Italiensk spinone valp

Denne artikkelen tar sikte på å gi en dyptgående guide for alle som vurderer å anskaffe en Italiensk Spinone valp, eller som allerede har tatt steget og ønsker å lære mer.

Med sitt karakteristiske, bustete skjegg, kloke øyne og robuste kroppsbygning, er den italienske spinonen en hund som vekker oppsikt og nysgjerrighet. Langt mer enn bare et unikt utseende, representerer denne rasen en fascinerende blanding av en dyktig, allsidig jakthund og en usedvanlig lojal, tålmodig og menneskekjær familievenn. Å bringe en Italiensk Spinone valp inn i hjemmet er starten på et eventyr med en hund full av personlighet, intelligens og en god dose italiensk sjarm.

Denne artikkelen tar sikte på å gi en dyptgående guide for alle som vurderer å anskaffe en Italiensk Spinone valp, eller som allerede har tatt steget og ønsker å lære mer. Vi skal undersøke rasens rike historie, dens unike utseende og temperament, og hva som kreves for å gi denne spesielle hunden et godt liv. Fra valg av oppdretter og de første ukene hjemme, til stell, trening, helse og aktivisering – vi skal belyse alle aspekter ved å leve med en Spinone. Målet er å gi deg den kunnskapen og innsikten du trenger for å bygge et sterkt bånd og et givende liv sammen med din italienske følgesvenn.

Historie og opprinnelse: En robust italiensk jeger med eldgamle røtter

For å forstå den moderne Italienske Spinonen, må vi gå i dybden på dens lange og innholdsrike historie. Rasen regnes som en av de eldste stående fuglehundrasene, med aner som trolig strekker seg tilbake til antikken. Dens primære utviklingsområde er Piemonte-regionen i Nord-Italia. Navnet “Spinone” antas å stamme fra “pino,” en type tornete kratt eller buskas som er vanlig i regionen. Spinonen, med sin robuste kropp og beskyttende, strihårede pels, var spesielt egnet til å jobbe seg gjennom dette krevende terrenget for å finne og apportere vilt, uten å la seg stoppe av busker eller kaldt vann.

Opphavet er ikke helt klarlagt, men flere teorier eksisterer. Noen mener den stammer fra eldgamle strihårede hunder som kom til Italia med greske handelsmenn eller keltiske stammer. Andre peker på innflytelse fra strihårede Segugio Italiano (en italiensk støver), og muligens krysninger med tyngre mastiff-lignende hunder eller franske Barbeter (en gammel vannhund) for å forbedre apporteringsegenskapene, spesielt i vann. Senere, på 1800-tallet, kan det også ha vært innkryssing av andre europeiske strihårede fuglehunder, som Griffon Korthals eller til og med russiske settere.

Uansett eksakt opphav, ble Spinonen høyt verdsatt av italienske jegere for sin allsidighet. Den var ikke en spesialist på samme måte som enkelte andre fuglehundraser, men en ekte “allrounder”. Den skulle kunne jakte i variert terreng – fra åpent landskap til skog, myr og vann. Den er kjent for sin karakteristiske, langsomme og grundige søkemetode (trav), og sin evne til å stå fast for vilt (pointing) og apportere skutt bytte, selv i kaldt vann og tett vegetasjon.

Som mange europeiske raser, led også Spinonen hardt under verdenskrigene på 1900-tallet. Rasen var nær utryddelse etter andre verdenskrig, men takket være innsatsen fra dedikerte oppdrettere, spesielt Dr. Paolo Brianzi, ble den reddet og gjenoppbygget. Arbeidet fokuserte på å bevare rasens typiske jaktegenskaper, robuste helse og unike temperament.

I Norge er Italiensk Spinone fortsatt en relativt sjelden rase, men den har en dedikert tilhengerskare. Den er anerkjent av Norsk Kennel Klub (NKK) og tilhører FCI gruppe 7: Stående fuglehunder. Rasens historie som en hardfør og allsidig jakthund former fortsatt dens egenskaper og behov i dag, selv når den primært holdes som familiehund.

Rasestandard og utseende: Strihåret sjarm og styrke

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Italiensk Spinone er en umiskjennelig hund med et rustikt, men likevel edelt preg. Den utstråler styrke, utholdenhet og intelligens. Rasestandarden beskriver en hund bygget for arbeid under krevende forhold.

• Størrelse og bygning: Spinonen er en stor og kraftig bygget hund. Den skal være nesten kvadratisk i formen, det vil si at kroppslengden er omtrent lik mankehøyden. Hannhunder har en mankehøyde på 60-70 cm og tisper 58-65 cm. Vekten ligger typisk mellom 32-37 kg for hannhunder og 28-32 kg for tisper, men kan variere. Den skal ha en solid benstamme og god muskulatur, uten å virke tung eller klumpete.
• Hode: Hodet er et av rasens mest karakteristiske trekk. Det er langt, med en tydelig markert stopp (overgang mellom skalle og snuteparti). Snutepartiet er like langt som skallen og har en lett konveks profil, ofte beskrevet som en “romersk nese”. Øynene er store, runde og okkerfargede (tilpasset pelsfargen), og de har et mykt, intelligent og nesten menneskelig uttrykk. Ørene er lange, trekantede, lavt ansatte og henger tett inntil kinnene. Mest iøynefallende er de tydelige øyenbrynene, skjegget og mustasjen, som består av stivere hår og bidrar til det karakteristiske “rufsete” og vise uttrykket.
• Pels: Pelsen er stri, hard, tett og relativt tilliggende. Den skal være ca. 4-6 cm lang på kroppen, men kortere på hodet, ørene, forsiden av beina og potene. Den har ingen underull. Denne pelstypen gir utmerket beskyttelse mot vær, vind og tornete vegetasjon. Øyenbrynene, skjegget og mustasjen består av lengre og stivere hår. Korrekt pelsstruktur er viktig for rasens funksjon og utseende.
• Farger: Godkjente farger er:
  • Helt hvit
  • Hvit med oransje flekker/markeringer (bianco-arancio)
  • Oransje skimmel (melato-arancio / orange roan)
  • Hvit med brune flekker/markeringer (bianco-marrone)
  • Brun skimmel (melato-marrone / brown roan / roano-marrone)
  • Trikolor, sort i enhver kombinasjon, eller tan-markeringer er ikke tillatt.
• Hale: Halen er tykk ved roten og bæres enten horisontalt eller nedover. Tradisjonelt ble halen kupert til omtrent halv lengde i mange land for å unngå skader under jakt i tett terreng. Halekupering er nå forbudt i Norge (og mange andre land) i henhold til dyrevelferdsloven. Spinoner født i Norge vil derfor ha naturlig lang hale.

Samlet gir disse trekkene Spinonen et unikt, robust og vennlig utseende, som reflekterer dens arv som en hardtarbeidende, men godmodig jakthund.

Temperament og personlighet: Den tenkende jegeren og hengivne vennen

Spinonens temperament er like unikt som dens utseende. Den beskrives ofte som en “tenkende” hund – intelligent, men ikke alltid lynrask til å adlyde. Den liker å vurdere situasjonen før den handler. La oss undersøke noen av de mest fremtredende personlighetstrekkene:

• Intelligent og Løsningsorientert: Spinonen er en smart hund som lærer fort, men den kan også bruke intelligensen sin til å finne ut hvordan den kan få det som den vil. Den er ikke nødvendigvis den mest “dressérbare” i tradisjonell forstand, men den forstår raskt hva som forventes hvis treningen er motiverende og meningsfull for den.
• Vennlig, Tålmodig og Sosial: Dette er kanskje rasens mest verdsatte egenskap som familiehund. Spinonen er kjent for å være ekstremt tålmodig og tolerant, spesielt med barn. Den er generelt vennlig mot både mennesker (inkludert fremmede, etter en kort vurdering) og andre dyr, spesielt hvis den er godt sosialisert fra ung alder. Aggresjon er utypisk for rasen.
• Lojal og Hengiven: Spinonen knytter sterke bånd til familien sin og trives best når den får være en integrert del av husholdningen. Den vil gjerne være der du er, men er ikke nødvendigvis en “borrelåshund” på samme måte som f.eks. Vizslaen. Den viser sin hengivenhet på en roligere, mer verdig måte.
• Rolig Innendørs, Aktiv Utendørs: Til tross for sin størrelse og jakthundbakgrunn, er Spinonen kjent for å være overraskende rolig og avslappet innendørs, forutsatt at den får tilstrekkelig med mosjon og mental stimulering ute. Den er ikke en hyperaktiv rase.
• “Vokal” og Ekspressiv: Spinonen er ikke nødvendigvis en bjeffete hund (selv om den kan varsle), men den er kjent for å kommunisere med et bredt spekter av lyder – grynt, stønn, sukk og andre artige vokaliseringer som uttrykker humøret dens.
• Sensitiv: Selv om den er robust i kroppsbygningen, kan Spinonen være følsom for eierens humør og treningsmetoder. Den responderer dårlig på hardhendt behandling eller kjefting. Positiv forsterkning, tålmodighet og en mild, men konsekvent hånd er avgjørende.
• Naturlige Jaktinstinkter: Selv om den holdes som familiehund, ligger jaktinstinktene latent. Den har en naturlig tendens til å søke, stå for (peke på) interessant lukt/objekter og apportere. Dette kan brukes positivt i trening og aktivisering. Byttedriften kan være til stede, men er ofte mindre intens enn hos noen andre jakthunder.
• Stahet: Rasens intelligens og “tenkende” natur kan noen ganger ytre seg som stahet. Hvis Spinonen ikke ser poenget med en kommando, kan den velge å ignorere den eller finne sin egen løsning. Kreativitet og motivasjon i treningen er viktig.

Samlet sett er Spinonen en godmodig, intelligent og sosial hund som passer godt inn i aktive familier som verdsetter dens rolige selskap innendørs og kan tilby den utfordringer og mosjon utendørs. Den krever en eier med humor og tålmodighet.

Å velge en Italiensk Spinone valp: Et viktig valg

Å anskaffe en Spinone-valp er en stor forpliktelse, ikke minst fordi det er en stor hund med spesifikke behov. Valget av oppdretter er spesielt viktig for en rase som dette.

Finne en ansvarlig oppdretter: Fordi Spinonen er relativt sjelden i Norge, er det ekstra viktig å finne en dedikert og ansvarlig oppdretter. Slike oppdrettere fokuserer på helse, temperament og rasestandard.

• Kunnskap og engasjement: Oppdretteren bør ha inngående kunnskap om rasen, dens historie, behov og helseutfordringer. De er ofte medlem av raseklubben (Spinoneklubben Norge) og følger klubbens avlsanbefalinger.
• Helsefokus: Dette er kritisk. Ansvarlige oppdrettere tester avlsdyrene sine for kjente arvelige lidelser. For Spinone inkluderer dette minimum:
  • Hoftedysplasi (HD): Røntgen av hofter, offisielt avlest av NKK.
  • Albueleddsdysplasi (AD): Røntgen av albuer, offisielt avlest av NKK.
  • Cerebellar Ataxia (CA): En alvorlig, arvelig nevrologisk sykdom som fører til koordinasjonsproblemer og tidlig død. Det finnes en DNA-test for CA. Ansvarlige oppdrettere tester avlsdyrene og vil kun bruke kombinasjoner som ikke kan produsere valper som er affektert (syke) av CA. Spør alltid etter dokumentasjon på CA-status for foreldredyrene. En valp kan være bærer av genet uten å bli syk selv, men det er viktig for eventuell fremtidig avl. Affekterte valper må unngås.
• Miljø: Valpene skal vokse opp i et rent, trygt og stimulerende hjemmemiljø, godt sosialisert med lyder, mennesker og ulike situasjoner.
• Åpenhet: Oppdretteren stiller deg spørsmål for å sikre at du er en egnet eier, og svarer ærlig på dine spørsmål om rasen, foreldredyrene og valpene. Du skal få møte valpenes mor (og helst se bilder/video eller få informasjon om far).
• Kontrakt og oppfølging: Du får en standard kjøpekontrakt fra NKK. Oppdretteren tilbyr veiledning og støtte også etter at valpen er hentet.
• Registrering: Valpene registreres i NKK og leveres med stamtavle, helseattest og ID-merking (microchip).
• Ventetid: Vær forberedt på ventelister, da det fødes få Spinone-kull i Norge hvert år. Unngå impulskjøp eller useriøse kilder.

Vurdere valpens helse og temperament: Når du besøker kullet (vanligvis når valpene er 5-7 uker gamle):

• Generell helse: Se etter klare øyne, ren nese, rene ører, ren pels uten sår eller parasitter. Valpene skal virke lubne (men ikke tykke), energiske og kvikke.
• Temperament: Observer hvordan valpene interagerer med hverandre, moren og besøkende. De skal være nysgjerrige, kontaktsøkende og lekne, ikke overdrevent redde eller aggressive. Husk at individuelle personligheter vil variere. Diskuter gjerne med oppdretteren hvilken valp som kan passe best for din livsstil.

Kostnader: Vær forberedt på kostnadene:

• Anskaffelsespris: Prisen for en Spinone-valp fra en seriøs oppdretter i Norge ligger ofte på 20 000 – 25 000 NOK eller mer (per 2025).
• Løpende utgifter: Kvalitetsfôr for store raser, forsikring (anbefales sterkt!), årlige veterinærbesøk (vaksiner, helsesjekk), utstyr (stor seng, robuste leker, bilbur etc.), eventuell pelsstellhjelp, kurs.

Å velge riktig oppdretter er det viktigste steget du tar for å sikre en sunn og veltemperert Spinone-valp.

De første ukene hjemme: Etablering av rutiner og trygghet

Når Spinone-valpen endelig kommer hjem, starter en viktig periode med tilvenning, sosialisering og grunnleggende trening. Tålmodighet er en dyd, spesielt med en stor og “tenkende” valp.

Forberedelser:

• Valpesikring: Fjern potensielle farer som ledninger, giftige planter, små gjenstander, kjemikalier. Vurder grinder for å begrense tilgangen i starten.
• Utstyr: Ha klart seng/hvileplass (gjerne en som tåler litt tygging), mat- og vannskåler (stødige, gjerne hevet litt når valpen vokser), valpefôr (samme som hos oppdretter), halsbånd/sele og bånd, leker (robuste!), eventuelt et stort bur til hjemme-/biltrening, tisselaken, pelsstellutstyr.
• Planlegging: Bestem hvor valpen skal sove, spise og luftes. Etabler en grov rutine for måltider, lufteturer, lek og hvile. Diskuter regler og ansvar i familien.

Tilvenning og trygghet:

• Ro de første dagene: La valpen utforske sitt nye hjem i eget tempo. Unngå å overvelde den med besøk eller for mange nye inntrykk med en gang.
• Trygg base: Gi valpen en egen plass (seng, åpent bur) hvor den kan trekke seg tilbake og være i fred.
• Nærhet: Tilbring mye tid med valpen, bygg tillit gjennom positiv interaksjon, kos og lek på valpens premisser.

Renslighetstrening:

• Tålmodighet: Store raser bruker ofte lengre tid på å bli husrene enn små raser, da de utvikles saktere og har større blærevolum (men drikker/spiser mer).
• Hyppige lufteturer: Ta valpen ut veldig ofte: etter søvn, etter lek, etter mat, og minst hver 2.-3. time i starten, også om natten.
• Ros og belønning: Ros entusiastisk og gi en godbit umiddelbart når den gjør fra seg ute.
• Uhell inne: Ikke straff valpen. Ignorer det (annet enn å vaske grundig med egnet middel som fjerner lukt) og ta den oftere ut neste gang.

Sosialisering:

• Kritisk periode (frem til 12-16 uker): Dette er den viktigste tiden for å forme en trygg og sosial hund.
• Positiv eksponering: Introduser valpen gradvis og positivt for alt den vil møte senere i livet: ulike mennesker (barn, voksne, eldre, folk med hatt/briller etc.), trygge, vaksinerte hunder, andre dyr (hvis aktuelt, med kontroll), ulike lyder (trafikk, støvsuger, tordenvær-lyder på lavt volum), ulike underlag og miljøer.
• Håndtering: Gjør valpen vant til å bli tatt på overalt – poter, ører, munn, hale. Øv på kloklipp og pelsstell i korte, positive økter.
• Valpekurs: En utmerket arena for sosialisering og grunnleggende trening i kontrollerte former.

Alene hjemme-trening:

• Start tidlig, gå sakte frem: Begynn med svært korte økter (bare noen sekunder/minutter) mens du er i et annet rom. Øk gradvis tiden etter hvert som valpen er komfortabel. Gjør det udramatisk.

Denne tidlige perioden legger grunnlaget for resten av hundens liv. Invester tid og tålmodighet i sosialisering og positiv tilvenning.

Stell og vedlikehold: Mer enn bare skjeggpleie

Spinonens karakteristiske strihårede pels og lange ører krever regelmessig stell for å holde hunden sunn og komfortabel, og for å bevare rasens typiske utseende.

Pelsstell: Spinonens pels er designet for å være værbestandig og relativt vedlikeholdsfri i den forstand at den ikke krever hyppig bading eller klipping for å holde seg funksjonell. Men den trenger likevel stell:

• Børsting/Gjennomkamming: En grundig gjennomgang med en karde eller kam 1-2 ganger i uken fjerner løst hår og smuss, og forhindrer at pelsen tover seg, spesielt på beina, under buken og i skjegget.
• Napping/Håndstripping: For å bevare den korrekte, harde pelsstrukturen og de klare fargene, anbefales det å håndstrippe (nappe ut de eldste, døde hårene) pelsen 2-4 ganger i året. Dette er en teknikk som krever litt læring eller hjelp fra noen som kan det (oppdretter, erfaren hundefrisør). Ved håndstripping opprettholdes pelsens vann- og smussavvisende egenskaper best.
• Klipping: Mange velger å klippe Spinonen sin for enklere vedlikehold. Klipping vil imidlertid over tid gjøre pelsen mykere, mindre værbestandig og ofte lysere/mattere i fargen. Det er et praktisk alternativ for familiehunder som ikke stilles ut eller brukes aktivt til jakt i tøft vær. Selv klipte hunder trenger jevnlig børsting.
• Forming: Enten man stripper eller klipper, bør man forme pelsen noe for å fremheve rasens linjer, spesielt rundt hodet, halsen og potene. Fjern overflødig hår mellom potene.
• Skjegg og Mustasje: Dette området trenger spesiell oppmerksomhet! Matrester og vann samler seg lett her. Vask eller tørk skjegget daglig for å unngå vond lukt, misfarging og hudirritasjoner under. Noen velger å holde skjegget litt kortere for enklere renhold.
• Bading: Bades ved behov med en mild hundesjampo. For hyppig bading med sjampo kan fjerne de naturlige oljene i den strihårede pelsen. Skyll grundig.

Ørepleie: Spinonens lange, tunge og pelskledde hengeører skaper et varmt og fuktig miljø som er ideelt for bakterie- og gjærvekst.

• Ukentlig sjekk: Se inn i ørene for rødhet, hevelse, vond lukt eller unormal utflod.
• Rengjøring: Rengjør ørene ved behov (hvis de er skitne eller etter anbefaling fra veterinær) med en egnet ørerens. Tørk forsiktig ut det ytre øret med bomull. Stikk aldri bomullspinner dypt inn i øregangen.
• Lufting: Noen velger å nappe/klippe litt hår inne i selve øregangen for å øke luftsirkulasjonen, men dette bør gjøres forsiktig eller av profesjonelle.

Tannpleie: God munnhygiene er viktig for å forebygge tannstein, tannkjøttbetennelse og tanntap.

• Tannpuss: Ideelt sett daglig med hundetannbørste og -tannkrem. Start tilvenning tidlig.
• Tyggebein: Gi egnede, harde tyggebein for å hjelpe med mekanisk rensing.
• Veterinærsjekk: Få tennene sjekket årlig. Profesjonell tannrens kan bli nødvendig.

Kloklipp: Klipp klørne ca. hver 3.-4. uke, eller ved behov. Gjør valpen vant til prosedyren fra starten av.

Regelmessig stell er en viktig del av å holde Spinonen sunn og komfortabel, og det styrker båndet mellom hund og eier.

Ernæring: Drivstoff for en aktiv jeger

Riktig ernæring er fundamentalt for Spinone-valpens vekst og utvikling, og for å opprettholde helsen til den voksne hunden. Som en stor, aktiv rase har den spesifikke ernæringsbehov.

Valpefôr:

• Kvalitet og type: Velg et høykvalitets valpefôr spesielt formulert for store raser. Disse fôrtypene har et kontrollert energiinnhold og en nøye balansert mengde kalsium og fosfor. Målet er å fremme en jevn og moderat veksthastighet for å redusere risikoen for skjelettproblemer som HD og AD. Unngå fôr med for høyt protein- og energiinnhold.
• Mengde og frekvens: Følg fôringsanvisningen på sekken som en veiledning, men juster mengden basert på valpens individuelle hold (BCS – Body Condition Score), alder og aktivitetsnivå. En voksende valp skal være slank – du skal kunne kjenne ribbeina lett, men ikke se dem tydelig. Vei valpen regelmessig og før en vekstkurve. Fordel dagsrasjonen på 3-4 måltider for små valper, og reduser til 2 måltider per dag når den blir eldre (rundt 6 måneders alder).
• Overgang: Ved fôrbytte, gjør det gradvis over 7-10 dager for å unngå fordøyelsesbesvær.

Voksenfôr:

• Tidspunkt for bytte: Spinonen er en relativt sent utviklet rase. De fleste kan gå over til et høykvalitets voksenfôr for store raser rundt 15-18 måneders alder, når den verste høydeveksten er over. Diskuter gjerne med veterinær eller oppdretter.
• Vedlikehold: Fortsett å overvåke hundens vekt og hold (BCS) nøye. Overvekt er en stor belastning for leddene hos store hunder og bør unngås. Juster fôrmengden etter aktivitetsnivå.

Spesielle hensyn:

• Vann: Sørg for at hunden alltid har tilgang til rikelig med friskt vann. Husk at skjegget vil dryppe!
• Godbiter: Bruk sunne godbiter med måte, spesielt under trening. Trekk kaloriene fra godbiter fra den totale dagsrasjonen.
• Menneskemat: Unngå å gi matrester. Mange matvarer er usunne eller giftige for hunder.
• Risiko for magedreining (GDV): Som en stor rase med dyp brystkasse, har Spinonen økt risiko for oppblåsthet og magedreining. Forebyggende tiltak inkluderer:
  • Fôr 2-3 mindre måltider per dag i stedet for ett stort.
  • Unngå intens aktivitet rett før og etter måltider (la det gå minst 1 time).
  • Bruk eventuelt en skål designet for å bremse spisehastigheten (“slow feeder”).
  • Sørg for ro rundt måltidene.
  • Lær deg symptomene på magedreining (urolighet, forsøk på å kaste opp uten at noe kommer, oppblåst buk, smerter) – det er en akutt, livstruende tilstand som krever øyeblikkelig veterinærhjelp.

Rådfør deg med oppdretter eller veterinær for å finne det fôret og den fôringsmengden som passer best for din Spinone gjennom livets ulike faser.

Trening og aktivisering: Balanse mellom arbeid og hvile

Italiensk Spinone er avlet som en utholdende jakthund som skal kunne arbeide i timevis i variert terreng. Selv om den er rolig inne, krever den regelmessig og meningsfull aktivitet for å trives fysisk og mentalt.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Mosjonsbehov:

• Moderat, men utholdende: Spinonen trenger ikke nødvendigvis like intens trening som noen andre fuglehunder (som f.eks. settere eller pointere), men den trenger regelmessig og ganske langvarig aktivitet.
• Daglige turer: Sikt mot minst én lengre tur (45-60 minutter eller mer) daglig, pluss kortere lufteturer. Gjerne i variert terreng (skog, mark).
• Mulighet for å løpe løs: Spinonen elsker å bevege seg fritt. Finn trygge, inngjerdede områder hvor den kan løpe og utforske i sitt eget tempo (husk på eventuell byttedrift).
• Svømming: Mange Spinoner elsker vann og er dyktige svømmere og apportører fra vann. Dette er utmerket, skånsom mosjon.
• Unngå overbelastning av valpen: Mens valpen vokser (spesielt det første året), unngå for lange, monotone turer på hardt underlag, mye hopping eller svært krevende aktiviteter som kan belaste umodne ledd og skjelett. La valpen styre tempoet mye selv.

Mental stimulering: Dette er like viktig som fysisk mosjon for en intelligent og “tenkende” rase. En understimulert Spinone kan bli destruktiv eller utvikle uønsket atferd.

• Problemløsning: Bruk aktiviseringsleker, fôrballer, eller gjem godbiter/leker som hunden må finne.
• Nesearbeid: Spinonen har utmerket luktesans. Sporlegging (personspor, blodspor), søk etter gjenstander eller “nosework”-kurs er ideelle aktiviteter.
• Apportering: Utnytt den naturlige apporteringslysten med leker, dummier eller annet.
• Variasjon: Varier turruter, leker og treningsøvelser for å holde det interessant.

Trening:

• Start tidlig: Begynn med positiv sosialisering og grunnleggende lydighetstrening (sitt, dekk, kom, gå pent i bånd) fra valpestadiet.
• Positiv forsterkning: Spinonen responderer best på belønningsbaserte metoder (godbiter, ros, lek). De er sensitive og kan “stenge av” ved for hardhendt behandling.
• Tålmodighet og humor: Vær forberedt på rasens selvstendige og “tenkende” natur. Noen ganger må du overtale eller motivere Spinonen til å samarbeide. Vær konsekvent, men tålmodig. Hold treningsøktene korte og morsomme.
• Innkalling: Øv mye på innkalling fra ung alder, spesielt hvis du ønsker å ha hunden løs i trygge områden. Bruk høyverdi-belønning.
• Jakttrening (hvis aktuelt): Hvis du planlegger å bruke hunden til jakt, start tidlig med grunnleggende jaktdressur og kontakt en erfaren instruktør eller raseklubben for veiledning.

En Spinone som får dekket sine behov for både fysisk og mental aktivitet, vil være en harmonisk og lykkelig hund.

Helse: Vanlige lidelser hos Italiensk Spinone

Italiensk Spinone regnes generelt som en relativt sunn rase, spesielt takket være innsatsen for å gjenoppbygge rasen med fokus på funksjonell helse etter krigen. Imidlertid er det, som hos alle raser, noen arvelige og ervervede lidelser man bør være oppmerksom på. Ansvarlig avl med helsetesting er nøkkelen til å redusere forekomsten.

1. Hofteleddsdysplasi (HD) og Albueleddsdysplasi (AD):

• Beskrivelse: Utviklingsfeil i hofte- eller albueleddene som kan føre til smerte, halting, artrose (slitasjegikt) og redusert livskvalitet. Vanlig hos mange store raser.
• Forebygging/Kontroll: Avl kun på hunder med kjent, godkjent status (A/B for hofter, 0 for albuer er ideelt). Røntgen av avlsdyr er et krav fra NKK og raseklubben. Riktig fôring (kontrollert vekst) og unngåelse av overbelastning i valpetiden kan redusere risikoen for kliniske symptomer hos disponerte individer.

2. Cerebellar Ataxia (CA):

• Beskrivelse: En alvorlig, arvelig, nevrologisk sykdom som påvirker lillehjernen (cerebellum), som kontrollerer balanse og koordinasjon. Symptomene starter vanligvis hos unge valper/unghunder (ofte rundt 2-9 måneders alder) og forverres gradvis. Symptomer inkluderer ustø gange, balanseproblemer, skjelvinger (intensjonstremor), og fall. Tilstanden er progressiv og dødelig; det finnes ingen kur.
• Arvegang: CA arves autosomalt recessivt. Det betyr at en hund må arve det defekte genet fra både mor og far for å bli syk (affektert). Hunder som kun arver ett defekt gen er bærere; de blir ikke syke selv, men kan føre genet videre til sitt avkom.
• Forebygging/Kontroll: DNA-test er tilgjengelig! Dette er det viktigste verktøyet for å bekjempe CA. Ansvarlige oppdrettere DNA-tester sine avlsdyr. Ved å kjenne statusen (fri, bærer, affektert – sistnevnte skal aldri brukes i avl), kan oppdrettere planlegge paringer som ikke kan produsere syke (affekterte) valper. En vanlig trygg paring er fri x fri, eller fri x bærer (vil kun gi frie eller bærere valper, ingen syke). Krev å se dokumentasjon på CA-status for foreldredyrene før du kjøper valp. Dette er den viktigste helsetesten for rasen.

3. Oppblåsthet/Magedreining (Gastric Dilatation-Volvulus – GDV):

• Beskrivelse: En akutt, livstruende tilstand der magesekken fylles med gass og deretter kan rotere rundt sin egen akse, noe som stenger av blodtilførselen. Vanligere hos store raser med dyp brystkasse.
• Forebygging: Se råd under Ernæring (flere små måltider, ro etter mat etc.). Noen velger forebyggende kirurgi (gastropeksi) samtidig med f.eks. sterilisering/kastrering, spesielt hos tisper i risikolinjer. Lær symptomene!

4. Øreinfeksjoner (Otitis Externa):

• Beskrivelse: Betennelse i den ytre øregangen, vanlig hos hunder med tunge hengeører.
• Forebygging: Regelmessig øresjekk og rengjøring ved behov. Hold ørene så tørre som mulig, spesielt etter bading/svømming.

5. Hudproblemer/Allergier:

• Beskrivelse: Noen Spinoner kan være utsatt for hudallergier (atopi) eller fôrallergier, som kan gi kløe, rødhet, og sekundære infeksjoner. Problemer kan også oppstå ved feilaktig pelsstell (f.eks. irritasjon etter barbering).
• Håndtering: Utredning hos veterinær for å finne årsak. Kan kreve spesifikt fôr, medisiner eller tilpasset stell.

6. Hypotyreose:

• Beskrivelse: For lav produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner. Kan gi symptomer som vektøkning, slapphet, pelsendringer og hudproblemer.
• Håndtering: Diagnostiseres med blodprøve og behandles med daglig medisinering.

Generell forebyggende helse:

• Regelmessige veterinærbesøk: Årlige helsesjekker, vaksinasjoner, parasittkontroll.
• God ernæring og vektkontroll: Viktig for leddhelse og generell velvære.
• Riktig pels- og ørepleie.
• Tannhelse.
• Forsikring: Anbefales sterkt for å dekke uforutsette veterinærutgifter.

Forventet levealder for Italiensk Spinone er vanligvis rundt 10-12 år. Ved å velge valp fra en oppdretter som prioriterer helse, og ved å gi godt stell og oppfølging, legger du det beste grunnlaget for et langt og sunt liv.

Italiensk Spinone i hverdagen: Passer rasen for deg?

Italiensk Spinone er en fantastisk hund, men den passer ikke for alle. Før du bestemmer deg, bør du ærlig vurdere om din livsstil og dine forventninger matcher rasens egenskaper og behov.

• Aktivitetsnivå: Du må være villig til å gi hunden regelmessig, moderat til høy aktivitet. Den trives best med eiere som liker å være ute i naturen (turer, fotturer, kanskje jakt eller svømming). Den er ikke egnet for en passiv livsstil.
• Boforhold: Spinonen er en stor hund som trenger litt plass. Selv om den er rolig inne, setter den pris på en hage hvor den kan bevege seg litt. En godt inngjerdet hage er viktig hvis den skal være løs ute alene. Leilighetsliv kan fungere, men kun hvis eieren er svært dedikert til å gi nok aktivitet og stimulering utendørs hver dag.
• Familieliv: Spinonen er generelt kjent for å være en utmerket familiehund – tålmodig, mild og tolerant med barn. Som med alle hunder, skal samvær mellom hund og små barn alltid overvåkes. Dens rolige natur innendørs er ofte et pluss i en travel familie.
• Førstegangseiere: Rasen kan fungere for engasjerte førstegangseiere, men det krever innsats. Man må være forberedt på behovet for konsekvent og positiv trening (og håndtere potensiell stahet), regelmessig pelsstell (spesielt hvis man vil håndstrippe), og å dedikere nok tid til mosjon og mental aktivisering.
• Pelsstell og “rotfaktor”: Er du forberedt på jobben med pelsstellet? Og tåler du en hund hvis skjegg drypper vann over hele gulvet etter drikking, og som kan dra med seg en del rusk og rask inn i pelsen? Spinonen er ikke for de mest pertentlige.
• Klima: Med sin tette, strihårede pels tåler Spinonen kjølig og fuktig vær godt. Den kan derimot bli fort varm i sterk sommervarme og trenger skygge og tilgang til vann.
• Sosialt behov: Spinonen er en sosial hund som trenger å være en del av familien. Den trives dårlig med å være isolert eller overlatt mye til seg selv.

Hvis du søker en lojal, intelligent, robust og godmodig følgesvenn som elsker friluftsliv, og du er klar for å investere tid i stell, trening og aktivisering, kan Italiensk Spinone være den perfekte hunden for deg.

Konklusjon: En unik kombinasjon av jeger og venn

Italiensk Spinone er mer enn bare en hund; den er et stykke levende historie, en dyktig arbeidskamerat og en urokkelig lojal venn. Rasens unike kombinasjon av et rustikt, nesten komisk utseende, en intelligent og tenkende natur, og et hjertevarmt, tålmodig temperament, gjør den til en helt spesiell følgesvenn. Å velge en Spinone-valp er å velge en hund med karakter og dybde.

Denne guiden har tatt sikte på å belyse alle fasetter ved å leve med en Italiensk Spinone, fra dens opprinnelse som en allsidig jakthund til dens behov for stell, trening, helseoppfølging og aktivisering i et moderne hjem. Vi har understreket viktigheten av ansvarlig avl, spesielt med tanke på helsetesting for HD, AD og den alvorlige nevrologiske sykdommen Cerebellar Ataxia (CA). Å sikre at valpen kommer fra testede og sunne linjer er avgjørende.

Å eie en Spinone krever engasjement – til pelsstell, til tålmodig og positiv trening, og til å tilby et aktivt liv med både fysiske og mentale utfordringer. Men belønningen er en utrolig hengiven, morsom og pålitelig partner som vil berike livet ditt med sin rolige tilstedeværelse inne og sin entusiastiske arbeidsglede ute. For den rette eieren er Italiensk Spinone en uerstattelig skatt – en ekte venn for livet.