ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Kennelhoste hos hund

Denne artikkelen vil undersøke de ulike aspektene ved kennelhoste: fra årsakene og smitteveiene, til de kliniske tegnene, veterinærens diagnosemetoder, behandlingsstrategier og forebyggende tiltak.

Den plutselige, intense og ofte harkende hosten som skjærer gjennom stillheten, er et lydbilde mange hundeeiere dessverre kjenner igjen. Kennelhoste, eller infeksiøs trakeobronkitt som er den mer presise medisinske betegnelsen, er en av de vanligste årsakene til luftveisinfeksjon hos hunder. Navnet kan være misvisende, for selv om sykdommen ofte sprer seg raskt i miljøer med mange hunder samlet, som kenneler, kan hunder bli smittet nesten hvor som helst de møter andre hunder – i parken, på tur, på utstilling eller på kurs. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig gjennomgang av kennelhoste hos hund. Vi går i dybden på hva sykdommen faktisk er, hvilke mikroorganismer som forårsaker den, hvordan den smitter, hvilke symptomer du skal se etter, hvordan diagnosen stilles, hvilke behandlingsalternativer som finnes, og ikke minst, hvordan du best kan forebygge at din hund blir rammet. Målet er å gi deg som hundeeier solid kunnskap og praktiske verktøy for å håndtere denne plagsomme, men vanligvis ufarlige, lidelsen.

TOPPMODELL

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Introduksjon: Den plagsomme hundehosen

Kennelhoste er ikke én enkelt sykdom forårsaket av én enkelt mikrobe. Det er snarere et sykdomskompleks, ofte referert til som CIRDC (Canine Infectious Respiratory Disease Complex), som involverer en eller flere smittsomme agens – både virus og bakterier – som angriper hundens øvre luftveier, primært luftrøret (trakea) og bronkiene. Resultatet er en betennelse og irritasjon som fører til den karakteristiske hosten.

Selv om kennelhoste i de fleste tilfeller er en selvbegrensende sykdom som går over av seg selv hos ellers friske voksne hunder, kan den være svært plagsom for hunden og bekymringsfull for eieren. Hosten kan være intens og vedvarende, og i noen tilfeller, spesielt hos valper, eldre hunder eller hunder med nedsatt immunforsvar, kan sykdommen utvikle seg til mer alvorlige tilstander som lungebetennelse. Fordi kennelhoste er svært smittsomt, er kunnskap om sykdommen viktig for alle hundeeiere, spesielt de som ferdes i miljøer hvor hunder samles.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Denne artikkelen vil undersøke de ulike aspektene ved kennelhoste: fra de mikroskopiske årsakene og smitteveiene, til de kliniske tegnene, veterinærens diagnosemetoder, behandlingsstrategier og forebyggende tiltak, inkludert vaksinasjon.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

LAVPRIS!

Hva er kennelhoste? Går i dybden på årsakene

For å forstå kennelhoste fullt ut, er det viktig å vite at det sjelden er snakk om én enkelt årsak. Sykdommen er et resultat av et samspill mellom ulike virus og bakterier, samt faktorer hos verten (hunden) og i miljøet.

Et sykdomskompleks: Mer enn bare én mikrobe

Begrepet CIRDC, Canine Infectious Respiratory Disease Complex, brukes stadig oftere for å beskrive tilstanden. Dette understreker at flere patogener ofte er involvert, enten samtidig eller i sekvens. Vanligvis vil en primær virusinfeksjon bane vei ved å skade slimhinnene og svekke det lokale immunforsvaret i luftveiene. Dette gjør det lettere for sekundære bakterielle infeksjoner å etablere seg og forverre symptomene.

Vanlige virale årsaker

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Flere virus er kjent for å spille en rolle i kennelhostekomplekset:

  • Canint Parainfluensavirus (CPiV): Dette er et av de vanligste virusene assosiert med kennelhoste. CPiV infiserer cellene i de øvre luftveiene og forårsaker betennelse. Symptomene er vanligvis milde og ligner en forkjølelse, men viruset kan svekke luftveienes forsvar mot andre patogener. CPiV er inkludert i de fleste standard kombinasjonsvaksiner for hund.
  • Canint Adenovirus type 2 (CAV-2): Også en hyppig bidragsyter til kennelhoste. CAV-2 forårsaker betennelse i luftrøret og bronkiene. Infeksjon med CAV-2 kan gi alt fra milde symptomer til mer alvorlig sykdom. Viktigere er det at vaksinasjon mot CAV-2 (som også er en del av standardvaksinene) gir kryssbeskyttelse mot det mer alvorlige Canine Adenovirus type 1 (CAV-1), som forårsaker smittsom leverbetennelse (Hepatitis contagiosa canis).
  • Canint Herpesvirus (CHV-1): Kan bidra til luftveissymptomer som en del av kennelhostekomplekset, men er mest kjent for å forårsake alvorlig, ofte fatal, sykdom hos nyfødte valper. Hos voksne hunder gir det vanligvis milde eller ingen symptomer, men kan reaktiveres ved stress.
  • Canint Influensavirus (CIV): Det finnes flere stammer av hundeinfluensa (f.eks. H3N8 og H3N2). CIV er ikke en del av det “tradisjonelle” kennelhostekomplekset i Norge, da viruset primært finnes i Nord-Amerika og deler av Asia. Imidlertid har utbrudd forekommet sporadisk i Europa. CIV kan forårsake mer alvorlig sykdom enn de vanlige kennelhostevirusene, med høy feber og økt risiko for lungebetennelse. Siden hunder i Norge normalt ikke har immunitet mot CIV, er det en potensiell trussel ved import av hunder eller reise. Spesifikke vaksiner finnes, men er ikke rutinemessig brukt i Norge.
  • Andre virus: Canint respiratorisk coronavirus (CRCoV) og Canint pneumovirus (CnPnV) er andre virus som kan være involvert i CIRDC, men deres eksakte rolle og utbredelse er fortsatt under utforskning.

Bakterielle årsaker – ofte sekundære

Bakterier spiller en sentral rolle i kennelhoste, enten som primær årsak eller, vanligere, som sekundære inntrengere etter en virusinfeksjon.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

  • Bordetella bronchiseptica: Dette er den desidert viktigste og mest kjente bakterien assosiert med kennelhoste. Bordetella kan faktisk forårsake sykdom på egen hånd, uten en forutgående virusinfeksjon. Bakterien har spesielle mekanismer for å feste seg til flimmerhårene (cilier) i luftveiene og skade dem ved hjelp av toksiner. Dette lammer luftveienes naturlige rensemekanisme og fører til betennelse og den karakteristiske hosten. Bordetella er svært smittsom og kan overleve en stund i miljøet. Spesifikke vaksiner mot Bordetella er tilgjengelige.
  • Mycoplasma spp.: Mykoplasma er små bakterier uten cellevegg, som også kan være involvert i CIRDC. Deres rolle er kompleks, da de også kan finnes i luftveiene hos friske hunder. De kan forverre betennelse og bidra til kroniske luftveisplager.
  • Streptococcus equi subspecies zooepidemicus (“Strep zoo”): Denne bakterien finnes normalt hos hester, men kan i sjeldne tilfeller forårsake alvorlige, hemoragiske (blodige) lungebetennelser hos hunder, ofte med rask forverring og høy dødelighet. Utbrudd har vært knyttet til kenneler og omplasseringssentre. Selv om det ikke er en typisk årsak til vanlig kennelhoste, er det en viktig differensialdiagnose ved alvorlig luftveissykdom.
  • Andre bakterier: En rekke andre bakterier kan opportunistisk infisere de skadede luftveiene, inkludert Pasteurella, Klebsiella, Pseudomonas, og E. coli.

Samspillet mellom agensene: Hvordan sykdommen utvikler seg

Den typiske utviklingen av kennelhoste starter ofte med at et virus (f.eks. CPiV eller CAV-2) infiserer cellene i luftrøret og bronkiene. Viruset skader slimhinnen og flimmerhårene, som normalt transporterer slim og partikler opp og ut av luftveiene. Denne skaden, kombinert med en generell svekkelse av det lokale immunforsvaret, skaper en åpning for bakterier, spesielt Bordetella bronchiseptica. Bordetella fester seg til de skadede cellene, produserer toksiner som ytterligere ødelegger flimmerhårene og forårsaker betennelse, og resultatet er den karakteristiske, irriterende hosten. Infeksjon med Bordetella alene kan også gi kennelhoste, men symptomene blir ofte mer uttalte når virus er med i bildet.

Hvordan smitter kennelhoste?

Kennelhoste er kjent for sin høye smittsomhet. Smitte skjer hovedsakelig på tre måter:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Direkte kontakt: Nese-til-nese

Den vanligste smitteveien er direkte kontakt mellom en smittet hund og en mottakelig hund. Når hunder hilser på hverandre, snuser, slikker eller leker tett sammen, kan virus og bakterier lett overføres via respirasjonssekreter.

Indirekte kontakt: Kontaminerte objekter

Virus og bakterier, spesielt Bordetella bronchiseptica, kan overleve en viss tid utenfor verten på ulike overflater. Hunder kan derfor smittes indirekte ved å komme i kontakt med kontaminerte gjenstander som:

  • Vann- og matskåler
  • Leker
  • Tepper og liggeunderlag
  • Kennelgitter eller bur
  • Menneskers hender eller klær som har vært i kontakt med en smittet hund.

God hygiene er derfor viktig for å begrense smittespredning, spesielt i miljøer med mange hunder.

Aerosolsmitte: Hosting og nysing

Når en smittet hund hoster eller nyser, spres små dråper (aerosoler) som inneholder virus og bakterier ut i luften. Andre hunder som puster inn disse dråpene kan bli smittet. Denne typen smitte skjer vanligvis over kortere avstander (noen få meter).

Høy smittsomhet: Hvorfor det sprer seg raskt

Kombinasjonen av flere smitteveier, det faktum at flere ulike agens kan forårsake sykdommen, og at hunder kan være smittsomme selv før de viser tydelige symptomer (eller etter at symptomene har gitt seg, spesielt for Bordetella), gjør at kennelhoste kan spre seg svært raskt. Dette er spesielt tydelig på steder hvor mange hunder samles under ett tak eller på et begrenset område, som i kenneler, hundeparker, på utstillinger og konkurranser.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Risikofaktorer: Hvilke hunder er mest utsatt?

Selv om alle hunder kan få kennelhoste, er det visse faktorer som øker risikoen for smitte og potensielt for mer alvorlig sykdom:

Miljøer med mange hunder

Den klart største risikofaktoren er eksponering for mange andre hunder på et begrenset område. Jo tettere kontakt og jo dårligere ventilasjon, desto høyere smittepress. Dette gjelder typisk:

  • Kenneler og hundepensjonater
  • Hundebarnehager
  • Omplasseringssentre (shelters)
  • Hundeutstillinger, lydighets- og agilitykonkurranser
  • Valpekurs og andre treningsgrupper
  • Populære hundeparker og turområder

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Alder: Valper og eldre hunder

  • Valper: Har et umodent immunforsvar og er spesielt mottakelige for infeksjoner. Maternal immunitet (antistoffer fra mor) gir en viss beskyttelse de første ukene, men denne avtar før valpens eget immunforsvar er fullt utviklet og vaksinasjonene har gitt full effekt. Valper har også økt risiko for å utvikle komplikasjoner som lungebetennelse.
  • Eldre hunder: Kan ha et svekket immunforsvar (immunosenescens) og er mer utsatt for både smitte og komplikasjoner. De kan også ha andre underliggende sykdommer som gjør dem mer sårbare.

Vaksinasjonsstatus

  • Uvaksinerte hunder: Har ingen spesifikk beskyttelse mot de vanligste agensene (CPiV, CAV-2, Bordetella) og har høyest risiko for å bli syke.
  • Delvis vaksinerte hunder: Valper som ikke har fullført grunnvaksineringen, eller voksne hunder som ikke har fått regelmessig revaksinering, har redusert beskyttelse.
  • Vaksinerte hunder: Selv fullvaksinerte hunder kan få kennelhoste. Dette skyldes flere ting:
    • Vaksinene dekker ikke alle virus og bakterier som kan være involvert i CIRDC.
    • Ingen vaksine gir 100% garanti mot infeksjon.
    • Beskyttelsen, spesielt fra nesesprayvaksinen mot Bordetella, kan avta over tid (varer vanligvis ca. 1 år).
    • Vaksinasjonens hovedmål er å redusere risikoen for sykdom og, viktigst, å redusere alvorlighetsgraden og risikoen for komplikasjoner hvis hunden likevel blir smittet.

Stressfaktorer

Stress kan svekke immunforsvaret og gjøre hunden mer mottakelig for infeksjoner. Vanlige stressfaktorer inkluderer:

  • Reise
  • Kennelopphold eller miljøskifte
  • Overfylte eller støyende omgivelser
  • Ekstreme temperaturer
  • Kirurgi eller annen sykdom

Andre underliggende sykdommer

Hunder med kroniske luftveislidelser (som kronisk bronkitt eller trakealkollaps), hjertesykdom, eller andre tilstander som svekker immunforsvaret (f.eks. Cushings syndrom, kreftbehandling), har økt risiko for å utvikle mer alvorlig sykdom og komplikasjoner ved kennelhoste.

Relatert: Behandling av kennelhoste hos hund

Symptomer på kennelhoste: Hva skal du se etter?

Symptomene på kennelhoste kan variere avhengig av hvilke agens som er involvert, hundens alder, vaksinasjonsstatus og generelle helsetilstand. Inkubasjonstiden (tiden fra smitte til symptomer) er vanligvis mellom 3 og 10 dager.

Det klassiske symptomet: Den tørre, harkende hosten

Det mest karakteristiske og ofte eneste symptomet på ukomplisert kennelhoste er en plutselig innsettende, tørr, hard og ofte anfallsvis hoste. Mange eiere beskriver lyden som om hunden har satt noe fast i halsen, eller som en “gåse-aktig” lyd.

  • Intensitet: Hosten kan være svært intens og vedvarende, spesielt de første dagene.
  • Utløsende faktorer: Hosten utløses ofte eller forverres ved:
    • Trykk på halsen/luftrøret (f.eks. fra et halsbånd, eller når veterinæren klemmer forsiktig på luftrøret).
    • Opphisselse eller glede (når eier kommer hjem, ved lek).
    • Fysisk aktivitet.
    • Endring i lufttemperatur eller innånding av kald luft.
  • Oppgulp/brekning: Det er vanlig at hosteanfallene avsluttes med at hunden brekker seg eller gulper opp hvitt skum eller slim. Dette er ikke ekte oppkast fra magesekken, men slim fra luftveiene.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Andre mulige symptomer

I tillegg til hosten kan man i ukompliserte tilfeller se milde, forkjølelseslignende symptomer:

  • Rennende nese (serøs rhinitt): Vanligvis klar, rennende væske fra nesen.
  • Nysing.
  • Rennende øyne (konjunktivitt): Lett rødhet og klar tåreflod.
  • Lett feber: Ikke alltid til stede, eller kun mildt forhøyet temperatur (opptil ca. 39,5°C).
  • Nedsatt appetitt: Mindre vanlig, men kan forekomme, spesielt hvis hosten er svært plagsom.
  • Lett slapphet (mild letargi): Hunden kan virke litt roligere enn normalt, men er ofte ellers kvikk og oppmerksom mellom hosteanfallene.

De fleste hunder med ukomplisert kennelhoste har god allmenntilstand til tross for den plagsomme hosten.

Kompliserte tilfeller: Når det blir mer alvorlig

I noen tilfeller, spesielt hos utsatte individer (valper, eldre, uvaksinerte, immunsupprimerte), eller ved infeksjon med mer aggressive agens, kan kennelhoste utvikle seg til en mer alvorlig tilstand, vanligvis lungebetennelse (bronkopneumoni). Tegn på komplikasjoner inkluderer:

  • Endret hoste: Hosten blir dypere og fuktigere (produktiv).
  • Farget neseflod: Nesefloden blir tykkere og gul eller grønn (mukopurulent).
  • Høy feber: Vedvarende temperatur over 39,5 – 40°C.
  • Uttalt slapphet og apati: Hunden er tydelig syk, sover mye, viser ingen interesse for omgivelsene.
  • Nedsatt eller opphørt appetitt.
  • Pustebesvær (dyspné): Rask eller anstrengt pust, selv i hvile.
  • Nedsatt utholdenhet.

Hvis du observerer tegn på komplikasjoner, er det viktig å kontakte veterinær raskt. Lungebetennelse krever behandling med antibiotika og noen ganger sykehusinnleggelse.

Diagnostisering av kennelhoste hos veterinæren

Diagnosen kennelhoste stilles ofte basert på en kombinasjon av hundens symptomer og sykehistorie.

Anamnese og klinisk undersøkelse

Veterinæren vil først samle informasjon fra deg som eier (anamnese):

  • Detaljert beskrivelse av hosten (type, varighet, utløsende faktorer).
  • Andre symptomer (neseflod, nysing, feber, slapphet, appetitt).
  • Når symptomene startet.
  • Hundens vaksinasjonsstatus (spesielt mot kennelhoste).
  • Nylig eksponering for andre hunder (kennelopphold, utstilling, hundepark etc.).
  • Hundens alder og generelle helsetilstand.

Deretter utføres en klinisk undersøkelse:

  • Vurdering av allmenntilstand: Er hunden kvikk eller slapp?
  • Temperaturmåling.
  • Palpasjon av hals/luftrør: Et lett trykk på luftrøret vil ofte utløse den karakteristiske hosten hos hunder med kennelhoste.
  • Auskultasjon (lytting) av hjerte og lunger: Veterinæren lytter etter unormale respirasjonslyder (f.eks. piping, knatring) som kan tyde på bronkitt eller lungebetennelse, samt hjertebilyder som kan indikere en annen årsak til hosten.
  • Inspeksjon av munn og svelg (hvis mulig).

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Diagnosen stilles ofte på bakgrunn av symptomer og historikk

Hos en ellers frisk, voksen hund med typisk akutt, tørr, harkende hoste og en historie med nylig eksponering for andre hunder, vil veterinæren ofte stille diagnosen “kennelhoste” basert på dette alene. Ytterligere diagnostikk er vanligvis ikke nødvendig i ukompliserte tilfeller.

Tilleggsundersøkelser ved behov

Hvis symptomene er atypiske, hvis hunden er alvorlig syk, tilhører en risikogruppe, eller hvis hosten vedvarer utover det forventede, kan tilleggsundersøkelser være nødvendig for å bekrefte diagnosen, identifisere spesifikke agens, eller utelukke andre årsaker til hoste:

  • Blodprøver: Kan vise tegn til betennelse (økt antall hvite blodceller), men er ofte normale ved ukomplisert kennelhoste. Kan være nyttig for å vurdere alvorlighetsgrad eller utelukke andre sykdommer.
  • Røntgen av brysthulen (thorax): Anbefales ved mistanke om lungebetennelse (vil vise fortetninger i lungevevet) eller for å utelukke andre årsaker til hoste som hjertesykdom (forstørret hjerte, lungeødem), trakealkollaps, svulster eller fremmedlegemer.
  • Prøvetaking fra luftveiene:
    • Svaberprøver: Fra nese, svelg eller konjunktiva. Kan sendes inn for PCR-testing for å påvise arvestoff fra spesifikke virus (CPiV, CAV-2, CIV etc.) og bakterier (Bordetella, Mycoplasma). Dette gjøres oftest i forbindelse med utbrudd, forskning, eller ved kompliserte/vedvarende tilfeller.
    • Bronkoalveolær lavage (BAL): En prosedyre som utføres i narkose hvor man skyller en liten del av lungen med sterilt saltvann og samler opp væsken for analyse (cytologi, dyrkning, PCR). Gir mer informasjon om forholdene dypere i luftveiene, spesielt ved mistanke om lungebetennelse.
    • Bakteriell dyrkning og resistensbestemmelse: Spesielt viktig ved lungebetennelse for å velge riktig antibiotika.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Behandling av kennelhoste: Hva kan gjøres?

Behandlingen av kennelhoste avhenger av alvorlighetsgraden og om det er tegn til komplikasjoner.

Ukomplisert kennelhoste: Støttende behandling og tålmodighet

For de aller fleste ellers friske hunder med ukomplisert kennelhoste, er spesifikk medisinsk behandling ikke nødvendig. Sykdommen er vanligvis selvbegrensende, og kroppens eget immunforsvar vil bekjempe infeksjonen over tid. Behandlingen fokuserer på å støtte hunden og lindre ubehag:

  • Ro og hvile: Dette er det viktigste tiltaket. Unngå anstrengende aktivitet, lek og lange turer som kan irritere luftveiene og utløse hosteanfall. Kortere lufteturer i rolig tempo for å gjøre fra seg er tilstrekkelig.
  • Bruk sele i stedet for halsbånd: Trykk fra et halsbånd kan irritere luftrøret og fremprovosere hoste. Bruk en godt tilpasset sele i stedet under sykdomsperioden.
  • Godt inneklima: Sørg for god ventilasjon. Unngå eksponering for irriterende stoffer som sigarettrøyk, sterke parfymer, rengjøringsmidler eller støv. Luftfukter kan noen ganger hjelpe hvis luften er veldig tørr.
  • Væske og næring: Sørg for at hunden har fri tilgang til friskt vann. Hvis hunden har sår hals på grunn av hostingen, kan det være lettere å spise mykt eller oppbløtt fôr. God ernæring støtter immunforsvaret.
  • Isolasjon: Hold hunden borte fra andre hunder for å hindre videre smitte (se avsnitt om prognose og varighet).

Medisinsk behandling: Når er det nødvendig?

Medisinering er ikke alltid nødvendig, og noen behandlinger er kontroversielle.

  • Hostedempende medisiner (antitussiva):
    • Vurdering: Bruk av hostedempende midler er omdiskutert. Hoste er en viktig forsvarsmekanisme for å fjerne slim og rusk fra luftveiene. Å undertrykke hosten helt kan i teorien øke risikoen for at slim hoper seg opp, spesielt hvis hosten er produktiv (fuktig).
    • Indikasjon: Kan vurderes av veterinær i tilfeller med svært intens, tørr, uproduktiv hoste som er så plagsom at den hindrer hunden (og eier) i å få hvile og søvn.
    • Forsiktighet: Skal kun brukes etter nøye vurdering og forskrivning fra veterinær. Skal ikke brukes ved tegn til produktiv hoste eller lungebetennelse. Menneskemedisiner må aldri gis uten veterinærkonsultasjon, da mange er giftige for hund.
  • Slimløsende midler (mukolytika/ekspektoranter): Effekten av slike midler er dårlig dokumentert hos hund, og de brukes sjelden. Å sørge for god hydrering (at hunden drikker nok) er viktigere for å holde slimet tyntflytende.
  • Antibiotika:
    • Indikasjon: Antibiotika virker kun mot bakterier, ikke virus. De er derfor ikke indisert ved ukomplisert, antatt viral kennelhoste.
    • Når vurderes det? Antibiotika kan være nødvendig hvis det er sterk mistanke om en primær eller signifikant sekundær bakteriell infeksjon, spesielt med Bordetella bronchiseptica. Tegn som kan tale for antibiotikabehandling inkluderer:
      • Vedvarende høy feber.
      • Tykk, gul/grønn neseflod (mukopurulent rhinitt).
      • Dårlig allmenntilstand.
      • Tegn på lungebetennelse på røntgen eller ved auskultasjon.
      • Hunder i risikogrupper (unge valper, eldre, immunsupprimerte).
      • Vedvarende symptomer utover 2-3 uker uten bedring.
    • Valg: Valg av antibiotika bør ideelt sett baseres på bakteriell dyrkning og resistensbestemmelse, spesielt ved kompliserte tilfeller. Ved empirisk behandling (før svar på prøver foreligger) velges ofte antibiotika som er kjent for å være effektive mot Bordetella og andre vanlige luftveisbakterier (f.eks. doksysyklin). Det er viktig å fullføre hele antibiotikakuren som foreskrevet av veterinæren, selv om symptomene bedres.

Behandling av kompliserte tilfeller (lungebetennelse)

Hunder som utvikler lungebetennelse som en komplikasjon til kennelhoste, krever mer intensiv behandling:

  • Antibiotika: Alltid nødvendig, ofte bredspektret i starten, justert etter dyrkningssvar hvis mulig. Behandlingen er vanligvis langvarig (flere uker).
  • Støttebehandling:
    • Væskebehandling: Intravenøs væsketilførsel kan være nødvendig hvis hunden er dehydrert eller ikke spiser/drikker.
    • Oksygenbehandling: Ved pustebesvær (hypoksi).
    • Ernæringsstøtte: Eventuelt via sonde hvis hunden har matvegring.
    • Ro og hvile er fortsatt avgjørende.
  • Sykehusinnleggelse: Ofte nødvendig for overvåkning og intensiv behandling, spesielt ved alvorlig pustebesvær eller dårlig allmenntilstand.

Prognose og varighet: Hva kan man forvente?

Varighet av symptomer

  • Ukomplisert kennelhoste: Hosten er vanligvis verst de første 5-10 dagene, og bedres deretter gradvis. Total varighet er typisk 1-3 uker. Hos noen hunder kan imidlertid en tørr irritasjonshoste henge igjen i flere uker etter at selve infeksjonen er over.
  • Komplisert kennelhoste (med lungebetennelse): Sykdomsforløpet er lengre og mer alvorlig. Det kan ta mange uker, noen ganger måneder, før hunden er helt restituert.

Prognose

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

  • Ukomplisert kennelhoste: Prognosen er generelt svært god. De aller fleste hunder blir helt friske uten varige mén.
  • Komplisert kennelhoste: Prognosen er mer avventende, men vanligvis god med riktig og tidlig behandling. Faktorer som påvirker prognosen inkluderer alvorlighetsgraden av lungebetennelsen, hundens alder og underliggende helse, og hvor raskt behandling igangsettes. Dødsfall er sjeldent, men kan forekomme, spesielt hos svært unge, gamle eller alvorlig svekkede individer, eller ved infeksjon med spesielt aggressive bakterier som Strep zoo.

Smittsom periode

Dette er et viktig punkt for å hindre videre spredning:

  • Inkubasjonstid: Hunden kan være smittsom i noen dager før den viser symptomer.
  • Under sykdom: Hunden er mest smittsom mens den har aktive symptomer (hoste, nysing).
  • Etter symptomer: De fleste virus skilles ut i 1-2 uker etter symptomstart. Bordetella bronchiseptica er imidlertid spesiell; smittede hunder kan skille ut denne bakterien i sekreter i flere uker, noen ganger opptil 2-3 måneder, etter at hosten har gitt seg.
  • Anbefaling for isolasjon: For å være på den sikre siden, anbefales det generelt å holde en hund med kennelhoste isolert fra andre hunder i minst 2-3 uker etter at hosten startet, og gjerne til hosten er helt borte. Noen anbefaler enda lengre isolasjon på grunn av den potensielt lange utskillelsen av Bordetella. Diskuter dette med din veterinær. Isolasjon betyr ingen nærkontakt med andre hunder på tur, i parken, på kurs, utstilling, eller hos hundepasser/kennel.

Forebygging av kennelhoste: Tiltak for å redusere risiko

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Selv om det er umulig å eliminere risikoen for kennelhoste helt, finnes det flere effektive tiltak for å redusere sannsynligheten for smitte og alvorlig sykdom.

Vaksinasjon: Et viktig verktøy

Vaksinasjon er den viktigste enkeltstående forebyggende strategien.

  • Standardvaksiner: De fleste kjerne- og tilleggsvaksiner som gis rutinemessig til hunder i Norge (ofte kalt DHP/DHPPi/L) inneholder komponenter mot:
    • Canint Parainfluensavirus (CPiV)
    • Canint Adenovirus type 2 (CAV-2) Disse beskytter mot to av de vanlige virale årsakene til kennelhoste. Regelmessig revaksinering (årlig eller hvert tredje år, avhengig av vaksine og anbefaling) er viktig for å opprettholde beskyttelsen.
  • Spesifikk vaksine mot Bordetella bronchiseptica: Siden Bordetella er en så sentral aktør, og ikke dekkes av standardvaksinene, finnes det egne vaksiner mot denne bakterien. Disse inneholder ofte også en CPiV-komponent. Det finnes to hovedtyper:
    • Nesespray (intranasal vaksine): Dette er den vanligste formen. Vaksinen sprayes direkte inn i ett eller begge nesebor. Fordelen er at den gir rask (innen 3-5 dager) lokal immunitet i slimhinnene i de øvre luftveiene – der hvor infeksjonen starter. Dette er spesielt gunstig for å hindre at bakterien fester seg. Anbefales ofte årlig, spesielt for hunder som har høy risiko for eksponering (kennelopphold, utstillinger etc.). Bør gis minst 5-7 dager før forventet eksponering for optimal effekt. Noen hunder kan få milde, forbigående symptomer (nysing, lett neseflod) etter nesevaksinasjon.
    • Injeksjonsvaksine: Gis som en injeksjon under huden. Krever en grunnvaksinering med to doser med noen ukers mellomrom, etterfulgt av årlig revaksinering. Gir en mer systemisk immunrespons. Kan være et alternativ for hunder som ikke tolererer nesesprayen.
  • Viktig å huske om vaksinasjon:
    • Vaksinasjon reduserer risikoen for å bli syk og alvorlighetsgraden av sykdommen betydelig, men gir ingen 100% garanti mot infeksjon, da det finnes mange agens som kan forårsake kennelhoste.
    • Vaksinen må gis i forkant av eksponering for å ha effekt.
    • Diskuter hundens livsstil og risikoprofil med veterinæren for å lage en tilpasset vaksinasjonsplan. Nesevaksine mot Bordetella anbefales ofte sterkt for hunder som skal på kennel, delta på utstillinger, konkurranser eller andre arrangementer med mange hunder.

God hygiene og smittekontroll

  • Unngå kontakt med syke hunder: Hvis du vet at en hund hoster eller virker syk, hold din hund unna.
  • Håndhygiene: Vask hendene grundig etter kontakt med fremmede hunder, spesielt i høyrisikomiljøer.
  • Rene skåler og utstyr: Rengjør hundens mat- og vannskåler regelmessig. Unngå deling av skåler og leker mellom hunder fra ulike husholdninger, spesielt på arrangementer.
  • Ventilasjon: Sørg for god luftsirkulasjon der hunder oppholder seg, spesielt innendørs.

Redusere stress

Prøv å minimere stressende situasjoner for hunden, spesielt i perioder med økt smitterisiko. Gradvis tilvenning til nye miljøer (som kennel) kan hjelpe.

Isolering av syke hunder

Hvis din hund får kennelhoste, er det ditt ansvar som eier å hindre videre smitte:

  • Hold hunden hjemme og helt borte fra andre hunder under sykdomsperioden og i minst 2-3 uker etter symptomstart (følg veterinærens råd).
  • Informer hundepasser, kennel, treningsgruppe etc., slik at de kan ta forholdsregler.

Relatert: Symptomer på kennelhoste hos hund

Kennelhoste og differensialdiagnoser: Hva annet kan det være?

Selv om kennelhoste er vanlig, er det viktig å huske at andre tilstander også kan forårsake hoste hos hund. Veterinæren vil vurdere disse mulighetene (differensialdiagnoser), spesielt hvis symptomene er atypiske, langvarige, eller hvis hunden tilhører en spesiell risikogruppe:

Hjertesykdom

Spesielt hos eldre, små hunder er kronisk klaffesykdom (myxomatøs mitralklaffdegenerasjon) en vanlig årsak til hoste. Et forstørret hjerte kan trykke på luftveiene, og hjertesvikt kan føre til væske i lungene (lungeødem), som begge gir hoste, ofte verre om natten eller ved hvile.

Kronisk bronkitt

En vedvarende betennelse i bronkiene, vanlig hos middelaldrende og eldre hunder. Gir kronisk hoste, ofte produktiv.

Trakealkollaps (luftrørskollaps)

Svekkelse av bruskringene i luftrøret, vanlig hos små raser. Gir en karakteristisk “gåse-aktig” hoste, ofte utløst av opphisselse, trykk på halsen eller trekking i bånd.

Lungebetennelse av andre årsaker

Kan skyldes andre bakterier, virus, sopp, eller aspirasjon (at hunden puster ned mageinnhold, mat eller væske).

Fremmedlegeme i luftveiene

Akutt, voldsom hoste og kvelningsfornemmelser hvis noe sitter fast i svelg, strupe eller luftrør.

Lungeorm

Parasitter som lever i luftveiene eller lungearteriene (f.eks. Crenosoma vulpis, Angiostrongylus vasorum) kan forårsake vedvarende hoste og pusteproblemer.

Kreft i luftveier/lunger

Primære lungetumorer eller metastaser til lungene kan gi hoste, spesielt hos eldre hunder.

Allergisk hoste

Noen hunder kan utvikle hoste som en del av en allergisk reaksjon i luftveiene (allergisk bronkitt).

En grundig undersøkelse, og eventuelt tilleggsdiagnostikk som røntgen, er nødvendig for å skille kennelhoste fra disse andre tilstandene.

Praktiske tips for hundeeiere med en hund med kennelhoste

Å ha en hund med kennelhoste kan være slitsomt, både for hund og eier. Her er noen oppsummerende tips:

Vær tålmodig

Husk at ukomplisert kennelhoste vanligvis går over av seg selv, men det kan ta tid (1-3 uker, noen ganger lenger for hosten å forsvinne helt).

Tilrettelegg for ro og hvile

Dette er den viktigste “behandlingen”. Unngå alt som kan forverre hosten.

Unngå smittespredning aktivt

Hold hunden isolert fra andre hunder i den anbefalte perioden for å beskytte dem.

Følg veterinærens råd nøye

Hvis medisiner er forskrevet (f.eks. antibiotika), gi hele kuren. Ikke gi egne medisiner. Følg råd om hvile og isolasjon.

Observer for tegn på forverring

Vær oppmerksom på symptomer som tyder på komplikasjoner (høy feber, farget neseflod, uttalt slapphet, pustebesvær) og kontakt veterinær umiddelbart hvis du ser slike tegn.

Konklusjon

Kennelhoste, eller CIRDC, er et vanlig og svært smittsomt luftveissykdomskompleks hos hunder, forårsaket av et samspill mellom ulike virus og bakterier, med Bordetella bronchiseptica som en nøkkelaktør. Den karakteriseres ofte av en akutt, tørr og harkende hoste, men kan i noen tilfeller utvikle seg til mer alvorlig sykdom som lungebetennelse, spesielt hos utsatte individer. Selv om sykdommen vanligvis er selvbegrensende hos friske, voksne hunder, er støttende behandling med fokus på ro og hvile avgjørende. Medisinsk intervensjon, som antibiotika, er forbeholdt kompliserte tilfeller eller ved sterk mistanke om bakteriell infeksjon. Forebygging gjennom vaksinasjon, spesielt inkludert beskyttelse mot Bordetella bronchiseptica for hunder i risikosituasjoner, er et viktig tiltak for å redusere forekomst og alvorlighetsgrad. God hygiene og ansvarlig håndtering av smittede hunder, inkludert isolasjon, er nødvendig for å begrense spredning. Ved vedvarende eller alvorlige symptomer, eller ved mistanke om komplikasjoner, er det essensielt å søke veterinærhjelp for korrekt diagnose og behandling.

Referanser

  1. Aiello, S. E., & Moses, M. A. (Eds.). (2016). The Merck Veterinary Manual (11th ed.). Merck & Co.
  2. Ettinger, S. J., Feldman, E. C., & Côté, E. (Eds.). (2017). Textbook of Veterinary Internal Medicine (8th ed.). Elsevier.
  3. Ford, R. B. (2020). Canine Infectious Respiratory Disease. I Kirk’s Current Veterinary Therapy XVI (s. 1265-1270). Elsevier.
  4. Greene, C. E. (Ed.). (2012). Infectious Diseases of the Dog and Cat (4th ed.). Elsevier Saunders. (Spesielt kapitler om Bordetella, CPiV, CAV-2).
  5. Lappin, M. R., Blondeau, J., Boothe, D., Breitschwerdt, E. B., Guardabassi, L., Lloyd, D. H., … & Sykes, J. E. (2017). Antimicrobial use Guidelines for Treatment of Respiratory Tract Disease in Dogs and Cats: Antimicrobial Guidelines1 Working Group of the International Society for Companion Animal Infectious Diseases. Journal of Veterinary Internal Medicine, 31(2), 279-294.
  6. Sykes, J. E. (2014). Canine Infectious Respiratory Disease Complex. Veterinary Clinics: Small Animal Practice, 44(5), 975-988.
  7. WSAVA Vaccination Guidelines Group. (2015). Guidelines for the vaccination of dogs and cats. Journal of Small Animal Practice, 57(1), E1-E45. (Se spesielt angående CIRDC-vaksiner).

Om forfatteren

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Close the CTA