Japansk terrier

Denne artikkelen vil gå i dybden på den japanske terrieren, belyse dens opprinnelse, detaljert beskrive dens rasestandard og utseende, utforske dens særegne personlighet, og gi innsikt i stell, helse og trening.

Den japanske terrieren, kjent i sitt hjemland som Nihon Teria (日本テリア), er en liten, kvikk og elegant hunderase som bærer på en fascinerende historie. Til tross for sitt terrier-navn, er den primært avlet som en selskapshund, og dens raffinerte utseende kombinert med et livlig, men hengivent temperament, gjør den til en unik skatt i hundeverdenen. Rasen er imidlertid ekstremt sjelden, både i Japan og internasjonalt, noe som gjør den til en lite kjent perle for de fleste. Denne artikkelen vil gå i dybden på den japanske terrieren, belyse dens opprinnelse, detaljert beskrive dens rasestandard og utseende, utforske dens særegne personlighet, og gi innsikt i stell, helse, trening og hva som kreves for å leve med denne spesielle hunden. Målet er å gi en omfattende forståelse av denne unike rasen, basert på tilgjengelig ekspertise og informasjon.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Opprinnelse og historie – en reise gjennom tid og kultur

Historien til den japanske terrieren er noe innhyllet i mystikk, men det antas at dens røtter strekker seg tilbake til 1700-tallet. Vi skal her se nærmere på rasens utvikling.

Tidlig opphav og ankomst til Japan

Det er en bred enighet om at forfedrene til den japanske terrieren ble brakt til Japan av utenlandske handelsskip. På 1600- og 1700-tallet var Nagasaki den eneste japanske havnen som var åpen for internasjonal handel, primært med nederlandske og engelske skip. Med disse skipene kom små terriere, sannsynligvis glatthårede fox terriere og andre små, korthårede terriertyper fra Europa. Disse hundene var verdsatt for sin evne til å fange rotter og andre skadedyr om bord på skipene.

Vel fremme i Japan ble disse importerte terrierne krysset med lokale, småvokste hunder. Det er mindre dokumentasjon om nøyaktig hvilke japanske hunder som ble brukt, men det er sannsynlig at det var små, korthårede hunder som allerede fantes i landet. Resultatet av disse krysningene la grunnlaget for det som skulle bli den japanske terrieren.

Utvikling og anerkjennelse på 1900-tallet

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Målrettet avl av den japanske terrieren begynte for alvor tidlig på 1900-tallet, spesielt i havnebyene Kobe og Yokohama, hvor det var større internasjonal innflytelse. I motsetning til mange andre terrierraser som ble avlet primært for jakt eller skadedyrkontroll, ble den japanske terrieren fra et tidlig stadium utviklet som en selskapshund, en såkalt “lap dog” eller “omfavnelseshund” (抱き犬 – “daki-inu”). Fokus lå på et elegant utseende, en kompakt størrelse og et behagelig temperament egnet for byliv og som en nær følgesvenn.

Rundt 1920-tallet begynte typen å stabilisere seg, og rasen fikk økende popularitet i visse kretser i Japan. Den japanske kennelklubben (JKC) ga rasen offisiell anerkjennelse på 1930-tallet, og det var da navnet Nihon Teria ble formelt etablert. Standarden ble også utarbeidet i denne perioden.

Andre verdenskrigs innvirkning og bevaringsarbeid

Som for mange andre hunderaser verden over, hadde andre verdenskrig en katastrofal innvirkning på den japanske terrieren. Matmangel og de generelle vanskelighetene under krigen førte til en drastisk nedgang i bestanden, og rasen var truet av utryddelse.

Etter krigen tok dedikerte entusiaster og oppdrettere fatt på det krevende arbeidet med å gjenoppbygge rasen fra de få overlevende individene. Deres innsats var avgjørende for at den japanske terrieren ikke forsvant helt. Til tross for dette bevaringsarbeidet, har rasen aldri oppnådd stor utbredelse og har forblitt sjelden.

Internasjonal anerkjennelse

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Fédération Cynologique Internationale (FCI), den internasjonale paraplyorganisasjonen for kennelklubber, anerkjente den japanske terrieren midlertidig i 1973 og permanent senere. Rasen er plassert i FCI Gruppe 3 (Terriere), Seksjon 2 (Små terriere), og har standardnummer 259. Til tross for FCI-anerkjennelsen er rasen fortsatt svært sjelden utenfor Japan, med kun et fåtall individer og oppdrettere spredt i resten av verden.

Rasestandard og utseende – eleganse i kompakt format

Den japanske terrieren er en hund som utstråler eleganse og livlighet i en kompakt og velbalansert kropp. Rasestandarden beskriver en hund med et karakteristisk utseende, preget av sin korthårede, trefargede pels og kvikke holdning. La oss undersøke de viktigste trekkene.

Generelt inntrykk

Rasen skal gi inntrykk av å være en kvikk, livlig og elegant liten hund. Den er velproporsjonert med en kompakt kroppsbygning og en tydelig definert kontur. Helhetsinntrykket er en harmonisk hund med rene linjer.

Størrelse og proporsjoner

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Mankehøyde: Idealhøyden for både hannhunder og tisper ligger vanligvis mellom 30 og 33 cm. Noe variasjon kan forekomme, men det er en liten rase.
• Vekt: Vekten er ikke spesifisert like strengt i standarden, men ligger typisk mellom 4 og 6 kg, i proporsjon med høyden.
• Kroppsproporsjoner: Kroppen er tilnærmet kvadratisk, det vil si at lengden fra brystbenet til setebenet er omtrent lik mankehøyden. Dette bidrar til det kompakte utseendet.

Hode

Hodet er et viktig kjennetegn ved rasen og skal være velproporsjonert i forhold til kroppen.

• Skalle: Skallen er flat og moderat smal. Den smalner jevnt mot nesepartiet.
• Stopp: Stoppen (overgangen fra skalle til neseparti) er ikke markant, men heller lett definert.
• Neseparti: Neseryggen er rett. Nesepartiet skal ikke være for langt eller for spisst.
• Nesebrusk: Nesebrusken skal alltid være svart.
• Lepper: Leppene er tynne og stramme, uten løshet.
• Kjever og bitt: Kjevene er sterke med et komplett tannsett. Bittet skal være et jevnt og perfekt saksebitt, hvor overkjevens fortenner lukker tett utenpå underkjevens fortenner, og tennene er plassert rett i kjeven. Tangbitt tolereres.
• Øyne: Øynene er middels store, mandelformede eller ovale, og skal være mørkebrune. Uttrykket skal være intelligent og livlig.
• Ører: Ørene er små, tynne og V-formede. De er høyt ansatte og faller fremover, liggende tett inntil skallen ovenfor øynene. De skal ikke være stående eller hengende langt ned.

Kropp

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Kroppen skal være kompakt og sterk, men samtidig elegant.

• Hals: Halsen er middels lang, sterk og muskuløs, og smalner gradvis fra skuldrene mot hodet. Den skal være uten løs halshud (dogglaps).
• Overlinje: Ryggen er kort og sterk. Overlinjen skal være rett og fast.
• Lend: Lenden er sterk og lett buet.
• Kryss: Krysset er lett fallende.
• Brystkasse: Brystkassen er dyp, men ikke overdrevent bred. Ribbeina er godt buede. Forbrystet er ikke spesielt fremtredende.
• Underlinje og buk: Underlinjen er godt opptrukket, noe som gir et smidig og elegant utseende.

Hale

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Halen bidrar til rasens karakteristiske silhuett.

• Naturlig hale: Hvis halen er naturlig (ikke kupert), er den moderat tynn. Den bæres vanligvis oppover, enten rett eller lett buet som en sigd. Den skal ikke bæres ringlet over ryggen.
• Kupert hale: I land hvor kupering er tillatt, kuperes halen vanligvis til en moderat lengde. Tradisjonelt ble halen kupert til omtrent tredje eller fjerde virvel. Kupering er forbudt i Norge og mange andre land.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Bein og poter

Bein og poter skal være funksjonelle og bidra til hundens smidige bevegelser.

• Forlemmer: Forbeina skal være rette og slanke sett forfra. Skuldrene er skråstilte med god muskulatur. Albuene skal ligge tett inntil kroppen. Mellomhånden er lett skråstilt.
• Baklemmer: Bakbeina skal være muskuløse og velutviklede, spesielt i lårene. Knærne er moderat vinklet. Hasene er lavt ansatte og parallelle sett bakfra.
• Poter: Potene er små, kompakte og ovale, ofte beskrevet som “kattepoter”. Klørne er sterke og helst mørke. Tredeputene er elastiske.

Pels

Pelsen er et av rasens mest distinkte trekk.

• Struktur: Pelsen er ekstremt kort, vanligvis rundt 2 mm lang. Den skal være glatt, tett, fast og glansfull. Det er ingen underull.
• Farge: Den japanske terrieren er karakteristisk trefarget (trikolor) eller tofarget.
  • Trikolor: Kroppen er overveiende hvit med svarte eller tanfargede (rødbrune) flekker. Hodet er svart, tan og hvitt (typisk svart og tan med hvitt bliss eller markeringer).
  • Tofarget: Kroppen er overveiende hvit med svarte flekker. Hodet er svart og hvitt.
  • Det hvite skal være rent og klart. Fordelingen av farger på hodet er spesifikk, ofte med en svart “maske” som dekker øyne og ører, tan-markeringer over øynene, på kinnene og på innsiden av ørene. Kroppsflekkene skal være klart avgrensede.

Bevegelser

Bevegelsene skal være raske, lette, smidige og energiske. De skal reflektere rasens kvikke og livlige natur. God steglengde og parallelle bevegelser er ønskelig.

Å forstå rasestandarden er viktig for oppdrettere for å bevare rasens typiske trekk, og for potensielle eiere for å vite hva man kan forvente av hundens utseende og bygning.

Temperament og personlighet – en livlig og hengiven følgesvenn

Den japanske terrieren er kjent for sitt livlige og muntre temperament, kombinert med en dyp hengivenhet overfor sin familie. Selv om den bærer terrier-navnet, er dens personlighet mer preget av rollen som selskapshund enn som en hardfør jaktterrier. La oss utforske de ulike fasettene av dens karakter.

Generelt temperament

Rasen beskrives gjennomgående som kvikk, glad, våken og intelligent. Den har en positiv og nysgjerrig tilnærming til livet. De er ofte lekne langt opp i årene og trives med å være midtpunktet i familiens aktiviteter. Deres årvåkenhet gjør dem til gode varslere, men de er vanligvis ikke overdrevent gneldrete med mindre de kjeder seg eller ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet.

Lojalitet og hengivenhet

Japanske terriere er kjent for å danne sterke bånd til sine eiere og sin familie. De er ekstremt lojale og trives best når de får være tett på sine mennesker. Dette kan føre til at de blir en “skyggesund” som følger eieren fra rom til rom. De elsker kos og oppmerksomhet, og kan bli ulykkelige hvis de føler seg oversett eller blir latt alene for lenge. Noen individer kan utvikle en spesiell forkjærlighet for én person i familien.

Terrierinstinkter

Selv om den japanske terrieren primært er avlet som en selskapshund, har den terrierblod i årene, og visse terrier-trekk kan skinne gjennom.

• Nysgjerrighet: De er naturlig nysgjerrige og liker å utforske omgivelsene sine.
• Modighet: Som mange terriere, kan de vise en overraskende grad av mot og selvsikkerhet, noen ganger grenser det til overmot i møte med større hunder eller nye situasjoner.
• Jaktinstinkt: Et visst jaktinstinkt overfor smådyr (som mus eller fugler) kan være til stede. Det er viktig å være oppmerksom på dette hvis hunden skal være løs på usikrede områder eller bo sammen med mindre kjæledyr.
• Graving: Noen individer kan ha en viss interesse for å grave i hagen, et annet typisk terriertrekk.

Intelligens og lærevillighet

Dette er en intelligent rase som lærer relativt raskt. De responderer godt på positiv forsterkningstrening med ros, godbiter og lek. Deres intelligens betyr også at de kan lære seg uvaner like fort som ønsket atferd hvis treningen ikke er konsekvent. Korte, varierte og engasjerende treningsøkter fungerer best for å holde på oppmerksomheten deres.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Sensitivitet

Japanske terriere kan være ganske sensitive, både overfor eierens humør og overfor hardhendt behandling eller kjefting. En mild, men konsekvent og rettferdig tilnærming er avgjørende for å bygge et godt forhold og oppnå gode treningsresultater. De trives i et harmonisk hjemmemiljø.

Omgjengelighet

• Med andre hunder: Tidlig og grundig sosialisering er nøkkelen for at den japanske terrieren skal fungere godt med andre hunder. De kan være noe reserverte eller til og med dominante overfor ukjente hunder, spesielt hvis de ikke har blitt godt sosialisert som valper. Med hunder de kjenner og stoler på, kan de være lekne og sosiale.
• Med katter og andre kjæledyr: På grunn av sitt potensielle jaktinstinkt, er det viktig med svært tidlig og forsiktig introduksjon hvis de skal bo sammen med katter eller mindre kjæledyr som gnagere eller fugler. Noen individer vil aldri kunne stole helt på med slike dyr.
• Med barn: Japanske terriere kan være gode følgesvenner for eldre, rolige og respektfulle barn som har lært å håndtere en liten hund forsiktig. De er imidlertid ikke en rase som tåler røff lek eller å bli ertet. Samvær mellom hund og barn bør alltid overvåkes av en voksen for å sikre tryggheten for begge parter. Deres lille størrelse gjør dem sårbare for utilsiktet skade.

Aktivitetsnivå

Selv om de er små, er japanske terriere aktive og energiske hunder.

• Daglig mosjon: De trenger daglige turer for å få utløp for energien sin og holde seg i form. En kombinasjon av rolige turer i bånd og mulighet for å løpe fritt på et trygt, inngjerdet område er ideelt.
• Mental stimulering: Like viktig som fysisk mosjon er mental stimulering. De trives med lek, interaktive spill, og å lære nye triks.
• Tilpasningsdyktighet: De kan tilpasse seg livet i en leilighet så lenge deres behov for aktivitet og mental stimulering blir dekket. Uten tilstrekkelig aktivisering kan de bli rastløse og utvikle uønsket atferd.

For å oppsummere er den japanske terrieren en hengiven og livlig liten hund med en stor personlighet. Den krever en eier som kan tilby kjærlighet, konsekvent trening, god sosialisering og tilstrekkelig aktivisering.

Stell, helse og ernæring – å ta vare på den japanske terrieren

Å eie en japansk terrier innebærer et ansvar for dens daglige stell, langsiktige helse og riktige ernæring. Selv om rasen er relativt lettstelt, er det visse aspekter man må være oppmerksom på. La oss se nærmere på disse.

Pelsstell

Pelsen til den japanske terrieren er en av dens mest praktiske egenskaper.

• Minimalt stell: Den ekstremt korte, glatte pelsen (ca. 2 mm) krever svært lite vedlikehold. Den er lett å holde ren og floker seg ikke.
• Børsting: En lett børsting med en myk børste, en gummihanske eller en fuktig klut en gang i uken er vanligvis tilstrekkelig for å fjerne løse hår og støv, og for å holde pelsen blank og sunn.
• Bading: Bading bør kun gjøres ved behov, for eksempel hvis hunden har rullet seg i noe illeluktende eller er spesielt skitten. For hyppig bading med sjampo kan tørke ut huden og fjerne de naturlige oljene i pelsen. Bruk en mild hundesjampo.
• Beskyttelse mot vær og vind: Den korte pelsen gir lite beskyttelse mot ekstreme temperaturer.
  • Kulde: Japanske terriere er følsomme for kulde og kan trenge et dekken eller en genser når det er kaldt ute, spesielt i Norge.
  • Sol: Lys hud under den tynne, hvite pelsen kan bli solbrent. Unngå langvarig eksponering for sterk sol midt på dagen, og vurder solkrem beregnet for hunder på utsatte områder som ører og nese hvis nødvendig.

Tannhelse

Som mange små hunderaser er japanske terriere utsatt for tannproblemer som tannstein og tannkjøttsykdom (periodontitt).

• Regelmessig tannpuss: Daglig tannpuss med en hundetannbørste og hundetannkrem er den beste måten å forebygge plakk og tannstein på. Start tilvenningen tidlig i valpestadiet.
• Tannvennlige tyggeleker og godbiter: Kan bidra til å rense tennene mekanisk.
• Veterinærkontroller: Regelmessige tannsjekker hos veterinær er viktig. Profesjonell tannrens kan være nødvendig med jevne mellomrom.

Klør

Hundens klør bør holdes korte for å unngå ubehag, feilstilling av potene og at de henger seg fast.

• Klipping: Klipp klørne regelmessig, vanligvis hver 2.-4. uke, avhengig av hvor mye de slites naturlig. Hvis du hører klørne klikke mot gulvet, er de sannsynligvis for lange.
• Tilvenning: Start kloklipptrening tidlig slik at hunden blir trygg på prosedyren.

Ører

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Ørene bør sjekkes jevnlig for tegn på rødhet, irritasjon, vond lukt eller overdreven voksproduksjon, noe som kan indikere en infeksjon.

• Rengjøring: Hold ørene rene og tørre. Ved behov kan den ytre delen av øret tørkes forsiktig med en myk klut eller bomullsdott fuktet med en egnet ørerens for hunder. Stikk aldri noe dypt inn i øregangen.

Generell helse

Den japanske terrieren regnes generelt som en relativt sunn rase. På grunn av dens sjeldenhet og begrensede genpool, er det mindre omfattende data om arvelige sykdommer sammenlignet med mer utbredte raser. En begrenset genpool kan imidlertid også utgjøre en risiko hvis ikke avlsarbeidet gjøres svært ansvarlig.

• Levetid: Forventet levetid for en japansk terrier er vanligvis mellom 12 og 15 år, noen ganger lenger med godt stell og god helse.

Potensielle helseproblemer

Selv om det ikke er mange kjente, rasespesifikke arvelige sykdommer, kan japanske terriere, som andre små hunderaser, være utsatt for visse generelle helseproblemer:

• Patellaluksasjon: En tilstand der kneskålen (patella) sklir ut av sin normale posisjon. Kan variere i alvorlighetsgrad og kan kreve kirurgi i alvorlige tilfeller.
• Legg-Calvé-Perthes sykdom: En hoftelidelse som rammer små raser, hvor blodtilførselen til hofteleddskulen reduseres, noe som fører til nedbrytning av benvevet. Kan kreve kirurgisk behandling.
• Tannproblemer: Som nevnt tidligere, er de utsatt for plakk, tannstein og periodontitt.
• Øyeproblemer: Selv om det ikke er spesifikt dokumentert som et stort problem for rasen, bør man være oppmerksom på generelle øyesykdommer som kan forekomme hos små terriere, som progressiv retinal atrofi (PRA) eller katarakt. Regelmessige øyeundersøkelser hos veterinær anbefales.
• Følsomhet for kulde og varme: Den korte pelsen gir dårlig isolasjon.
• Allergier: Noen hunder kan utvikle allergier mot mat eller miljøfaktorer.

Viktigheten av ansvarlig avl: For å opprettholde rasens helse er det avgjørende å velge en anerkjent og ansvarlig oppdretter. Seriøse oppdrettere vil teste sine avlsdyr for kjente arvelige lidelser som kan være relevante for rasen eller småhunder generelt, og vil være åpne om helsestatusen til sine hunder.

Ernæring

Riktig ernæring er grunnleggende for hundens helse og velvære.

• Høykvalitetsfôr: Velg et kommersielt hundefôr av høy kvalitet som er spesielt formulert for små hunderaser. Fôret bør være tilpasset hundens alder (valp, voksen, senior) og aktivitetsnivå.
• Porsjonskontroll: Små hunder har lett for å legge på seg hvis de får for mye mat. Følg anbefalingene på fôrpakken, men juster mengden basert på hundens individuelle hold og aktivitetsnivå. Overvekt kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert økt belastning på leddene.
• Fôringsrutiner: Etabler faste fôringstider, vanligvis en eller to ganger om dagen for en voksen hund.
• Godbiter: Godbiter bør gis med måte og utgjøre en liten del av det daglige kaloriinntaket. Velg sunne alternativer.
• Friskt vann: Sørg for at hunden alltid har tilgang til friskt og rent vann.

Ved å følge disse rådene om stell, helse og ernæring, kan du bidra til at din japanske terrier lever et langt, sunt og lykkelig liv.

Relatert: Japansk akita inu

Trening og aktivisering – å stimulere kropp og sinn

Den japanske terrieren er en intelligent og energisk liten hund som trenger både fysisk aktivitet og mental stimulering for å trives. Riktig trening og aktivisering fra ung alder er nøkkelen til en veltilpasset og lykkelig følgesvenn. Vi skal her utforske hvordan man best kan møte disse behovene.

Tidlig sosialisering

Sosialisering er kanskje det aller viktigste aspektet ved oppdragelsen av en japansk terrier, spesielt med tanke på dens potensielle terrier-reserverthet og følsomhet.

• Betydning: Sosialisering innebærer å eksponere valpen på en positiv og kontrollert måte for en rekke ulike mennesker, steder, lyder, gjenstander og andre dyr. Målet er å lære valpen å håndtere nye situasjoner på en trygg og rolig måte.
• Tidsvindu: Den viktigste sosialiseringsperioden er fra valpen er ca. 3 til 12-16 uker gammel. Det som læres (eller ikke læres) i denne perioden, vil i stor grad prege hundens atferd som voksen.
• Praktisk gjennomføring: Ta med valpen på korte turer til ulike miljøer (byen, parken, skogen). La den møte trygge, vaksinerte voksne hunder. Introduser den for barn, eldre, mennesker med hatter eller briller etc. Gjør alle opplevelser positive med ros og godbiter. Valpekurs er en utmerket arena for sosialisering og tidlig trening.

Valpetrening og grunnleggende lydighet

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Start treningen så snart valpen har kommet i hus.

• Positiv forsterkning: Japanske terriere responderer best på treningsmetoder basert på positiv forsterkning (ros, godbiter, lek). Unngå straff og harde korreksjoner, da dette kan gjøre en sensitiv hund usikker eller redd.
• Korte og morsomme økter: Hold treningsøktene korte (5-10 minutter av gangen), spesielt for valper, og gjør dem morsomme og engasjerende. Avslutt alltid med suksess.
• Viktige kommandoer: Begynn med grunnleggende kommandoer som “sitt”, “dekk”, “bli”, “kom” (innkalling), og “gå pent i bånd”. Innkalling er spesielt viktig.
• Husrenhetstrening: Krever tålmodighet og konsekvens. Ta valpen ut ofte, spesielt etter søvn, måltider og lek. Ros og belønn rikelig når den gjør fra seg ute.

Håndteringstrening

Det er viktig å venne hunden til å bli håndtert fra den er valp.

• Formål: Gjør stell (pelsstell, kloklipp, tannpuss) og veterinærbesøk til en positiv opplevelse.
• Metode: Berør og håndter valpen forsiktig over hele kroppen (poter, ører, munn, hale) daglig. Gi ros og godbiter underveis. Øk gradvis varigheten.

Mental stimulering

Som en intelligent rase, trenger den japanske terrieren mentale utfordringer for å unngå kjedsomhet, som kan føre til destruktiv atferd eller overdreven bjeffing.

• Leker og spill: Interaktive leker, matpuslespill (hvor hunden må jobbe for å få tak i godbiter), og gjemme-og-lete-leker kan gi god mental aktivisering.
• Triksetrening: Å lære hunden nye triks er en morsom måte å stimulere hjernen på og styrke båndet mellom hund og eier.
• Søkøvelser: Lær hunden å søke etter godbiter eller favorittleken sin, enten innendørs eller utendørs.

Fysisk aktivitet

Selv om den er liten, har den japanske terrieren et moderat behov for fysisk aktivitet.

• Daglige turer: Minimum to til tre turer om dagen er nødvendig. Lengden og intensiteten kan varieres. En lengre tur hvor hunden får utforske og snuse, kombinert med kortere lufteturer, er ofte en god løsning.
• Løpe fritt: De elsker å løpe og leke fritt, men dette må skje på et trygt, inngjerdet område på grunn av deres potensielle jaktinstinkt og lille størrelse.
• Hundesporter: Den japanske terrieren kan ha glede av og gjøre det bra i ulike hundesporter som:
  • Agility: I mindre klasser, tilpasset dens størrelse.
  • Lydighet og rallylydighet: Deres intelligens og ønske om å samarbeide gjør dem egnet for disse grenene.
  • Nosework/spor: Appellerer til deres nysgjerrighet og luktesans.

Utfordringer i treningen

• Terrier-selvstendighet: De kan noen ganger vise en viss terrier-stahet eller selvstendighet. Tålmodighet, konsekvens og kreativitet i treningen er viktig.
• Bjeffing: De kan være tilbøyelige til å varsle med bjeffing. Det er viktig å lære dem tidlig når det er greit å bjeffe og når de skal være stille, for eksempel gjennom en “takk, nå er det nok”-kommando.
• Konsentrasjon: Hold treningsøktene engasjerende for å unngå at de mister konsentrasjonen.

En velstimulert japansk terrier, både fysisk og mentalt, er en glad og harmonisk hund. Investering i tidlig sosialisering og positiv trening vil gi store fordeler gjennom hele hundens liv.

Å leve med en japansk terrier – passer rasen for deg?

Før man anskaffer seg en japansk terrier, er det viktig å nøye vurdere om rasens egenskaper og behov passer til ens egen livsstil og familiesituasjon. Dette er en sjelden rase som krever en dedikert eier. La oss se nærmere på hvem denne rasen kan passe for.

Ideell eier og familie

Den japanske terrieren kan være en fantastisk følgesvenn for riktig person eller familie:

• Ønsker en liten, hengiven selskapshund: Hvis du ser etter en hund som knytter sterke bånd, elsker kos og nærhet, og trives med å være en del av familiens dagligliv, kan dette være rasen for deg.
• Villig til å investere tid i sosialisering og trening: En eier må forstå viktigheten av tidlig og grundig sosialisering og være forberedt på å bruke positive treningsmetoder konsekvent.
• Kan tilby et kjærlig og stabilt hjem: De trives i et harmonisk miljø og er sensitive for eierens humør.
• Har tid til daglig aktivitet og mental stimulering: Selv om de er små, trenger de regelmessig mosjon og mentale utfordringer for å unngå kjedsomhet.
• Bor i leilighet eller hus: Deres kompakte størrelse gjør dem egnet for leilighetsliv, forutsatt at aktivitetsbehovet dekkes utendørs. De trives også i hus med en trygg, inngjerdet hage.
• Setter pris på en hund med personlighet: De er ikke en passiv pyntehund, men en aktiv og intelligent liten terrier med egne meninger.
• Er forberedt på en sjelden rase: Potensielle eiere må være klar over at det kan være vanskelig å finne en valp, og at man kanskje må stå på venteliste eller vurdere import.

Mindre egnet for

Det er også situasjoner der en japansk terrier kanskje ikke er det beste valget:

• Personer som er borte store deler av dagen: Deres sterke tilknytning til eieren gjør at de kan utvikle separasjonsangst hvis de blir latt alene i mange timer hver dag.
• Familier med svært små eller urolige barn: Selv om de kan gå overens med barn, er de små og sårbare. De tåler ikke røff behandling og trenger barn som kan respektere hundens grenser og behov for ro.
• Noen som ønsker en hund som krever minimalt med innsats: De trenger mental stimulering og trening for å trives.
• Noen som primært ønsker en robust utehund eller en hardfør brukshund: De er avlet som selskapshunder og er følsomme for kulde.
• Personer som ønsker en utpreget vakthund: De kan varsle, men deres størrelse og primære formål er ikke vakthundens.

Fordeler med rasen

• Liten og kompakt størrelse: Lett å ha med seg, egnet for mindre boenheter.
• Lettstelt pels: Minimalt med pelsstell.
• Hengiven og lojal: Sterkt knyttet til sin familie.
• Intelligent og lærevillig: Responderer godt på positiv trening.
• Leken og livlig: Beholder ofte sin lekne natur langt opp i årene.
• Relativt sunn: Med ansvarlig avl, få kjente rasespesifikke sykdommer.

Ulemper og utfordringer

• Ekstremt sjelden: Kan være svært vanskelig å finne en valp fra en anerkjent oppdretter.
• Potensielt reservert: Krever god sosialisering for å bli trygg i møte med fremmede og andre hunder.
• Sensitiv: Kan reagere negativt på hardhendt behandling.
• Følsom for kulde: Trenger beskyttelse i kaldt vær.
• Kan ha terrier-trekk: Nysgjerrighet og et visst jaktinstinkt må håndteres.
• Kan utvikle separasjonsangst: Trives ikke med å være mye alene.

Å velge en japansk terrier er en langsiktig forpliktelse. Det er viktig å gjøre grundig research, snakke med rasekjennere og oppdrettere, og ærlig vurdere om man kan tilby det denne unike rasen trenger for et godt liv.

Relatert: Valp av japansk spisshund

Status for rasen i dag – en sjelden skatt

Den japanske terrieren er uten tvil en av verdens sjeldneste hunderaser. Dens begrensede utbredelse og lille populasjon byr på både utfordringer og et spesielt ansvar for de som er involvert i rasens bevaring. Vi skal her se nærmere på rasens nåværende status.

Sjeldenhet og utbredelse

• I Japan: Selv i sitt hjemland er den japanske terrieren en sjeldenhet. Antallet registrerte individer er lavt, og det finnes kun et begrenset antall dedikerte oppdrettere som jobber for å bevare rasen. Den er ikke en vanlig hund å se i japanske gater eller parker.
• Internasjonalt: Utenfor Japan er rasen ekstremt sjelden. Det finnes noen få individer og et svært lite antall oppdrettere spredt i enkelte land i Europa, Nord-Amerika og andre steder, men den er på ingen måte etablert internasjonalt. For de fleste hundeeiere og selv mange hundeentusiaster er den japanske terrieren en ukjent rase.

Utfordringer for rasens fremtid

Rasen står overfor flere utfordringer som er typiske for raser med en svært liten populasjon:

• Liten genpool: En begrenset genpool øker risikoen for innavl og opphopning av uønskede arvelige egenskaper eller sykdommer. Det krever svært nøye planlegging av avl og et godt internasjonalt samarbeid mellom de få oppdretterne som finnes for å utveksle avlsmateriale og opprettholde genetisk variasjon.
• Bevaringsarbeid: Ansvaret for rasens overlevelse hviler på skuldrene til en liten gruppe engasjerte oppdrettere og entusiaster. Deres arbeid er avgjørende, men også krevende.
• Øke bevisstheten ansvarlig: Mens økt bevissthet om rasen kan være positivt for dens bevaring, er det viktig å unngå at den blir en “motehund”. En plutselig økning i popularitet kan føre til useriøs avl og skade rasens helse og temperament. Informasjon om rasen må spres på en balansert og ansvarlig måte, med fokus på dens spesielle behov.
• Tilgang til avlsmateriale: For oppdrettere utenfor Japan kan det være vanskelig og kostbart å importere hunder for å utvide den lokale genpoolen.

Hvor finner man en japansk terrier?

Å anskaffe seg en japansk terrier kan være en lang og krevende prosess.

• Raseklubber og interesseorganisasjoner: Det første steget er å undersøke om det finnes nasjonale eller internasjonale raseklubber eller interesseorganisasjoner for japansk terrier. Disse kan ha oversikt over seriøse oppdrettere.
• Kontakt med oppdrettere: Vær forberedt på å kontakte de få oppdretterne som finnes, både nasjonalt og internasjonalt. Seriøse oppdrettere vil være opptatt av å finne de rette hjemmene for sine valper.
• Ventelister: Det er vanlig å måtte stå på venteliste for en valp, noen ganger i lang tid.
• Import: For de fleste vil import fra Japan eller et annet land med oppdrett være den eneste muligheten. Dette innebærer betydelige kostnader og administrativt arbeid (karanteneregler, transport etc.).
• Viktigheten av å velge en seriøs oppdretter: Mer enn noensinne er det avgjørende å velge en oppdretter som er anerkjent, etisk og som prioriterer helse, temperament og bevaring av rasens standard. En seriøs oppdretter vil være åpen om helsetester, stamtavler og vil stille spørsmål til deg som potensiell kjøper for å sikre at hunden kommer til et godt hjem.

Den japanske terrieren er en rase for den spesielt interesserte, som er villig til å legge ned innsatsen som kreves for å finne og eie en slik sjelden hund, og som ønsker å bidra til dens bevaring gjennom ansvarlig eierskap.

Konklusjon

Den japanske terrieren er en bemerkelsesverdig liten hund som kombinerer terrierens kvikkhet med selskapshundens hengivenhet, alt pakket inn i en elegant og distinkt ytre. Dens sjeldenhet gjør den til en eksklusiv følgesvenn, men også en rase som krever en spesiell innsats fra eiere og oppdrettere for å sikre dens fremtid. Forståelse for dens unike historie, temperament og behov er avgjørende for et vellykket og givende samliv. Å velge en japansk terrier er å velge en levende kulturskatt som fortjener den ytterste omsorg og dedikasjon.