Leonberger valp

Denne artikkelen går i dybden på alt du trenger å vite om Leonberger valpen, fra rasens historie og egenskaper, til valg av valp, stell, oppdragelse og livet med en fullvoksen Leonberger.

Å bringe en Leonberger valp inn i hjemmet er starten på et eventyr med en av de mest storslåtte og godhjertede hunderasene. Denne tyske kjempen, kjent for sitt løvelignende utseende og vennlige vesen, krever imidlertid kunnskap, forberedelse og et betydelig engasjement fra sine eiere. Denne artikkelen går i dybden på alt du trenger å vite om Leonberger valpen, fra rasens historie og egenskaper, til valg av valp, stell, oppdragelse og livet med en fullvoksen Leonberger. Målet er å gi deg den innsikten og de praktiske rådene som trengs for å sikre et harmonisk og givende samliv med din firbeinte venn.

Før man tar steget fullt ut og anskaffer seg en valp, er det essensielt å forstå rasens bakgrunn og særtrekk. Leonbergeren er mer enn bare en stor hund; den er et resultat av målrettet avl med en spesifikk visjon.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Rasens opprinnelse og historie

Leonbergerens historie begynner i byen Leonberg, nær Stuttgart i Tyskland, på midten av 1800-tallet. Heinrich Essig (1808-1889), en byråd og hundeentusiast, hadde en ambisjon om å skape en hunderase som lignet løven i byvåpenet til Leonberg. Han krysset etter sigende en sort-hvit Newfoundland tispe (landseer-type) med en langhåret St. Bernard hannhund fra klosterhospitset ved Store St. Bernhardspasset. Senere ble også Pyreneerhund krysset inn for å fullføre utseendet og egenskapene Essig ønsket.

Målet var en stor, representativ hund med et rolig og vennlig temperament, egnet både som vakthund, gårdshund og selskapshund for de øvre samfunnslag. De første hundene som virkelig ble kalt Leonbergere ble født rundt 1846. Rasen ble raskt populær, ikke bare i Tyskland, men også hos kongelige og aristokrater over hele Europa, inkludert Keiser Napoleon III, Tsar Alexander II og Prinsen av Wales (senere Kong Edward VII).

Verdenskrigene på 1900-tallet var katastrofale for mange hunderaser, inkludert Leonbergeren. Etter første verdenskrig var det angivelig bare fem raseekte Leonbergere igjen som kunne brukes i avl. Engasjerte oppdrettere klarte imidlertid å redde rasen fra utryddelse. Etter andre verdenskrig måtte rasen igjen bygges opp fra et svært begrenset antall individer. Takket være dedikerte entusiaster har Leonbergeren i dag en stabil og sunn populasjon globalt, selv om den fortsatt regnes som en relativt sjelden rase sammenlignet med mer kommersielt populære raser.

Leonbergerens karakteristiske trekk

Leonbergeren er en imponerende hund, klassifisert som en kjemperase. Hannhunder har en mankehøyde på 72-80 cm og veier gjerne mellom 50 og 75 kg, mens tisper er noe mindre med en mankehøyde på 65-75 cm og en vekt på 40-60 kg. Variasjoner i størrelse forekommer naturlig.

Kroppen er kraftig, muskuløs og velbalansert, med en rektangulær profil. Pelsen er et av rasens mest distinkte trekk. Den er middels myk til stri, rikelig lang, og ligger tett inntil kroppen, til tross for den tykke underullen. Pelsen skal vise kroppsformen og ikke skjule den. Den danner en karakteristisk “løvemanke” rundt hals og bryst, spesielt hos hannhunder. Beheng på forbena og “bukser” på bakbena er også typisk. Fargene varierer fra løvegul og rødbrun til sandfarget, alltid med en sort maske som er essensiell for raseuttrykket. Små hvite tegninger på bryst eller tær er tillatt.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Hodet er edelt og i harmoni med kroppen, med en moderat stopp og en sort neseknapp. Ørene er middels store, hengende tett inntil hodet. Øynene er ovale, middels store, og har et vennlig og intelligent uttrykk. Fargen varierer fra lys brun til mørk brun. Halen er dekket av rikelig pels og bæres hengende i ro, og lett buet i bevegelse, men aldri over rygglinjen.

Temperament og personlighet

Leonbergerens temperament er kanskje dens aller største styrke. Den er kjent for å være usedvanlig rolig, selvsikker og avbalansert. Den skal ikke være sky, engstelig eller aggressiv. Rasestandarden beskriver den som ” godlynt, verken sky eller aggressiv. Som selskapshund er den en behagelig, føyelig og uredd ledsager under alle livets forhold.”

Leonbergere er generelt svært lojale og hengivne overfor sin familie. De knytter sterke bånd og trives best når de får være en integrert del av familielivet. De er kjent for å være tålmodige og milde med barn, noe som har gitt dem et rykte som gode familiehunder. Som med alle hunderaser, er det imidlertid avgjørende at samspillet mellom hund og barn alltid overvåkes av voksne.

Til tross for sin størrelse og fortid som vakthund, er dagens Leonberger sjelden unødig bjeffete. De har en naturlig voktertrang, men vil som regel varsle med et par dype bjeff heller enn kontinuerlig gjøing. De er oppmerksomme på omgivelsene, men reagerer med ro og oversikt. Deres imponerende størrelse er ofte avskrekkende nok i seg selv.

Intelligensen er høy, og de lærer relativt raskt, men de kan også ha en selvstendig side. De responderer best på positiv forsterkning og rettferdig, konsekvent trening. Hardhendt behandling eller negativ korrigering er sjelden effektivt og kan skade tillitsforholdet. Leonbergeren modnes sent, både fysisk og mentalt, og man kan ofte oppleve “tenåringsfakter” lenger enn hos mindre raser. Tålmodighet er en dyd for Leonberger-eiere.

Å velge en leonberger valp

Beslutningen om å anskaffe en Leonberger valp må være veloverveid. Dette er en rase som krever mye av sine eiere, både når det gjelder tid, plass, økonomi og engasjement.

Er leonbergeren riktig rase for deg?

Før du begynner å lete etter en oppdretter, still deg selv noen kritiske spørsmål:

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Plass: Har du tilstrekkelig plass, både inne og ute? En Leonberger trenger rom å bevege seg på. En liten leilighet uten hage er sjelden ideelt, selv om nok mental og fysisk stimulering utendørs kan kompensere til en viss grad.
• Tid: Har du tid til daglig mosjon, pelsstell, trening og samvær? Leonbergeren er en sosial rase som trenger mye kontakt med familien sin. De trives dårlig med å være alene store deler av dagen. Pelsstellet er også tidkrevende.
• Økonomi: Har du råd til en stor hund? Matbudsjettet er betydelig høyere enn for en liten hund. Forsikring, veterinærutgifter (som ofte er høyere for store raser), utstyr (store senger, bur, bånd) og eventuelle kurs eller aktiviteter representerer en betydelig løpende kostnad.
• Erfaring: Selv om Leonbergeren er kjent for sitt gode temperament, er dens størrelse og styrke en faktor. Førstegangseiere kan lykkes, men erfaring med hund, spesielt store raser, er en fordel. Vilje til å lære og søke veiledning er essensielt.
• Livsstil: Passer en stor, rolig, men likevel aktiv hund inn i din livsstil? Leonbergeren trenger moderat, men regelmessig mosjon. Den er ingen sprinter, men trives med lange turer i variert terreng og elsker ofte vann. Den er kanskje ikke den ideelle partneren for ekstrem hundesport, men kan delta i lydighet, spor og vannredning.
• Pelsstell: Er du forberedt på røyting og regelmessig børsting? Leonbergeren røyter, spesielt under de sesongmessige røyteperiodene. Pelsen krever jevnlig stell for å unngå floker og holde den sunn.
• Sabbel: Selv om det ikke er den verste rasen, kan Leonbergere sabble en del, spesielt etter å ha drukket eller når de venter på mat. Er du komfortabel med litt sikkel i huset?

En ærlig vurdering av disse punktene er avgjørende for å sikre at både du og hunden vil trives sammen i mange år fremover.

Finne en anerkjent oppdretter

Når du har bestemt deg for at Leonberger er rasen for deg, er neste steg å finne en seriøs og anerkjent oppdretter. Dette er kanskje det viktigste valget du gjør i prosessen. En god oppdretter legger grunnlaget for valpens helse, temperament og sosialisering.

• Raseklubben: Start med å kontakte den offisielle raseklubben, Norsk Leonberger Klubb (NLK). De har oversikt over registrerte oppdrettere som følger klubbens avlsanbefalinger og etiske retningslinjer. De kan også formidle kontakt med valpeformidler.
• Helseattester: En seriøs oppdretter vil helseteste sine avlsdyr for kjente arvelige lidelser i rasen, som hofteleddsdysplasi (HD), albueleddsartrose (AA), samt øyesykdommer og LPN (Leonberger Polynevropati) 1 & 2, LEMP (Leukoencephalomyelopathy) og LPPN3. Spør etter dokumentasjon på at foreldredyrene er testet og har resultater som er innenfor avlsanbefalingene. Ikke vær redd for å spørre detaljert om helsestatus på foreldre, besteforeldre og tidligere avkom.
• Temperament: Oppdretteren bør ha fokus på å avle frem hunder med rasetypisk godt temperament. Møt om mulig tispen (og gjerne hannhunden hvis han bor hos oppdretter). Observer hennes oppførsel – er hun trygg, vennlig og tillitsfull?
• Miljø: Hvordan vokser valpene opp? De bør vokse opp i et trygt og stimulerende hjemmemiljø, gjerne inne sammen med familien. De bør eksponeres gradvis for normale husholdningslyder, ulike mennesker (barn, voksne, eldre), andre trygge dyr (hvis mulig), og ulike overflater og miljøer. Dette er starten på den viktige sosialiseringsprosessen.
• Kunnskap og engasjement: En god oppdretter er lidenskapelig opptatt av rasen og vil kunne svare inngående på dine spørsmål om alt fra fôring og stell til trening og helse. De vil også stille deg mange spørsmål for å forsikre seg om at valpen kommer til et godt og passende hjem. De vil tilby støtte og veiledning også etter at du har hentet valpen.
• Kontrakt: Du skal få med en skriftlig kjøpekontrakt som regulerer rettigheter og plikter for både kjøper og selger. Valpen skal være registrert i Norsk Kennel Klub (NKK), ID-merket med mikrochip, og ha fått grunnvaksinasjon og ormekurbehandling i henhold til anbefalinger. Du skal også få med en fersk helseattest fra veterinær.
• Ventetid: Vær forberedt på at det kan være ventelister hos anerkjente oppdrettere. Det er verdt å vente på en valp fra en kombinasjon du har tro på og en oppdretter du har tillit til. Unngå impulskjøp og oppdrettere som virker useriøse, selger valper på “førstemann til mølla”-prinsippet, eller ikke kan fremlegge tilfredsstillende dokumentasjon.

Hva du bør se etter hos en valp

Når du besøker et valpekull, er det flere ting du bør observere:

• Generell tilstand: Valpene skal se sunne og velstelte ut. De skal være runde og gode (men ikke overvektige), ha ren og blank pels uten tegn til parasitter, klare øyne uten utflod, og rene ører. Bakenden skal være ren uten tegn til diaré.
• Aktivitetsnivå: Valpene bør være nysgjerrige, lekne og trygge i møte med mennesker. De skal ikke virke apatiske eller ekstremt redde. Litt forsiktighet overfor fremmede er normalt, men de bør raskt la seg lokke til kontakt.
• Sosial interaksjon: Observer hvordan valpene interagerer med hverandre og med moren. De skal leke og samhandle på en sunn måte.
• Individuelle forskjeller: Innenfor et kull vil det alltid være individuelle forskjeller i temperament og personlighet. Noen er tøffere og mer frempå, andre er roligere og mer observerende. Snakk med oppdretteren om dine ønsker og din livssituasjon. En erfaren oppdretter kjenner valpene sine godt og kan ofte hjelpe deg med å finne den valpen som passer best for deg. Ikke velg nødvendigvis den som er mest “pågående” eller den som gjemmer seg i et hjørne. Se etter en valp som viser en balansert kombinasjon av nysgjerrighet og trygghet.
• Helse: Oppdretteren skal kunne fremlegge en fersk veterinærattest for hver valp. Sjekk at valpen beveger seg normalt uten tegn til halting eller smerte.

Kostnader forbundet med en leonberger valp

Prisen for en Leonberger valp fra en anerkjent oppdretter i Norge ligger vanligvis et sted mellom 20 000 og 30 000 kroner (merk: dette er en estimert pris per april 2025, og kan variere). Denne prisen reflekterer oppdretterens utgifter til helsetesting av foreldredyr, paring (ofte med reise og opphold), fôr og stell av tispe og valper, veterinærutgifter (vaksiner, chip, helseattester), registrering i NKK, og mye mer.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Husk at kjøpesummen bare er begynnelsen. De løpende kostnadene for en Leonberger er betydelige:

• Fôr: Store hunder spiser mye. Kvalitetsfôr tilpasset store raser er viktig, spesielt i vekstperioden.
• Forsikring: Veterinærforsikring er sterkt anbefalt og koster mer for store raser.
• Veterinær: Årlige helsekontroller, vaksiner, tannsjekk, samt uforutsette sykdommer eller skader. Behandlinger og medisiner er ofte dyrere for store hunder. Røntgen av hofter og albuer ved ca. 12-18 måneders alder er også en vanlig kostnad.
• Utstyr: Store senger, bur (om nødvendig), matskåler, solide bånd og seler, leker, bilbur/sikring i bil.
• Pelsstell: Børster, kammer, klosaks, eventuelt sjampo og balsam, og kanskje profesjonell pelspleie innimellom.
• Kurs og trening: Valpekurs, grunnkurs, og eventuelle videre kurs eller aktiviteter.

Det er viktig å budsjettere for disse løpende utgiftene før du anskaffer deg en Leonberger.

Relatert: Vekt på Leonberger

Forberedelser til valpens ankomst

Når du har funnet din valp og ventetiden snart er over, er det på tide å forberede hjemmet og deg selv på det nye familiemedlemmet.

Valpesikring av hjemmet

En nysgjerrig valp vil utforske verden med munnen. Valpesikring handler om å fjerne potensielle farer og beskytte dine eiendeler:

• Ledninger: Gjem unna eller sikre elektriske ledninger valpen kan tygge på.
• Giftige planter: Fjern eller plasser giftige inneplanter utenfor valpens rekkevidde.
• Kjemikalier: Oppbevar vaskemidler, medisiner, frostvæske og andre kjemikalier trygt og utilgjengelig.
• Små gjenstander: Plukk opp småting fra gulvet som valpen kan svelge (leker, mynter, knapper etc.).
• Verdisaker: Sko, fjernkontroller, bøker og andre ting du er redd for, bør legges vekk eller utenfor rekkevidde.
• Trapper: Vurder å sperre av trapper i starten, spesielt bratte trapper, for å unngå fall og for å skåne valpens ledd i vekstfasen.
• Hage: Sjekk at hagen er forsvarlig inngjerdet slik at valpen ikke kan komme seg ut. Fjern eventuelle giftige planter også i hagen.

Nødvendig utstyr

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Før valpen kommer i hus, bør du ha følgende utstyr klart:

• Matskåler og vannskål: Velg solide skåler som ikke sklir lett, gjerne i rustfritt stål eller keramikk. De bør være store nok for en voksende Leonberger.
• Fôr: Kjøp inn samme type fôr som oppdretteren bruker. Eventuelle fôrbytter må skje gradvis over flere dager for å unngå mageproblemer.
• Seng/liggeplass: En komfortabel og romslig seng på et rolig sted der valpen kan føle seg trygg. Velg en seng som er lett å rengjøre og stor nok til at den har plass også når den vokser. Mange foretrekker senger med avtagbart og vaskbart trekk.
• Bånd og halsbånd/sele: Start med et lett valpehalsbånd eller en godt tilpasset valpesele og et lett bånd. Etter hvert som valpen vokser, trenger du kraftigere utstyr. Mange foretrekker sele til Leonberger for å unngå press på nakken.
• Leker: Varierte og trygge leker er viktig for stimulering og for å gi valpen noe lovlig å tygge på. Velg solide leker tilpasset store valper, for eksempel KONG-leker, tyggetau, og trygge tyggebein. Unngå leker med små deler som kan svelges.
• Pelsstellutstyr: En god karde/børste, en grovtannet kam, og eventuelt en flokekutter. Klosaks. Mild valpesjampo.
• Bilbur/sikring: Et solid og trygt bilbur tilpasset en stor hund, eller en godkjent sikkerhetssele for bil. Dette er avgjørende for sikkerheten til både hund og passasjerer.
• Tissetrening: Tisseunderlag kan være nyttig i starten, men fokus bør være på å ta valpen ut ofte. Rengjøringsmidler egnet for å fjerne lukt fra uhell inne.
• Transportbur (valgfritt): Et bur kan være et nyttig verktøy for husrenhetstrening og som en trygg hule for valpen, men det skal aldri brukes som straff. Det må være stort nok til at valpen kan stå, snu seg og ligge komfortabelt.

Den første tiden hjemme

De første dagene og ukene er en stor omstilling for valpen. Den har forlatt sin mor, søsken og det kjente miljøet hos oppdretteren. Din viktigste jobb nå er å skape trygghet og etablere gode rutiner.

• Ro og trygghet: La valpen få utforske sitt nye hjem i sitt eget tempo. Unngå å overvelde den med for mange inntrykk og besøk de første dagene. Gi den en fast liggeplass der den kan få være i fred.
• Nærhet: Spesielt den første natten kan valpen føle seg utrygg og alene. La den sove i nærheten av deg, gjerne på soverommet i sin egen seng eller i et åpent bur ved siden av din seng. Dette bygger tillit og trygghet.
• Rutiner: Etabler faste rutiner for mating, lufting, lek og hvile så snart som mulig. Dette skaper forutsigbarhet for valpen. Ta den ut for å tisse med en gang den våkner, etter lek, etter mat, og rett før leggetid, samt flere ganger imellom.
• Husrenhet: Uhell vil skje. Ikke straff valpen, men ta den raskt ut når du ser tegn til at den må på do (snusing, sirkling). Ros den masse når den gjør fra seg ute. Rengjør grundig etter uhell inne for å fjerne lukt.
• Alenetrening: Start forsiktig med alenetrening når valpen har blitt trygg i hjemmet. Begynn med svært korte perioder (bare noen minutter) og øk gradvis. Sørg for at valpen er luftet og gjerne litt sliten før du går.
• Sosialisering og miljøtrening: Selv om valpen trenger ro i starten, er det viktig å gradvis introdusere den for nye lyder, mennesker, steder og trygge hunder når den er klar for det. Dette er avgjørende for å utvikle en trygg og veltilpasset voksen hund.

Stell og helse for leonberger valpen

En Leonberger valp vokser enormt det første året. Riktig stell, ernæring og helseoppfølging er avgjørende for en sunn utvikling.

Ernæring og fôring av en voksende kjempe

Riktig ernæring er kritisk for en Leonberger valp. Feil fôring kan føre til vekstproblemer og økt risiko for skjelettlidelser som HD og AA.

• Kvalitetsfôr: Velg et høykvalitets tørrfôr spesielt utviklet for valper av store raser (“large breed puppy”). Disse fôrtypene har et nøye balansert innhold av protein, fett, kalsium og fosfor for å støtte en jevn og kontrollert vekst. Unngå fôr med for høyt energi- eller kalsiuminnhold.
• Kontrollert vekst: Målet er ikke at valpen skal vokse fortest mulig, men jevnt og sunt. En slank valp er en sunn valp. Du skal kunne kjenne ribbeina med et lett trykk, men de skal ikke være synlige. Overvekt i vekstperioden er svært belastende for leddene. Følg fôringsanvisningen på sekken som en veiledning, men juster mengden etter valpens individuelle hold og aktivitetsnivå.
• Fôringsfrekvens: Små valper (8-12 uker) bør fôres 3-4 ganger daglig. Fra ca. 4-6 måneders alder kan du gå ned til 2-3 måltider, og fra ca. 6-8 måneder kan de fleste klare seg med 2 måltider per dag. Voksne Leonbergere bør også fôres to ganger daglig for å redusere risikoen for magedreining.
• Unngå tilskudd: Hvis du bruker et fullverdig kvalitetsfôr, skal det normalt ikke være nødvendig med ekstra vitamin- eller mineraltilskudd, spesielt ikke kalsium. For mye kalsium kan være skadelig. Rådfør deg alltid med veterinær eller ernæringsspesialist før du gir tilskudd.
• Vann: Sørg for at valpen alltid har tilgang til friskt og rent vann.
• Fôrbytte: Hvis du må bytte fôrmerke, gjør det gradvis over 7-10 dager ved å blande stadig mer av det nye fôret inn i det gamle.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Pelsstell: Mer enn bare utseende

Leonbergerens doble pels krever regelmessig stell for å holde seg sunn, flokefri og for å redusere røyting i huset.

• Børsting: En grundig gjennomgang med børste og kam 1-2 ganger i uken er vanligvis tilstrekkelig utenom røyteperiodene. Under røyting (typisk vår og høst) kan daglig børsting være nødvendig. Fokuser spesielt på områder der floker lett dannes: bak ørene, i “buksen” (pelsen på bakbena), under armhulene og på halen.
• Utstyr: En god karde fjerner løs underull, mens en grovtannet kam hjelper til med å løse opp eventuelle floker. Noen bruker også en “underullskam” eller lignende verktøy i røyteperiodene.
• Bading: Leonbergeren trenger ikke bades ofte. Pelsen har naturlige oljer som beskytter mot skitt og vær. Bad ved behov, for eksempel hvis den har rullet seg i noe illeluktende eller er veldig skitten. Bruk en mild hundesjampo. Sørg for å skylle grundig og tørke pelsen godt, gjerne med en “blower” (en kraftig hårføner for hund) for å unngå at fuktighet blir liggende i den tykke underullen, noe som kan føre til hudirritasjoner.
• Kloklipp: Klipp klørne regelmessig, ca. hver 1-2 uke, avhengig av slitasje. Hvis du hører klørne klikke mot gulvet, er de for lange. Få oppdretter eller veterinær til å vise deg hvordan du klipper riktig for å unngå å klippe i nerven.
• Ører og øyne: Sjekk ørene jevnlig for rødhet, vond lukt eller mye ørevoks, som kan være tegn på infeksjon. Rengjør ved behov med egnet ørerens. Tørk forsiktig rundt øynene for å fjerne eventuell søvn.
• Tenner: Tannpuss et par ganger i uken med hundetannkrem forebygger tannstein og tannkjøttproblemer. Gi gjerne også trygge tyggebein.

Start med pelsstellrutinene tidlig, slik at valpen blir vant til å bli håndtert. Gjør det til en positiv opplevelse med ros og godbiter.

Mosjon og aktivitet tilpasset valpen

Riktig mengde og type mosjon er avgjørende for en Leonberger valp. For mye eller feil type belastning på et umodent skjelett kan føre til skader og leddproblemer senere i livet.

• Korte, hyppige turer: Valper trenger ikke lange, anstrengende turer. Fokuser på korte, hyppige lufteturer for tissing og litt utforskning. En tommelfingerregel kan være 5 minutter per måned alder, et par ganger om dagen (i tillegg til tisseturer). Det vil si ca. 15 minutter tur for en 3 måneder gammel valp.
• Fri lek: Fri lek i trygge omgivelser (f.eks. inngjerdet hage) der valpen selv kan styre intensitet og ta pauser, er den beste formen for mosjon. Lek med jevnstore, trygge valper er også bra for sosialisering.
• Unngå overbelastning: Unngå lange turer på hardt underlag (asfalt), repetitiv hopping (f.eks. etter ball), trekking, lange trapper, og for voldsom lek med store, tunge voksne hunder det første året. Sykling eller jogging med hunden bør vente til den er fullt utvokst (minst 18 måneder, gjerne 2 år).
• Mental stimulering: Like viktig som fysisk mosjon er mental aktivisering. Korte treningsøkter, nesearbeid (godbitsøk), enkle problemløsningsoppgaver (f.eks. med en KONG) og miljøtrening er gode måter å slite ut en valp på mentalt.
• Svømming: Mange Leonbergere elsker vann. Svømming er en skånsom og god form for mosjon når valpen er gammel nok og trygg i vannet (alltid under oppsyn).
• Lytt til valpen: Lær å lese valpens signaler. Virker den sliten, la den hvile. Ikke press den til mer aktivitet enn den orker.

Husk at Leonbergeren er en stor og tung rase som modnes sent. Skånsomhet det første 1,5-2 leveåret er en investering i hundens fremtidige helse.

Helseutfordringer hos leonberger

Selv om mange Leonbergere lever lange og sunne liv, er rasen, som mange store raser, disponert for visse helseproblemer. Kunnskap om disse er viktig for å kunne forebygge og oppdage eventuelle problemer tidlig.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Skjelettlidelser:
  • Hofteleddsdysplasi (HD): En utviklingsfeil i hofteleddet. Forebygges gjennom ansvarlig avl (bruk av HD-frie foreldre), korrekt fôring og tilpasset mosjon i oppveksten. Offisiell røntgen anbefales ved 12-18 måneders alder.
  • Albueleddsartrose (AA): Forkalkninger i albueleddet. Som med HD, er avl, fôring og mosjon viktig. Røntgen samtidig med HD-bildene.
  • Osteochondrose (OCD): En brusklidelse som kan ramme ulike ledd, oftest skulder, albue, kne eller haseledd.
• Polynevropati (LPN1, LPN2, LPPN3) og LEMP: Arvelige nevrologiske lidelser som påvirker nervene. LPN1 og LPN2 forårsaker progressiv lammelse og pusteproblemer. LEMP påvirker hjernen og ryggmargen. Gentester er tilgjengelige og ansvarlige oppdrettere tester sine avlsdyr for å unngå å produsere syke valper. Spør oppdretter om status for foreldredyrene.
• Magedreining (Gastric Dilatation-Volvulus, GDV): En akutt og livstruende tilstand der magesekken fylles med gass og roterer. Store hunder med dyp brystkasse har økt risiko. Forebyggende tiltak inkluderer å fôre 2-3 mindre måltider per dag (i stedet for ett stort), unngå aktivitet rett før og etter måltider, og unngå stress rundt måltider. Lær deg symptomene (urolighet, forsøk på å kaste opp uten resultat, oppblåst buk, sikling, smerter) og kontakt veterinær umiddelbart ved mistanke.
• Kreft: Leonbergere har dessverre en relativt høy forekomst av visse kreftformer, spesielt osteosarkom (beinkreft) og hemangiosarkom. Vær oppmerksom på kuler, hevelser, halting, vekttap eller endret adferd, og oppsøk veterinær ved bekymring.
• Hjerteproblemer: Dilatert kardiomyopati (DCM) kan forekomme.
• Øyesykdommer: Entropion (innovervendt øyelokk), ektropion (utovervendt øyelokk) og grå stær (katarakt) kan forekomme. Regelmessig øyelysing av avlsdyr er viktig.

Valg av en valp fra en seriøs oppdretter som tester sine avlsdyr, kombinert med riktig stell, fôring, mosjon og regelmessig veterinæroppfølging, er den beste måten å minimere risikoen for helseproblemer.

Veterinærbesøk, vaksinasjoner og parasittkontroll

Regelmessig veterinæroppfølging er essensielt for å holde Leonberger valpen sunn.

• Første helsesjekk: Ta gjerne valpen med til din egen veterinær for en helsesjekk kort tid etter ankomst, selv om den har attest fra oppdretters veterinær. Dette etablerer et forhold til klinikken og gir deg trygghet.
• Vaksinasjonsprogram: Valpen vil ha fått sin første vaksine hos oppdretter. Følg veterinærens anbefalte vaksinasjonsprogram for å fullføre grunnvaksineringen (vanligvis ved 12 og 16 ukers alder) og deretter årlige revaksinasjoner. Vaksinene beskytter mot smittsomme sykdommer som parvovirus, valpesyke, smittsom leverbetennelse og kennelhoste.
• Parasittkontroll: Valpen skal ha fått ormekur hos oppdretter. Diskuter videre behov for ormekur med veterinæren din, basert på lokale forhold og livsstil. Beskyttelse mot flått og eventuelt andre utøy (lus, lopper) er også viktig, spesielt i sesongen. Veterinæren kan anbefale egnede midler (spot-on, tabletter, halsbånd).
• ID-merking: Valpen skal være ID-merket med mikrochip fra oppdretter. Sørg for at eierskapet er korrekt registrert på deg i dyreidentitetsregisteret.
• Forsikring: Tegn veterinærforsikring så tidlig som mulig. Dette gir økonomisk trygghet dersom uhellet skulle være ute eller valpen blir syk.
• HD/AA-røntgen: Planlegg for røntgen av hofter og albuer når hunden er mellom 12 og 18 måneder gammel.

Relatert: Levetid på Leonberger

Oppdragelse og sosialisering

En veloppdragen og godt sosialisert Leonberger er en glede å leve med. På grunn av rasens størrelse og styrke, er tidlig og konsekvent innsats på dette området helt avgjørende.

Viktigheten av tidlig sosialisering

Sosialisering handler om å venne valpen til alt den vil møte senere i livet på en positiv og kontrollert måte. Den kritiske sosialiseringsperioden er fra ca. 3 til 12-16 ukers alder. Det valpen opplever i denne perioden, former dens syn på verden.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Positive erfaringer: Målet er å gi valpen flest mulig positive erfaringer med ulike mennesker (ulike aldre, utseender, klesstiler), trygge og vaksinerte hunder (ulike raser og størrelser), andre dyr (hvis relevant, f.eks. katter), ulike miljøer (by, land, trafikk, butikker der hunder er tillatt), ulike underlag (gress, grus, asfalt, rister), og ulike lyder (trafikk, støvsuger, torden på lavt volum).
• Kvalitet fremfor kvantitet: Ikke overveld valpen. Korte, positive møter er bedre enn lange, stressende opplevelser. La valpen utforske i sitt eget tempo og trekk den aldri inn i situasjoner den finner skremmende.
• Timing: Start tidlig, men ta hensyn til valpens vaksinasjonsstatus. Unngå steder med høyt smittepress før grunnvaksineringen er fullført. Rådfør deg med veterinær.
• Valpekurs: Et godt valpekurs er en utmerket arena for sosialisering med andre valper og mennesker under veiledning av en instruktør. Det gir også en god start på lydighetstreningen.

God sosialisering legger grunnlaget for en trygg, selvsikker og sosialt velfungerende voksen hund, som takler ulike situasjoner med ro.

Grunnleggende lydighetstrening

Tidlig lydighetstrening er essensielt for en Leonberger. Målet er ikke å drille hunden, men å etablere god kommunikasjon, samarbeid og grunnleggende hverdagslydighet.

• Positiv forsterkning: Leonbergere responderer best på positive, belønningsbaserte treningsmetoder. Bruk godbiter, ros, lek og kos for å belønne ønsket atferd. Ignorer eller avled uønsket atferd fremfor å straffe.
• Korte økter: Valper har kort konsentrasjonsevne. Hold treningsøktene korte (5-10 minutter), hyppige og morsomme. Avslutt alltid mens valpen fortsatt er engasjert og synes det er gøy.
• Viktige kommandoer: Start med grunnleggende øvelser som:
  • Kontakt: Lær valpen å ta kontakt og holde øyekontakt med deg.
  • Innkalling: Øv på innkalling fra første dag, i trygge omgivelser og med høy belønning. Gjør det alltid positivt å komme til deg.
  • Sitt: En enkel øvelse som er nyttig i mange situasjoner.
  • Ligg/Dekk: En øvelse som signaliserer ro.
  • Bli: Start med svært korte øyeblikk og øk gradvis varighet og avstand.
  • Gå pent i bånd: Start tidlig med å lære valpen å gå uten å trekke. En voksen Leonberger som trekker i båndet er uhåndterlig. Bruk sele og belønn når båndet er slakt.
• Håndtering: Gjør valpen vant til å bli håndtert over hele kroppen: se på tenner, sjekke ører, ta på poter, klippe klør, børste pels. Gjør det til en positiv rutine med mye ros og belønning.
• Konsekvens: Vær konsekvent med regler og kommandoer. Hele familien bør bruke de samme signalene og ha de samme forventningene.

Husrenhetstrening

Husrenhet krever tålmodighet og konsekvens.

• Hyppig lufting: Ta valpen ut svært ofte, spesielt:
  • Umiddelbart etter at den våkner.
  • Etter hvert måltid.
  • Etter lek eller annen aktivitet.
  • Rett før leggetid.
  • Minst annenhver time i starten.
• Fast tisseplass: Gå gjerne til samme sted ute hver gang i starten.
• Ros og belønning: Ros valpen overstrømmende og gi gjerne en godbit umiddelbart etter at den har gjort fra seg ute.
• Overvåkning: Hold godt øye med valpen inne. Lær deg signalene på at den må på do (snusing, sirkling, piping). Løft den raskt ut når du ser tegnene.
• Uhell inne: Ikke straff valpen for uhell. Det kan gjøre den redd for å tisse foran deg, også ute. Tørk bare opp grundig med et egnet rengjøringsmiddel som fjerner lukt.
• Natt: Begrens vanninntaket den siste timen før leggetid. Ta valpen ut rett før du legger deg. Vær forberedt på å måtte stå opp en gang i løpet av natten de første ukene.

De fleste valper blir husrene etter hvert, men det kan ta tid, og tilbakefall kan skje. Vær tålmodig.

Håndtering av vanlige valpeutfordringer

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Alle valper byr på utfordringer. Her er noen vanlige hos Leonberger valper og tips til håndtering:

• Valpebiting: Valper utforsker med munnen og biter under lek. Lær valpen bitehemming: Når den biter for hardt, si “Au!” med lys stemme og avslutt leken umiddelbart i noen sekunder. Omdiriger biting på hender og klær til en passende tyggeleke. Sørg for at valpen har nok trygge ting å tygge på.
• Hopping: Store valper som hopper på folk kan være plagsomt og potensielt skummelt. Ignorer hoppingen – snu deg vekk, ikke gi oppmerksomhet før alle fire potene er på gulvet. Ros og belønn rolig atferd. Lær inn en alternativ atferd, som “sitt” for å hilse.
• Tigging ved bordet: Etabler klare regler fra starten. Ikke gi mat fra bordet. La gjerne valpen ligge på plassen sin mens dere spiser.
• Destruktiv tygging: Sørg for nok mental og fysisk stimulering. Gi tilgang til mange egnede tyggeleker. Valpesikre hjemmet. Begrens valpens bevegelsesfrihet når du ikke kan overvåke den (f.eks. i en valpegrind eller et avgrenset rom).

Ved mer alvorlige atferdsproblemer, søk hjelp fra en kvalifisert atferdskonsulent eller hundetrener med erfaring med store raser.

Leonbergeren som familiehund

Leonbergeren er kjent for å være en god familiehund, men det krever bevissthet og innsats fra eierens side.

Interaksjon med barn og andre dyr

• Barn: Leonbergerens tålmodighet og vennlighet gjør den ofte til en god venn for barn. Likevel må all interaksjon mellom hund og barn alltid overvåkes av en voksen, uansett hvor snill hunden er. Lær barna hvordan de skal omgås hunden med respekt: ikke forstyrre den når den spiser eller sover, ikke klatre på den, ikke dra i pels eller ører. Lær hunden å være rolig rundt barna. Sørg for at hunden har et fristed der den kan trekke seg tilbake og være i fred for barna.
• Andre hunder: God sosialisering fra valpestadiet legger grunnlaget for god interaksjon med andre hunder. Leonbergere er generelt sosiale, men individuelle forskjeller finnes. Hannhunder kan bli mer dominante overfor andre hannhunder i kjønnsmoden alder. Fortsett sosialiseringen gjennom hele hundens liv.
• Andre dyr: Med riktig introduksjon og tilvenning fra ung alder, kan Leonbergere ofte leve fint sammen med andre kjæledyr, som katter. Rasen har generelt lavt jaktinstinkt sammenlignet med mange andre raser.

Livet med en stor hund: Plass og tilpasning

Å leve med en Leonberger krever visse tilpasninger:

• Plassbehov: Selv om de er rolige inne, trenger de plass til å bevege seg og ligge komfortabelt uten å være i veien. En stor seng og gjerne flere liggeplasser er nødvendig.
• Bil: Du trenger en stor bil med god plass til et sikkert transportbur eller annen sikring.
• Rengjøring: Vær forberedt på mer hundehår og potensielt mer søle og sikkel enn med en mindre hund. Gode rengjøringsrutiner er en fordel.
• Håndtering: En voksen Leonberger er sterk. God hverdagslydighet, spesielt å gå pent i bånd og innkalling, er ikke bare ønskelig, men nødvendig for sikker håndtering.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Fra valp til voksen leonberger

Leonbergeren er en rase som utvikler seg over lang tid.

Forventet levetid og aldring

Leonbergerens forventede levetid er dessverre noe kortere enn for mange mindre raser, vanligvis mellom 8 og 10 år. Noen lever lenger, mens andre dessverre rammes av sykdom tidligere. Som seniorhund (fra ca. 6-7 års alder) kan de trenge tilpasninger i kosthold, mosjon og stell. Regelmessige seniorsjekker hos veterinær er viktig for å fange opp aldersrelaterte plager tidlig.

Langsiktig engasjement og ansvar

Å eie en Leonberger er et langsiktig engasjement som strekker seg over mange år. Det innebærer et stort ansvar for hundens fysiske og mentale velvære, helse, sikkerhet og oppførsel. Det krever tid, tålmodighet, kunnskap, økonomiske ressurser og mye kjærlighet. Belønningen er imidlertid et unikt vennskap med en lojal, kjærlig og majestetisk følgesvenn.

Konklusjon

Å velge en Leonberger valp er å invitere en mild kjempe inn i livet ditt. Deres imponerende utseende kombinert med et enestående gemytt gjør dem til høyt verdsatte familiehunder. Reisen fra en klumsete, pelsdott av en valp til en majestetisk voksen hund krever imidlertid en betydelig investering fra eierens side. Nøkkelen til et vellykket liv med en Leonberger ligger i grundige forberedelser, valg av en anerkjent oppdretter, fokus på korrekt ernæring og tilpasset mosjon i vekstperioden, samt en dyp forpliktelse til tidlig sosialisering og positiv, konsekvent trening.

Leonbergeren trenger plass, tid, og en eier som forstår rasens behov for nærhet og deltakelse i familielivet. De helsemessige utfordringene rasen står overfor understreker viktigheten av ansvarlig avl og proaktiv helseoppfølging. Til tross for kravene, vil båndet du utvikler med en Leonberger, preget av lojalitet, kjærlighet og rolig verdighet, gi uendelig glede og berike livet ditt på utallige måter. Å eie en Leonberger er ikke bare å ha en hund; det er å dele livet med et storslått og godhjertet familiemedlem.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |