ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Hund har utslett på magen

Et utslett på hundens mage er mer enn et hudproblem; det er et signal fra kroppen. Denne guiden hjelper deg å tolke tegnene, forstå de underliggende årsakene og handle riktig.

Som veterinær med spesialkompetanse innen dermatologi, er utslett på magen hos hund et av de vanligste symptomene jeg møter i min kliniske praksis. Dette området av huden er unikt sårbart, og et utslett her kan være det første tegnet på alt fra en enkel irritasjon til en kompleks, systemisk sykdom. Formålet med denne artikkelen er å gi hundeeiere en dyptgående, autoritativ og praktisk guide til dette emnet. Vi skal gå i dybden på de mulige årsakene, belyse den diagnostiske prosessen og utforske moderne behandlingsstrategier, slik at du som eier kan bli en informert og proaktiv partner i hundens helse.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Hundens hud: et komplekst og beskyttende organ

For å kunne forstå hvorfor et utslett oppstår, må vi først anerkjenne hudens kompleksitet. Huden er kroppens største organ og fungerer som en dynamisk barriere mot omverdenen. Den beskytter mot fysiske skader, kjemikalier, mikroorganismer og UV-stråling, samtidig som den regulerer temperatur og fuktighet.

Anatomi og funksjon

Hundens hud består, i likhet med menneskets, av tre hovedlag:

  1. Epidermis (overhuden): Det ytterste laget, som er i konstant fornyelse. Epidermis er hundens primære forsvarslinje. Den inneholder celler som produserer keratin (for styrke) og pigment (for solbeskyttelse). En sunn epidermis forhindrer vanntap og hindrer allergener og mikrober i å trenge inn.
  2. Dermis (lærhuden): Laget under epidermis, som gir huden styrke og elastisitet. Dermis inneholder blodårer, nerveender, hårsekker og talgkjertler. Betennelsesreaksjoner, som er sentrale i mange utslett, starter ofte her.
  3. Subcutis (underhuden): Det dypeste laget, bestående av fett og bindevev. Det fungerer som isolasjon og støtdemping.

På overflaten av huden lever et komplekst økosystem av mikroorganismer, inkludert bakterier og gjærsopp, kjent som hudens mikrobiom. I en sunn hud holdes disse mikroorganismene i balanse. Når hudbarrieren svekkes, kan disse normalt harmløse “innbyggerne” formere seg ukontrollert og forårsake infeksjoner.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Hvorfor er magen spesielt utsatt?

Mage- og lyskeregionen hos hunder er spesielt utsatt for utslett av flere årsaker. Huden her er tynnere og har mindre pelsdekke enn på ryggen, noe som gir dårligere fysisk beskyttelse. Den er i hyppig kontakt med underlaget, enten det er gress, tepper eller gulv, og utsettes dermed for fuktighet, smuss, kjemikalier og allergener. I tillegg gir hudfolder i lysken et varmt og fuktig miljø som er ideelt for oppblomstring av bakterier og gjærsopp.

Visuell identifikasjon: hva ser du egentlig på magen?

Begrepet “utslett” er en sekkebetegnelse. For en nøyaktig vurdering er det avgjørende å kunne beskrive hva man faktisk ser. Som veterinærer bruker vi spesifikk terminologi for å klassifisere hudforandringer, eller lesjoner. En grundig beskrivelse fra eier er uvurderlig i den diagnostiske prosessen.

Ulike typer utslett og lesjoner

Når du undersøker hundens mage, se etter følgende primære lesjoner:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

  • Makel (Macula): En flat, avgrenset fargeforandring i huden, mindre enn 1 cm i diameter. De er ikke hevet over hudens overflate. Ofte røde eller mørkere enn omkringliggende hud.
  • Plett (Patch): En større versjon av en makel, over 1 cm i diameter.
  • Papel (Papula): En liten, solid, hevet kul i huden, mindre enn 1 cm. Disse er ofte røde og kan være et tegn på betennelse. Flere papler gir huden en “nuppete” følelse.
  • Plakk (Plaque): Et flatt, hevet område, ofte dannet ved at flere papler flyter sammen.
  • Pustel (Pustula): En liten, hevet kul fylt med puss (verk), ofte med en rød base. Dette er et klassisk tegn på en bakteriell hudinfeksjon (pyodermi).
  • Vesikkel (Vesicula): En liten, hevet blemme fylt med klar væske. Disse er relativt sjeldne hos hunder.

Over tid kan disse primære lesjonene utvikle seg til sekundære lesjoner som et resultat av kløe, slikking eller selve sykdomsprosessen:

  • Epidermal kollarett: En sirkulær ring av flass eller skorpe. Den representerer restene av en pustel eller vesikkel som har sprukket. Dette er et svært vanlig funn ved hudinfeksjoner.
  • Skorpe (Crusta): Tørket puss, blod eller sekret på hudoverflaten.
  • Erosjon: Et overfladisk tap av hud som ikke trenger gjennom epidermis. Ofte fuktig og rød.
  • Sår (Ulcus): Et dypere tap av hud som strekker seg inn i dermis.
  • Ekskoriasjon: Riper og sår forårsaket av at hunden klør seg.

Fargeforandringer: fra rødt til mørkt

Fargen på utslettet kan gi viktige hint.

  • Erytem: Rødhet i huden forårsaket av økt blodgjennomstrømning til området. Det er et generelt tegn på betennelse og er til stede ved nesten alle typer utslett.
  • Hyperpigmentering: En mørkfarging av huden, som blir grå, brun eller svart. Dette er en kronisk forandring som oppstår som et resultat av langvarig betennelse og irritasjon. Huden fortykkes også ofte (lichenifisering).

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Relatert: Hund har utslett med skorper

De vanligste årsakene til utslett på magen

Et utslett er et symptom, ikke en diagnose. Årsaksforholdene er mange og ofte sammensatte. Vi kan kategorisere de vanligste årsakene for å skape oversikt.

Infeksjoner: kroppens små inntrengere

Infeksjoner er en av de hyppigste årsakene til utslett på magen, og de er ofte sekundære til et underliggende problem som har svekket hudbarrieren.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

  1. Bakteriell pyodermi: Dette er den medisinske termen for en bakteriell hudinfeksjon. Den vanligste synderen er bakterien Staphylococcus pseudintermedius, som er en normal del av hundens hudflora.
    • Overflatepyodermi: Rammer kun det aller ytterste hudlaget. Vises ofte som fuktig, rød hud i hudfolder (hotspots/akutt fuktig dermatitt).
    • Superfisiell pyodermi: Den vanligste formen, som rammer epidermis og hårsekker. Klassiske tegn er pustler, papler og epidermale kollaretter. Valpeimpetigo er en mild form av dette, ofte sett som små pustler på den tynne huden på magen hos unge hunder.
    • Dyp pyodermi: En alvorlig infeksjon som trenger ned i dermis. Kan forårsake byller, smerte og feber.
  2. Soppinfeksjoner:
    • Malassezia dermatitt: Forårsaket av gjærsoppen Malassezia pachydermatis, en annen normal beboer på hundens hud. Ved allergi eller andre hudproblemer kan denne gjærsoppen formere seg og forårsake intens kløe, rødhet, fettete hud og en karakteristisk harsk lukt. Mage, lyske, poter og ører er typiske områder.
    • Dermatofytose (ringorm): Forårsaket av en gruppe sopp kalt dermatofytter. Til tross for navnet er det ikke en orm. Gir ofte sirkulære, flassende flekker med hårtap. Det er mindre vanlig på magen alene og kan smitte til mennesker.

Allergier: immunsystemet i overreaksjon

Allergier er en ekstremt vanlig underliggende årsak til tilbakevendende hudproblemer hos hund. Allergi fører til kløe og betennelse, som skader hudbarrieren og åpner for sekundære infeksjoner.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

  1. Atopisk dermatitt: Dette er en genetisk predisposisjon for å utvikle en allergisk reaksjon mot stoffer i miljøet, som pollen, husstøvmidd, muggsopp eller flass fra andre dyr. Kløe er hovedsymptomet, og magen, lysken, potene, ansiktet og ørene er de mest utsatte områdene. Utslettet starter ofte som rødhet (erytem), men på grunn av kløe og slikking utvikles det raskt sekundære infeksjoner og kroniske forandringer som hyperpigmentering.
  2. Fôrallergi/intoleranse: Enkelte hunder reagerer på proteiner i fôret sitt, som for eksempel kylling, storfe eller meieriprodukter. Symptomene er ofte identiske med atopisk dermatitt, og det er umulig å skille dem kun basert på utseendet. Noen hunder med fôrallergi kan også ha gastrointestinale symptomer som oppkast eller diaré.
  3. Kontaktallergi/irritativ kontaktdermatitt: Dette er en mer sjelden årsak, men viktig å vurdere. Hunden reagerer på noe den er i direkte fysisk kontakt med. Utslettet vil være begrenset til områder med tynn pels, som magen og potene. Mulige årsaker inkluderer vaskemidler, plast i matskåler, teppefibre, kjemikalier i gress eller veisalt.

Parasitter: kløende og irriterende gjester

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Parasitter som lever på eller i huden kan forårsake intens irritasjon og utslett.

  1. Lopper og loppeallergi: Selv et enkelt loppebitt kan utløse en kraftig allergisk reaksjon hos sensitive hunder (loppeallergidermatitt). Den klassiske presentasjonen er kløe og utslett primært på bakre del av ryggen og ved haleroten, men magen kan også bli affisert.
  2. Skabb (Sarkoptesmidd): Forårsaket av midden Sarcoptes scabiei var. canis. Denne midden graver ganger i huden og forårsaker en ekstremt intens kløe som ofte er verst om natten. Typiske områder er ørekanter, albuer, haser og mage. Tilstanden er svært smittsom til andre hunder.
  3. Demodikose (Demodex-midd): Forårsaket av sigarformede Demodex-midd som lever i hårsekkene. De fleste hunder har disse middene uten å få symptomer. Problemer oppstår når hundens immunforsvar er svekket (hos unge valper eller hos voksne med underliggende sykdom), slik at middene kan formere seg ukontrollert. Kan gi flekkvis hårtap, rødhet og noen ganger utslett med papler og pustler.

Hormonelle og metabolske forstyrrelser

Visse systemiske sykdommer kan manifestere seg i huden. Utslettet er her et tegn på en indre ubalanse.

  1. Hypotyreose (lavt stoffskifte): Skjoldbruskkjertelen produserer for lite stoffskiftehormon. Dette kan føre til en rekke symptomer, inkludert slapphet, vektøkning og hudproblemer. Typiske hudforandringer er tørr, flassende hud, dårlig pelskvalitet, hårtap (ofte symmetrisk på flankene og på halen, “rottehale”) og sekundære hudinfeksjoner. Huden kan også bli mørkfarget (hyperpigmentering).
  2. Hyperadrenokortisisme (Cushings syndrom): Kroppen produserer for mye av stresshormonet kortisol. Dette fører til tynn, skjør hud, hårtap (ofte symmetrisk på kroppen, men ikke på hodet/bein), en “henge-mage”, økt drikkelyst og urinering, samt tilbakevendende hudinfeksjoner og kalkavleiringer i huden (calcinosis cutis).

Relatert: Utslett av midd på hund

Den diagnostiske prosessen: hvordan finner veterinæren svar?

Å stille riktig diagnose er en systematisk prosess som krever nøye detektivarbeid. Det finnes ingen enkel “one-size-fits-all”-løsning. Prosessen er avgjørende for å kunne gi korrekt og effektiv behandling, i stedet for å bare behandle symptomene midlertidig.

Anamnese og klinisk undersøkelse

Alt starter med en grundig samtale med deg som eier (anamnese). Veterinæren vil stille detaljerte spørsmål:

  • Når startet problemet?
  • Er utslettet sesongbetont?
  • Klør hunden? Hvor mye, på en skala fra 1 til 10?
  • Har andre dyr eller mennesker i husstanden symptomer?
  • Hvilket fôr spiser hunden?
  • Får hunden regelmessig parasittbehandling?
  • Har hunden andre symptomer, som endret drikkelyst eller energinivå?

Deretter følger en fullstendig klinisk undersøkelse av hunden fra snute til haletipp, med spesielt fokus på huden. Veterinæren vil kartlegge typen og distribusjonen av lesjonene, noe som gir viktige hint om den underliggende årsaken.

Cytologi: et vindu inn i huden

En av de viktigste og raskeste diagnostiske testene er cytologi, som er mikroskopisk undersøkelse av celler fra huden. Dette er en minimalt invasiv prosedyre som gir umiddelbar informasjon.

  • Avtrykksprøve (Impression smear): Et objektglass presses direkte mot en fuktig eller fettete lesjon for å samle celler, bakterier og gjærsopp.
  • Tape-prøve (Tape strip): En bit med gjennomsiktig teip presses mot huden for å samle materiale fra overflaten, spesielt nyttig for tørre områder og for å påvise Malassezia-gjærsopp.
  • Hudskrap (Skin scrape): Veterinæren skraper forsiktig på huden med et skalpellblad for å samle materiale fra dypere lag. Dette er essensielt for å påvise midd som Sarcoptes og Demodex.
  • Prøve fra pustel: En nål stikkes inn i en intakt pustel for å samle puss.

Under mikroskopet kan veterinæren identifisere bakterier (ofte kokker), gjærsopp, betennelsesceller (som nøytrofiler og makrofager) og eventuelle parasitter. Dette bekrefter om det foreligger en infeksjon og hvilken type, slik at man kan starte målrettet behandling.

Videre utredning: når de første testene ikke gir svar

Hvis de innledende testene ikke gir en klar diagnose, eller hvis problemet er tilbakevendende, kan det være nødvendig å gå videre.

  • Bakteriell dyrkning og resistenstesting: Hvis en bakteriell infeksjon ikke responderer på standard antibiotikabehandling, kan det tas en prøve for dyrkning. Dette identifiserer den spesifikke bakterien og tester hvilke antibiotika den er følsom for, noe som er kritisk i kampen mot antibiotikaresistens.
  • Eliminasjonsdiett: Den eneste pålitelige måten å diagnostisere eller utelukke fôrallergi på. Hunden settes på en streng diett med en ny protein- og karbohydratkilde, eller et hydrolysert fôr, i 6-8 uker. Hvis hudproblemene bedres, reintroduseres det gamle fôret for å se om symptomene kommer tilbake.
  • Allergitesting (blodprøve eller prikktest): Brukes for å identifisere spesifikke miljøallergener hunden reagerer på ved mistanke om atopi. Resultatene kan brukes til å lage en skreddersydd allergivaksine (immunterapi).
  • Blodprøver og urinprøver: Nødvendig for å undersøke for underliggende hormonelle eller metabolske sykdommer som hypotyreose eller Cushings syndrom.
  • Hudbiopsi med histopatologi: En liten hudprøve (biopsi) tas ut i lokalbedøvelse eller sedasjon og sendes til et laboratorium for analyse av en patolog. Dette er gullstandarden for å diagnostisere mer uvanlige eller alvorlige hudsykdommer, som autoimmune lidelser eller hudkreft.

Behandlingsstrategier: fra lokalpleie til systemisk medisin

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Behandlingen må rettes mot den underliggende årsaken, ikke bare kløen og utslettet. En helhetlig tilnærming er ofte nødvendig.

Topikal behandling: direkte på problemet

Lokalbehandling med medisinske produkter er en hjørnestein i dermatologisk behandling. Den kan redusere behovet for systemiske medikamenter og har færre bivirkninger.

  • Medisinske sjampoer: Sjampoer som inneholder antiseptiske ingredienser som klorheksidin (mot bakterier) og mikonazol (mot gjærsopp) er svært effektive for å behandle overfladiske infeksjoner. Det er viktig at sjampoen får virke i 10-15 minutter før den skylles ut.
  • Sprayer, våtservietter og kremer: For lokaliserte problemer eller mellom bad, kan sprayer, skum eller våtservietter med de samme antiseptiske ingrediensene være praktiske og effektive.
  • Kløestillende produkter: Produkter som inneholder ingredienser som havremel, pramoksin eller milde steroider kan gi lokal lindring.

Systemisk behandling: når kroppen trenger hjelp innenfra

Når infeksjonen er dyp eller utbredt, eller når det er en underliggende systemisk årsak, er medisiner som gis via munnen nødvendig.

  • Antibiotika: Brukes for å behandle bakteriell pyodermi. Behandlingslengden er ofte 3-4 uker eller lenger. Det er kritisk å fullføre hele kuren for å unngå tilbakefall og resistensutvikling.
  • Antimykotika (soppdrepende midler): Brukes for å behandle utbredt Malassezia-dermatitt eller ringorm.
  • Medisiner mot kløe og allergi:
    • Apoquel (Oclacitinib): En målrettet medisin som blokkerer signalveiene for kløe og betennelse raskt og effektivt.
    • Cytopoint (Lokivetmab): En biologisk behandling (monoklonalt antistoff) som nøytraliserer et spesifikt protein som forårsaker kløe ved atopi. Gis som en injeksjon hos veterinæren med 4-8 ukers mellomrom.
    • Kortikosteroider (f.eks. prednisolon): Svært effektive betennelsesdempende og kløestillende medikamenter, men har potensielt flere bivirkninger ved langvarig bruk.
    • Immunterapi (allergivaksine): Den eneste behandlingen som forsøker å endre selve immunforsvarets respons på allergener, i stedet for å bare dempe symptomene.

Støttebehandling og forebygging

God generell pleie er avgjørende for å opprettholde en sunn hudbarriere.

  • Parasittkontroll: Sørg for at hunden er på en effektiv, helårlig forebyggende behandling mot lopper og andre relevante parasitter.
  • Essensielle fettsyrer: Tilskudd med omega-3 og omega-6-fettsyrer kan styrke hudbarrieren og ha en mild betennelsesdempende effekt.
  • Kvalitetsfôr: Et godt balansert kosthold er fundamentalt for generell helse, inkludert hudhelse.

Når skal man kontakte veterinær umiddelbart?

Selv om mange utslett er milde, er det noen tegn som indikerer at du bør søke veterinærhjelp raskt.

  • Intens kløe: Hvis hunden klør, slikker eller biter seg selv kontinuerlig og ikke får fred.
  • Smerte: Hvis hunden viser tegn på smerte ved berøring av utslettet.
  • Almenntilstand: Hvis utslettet ledsages av slapphet, feber, dårlig appetitt eller endret drikkelyst.
  • Rask spredning: Hvis utslettet sprer seg raskt eller blir vesentlig verre på kort tid.
  • Åpne sår eller illeluktende puss: Dette er tegn på en alvorlig infeksjon.

Fremtidsperspektiver i veterinærdermatologi

Faget veterinærdermatologi er i rivende utvikling. Vi går mot en fremtid med enda mer skreddersydde og målrettede behandlinger. Forskning på hudens mikrobiom åpner for nye behandlingsformer, som “transplantasjon” av sunne hudbakterier for å gjenopprette balansen. Utviklingen av nye biologiske legemidler, som Cytopoint, vil fortsette og gi oss mer spesifikke verktøy med færre bivirkninger. Genetisk testing vil også bli viktigere for å identifisere hunder med risiko for arvelige hudlidelser og for å veilede avlsarbeid.

Et utslett på hundens mage er et komplekst puslespill, men brikkene kan settes sammen. Ved å være en observant eier, forstå hva du skal se etter og når du skal søke hjelp, legger du det beste grunnlaget for hundens velvære. Husk at en sunn hud reflekterer en sunn hund, og din innsats er avgjørende.

Den ultimate løsningen ligger ikke i en “mirakelkrem”, men i et partnerskap med din veterinær – et samarbeid basert på grundig utredning, målrettet behandling og en felles forpliktelse til hundens langsiktige helse.

Referanser

  1. Bizikova, P., Pucheu-Haston, C. M., Eisenschenk, M. N., Linder, K. E., & Olivry, T. (2019). A randomized, double-blinded, placebo-controlled, crossover study of the efficacy of oclacitinib in the control of pruritus in cats with non-flea, non-food-induced hypersensitivity dermatitis. Veterinary Dermatology, 30(6), 485-e144.
  2. DeBoer, D. J., & Hillier, A. (2001). The ACVD task force on canine atopic dermatitis: Forewords and lexicon. Veterinary Immunology and Immunopathology, 81(3-4), 143-146.
  3. Hensel, P., Santoro, D., Favrot, C., Hill, P., & Griffin, C. (2015). Canine atopic dermatitis: detailed guidelines for diagnosis and allergen identification. BMC Veterinary Research, 11(1), 196.
  4. Hill, P. B., Lo, A., Eden, C. A. N., Huntley, S., Morey, V., Ramsey, S., Richardson, C., Smith, D. J., Sutton, C., Taylor, M. D., Thorpe, E., Tiller, R., & Williams, P. (2006). Survey of the prevalence, diagnosis and treatment of dermatological conditions in small animals in general practice. Veterinary Record, 158(16), 533-539.
  5. Loeffler, A., & Lloyd, D. H. (2018). What has changed in canine pyoderma? A narrative review. Veterinary Record, 183(2), 55.
  6. Miller, W. H., Griffin, C. E., & Campbell, K. L. (2013). Muller & Kirk’s small animal dermatology (7th ed.). Elsevier Mosby.
  7. Nuttall, T., & Halliwell, R. (2001). Canine atopic dermatitis: The science of the skin. The Veterinary Journal, 161(3), 226-243.
  8. Olivry, T., DeBoer, D. J., Favrot, C., Jackson, H. A., Mueller, R. S., Nuttall, T., & Prélaud, P. (2015). Treatment of canine atopic dermatitis: 2015 updated guidelines from the International Committee on Allergic Diseases of Animals (ICADA). BMC Veterinary Research, 11, 210.
  9. Santoro, D., Marsella, R., & Pucheu-Haston, C. M. (2021). The skin microbiome: A new player in the pathophysiology of canine atopic dermatitis. Veterinary Dermatology, 32(1), 5-14.

Om forfatteren

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Close the CTA

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |