Øyekatarr hos hund

Vi undersøker de ulike aspektene ved tilstanden, fra den grunnleggende anatomien i øyet til de mer komplekse årsakssammenhengene og behandlingsstrategiene.

Hundens øyne er ikke bare vinduer til sjelen, men også sensitive organer utsatt for en rekke tilstander. En av de vanligste plagene som rammer hundeøyne er øyekatarr, også kjent som konjunktivitt. Selv om det ofte er en mild tilstand, kan øyekatarr forårsake betydelig ubehag for hunden og i noen tilfeller være et tegn på mer alvorlige underliggende problemer. Som hundeeier er det derfor viktig å ha god kunnskap om hva øyekatarr innebærer, hvordan man gjenkjenner symptomene, hva som kan være årsakene, og hvordan tilstanden behandles og forebygges.

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig og detaljert oversikt over øyekatarr hos hund. Vi undersøker de ulike aspektene ved tilstanden, fra den grunnleggende anatomien i øyet til de mer komplekse årsakssammenhengene og behandlingsstrategiene. Målet er å utruste hundeeiere med den informasjonen de trenger for å kunne håndtere øyekatarr på en effektiv måte, i samarbeid med veterinær, og bidra til å sikre hundens øyehelse og generelle velvære. Vi ser på alt fra de subtile tegnene man bør være oppmerksom på, til når det er absolutt nødvendig å søke profesjonell hjelp.

Hva er øyekatarr (konjunktivitt) hos hund?

For å forstå hva øyekatarr er, er det nyttig å først ha en grunnleggende kjennskap til øyets anatomi, spesielt bindehinnen, eller konjunktiva, som er det vevet som blir betent ved denne tilstanden.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Anatomi og funksjon: Øyets bindehinne (konjunktiva)

Konjunktiva er en tynn, gjennomsiktig slimhinne som dekker innsiden av øyelokkene (den palpebrale konjunktiva) og den hvite delen av selve øyeeplet (den bulbære konjunktiva). Disse to delene møtes i en fold kalt fornix. Slimhinnen spiller en viktig rolle i øyets helse og funksjon. Den produserer slim som inngår i tårefilmen, bidrar til å smøre øyet og beskytte det mot ytre påvirkninger som støv, rusk og mikroorganismer. Konjunktiva inneholder også blodårer og lymfevev, som er en del av øyets immunforsvar. Når dette vevet blir irritert eller infisert, reagerer det med betennelse – og det er dette vi kaller konjunktivitt eller øyekatarr.

Definisjon av konjunktivitt

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Konjunktivitt, eller øyekatarr, er altså en betennelse i øyets bindehinne (konjunktiva). Ordet “katarr” refererer generelt til en betennelse i en slimhinne, ofte med økt sekresjon. Ved øyekatarr blir blodårene i konjunktiva utvidet og mer synlige, noe som fører til rødhet. Slimhinnen kan også hovne opp (ødem), og det er vanlig med økt produksjon av sekret eller puss fra øyet. Ubehag, kløe og lysskyhet er også vanlige symptomer. Det er viktig å understreke at konjunktivitt i seg selv er et symptom – en beskrivelse av en betennelsestilstand – snarere enn en spesifikk sykdom. Årsaken til betennelsen kan variere betydelig.

Forskjellen på øyekatarr og andre øyelidelser

Det er avgjørende å skille mellom konjunktivitt og andre, potensielt mer alvorlige øyelidelser som kan ha lignende symptomer. Rødhet og utflod fra øyet kan også være tegn på:

• Keratitt: Betennelse i hornhinnen (cornea), den gjennomsiktige hinnen foran pupillen og iris. Keratitt er ofte mer smertefullt enn ren konjunktivitt og kan true synet hvis den ikke behandles raskt. Sår på hornhinnen (hornhinnesår) er en vanlig form for keratitt.
• Uveitt: Betennelse inne i øyet, som påvirker uvea (regnbuehinnen/iris, strålelegemet og årehinnen/choroidea). Dette er en alvorlig tilstand som krever umiddelbar veterinærbehandling for å unngå permanent synstap og komplikasjoner som grønn stær (glaukom). Symptomer kan inkludere kraftig rødhet, smerte, lysskyhet, forminsket pupill og blakket utseende inne i øyet.
• Glaukom (grønn stær): Økt trykk inne i øyet, som skader synsnerven og kan føre til blindhet. Akutt glaukom er svært smertefullt og gir symptomer som intens rødhet, utvidet pupill, blakket hornhinne og nedsatt syn. Kronisk glaukom kan være mer snikende.
• Tørre øyne (Keratoconjunctivitis Sicca – KCS): En tilstand der tåreproduksjonen er nedsatt. Dette fører til kronisk irritasjon, betennelse i både konjunktiva og hornhinne, og ofte tykt, seigt puss. Ubehandlet KCS kan føre til alvorlig hornhinneskade og synstap.
• Problemer med øyelokkene: Innovervendte (entropion) eller utovervendte (ektropion) øyelokk kan føre til kronisk irritasjon og sekundær konjunktivitt. Feilstilte øyehår (distichiasis, ektopiske cilier) kan også irritere øyets overflate.

Fordi symptomene kan overlappe, er en grundig undersøkelse hos veterinær helt nødvendig for å stille korrekt diagnose og iverksette riktig behandling. Å behandle en mer alvorlig tilstand som kun konjunktivitt kan ha alvorlige konsekvenser for hundens syn og øyehelse.

Symptomer på øyekatarr hos hund: Hvordan gjenkjenne tegnene

Symptomene på øyekatarr kan variere i intensitet og utseende avhengig av årsaken og alvorlighetsgraden. Det er viktig for hundeeiere å være observante på endringer i hundens øyne og adferd.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

De vanligste symptomene

De mest typiske tegnene på konjunktivitt inkluderer:

• Rødhet: Det hvite i øyet (sklera) og innsiden av øyelokkene blir mer røde eller rosa enn normalt. Dette skyldes utvidelse av blodårene i konjunktiva som respons på betennelsen. Rødheten kan være mild eller intens.
• Hevelse: Konjunktiva kan hovne opp (kalt chemosis). Dette kan få innsiden av øyelokkene til å se tykkere ut, og i noen tilfeller kan den hovne slimhinnen bule frem.
• Utflod fra øyet: Dette er et svært vanlig symptom, og typen utflod kan gi hint om årsaken:
  • Vannaktig/serøs utflod: Klar og tynn utflod, ofte sett ved milde irritasjoner, allergier eller virusinfeksjoner. Kan føre til at pelsen rundt øynene blir fuktig.
  • Slimete/mukoid utflod: Gråaktig eller hvitaktig, litt seigere utflod. Kan sees ved allergier eller tørre øyne (KCS).
  • Pussholdig/purulent utflod: Gul eller grønnaktig, tykk utflod som ofte tyder på en bakteriell infeksjon (enten primær eller sekundær til en annen årsak). Dette pusset kan tørke og danne skorper rundt øynene, spesielt etter søvn.
• Økt tåreflod (epifora): Selv om det kan virke motstridende ved tørre øyne, kan irritasjon i øyet også føre til en refleksmessig økning i tåreproduksjonen, som resulterer i rennende øyne.

Adferdsmessige tegn

Hundens adferd kan også indikere at noe er galt med øynene:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Gnir eller klør seg mot øyet: Hunden kan prøve å gni øyet med poten, mot møbler eller tepper. Dette er et tegn på ubehag eller kløe. Overdreven gnissing kan forverre tilstanden og potensielt skade hornhinnen.
• Kniper med øyet (blefarospasme): Hyppig blunking eller det å holde øyet delvis eller helt lukket, indikerer smerte eller ubehag.
• Lysskyhet (fotofobi): Hunden unngår sterkt lys, myser i solen eller foretrekker mørkere områder. Dette er vanligere ved mer alvorlige betennelser eller hvis hornhinnen er involvert.
• Endret allmenntilstand: Selv om konjunktivitt ofte er en lokal tilstand, kan hunden vise tegn på nedsatt allmenntilstand hvis årsaken er en systemisk sykdom (f.eks. valpesyke) eller hvis betennelsen er spesielt alvorlig eller smertefull.

Når symptomene indikerer noe mer alvorlig

Selv om mange tilfeller av konjunktivitt er relativt milde, er det viktig å være oppmerksom på tegn som kan tyde på et mer alvorlig problem som krever raskere veterinærhjelp:

• Sterk smerte: Hunden kniper konstant med øyet, motsetter seg undersøkelse, eller virker nedstemt.
• Endring i hornhinnens utseende: Hvis hornhinnen (den klare fronten av øyet) ser blakket, tåkete, blåaktig ut, eller hvis du kan se et sår eller en skade.
• Endring i pupillstørrelse eller -form: Ulik pupillstørrelse på de to øynene, eller en unormalt liten eller stor pupill som ikke reagerer normalt på lys.
• Betydelig hevelse: Kraftig hevelse av øyelokk eller vevet rundt øyet.
• Nedsatt syn: Hunden virker desorientert, går på ting, eller viser andre tegn til redusert synsevne.
• Vedvarende eller forverrende symptomer: Hvis symptomene ikke bedres etter et par dager med enkel rensing, eller hvis de blir verre til tross for behandling.

Hvis du observerer noen av disse tegnene, bør du kontakte veterinær umiddelbart.

Årsaker til øyekatarr hos hund: Et mangfold av faktorer

Øyekatarr hos hund er, som nevnt, et symptom med mange mulige bakenforliggende årsaker. Veterinærens viktigste oppgave er å identifisere den primære årsaken for å kunne gi målrettet og effektiv behandling. Årsakene kan grovt deles inn i infeksiøse og ikke-infeksiøse.

Infeksiøse årsaker

Disse involverer mikroorganismer som direkte infiserer konjunktiva.

• Bakterielle infeksjoner: Bakterier er en vanlig årsak til konjunktivitt, men ofte er de sekundære til et annet problem som har svekket øyets lokale immunforsvar (f.eks. allergi, tørre øyne, skade). Primære bakterielle infeksjoner kan også forekomme. Vanlige bakterier inkluderer Staphylococcus, Streptococcus, Pseudomonas og Mycoplasma. Symptomene inkluderer ofte tydelig rødhet og gulgrønt puss. Diagnosen stilles gjerne basert på kliniske tegn og eventuelt en bakteriologisk prøve med dyrkning og resistensbestemmelse for å velge riktig antibiotika.
• Virale infeksjoner: Flere virus kan forårsake konjunktivitt hos hunder, ofte som en del av en mer generell sykdom.
  • Canine Distemper Virus (Valpesykevirus): Gir ofte bilateral (begge øyne) konjunktivitt med puss, i tillegg til luftveissymptomer, nevrologiske tegn og hudforandringer. Vaksinasjon gir god beskyttelse.
  • Canine Adenovirus-1 (Smittefarlig leverbetennelse): Kan gi “blue eye” (hornhinneødem) og konjunktivitt. Vaksinasjon beskytter.
  • Canine Herpesvirus-1: Kan forårsake alvorlig øyesykdom, spesielt hos nyfødte valper, men kan også gi mildere konjunktivitt hos voksne hunder, ofte reaktivert ved stress. Viral konjunktivitt gir ofte en mer vannaktig eller slimete utflod i starten, men sekundære bakterielle infeksjoner er vanlige.
• Soppinfeksjoner (mykotisk konjunktivitt): Dette er relativt sjeldent hos hund i Norge, men kan forekomme, spesielt hvis øyet har blitt skadet med plantemateriale eller hvis hunden har et svekket immunforsvar. Aspergillus og Candida er eksempler på sopp som kan være involvert. Diagnostikk krever spesialprøver, og behandlingen er langvarig med spesifikke soppdrepende midler.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Ikke-infeksiøse årsaker

Dette er den vanligste gruppen årsaker til konjunktivitt hos hund.

• Allergier (allergisk konjunktivitt): Svært vanlig. Hunder kan reagere allergisk på mange av de samme tingene som mennesker:
  • Miljøallergener (atopi): Pollen (sesongbetont), husstøvmidd, muggsoppsporer, flass fra andre dyr. Gir ofte kløe, rødhet, vannaktig eller slimete utflod, og kan være ledsaget av andre atopiske symptomer som kløe i huden, ørebetennelser osv.
  • Fôrallergi/intoleranse: Mindre vanlig som primærårsak til kun konjunktivitt, men kan bidra, ofte sammen med hudproblemer.
  • Kontaktallergi: Reaksjon på stoffer som kommer i direkte kontakt med øyet eller huden rundt, f.eks. visse øyedråper, sjampo, plastmaterialer i matskåler.
• Irritanter: Fysiske eller kjemiske stoffer som irriterer konjunktiva:
  • Støv, sand, røyk, vind: Kan forårsake mild, forbigående irritasjon og rødhet.
  • Kjemikalier: Sjampo, såpe, rengjøringsmidler, plantevernmidler, veisalt.
  • Medisiner: Noen øyedråper kan virke irriterende.
• Fremmedlegemer: Små partikler som setter seg fast under øyelokket eller på øyeoverflaten:
  • Sandkorn, rusk, insekt, hårstrå, frø, plantedeler (spesielt aks fra gress).
  • Gir ofte akutt irritasjon, kniping, rødhet og tåreflod, vanligvis bare på ett øye. Krever ofte skylling eller fjerning av fremmedlegemet av veterinær.
• Anatomiske problemer: Medfødte eller ervervede feilstillinger av øyelokk eller øyehår kan føre til kronisk irritasjon og sekundær konjunktivitt:
  • Entropion: Innoverrulling av øyelokkskanten slik at pelsen/hårene gnisser mot hornhinnen og konjunktiva. Vanlig hos raser som Shar Pei, Chow Chow, Bulldog, Retrievere. Krever ofte kirurgisk korreksjon.
  • Ektropion: Utoverrulling av nedre øyelokk, som eksponerer konjunktiva for irritanter og uttørking. Vanlig hos raser som Basset Hound, Blodhund, St. Bernardshund. Kan kreve kirurgi hvis det er uttalt.
  • Distichiasis: Ekstra øyehår som vokser ut fra kanten av øyelokket (fra Meibomske kjertelåpninger).
  • Ektopiske cilier: Øyehår som vokser ut fra innsiden av øyelokket og peker direkte inn mot hornhinnen. Svært irriterende.
  • Trichiasis: Normalt plasserte hår (f.eks. fra nesefolden hos kortsnutede raser) som vokser inn mot øyet. Disse tilstandene krever spesifikk behandling, ofte kirurgi, for å løse det underliggende problemet.
• Tørre øyne (Keratoconjunctivitis Sicca – KCS): Nedsatt produksjon av den vandige delen av tårefilmen. Dette fører til kronisk tørrhet, irritasjon og betennelse i både konjunktiva og hornhinne. Gir ofte seigt, gulgrønt puss, rødhet og en matt, ujevn hornhinne. Vanlig hos raser som Cavalier King Charles Spaniel, West Highland White Terrier, Engelsk Bulldog, Cocker Spaniel, Mops. Krever livslang behandling med tårestimulerende og smørende midler.
• Traumer eller skader på øyet: Slag, stikk eller klor kan forårsake direkte skade på konjunktiva eller omkringliggende strukturer, og føre til betennelse.
• Andre øyesykdommer: Konjunktivitt kan være sekundært til andre lidelser som keratitt, uveitt eller glaukom.
• Systemiske sykdommer: Noen sykdommer som påvirker hele kroppen kan ha manifestasjoner i øynene, inkludert konjunktivitt. Eksempler er visse autoimmune sykdommer eller infeksjoner som spres via blodet.
• Parasitter: Sjelden årsak i Norge, men øyemarken Thelazia callipaeda kan forekomme i sørligere deler av Europa og kan infisere konjunktivalsekken.

Identifisering av den nøyaktige årsaken er nøkkelen til vellykket behandling og krever en grundig undersøkelse hos veterinær.

Relatert: Øye til hund renner

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Diagnostisering av øyekatarr hos veterinæren

Når du tar med hunden din til veterinæren med symptomer på øyekatarr, vil veterinæren gjennomføre en systematisk undersøkelse for å fastslå årsaken og utelukke mer alvorlige tilstander.

Anamnese: Hundeeierens observasjoner

Veterinæren vil starte med å stille deg spørsmål om hundens sykehistorie og dine observasjoner. Dette kalles anamnese og er en svært viktig del av diagnostikken. Vær forberedt på å svare på spørsmål som:

• Når startet symptomene?
• Er ett eller begge øyne påvirket?
• Har symptomene endret seg over tid (blitt verre, bedre, endret karakter)?
• Hvordan ser utfloden ut (farge, konsistens, mengde)?
• Viser hunden tegn til smerte eller kløe (kniper, gnir seg)?
• Har hunden vært utsatt for mulige irritanter (røyk, kjemikalier, vind, bading i saltvann)?
• Har hunden lekt i områder med mye vegetasjon (risiko for fremmedlegemer)?
• Er det andre symptomer (f.eks. hudproblemer, nysing, generell sykdomsfølelse)?
• Har hunden hatt lignende problemer tidligere?
• Bruker hunden noen medisiner?
• Er hunden vaksinert?
• Hva slags fôr spiser hunden?
• Er det andre dyr i husstanden med lignende symptomer?

Jo mer nøyaktig informasjon du kan gi, desto lettere er det for veterinæren å danne seg et bilde av situasjonen.

Klinisk undersøkelse av øyet

Veterinæren vil deretter utføre en grundig oftalmologisk (øye-) undersøkelse. Dette innebærer:

• Inspeksjon på avstand: Observere hundens ansiktssymmetri, øyelokkenes stilling, eventuell kniping eller unormal blunking.
• Nærundersøkelse: Se nøye på selve øyet og omgivelsene:
  • Øyelokk: Se etter hevelse, rødhet, sår, feilstillinger (entropion/ektropion), unormale hår (distichiasis/ektopiske cilier).
  • Konjunktiva: Vurdere grad av rødhet, hevelse (chemosis), utseende på slimhinnen, eventuelle follikler (små blemmer, typisk ved allergi/irritasjon) eller membraner.
  • Tredje øyelokk (blinkhinnen): Se om den er fremfallen, rød, hoven, eller om det er tegn til betennelse i kjertelen (cherry eye).
  • Hornhinne (cornea): Vurdere klarhet, se etter tegn til sår, ødem (blakket/blålig), blodkarinnvekst, pigmentering eller arr. Dette krever ofte forstørrelse og godt lys.
  • Fremre kammer (området mellom hornhinne og iris): Se etter tegn til betennelse (blakket væske, puss).
  • Iris og pupill: Vurdere farge, struktur, pupillens størrelse, form og reaksjon på lys.
• Bruk av instrumenter: Veterinæren bruker ofte spesialinstrumenter for en mer detaljert undersøkelse:
  • Oftalmoskop: For å se på øyets indre strukturer (netthinne, synsnerve), men også for å få forstørrelse av de ytre delene.
  • Spaltelampe: Et mikroskop spesielt designet for øyeundersøkelse, som gir høy forstørrelse og mulighet til å vurdere øyets strukturer i detalj.

Spesifikke tester

Basert på den kliniske undersøkelsen, kan veterinæren utføre en eller flere spesifikke tester for å bekrefte eller utelukke visse årsaker:

• Schirmer tåretest (STT): Måler mengden tåreproduksjon. En liten papirstrimmel plasseres i nedre øyelokk i 60 sekunder. Resultatet avleses i millimeter fukting av strimmelen. Normalverdier for hund er vanligvis over 15 mm/min. Verdier under 10 mm/min indikerer KCS (tørre øyne). Denne testen bør utføres før andre tester eller drypping av væske i øyet, da dette kan påvirke resultatet.
• Fluoresceinfarging: En spesiell oransje fargestoffdråpe (fluorescein) påføres øyet. Fargestoffet fester seg til områder der det ytterste laget av hornhinnen (epitelet) er skadet, og vil lyse grønt under blått lys (koboltfilter). Dette er avgjørende for å påvise hornhinnesår, som krever spesifikk behandling og oppfølging. Fargestoffet vil også renne ut gjennom nesen hvis tårekanalene er åpne (Jones test).
• Trykkmåling (tonometri): Måler trykket inne i øyet (intraokulært trykk – IOP). Dette er viktig for å utelukke glaukom (høyt trykk) eller uveitt (ofte lavt trykk i akuttfasen). Det finnes ulike typer tonometre (f.eks. Tonopen, Tonovet). Sedasjon kan være nødvendig hos noen hunder.
• Prøvetaking for cytologi og/eller dyrkning: Hvis veterinæren mistenker en infeksiøs årsak eller unormale celler, kan det tas en prøve fra konjunktiva med en svaber eller en liten spatel.
  • Cytologi: Prøven strykes ut på et objektglass, farges og undersøkes i mikroskop for å se etter bakterier, sopp, betennelsesceller (f.eks. nøytrofile ved infeksjon, eosinofile ved allergi) eller unormale celler.
  • Bakteriell/mykotisk dyrkning med resistensbestemmelse: Prøven sendes til et laboratorium for å identifisere spesifikke bakterier eller sopp og teste hvilke medikamenter de er følsomme for. Dette er spesielt viktig ved alvorlige eller kroniske infeksjoner, eller hvis standard behandling ikke virker.
• Allergitester: Ved mistanke om allergi som årsak til kronisk eller tilbakevendende konjunktivitt, kan allergitesting (prikktest eller blodprøve) vurderes, ofte i kombinasjon med utredning for hudallergi. En eliminasjonsdiett kan være nødvendig for å utrede fôrallergi.
• Skylling av tårekanaler: Hvis det er mistanke om blokkerte tårekanaler (som kan føre til rennende øyne og sekundær irritasjon), kan veterinæren forsøke å spyle kanalene med saltvann under lett sedasjon.

Valget av tester avhenger av de kliniske funnene og veterinærens mistanke om underliggende årsak. En nøyaktig diagnose er essensiell for å kunne gi riktig behandling.

Behandling av øyekatarr hos hund: Tilpasset årsaken

Behandlingen av øyekatarr avhenger fullstendig av den underliggende årsaken som er identifisert gjennom veterinærundersøkelsen. Det finnes ingen “one-size-fits-all” behandling. Målet er å eliminere årsaken, dempe betennelsen og lindre hundens ubehag.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Generell øyerens og hygiene

Uansett årsak er forsiktig rensing av øyet ofte en viktig del av behandlingen. Dette fjerner puss, skorper, slim og potensielle irritanter, og gjør at medisiner kommer bedre til.

• Hvordan rense: Bruk en steril, fysiologisk saltvannsoppløsning (kjøpes på apotek eller hos veterinær) eller en spesifikk, ikke-irriterende øyerensevæske anbefalt av veterinær. Kokt, avkjølt vann kan brukes i nødstilfeller, men saltvann er å foretrekke da det har samme saltkonsentrasjon som tårevæsken.
• Teknikk: Fukt en ren bomullspad eller kompress (ikke bomull som kan loe) med rensevæsken. Tørk forsiktig fra indre øyekrok og utover. Bruk en ny pad for hvert øye og for hvert tørk for å unngå å spre eventuell infeksjon. Unngå å berøre selve øyeeplet direkte med paden.
• Frekvens: Veterinæren vil anbefale hvor ofte øyet bør renses, vanligvis 1-3 ganger daglig, ofte før påføring av medisiner.

God hygiene er også viktig for å hindre spredning hvis årsaken er smittsom. Vask hendene grundig før og etter håndtering av hundens øyne.

Medisinsk behandling

Medikamentell behandling forskrives av veterinær basert på diagnosen:

• Antibiotiske øyedråper/salver: Brukes ved påvist eller sterk mistanke om bakteriell konjunktivitt. Det finnes ulike typer antibiotika (f.eks. kloramfenikol, fusidinsyre, gentamicin, tobramycin, ciprofloxacin). Valget avhenger av forventet bakterietype og eventuell resistensbestemmelse. Noen preparater inneholder en kombinasjon av antibiotika og betennelsesdempende midler (se under). Behandlingslengden er vanligvis 7-14 dager, og det er viktig å fullføre hele kuren selv om symptomene forsvinner tidligere.
• Antivirale medikamenter: Spesifikke antivirale øyedråper (f.eks. ganciklovir, cidofovir) kan brukes ved visse virusinfeksjoner, spesielt herpesvirus. Disse er ofte dyre og krever hyppig påføring. Behandling av systemiske virusinfeksjoner som valpesyke fokuserer på støtteterapi.
• Antisopp-midler: Ved soppinfeksjon kreves langvarig behandling med spesifikke soppdrepende øyedråper eller salver (f.eks. natamycin, mikonazol, itrakonazol). Systemisk behandling kan også være nødvendig i noen tilfeller.
• Antiinflammatoriske midler: Brukes for å dempe betennelse, rødhet og hevelse.
  • Kortikosteroider (f.eks. deksametason, prednisolon): Svært effektive betennelsesdempende midler, ofte brukt ved allergisk konjunktivitt eller andre ikke-infeksiøse betennelser. De finnes som øyedråper/salver, ofte i kombinasjon med antibiotika. VIKTIG: Steroider må ALDRI brukes hvis det er sår på hornhinnen (påvist med fluoresceinfarging), da de kan forsinke sårtilhelingen dramatisk og føre til alvorlige komplikasjoner, inkludert perforasjon av øyet. De bør heller ikke brukes ved ubehandlede infeksjoner.
  • Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) (f.eks. diklofenak, ketorolac): Finnes også som øyedråper og kan brukes for å dempe betennelse og smerte, spesielt ved uveitt eller etter kirurgi. De har lavere risiko enn steroider ved hornhinnesår, men forsiktighet må likevel utvises.
• Allergimedisiner:
  • Antihistaminer/mastcellestabilisatorer (f.eks. olopatadin, ketotifen): Øyedråper som kan lindre kløe og betennelse ved allergisk konjunktivitt.
  • Systemiske antihistaminer: Tabletter kan ha effekt hos noen hunder med atopi.
  • Kortikosteroider (systemisk eller lokalt): Kan være nødvendig i alvorlige tilfeller av allergi, men med potensielle bivirkninger ved langvarig bruk.
  • Immunterapi (allergivaksinasjon): Kan vurderes ved alvorlig atopi etter grundig allergiutredning.
  • Ciklosporin øyedråper/salve: Har immunmodulerende effekt og kan brukes ved visse typer allergisk og immunmediert konjunktivitt, i tillegg til KCS.
• Kunstig tårevæske og tårestimulerende midler: Ved KCS (tørre øyne) er dette hovedbehandlingen.
  • Tårestimulerende midler (f.eks. ciklosporin, takrolimus): Øyedråper eller -salve som stimulerer tårekjertlene til å produsere mer tårevæske. Må gis livslangt, vanligvis 1-2 ganger daglig.
  • Kunstig tårevæske: Smørende øyedråper, geler eller salver som erstatter den manglende tårevæsken og beskytter øyeoverflaten. Må ofte gis hyppig (flere ganger daglig). Finnes i mange varianter med ulik viskositet.

Fjerning av fremmedlegemer eller irritanter

Hvis årsaken er et fremmedlegeme, må dette fjernes av veterinæren, ofte etter bedøvelse av øyet. Dette kan innebære skylling eller forsiktig fjerning med pinsett eller en fuktet bomullspinne. Hvis irritanten er et kjemikalie, vil øyet skylles grundig med store mengder saltvann. Videre behandling med antibiotika eller betennelsesdempende kan være nødvendig.

Kirurgisk korreksjon

Anatomiske problemer krever ofte kirurgisk inngrep for en varig løsning:

• Entropion/Ektropion: Kirurgisk korreksjon av øyelokksstillingen.
• Distichiasis/Ektopiske cilier: Fjerning av de feilplasserte øyehårene ved ulike teknikker som elektrolyse, kryoterapi (frysing) eller kirurgisk eksisjon av hårsekken.
• Trichiasis: Eventuelt kirurgisk fjerning av hudfolder som forårsaker problemet.
• Kirurgi for KCS: I sjeldne tilfeller der medisinsk behandling ikke er tilstrekkelig, kan en operasjon som flytter utførselsgangen til en spyttkjertel til øyet (parotid duct transposition) vurderes.

Behandling av underliggende sykdommer

Hvis konjunktivitten er et symptom på en systemisk sykdom (f.eks. valpesyke, autoimmun sykdom), må den underliggende sykdommen behandles. Øyebehandlingen blir da en støtteterapi.

Veterinæren vil utarbeide en spesifikk behandlingsplan for din hund, inkludert valg av medikamenter, dosering, behandlingslengde og nødvendig oppfølging. Det er avgjørende å følge veterinærens instruksjoner nøye for best mulig resultat.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Relatert: Hund har slim i øyet

Hjemmebehandling og stell ved øyekatarr

Når veterinæren har stilt en diagnose og igangsatt behandling, er din innsats hjemme avgjørende for et vellykket resultat. Riktig stell og medisinering er nøkkelen.

Riktig administrering av øyedråper/salve

Å gi øyemedisin kan være utfordrende, spesielt hvis hunden er urolig eller har vondt. Her er noen tips:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Forberedelse: Vask hendene grundig. Ha medisinen klar. Hvis det er en suspensjon (dråper som må ristes), rist den godt. Les instruksjonen nøye.
• Posisjonering: Finn en rolig plass. Få gjerne hjelp av en annen person til å holde hunden rolig. Stå bak eller ved siden av hunden, ikke rett foran, da dette kan virke truende. Legg en hånd under hundens hake og løft hodet forsiktig oppover slik at øyet vender mot taket.
• Påføring av dråper: Med den andre hånden, trekk forsiktig ned det nedre øyelokket for å danne en liten “lomme”. Hold dråpeflasken nær øyet (uten å berøre det) og drypp foreskrevet antall dråper ned i lommen eller direkte på øyeeplet.
• Påføring av salve: Trekk ned nedre øyelokk som for dråper. Legg en liten stripe salve (ca. 0.5-1 cm, eller som anvist) langs innsiden av det nedre øyelokket. Unngå å berøre øyet eller øyelokket med tubespissen.
• Etter påføring: Slipp øyelokket forsiktig. La hunden blunke. Dette fordeler medisinen over øyeoverflaten. Salve vil smelte og fordele seg ved kroppstemperatur.
• Ros og belønning: Gi masse ros og gjerne en godbit etterpå for å skape en positiv assosiasjon.
• Flere medisiner: Hvis hunden skal ha flere typer øyemedisin samtidig, vent minst 5-10 minutter mellom hver type for å unngå at de skylles ut eller fortynnes. Dråper gis vanligvis før salve. Følg veterinærens spesifikke instruksjoner.

Rensing av øyet: Teknikk og anbefalte løsninger

Som nevnt tidligere, er rensing viktig. Bruk alltid steril saltvannsoppløsning eller anbefalt øyerens. Bruk rene bomullspads, tørk forsiktig utover fra indre øyekrok. Unngå gjenbruk av pads. Rens før medisinering hvis det er mye puss eller skorper.

Bruk av krage for å hindre gnissing

Hvis hunden viser tegn til å gni eller klø seg mot øyet, er det svært viktig å hindre dette for å unngå selvpåført skade, spesielt på hornhinnen. En halskrage (også kalt lampeskjerm, Elizabethansk krage) er den mest effektive måten å gjøre dette på. Sørg for at kragen har riktig størrelse – den skal stikke lenger frem enn hundens snute. Kragen må vanligvis brukes hele døgnet, også om natten, helt til veterinæren sier det er trygt å ta den av. Det finnes mykere alternativer, men de er ikke alltid like effektive for å beskytte øynene.

Viktigheten av å fullføre behandlingskuren

Det er avgjørende å fullføre hele den foreskrevne behandlingskuren, selv om symptomene ser ut til å ha forsvunnet. Å stoppe behandlingen for tidlig, spesielt med antibiotika, kan føre til at infeksjonen blusser opp igjen, og kan bidra til utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Følg alltid veterinærens anbefaling for behandlingslengde.

Når kontakte veterinær på nytt?

Du bør kontakte veterinæren igjen under behandlingen hvis:

• Symptomene ikke viser tegn til bedring etter noen dagers behandling.
• Symptomene blir verre (mer rødhet, mer puss, økt smerte, endringer i hornhinnen).
• Hunden får nye symptomer.
• Du mistenker at hunden reagerer negativt på medisinen.
• Du er usikker på hvordan du skal utføre behandlingen.

Veterinæren vil ofte sette opp en kontrolltime for å vurdere effekten av behandlingen og avgjøre om den skal justeres eller avsluttes. Ikke avslutt behandlingen uten å ha konferert med veterinæren.

Er øyekatarr hos hund smittsomt?

Spørsmålet om smittsomhet er viktig for hundeeiere, spesielt de med flere dyr i husstanden eller som omgås andre hunder. Svaret avhenger helt av årsaken til konjunktivitten.

Smittsomhet til andre hunder

• Infeksiøs konjunktivitt: Hvis øyekatarren skyldes visse bakterier (f.eks. Streptococcus canis, Mycoplasma) eller virus (f.eks. valpesykevirus, adenovirus, herpesvirus), kan den være smittsom for andre hunder gjennom direkte kontakt eller via kontaminerte gjenstander (matskåler, leker, hender).
• Ikke-infeksiøs konjunktivitt: Hvis årsaken er allergi, irritanter, fremmedlegemer, anatomiske problemer eller tørre øyne (KCS), er tilstanden ikke smittsom for andre hunder.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Fordi det kan være vanskelig å skille årsakene uten en veterinærundersøkelse, er det lurt å ta forholdsregler hvis hunden din har symptomer på øyekatarr, spesielt hvis det er puss involvert.

Smittsomhet til mennesker (zoonose)

Det er svært sjelden at de vanlige årsakene til konjunktivitt hos hund smitter til mennesker. De fleste bakterier og virus som forårsaker øyekatarr hos hund er artsspesifikke. Imidlertid finnes det enkelte unntak, selv om risikoen er lav. Enkelte bakterier kan teoretisk sett overføres, og god hygiene er derfor viktig. Vask alltid hendene grundig etter å ha håndtert en hund med øyekatarr eller dens sekreter. Personer med nedsatt immunforsvar bør være ekstra nøye med hygienen.

Smittsomhet til andre dyr (katter etc.)

Noen årsaker til konjunktivitt kan potensielt smitte mellom ulike dyrearter, men dette er også relativt uvanlig. Enkelte bakterier (Chlamydophila, Mycoplasma) kan i noen tilfeller smitte mellom hund og katt. Virus er vanligvis mer artsspesifikke. Igjen er det best å ta forholdsregler med god hygiene og eventuelt holde syke dyr adskilt hvis man er usikker.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Forholdsregler for å hindre smitte

Hvis hundens øyekatarr mistenkes å være smittsom, eller før en diagnose er stilt:

• Isolasjon: Hold den syke hunden adskilt fra andre hunder så langt det er praktisk mulig. Unngå tett kontakt, deling av mat/vannskåler og leker.
• Hygiene: Vask hendene grundig med såpe og vann før og etter kontakt med den syke hunden eller dens øyesekret. Rengjør og desinfiser eventuelt områder, skåler og utstyr hunden bruker.
• Unngå fellesområder: Unngå hundeparker, utstillinger, kenneler eller andre steder der mange hunder samles inntil hunden er friskmeldt av veterinær.
• Informasjon: Informer eventuelle hundepassere eller andre som håndterer hunden om situasjonen og nødvendige forholdsregler.

Når veterinæren har fastslått årsaken, kan de gi mer spesifikke råd om smitterisiko og nødvendige tiltak.

Forebygging av øyekatarr hos hund

Selv om ikke alle tilfeller av øyekatarr kan forebygges, spesielt de som skyldes uforutsette hendelser som fremmedlegemer eller visse infeksjoner, er det flere tiltak hundeeiere kan iverksette for å redusere risikoen og fremme god øyehelse hos hunden.

God hygiene og regelmessig øyesjekk

• Daglig inspeksjon: Gjør det til en vane å se på hundens øyne daglig. Se etter tegn til rødhet, unormal utflod, kniping eller endringer i utseendet. Tidlig oppdagelse av problemer gir best mulighet for vellykket behandling.
• Rens ved behov: Hvis hunden har en tendens til å få litt “søvn” i øyekroken, kan dette forsiktig tørkes bort med en fuktet, ren bomullspad. Ikke overdriv rensingen hvis øynene ellers ser normale ut, da dette kan irritere.
• Håndhygiene: Vask hendene før du berører hundens øyne.

Unngå kjente allergener og irritanter

• Allergi: Hvis hunden har kjent allergi, forsøk å minimere eksponeringen for allergenet (f.eks. hyppig rengjøring for støvmidd, unngå visse pollentyper hvis mulig, hypoallergent fôr ved fôrallergi).
• Irritanter: Vær forsiktig med sjampo og såpe nær øynene under bading. Skyll godt. Unngå å utsette hunden for sterk røyk, støv eller kjemikaliedamp. Vær oppmerksom på veisalt om vinteren og skyll potene og eventuelt ansiktet etter tur.

Beskyttelse mot vind, støv og sterk sol

• Bil: Ikke la hunden sitte med hodet ut av bilvinduet under kjøring. Dette utsetter øynene for sterk vind, støv, insekter og rusk, som kan forårsake irritasjon og skader.
• Miljø: I svært støvete eller vindfulle omgivelser kan det være lurt å begrense hundens oppholdstid eller beskytte øynene, selv om dette kan være vanskelig i praksis. For noen hunder med spesielle behov finnes det beskyttelsesbriller (“doggles”).
• Sol: Hunder med lyse øyne eller visse øyesykdommer kan være følsomme for sterkt sollys. Sørg for at de har tilgang til skygge.

Riktig pelsstell rundt øynene

• Klipping: Hos langhårede raser, hold pelsen rundt øynene kortklipt slik at den ikke irriterer øyeoverflaten eller hindrer normal drenering av tårevæske. Vær forsiktig ved klipping nær øyet, eller få profesjonell hjelp fra en hundefrisør.
• Rengjøring av hudfolder: Hos raser med markerte hudfolder i ansiktet (f.eks. Mops, Bulldog), må foldene holdes rene og tørre for å unngå hudinfeksjoner som kan påvirke øynene.

Vaksinasjon

Sørg for at hunden følger det anbefalte vaksinasjonsprogrammet. Vaksiner beskytter mot alvorlige sykdommer som valpesyke og smittsom leverbetennelse, som begge kan forårsake konjunktivitt som en del av sykdomsbildet.

Tidlig håndtering av anatomiske problemer

Hvis hunden tilhører en rase som er disponert for øyelokksproblemer som entropion eller ektropion, vær ekstra oppmerksom på symptomer. Tidlig diagnose og eventuell kirurgisk korreksjon kan forhindre kronisk irritasjon, smerte og sekundære øyeskader. Det samme gjelder feilstilte øyehår.

Balansert kosthold og generell helse

Et sunt og balansert kosthold, samt god generell helse, bidrar til et velfungerende immunsystem, som igjen kan hjelpe hunden å motstå infeksjoner og takle betennelsestilstander bedre. Sørg for regelmessig mosjon, vektkontroll og generell god omsorg.

Selv med de beste forholdsregler kan øyekatarr oppstå. Det viktigste er da å reagere raskt på symptomene og søke veterinærhjelp for korrekt diagnose og behandling.

Spesielle hensyn for visse raser

Noen hunderaser er mer utsatt for visse typer øyeproblemer, inkludert konjunktivitt, på grunn av sin anatomi eller genetiske predisposisjon. Det er nyttig for eiere av disse rasene å være ekstra årvåkne.

Brachycephale (kortsnutede) raser

Raser som Mops, Fransk Bulldog, Engelsk Bulldog, Pekingeser, Shih Tzu og Boxer har flate ansikter, store, utstående øyne og ofte grunne øyehuler. Dette gjør øynene mer utsatt for:

• Irritasjon og skade: Øynene er mindre beskyttet og mer eksponert for støv, vind og traumer.
• Trichiasis: Hår fra nesefolden kan gnisse mot øyet.
• Nedsatt hornhinnefølsomhet: Noen av disse rasene har redusert følsomhet i hornhinnen, noe som gjør at de ikke alltid viser tydelige tegn til smerte ved sår eller irritasjon.
• Tåreflodsproblemer: Tårekanalene kan være underutviklet eller ha en unormal vinkel, noe som fører til rennende øyne (epifora) og misfarging av pelsen under øyet. Dette kan også skape et fuktig miljø som disponerer for hudirritasjon og infeksjon.
• Entropion: Innovervendt nedre øyelokk er vanlig hos noen av disse rasene.
• KCS (tørre øyne): Mops, Engelsk Bulldog og Cavalier King Charles Spaniel (også brachycephal) er predisponerte.

Eiere av kortsnutede raser bør være ekstra nøye med daglig øyesjekk og renhold av hudfolder.

Raser med mye løs hud

Raser som Basset Hound, Blodhund, Cocker Spaniel, Clumber Spaniel og St. Bernardshund har ofte mye løs hud i ansiktet, noe som disponerer for:

• Ektropion: Utovervendt nedre øyelokk, som eksponerer konjunktiva og gjør øyet mer utsatt for uttørking, irritasjon og infeksjon.
• Entropion: Kan også forekomme, noen ganger i kombinasjon med ektropion (“diamantøye”).
• Fremfall av tredje øyelokkskjertel (“Cherry eye”): Vanlig hos Cocker Spaniel, Bulldog og Basset.

Disse rasene krever ofte regelmessig inspeksjon for å oppdage tegn på irritasjon forårsaket av øyelokksfeilstillinger.

Raser utsatt for tørre øyne (KCS)

Keratoconjunctivitis Sicca er spesielt vanlig hos visse raser, inkludert:

• West Highland White Terrier
• Cavalier King Charles Spaniel
• Engelsk Bulldog
• Cocker Spaniel (Amerikansk og Engelsk)
• Mops
• Shih Tzu
• Yorkshire Terrier
• Samojed

Eiere av disse rasene bør være spesielt oppmerksomme på symptomer som tykt, gulgrønt puss, matte øyne og rødhet, og få utført en Schirmer tåretest ved mistanke.

Raser utsatt for entropion/ektropion

I tillegg til de nevnte brachycephale rasene og rasene med løs hud, er entropion også relativt vanlig hos Shar Pei, Chow Chow, Rottweiler, Golden Retriever og Labrador Retriever. Ektropion ses også hos Newfoundlandshund og Grand Danois. Avlsdyr bør screenes for disse tilstandene.

Å kjenne til rasens predisposisjoner betyr ikke at hunden din vil få problemer, men det gir deg som eier mulighet til å være proaktiv med forebygging og tidlig oppdagelse.

Når bør man oppsøke veterinær umiddelbart?

Selv om mange tilfeller av mild øyekatarr kan vente på en vanlig veterinærtime neste virkedag, er det visse symptomer som indikerer en potensiell øyesituasjon som krever øyeblikkelig hjelp, enten hos din vanlige veterinær eller hos en veterinærvakt. Å vente kan i noen tilfeller føre til permanent synstap eller tap av øyet.

Oppsøk veterinær umiddelbart hvis du observerer:

• Sterke smerter: Hunden kniper øyet hardt igjen, vil ikke åpne det, gnir seg desperat, virker veldig urolig eller apatisk på grunn av smerte.
• Plutselig synstap: Hunden virker blind på ett eller begge øyne, går på ting, virker desorientert.
• Betydelig hevelse: Kraftig hevelse av øyelokkene eller vevet rundt øyet, kanskje slik at øyet ikke kan åpnes.
• Synlig sår eller endring på hornhinnen: Hornhinnen ser blakket, tåkete, blåaktig eller rød ut (pga. blodkar), eller du kan se et tydelig sår, grop eller fremmedlegeme på den klare delen av øyet.
• Endret pupillstørrelse: En pupill er markant større eller mindre enn den andre, eller reagerer ikke på lys. Dette kan tyde på glaukom eller uveitt.
• Blod i øyet: Synlig blod i fremre kammer (hyphema) eller på øyeoverflaten.
• Fremmedlegeme som sitter fast: Du ser et objekt som sitter fast på øyet eller under øyelokket. Ikke prøv å fjerne det selv hvis det sitter fast i hornhinnen.
• Alvorlig traume mot øyet: Hvis hunden har fått et slag, stikk eller klor mot øyet.
• Puss som ikke bedres: Rikkelig med tykt, gulgrønt puss som vedvarer eller øker til tross for rensing.
• Generell sykdomsfølelse: Øyesymptomene ledsages av slapphet, feber, oppkast, nedsatt matlyst eller andre tegn på systemisk sykdom.

Tommelfingerregel: Er du i tvil, er det alltid bedre å kontakte veterinær en gang for mye enn en gang for lite når det gjelder øyeproblemer. Øyet er et sårbart organ, og rask behandling er ofte avgjørende for prognosen. Ring veterinæren eller veterinærvakten og beskriv symptomene, så kan de vurdere hastegraden.

Konklusjon

Øyekatarr, eller konjunktivitt, er en hyppig forekommende plage hos hunder, men det er essensielt å forstå at det representerer en betennelse fremfor en spesifikk sykdom. Årsakene spenner vidt, fra relativt ufarlige irritasjoner og allergier til mer alvorlige infeksjoner, anatomiske defekter, tørre øyne eller som tegn på underliggende systemisk sykdom. En korrekt diagnose stilt av veterinær er derfor avgjørende for å kunne iverksette en målrettet og effektiv behandling. Symptomer som rødhet, hevelse, utflod og kniping bør alltid tas på alvor. Selv om mange tilfeller er milde, kan enkelte årsaker til øyekatarr, eller tilstander med lignende symptomer som keratitt, uveitt eller glaukom, raskt true hundens syn om de ikke håndteres korrekt og uten unødig forsinkelse. Forebyggende tiltak som god hygiene, unngåelse av irritanter, riktig pelsstell og årvåkenhet for rasespesifikke predisposisjoner kan redusere risikoen. Ved tegn på alvorlig smerte, hornhinneforandringer eller plutselig synstap, er umiddelbar veterinærkontakt påkrevd. Kunnskap om øyekatarr gir hundeeiere verktøyene til å handle raskt og riktig, i samarbeid med veterinær, for å sikre hundens øyehelse og livskvalitet.