Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode

Denne artikkelen går i dybden på Face Rase-variantens historie, standard, temperament, trenings- og aktiviseringsbehov, samt stell og helse.

I skyggen av de majestetiske Pyreneene, fjellkjeden som danner en naturlig grense mellom Frankrike og Spania, har en unik og energisk hunderase utviklet seg gjennom århundrer. Pyreneisk gjeterhund, eller Berger des Pyrénées som den heter på fransk, er en rase preget av utholdenhet, intelligens og en nesten utømmelig arbeidslyst. Denne rasen er imidlertid ikke én homogen gruppe; den anerkjennes i to distinkte varianter basert på pels: den langhårede (à poil long) og den korthårede på hodet (à face rase). Det er denne siste varianten, ofte referert til som “Face Rase”, denne artikkelen tar sikte på å utforske i dybden.

Det er viktig å umiddelbart skille Pyreneisk gjeterhund fra sin mye større og mer kjente navnebror, Pyreneerhunden (Chien de Montagne des Pyrénées). Mens Pyreneerhunden er en stor vokterhund, er Pyreneisk gjeterhund en betydelig mindre og lettere bygget gjeterhund, avlet for å flytte og kontrollere buskap under krevende forhold. Face Rase-varianten, med sitt karakteristiske glatte ansikt og intense blikk, representerer en fascinerende kombinasjon av rustikk sjarm og eksplosiv energi.

Å forstå Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode krever mer enn bare å lese rasestandarden. Det handler om å sette seg inn i dens opprinnelse, dens unike gemytt preget av både lojalitet og mistenksomhet, og dens enorme behov for mental og fysisk stimulering. Denne artikkelen går i dybden på Face Rase-variantens historie, standard, temperament, trenings- og aktiviseringsbehov, samt stell og helse. Vi ser på hva som kreves for å leve et harmonisk liv med denne krevende, men utrolig givende rasen, og hvem den passer best for. Målet er å gi et grundig, realistisk og innsiktsfullt bilde, basert på både faglig kunnskap og erfaringer med rasen.

Opprinnelse og historie: Fjellene som formet rasen

For å forstå Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode, må vi se på miljøet og oppgavene som har formet den over utallige generasjoner i de franske Pyreneene.

Pyreneenes gjeterhunder: Et felles opphav

Pyreneisk gjeterhund regnes som en av de eldste franske gjeterhundrasene, med røtter som sannsynligvis strekker seg flere tusen år tilbake. Den utviklet seg i de isolerte dalene i Pyreneene, der den jobbet tett sammen med gjeterne og de store Pyreneerhundene. Mens de store hvite hundene hadde som hovedoppgave å beskytte flokken mot rovdyr (ulv og bjørn), var den mindre og kvikkere Pyreneiske gjeterhundens jobb å samle, flytte og kontrollere sauer og geiter i det ofte svært bratte og krevende terrenget. Deres utholdenhet, smidighet og evne til å ta initiativ var avgjørende for å mestre disse oppgavene.

“Oppdagelsen” og anerkjennelsen

Selv om rasen var velkjent lokalt i Pyreneene, var den relativt ukjent i resten av Frankrike og verden frem til tidlig på 1900-tallet. Dens eksepsjonelle intelligens, mot og utholdenhet ble imidlertid “oppdaget” under første verdenskrig, der mange av disse små gjeterhundene gjorde en heroisk innsats som budbringere, patruljehunder og til å finne sårede soldater på slagmarken. Deres innsats bidro sterkt til økt anerkjennelse av rasen. Arbeidet med å formalisere en rasestandard startet i årene etter krigen, ledet an av engasjerte entusiaster og den franske raseklubben, Réunion des Amateurs de Chiens Pyrénéens (R.A.C.P.), som ble stiftet i 1923.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Face Rase vs. Poil Long: Historisk sameksistens

Fra starten av arbeidet med rasestandarden ble det anerkjent at det fantes to hovedtyper av Pyreneisk gjeterhund, primært basert på pelsstruktur og lengde, spesielt i ansiktet. Den ene hadde lengre pels i ansiktet, ofte med bart og skjegg (Poil Long), mens den andre hadde kortere, glattere pels i ansiktet (Face Rase). Det er viktig å forstå at disse to variantene ikke ble ansett som separate raser, men som to varianter innenfor samme rase. De hadde samme opphav, ble brukt til de samme oppgavene, og det var ikke uvanlig at begge varianter kunne forekomme i samme valpekull. Standarden ble derfor utviklet for å beskrive begge, med Face Rase som en distinkt variant.

Rasestandarden for Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode (Face Rase)

Den offisielle rasestandarden, forvaltet av FCI (Standard N° 138) og anerkjent av Norsk Kennel Klub (NKK), beskriver detaljert hvordan en ideell Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode skal se ut og være.

FCI/NKK anerkjennelse: En distinkt variant

Standarden anerkjenner “Pyreneisk gjeterhund” og beskriver to varianter: Langhåret (Poil Long) og Korthåret hode (Face Rase). Selv om de deler mange grunnleggende trekk, har Face Rase noen spesifikke kjennetegn som skiller den fra sin langhårede slektning.

Hovedforskjellen: Pelsen på hodet og kroppen

Den mest åpenbare forskjellen ligger i pelsen, spesielt på hodet.

• Ansiktet: Face Rase-varianten har, som navnet antyder, kort og fin pels i ansiktet. Dette avslører hodeskallens form og gir et annet uttrykk enn Poil Long, som har lengre pels, barter og skjegg som ofte skjuler konturene mer.
• Kroppspelsen: Pelsen på kroppen hos Face Rase er generelt kortere og finere enn hos Poil Long. Den beskrives ofte som halvlang eller kort. Den er lengst på halsen og manken (danner en krage) og på baksiden av lårene (danner “bukser”). Pelsen skal være tett og gi god beskyttelse, men uten den utpregede raggete strukturen eller tendensen til å danne snorer/dreads som man kan se hos noen Poil Long.
• Farger: Standarden tillater et bredt spekter av farger. Fawn (hjortefarget) i ulike nyanser, med eller uten innblanding av sorte hår og hvite tegninger, er vanlig. Grå i ulike nyanser er også vanlig. Brindle (tigret), sort, eller sort med hvite tegninger forekommer. Harlekin eller blå merle (flekket i grått og sort) er også tillatt, men foretrekkes ikke like høyt som de andre fargene i noen miljøer. Store hvite områder er generelt ikke ønskelig.

Størrelse og proporsjoner: Litt lengre og tyngre?

Standarden angir følgende mankehøyde for Face Rase:

• Hannhunder: 40 – 54 cm
• Tisper: 40 – 52 cm

Sammenlignet med Poil Long (Hannhunder 40-50 cm, Tisper 38-48 cm), tillater standarden altså at Face Rase kan være noe høyere. Det er også en generell observasjon at Face Rase ofte har en litt lengre kropp i forhold til høyden og kan virke noe kraftigere bygget enn den typiske Poil Long, selv om den fortsatt skal være en lett, smidig og senesterk hund, full av energi. Vekt er ikke spesifisert i standarden, men ligger typisk mellom ca. 8-15 kg, avhengig av høyde og bygning.

Andre kjennetegn: Uttrykk, ører, hale

• Uttrykk: Øynene er mørke (unntatt hos merle/harlekin der blå øyne/forskjellig farge er tillatt), mandelformede og svært uttrykksfulle. Blikket skal være våkent, intelligent og nesten litt mistenksomt eller rampete – det skal utstråle livlighet og energi.
• Ører: Tradisjonelt ble ørene ofte kupert i hjemlandet, men dette er forbudt i Norge og de fleste andre europeiske land. Naturlige ører er derfor standarden her. De kan være stående, halvt stående (tippører) eller hengende, men de skal være relativt korte, trekantede og høyt ansatte.
• Hale: Halen kan være naturlig lang og bæres da lavt i hvile, ofte med en krok på tuppen. Den kan også være naturlig kort (NBT – Natural Bob Tail) eller kupert (forbudt i Norge). Når hunden er i bevegelse eller opphisset, løftes halen, men skal helst ikke bæres rett opp eller ringlet over ryggen.

Gemytt og personlighet: En virvelvind av intelligens og energi

Å forstå gemyttet til Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode er helt avgjørende før man vurderer å anskaffe rasen. Dette er ikke en enkel “plug and play”-hund, men en kompleks og krevende personlighet formet av århundrer med hardt arbeid under tøffe forhold.

Kjernekvaliteter: Intelligent, energisk, lojal og… mistenksom

Disse fire ordene oppsummerer kjernen i Face Rasens personlighet.

• Intelligens: De er ekstremt intelligente og lærer lynraskt. De observerer, analyserer og trekker konklusjoner. Dette gjør dem fantastiske i trening når de er motiverte, men det betyr også at de like raskt lærer seg uvaner eller finner ut hvordan de kan manipulere omgivelsene for å oppnå det de vil.
• Energi: Dette er en rase med et energinivå som kan overraske og overvelde de uforberedte. De er avlet for å jobbe timevis i strekk under krevende forhold. Dette er ikke en hund som nøyer seg med en rolig tur rundt kvartalet. De trenger betydelig daglig fysisk og mental aktivisering for å være balanserte.
• Lojalitet: De knytter utrolig sterke bånd til sin(e) eier(e) og familie. De er ofte “enmannshunder” eller “enfamilieshunder” som vier hele sin oppmerksomhet og hengivenhet til sine utvalgte mennesker. Denne lojaliteten er bunnløs når man først har vunnet hundens tillit.
• Mistenksomhet: En iboende reservasjon og mistenksomhet overfor fremmede mennesker og nye situasjoner er et sterkt rasetrekk. Dette er en overlevelsesmekanisme for en gjeterhund som jobbet selvstendig i fjellet. De er naturlige vakthunder som vil varsle om alt de anser som uvanlig. Denne skepsisen må ikke forveksles med aggresjon, men den krever omfattende og korrekt sosialisering for å unngå at den utvikler seg til frykt eller problematferd.

Følsomhet og reaktivitet

Face Rase er ofte svært følsom for eierens stemninger, signaler og kroppsspråk. De fanger opp de minste nyanser. Dette gjør dem følsomme for stress og hardhendt behandling. Positiv forsterkning er den eneste veien å gå i trening. De kan også være svært reaktive på lyder og bevegelser i miljøet, noe som krever systematisk og positiv tilvenning for å bygge trygghet.

Gjeterinstinktet: Sterkt og levende

Selv om de lever som familiehunder, er gjeterinstinktet dypt forankret. Dette kan komme til uttrykk ved at de prøver å “gjete” barn, andre kjæledyr, syklister eller joggere ved å løpe rundt dem, bjeffe og kanskje nappe i hælene. Dette instinktet må forstås og kanaliseres inn i positive aktiviteter.

Sosialiseringens absolutte nødvendighet

På grunn av den naturlige mistenksomheten, er tidlig, bred og positiv sosialisering helt kritisk for denne rasen. Valpen må eksponeres for ulike typer mennesker, trygge og sosiale hunder, forskjellige miljøer (by, land, transport), lyder og håndtering på en måte som bygger selvtillit og positive assosiasjoner. Målet er ikke å gjøre dem til en hund som elsker alle, men en hund som kan håndtere nye situasjoner og fremmede på en trygg og nøytral måte. Mangelfull sosialisering er den vanligste årsaken til atferdsproblemer hos denne rasen.

Bjeffing: En del av pakken?

Pyreneisk gjeterhund er generelt en vokal rase. De bruker stemmen til å varsle, uttrykke glede, frustrasjon eller usikkerhet. Mange eiere erfarer at de må jobbe aktivt med å lære hunden når det er greit å bjeffe og når den skal være stille, for å unngå at det blir et problem for omgivelsene.

Trening og aktivisering: Å møte behovene til en høytrykks-hund

Å eie en Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode er å forplikte seg til et høyt nivå av daglig aktivitet, både fysisk og mentalt. Dette er ikke et valg, men en forutsetning for at hunden skal trives og være velfungerende.

Behovet for en meningsfull “jobb”

Denne rasen er avlet for å jobbe og tenke selvstendig. De trives aller best når de har en oppgave å utføre, enten det er gjeting, hundesport eller avansert lydighetstrening. Uten en meningsfull “jobb” og tilstrekkelig stimulering, vil de med stor sannsynlighet utvikle problematferd som et resultat av kjedsomhet og frustrasjon.

Treningsprinsipper: Positivt, konsekvent og kreativt

Hvordan man trener en Face Rase er avgjørende for resultatet.

• Positiv forsterkning: På grunn av deres følsomhet og intelligens, responderer de ekstremt godt på belønningsbaserte metoder som klikkertrening, bruk av godbiter, lek og ros. Straff eller fysisk korreksjon vil ofte virke mot sin hensikt og kan skape en usikker, stresset eller defensiv hund.
• Konsekvens: Fordi de lærer så fort, er det avgjørende å være 100 % konsekvent med regler, grenser og kommandoer. Hvis de slipper unna med noe én gang, vil de prøve igjen.
• Kreativitet og variasjon: For å holde den smarte hunden engasjert, må treningen være variert og utfordrende. Repeterende øvelser blir fort kjedelig. Bryt ned komplekse øvelser i små deler. Hold treningsøktene korte, positive og fokuserte.

Fysisk utløp: Mye mer enn en vanlig tur

Dette er en rase som krever betydelig mer fysisk utløp enn mange andre raser av samme størrelse.

• Daglig behov: Voksne hunder trenger gjerne 1,5 – 2 timer eller mer med aktivitet hver dag. Dette bør inkludere mer enn bare å gå i bånd.
• Løping og utholdenhet: De har en enorm utholdenhet og elsker å løpe. Muligheten til å løpe fritt i trygge, inngjerdede områder eller i naturen (under forutsetning av 100 % sikker innkalling) er svært viktig. De er ypperlige partnere for løping, sykling (i tilpasset tempo) eller skiturer.
• Variert terreng: De er fjellhunder og trives med å bevege seg i ulendt og utfordrende terreng, noe som også gir god mental stimulering.

Mentale utfordringer: Nøkkelen til trivsel

Fysisk aktivitet alene er ikke nok. Den intelligente hjernen må også få jobbe.

• Hundesport: Dette er et ideelt utløp for Face Rasens energi og intelligens.
  • Agility: Deres hurtighet, smidighet og vilje til å samarbeide gjør dem til naturlige talenter i agility. Mange Face Raser konkurrerer på høyt nivå.
  • Lydighet/Rallylydighet: Krever presisjon og samarbeid, noe de kan mestre med riktig trening.
  • Spor/Nesearbeid: Appellerer til deres naturlige instinkter og evne til å jobbe selvstendig. Nosework, feltsøk eller blodspor kan være flotte aktiviteter.
  • Gjeting: Hvis man har mulighet til å trene gjeting på sau, er dette den ultimate aktiviteten som lar hunden utfolde sine medfødte instinkter på en kontrollert måte.
• Hjemmeaktiviteter: Også i hverdagen må hjernen aktiviseres. Lær inn nye triks jevnlig, bruk aktiviseringsleker og mat-puslespill, eller lek søk-leker inne eller ute.

Kanalisering av gjeterinstinktet

Det sterke gjeterinstinktet må håndteres fra starten av.

• Tidlig trening: Lær inn en bunnsolid innkalling og et effektivt stopp-signal (f.eks. “ligg” eller “stå”) så tidlig som mulig. Dette er avgjørende for å kunne kontrollere hunden hvis den begynner å gjete upassende objekter.
• Alternative oppgaver: Hvis hunden viser sterk gjeterinteresse for biler, syklister eller barn, må dette avbrytes konsekvent og oppmerksomheten rettes mot en alternativ, tillatt oppgave. Noen har suksess med å lære hunden å “gjete” store baller (treibball) som et utløp for instinktet.

Livet med en “Face Rase”: Stell, helse og hverdag

Hvordan er den daglige logistikken med en Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode?

Pelsstell: Enklere enn Poil Long, men ikke vedlikeholdsfritt

Selv om Face Rase krever betydelig mindre pelsstell enn den langhårede varianten, er den ikke helt vedlikeholdsfri.

• Børsting: Pelsen er kortere og finere, men bør likevel børstes regelmessig, for eksempel en gang i uken. Dette fjerner løs underull (spesielt i røyteperioder), holder pelsen ren, og gir en mulighet til å sjekke huden for sår, parasitter eller irritasjoner. Vær spesielt oppmerksom på områdene med lengre pels, som kragen og “buksene”, der floker lettere kan oppstå.
• Røyting: De røyter moderat gjennom året, med topper vår og høst. Regelmessig børsting vil bidra til å redusere mengden hår i huset.
• Bad: Bades ved behov, når hunden er skitten eller lukter. Bruk en mild hundesjampo.
• Ører og klør: Ørene bør sjekkes jevnlig for renhet og tegn til irritasjon. Klørne klippes etter behov, vanligvis hver 3.-4. uke avhengig av slitasje.

Helseutfordringer: Generelt sunn, men noen punkter å være obs på

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Pyreneisk gjeterhund regnes som en relativt opprinnelig og sunn rase, formet av naturlig seleksjon i sitt hjemmemiljø. Alvorlige arvelige lidelser er ikke svært utbredt, men noen tilstander forekommer og bør følges opp av ansvarlige oppdrettere.

• Generell helse: Med godt stell, riktig ernæring og tilstrekkelig aktivitet, har rasen potensial for god helse og en relativt lang levetid (ofte 12-15 år, noen ganger lenger).
• Hofteleddsdysplasi (HD): Som hos mange raser, kan HD forekomme. Dette er en utviklingsfeil i hofteleddet som kan føre til smerter og artrose. Seriøse oppdrettere i Norge og mange andre land røntger avlsdyrene for HD og bruker kun hunder med godkjent status i avl.
• Øyesykdommer: Visse øyesykdommer som PRA (Progressiv Retinal Atrofi) og Katarakt (grå stær) kan forekomme. Årlig øyelysing av avlsdyr anbefales for å oppdage slike tilstander tidlig.
• Epilepsi: Idiopatisk (ukjent årsak) epilepsi har vært rapportert i rasen. Dette er en anfallslidelse som ofte krever medisinsk behandling. Det forskes på arveligheten.
• Ansvarlig avl: Det viktigste tiltaket for å sikre en sunn valp er å velge en oppdretter som er medlem av raseklubben (NPK i Norge), følger klubbens avlsanbefalinger, og som åpent informerer om helsestatusen til foreldredyrene og linjene bakover. Spør etter dokumentasjon på helseundersøkelser (HD-resultater, øyelysingsattester).

Ernæring for en aktiv hund

En hund med et såpass høyt aktivitetsnivå trenger et drivstoff av høy kvalitet.

• Energibehov: Face Rase har ofte et høyt energibehov sammenlignet med mer sedate raser av samme størrelse. Velg et høykvalitets fullfôr (tørrfôr eller våtfôr) beregnet for aktive hunder, med et godt innhold av protein (fra animalske kilder) og fett.
• Porsjonskontroll: Selv om de er aktive, kan de legge på seg hvis de får for mye mat i forhold til forbruket. Følg fôringsanvisningen som en veiledning, men juster mengden basert på hundens individuelle hold (BCS) og aktivitetsnivå. Mål opp maten nøye. Overvekt bør unngås, da det belaster leddene og kan føre til andre helseproblemer.
• Tilpasning: Juster fôrmengden etter aktivitetsnivået – de trenger mer mat i perioder med høy aktivitet (f.eks. mye trening, lange turer) og mindre i roligere perioder. Eldre hunder eller kastrerte/steriliserte hunder trenger ofte mindre mat enn yngre, aktive, ukastrerte hunder.

Tilpasning til norsk klima

Rasen stammer fra et fjellklima og er generelt robust.

• Pelsens beskyttelse: Den tette, halvlange pelsen gir god beskyttelse mot vær og vind, men kanskje ikke like mye isolasjon mot ekstrem kulde som hos f.eks. polarhunder eller den langhårede varianten.
• Vinter: De fleste Face Raser klarer seg fint i norsk vintervær så lenge de er i aktivitet. På svært kalde dager, eller hvis hunden skal være i ro ute over tid (f.eks. på post under jakt, eller i bilen), kan et dekken være nødvendig for å unngå nedkjøling.
• Sommer: Pass på overoppheting under intens aktivitet på varme sommerdager. Sørg for tilgang til skygge og friskt vann.

Passer en Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode for deg?

Dette er kanskje det viktigste spørsmålet å stille seg. Dette er en fantastisk rase for den rette personen, men en potensiell katastrofe for den som ikke er forberedt på hva den krever.

Hvem er den ideelle eieren?

• Erfaren og aktiv: Den ideelle eieren har erfaring med krevende hunderaser, spesielt gjeterhunder. De lever et aktivt liv og ser på hunden som en partner i sine aktiviteter, ikke bare et kjæledyr.
• Engasjert i trening: Eieren må ha genuin interesse for, og tid til, daglig trening og mental stimulering. Interesse for hundesport som agility, lydighet, bruks eller gjeting er et stort pluss.
• Tålmodig og konsekvent: Eieren må være tålmodig, konsekvent og utelukkende bruke positive treningsmetoder. Man må kunne lese hundens signaler og tilpasse treningen.
• Sosialiseringsfokusert: Eieren må forstå viktigheten av sosialisering og være villig til å legge ned en betydelig innsats i dette fra valpen er liten.
• Aksepterer rasens natur: Eieren må akseptere og kunne håndtere rasens naturlige reservasjon og vokterinstinkt på en konstruktiv måte, uten å prøve å gjøre den til noe den ikke er.

Hvem bør ikke velge denne rasen?

• Førstegangseiere: Anbefales absolutt ikke som en førstegangshund på grunn av dens krevende natur, intelligens og behov.
• Inaktive personer: Hvis du foretrekker sofaen fremfor skogen eller treningsbanen, er dette feil rase.
• De med liten tid: Rasen krever mye tid til både fysisk og mental aktivisering hver eneste dag.
• De som ønsker en “enkel” hund: Dette er en kompleks hund som krever en tenkende og engasjert eier.
• De som ønsker en hund som elsker alle: Hvis du vil ha en hund som logrende hilser på alle den møter, bør du se etter en annen rase.
• De som bor svært trangt uten mulighet for utløp: Selv om de ikke er størst, krever aktivitetsnivået plass og mulighet for fri bevegelse.

Som familiehund?

Dette er et spørsmål som krever nøye vurdering.

• Potensialet: En Face Rase kan fungere i en familie, men det forutsetter en svært aktiv familie der alle er innforstått med og deltar i hundens behov for struktur, trening og aktivisering. Den trenger en tydelig leder.
• Utfordringer: Rasens høye energinivå, behov for mental stimulering, og potensielle gjeteratferd overfor barn kan være utfordrende i en travel familiehverdag. Den naturlige skepsisen krever også at samspillet med barns venner og andre besøkende håndteres riktig.
• Anbefaling: Generelt anbefales rasen oftere til erfarne voksne eller par som har hund som sin primære hobby, enn til typiske barnefamilier, med mindre familien har betydelig erfaring med lignende raser og en svært aktiv livsstil. Barn i familien bør være eldre og kunne læres opp til å respektere hundens grenser og behov.

Pyreneisk gjeterhund i Norge

Pyreneisk gjeterhund, både Face Rase og Poil Long, er en relativt sjelden rase i Norge sammenlignet med mer populære gjeterhundraser.

Status og utbredelse

Antallet registrerte individer er lavt, men det finnes et dedikert miljø for rasen. De fleste hundene finner man hos eiere som er aktive innen ulike hundesporter, spesielt agility.

Norsk Pyreneerhund Klubb (NPK)

Raseansvaret for Pyreneisk gjeterhund i Norge ligger under Norsk Pyreneerhund Klubb (NPK). Selv om navnet fokuserer på den store Pyreneerhunden, administrerer klubben også Pyreneisk gjeterhund. Via NPK kan man finne informasjon om rasen, oversikt over godkjente oppdrettere i Norge (og noen ganger i naboland), valpelister og informasjon om aktiviteter og arrangementer.

Å finne en ansvarlig oppdretter

Gitt rasens sjeldenhet og krevende natur, er det ekstremt viktig å velge en oppdretter med omhu.

• Kontakt NPK: Start med å kontakte avlsrådet i NPK for informasjon og henvisning til oppdrettere.
• Fokus på helse og gemytt: Seriøse oppdrettere vil følge NPKs avlsanbefalinger, som inkluderer krav til helseundersøkelser av foreldredyrene (minimum HD-røntgen og øyelysing). De vil også legge stor vekt på gemytt og sosialisere valpene godt. Spør oppdretteren om deres avlsmål og erfaringer med rasen.
• Møt foreldredyrene: Prøv å møte valpens mor, og gjerne far hvis mulig. Observer deres temperament og adferd.
• Vær forberedt på ventetid: Det fødes få kull av Pyreneisk gjeterhund i Norge, så man må ofte belage seg på ventetid for å få en valp fra en ansvarlig oppdretter. Ikke fall for fristelsen til å kjøpe fra useriøse kilder.

Konklusjon

Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode er uten tvil en unik og fascinerende hund. Den representerer en rå, ufiltrert intelligens og en arbeidsmoral som er formet av århundrer med krevende arbeid i Pyreneenes fjell. Med sitt karakteristiske glatte ansikt, intense blikk og spenstige kropp, er den en virvelvind av energi og lojalitet. Men denne pakken kommer med et betydelig ansvar. Face Rase er ikke en hund for alle; den krever en erfaren, aktiv og dedikert eier som kan møte dens enorme behov for både fysisk og mental stimulering, og som kan håndtere dens naturlige skepsis og følsomhet med positiv, konsekvent trening og grundig sosialisering. For den rette personen, som er villig til å investere tiden og engasjementet som kreves, tilbyr Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode et enestående partnerskap, en utrolig lærevillig treningskamerat og en dypt lojal venn for livet. Valget om å bringe en slik hund inn i sitt liv må imidlertid være basert på en realistisk forståelse av rasens krevende natur.