Keeshond valp

Denne artikkelen tar sikte på å være din ultimate guide gjennom keeshond valpens verden. Vi vil gå i dybden på hva som kjennetegner rasen, og hjelpe deg å vurdere om dette er den rette hunden for deg.

Å ønske en keeshond valp velkommen inn i hjemmet er å invitere inn en virvelvind av fluffy pels, kvikke øyne og en personlighet som er like sprudlende som den er hengiven. Med sitt karakteristiske “smilende” uttrykk, de mørke “brillene” rundt øynene og den overdådige, sølv-og-sorte pelsen, er keeshonden en slående vakker hund. Men bak det imponerende ytre skjuler det seg mer enn bare et vakkert ansikt; keeshonden, ofte kalt “Smiling Dutchman”, er en intelligent, lojal og menneskekjær hund med en rik historie som lekterhund i Nederland.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Å ta på seg ansvaret for en keeshond valp er en givende, men også krevende, oppgave. Valpetiden er en kritisk periode der grunnlaget legges for hundens fremtidige atferd, helse og trivsel. Keeshonden, med sin intelligens, sosiale natur, men også sitt potensial for vokalisering og sin krevende pels, stiller spesifikke krav til sin eier fra starten av.

Denne artikkelen tar sikte på å være din ultimate guide gjennom keeshond valpens verden. Vi vil gå i dybden på hva som kjennetegner rasen, og hjelpe deg å vurdere om dette er den rette hunden for deg. Vi skal undersøke hvordan du finner en ansvarlig oppdretter, hva du kan forvente av pris, og hvordan du best forbereder hjemmet ditt. Videre vil vi belyse de avgjørende første ukene, korrekt fôring, essensiell sosialisering, grunnleggende oppdragelse og trening – inkludert håndtering av bjeffing. En betydelig del vil vies det krevende, men nødvendige, pelsstellet. Til slutt dekker vi helseaspekter, inkludert rasens spesifikke utfordringer. Målet er å gi deg den innsikten og de praktiske verktøyene du trenger for å oppdra din keeshond valp til å bli en trygg, veltilpasset og lykkelig følgesvenn.

Er en keeshond valp det rette valget for deg?

Før du lar deg fullstendig forføre av en fluffy keeshond valp, er det essensielt å gjøre en ærlig vurdering av om rasens egenskaper og behov harmonerer med din livsstil og dine forventninger. Keeshonden er en fantastisk rase, men den passer ikke for alle.

Rasens egenskaper i et nøtteskall

La oss belyse noen av de mest sentrale trekkene ved keeshonden:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Temperament: Keeshonden er kjent for sitt vennlige, utadvendte og sosiale lynne. De elsker å være sammen med familien sin og trives dårlig med å være mye alene. De er intelligente, lærevillige og generelt ivrige etter å behage, noe som gjør dem relativt enkle å trene med positive metoder. De er lojale og knytter sterke bånd. Deres våkne natur gjør dem til gode varslere, noe som også betyr at de har en tendens til å bjeffe. De er vanligvis lekne og energiske.
• Aktivitetsnivå: Moderat. De er ikke en hyperaktiv rase, men de trenger daglig mosjon i form av turer og gjerne litt lek eller mental aktivisering. De er tilpasningsdyktige og kan trives i ulike miljøer, fra leilighet til hus med hage, så lenge aktivitetsbehovet dekkes. De setter pris på å være med på familiens aktiviteter.
• Pelsstell: Dette er et svært viktig punkt for keeshonden. Den tykke, doble pelsen med rikelig underull krever regelmessig og grundig børsting (minst ukentlig, ofte mer) for å unngå floker, tover og hudproblemer. Røyteperiodene kan være intense. Pelsstellet er tidkrevende og må påregnes som en fast del av hundeholdet.
• Bjeffing: Som nevnt, har keeshonden en naturlig tendens til å varsle med bjeffing. Dette stammer fra deres fortid som vakthunder på lektere. Uten tidlig trening og håndtering kan dette utvikle seg til problematisk bjeffing på lyder, folk som går forbi, eller når de kjeder seg.
• Størrelse: Keeshonden er en middels stor hund. Hannhunder har en ideal mankehøyde på ca. 46 cm (± 6 cm er tillatt i standarden), mens tisper er ca. 43 cm (± 6 cm). Vekten ligger typisk mellom 15 og 20 kg.
• Familievennlighet: Keeshonden regnes generelt som en utmerket familiehund. De er tålmodige og vennlige mot barn (alltid under tilsyn, spesielt med valp og små barn) og kommer ofte godt overens med andre kjæledyr hvis de sosialiseres tidlig.

Hvem passer en keeshond for?

Basert på egenskapene over, passer keeshonden godt for:

• Familier: Deres sosiale og vennlige natur gjør dem til gode lekekamerater og familiemedlemmer.
• Enslige eller par: Som ønsker en lojal og deltakende følgesvenn i hverdagen.
• Førstegangseiere: Rasens lærevillighet og generelt vennlige gemytt kan gjøre den egnet for dedikerte førstegangseiere, forutsatt at de er fullt klar over og forberedt på kravene til pelsstell og potensiell bjeffing, og er villige til å investere tid i trening og sosialisering.
• Eiere som er forberedt på betydelig pelsstell: Dette kan ikke understrekes nok. Hvis du ikke liker eller har tid til regelmessig børsting, er ikke keeshond rasen for deg.
• Eiere som ønsker en sosial hund: De trives best når de får være en integrert del av familien og liker ikke å isoleres.
• Eiere som er villige til å jobbe med bjeffekontroll: Man må akseptere en viss varsling, men være proaktiv med trening for å unngå overdreven støy.

Hvis du etter denne vurderingen føler at keeshonden er et godt valg, er neste skritt å finne en valp fra en ansvarlig kilde.

Veien til din keeshond valp: Oppdretter, pris og forberedelser

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Å anskaffe en valp er en prosess som krever research og planlegging. Valget av oppdretter er kritisk, og forberedelsene hjemme legger grunnlaget for en god start.

Å finne en ansvarlig keeshond oppdretter

En seriøs oppdretter er opptatt av rasens helse, gemytt og standard, og legger ned mye arbeid i å gi valpene en best mulig start.

• Organisert avl: Se etter oppdrettere som er registrert i Norsk Kennel Klub (NKK) og gjerne medlem av raseklubben, Norsk Keeshond Klubb. Dette sikrer at oppdretteren følger visse etiske retningslinjer og avlskrav. Raseklubben har ofte valpelister og oversikt over godkjente oppdrettere.
• Helsefokus: Dette er ekstremt viktig for keeshond! Rasen har noen kjente arvelige helseutfordringer. En ansvarlig oppdretter vil helseteste sine avlsdyr for relevante lidelser og være åpen om resultatene. Spør spesifikt om testing for:
  • Primær hyperparatyreoidisme (PHPT): En alvorlig, arvelig hormonell sykdom. Det finnes en gentest for denne, og det er svært viktig at minst ett av foreldredyrene er testet fri (clear), eller at statusen til begge foreldrene er kjent og valpene ikke er i risikosonen for å utvikle sykdommen. Spør om dokumentasjon!
  • Hoftedysplasi (HD): Røntgen av hofter.
  • Patellaluksasjon: Kneleddsundersøkelse.
  • Øyesykdommer: Regelmessig øyelysing av avlsdyr for å utelukke tilstander som PRA (Progressiv Retinal Atrofi) og katarakt.
• Spørsmål og observasjoner: Still de samme kritiske spørsmålene som nevnt i tidligere artikler (om foreldrenes gemytt, sosialisering av valpene, hva som følger med, oppfølging). Besøk oppdretteren, møt tispen og valpene i deres hjemmemiljø. Se etter sunne, trygge og nysgjerrige valper som vokser opp i rene og stimulerende omgivelser. En god oppdretter vil også stille mange spørsmål til deg.
• Rødflagg: Vær obs på useriøse selgere (salg fra upassende steder, manglende dokumentasjon, dårlige forhold for valpene, urealistisk lav pris, valper under 8 uker).

Vær tålmodig. Det kan være ventelister hos gode oppdrettere, men det er verdt å vente på en sunn og velsosialisert valp.

Keeshond valp pris: Forventninger og budsjett

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Prisen for en keeshond valp fra en NKK-registrert oppdretter i Norge ligger vanligvis i sjiktet 20.000 – 28.000 kroner (estimat per 2025, kan variere).

• Hva prisen inkluderer: Som regel NKK-registrering (stamtavle), ID-chip, første vaksine(r), ormekurer, helseattest, kjøpekontrakt og ofte en valpepakke.
• Løpende kostnader: Husk at dette bare er startkostnaden. Budgetter for løpende utgifter som kvalitetsfôr, forsikring (anbefales!), årlige veterinærbesøk (vaksiner, helsesjekk), utstyr (spesielt godt pelsstellutstyr!), kurs, eventuell hundepass/frisør. Keeshondens pelsstell kan medføre ekstra kostnader til utstyr eller profesjonell hjelp hvis man ikke gjør alt selv.

Forberedelser hjemme før valpen kommer

Gjør hjemmet klart for det nye familiemedlemmet:

• Nødvendig utstyr:
  • Komfortabel seng/hvileplass.
  • Stabile mat- og vannskåler.
  • Myk valpesele og lett bånd.
  • Trygge valpeleker (variasjon: myke, tygge, interaktive).
  • Pelsstellutstyr (viktig fra start!): En myk valpebørste/karde, en god kam (gjerne metall), klosaks.
  • Sikker transport (bilbur).
  • Eventuelt valpegrind.
  • Tisseunderlag (valgfritt).
  • Hundeposer.
• Valpesikring: Fjern farer som løse ledninger, giftige planter, små gjenstander, kjemikalier. Sikre trapper om nødvendig.
• Planlegging: Ta fri fra jobb de første dagene/uken. Planlegg for rolige omgivelser uten for mye besøk i starten. Fordel ansvar i familien for turer, fôring, trening.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Med god planlegging og de rette forberedelsene, er du klar til å ønske din keeshond valp velkommen.

De første magiske (og krevende) ukene med din keeshond valp

Ankomsten av en liten, fluffy keeshond valp markerer starten på en intens periode med tilpasning, læring og båndbygging. De første ukene legger grunnlaget for trygghet og gode rutiner.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Henting og transport hjem

• Fra oppdretter: Gå gjennom all dokumentasjon, still siste spørsmål. Sørg for at du får med fôr, eventuelt teppe med kjent lukt.
• Transport: Bruk et trygt reisebur. Vær forberedt på eventuelt bilsyke (oppkast) eller tissing. Ta det rolig på veien hjem. En hjelper som kan sitte bak og gi trygghet (uten å ta valpen ut av buret) er en fordel.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Den første natten: Trygghet og tilvenning

Den første natten alene i et nytt miljø er en stor overgang.

• Soveplass: La valpen sove på soverommet ditt i starten, i sin seng eller et åpent bur ved siden av din seng. Din nærhet gir trygghet.
• Håndtering av uro: Piping og litt uro er normalt. Trøst med rolig stemme og en hånd ned til valpen. Unngå å ta den opp i sengen hvis det ikke er den permanente planen.
• Nattlig tissing: Ta valpen ut rett før leggetid, minst én gang i løpet av natten (sett vekkerklokke!), og med en gang dere våkner. Bær den ut for å minimere sjansen for uhell. Ros rolig for tissing ute.

Etablering av gode rutiner

Forutsigbarhet skaper trygghet for valpen.

• Fôring: 3-4 faste måltider spredt utover dagen.
• Renholdstrening: Hyppige turer ut (etter søvn, mat, lek, minst annenhver time våken tid). Alltid til samme sted. Umiddelbar ros og belønning for å gjøre fra seg ute. Tålmodighet og ingen straff for uhell inne. Lær deg valpens signaler.
• Søvn og hvile: Sørg for rikelig med uforstyrret søvn (18-20 timer/døgn). En overtrøtt valp blir ofte urolig og “vanskelig”.
• Lek, kos og håndtering: Korte, positive lekeøkter. La valpen styre tempoet. Introduser forsiktig håndtering (poter, ører, munn) og børsting som en del av den daglige rutinen, gjør det til en positiv opplevelse med ros og godbiter. Dette er spesielt viktig for pelsstellet senere.

Disse første ukene handler om å bygge en trygg base og etablere forutsigbarhet. Vær tålmodig, rolig og positiv.

Relatert: Pris på keeshond

Ernæring for en voksende keeshond

Riktig kosthold er avgjørende for at din keeshond valp skal vokse seg sterk og sunn, med et velfungerende immunforsvar og energi til lek og læring.

Velge riktig valpefôr

• Kvalitet og tilpasning: Velg et høykvalitets valpefôr spesielt formulert for middels store raser. Se etter fôr med navngitte animalske proteinkilder høyt på ingredienslisten, riktig fettinnhold (inkl. omega-fettsyrer), og en nøye balansert kalsium/fosfor-ratio for sunn skjelettvekst.
• Start med oppdretters fôr: Fortsett med fôret valpen er vant til den første tiden for å unngå unødig stress på fordøyelsen.
• Gradvis overgang: Skal du bytte fôr, gjør det gradvis over 7-10 dager ved å blande økende mengder nytt fôr inn i det gamle.

Fôringsmengde og måltidsrytme

• Mengde: Bruk fôringsanvisningen på pakken som utgangspunkt, men juster alltid etter valpens individuelle hold (BCS). Vei gjerne maten for nøyaktighet. En valp skal være slank og i god form, ikke rund. Følg med på vekten jevnlig.
• Rytme: Fordel dagsrasjonen på 3-4 måltider for unge valper (under 4-5 mnd), gå deretter gradvis over til 3, og så til 2 faste måltider per dag når den nærmer seg voksen alder (rundt 8-12 mnd).

Vann, godbiter og tygging

• Vann: Alltid tilgang til friskt, rent vann.
• Godbiter: Bruk små, sunne godbiter til trening (maks 10% av daglig kaloriinntak). Trekk gjerne fra i hovedfôret.
• Tygging: Tilby trygge tyggeleker/tyggebein for å tilfredsstille tyggebehovet, spesielt under tannfelling, og for å avlede tygging fra møbler.

Et balansert kosthold legger grunnlaget for god helse gjennom hele valpens liv.

Sosialisering og miljøtrening: Nøkkelen til en trygg keeshond

Sosialisering er prosessen der valpen lærer å forholde seg trygt og hensiktsmessig til verden rundt seg. For en rase som keeshond, som er naturlig utadvendt, men også har en varslende tendens, er god sosialisering helt avgjørende for å utvikle en stabil og veltilpasset voksen hund.

Hvorfor sosialisering er alfa og omega for keeshonden

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Rasens natur: Keeshondens vennlige natur gjør den ofte mottakelig for sosialisering, men dens varslingsinstinkt betyr at den trenger å lære hva som er “normalt” og ikke trenger å bjeffes på. Manglende sosialisering kan føre til en usikker hund som bjeffer av frykt for alt nytt.
• Den kritiske perioden (ca. 3-16 uker): Valpens hjerne er i denne perioden som en svamp, ekstremt mottakelig for læring og nye inntrykk. Positive erfaringer nå bygger en robust mental grunnmur. Negative eller manglende erfaringer kan få langvarige konsekvenser.

Praktisk sosialisering: Hvordan gå frem

Målet er å skape positive assosiasjoner til alt valpen vil møte senere i livet.

• Positive møter med mennesker: La valpen hilse på mange ulike typer mennesker (ulike aldre, utseender, bevegelsesmønstre) på en rolig og kontrollert måte. Lær folk å la valpen komme til dem. Belønn rolig og vennlig atferd.
• Positive møter med trygge hunder: La valpen samhandle med trygge, vaksinerte, voksne hunder og andre valper (f.eks. på valpekurs). Den lærer viktig hundespråk og sosiale koder. Unngå ukontrollerte møter i hundeparker i starten.
• Miljøtrening: Introduser valpen gradvis for ulike:
  • Lyder: Trafikk, husholdningsapparater, bystøy, etc. (start på avstand/lavt volum).
  • Syn: Sykler, barnevogner, flagg, ulike objekter.
  • Underlag: Gress, grus, asfalt, metallrister, glatte gulv.
  • Steder: Rolige gater, parker, utenfor butikker, (etter hvert) kollektivtransport.
• Kvalitet over kvantitet: Fokuser på at hver opplevelse er positiv eller nøytral. Hvis valpen blir redd, øk avstanden eller fjern den fra situasjonen. Ikke press den.
• Valpekurs: En utmerket arena for kontrollert sosialisering med andre valper og mennesker, samt grunnleggende trening under veiledning av en kvalifisert instruktør.

God sosialisering er den beste investeringen du kan gjøre for å få en trygg, sosial og håndterbar voksen keeshond.

Oppdragelse og trening av din “Smiling Dutchman” valp

Keeshonden er intelligent og ivrig etter å lære, noe som gjør den til en takknemlig hund å trene med riktig tilnærming. Positiv forsterkning er nøkkelen til å bygge et godt samarbeid og forme ønsket atferd.

Treningsfilosofi: Positiv forsterkning og samarbeid

• Utnytt intelligensen: Keeshonden lærer fort, både ønsket og uønsket atferd. Vær tydelig og konsekvent.
• Belønningsbasert: Fokuser på å belønne det du vil ha mer av (ros, godbiter, lek). Dette bygger motivasjon og et godt forhold. Unngå straff og harde metoder.
• Korte, morsomme økter: Hold treningsøktene korte (noen få minutter) og hyppige, spesielt for valper. Avslutt positivt.

Essensielle treningselementer

• Renholdstrening: Krever tålmodighet og hyppige turer ut. Ros og belønn umiddelbart for tissing/bæsj ute. Ingen straff for uhell inne.
• Hjemme-alene-trening: Start tidlig med gradvis tilvenning. Målet er at valpen lærer at det er trygt å være alene. Ikke la en ung valp være alene for lenge.
• Båndtrening: Venn valpen til sele/bånd og lær den å gå pent uten å dra. Belønn slakt bånd.
• Innkalling: Tren inn en pålitelig innkalling med et positivt signalord og rikelig belønning. Livsviktig!
• Grunnleggende lydighet: “Sitt”, “dekk”, “bli” er nyttige i hverdagen.
• Håndteringstrening: Kritisk for keeshond! Gjør valpen vant til å bli berørt overalt, spesielt der pelsstell er nødvendig. Øv på børsting, kloklipp, tannsjekk – korte, positive økter hver dag i starten.
• Bitthemming: Lær valpen å kontrollere styrken i bittet under lek ved å avbryte leken kort hvis den biter for hardt (“Au!”) og tilby en leke i stedet.

Keeshond valp og bjeffing: Forebygging og håndtering

Gitt rasens tendens til å varsle, er det lurt å jobbe proaktivt med bjeffekontroll.

• Aksepter en viss varsling: Forstå at det er naturlig for rasen å si ifra.
• Identifiser årsaker: Finn ut hvorfor valpen bjeffer (varsling, kjedsomhet, frykt, oppmerksomhet?).
• Tidlig trening:
  • Ikke forsterk uønsket bjeffing (ignorer oppmerksomhetsbjeffing).
  • Belønn stillhet.
  • Lær inn en “Stille” / “Takk”-kommando (som beskrevet i forrige artikkel).
  • Lær en alternativ atferd til varsling ved døren (f.eks. gå til plassen sin).
• Sørg for nok stimulering: En mentalt og fysisk sliten keeshond har mindre sannsynlighet for å kjede-bjeffe.

Konsekvent og positiv trening fra starten av vil hjelpe din keeshond valp å utvikle seg til en veloppdragen hund.

Pelsstell: En essensiell del av keeshond-eierskapet

Å eie en keeshond betyr å forplikte seg til regelmessig og grundig pelsstell. Den praktfulle pelsen er et av rasens kjennetegn, men den krever en betydelig innsats for å holdes sunn og flokefri. Å starte tilvenning og riktige rutiner fra valpestadiet er helt avgjørende.

Forstå keeshond-pelsen: Dobbel, tykk og krever innsats

Keeshondens pels er en dobbel pels, designet for å isolere mot elementene:

• Underull: Et tykt, mykt, lyst (ofte kremfarget eller lysegrått) lag som ligger nærmest huden og gir isolasjon. Det er denne underullen som lett kan tove seg hvis den ikke børstes ut regelmessig.
• Dekkhår: Lengre, rettere og litt hardere hår som ligger over underullen. De er sølvgrå med sorte tupper, noe som gir rasen sitt karakteristiske fargespill. Dekkhårene hjelper til med å beskytte mot vær og vind og gir pelsen struktur. Pelsen står ut fra kroppen og skal ikke ligge flatt.
• Røyteperioder: Keeshonden røyter moderat året rundt, men har vanligvis to intense røyteperioder (vår og høst) der store mengder underull løsner. I disse periodene kreves det enda hyppigere og grundigere børsting.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Tilvenning til pelsstell fra valpestadiet

Dette er kritisk for å unngå at pelsstellet blir en kamp når hunden blir større og pelsen tykkere.

• Start umiddelbart: Begynn med håndtering og børsting fra den dagen du får valpen hjem.
• Korte, positive økter: Gjør det til en daglig, kort (bare noen få minutter i starten) og positiv rutine. Bruk en myk børste og masse ros og godbiter.
• Berør hele kroppen: Gjør valpen vant til at du tar på poter, klipper klør (bare tuppen i starten), ser i ører, sjekker tenner, og børster overalt – også på sensitive områder som mage, under armhulene, bak ørene og i “buksene” på bakbeina.
• Gjør det til en kosestund: Målet er at valpen skal assosiere pelsstell med noe hyggelig og avslappende. Avslutt alltid positivt før valpen blir lei eller urolig.

Nødvendig utstyr for keeshond-pelsstell

Å ha riktig verktøy gjør jobben enklere og mer effektiv:

• Underullskarde: En god karde med litt lange, avrundede tenner som når ned gjennom dekkhårene og løsner underullen.
• Metallkam: Gjerne en med både grove og fine tenner, for å sjekke etter floker og gre gjennom pelsen etter børsting.
• “Slicker brush”: En børste med tette, tynne metallpigger. Kan være nyttig for å få ut løs pels og gi finish, men vær forsiktig så den ikke irriterer huden.
• Effileringssaks (tynningsaks): Kan være nyttig for å tynne ut spesielt tykke områder (f.eks. bak ørene) eller fjerne små tover forsiktig.
• Klosaks: En skarp saks av god kvalitet.
• Eventuelt: Balsamspray/flokespray: Kan gjøre børstingen enklere, spesielt hvis pelsen er litt tørr eller flokete.

Invester i utstyr av god kvalitet – det lønner seg i lengden.

Børsteteknikk: Hvordan unngå floker og tover

Den vanligste feilen er å bare børste overfladisk på dekkhårene, mens underullen får tove seg i fred nærmest huden.

• Børst helt ned til huden: Du må komme gjennom dekkhårene og løsne all død underull. Hvis du ikke ser huden når du deler pelsen, børster du ikke dypt nok.
• Linjebørsting: En effektiv teknikk er å dele pelsen i seksjoner (linjer) med kammen eller fingrene, og børste grundig fra huden og utover, én liten seksjon av gangen. Jobb systematisk over hele hunden.
• Fokuser på problemområder: Vær ekstra nøye bak ørene, i armhulene, i lysken, på “buksene” og på halen, da dette er områder der floker lett dannes.
• Sjekk med kam: Etter børsting, gå gjennom pelsen med en kam for å sikre at det ikke er noen floker eller tover igjen. Kammen skal gli lett gjennom pelsen helt fra huden.
• Hvor ofte? For en voksen keeshond anbefales en grundig gjennombørsting minst én gang i uken. I røyteperiodene kan daglig børsting være nødvendig for å holde tritt med pelsfellingen og unngå store tover. Valpepelsen er mykere, men daglig kort børsting anbefales for tilvenningens skyld.

Hvis det først har dannet seg store, faste tover, kan de være smertefulle å gre ut. Da kan det være nødvendig å klippe dem forsiktig bort (bruk saks med butte spisser eller få hjelp av frisør) eller i verste fall barbere ned området. Forebygging er definitivt det beste!

Bading og tørking

• Bading: Keeshonden trenger ikke bades ofte, da pelsen er relativt selvrensende. Bad ved behov, når hunden er skitten eller lukter. Bruk en mild hundesjampo egnet for dobbel pels.
• Skylling: Skyll ekstremt nøye! Såperester i den tykke underullen kan forårsake hudirritasjon og kløe. Skyll, skyll og skyll igjen.
• Tørking: Det er viktig å tørke pelsen grundig etter bad for å unngå at fuktighet blir liggende i underullen, noe som kan føre til hudproblemer (fukteksem/hot spots). Bruk først håndklær til å klemme ut så mye vann som mulig. Deretter er en kraftig hårføner (gjerne en “blower” designet for hunder) nesten uunnværlig for å få pelsen helt tørr. Børst gjerne samtidig som du føner for å rette ut pelsen og forebygge floker. Venn valpen til fønerlyden tidlig.

Pelsstellet er en betydelig del av å eie en keeshond. Se på det som en investering i hundens helse og velvære, og en mulighet for kvalitetstid og båndbygging.

Relatert: Bjeffing hos keeshond

Helse og velvære for keeshond valpen

Å sikre god helse for din keeshond valp innebærer regelmessig veterinæroppfølging, kunnskap om rasens spesifikke helseutfordringer og oppmerksomhet på generelle valpeproblemer.

Veterinæroppfølging: Vaksiner, ormekur, helsesjekker

• Grunnleggende valpeprogram: Følg veterinærens anbefalinger for vaksinasjoner og ormekur. Sørg for at valpen blir ID-merket og registrert på deg.
• Årlige helsekontroller: Fortsett med årlige sjekker hos veterinæren gjennom hele hundens liv for generell helsevurdering, vaksiner og tannsjekk.
• Forsikring: Tegn en god veterinærforsikring tidlig. Dette gir økonomisk trygghet ved uforutsette sykdommer eller skader.

Rasens spesifikke helseutfordringer – hva bør du vite om?

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Keeshonden er generelt en sunn rase, men den er predisponert for enkelte arvelige lidelser. Kunnskap om disse er viktig, spesielt ved valg av oppdretter.

• Primær hyperparatyreoidisme (PHPT): Dette er den mest kjente og alvorlige arvelige sykdommen hos keeshond. Det er en hormonell lidelse der biskjoldbruskkjertlene produserer for mye parathormon, noe som fører til farlig høye kalsiumnivåer i blodet. Symptomene kan være vage (økt drikking/tissing, slapphet, oppkast, muskelsvakhet) og oppstår ofte i middelaldrende hunder. Ubehandlet er tilstanden dødelig, ofte via nyresvikt. Det finnes en gentest for PHPT. Ansvarlige oppdrettere tester sine avlsdyr og avler slik at valpene ikke er “affected” (syke). Insister på å se dokumentasjon på PHPT-status hos foreldredyrene! Kjøp aldri valp der denne statusen er ukjent eller der begge foreldrene er bærere.
• Hoftedysplasi (HD): En utviklingsfeil i hofteleddet som kan føre til smerter og artrose. Røntgen av hofter på avlsdyr er vanlig.
• Patellaluksasjon: Løse kneskåler, vanlig hos mindre og mellomstore raser. Avlsdyr bør undersøkes.
• Øyesykdommer: Progressiv Retinal Atrofi (PRA) og katarakt (grå stær) forekommer. Regelmessig øyelysing av avlsdyr er viktig.
• Alopecia X: En tilstand med symmetrisk pelstap, ofte på kropp og lår, uten kløe eller betennelse. Årsaken er ukjent og behandlingen vanskelig. Forekommer hos flere spisshundraser.
• Epilepsi: Anfallssykdom som kan være arvelig.
• Allergier: Hudallergier (atopi) kan forekomme, og kan gi kløe og hudinfeksjoner.

Viktigheten av helsetesting: Ved å velge en oppdretter som aktivt helsetester sine avlsdyr for relevante lidelser og er åpen om resultatene, reduserer du risikoen for at valpen din utvikler disse arvelige problemene.

Vanlige valpeproblemer og når kontakte veterinær

Keeshond valper kan, som alle valper, oppleve vanlige plager:

• Mageproblemer: Løs mage/diaré er vanlig ved stress, fôrbytte etc. Prøv skånekost, men kontakt veterinær ved vedvarende, kraftig eller blodig diaré, eller hvis valpen blir slapp.
• Napping/biting: Normalt, men krever trening på bitthemming.
• Kontakt veterinær ved “røde flagg”: Slapphet, vedvarende oppkast/diaré, pusteproblemer, kramper, tydelige smerter, feber, manglende matlyst/drikkelyst over tid.

God oppfølging og kunnskap om potensiell helserisiko bidrar til et langt og sunt liv for din keeshond.

Fra valp til unghund: Keeshondens “tenåringsfase”

Perioden fra ca. 6 måneder til 1,5-2 år markerer overgangen fra valp til voksen. Dette er unghundtiden, ofte kalt “tenåringsfasen”, og den kan by på sine egne utfordringer.

• Atferdsendringer: Hormonelle endringer (kjønnsmodning) kan påvirke atferden. Hunden kan begynne å teste grenser, virke mer uavhengig, eller “glemme” tidligere innlært trening. Noen kan også gå gjennom perioder med økt usikkerhet.
• Fortsatt behov for veiledning: Det er viktig å fortsette med konsekvent, positiv trening og tydelige grenser gjennom denne fasen. Ikke mist motet om det føles som dere tar noen skritt tilbake. Fortsett å bygge på grunnferdighetene og jobb med impulskontroll og ro-trening.
• Overgang til voksenfôr: Når hunden nærmer seg sin fulle størrelse (rundt 12 måneders alder), er det på tide å gradvis gå over til et fôr for voksne hunder av middels størrelse.

Vær tålmodig og støttende gjennom unghundtiden. Med fortsatt veiledning vil din keeshond modnes til en flott voksen hund.

Konklusjon

En keeshond valp er en kilde til enorm glede med sitt sjarmerende utseende og sitt hengivne, livlige vesen. Å oppdra denne intelligente og sosiale rasen krever imidlertid en betydelig forpliktelse, spesielt når det gjelder det tidkrevende pelsstellet og håndteringen av dens naturlige tendens til å varsle med bjeffing. Suksess avhenger av grundige forberedelser, valg av en ansvarlig oppdretter med fokus på helse (spesielt PHPT), og en dedikert innsats i tidlig sosialisering, positiv trening og konsekvent håndtering. Ved å forstå og møte keeshondens spesifikke behov for både fysisk og mental stimulering, sosial kontakt og ikke minst pelspleie, legger du grunnlaget for et langt, sunt og harmonisk liv med din “Smiling Dutchman”. Reisen med en keeshond valp er krevende, men belønningen i form av en lojal, glad og veltilpasset følgesvenn er uvurderlig.