ANNONSØRINNHOLD |

Hvordan håndtere valp som biter

I denne artikkelen undersøker vi årsaker til at valper biter, og vi går i dybden på konkrete metoder for å takle og forebygge biting.

Det å få en valp i huset kan være en spennende og givende opplevelse, men det kommer også med en rekke utfordringer – blant annet valpebiting. Mange nye hundeeiere opplever at valpen plutselig biter i hender, føtter eller klær, og dette kan skape både ubehag og engstelse. Men hvorfor biter valper, og hvordan kan man håndtere denne atferden på en sunn og trygg måte? I denne artikkelen undersøker vi årsaker til at valper biter, og vi går i dybden på konkrete metoder for å takle og forebygge biting. Samtidig ser vi på hvordan tidlig og konsekvent trening kan bidra til at valpen vokser opp til å bli en veltilpasset familiehund. Formålet med denne artikkelen er å gi deg, som hundeeier eller potensiell hundeeier, et solid kunnskapsgrunnlag og praktiske løsninger når det kommer til det ofte frustrerende, men helt normale fenomenet valpebiting.

ANNONSØRINNHOLD |

Årsaker til at valper biter

For å kunne håndtere valpebiting på en effektiv måte, er det nødvendig å forstå hvorfor valpen biter i utgangspunktet. Det finnes en rekke årsaker, og de viktigste henger ofte sammen med naturlig atferd, nysgjerrighet og fysiske prosesser i valpens utvikling. Når vi undersøker dette nærmere, ser vi at biting kan forekomme i flere ulike situasjoner og kontekster.

Instinktiv atferd

Valper er nysgjerrige skapninger, og munnen er et viktig verktøy for dem når de undersøker verden. Både når de leker, utforsker omgivelsene eller kommuniserer med søsken og mor, bruker de ofte tennene for å kjenne på gjenstander, for å lære om konsistens og for å få sensorisk tilbakemelding (Norsk Kennel Klub, 2019). Denne instinktive atferden er en helt naturlig del av hundens utvikling. Valper lærer også tidlig fra søsknene sine om hva som er akseptabel lek, blant annet ved å få tilbakemelding om at de biter for hardt. Når valpen separeres fra søsknene og kommer hjem til en ny familie, vil den fortsette å utforske omgivelsene med munnen. Da er det opp til oss mennesker å sette klare grenser og lære valpen hvilken atferd som er akseptabel.

ANNONSØRINNHOLD |

Tannfrembrudd og ubehag

En av de vanligste årsakene til at valper biter, er tannfrembrudd. Når valper er mellom tre og seks måneder gamle, mister de melketennene og får permanente tenner (Landsforeningen for Hundevelferd, 2020). Denne prosessen kan føre til irritasjon og smerte i gummene, noe som gjør at valpen forsøker å lindre ubehaget ved å bite i forskjellige ting. Akkurat som menneskebarn trenger å tygge på biteleker for å lindre kløe i tannkjøttet, trenger valper noe å sette tennene i. Å gi dem sikre, trygge og passende leker kan derfor bidra til å avlede dem fra å bite på fingre og møbler.

Når du merker at valpen ofte biter og tygger på ting, kan det altså være et tegn på at den opplever tannfrembrudd. Ved å tilby valpen tyggeleker som er spesielt laget for valper, eller ved å gi dem en frossen klut (sørg for at dette gjøres under oppsyn) for å lindre smertene, kan du hjelpe valpen i denne perioden.

Forebygging og tidlig sosialisering

For at biting ikke skal utvikle seg til et vedvarende problem, er det avgjørende å starte forebyggende arbeid så tidlig som mulig. Et godt fundament legges gjennom sosialisering og tydelige rammer for hva som er akseptabel oppførsel. Under sosialisering lærer valpen å kjenne igjen ulike mennesker, dyr, lyder og miljøer. Den blir bedre rustet til å takle hverdagslige situasjoner uten å føle seg utrygg eller stresset. Studier viser at valper som sosialiseres tidlig, som regel har enklere for å lære seg gode manerer, inkludert det å unngå å bite (American Veterinary Society of Animal Behavior, 2016).

Tidlige rutiner

En fast rutine kan være svært hjelpsomt. Når valpen kommer inn i en ny familie, bør den få en stabil døgnrytme: regelmessige måltider, faste lufteturer, lekestunder og hvileperioder. En valp som vet hva som skjer fra dag til dag, vil ofte føle seg tryggere, noe som igjen kan bidra til redusert stress og mindre biting (Vetforlaget, 2018). God søvn er også viktig, da en overtrøtt valp ofte blir mer irritabel og kan bite mer enn vanlig.

I tillegg bør du være oppmerksom på hvordan ulike situasjoner påvirker valpen. Enkelte valper biter mer når de er overtrøtte eller overstimulerte, mens andre kan bite på grunn av kjedsomhet. Ved å etablere regelmessige lekestunder, passe på å ikke overstimulere valpen med for mange nye inntrykk og sørge for at den har trygge steder å trekke seg tilbake for å sove, kan du bidra til å forebygge uønsket biting.

Begrenset tilgang til områder

I likhet med barn som må beskyttes mot farlige situasjoner, bør valper ha begrenset tilgang til områder i huset der de kan gjøre skade på seg selv eller verdifulle gjenstander. Både for valpens og familiens del kan det være lurt å bruke grinder, valpebinger eller lignende for å skape trygge omgivelser. Når valpen biter på ting den ikke skal bite på, kan du enkelt styre oppmerksomheten over på noe mer passende. Over tid lærer valpen hvilke gjenstander den får bite i, og hvilke som er forbudt område (Landsforeningen for Hundevelferd, 2020).

ANNONSØRINNHOLD |

Praktiske metoder for trening

Når vi undersøker ulike treningsmetoder for å håndtere valpebiting, oppdager vi at det finnes flere teknikker som kan benyttes. Uavhengig av hvilken metode du velger, er det avgjørende å være tålmodig, konsekvent og positiv i tilnærmingen. Hardhendt behandling eller fysisk avstraffelse kan skape en usikker og redd hund, noe som ikke gagner verken deg eller valpen på lang sikt (Todd, 2019).

Avledning med leker

En av de mest utbredte strategiene er å avlede valpen fra å bite i hendene dine ved å tilby den en passende leke eller et tyggebein i stedet. Når du merker at valpen begynner å bite på fingrene eller klærne dine, før hånden rolig unna og gi valpen en leke den kan sette tennene i. Vent til valpen biter i leken, og gi ros med en gang (American Veterinary Society of Animal Behavior, 2016). Dette forsterker at valpen skal bite i leker, ikke i hud eller tøy.

Det kan være nyttig å ha et godt utvalg av leker tilgjengelig, slik at valpen ikke går lei. Noen valper foretrekker myke kosedyr, andre liker solide gummileker, mens atter andre vil ha tauleker eller tyggepinner. Ved å variere utvalget og finne ut hvilke typer leker som fenger valpen mest, øker du sjansen for å lykkes med avledningsteknikken.

Tydelig kroppsspråk

Valper er veldig følsomme for kroppsspråk og stemmeleie. Dersom du vil markere at valpen ikke skal bite, kan du si “nei” i et rolig, men bestemt toneleie, samtidig som du fjerner hånden eller kroppsdelen fra valpens rekkevidde. Pass på at du ikke roper eller straffer valpen fysisk. En rolig, men bestemt tilbakemelding er ofte mer effektiv enn kraftige reaksjoner, som kan få valpen til å bli redd eller forvirret (Norsk Kennel Klub, 2019).

Dersom valpen blir veldig giret i en lekeøkt og biter ekstra hardt, kan det være lurt å avbryte leken i noen sekunder. Stå stille, snu deg vekk eller forlat rommet kortvarig. Dette sender et tydelig signal om at for hard biting fører til at moroa tar slutt. Etter en kort pause kan du gjenoppta leken dersom valpen virker rolig. På den måten lærer valpen gradvis at forsiktig lek gir oppmerksomhet og moro, mens biting gjør at leken stoppes.

ANNONSØRINNHOLD |

Ros og belønning

Positiv forsterkning er en av de mest effektive treningsmetodene for hunder. Dette innebærer at du belønner ønsket atferd med ros, godbiter eller en lekevalp. Når valpen for eksempel velger å gripe tak i en tyggeleke i stedet for hendene dine, gi masse ros, smil og eventuelt en liten godbit (Todd, 2019). På denne måten kobler valpen den ønskede atferden med noe hyggelig. Over tid vil valpen søke denne positive responsen ved å utføre den samme atferden igjen.

Det er viktig at belønningen kommer raskt og er tydelig. Valper kobler belønninger til den handlingen de utførte rett før de fikk belønningen. Kommer belønningen for sent, risikerer du at valpen ikke forstår sammenhengen mellom handling og belønning. Kontinuitet er nøkkelen: Hver gang valpen viser ønsket atferd, bør du gi positiv tilbakemelding.

Relatert: Når valpen biter og knurrer

Viktigheten av konsekvent oppdragelse

En av de vanligste feilene mange gjør når de trener valper, er mangel på konsekvens. Dersom du noen ganger tillater at valpen biter deg under lek fordi du synes det er “søtt”, mens du andre ganger blir sint for den samme atferden, kan valpen bli forvirret. Hunder er flokkdyr som fungerer best når reglene er konsistente og forståelige for dem.

Klare grenser

Klare grenser handler ikke bare om biting i hender. Det kan også handle om å tydelig markere hvor i huset valpen får oppholde seg, om valpen har lov til å hoppe opp i sofaen, eller når det er lov å be om oppmerksomhet. Når reglene er konsekvente, vil valpen lettere forstå hva som er forventet atferd (Vetforlaget, 2018). Involver gjerne hele familien i å bli enige om reglene. På den måten unngår man motstridende signaler, for eksempel at én person lar valpen bite i leken på en bestemt måte, mens en annen sier “nei”.

Konsekvens betyr også å være stabil i sin egen reaksjon. Dersom biting ikke er lov, skal det aldri være lov – ikke engang i en kort stund fordi det ser søtt ut når valpen er liten. Om du gjør unntak, lærer valpen at biting kan aksepteres under visse omstendigheter, og det blir dermed vanskeligere å trene det bort når valpen vokser.

Korrekt timing av tilbakemelding

En annen viktig del av konsekvent oppdragelse handler om timingen av tilbakemeldinger. Når valpen gjør noe uønsket, for eksempel biter i klærne dine, bør du reagere med en gang. Vent aldri til flere sekunder senere, for da har valpen allerede gått videre mentalt og kobler ikke reaksjonen til handlingen (Norsk Kennel Klub, 2019). På samme måte bør ros og belønning for ønsket atferd komme umiddelbart.

Skulle valpen tilfeldigvis gjøre noe flott helt på egenhånd – for eksempel sette seg ned rolig og tygge på en riktig leke – løpende ros og bekreftelse vil lære valpen at denne handlingen er svært positiv. Jo tydeligere du er på øyeblikket, desto raskere vil valpen lære hva den skal gjøre, eller ikke gjøre.

Tegn på at biting kan være alvorlig

Selv om valpebiting som oftest er helt normalt, finnes det situasjoner der biting kan være et uttrykk for noe mer alvorlig. Dette kan skyldes alt fra helseproblemer til feil sosialisering. Dersom du er usikker på om valpens biting skyldes en underliggende årsak, kan det være lurt å oppsøke veterinær eller hundetrener med spesialkompetanse for en grundig vurdering (Landsforeningen for Hundevelferd, 2020).

Overdreven aggresjon

Hvis valpen viser tegn til aggressiv atferd, for eksempel ved at den reiser bust, knurrer intenst og biter på en måte som ikke er lekepreget, er det grunn til bekymring. Enkelte valper kan utvikle aggressiv atferd som følge av medfødte disposisjoner eller negative erfaringer. I slike tilfeller er det viktig å søke profesjonell hjelp i form av en erfaren hundetrener eller atferdsspesialist (Todd, 2019). Med riktig veiledning kan man identifisere bakenforliggende årsaker og sette opp et treningsprogram som er skreddersydd for å håndtere aggressiv atferd.

Smerte eller sykdom

Noen ganger kan biting skyldes at valpen opplever smerte eller ubehag i kroppen. Dette kan for eksempel være problemer med tennene, magevondt eller andre helseutfordringer (Vetforlaget, 2018). Hvis du merker at valpen biter mer enn vanlig, eller at den virker utilpass, kan det være lurt å ta en tur til veterinæren for en sjekk. Ved å utelukke medisinske årsaker, kan du være tryggere på at biting hovedsakelig er et trenings- og adferdsrelatert problem – ikke et symptom på noe mer alvorlig.

I tillegg er det verdt å nevne at enkelte raser kan ha en sterkere “bitelyst” enn andre. Dette betyr ikke at de nødvendigvis er mer aggressive, men at de trenger mer aktivisering og flere passende tyggealternativer. Eksempler kan være enkelte jakthundraser eller raser som er avlet for å bære eller apportere gjenstander. Her kan det være ekstra viktig å sørge for at valpen får både mentale og fysiske utfordringer som er egnet til å avlede bitebehovet.

ANNONSØRINNHOLD |

Andre strategier og nyttige verktøy

I tillegg til de grunnleggende prinsippene for trening og sosialisering, finnes det en del strategier og verktøy som kan hjelpe deg i arbeidet med å håndtere valpebiting. Mange av disse er enkle å implementere i hverdagen, men kan utgjøre en stor forskjell.

1. Miljøberikelse
En valp som kjeder seg, vil ofte prøve å finne på noe på egen hånd – og det kan fort resultere i at den biter på ting den ikke skal. Ved å berike valpens miljø, for eksempel gjennom interaktive leker eller søk etter godbiter, gjør du valpens hverdag mer spennende. Dette kan bidra til å dempe uønsket biting (American Veterinary Society of Animal Behavior, 2016).

2. Alternativer til menneskehender
Sørg for at valpen har mange valgmuligheter når det gjelder hva den kan bite i. Tyggeleker, tauleker, gummileker og kong-leker (som kan fylles med mat eller godbiter) er eksempler på nyttige alternativer. Ved å gjøre disse lekene ekstra morsomme og attraktive, vil valpen oftere velge dem fremfor å bite i deg.

3. Lære bitehemming
Bitehemming går ut på at hunden lærer å bite forsiktig, uten å forårsake smerte. Dette trenes ofte inn allerede i valpekassen, der søsknene kan gi tydelige signaler hvis en valp biter for hardt. Du kan videreføre dette ved å respondere med et kort “au” eller lignende lyd, og deretter umiddelbart avbryte leken i noen sekunder. Dette lærer valpen at for hard biting har en negativ konsekvens – nemlig at leken tar slutt.

4. Korte treningsøkter
Valper har begrenset konsentrasjonsevne, og det kan derfor være lurt å dele treningen opp i korte økter på noen få minutter om gangen. I løpet av disse øktene kan du trene på alt fra å “sitte” til å ikke bite, ved å bruke rolig og konsekvent feedback. Når valpen blir eldre, kan du gradvis forlenge øktene.

5. Gå på valpekurs
Valpekurs er en flott måte å få profesjonell veiledning og tilbakemelding. Ikke bare lærer du hvordan du skal håndtere biting, men du får også tips om sosialisering, lydighet og rase-spesifikke behov. Mange valpekurs inkluderer dessuten sosiale samlinger der valper får leke sammen under kontrollerte former. Dette kan være uvurderlig for at valpen skal lære korrekt sosial atferd.

Relatert: Hvor lenge biter valper

Hvordan unngå vanlige feil

Det er lett å gå i feller når man forsøker å takle valpebiting, spesielt hvis man er førstegangseier eller har fått råd fra flere ulike kilder. Her er noen av de vanligste feilene man bør unngå:

  1. Fysisk avstraffelse: Å kjefte høyt, slå eller dytte valpen kan skade relasjonen og gjøre valpen mer redd og usikker. Dette kan faktisk øke aggressiv atferd på sikt (Todd, 2019).
  2. Inkonsekvent oppdragelse: Som nevnt tidligere er manglende konsekvens en av de største grunnene til at valper ikke lærer å slutte å bite. Hvis hele familien ikke er samkjørt, kan valpen forbli forvirret.
  3. Overstimulering: Mye aktivitet, lek og støy kan gjøre at valpen blir hyperaktiv og biter mer. Det er viktig å balansere lek og aktivitet med hvile og ro.
  4. Sene reaksjoner: Dersom du venter for lenge med å reagere på en uønsket atferd, vil valpen ikke forstå hva som var feil. Korreksjon eller belønning må skje i øyeblikket.
  5. Ignorere valpens rasespesifikke behov: Enkelte raser har sterkere jakt- eller gjeterinstinkter enn andre. Disse instinktene kan komme til syne i form av biting. Forstå rasens bakgrunn og behov for mental og fysisk aktivitet, og tilpass treningen deretter (Norsk Kennel Klub, 2019).

Når bør du søke profesjonell hjelp?

I de fleste tilfeller vil konsekvent trening og sosialisering være nok til å få bukt med valpebiting. Likevel er det situasjoner hvor profesjonell hjelp kan være nødvendig. Dersom valpen viser tegn på voldsom aggresjon, knurring, ressursforsvar (for eksempel knurrer når den har et tyggebein), eller hvis biting vedvarer selv etter lengre tids målrettet trening, kan det være lurt å konsultere en atferdsspesialist eller erfaren hundetrener (Landsforeningen for Hundevelferd, 2020).

En atferdsspesialist kan hjelpe til med å lage et spesialtilpasset treningsopplegg, og sammen med eieren undersøke hva slags faktorer som utløser eller forsterker valpens biting. Dette kan innebære alt fra justering av rutiner, endring i kosthold, forbedret sosialisering eller en grundigere veterinærundersøkelse. Husk at det i mange tilfeller er enklere å adressere atferdsproblemer mens hunden fortsatt er valp, enn å vente til at atferden blir en fast innarbeidet vane i voksen alder.

ANNONSØRINNHOLD |

Betydningen av tålmodighet og emosjonell kontroll

Det er lett å bli frustrert når man opplever at valpen biter stadig vekk. Husets møbler kan bli ødelagt, hendene kan bli såre, og det kan være en påkjenning å stadig måtte passe på hva valpen gjør. Her er det viktig å huske at valper er som barn – de vokser, lærer og modnes i ulikt tempo. Å forvente at en valp raskt skal forstå alt, kan føre til unødvendig stress både for valpen og deg som eier (American Veterinary Society of Animal Behavior, 2016).

For å bevare en god relasjon til valpen, er det viktig å holde hodet kaldt. Forsøk å se på biting som en læringssituasjon, ikke som en handling gjort i “trass”. Valper har ikke evnen til å være hevngjerrige; de responderer på omgivelsene sine og sin egen nysgjerrighet og utvikling. Jo mer rolig og konsekvent du er, desto lettere blir det for valpen å forstå hva du ønsker av den.

Det kan også være nyttig å tenke på at valpen er en langsiktig investering. Tid og krefter du legger ned i å trene den når den er liten, vil du få igjen i form av en lydig og balansert hund i voksen alder. Husk å feire små fremskritt og gi deg selv og valpen anerkjennelse for all den gode treningen dere gjør sammen.

Konklusjon

Det er viktig å huske at valpebiting i stor grad er en naturlig del av hundens utvikling. Gjennom å etablere tydelige rutiner, legge vekt på tidlig sosialisering og benytte seg av konsekvente, positive treningsmetoder, kan de fleste valper læres opp til å håndtere verden uten å bite i hendene til eierne sine. Ved å tilby ulike trygge og interessante bitealternativer, sette klare grenser og forstå valpens rasespesifikke behov, øker du sjansen for at valpen utvikler seg til en selvsikker og harmonisk hund. Skulle biting vedvare til tross for en god treningsinnsats, kan en atferdsspesialist eller profesjonell hundetrener bidra til å avdekke eventuelle underliggende årsaker. Tålmodighet og en rolig, konsekvent innstilling fra deg som eier vil danne grunnlaget for en sterk og tillitsfull relasjon til din firbente venn i årene som kommer.

Referanser

  1. American Veterinary Society of Animal Behavior. (2016). Position statement on puppy socialization. AVSAB.
  2. Landsforeningen for Hundevelferd. (2020). Valpeveilederen: En guide for nye hundeeiere. Oslo: Hundeforlaget.
  3. Norsk Kennel Klub. (2019). Ansvarlig hundehold: Råd og retningslinjer. https://www.nkk.no/
  4. Todd, Z. (2019). Companion Animal Psychology. Cambridge: Cambridge University Press.

Om forfatteren

ANNONSØRINNHOLD |

LUKK