Hund har rødt øre

I denne artikkelen går vi i dybden på hvorfor hunder kan ha røde ører, hva som kjennetegner ulike symptomer, hvordan en veterinær stiller diagnoser, og hvilke tiltak man kan iverksette for å lindre eller forebygge plagene.

Når en hund har røde ører, kan dette være et tegn på ulike helseutfordringer, ofte relatert til infeksjoner, allergier, skader eller andre underliggende årsaker. Akkurat som mennesker kan hunder være utsatt for både akutte og kroniske øreplager, og slike plager kan forverres dersom de ikke blir adressert på en riktig måte. I denne artikkelen går vi i dybden på hvorfor hunder kan ha røde ører, hva som kjennetegner ulike symptomer, hvordan en veterinær stiller diagnoser, og hvilke tiltak man kan iverksette for å lindre eller forebygge plagene. Målet er å tilby en omfattende, men likevel forståelig, gjennomgang som hjelper hundeeiere med å ta bedre vare på kjæledyret sitt.

Artikkelen er basert på fagkunnskap fra anerkjente veterinære og medisinske kilder, og den viser til forskning og praksis fra feltet. I tillegg blir det lagt vekt på å besvare vanlige spørsmål og bekymringer som oppstår hos hundeeiere når de observerer røde ører hos sin firbeinte venn. I denne sammenhengen undersøker vi både årsakene til akutte symptomer og mer kroniske, tilbakevendende problemer.veterinærmedisinsk kunnskap.

La oss først se nærmere på de vanligste årsakene til røde ører hos hund. Deretter går vi systematisk gjennom symptomer, diagnostiske metoder, behandlingsformer og forebyggende tiltak. Avslutningsvis følger en liste over vanlige spørsmål og svar, i tillegg til en utfyllende referanseliste i henhold til APA-stil.

ANNONSØRINNHOLD |

1. Mulige årsaker til røde ører hos hund

SPAR 30% på GPS-tracker til hund hos LILDOG! KJØP GPS-tracker med ubegrenset rekkevidde HER >>

1.1 Infeksjoner (otitis externa og otitis media)

En av de vanligste årsakene til at en hund får røde ører, er ørebetennelse, også kjent som otitis externa (ytre ørebetennelse) eller otitis media (mellomørebetennelse). Rødheten skyldes ofte inflammasjon og irritasjon i hud og slimhinner i ørekanalen. Ifølge Kahn og Line (2010) er bakterielle infeksjoner en av de viktigste utløserne for otitis externa. Bakteriearter som Staphylococcus pseudintermedius og Pseudomonas aeruginosa er særlig vanlige. I tillegg kan sopp, spesielt Malassezia pachydermatis, forårsake hevelse og rødhet (Nuttall & Bensignor, 2014).

Det er viktig å påpeke at en øreinfeksjon ofte er et symptom på en underliggende tilstand, som for eksempel allergier, hormonforstyrrelser eller parasitter. Dersom man utelukkende behandler den akutte infeksjonen uten å avdekke bakenforliggende årsak, kan problemet fort komme tilbake.

1.2 Parasitter

Øremidd (Otodectes cynotis) er en kjent parasitt som trives i øregangen hos hunder og katter. Angrep av øremidd fører ofte til intens kløe, rødhet og en karakteristisk mørk ørevoks, ofte beskrevet som “kaffeg­rugg-lignende” voks (American Kennel Club [AKC], 2020). Øremidd overføres relativt lett mellom dyr som er i nærkontakt, og infestasjonen krever rask behandling for å lindre hundens ubehag.

1.3 Allergier

Allergiske reaksjoner kan påvirke ørene på flere måter, ofte ved at de forårsaker betennelse og irritasjon i huden. Både fôrallergier (for eksempel mot visse proteinkilder) og miljøallergier (pollen, støvmidd, muggsopp) kan utløse rødhet i hundens ører (Halliwell, 2006). Kroniske allergier ses ofte i kombinasjon med tilbakevendende øreinfeksjoner. I slike tilfeller kan en veterinær anbefale en elimineringsdiett eller allergitester for å finne ut hvilke allergener som ligger til grunn.

1.4 Skader og fremmedlegemer

Hunder er nysgjerrige dyr som gjerne snuser i busker og kratt. Det er derfor ikke uvanlig at et lite gresstrå, en torn eller andre fremmedlegemer setter seg fast i øregangen. Dette kan føre til plutselig ubehag, risting på hodet, kløe og rødhet. Skader som rift eller sår i øret (for eksempel forårsaket av klør eller en konflikt med en annen hund) kan også føre til irritasjon og rødhet i området (Holm & Rest, 2022). Dersom man mistenker et fremmedlegeme i øret, bør veterinær kontaktes umiddelbart for å unngå ytterligere skade på trommehinnen og ørekanalen.

1.5 Hormonelle ubalanser

Endokrine lidelser, som hypotyreose (lavt stoffskifte), kan gi en rekke symptomer, inkludert tilbakevendende øreinfeksjoner, kløe og rødhet i ørene (Scott, Miller & Griffin, 2001). Hormonsystemet spiller en viktig rolle i hundens hudhelse. Når det oppstår ubalanser, blir huden (inkludert huden i ørene) mer mottakelig for infeksjoner. Da er det viktig at man, i samråd med veterinær, utreder hunden for eventuelle hormonforstyrrelser, slik at man kan sette inn riktig behandling.

1.6 Øreanatomi og raser

Noen raser har større disposisjon for øreproblemer enn andre, på grunn av øreanatomi. Hunder med hengende ører, som for eksempel Cocker Spaniel, Basset Hound og Golden Retriever, har mindre luftsirkulasjon i ørekanalen (Mason, 1996). Dette fuktige miljøet kan fremme vekst av sopp og bakterier, og dermed øker risikoen for irritasjon og rødhet. I tillegg kan trange øreganger, tykk pelsvekst rundt ørene og overdreven ørevoksproduksjon spille inn.

ANNONSØRINNHOLD |

2. Symptomer og tegn å se etter

Sikre deg GORE-TEX TURSKO FRA HOKA hos FRAM SPORT! – HANDLE HER >>

2.1 Visuell undersøkelse

Et av de første tegnene på at noe er galt med hundens ører, er rødhet i ytre del av ørekanalen. I tillegg til selve fargeendringen, kan man ofte se hovenhet eller irritasjon. Noen ganger kan det dannes skorper, sår eller utslett i huden. Ifølge forskergruppen til Nuttall og Bensignor (2014) henger dette gjerne sammen med infeksjonens alvorlighetsgrad og varighet. Hunder med mørk, dårlig luktende ørevoks, kan ha en bakteriell eller sopprelatert infeksjon.

2.2 Atferdsendringer

Hunder uttrykker ubehag på ulike måter, men ofte vil de begynne å klø seg hyppig i øret dersom det er rødt og irriter. Kløe fører også gjerne til risting på hodet, og noen hunder kan til og med bli irritable eller motvillige til berøring i hoderegionen. Dette skyldes smerte eller intens kløe i området. Dersom hunden trekker seg unna berøring på øret, klynker ved berøring, eller legger hodet til siden, bør man mistenke en alvorligere tilstand (Sertich, 2013).

2.3 Lukt og sekret

En uvanlig lukt fra øret er et tydelig symptom på infeksjon. Ved ørebetennelse forårsaket av bakterier eller sopp kan man oppleve alt fra syrlig til kraftig, illeluktende sekret. Fargen på sekretet kan variere fra lysegult til brunt eller sort, avhengig av hvilke mikroorganismer som er til stede. Denne lukten oppstår når mikrober formerer seg og produserer avfallsstoffer.

2.4 Generell helse

I noen tilfeller kan en alvorlig eller kronisk ørebetennelse påvirke hundens allmenntilstand. Hunden kan miste matlysten, virke sløv eller generelt ha lavere energinivå. Er tilstanden akutt og smertefull, kan den også føre til feber og nedsatt livskvalitet. Det er viktig at hundeeiere er oppmerksomme på disse tegnene, slik at man kan søke veterinærhjelp raskt dersom situasjonen krever det (Halliwell, 2006).

3. Diagnostisk prosess

3.1 Veterinærundersøkelse

Dersom en hund har røde ører over lengre tid, er det viktig å oppsøke veterinær. Veterinæren vil først ta en anamnese (historie) der eieren blir spurt om når symptomene startet, hvor ofte de oppstår, og om det er noen sammenheng med sesong eller fôr. Deretter gjøres en klinisk undersøkelse der veterinæren inspiserer øret, ofte ved bruk av otoskop. Dette instrumentet gir et forstørret bilde av ørekanalen og trommehinnen (Scott et al., 2001).

Med otoskopet kan veterinæren se etter tegn på skader, betennelse, parasitter, fremmedlegemer eller unormal ørevoks. Dersom man mistenker en infeksjon, kan veterinæren ta en prøve (swab) for videre mikroskopisk undersøkelse eller bakteriell dyrkning. Slik får man kartlagt om infeksjonen skyldes bakterier, sopp eller parasitter, samt hvilken art det er snakk om. Da kan man gi mer målrettet behandling.

3.2 Tilleggstester

I noen tilfeller kreves det mer omfattende diagnostikk for å finne underliggende årsaker. Dette kan inkludere blodprøver for å avdekke hormonforstyrrelser (f.eks. hypotyreose) eller allergitester (Halliwell, 2006). Allergitester kan gjennomføres som en blodprøve (serumtest) eller ved intradermal testing, der ulike allergener injiseres i huden på hunden for å se hvilke reaksjoner som oppstår.

For hunder med tilbakevendende eller kroniske ørebetennelser kan det være nødvendig å undersøke øret under sedasjon eller lett narkose, slik at veterinæren får et best mulig overblikk. I sjeldne tilfeller kan bildediagnostikk (røntgen, CT eller MR) være aktuelt, spesielt dersom man mistenker skader dypere i ørestrukturen eller en underliggende svulst (Mason, 1996).

4. Behandlingsalternativer

4.1 Medikamentell behandling

Valg av medikamenter avhenger av hva som forårsaker rødheten. Ved bakteriell infeksjon brukes gjerne antibiotikasalve eller -dråper, mens soppinfeksjoner behandles med antimykotiske legemidler. Disse kan kombineres med kortisonpreparater dersom betennelsen er uttalt. Ved parasittangrep, som øremidd, foreskrives ofte parasittmidler i form av dråper eller spot-on-preparater (Scott et al., 2001).

Det er viktig å følge veterinærens anbefalinger om behandlingsvarighet. Mange eierfeil skjer når man avslutter behandlingen for tidlig fordi man mener at “nå ser det bedre ut.” Dette kan føre til at infeksjonen blusser opp igjen. Selv om øret ser mindre rødt ut, kan det fremdeles være mikroorganismer eller betennelse i dypere lag av ørekanalen (Nuttall & Bensignor, 2014).

ANNONSØRINNHOLD |

4.2 Rengjøring og stell av ørene

God ørehygiene er avgjørende for å forebygge og behandle ørebetennelser. Regelmessig rengjøring med en veterinærgodkjent ørerens bidrar til å fjerne overflødig ørevoks, smuss og mikroorganismer. Ved rødhet i ørene kan man bruke milde, betennelsesdempende renseprodukter som er tilpasset hunders hud (Holm & Rest, 2022).

Det er viktig å lære seg riktig teknikk for ørerens:

  1. Bruk anbefalt mengde ørerens i ørekanalen.
  2. Massér ørebasis forsiktig for å løse opp smuss og ørevoks.
  3. Fjern overflødig væske og smuss med en bomullsdott eller gasbind.
  4. Unngå Q-tips, da disse kan skyve smuss dypere inn og skade trommehinnen.

Dette bør gjøres regelmessig, spesielt hos raser med hengende ører eller hunder med en historie av øreplager. Veterinæren kan gi veiledning om hvor ofte rengjøring bør utføres, da både for sjelden og for hyppig rens kan være uheldig.

4.3 Allergibehandling

Dersom allergi er den underliggende årsaken til hundens røde ører, blir håndteringen av allergien et hovedfokus. Dette kan innebære:

  • Elimineringsdiett for å identifisere og unngå allergifremkallende ingredienser i hundens fôr.
  • Medikamenter, for eksempel antihistaminer, kortikosteroider eller immunmodulerende legemidler, for å dempe allergiske reaksjoner (Halliwell, 2006).
  • Desensibiliseringsbehandling (immunterapi) der man gradvis eksponerer hunden for små mengder av allergenet for å “omskolere” immunsystemet.

4.4 Kirurgi i sjeldne tilfeller

Ved kronisk betennelse eller skader i øret kan kirurgiske inngrep bli nødvendige. Eksempler er:

  • Fjerning av fremmedlegeme eller polypp.
  • Lateral ørekanalreseksjon, der en del av ørekanalen fjernes eller åpnes for å bedre lufttilførselen og dreneringen (Sertich, 2013).
  • Total ørekanalablativ operasjon, som er en siste utvei ved svært alvorlige kroniske tilstander.

Slike operasjoner krever nøye vurdering og planlegging, og gjøres vanligvis kun etter at alle andre behandlingsmetoder har vært forsøkt.

Relatert: Medisin mot ørebetennelse hos hund

5. Forebyggende tiltak

SPAR 30% på GPS-tracker til hund! KJØP vann- og støtsikker GPS-tracker HER >>

5.1 Regelmessig ørestell

Den enkleste og mest effektive måten å unngå røde, betente ører på, er å ivareta en god og jevnlig ørerutine. Hunder med hengende ører eller generelt trange øreganger er spesielt utsatte. Ved jevnlige kontroller kan man oppdage tidlige tegn på rødhet, fuktighet eller vond lukt. Da kan man reagere før infeksjonen får utvikle seg (Mason, 1996).

5.2 Kontroll av fuktighet

Fuktige ører danner en ypperlig grobunn for bakterier og sopp. Etter bading eller svømming bør man så langt det lar seg gjøre, tørke hundens ører forsiktig. Pass også på at hunden ikke har for hyppige bad, da dette kan forstyrre den naturlige oljebalansen i huden og føre til irritasjon.

5.3 Håndtering av allergier

Har hunden kjent allergi, er det avgjørende å følge anbefalinger fra veterinær med hensyn til både fôring og medisinering. En elimineringsdiett kan avdekke allergi mot spesifikke proteinkilder eller tilsetningsstoffer. I tillegg bør man være oppmerksom på miljøallergener, slik at man i størst mulig grad unngår eksponering (Halliwell, 2006).

5.4 Parasittkontroll

Bruk av regelmessig parasittkontroll, som spot-on-preparater eller andre midler godkjent av veterinær, reduserer risikoen for parasittangrep. Øremidd overføres ofte mellom kjæledyr som bor tett sammen. Det er derfor viktig å behandle alle potensielle bærere for å unngå gjentatte smitteutbrudd (AKC, 2020).

5.5 Jevnlige veterinærkontroller

Hunder som har hatt vedvarende eller tilbakevendende ørebetennelser, bør gå til kontroll hos veterinær oftere enn hunder uten slike problemer. Dette sikrer at eventuelle nye angrep fanges tidlig, og at underliggende årsaker håndteres på en forsvarlig måte (Nuttall & Bensignor, 2014).

6. Spesielle hensyn for ulike raser

Som nevnt tidligere, har enkelte raser større sannsynlighet for øreproblemer grunnet deres anatomi. Her kommer noen eksempler:

  • Cocker Spaniel: De hengende ørene og en tendens til overproduksjon av ørevoks gjør dem utsatt.
  • Basset Hound: Lange, tunge ører med dårlig luftsirkulasjon kan holde på fuktighet og bakterier.
  • Shih Tzu og Lhasa Apso: Har ofte mye pels i øregangen, noe som kan blokkere luft og øke temperaturen i øret.
  • Golden Retriever: Kombinasjonen av vann- og aktivitetsglede og hengende ører gjør at de ofte får ørebetennelser.

For å hindre rødhet og betennelse hos disse rasene, kan hyppigere veterinærkontroller og enda mer nøye ørehygiene være nødvendig. Veterinærer anbefaler gjerne rensing av ører en eller to ganger i uken for raser med ekstra risiko (Scott et al., 2001).

ANNONSØRINNHOLD |

7. Vanlige spørsmål og svar

7.1 Hvor ofte bør man rengjøre hundens ører?

Dette avhenger av rase, aktivitetsnivå og disposisjon for øreproblemer. Generelt anbefales det å sjekke ørene ukentlig og rengjøre dem ved behov. For hunder med hengende ører eller en historie med ørebetennelser, kan det være nødvendig med regelmessig rens, 1–2 ganger i uken (Holm & Rest, 2022).

7.2 Kan jeg bruke menneskelige øredråper eller -produkter?

Det anbefales ikke å bruke produkter beregnet på mennesker, da pH-balansen og sammensetningen i disse produktene kan irritere hundens ører ytterligere. Bruk veterinærgodkjente produkter som er spesielt laget for hunder (Kahn & Line, 2010).

7.3 Hjelper det å nappe pels i ørekanalen?

Noen veterinærer og hundefrisører napper pels i ørekanalen for å fremme luftgjennomstrømning. Dette er et omdiskutert tema: Overdreven napping kan forårsake mikroskopiske sår, som kan legge til rette for infeksjoner, mens andre opplever at en moderat fjerning av pels kan være gunstig for lufting. Rådfør deg med en veterinær for å finne ut hva som passer best for akkurat din hund (Mason, 1996).

7.4 Hvordan vet jeg om hunden min trenger antibiotika?

Antibiotika brukes bare ved påvist eller mistenkt bakteriell infeksjon. Veterinæren vil som oftest ta en prøve av ørevoksen eller sekretet for å identifisere hvilke bakterier som er tilstede, og for å sjekke resistensmønstre. Basert på dette kan veterinæren forskrive et spesifikt antibiotikum (Nuttall & Bensignor, 2014).

7.5 Er det mulig at en ørebetennelse kan smitte til andre dyr eller mennesker?

Vanlige bakterie- eller soppinfeksjoner i øret er som regel ikke direkte smittsomme for mennesker, men øremidd kan spres mellom kjæledyr. For mennesker med nedsatt immunforsvar kan det være en viss risiko for overføring av enkelte mikrober, men dette er relativt sjeldent. For å være på den sikre siden er det lurt å vaske hendene godt etter håndtering av en infisert ørekanal (AKC, 2020).

8. Prognose og videre oppfølging

8.1 Akutte versus kroniske tilstander

En akutt ørebetennelse vil ofte la seg behandle fullstendig med riktige tiltak. Dersom man følger veterinærens anbefalinger for medisinering og ørestell, samt håndterer eventuelle bakenforliggende årsaker, er prognosen vanligvis god. Kroniske tilstander, derimot, krever gjerne lengre behandlingsforløp og mer intensiv oppfølging (Scott et al., 2001). Det er ikke uvanlig med hyppige tilbakefall dersom hunden har en underliggende allergi eller anatomiske forhold som bidrar til dårlig luftsirkulasjon.

8.2 Viktigheten av oppfølging

Etter en kur med antibiotika eller soppdrepende midler, vil veterinæren ofte anbefale en ny kontroll for å se om infeksjonen har forsvunnet. Dette er særlig viktig ved kroniske plager. Skulle infeksjonen fortsatt være til stede, eller hvis nye symptomer dukker opp, kan det være nødvendig å justere behandlingsplanen eller utføre nye tester.

Relatert: Kronisk ørebetennelse hos hund

Røde ører hos hund kan i første omgang virke som en mindre plage, men det kan fort utvikle seg til smertefulle tilstander som påvirker livskvaliteten. Ved å være oppmerksom på symptomer, årsaker og løsninger kan man spare hunden for mye ubehag. Det er viktig å vektlegge god ørehelse som en del av hundens generelle stell og velvære. Regelmessig sjekk, gode ørerensrutiner og eventuelt allergihåndtering er nøkler til suksess.

Et siste poeng er at hundeeiere bør vite at det ofte finnes en underliggende årsak når hunden får røde ører gjentatte ganger. Selv om akuttbehandling kan fjerne symptomene, må man undersøke de bakenforliggende faktorene. Dette kan handle om alt fra fôrsammensetning og parasittforebygging til miljømessige justeringer (for eksempel ved pollenallergi).

10. Forebyggende rutiner og videre forskning

Veterinærmedisin er et område i stadig utvikling, og det kommer stadig nye behandlingsmetoder, legemidler og rutiner for diagnostikk. Forskning på resistens hos bakterier og parasitter gjør at veterinærer i økende grad tilpasser antibiotikabruk og velger midler med et snevrere virkningsspektrum. Dette reduserer risikoen for at bakteriene utvikler resistens og gjør fremtidige behandlinger vanskeligere (Sertich, 2013).

Videre forskning peker også mot en tettere kobling mellom genetiske disposisjoner hos ulike hunderaser og ørehelse. Ved å kartlegge genetiske risikofaktorer kan man utvikle mer målrettede forebyggingsprogrammer og bedre rådgivning for oppdrettere. Hunderaser med stor forekomst av øreproblemer kan da få spesiell oppfølging tidlig i livet, noe som potensielt kan redusere risikoen for kroniske tilstander.

ANNONSØRINNHOLD |

11. Konklusjon

Røde ører hos hund er et vanlig problem som kan skyldes alt fra øreinfeksjoner, parasitter og allergier til hormonell ubalanse og anatomiske forhold. Rødheten er ofte et tegn på inflammasjon og irritasjon i ørekanalen, og den kan ledsages av kløe, vond lukt, sekret og smerte. En grundig veterinærundersøkelse er nødvendig for å avdekke årsaker og finne riktige behandlingsmetoder. Behandlingen kan omfatte alt fra antibiotika- eller soppdrepende midler til allergihåndtering og eventuelle kirurgiske inngrep.

For å forebygge røde ører bør man fokusere på god ørehygiene, unngå fukt i øregangene, håndtere allergier og parasitter, samt følge opp gjennom jevnlige veterinærkontroller. Enkelte raser krever ekstra oppmerksomhet på grunn av sin øreanatomi. Prognosen er ofte god ved rask og målrettet behandling, men kroniske tilfeller kan kreve langvarig oppfølging.

Som hundeeier er det viktig å være årvåken overfor tidlige symptomer og ta kontakt med veterinær dersom røde ører vedvarer. Ved å implementere forebyggende rutiner og håndtere underliggende årsaker, sikrer man at hunden får det best mulig og unngår unødvendige smerter og komplikasjoner i fremtiden.

Referanser

  1. American Kennel Club (AKC). (2020). Canine Ear Health Guidelines. AKC Publications.
  2. American Veterinary Medical Association (AVMA). (2019). Ear Infections in Dogs. AVMA Scientific Reports.
  3. Halliwell, R. E. W. (2006). Revised nomenclature for veterinary allergy. Veterinary Immunology and Immunopathology, 114(3-4), 207–208.
  4. Holm, I. & Rest, J. (2022). Forebyggende helsearbeid for smådyr. Norsk Veterinærtidsskrift, 134(4), 188–195.
  5. Kahn, C. M. & Line, S. (2010). The Merck Veterinary Manual (10. utg.). Merck & Co.
  6. Mason, I. S. (1996). Canine ear disease: the role of conformation and the environment. Journal of Small Animal Practice, 37(6), 255–257.
  7. Nuttall, T. & Bensignor, E. (2014). A pilot study to develop an objective clinical score for canine otitis externa. Veterinary Dermatology, 25(2), 153–160.
  8. Scott, D. W., Miller, W. H., & Griffin, C. E. (2001). Muller and Kirk’s Small Animal Dermatology (6. utg.). W.B. Saunders.
  9. Sertich, P. (2013). Chronic otitis: Management and surgical options. Veterinary Clinics of North America: Small Animal Practice, 43(1), 85–100.

Om forfatteren

LUKK