Denne artikkelen tar sikte på å gi en dyptgående forståelse av hvorfor hunder napper.
Napping hos hunder, enten det er en leken valp som utforsker verden med munnen, eller en voksen hund som bruker napping som kommunikasjon, er en atferd som mange hundeeiere opplever og ofte finner utfordrende. Selv om napping i mange tilfeller ikke er ment aggressivt, kan det være smertefullt, irriterende og i noen situasjoner eskalere til mer alvorlig problematferd hvis det ikke håndteres korrekt. Denne artikkelen tar sikte på å gi en dyptgående forståelse av hvorfor hunder napper. Vi skal undersøke de ulike årsakene bak denne atferden hos både valper og voksne hunder, belyse hvordan man kan tolke hundens signaler, og gå i dybden på effektive metoder for å håndtere og forebygge napping. Målet er å gi deg som hundeeier kunnskapen og verktøyene du trenger for å bygge et trygt og harmonisk forhold til din firbente venn.
Det er viktig å skille mellom uskyldig valpelek, advarselssignaler og reell aggressivitet. Å forstå konteksten og hundens generelle kroppsspråk er nøkkelen.
Forstå hundens munn: Mer enn bare et spiseverktøy
For hunder er munnen et utrolig viktig verktøy, på linje med våre hender. De bruker munnen til å:
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
- Spise og drikke: Den mest åpenbare funksjonen.
- Utforske verden: Spesielt valper “smaker” og kjenner på gjenstander med munnen.
- Leke: Draleker, tygging på leker, og “munn-bryting” med andre hunder er vanlig.
- Kommunisere: Bjeffing, knurring, uling, men også subtile munnbevegelser som slikking eller flekking av lepper.
- Stelle seg: De slikker og napper forsiktig i pelsen sin.
- Bære ting: Fra leker til byttedyr (for noen raser).
Gitt munnens sentrale rolle, er det ikke overraskende at den også brukes i interaksjon med mennesker, noen ganger på måter vi finner uønskede, som napping.
Hvorfor napper valper? En naturlig, men viktig fase
ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |
Napping er en svært vanlig og naturlig atferd hos valper. Det er en del av deres utvikling og læringsprosess, men det er også en periode hvor eiere må veilede valpen mot passende atferd.
1. Utforskning og læring (“oral utforskning”)
Valper, spesielt i de første månedene, bruker munnen aktivt for å undersøke omgivelsene sine. Alt nytt og spennende skal gjerne smakes på og tygges på, inkludert hender, føtter og klær. Dette er en normal del av deres sensoriske utvikling.
2. Lekebiting (play biting)
Dette er kanskje den vanligste årsaken til napping hos valper.
- Interaksjon med kullsøsken og mor: Når valper leker med sine søsken, bruker de munnen mye. De napper og småbiter hverandre. Gjennom denne leken lærer de viktig bitehemming. Hvis en valp biter en annen for hardt, vil den andre valpen vanligvis pipe høyt og avslutte leken. Moren kan også korrigere valper som er for voldsomme. Slik lærer valpen å kontrollere styrken i bittet sitt.
- Overføring til lek med mennesker: Når valpen kommer til sitt nye hjem, vil den ofte fortsette denne typen lekeatferd med sine nye menneskefamilie. Hender og føtter som beveger seg raskt, kan lett bli mål for lekebitt.
3. Tannfelling
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
Omtrent fra 3-4 måneders alder og frem til ca. 6-7 måneders alder går valper gjennom tannfelling, hvor melketennene erstattes av permanente tenner. Dette kan være en ubehagelig periode:
- Kløe og ømhet i gommene: Dette kan føre til et økt behov for å tygge og nappe på ting for å lindre ubehaget.
- Lindring: Å tygge på passende tyggeleker kan hjelpe. Noen valper finner også lindring ved å tygge på noe kjølig.
4. Oppmerksomhetssøking
Valper lærer fort hva som gir dem oppmerksomhet. Hvis napping på hender eller klær resulterer i at eieren snakker til dem, ser på dem, eller til og med kjefter (negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet for en valp), kan atferden utilsiktet forsterkes.
5. Overtrøtthet eller overstimulering (“valperaffen”)
ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |
Akkurat som små barn, kan valper bli overtrøtte eller overstimulerte. Dette kan føre til at de blir “uregjerlige”, hyperaktive, og nappingen kan øke i frekvens og intensitet. De klarer ikke å roe seg selv ned.
Hvorfor napper voksne hunder? Et bredere spekter av årsaker
Mens noe napping hos voksne hunder kan være en fortsettelse av uadressert valpeatferd, kan det også ha andre, mer komplekse årsaker. Det er viktig å undersøke den underliggende motivasjonen.
1. Lek og invitasjon til lek
- Fortsatt lekebiting: Noen voksne hunder, spesielt de som ikke har lært god bitehemming som valp, kan fortsette å nappe under lek. De mener det ikke vondt, men styrken kan være upassende for mennesker.
- Oppsøking av lek: En hund kan nappe forsiktig i hånden eller klærne for å signalisere at den ønsker å leke.
2. Oppmerksomhetssøking
Som hos valper, kan voksne hunder nappe for å få oppmerksomhet hvis de har lært at dette er en effektiv strategi. Dette er spesielt vanlig hvis hunden føler seg understimulert eller ignorert.
3. Gjeteratferd
Visse hunderaser er avlet for gjeting (f.eks. Border Collie, Australian Shepherd, Corgi, Shetland Sheepdog). Disse rasene har et sterkt instinkt for å “samle” og kontrollere bevegelsen til andre dyr (eller mennesker).
- Napping i hæler og bein: Dette er en klassisk gjeteratferd. Hunden prøver instinktivt å “styre” personer ved å nappe dem i anklene eller baksiden av beina, spesielt når de beveger seg.
- Utløses av bevegelse: Atferden trigges ofte av raske bevegelser, som løpende barn eller folk som sykler.
ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |
4. Usikkerhet, frykt eller angst
Napping kan være en måte for en hund å kommunisere at den er ukomfortabel, redd eller engstelig i en gitt situasjon.
- Forsvarsmekanisme: Hvis hunden føler seg truet eller trengt opp i et hjørne, kan den nappe for å skape avstand eller stoppe det den oppfatter som en trussel. Dette er ofte et signal som kommer før et mer alvorlig bitt hvis advarselen ignoreres.
- Håndteringsprotester: Noen hunder napper når de blir håndtert på måter de ikke liker (f.eks. kloklipp, pelsstell, veterinærundersøkelser), spesielt hvis de ikke er gradvis tilvent dette.
- Ledsagende kroppsspråk: Fryktbasert napping vil ofte være ledsaget av andre tegn på frykt eller stress, som lav kroppsholdning, halen mellom beina, tilbaketrukne ører, slikking av snute, eller knurring.
5. Smerte eller fysisk ubehag
En hund som har smerter, kan nappe hvis den blir berørt på et ømt område, eller hvis den generelt føler seg dårlig og irritabel.
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
- Plutselig endring i atferd: Hvis en hund som vanligvis ikke napper, plutselig begynner med det, bør en medisinsk årsak alltid utelukkes.
- Eksempler: Artrose, tannpine, ørebetennelse, skader, eller indre smerter kan alle føre til økt irritabilitet og napping som en reaksjon på berøring eller forventet smerte.
6. Vokting av ressurser, mat eller territorium (ressursforsvar)
Noen hunder kan vokte ting de anser som verdifulle, som matskålen, tyggeben, leker, eller til og med favorittsoveplassen eller eieren.
- Advarselssignal: Napping, ofte ledsaget av knurring, stiv kroppsholdning og stirring, kan være en advarsel til andre (mennesker eller dyr) om å holde seg unna ressursen.
- Eskalering: Hvis advarselen ignoreres, kan atferden eskalere til mer alvorlig biting.
7. Frustrasjon eller overstimulering
- Frustrasjonsnapping: Kan oppstå når hunden er forhindret fra å gjøre noe den vil (f.eks. hilse på en annen hund når den er i bånd, ikke får tak i en leke). Frustrasjonen kan “koke over” og resultere i napping rettet mot båndet, eieren eller en gjenstand i nærheten.
- Overstimulering: Under intens lek eller i et veldig kaotisk miljø, kan noen hunder bli overstimulerte og “miste kontrollen” litt, noe som kan føre til økt napping eller hardere bitt enn vanlig.
8. Manglende sosialisering eller utilstrekkelig trening
- Dårlig bitehemming: Hunder som ikke har hatt tilstrekkelig interaksjon med andre hunder som valp, eller som ikke har blitt veiledet av mennesker, kan mangle god bitehemming.
- Misforstått kommunikasjon: De har kanskje ikke lært alternative, mer passende måter å kommunisere sine behov eller grenser på.
9. Stress
Generelt stress kan senke hundens terskel for mange problematiske atferder, inkludert napping. Kronisk stress kan gjøre en hund mer reaktiv og irritabel.
10. Overstrømmende hilsen eller glede
Noen hunder blir så entusiastiske når de hilser på folk de kjenner, eller når eieren kommer hjem, at de kan hoppe og nappe i ren begeistring. Dette er vanligvis ikke ment aggressivt, men kan være ubehagelig.
Relatert: Hund biter uten forvarsel
Å lese hundens kroppsspråk: Forstå signalene før nappingen
For å håndtere napping effektivt, er det avgjørende å kunne lese og forstå hundens kroppsspråk. Hunder kommuniserer hele tiden, og de gir vanligvis mange signaler før de napper (med mindre de har lært at tidligere signaler ignoreres). Denne artikkelen tar sikte på å belyse noen av disse.
ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |
- Stress-signaler (også kalt dempende signaler):
- Slikke seg på snuten eller leppene.
- Gjesping (når den ikke er trøtt).
- Vende hodet eller kroppen bort.
- “Hvaløyne” (viser det hvite i øynene).
- Sakte bevegelser.
- Lav kroppsholdning, senket hale.
- Risting (som om den rister av seg vann, når den ikke er våt).
- Frykt-signaler:
- Kan inkludere mange av stress-signalene ovenfor, men ofte mer intense.
- Halen trukket helt inn under buken.
- Ørene lagt flatt bakover.
- Kryper sammen, prøver å gjøre seg liten.
- Kan fryse til, prøve å flykte, eller gå i forsvar (napping/biting).
- Skjelving.
- Lek-signaler:
- “Lekebøy” (forparten ned, bakparten opp).
- Avslappet, logrende hale (hele kroppen kan logre).
- Avslappet munn, kanskje litt åpen med tungen synlig.
- Hoppende, sprettende bevegelser.
- Myke, “spillende” øyne.
- Advarselssignaler (kan komme før napping/biting):
- Stiv kroppsholdning, fryser til.
- Hard, intens stirring (fiksering).
- Leppene trukket tilbake, viser tenner (flekking av tenner).
- Knurring (en klar advarsel om å stoppe eller trekke seg unna).
- Luftsnapping (napper i luften uten å treffe).
Å gjenkjenne disse signalene tidlig kan hjelpe deg med å de-eskalere situasjonen og unngå at nappingen oppstår. Hunder følger ofte en “eskaleringstige” hvor de starter med milde signaler, og hvis disse ignoreres, kan de gå videre til sterkere signaler, som napping eller biting.
Når er napping et alvorlig problem? Grensen mot aggressivitet
Det er en viktig forskjell mellom leken napping og napping som er et tegn på frykt, stress, eller begynnende aggresjon.
- Trykk og intensitet: Leken napping fra en valp med god bitehemming er vanligvis myk. Napping som klemmer hardt, etterlater merker, eller trekker blod, er mer alvorlig.
- Frekvens og kontekst: Hvor ofte skjer det? I hvilke situasjoner? Napping som skjer i mange ulike kontekster eller er vanskelig å forutsi, kan være mer bekymringsfullt.
- Skadeomfang: Selv om intensjonen ikke er å skade, kan napping, spesielt fra større hunder, forårsake utilsiktet skade.
- Manglende bitehemming: En voksen hund som ikke har lært å kontrollere styrken i bittet sitt, utgjør en større risiko.
- Ledsagende kroppsspråk: Se etter advarselssignaler som stivhet, knurring, flekking av tenner. Dette indikerer at nappingen ikke er lekbetont.
Hvis du er usikker, eller hvis nappingen virker truende eller forårsaker skade, er det viktig å søke profesjonell hjelp.
Hvordan håndtere og forebygge napping hos valper
Målet med valpetrening er ikke å eliminere all bruk av munnen, men å lære valpen passende måter å bruke den på og å utvikle god bitehemming.
1. Lære bitehemming
- “Aue!”-metoden: Når valpen napper for hardt under lek, gi fra deg et høyt, lyst “Aue!” eller “Ouch!”. Stopp umiddelbart all lek og ignorer valpen i 10-20 sekunder (snu deg bort, kryss armene). Hvis valpen fortsetter, forlat rommet i kort tid. Dette etterligner hvordan valper reagerer på hverandre.
- Konsekvens: Vær konsekvent. Alle i familien må reagere på samme måte.
- Gradvis forming: Etter hvert som valpen blir flinkere, kan du begynne å si “Aue!” også ved mykere napping, for å lære den at all napping på hud er uønsket.
- Omdirigering: Ha alltid en passende tyggeleke tilgjengelig. Når valpen begynner å nappe i hender, tilbyr du umiddelbart leken i stedet. Ros når den tygger på leken.
2. Sosialisering
- Tidlig og positiv eksponering: La valpen møte mange ulike mennesker (voksne, barn – under tilsyn), trygge og vaksinerte hunder, ulike lyder og miljøer på en positiv og kontrollert måte. Dette bygger selvtillit og reduserer risikoen for fryktbasert atferd senere.
- Valpekurs: En utmerket arena for sosialisering med andre valper og mennesker, samt læring av grunnleggende lydighet og problemløsning, inkludert håndtering av napping.
3. Håndteringstrening
- Venn valpen gradvis til å bli berørt over hele kroppen – poter, ører, hale, munn. Gjør dette til en positiv opplevelse med ros og godbiter. Dette forebygger napping under stell og veterinærbesøk.
4. Tilby nok mental og fysisk stimulering
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
- En valp som får utløp for energien sin på passende måter (lek, korte turer tilpasset alder, enkle treningsoppgaver) er mindre tilbøyelig til å utvikle problematferd som overdreven napping.
5. Sørge for nok hvile
- Valper trenger mye søvn. Overtrøtte valper napper ofte mer. Sørg for rolige perioder og et trygt sovested. Hjelp valpen å roe seg ned hvis den blir overivrig.
Hvordan håndtere og trene bort napping hos voksne hunder
Tilnærmingen til napping hos voksne hunder avhenger sterkt av den underliggende årsaken.
ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |
1. Identifisere årsaken
Før du iverksetter tiltak, prøv å forstå hvorfor hunden napper i de spesifikke situasjonene. Observer konteksten, hundens kroppsspråk, og hva som skjer rett før og rett etter nappingen.
2. Generelle prinsipper for trening
- Positiv forsterkning: Belønn ønsket atferd (f.eks. rolig atferd, lek med leker i stedet for hender). Dette er mer effektivt og bygger et bedre forhold enn straff.
- Unngå fysisk straff: Å slå, rykke i båndet, eller “alfa-rulle” hunden kan forverre problemet, spesielt hvis nappingen er fryktbasert. Det kan ødelegge tilliten og øke risikoen for aggresjon.
- Konsistens: Alle i husstanden må følge de samme reglene og bruke de samme metodene.
- Tålmodighet: Atferdsendring tar tid.
3. Spesifikke teknikker (tilpasses årsaken)
- For leke- og oppmerksomhetsnapping:
- Ignorer uønsket atferd: Hvis hunden napper for å få oppmerksomhet eller invitere til lek på en røff måte, stopp all interaksjon umiddelbart. Snu deg bort, kryss armene, eller forlat rommet i en kort periode (“omvendt timeout”).
- Omdiriger til passende lek: Lær hunden å leke med leker. Ha draleker eller baller tilgjengelig, og initier lek med disse.
- Lær “slipp”: En viktig kommando for å få hunden til å gi fra seg ting den holder i munnen, inkludert hender eller klær.
- Belønn rolig atferd: Gi ros og oppmerksomhet når hunden er rolig og ikke napper.
- For gjeteratferd:
- Håndtering og forebygging: Unngå situasjoner som trigger atferden hvis mulig, spesielt i starten. Ha hunden i bånd rundt løpende barn.
- Omdirigering av instinkt: Tilby hunden passende utløp for gjeterinstinktet, som f.eks. gjeterball (treibball), agility, eller lydighetstrening som krever fokus og samarbeid.
- Lær en “stopp” eller “på plass” kommando: For å avbryte gjeteratferden.
- For frykt, usikkerhet eller angst:
- IKKE straff! Dette vil forverre frykten.
- Identifiser triggere: Finn ut hva som gjør hunden usikker eller redd.
- Skape avstand: Ikke tving hunden inn i situasjoner den frykter. La den få mulighet til å trekke seg unna.
- Kontra-betinging og desensitivisering (DSCC): Dette innebærer å gradvis eksponere hunden for det den frykter på en svært lav intensitet, samtidig som man skaper positive assosiasjoner (f.eks. med godbiter av høy verdi). Dette er en prosess som ofte krever veiledning fra en profesjonell.
- Bygg selvtillit: Gjennom positiv trening, mestringsopplevelser, og et trygt miljø.
- For smerte eller fysisk ubehag:
- Veterinærundersøkelse er første steg. Alltid utelukk eller behandle medisinske årsaker før du jobber med atferdsmodifikasjon.
- For vokting av ressurser:
- Dette kan være en alvorlig atferd som krever forsiktighet.
- Unngå konfrontasjon: Ikke prøv å ta fra hunden ressursen med makt, da dette kan eskalere aggresjonen.
- Byttehandel: Lær hunden å bytte ressursen mot noe av enda høyere verdi (f.eks. en ekstra god godbit).
- Lær “slipp”-kommandoen grundig i andre sammenhenger først.
- Søk profesjonell hjelp fra en atferdskonsulent. Ressursforsvar kan være farlig.
- For frustrasjon eller overstimulering:
- Identifiser triggere og forsøk å unngå eller håndtere dem bedre.
- Sørg for nok mental og fysisk aktivitet på daglig basis for å redusere oppbygd frustrasjon.
- Lær hunden å håndtere frustrasjon gjennom impulskontrolløvelser.
- Ro ned situasjoner som blir for intense. Avbryt lek før hunden blir overstimulert.
4. Viktigheten av mental stimulering og fysisk mosjon
En hund som får dekket sine behov for både fysisk aktivitet (turer, løping, lek) og mental stimulering (nesearbeid, problemløsning, trening) er generelt mer balansert og mindre tilbøyelig til å utvikle problematferd, inkludert overdreven napping.
5. Lære hunden alternative, ønskede atferder
I stedet for å bare fokusere på å stoppe nappingen, lær hunden hva du vil at den skal gjøre. Belønn hunden for å hente en leke, sitte rolig for kos, eller andre atferder som er uforenlige med napping.
Når bør du søke profesjonell hjelp?
Det er ingen skam i å be om hjelp. Noen ganger er problemet for komplekst eller potensielt farlig til å håndtere alene.
Du bør søke profesjonell hjelp hvis:
- Nappingen er hyppig, intens, eller forårsaker fysisk skade (selv små sår eller blåmerker).
- Nappingen er ledsaget av andre bekymringsfulle signaler som knurring, flekking av tenner, stiv kropp (tegn på aggresjon).
- Du føler deg redd for eller usikker på hunden din.
- Nappingen er rettet mot barn (dette må tas svært alvorlig).
- Du har prøvd ulike metoder uten å se bedring, eller atferden forverres.
- Du mistenker at nappingen skyldes frykt, angst, smerte eller ressursforsvar.
Typer profesjonell hjelp:
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
- Veterinær: Alltid det første kontaktpunktet for å utelukke eventuelle medisinske årsaker til atferdsendringen, som smerte eller sykdom.
- Sertifisert hundetrener: Kan hjelpe med grunnleggende lydighet, bitehemming hos valper, og håndtering av mildere former for napping (f.eks. leke- eller oppmerksomhetsnapping). Velg en trener som bruker positive, belønningsbaserte metoder.
- Sertifisert atferdskonsulent for hund (eller veterinær med spesialisering i atferd): For mer alvorlige eller komplekse atferdsproblemer, som fryktaggresjon, alvorlig ressursforsvar, eller tvangspreget napping. De kan gjøre en grundig utredning og lage en skreddersydd behandlingsplan.
Relatert: Når valpen biter og knurrer
Forebygging: Grunnlaget for en veloppdragen hund
Den beste måten å håndtere napping på, er å forebygge at det blir et problem.
- Tidlig og grundig sosialisering: Fra valpen er ung, sørg for mange positive erfaringer med ulike mennesker, dyr, lyder og miljøer.
- Valpekurs og grunnleggende lydighet: Lærer valpen viktige sosiale ferdigheter, bitehemming, og grunnleggende kommandoer.
- Lær bitehemming fra starten av.
- Etablere klare regler og rutiner: Hunder trives med forutsigbarhet.
- Sørge for hundens grunnleggende behov: Tilstrekkelig mosjon, mental stimulering, et trygt og kjærlig hjem, og et balansert kosthold.
- Bygg et sterkt bånd basert på tillit og positiv interaksjon.
ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |
Konklusjon
Napping hos hunder er en mangefasettert atferd som kan ha røtter i alt fra normal valpeutvikling og lek, til kommunikasjon av frykt, smerte eller frustrasjon. Å forstå den underliggende årsaken til hvorfor akkurat din hund napper, er det første og viktigste skrittet mot en effektiv og human løsning. Ved å observere hundens kroppsspråk, konteksten for nappingen, og ved å implementere tålmodig, konsekvent og positiv trening, kan de fleste former for uønsket napping håndteres. Husk at valper trenger veiledning for å lære bitehemming, mens voksne hunder kan nappe av mer komplekse årsaker som krever en mer skreddersydd tilnærming. Ikke nøl med å søke hjelp fra kvalifiserte fagfolk som veterinærer, hundetrenere eller atferdskonsulenter hvis du føler deg usikker eller hvis problemet er alvorlig. Med riktig innsats og forståelse kan du hjelpe hunden din til å utvikle mer passende måter å interagere på, noe som styrker båndet mellom dere og sikrer et tryggere og mer harmonisk samliv.
- American Veterinary Society of Animal Behavior (AVSAB). (2008). AVSAB Position Statement on Puppy Socialization. Hentet 12. mai 2025, fra [En typisk URL ville vært noe som: https://avsab.org/wp-content/uploads/2018/03/Puppy_Socialization_Position_Statement_Download_-_10-3-14.pdf – men faktiske URLer kan endres].
- Bradshaw, J. W. S. (2011). Dog Sense: How the New Science of Dog Behavior Can Make You A Better Friend to Your Pet. Basic Books.
- Coren, S. (2004). How to Speak Dog: Mastering the Art of Dog-Human Communication. Free Press.
- Donaldson, J. (2005). The Culture Clash: A Revolutionary New Way of Understanding the Relationship Between Humans and Domestic 1 Dogs (2nd ed.). James & Kenneth Publishers.
- Dunbar, I. (1999). Dr. Dunbar’s Good Little Dog Book. James & Kenneth Publishers.
- Horowitz, A. (2009). Inside of a Dog: What Dogs See, Smell, and Know. Scribner.
- Lindsay, S. R. (2000). Handbook of Applied Dog Behavior and Training, Volume 1: Adaptation and Learning. Blackwell Publishing.
- McConnell, P. B. (2002). The Other End of the Leash: Why We Do What We Do Around Dogs. Ballantine Books.
- Miller, P. (2001). The Power of Positive Dog Training. Howell Book House.
- Overall, K. L. (2013). Manual of Clinical Behavioral Medicine for Dogs and Cats. Elsevier Mosby.
- Pryor, K. (1999). Don’t Shoot the Dog!: The New Art of Teaching and Training (Revised ed.). Bantam Books.
- Reid, P. J. (2009). Learning theory and its application to an applied ethological context. I P. Jensen (Red.), The Ethology of Domestic Animals: An Introductory Text (2. utg., s. 107-127). CABI.
- Rugaas, T. (2005). På talefot med hunden: De dempende signalene. Canis Forlag.
- Serpell, J. A. (Ed.). (2017). The Domestic Dog: Its Evolution, Behaviour and Interactions with People (2nd ed.). Cambridge University Press.