanlig råd er å følge en vaksinasjonsplan som inkluderer de grunnleggende vaksinene mot smittsomme hundesykdommer, samt eventuelle tilleggs-vaksiner avhengig av hvor i landet man bor, og hvilke aktiviteter hunden deltar i (NKK, 2019). For eksempel kan det være aktuelt med vaksine mot leptospirose dersom man ofte ferdes i områder med stillestående vann.

Tannhelse er et annet område der man ofte overser behovet for forebygging. Tollerens kosthold og generelle helse kan påvirkes av tannstein, betennelser og andre tannproblemer. Ved å starte med tannpuss og regelmessige rutiner for tannpleie mens hunden er valp, kan man unngå en rekke potensielle problemer senere i livet (Holt & Griffin, 2020).

Det er også viktig med jevnlige kontroller av hundens vekt og kroppstilstand, særlig fordi tolleren er en aktiv rase som fort kan svinge mellom perioder med høy aktivitet og ro. Å opprettholde en sunn kroppsvekt bidrar til å redusere belastningen på ledd og skjelett, noe som er spesielt viktig hvis hunden har en genetisk disposisjon for hoftedysplasi eller andre leddplager.

Avlshensyn

Ettersom Toller er en populær rase i mange land, er det også mange oppdrettere som tilbyr valper. Som valpekjøper er det viktig å velge oppdrettere som følger gode rutiner og som tar ansvar for rasens helse. Dette innebærer blant annet at foreldrehundene er testet for relevante genetiske sykdommer, og at valpene vokser opp i et trygt, sosialt og stimulerende miljø (NSDTRC, 2022).

En seriøs oppdretter vil ofte kunne fremvise dokumentasjon på at foreldredyrene er friske, inkludert røntgenbilder av hofter og albuer, øyelysning eller gentester for kjente øyesykdommer, samt dokumentasjon på fri for alvorlige autoimmune lidelser. Det er også viktig at oppdretter har et bevisst forhold til mental helse og temperament hos foreldredyrene, slik at valpene får så gode forutsetninger som mulig.

Dersom man selv vurderer å bli oppdretter, bør man sette seg godt inn i rasestandarden og kravene som stilles av nasjonale eller internasjonale kennelklubber. Samarbeid med en erfaren mentor og eventuelt delta på oppdretterkurs eller fagsamlinger, kan være avgjørende for å lykkes.

Ernæringsbehov i ulike livsfaser

Tollerens aktivitetsnivå, helseprofil og individuelle egenskaper krever en kostholdsstrategi som er tilpasset hundens livsfase. Fra valpetiden, gjennom voksenlivet, og mot alderdommen, bør fôret justeres i henhold til behov for energi, proteiner, vitaminer og mineraler. I dette kapitlet undersøker vi hvordan man kan optimalisere kostholdet for tolleren i ulike faser.

Valpefôring

Valpefôring danner grunnlaget for en sunn og sterk voksen hund. Toller-valper vokser raskt og har et stort behov for proteiner, sunne fettsyrer og viktige vitaminer og mineraler (American Kennel Club, 2021). Mange velger et valpefôr som er spesielt utviklet for mellomstore raser, men man bør samtidig forsikre seg om at fôret inneholder tilstrekkelig mengde kvalitetsproteiner.

Et godt tips er å sjekke etiketten og se at proteinkilden (for eksempel kylling, laks eller lam) står øverst på innholdslisten. Unngå fôr som inneholder store mengder unødvendige fyllstoffer. For tollervalper er det også viktig å ikke overdrive fôringen. Vektøkning må skje i et fornuftig tempo, slik at leddene ikke blir for hardt belastet tidlig i livet (Holt & Griffin, 2020).

Noen oppdrettere anbefaler en kombinasjon av tørrfôr og råfôr (ofte omtalt som BARF – Biologically Appropriate Raw Food). Dersom man går for en slik løsning, er det viktig å rådføre seg med en veterinær eller en ernæringsfysiolog, slik at valpen får alle nødvendige næringsstoffer. Råfôr krever riktig håndtering og kunnskap, men kan også gi gode fordeler i form av sunn pels og god fordøyelse (Smith & Andersson, 2021).

ANNONSØRINNHOLD |

Fôring av voksne Toller

Når Toller når voksen alder, endres næringsbehovet fra vekststøtte til vedlikehold. De fleste voksne Toller trenger et balansert fôr med rundt 20–25 % protein og en moderat mengde fett, avhengig av aktivitetsnivå. Dersom hunden er svært aktiv, for eksempel i søks- og redningsarbeid eller konkurranser, kan man vurdere et “high performance”-fôr, som inneholder ekstra kalorier og en høyere andel fett (NSDTRC, 2022).

Timing av måltider kan også ha en betydning for energinivå og fordøyelse. Mange hundeeiere deler fôret opp i to mindre måltider per dag (morgen og kveld) for å unngå at hunden spiser for raskt og for mye på én gang. Tolleren er kjent for å være glupsk og kan sluke maten fort, noe som øker risikoen for fordøyelsesproblemer eller i verste fall magedreining. Selv om magedreining er mer vanlig hos større raser, er det likevel noe man bør være oppmerksom på (NKK, 2019).

Det er også klokt å holde et øye med vektutviklingen. Selv om Toller generelt er en aktiv rase, kan overvekt oppstå dersom hunden får for mye mat i forhold til hvor mye den beveger seg. Dette gjelder spesielt i perioder hvor aktivitetsnivået er lavt, for eksempel ved skade eller sykdom. Et ekstra kilo eller to kan tære på hundens ledd og svekke dens generelle helse over tid.

Seniorfôring

Overgangen til seniorfôring bør skje gradvis når Toller når 7–8 års alder, eller eventuelt tidligere om veterinær anbefaler det. Eldre hunder trenger ofte et fôr med lavere kaloriinnhold, men fortsatt en god mengde proteiner av høy kvalitet for å opprettholde muskelmasse (Holt & Griffin, 2020). Det er også viktig at fôret har tilstrekkelig mengde fiber for å fremme en sunn fordøyelse, samt ingredienser som støtter leddhelsen.

Noen fôrtyper for eldre hunder inneholder glukosamin og kondroitin, som kan bidra til å støtte sunne ledd. Selv om forskningen på disse tilskuddene varierer, rapporterer mange hundeeiere at hunden deres virker mer komfortabel i bevegelsene når slike tilskudd er inkludert i dietten (Smith & Andersson, 2021).

Man bør heller ikke glemme at eldre hunder ofte har et litt annet aktivitetsnivå enn yngre. Selv om Toller forblir energisk i mange år, kan alderen likevel begrense den daglige mosjonen og dermed energibehovet. Da må man tilpasse fôrmengden og eventuelt bruke flere, men mindre, måltider for å unngå unødig stor belastning på fordøyelsessystemet.

Avansert pelsstell og håndtering

Tollerens vakre rødbrune pels med hvite tegninger er et av rasens særtrekk. Pelsen er dobbel, med en myk underull og en litt grovere, vannavstøtende ytterpels. Dette gjør at Toller kan tilbringe tid i vann uten å bli gjennomvåt helt inn til huden, men stiller også krav til regelmessig pelsstell og riktig håndtering. I dette kapitlet ser vi nærmere på spesialisert grooming, håndtering av røyteperioder og hensyn knyttet til allergi og hudpleie.

Spesialisert grooming

Grooming av en Toller går ut over det vanlige med å børste pelsen et par ganger i uken. Selv om den ikke krever like mye pelsstell som langhårede raser, er det spesielt viktig å holde underullen fri for floker. Hvis underullen tover seg, kan det føre til hudirritasjoner og økt risiko for sopp- eller bakterievekst (NKK, 2019).

En god praksis er å bruke en børste med metallpinner (pin brush) eller en underullsrake for å fjerne døde hår effektivt. I tillegg kan en kam brukes til å kontrollere at det ikke er knuter nær ørene, bakbena eller i brystpartiet, hvor pelsen ofte er tykkest (NSDTRC, 2022).

Mange Toller-eiere får hjelp av profesjonelle hundefrisører, i hvert fall et par ganger i året, for en grundig gjennomgang av pelsen. Dette kan inkludere trimming av ørehår for å bedre luftgjennomstrømmingen og hindre ørebetennelser, samt eventuelt å tynne ut deler av pelsen for å gjøre det enklere å vedlikeholde. Det er samtidig viktig å ikke barbere ned en Toller helt, da den doble pelsen skal beskytte hunden mot vær og vind. Overdreven klipping kan ødelegge pelsens struktur og isolerende egenskaper (AKC, 2021).

Håndtering ved røyteperioder

Toller røyter som regel to ganger i året; en såkalt “vår-røyting” og en “høst-røyting”. I disse periodene mister hunden store mengder underull, noe som kan resultere i at huset fylles med røythauger om man ikke følger opp. For å gjøre denne perioden mer overkommelig, kan man børste hunden daglig, gjerne utendørs hvis været tillater det. Man kan også bruke en blåser (et sterkt føneapparat spesielt beregnet for hund) for å løse opp og fjerne underullen raskt (Smith & Andersson, 2021).

Et varmt bad med en hundeshampoo som er beregnet på røyteperioder, kan også bidra til at løs pels forsvinner raskere. Men husk å skylle grundig, da såperester i underullen kan føre til hudirritasjoner. Etter badet bør man føne pelsen med en håndholdt hårføner eller en profesjonell hundeblåser, slik at man unngår fuktig underull som kan skape en gunstig grobunn for bakterier (NKK, 2019).

Allergivennlighet og hudpleie

En vanlig misforståelse er at Toller er “allergivennlig”, men dette er ikke en hårløs rase, og den røyter i tillegg en del. Personer med hundeallergi kan derfor reagere på Tollerens pels, selv om pelsens struktur kan føre til at noe mindre flass og hår svever fritt i luften, sammenlignet med noen andre raser (NSDTRC, 2022). Det er uansett individuelt hvor godt en allergiker tåler rasen, og grundig testing og forsøk bør gjøres før man eventuelt skaffer seg en Toller.

Hudpleie hos Toller innebærer å holde pelsen ren og sunn. Floker bør fjernes, og man bør være på utkikk etter tegn på hudinfeksjoner eller parasitter. Flått og lopper kan feste seg i den tykke pelsen, så regelmessig kontroll – særlig i sommerhalvåret – er viktig. Noen Toller-eiere velger også å gi tilskudd av omega-3-fettsyrer for å sikre en sunn pels og hud. Dette kan være spesielt gunstig for hunder som har tørt pels, eller som lett får kløe (Holt & Griffin, 2020).

Relatert: Toller som førstegangshund

Tollerens utfordringer og muligheter

Toller-rasen har til tider blitt beskrevet som “for god til å være sann” på grunn av sin allsidighet og livlige vesen. Likevel finnes det en del utfordringer og muligheter som er verdt å kjenne til for nye og erfarne Toller-eiere. I dette kapitlet går vi i dybden på myter og misforståelser, Toller i urbane miljøer og fremtidige trender i avl og bruk.

Myter og misforståelser

En av de mest seiglivede mytene er at Toller “ikke røyter” eller at den er helt “allergivennlig”. Som nevnt tidligere, er ikke dette korrekt. Rasen har riktignok en pels som ofte fremstår som mindre røytene til daglig enn enkelte andre raser, men den har til gjengjeld kraftige røyteperioder som kan overraske nye eiere (NSDTRC, 2022).

En annen misforståelse er at Toller ikke egner seg som familiedyr på grunn av sitt høye energinivå og fokus på jakt. Mens det er sant at Toller trenger mye aktivitet, kan den ved riktig trening og sosialisering være en utmerket familiehund som trives med barn og voksne. Det krever imidlertid at man er innstilt på daglig mosjon, mental stimulering og at man tar rasens iboende jaktinstinkter på alvor.

En tredje myte er at Toller kun er en “mini-retriever” som kan behandles som en “lighter-versjon” av for eksempel golden retriever. Faktum er at Toller har et helt eget temperament, ofte mer våkent og “skarpere” i visse situasjoner. Dette krever en tydelig og konsekvent leder, men ikke en “hard” tilnærming. Snarere tvert imot – Toller responderer best på positiv forsterkning og en leken, men strukturert treningsform (Smith & Andersson, 2021).

Toller i urbane miljøer

Mange forbinder Toller med landlige omgivelser og innsjøer eller kystlinjer der den kan drive med andejakt og apportering. Men hva om man bor i et urbant miljø og vurderer å skaffe seg en Toller? Er dette i det hele tatt forenlig?

Svaret avhenger av eierens vilje og mulighet til å tilby hunden den aktiviteten den trenger. Toller kan trives i en leilighet i byen så lenge den får minst én lengre tur daglig, i tillegg til mentale utfordringer, enten det er lydighetsøvelser, nosework eller andre former for hjerneaktivitet. Mange Toller-eiere i byer finner også alternative måter å tilby vannaktiviteter på, for eksempel ved å besøke hundeparker med bassenger eller legge helgeturer til steder med vann (NKK, 2019).

Det er samtidig viktig å være bevisst på båndtvangsregler og at Toller har et sterkt jaktinstinkt. Den kan løpe etter fugler eller andre smådyr dersom den får sjansen, så man må forsikre seg om at den er i bånd eller har en svært solid innkalling før den slippes løs. I et urbant miljø er trafikk og mange mennesker også faktorer som kan skape stress. Tidlig miljøretrening og sosialisering er derfor avgjørende for å gi hunden en positiv opplevelse av byen (Holt & Griffin, 2020).

Fremtidige trender

I takt med økende interesse for rasen og mer omfattende forskning på hundegenetikk, kan vi forvente at fremtiden bringer nye innsikter og metoder for å forbedre Tollerens helse og trivsel. Gentester blir stadig mer tilgjengelige og presise, noe som vil gjøre det enklere for oppdrettere å unngå parringer som kan føre til arvelige sykdommer (NSDTRC, 2022).

En annen trend er digitalisering av hundetrening og -sportsarrangementer. Under pandemien ble online konkurranser og webinarer om hundetrening populære, og dette ser ut til å fortsette. Toller-eiere kan nå delta i internasjonale nettbaserte lydighetskonkurranser eller agility-arrangementer, noe som åpner helt nye muligheter for sosial kontakt og kompetanseheving (Smith & Andersson, 2021).

Et økende fokus på mental helse for hunder er også noe vi vil se mer av i årene som kommer. Flere forskningsprosjekter retter seg mot å forstå sammenhengen mellom genetikk, epigenetikk og miljøfaktorer i utviklingen av atferdsmessige utfordringer. Toller, med sin følsomhet og skarpe sinn, vil sannsynligvis være en av de rasene som drar stor nytte av denne kunnskapen (Holt & Griffin, 2020).

Konklusjon

Toller, eller Nova Scotia Duck Tolling Retriever, har bevist at den er langt mer enn bare en dyktig jakthund. Dens allsidighet og lærevillighet åpner døren for et bredt spekter av roller, inkludert terapihund, redningshund og konkurransehund i ulike sportsgrener. Samtidig er det viktig å være bevisst på rasens behov for mental og fysisk stimuli, da en understimulert Toller raskt kan utvikle uønsket atferd.

Vi har gått grundig inn på Tollerens helsemessige aspekter, herunder genetiske disposisjoner som hoftedysplasi, autoimmune lidelser og øyeproblemer. Ved god avlspraksis, regelmessige veterinærsjekker og et balansert kosthold, kan rasen likevel forvente et langt og sunt liv. Grooming, særlig under røyteperiodene, er avgjørende for å holde pelsen sunn og fri for floker.

Toller kan passe i urbane miljøer så vel som i landlige omgivelser, så lenge eierne forstår behovet for aktivitet og mental stimulering. Fremover vil sannsynligvis ny teknologi, mer tilgjengelig genetisk testing og økt bevissthet rundt hunders mentale helse gi Toller-eiere enda bedre verktøy for å sikre at denne allsidige rasen fortsetter å trives og utvikle seg.

I sum er Toller et utmerket valg for den aktive hundeeieren som ønsker en engasjert, intelligent og kjærlig følgesvenn. Det krever tid, tålmodighet og kunnskap å leve med en Toller, men belønningen er en dyp og meningsfylt relasjon med en hund som elsker å lære, jobbe og være en del av familiens hverdag.