I denne artikkelen vil vi gå i dybden på fenomenet «hund syk av flått». Vi vil se nærmere på alt fra flåttens biologi og de vanligste flåttartene i Norge, til hva slags flåttbårne sykdommer som hyppigst rammer hunder.
Det å oppdage at hunden din kan være syk som følge av flåttbitt, er noe mange hundeeiere frykter. Flåtten er en beryktet parasitt som kan overføre en rekke sykdommer til både dyr og mennesker, og kan potensielt utgjøre en alvorlig helserisiko dersom infeksjoner ikke blir oppdaget og behandlet i tide. I Norge er det særlig kyst- og skogområder som har stor tetthet av flått, og med økende temperaturer og utbredelse av flått kan risikoen for smitte også øke. For å beskytte hunden din best mulig er det derfor viktig å ha solid kunnskap om hvilke flåttarter vi har i Norge, hvilke sykdommer flåtten kan overføre, samt hvordan du best kan forebygge, diagnostisere og behandle flåttbårne sykdommer hos hund.
I denne artikkelen vil vi gå i dybden på fenomenet «hund syk av flått». Vi vil se nærmere på alt fra flåttens biologi og de vanligste flåttartene i Norge, til hva slags flåttbårne sykdommer som hyppigst rammer hunder. Vi vil også diskutere symptomer, diagnostiske metoder og behandlingsformer. Videre tar vi for oss hvordan man best kan forebygge flåttbitt, ved bruk av ulike midler, vaksiner og enkle tiltak. Artikkelen henvender seg til deg som hundeeier som ønsker grundig, praktisk kunnskap og løsninger, men også til veterinærstudenter, veterinærer eller andre dyrehelsepersonell som søker en mer omfattende innføring. Målet er å tilby nye innsikter og unike perspektiver, slik at du sitter igjen med dypere forståelse og økt handlingskompetanse.
Nedenfor vil du finne de viktigste temaene relatert til hund og flått. Vi vil beskrive både kjente og mer sjeldne flåttbårne sykdommer, og hvordan disse kan påvirke hundens helse. Du vil også få innsikt i hvordan du kan oppdage symptomer og når du bør oppsøke veterinær, samt hvilke tester og behandlingsmuligheter som finnes. Ved slutten av artikkelen vil du ha en grunnleggende oversikt over alt du trenger å vite om hunder og flått.
ANNONSØRINNHOLD |
Introduksjon
Hunder er svært nysgjerrige dyr som ofte ferdes i terreng der flåtten trives – i gress, buskas, kratt og skog. Flåttens tilstedeværelse i Norge er i stor grad knyttet til fuktige, milde og skogrike områder, samt langs kystlinjen. Over de siste tiårene har flåttens utbredelse økt, blant annet som følge av klimaendringer og endringer i dyrebestander. Dette har ført til et større fokus på flåttbårne sykdommer, ikke bare hos mennesker, men også hos kjæledyr.
Den vanligste flåttarten i Norge er skogflåtten (Ixodes ricinus), som også kan overføre flere potensielt alvorlige sykdommer. For hundeeiere er det særlig viktig å være oppmerksom på at flåttbitt i verste fall kan føre til lidelser som borreliose, anaplasmose, ehrlichiose og babesiose (Sainz et al., 2015). Det finnes en rekke midler og metoder for å forebygge flåttbitt, men ingen metode er 100 % garantert. Nettopp derfor er det essensielt å inspisere hunden jevnlig, lære seg riktig teknikk for flåttfjerning og kjenne til symptomene på flåttbårne sykdommer.
Flåttens livssyklus går gjennom flere stadier: egg, larve, nymfe og voksen. På hvert av disse stadiene trenger flåtten næring i form av blod fra vertsdyret. Hunder kan dermed være vertsdyr både for larver, nymfer og voksne flått. Selv om ikke alle flåttbitt fører til smitte, er det en risiko, spesielt dersom flåtten får sitte lenge fast. Tidlig fjerning er derfor en av de beste måtene å redusere smittefare på (Folkehelseinstituttet, 2021).
Som hundeeier er det viktig å kunne skille mellom ufarlige plager (som lokale, forbigående irritasjoner i huden etter et flåttbitt) og alvorligere tilstander. Ved mistanke om sykdom er en rask veterinærvurdering helt avgjørende. Vi skal nå se nærmere på de mest sentrale aspektene ved flått og hunder, og for alvor ta fatt på hvor omfattende flåttproblematikken er.
De vanligste flåttartene i Norge
I Norge er det hovedsakelig tre flåttarter man bør vite om, men skogflåtten (Ixodes ricinus) er uten tvil den mest vanlige. De to andre artene, fuglefjellflått (Ixodes uriae) og den sjeldnere Ixodes persulcatus (taigaflått), har mindre praktisk relevans i forhold til hunder flest. Likevel bør man være oppmerksom på at nye arter kan dukke opp i takt med klimaendringer og endringer i dyrelivet.
Skogflåtten (Ixodes ricinus)
Skogflåtten er utbredt i store deler av Sør-Norge, samt langs kysten og enkelte steder lenger nordover. Den trives i fuktig terreng og er aktiv fra tidlig vår til sen høst, avhengig av temperatur og klima. Skogflåtten er liten av størrelse, men utvider seg betraktelig når den suger blod. Hunnen kan legge flere tusen egg, som klekkes til larver. Larvene kan parasittere mindre pattedyr og fugler, før de utvikler seg videre til nymfer og voksne individer.
Skogflåtten kan overføre sykdommer som borreliose (Lyme borreliose), anaplasmose (også kalt granulocytær anaplasmose) og andre flåttbårne infeksjoner. Det er ikke alle flått som bærer smitte, men risikoen er likevel til stede, spesielt ved gjentatte bitt gjennom sesongen (Centers for Disease Control and Prevention, 2022).
Fuglefjellflått (Ixodes uriae)
Fuglefjellflått er ofte knyttet til sjøfuglkolonier og finnes gjerne i kystnære områder. Hovedsakelig rammer den fugler, og den representerer i praksis en mindre risiko for hunder. Likevel kan man i sjeldne tilfeller oppleve at hunder som ferdes i disse fugleområdene, får bitt av fuglefjellflått. Sykdomsoverføring til hund via fuglefjellflått er svært sjelden, men kunnskapen om denne arten er likevel nyttig i et bredere epidemiologisk bilde.
Taigaflått (Ixodes persulcatus)
Taigaflåtten er utbredt i Russland, Baltikum, deler av Skandinavia og Nord-Asia. Det har vært enkelte funn av taigaflått i Norge, hovedsakelig i nordlige områder, men arten anses foreløpig ikke for å være utbredt her i landet. Taigaflåtten har potensial til å overføre de samme sykdommene som skogflåtten, men har i tillegg vært forbundet med russisk vår- og sommerencefalitt (TBE). Per i dag er det ingen stor risiko for hunder flest, men en generell bevissthet rundt arten er viktig, ikke minst med tanke på fremtidige endringer i flåttutbredelse.
Flåttbårne sykdommer hos hund
Flere ulike patogener kan overføres via flått til hund. Disse patogenene inkluderer bakterier, protozoer og virus. De vanligste sykdommene man ser hos hund i Norge, er borreliose og anaplasmose. I tillegg finnes det andre, mer sjeldne sykdommer som kan forekomme, særlig i Sør- og Øst-Europa, men også sporadisk i Norge ved import eller reise med hund.
Borreliose
Borreliose, ofte kalt Lyme borreliose, er forårsaket av bakterien Borrelia burgdorferi sensu lato. Denne bakterien bor i tarmen til infiserte flått, og kan overføres til hunden i løpet av flåttens blodmåltid. I følge Folkehelseinstituttet (2021) må flåtten ofte sitte festet i minst 24 timer før bakterien overføres. Risikoen øker dermed jo lenger flåtten får sitte.
Symptomer på borreliose hos hund kan variere, men vanlige tegn inkluderer:
- Tretthet
- Nedsatt appetitt
- Leddsmerter, halting og stivhet
- Feber
- Hevelse i ledd
Borreliose kan være vanskelig å diagnostisere. Noen hunder utvikler ikke symptomer i det hele tatt, mens andre får mer alvorlige, tilbakevendende leddsmerter eller nevrologiske symptomer. En veterinær vil ofte benytte blodprøver for å påvise antistoffer mot Borrelia. Disse prøvene kan imidlertid gi usikkerhet fordi hunden kan ha vært eksponert for bakterien tidligere, uten å utvikle aktiv sykdom (Sainz et al., 2015).
Behandlingen består som regel av antibiotika, som doksycyklin, gitt over flere uker. Dersom behandlingen igangsettes tidlig, er prognosen vanligvis god. Ubehandlet kan borreliose hos hund føre til kroniske symptomer, spesielt i ledd og nervesystem.
ANNONSØRINNHOLD |
Anaplasmose
Anaplasmose hos hund, også kalt granulocytær anaplasmose, skyldes bakterien Anaplasma phagocytophilum. Dette er den samme bakterien som kan gi sykdom hos mennesker (tidligere kjent som ehrlichiose eller HGA – human granulocytic anaplasmosis). Som ved borreliose, må flåtten ofte sitte festet i en viss tid før overføring skjer, men den nøyaktige tidsrammen er ikke like klart definert (American Veterinary Medical Association, 2023).
Symptomer på anaplasmose kan være:
- Akutt feber
- Slapphet
- Leddsmerter
- Manglende appetitt
- Av og til milde blødninger (neseblod, petekkier)
Diagnose stilles som regel ved hjelp av blodprøver, hvor man kan påvise antistoffer eller selve bakterien ved PCR-teknikk. Noen hunder kan være subklinisk infisert – det vil si at de har bakterien i kroppen uten å utvikle tydelige symptomer. Behandlingen er oftest med antibiotika (doksycyklin), og prognosen er god dersom sykdommen behandles raskt (Sainz et al., 2015).
Sikre deg GORE-TEX TURSKO FRA HOKA hos FRAM SPORT! – HANDLE HER >>
Ehrlichiose
Ehrlichiose forårsakes av bakterien Ehrlichia canis, som overføres via flått, spesielt brun hundeflått (Rhipicephalus sanguineus). Denne flåttarten er ikke utbredt i Norge, men kan forekomme i importerte hunder eller dersom hunder har vært på reise i land med brun hundeflått. Ehrlichiose kan deles inn i akutt, subklinisk og kronisk fase.
I den akutte fasen kan man se:
- Feber
- Slapphet
- Nedsatt appetitt
- Neseblod eller blødninger fra slimhinner
- Leddsmerter
Hunder kan så gå inn i en subklinisk fase der de virker friske, men fortsatt bærer bakterien i kroppen. I den kroniske fasen kan man se mer alvorlige symptomer som nedsatt immunforsvar, alvorlige blødninger og organsvikt. Diagnosen stilles ved blodprøver som viser antistoffer mot Ehrlichia canis, eller ved PCR. Behandling er igjen antibiotika, men langvarig infeksjon kan gi kompliserte behandlingsforløp (Sainz et al., 2015).
Babesiose
Babesiose er en protozo-infeksjon forårsaket av ulike Babesia-arter, der Babesia canis er en av de mer vanlige. Dette er en sykdom som tradisjonelt har vært mest utbredt i tropiske og subtropiske områder, men den finnes også i deler av Europa. Babesiose overføres oftest av flåttarten Dermacentor reticulatus eller Rhipicephalus sanguineus, som ikke er vanlig i Norge, men som kan forekomme ved import.
Symptomer på babesiose inkluderer:
- Feber
- Slapphet
- Nedbrytning av røde blodceller (hemolyse)
- Anemi
- Gulhet (ikterus)
- Mørk urin
Denne sykdommen kan være alvorlig, og rask veterinærbehandling er påkrevd. Diagnostikk skjer ved blodutstryk, PCR eller serologiske tester. Behandlingen består ofte av spesifikke medikamenter mot protozoer (for eksempel imidocarb). Prognosen avhenger av hvor raskt behandlingen igangsettes og hvor alvorlig infeksjonen er.
Relatert: Hvor lenge sitter flått på hund
Kliniske tegn og symptomer
For deg som hundeeier er det viktig å kjenne igjen tidlige tegn på flåttbårne sykdommer. Noen ganger kan de kliniske symptomene være vage og uspesifikke, slik at man ikke umiddelbart mistenker flåttbåren infeksjon. Hunder kan være slappe, vise mindre interesse for lek og tur, og appetitten kan bli dårligere. Noen får høy feber, men ikke alle.
En rekke flåttbårne sykdommer gir dessuten ulike leddplager, der hunden plutselig kan begynne å halte eller virke motvillig til å bevege seg. I slike tilfeller kan veterinæren palpere og bevege leddene for å se etter smerte, hevelse eller stivhet. Borreliose er særlig kjent for å gi tilbakevendende halthet, der hunden først halter på ett bein, for så å bli bedre – og deretter halter på et annet bein noen uker eller måneder senere (Sainz et al., 2015).
Ved sykdommer som babesiose kan hunden fremstå mer akutt syk, med slapphet, høy feber, bleke slimhinner og mørk urin som tegn på hemolyse. Ved ehrlichiose kan man få blødninger, for eksempel fra nese eller i form av små røde punkteringer i hud og slimhinner (petekkier).
Tidspunktet på året kan også gi en pekepinn. De fleste flåttbårne infeksjonene sees hyppigst i vår-, sommer- og høstmånedene, ettersom flåtten er mest aktiv da. Men med mildere vintre kan flåtten være aktiv nesten hele året, spesielt på Sør- og Vestlandet. Dersom du oppdager flått på hunden din, eller vet at hunden har vært i områder med mye flått, bør du være ekstra årvåken.
I noen tilfeller kan hunden bære smitten uten å bli nevneverdig syk. Dette betyr at den kan teste positivt på antistofftester, men ikke ha symptomer. Dette kalles subklinisk infeksjon, og mange dyr kan leve normalt med slik latent smitte. Ved svekket immunforsvar, stress eller annen sykdom kan imidlertid bakterier eller protozoer reaktiveres og gi akutt sykdom.
Diagnostiske metoder
Når en veterinær mistenker at en hund kan være syk av flått, gjennomføres vanligvis en rekke undersøkelser. En grundig klinisk undersøkelse står alltid først, hvor veterinæren tar temperatur, sjekker slimhinner, ledd, lymfeknuter og generelt allmenntilstand.
Neste steg er vanligvis blodprøver. Disse omfatter ofte:
- Hematologiske tester: for å se etter anemi, endringer i hvite blodceller og blodplater.
- Biokjemiske tester: for å vurdere nyre- og leverfunksjon.
- Serologiske tester (for eksempel ELISA, IFA): for å påvise antistoffer mot Borrelia, Anaplasma, Ehrlichia eller andre agens.
- PCR-tester: for å påvise selve arvestoffet (DNA/RNA) fra bakterier eller protozoer.
Ofte benyttes kombinasjonstester der man kan teste for flere vanlige flåttbårne sykdommer samtidig (American Veterinary Medical Association, 2023). Ved mistanke om babesiose kan man også gjøre et blodutstryk og lete etter parasitten i de røde blodcellene.
Det er viktig å huske at serologiske tester kan være positive selv om hunden ikke er syk der og da. Et positivt antistoffresultat viser at hunden har vært eksponert for patogenet, men sier ikke nødvendigvis om infeksjonen er aktiv. Derfor er det relevant å ta både akuttprøver (når hunden er syk) og konvalesensprøver (et par uker senere) for å se om antistoffnivået stiger. PCR-testing kan gi et mer direkte bevis på aktiv infeksjon, men også her er det muligheter for falske negative resultater dersom parasitten sirkulerer i lave mengder.
Imaging (røntgen, ultralyd) brukes ikke rutinemessig for å diagnostisere flåttbårne sykdommer, men kan være aktuelt for å utelukke andre årsaker til lignende symptomer, for eksempel ortopediske problemer eller indre organsykdommer.
Forebygging og beskyttelse
Forebygging er nøkkelen når det gjelder flåttbårne sykdommer. Å redusere sannsynligheten for at hunden i det hele tatt får flått på seg, er den mest effektive strategien.
Flåttmiddel og vaksiner
Det finnes en rekke flåttmidler i ulike former: spot-on, halsbånd, tyggetabletter og spray. Disse midlene inneholder ofte insektdrepende eller frastøtende stoffer som permethrin eller fluralaner. Effekten varierer mellom produktene, og noen har lengre virketid enn andre. Det er viktig å bruke midler som er godkjent til hund, da enkelte stoffer (f.eks. permethrin) er svært giftige for katter.
Ved mye flått i området kan man vurdere å kombinere ulike forebyggende tiltak, men alltid i samråd med veterinær. Noen midler dreper flått når de biter hunden, mens andre midler frastøter flåtten før den får mulighet til å bite. Ingen midler er 100 % effektive, og det er derfor fortsatt viktig å sjekke hunden jevnlig.
Det finnes også en vaksine mot Borrelia for hund. Denne vaksinen gir en viss beskyttelse mot borreliose, men den beskytter ikke mot andre flåttbårne sykdommer som anaplasmose. Man bør derfor fortsatt bruke andre flåttforebyggende metoder selv om man vaksinerer mot borreliose (Sainz et al., 2015).
Fjerning av flått
Dersom du oppdager en flått på hunden, bør den fjernes så raskt som mulig for å redusere risikoen for smitteoverføring. Bruk en flåttpinsett eller flåttfjerner som gir godt grep om flåttens hode, og trekk den rett ut med jevnt trykk. Unngå å vri eller klemme for mye, da dette kan føre til at smittestoffet presses inn i hunden.
Etter fjerning kan du rense bittstedet med mild desinfeksjon. Hold øye med området de neste dagene for å se om det oppstår rødhet, hevelse eller infeksjon. Skulle hunden utvikle feber, slapphet eller andre symptomer i tiden etter flåttbittet, er det lurt å kontakte veterinær.
Andre forebyggende tiltak
- Inspeksjon: Sjekk hunden for flått daglig, spesielt etter tur i skog og mark. Gå systematisk gjennom hundens pels, inkludert ører, lyske og mellom tærne.
- Utetid og område: Dersom du bor i et område med mye flått, kan det hjelpe å holde plenen kortklipt, fjerne høyt gress og buskas nær huset og begrense hundens ferdsel i tett kratt.
- Klær og utstyr: Det finnes også dekkener og klær til hund som kan redusere flåttens tilgang til huden, særlig ved rygg og nakke.
- Reise: Ved utenlandsreiser er det ekstra viktig å beskytte mot flått, da det i mange land finnes flåttarter som kan overføre enda flere sykdommer (Norsk Kennel Klub, 2021).
Relatert: Hva er best mot flått på hund
Behandling
Dersom hunden har fått påvist en flåttbåren sykdom, vil behandlingen variere ut fra hvilken sykdom det dreier seg om, og hvor alvorlig tilstanden er. Likevel er antibiotika, og da spesielt doksycyklin, førstevalg ved borreliose, anaplasmose og ehrlichiose. Behandlingen varer ofte i minst 2–4 uker, men kan i enkelte tilfeller pågå lenger.
Ved babesiose er det spesifikke legemidler rettet mot protozoen Babesia som brukes, for eksempel imidocarb. Noen ganger kombineres dette med støttebehandling som væsketilførsel, blodoverføring (ved alvorlig anemi) og smertelindring.
Generelt sett er rask diagnose og iverksetting av behandling avgjørende for en god prognose. De fleste hunder responderer bra på behandling, men i noen tilfeller kan det ta tid før de blir helt friske. Noen utvikler langvarige eller kroniske plager, særlig dersom sykdommen har stått ubehandlet en stund.
Oppfølging hos veterinær etter endt behandling kan være viktig, spesielt for å forsikre seg om at infeksjonen er slått tilbake og for å vurdere om hunden har behov for ytterligere støttebehandling. I noen tilfeller kan veterinæren anbefale oppfølgende blodprøver for å se om antistofftiter har falt, eller om PCR er negativ.
Relatert: Får ikke fjernet flått på hund
KJØP varme vintersko fra HOKA hos FRAM SPORT – HANDLE HER >>
ANNONSØRINNHOLD |
Langtidskomplikasjoner
De fleste flåttbårne sykdommer kan i prinsippet gi langtidskomplikasjoner om de ikke behandles tidlig og effektivt. Ved borreliose hos hund er ledd- og nevrologiske plager noe som kan vedvare over tid. Anaplasmose kan i noen tilfeller forårsake tilbakevendende feber og leddproblematikk. Ehrlichiose kan gå over i en kronisk fase med alvorlige immunologiske dysfunksjoner, og babesiose kan gi varige skader på røde blodceller og indre organer.
Videre kan en hund som har gjennomgått en flåttbåren sykdom, potensielt bli bærer og kilde til nye smitteutbrudd dersom flått biter hunden igjen og tar med seg smitten videre til neste vert. Dette er dog mindre vanlig enn hos ville dyr (Sainz et al., 2015).
I tillegg kan man ikke utelukke at en hund som har blitt syk en gang, lettere kan få kliniske symptomer ved senere eksponering. Derfor er det viktig med god flåttforebygging også etter gjennomgått infeksjon. Noen hunder kan dessuten ha svekket immunforsvar etter en flåttbåren sykdom, noe som gjør dem mer mottakelige for andre infeksjoner eller stressfaktorer.
For hundeeiere innebærer dette at man bør være ekstra oppmerksom på hundens helse i lang tid etter en flåttbåren infeksjon. Ved mistanke om tilbakefall, bør veterinær kontaktes raskt. Det er også lurt å føre en journal over symptomer og behandlingsløp, slik at man kan gi veterinæren et best mulig grunnlag for videre utredning.
Nye perspektiver og fremtidige utfordringer
Flåttbårne sykdommer har lenge vært et fokusområde blant forskere og veterinærer, men med et varmere klima, utvidet leveområder for flått og økt reiseaktivitet med hund, kan vi forvente en videre spredning av både kjente og nye patogener. For eksempel kan vi se økt forekomst av babesiose og ehrlichiose dersom brun hundeflått etablerer seg i Norge i større grad.
Forskning på nye flåttmidler pågår kontinuerlig, og det utvikles stadig mer effektive og sikrere produkter. I tillegg jobber man med forbedrede vaksiner, spesielt mot Borrelia, men også mot andre flåttbårne agens. Forskere ser nærmere på flåttens egen mikrobiota – det vil si bakteriesamfunnet i flåtten – for å forstå hvordan flåtten overfører sykdommer, samt om det finnes muligheter for å forstyrre denne mikrobiotaen for å hindre smitte.
Et annet perspektiv er at man i økende grad anerkjenner «One Health»-tilnærmingen – en helhetlig metode som ser menneskers helse, dyrehelse og miljø som tett sammenvevd. Flått og flåttbårne sykdommer er et perfekt eksempel på nettopp dette, fordi flått smitter både mennesker og dyr og trives i miljøet rundt oss. For å begrense smitte må vi derfor ha gode samhandlingsrutiner mellom veterinærmedisin, humanmedisin og ulike forvaltningsinstanser (Merck Veterinary Manual, 2023).
Praktiske råd til hundeeiere
- Vaksinér hunden mot borreliose dersom du bor i eller ferdes mye i områder med høy risiko.
- Bruk et forebyggende flåttmiddel jevnlig i flåttsesongen, eller hele året i milde klima.
- Ta deg tid til en daglig “flåttsjekk”: Kjenn over hele hundens kropp, spesielt ved ører, nakke, armhuler, lyske og mellom tærne.
- Lær riktig teknikk for å fjerne flått. Ha alltid en flåttpinsett eller flåttfjerner lett tilgjengelig.
- Oppsøk veterinær ved mistanke om flåttbåren sykdom: Vedvarende feber, slapphet, halthet, nedsatt appetitt eller andre uforklarlige symptomer bør sjekkes.
- Dokumentér eventuelle sykdomsforløp: Noter datoer for symptomer, veterinærbesøk og eventuelle behandlinger. Dette kan være svært nyttig hvis hunden skulle oppleve tilbakefall.
- Hold rede på nye reiseråd ved utenlandsopphold. Flere land har flåttarter som kan overføre mer alvorlige eller eksotiske sykdommer som ennå ikke er vanlige i Norge.
Konklusjon
Flått utgjør en betydelig helserisiko for hunder, og det er avgjørende å forstå omfanget av problemet for å kunne ta gode valg. Som hundeeier bør du være spesielt oppmerksom i typiske flåttsesonger og i områder med høy flåttetthet. Selv om skogflåtten (Ixodes ricinus) er den mest vanlige i Norge, kan også andre arter dukke opp, spesielt i forbindelse med at folk reiser mer med kjæledyr.
De viktigste flåttbårne sykdommene hos hund i Norge er borreliose og anaplasmose, men også ehrlichiose og babesiose kan forekomme. Symptomene kan variere fra milde, vage plager til akutt alvorlig sykdom med feber, halthet, blødninger og organskader. Rask fjerning av flått er avgjørende for å redusere smittefaren, og tidlig diagnostikk og behandling gir den beste prognosen.
Ulike diagnostiske metoder benyttes for å påvise smitte, inkludert serologiske tester og PCR. Forebygging med flåttmidler, vaksine mot borreliose og grundig inspeksjon av hunden er svært nyttige tiltak. Ved påvist smitte behandles hunden som oftest med antibiotika, eller spesielle legemidler mot protozoer ved babesiose. De fleste hunder blir friske, men enkelte kan utvikle kroniske plager dersom sykdommen ikke fanges opp tidsnok.
Fremover kan det hende vi ser økt spredning av flere flåttarter og flåttbårne patogener. Dette gjør forebygging, forskning og samarbeid mellom ulike fagfelt desto viktigere. Uansett om du har en valp, en eldre hund eller en hund som regelmessig ferdes i utsatte områder, er kjernen i alt dette at kunnskap redder liv. Tar du dine forholdsregler, sjekker hunden hyppig for flått og vet hvilke symptomer du skal være oppmerksom på, øker sjansen betraktelig for at hunden holder seg frisk og unngår flåttrelaterte sykdommer.
Hold deg oppdatert på anbefalinger fra veterinær og offisielle kilder, og husk at en velforberedt hundeeier er den beste forsikringen mot flåttbåren sykdom. Ved å fortsette å bygge kunnskap, investere i forebyggende tiltak og søke råd tidlig, vil du kunne beskytte hunden din mot den stadig økende trusselen fra flått.
- American Veterinary Medical Association. (2023). Tick-borne diseases in dogs. https://www.avma.org/resources/pet-owners/petcare/tick-borne-diseases-dogs
- Centers for Disease Control and Prevention. (2022). Tick-borne diseases of the U.S. https://www.cdc.gov/ticks/diseases/
- Folkehelseinstituttet. (2021). Beskyttelse mot flåttbitt. https://www.fhi.no/ml/skadedyr/flatt/beskyttelse-mot-flattbitt/
- Merck Veterinary Manual. (2023). Ticks (Ixodida) of dogs. https://www.merckvetmanual.com/dog-owners/disorders-affecting-multiple-body-systems-of-dogs/ticks-ixodida-of-dogs
- Norsk Kennel Klub. (2021). Flått og flåttmidler. https://www.nkk.no/flatt-og-flattmidler/category1356.html
- Sainz, Á., Roura, X., Miró, G., Estrada-Peña, A., & Kohn, B. (2015). Guideline for veterinary practitioners on canine ehrlichiosis and anaplasmosis in Europe. Parasites & Vectors, 8, 75. https://parasitesandvectors.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13071-015-0644-8