Grand basset griffon vendeen

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig og omfattende oversikt over Grand Basset Griffon Vendéen.

Grand Basset Griffon Vendéen, ofte forkortet til GBGV, er en hunderase som vekker oppsikt med sitt rustikke utseende, lange ører og livlige personlighet. Denne franske støveren, opprinnelig avlet for jakt på småvilt i ulendt terreng, har funnet veien inn i hjertene til hundeelskere verden over, ikke bare som en dyktig jeger, men også som en hengiven og sjarmerende familiehund. Med sin karakteristiske strihårede pels, robuste kroppsbygning og uttrykksfulle øyne, representerer GBGV en unik kombinasjon av funksjonell jakthund og karismatisk følgesvenn.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

KUPP!

En unik kombinasjon av sjarm og jaktinstinkt

Å forstå Grand Basset Griffon Vendéen krever innsikt i dens doble natur. På den ene siden finner vi en hund med et dypt forankret jaktinstinkt, avlet gjennom generasjoner for utholdenhet, nesearbeid og samarbeid i flokk. Dette gir rasen en bemerkelsesverdig energi, selvstendighet og en tendens til å bruke stemmen sin, spesielt når den fanger opp en interessant lukt. På den andre siden er GBGV kjent for sitt vennlige, sosiale og ofte klovneaktige vesen. Den knytter sterke bånd til familien sin og trives i selskap med mennesker og andre hunder. Balansen mellom disse egenskapene gjør rasen fascinerende, men stiller også spesifikke krav til eierskap, trening og miljø.

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig og omfattende oversikt over Grand Basset Griffon Vendéen. Vi ser på rasens fascinerende historie og opprinnelse i Vendée-regionen i Frankrike, og hvordan den utviklet seg fra sine forfedre. Vi går i dybden på rasestandarden, og beskriver detaljert dens fysiske kjennetegn, fra pelsens tekstur og farge til kroppens proporsjoner og bevegelsesmønster. Videre undersøker vi rasens temperament og personlighet, inkludert dens sosiale egenskaper, intelligens, jaktinstinkt og vokale natur. Artikkelen gir praktiske råd om stell og vedlikehold, som dekker pelsstell, mosjonsbehov, ernæring og generell hygiene. Vi ser også på trening og sosialisering, med fokus på effektive metoder tilpasset rasens særegne utfordringer og styrker. Helseaspekter, inkludert vanlige lidelser og forebyggende tiltak, blir grundig belyst. Til slutt vurderer vi GBGVens egnethet som familiehund, diskuterer fordeler og ulemper, og gir veiledning om hvordan man finner en ansvarlig oppdretter. Målet er å gi leseren en solid forståelse av rasen, slik at potensielle eiere kan ta informerte beslutninger og nåværende eiere kan gi sin GBGV et best mulig liv.

KJØP NÅ >>

LANSERING!

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Opprinnelse og historie: Fra franske jaktmarker til moderne hjem

Historien til Grand Basset Griffon Vendéen er uløselig knyttet til landskapet og jakttradisjonene i Vendée-regionen på Frankrikes vestkyst. Dette området, preget av tett underskog, tornekratt og ulendt terreng, krevde en spesiell type jakthund – robust, utholdende, med en god nese og en beskyttende pels.

Vendée-regionens arv

Fra middelalderen har det eksistert ulike typer “griffon”-hunder i Frankrike, kjent for sin strihårede pels som ga beskyttelse mot vær, vind og vegetasjon. I Vendée spesialiserte man seg på hunder som var dyktige til å jakte på hare, kanin, og noen ganger villsvin og rådyr, i det krevende terrenget. Disse tidlige griffonene var forfedrene til flere moderne raser, inkludert de fire Griffon Vendéen-variantene: Grand Griffon Vendéen, Briquet Griffon Vendéen, Grand Basset Griffon Vendéen og Petit Basset Griffon Vendéen. Fellesnevneren var den karakteristiske pelsen og en lidenskap for jakt.

Utviklingen av basset-typene

Ordet “basset” kommer fra det franske ordet “bas,” som betyr lav. Basset-hundene ble utviklet for å ha kortere ben, noe som gjorde dem saktere enn sine høyere slektninger. Dette var en fordel for jegere som fulgte hundene til fots, spesielt i tett terreng der viltet ofte søkte tilflukt i buskas og undervekst. De kortere bena tillot hundene å trenge inn i tettere kratt, samtidig som deres langsommere tempo gjorde det enklere for jegerne å holde følge. De tidlige basset-variantene av Griffon Vendéen var imidlertid ikke klart definert som separate raser. Størrelsen varierte betydelig, og det var først mot slutten av 1800-tallet at en mer systematisk avl og seleksjon begynte.

Greven av Elva var en sentral skikkelse i utviklingen av Basset Griffon Vendéen-rasene rundt 1870-tallet. Han avlet frem hunder med rette ben, i motsetning til de mer buede bena man fant hos andre basset-typer som Basset Hound. Hans arbeid la grunnlaget for de moderne Basset Griffon Vendéen-hundene. Paul Dézamy, en annen viktig oppdretter og senere president for den franske raseklubben, spilte også en avgjørende rolle. Han anerkjente behovet for å skille de to basset-størrelsene mer tydelig fra hverandre.

Skillet fra Petit Basset Griffon Vendéen

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

BILLIG!!

I mange år ble Grand Basset Griffon Vendéen og Petit Basset Griffon Vendéen (PBGV) betraktet som varianter av samme rase, adskilt primært av størrelse. Valper fra samme kull kunne bli registrert som enten Grand eller Petit, avhengig av deres individuelle høyde. Dette førte til en del variasjon og mangel på enhetlig type innenfor begge størrelsene. Paul Dézamy var blant de første som innså at dette ikke var ideelt for rasenes utvikling. Han mente at for å få en mindre hund (Petit), kunne man ikke bare avle på de minste individene av den store varianten. Han forsto at en ekte Petit måtte ha proporsjoner og egenskaper tilpasset sin mindre størrelse, ikke bare være en nedskalert versjon av Grand.

Det var imidlertid først på 1970-tallet at krysning mellom de to størrelsesvariantene ble forbudt i Frankrike. Dette markerte det endelige skillet og starten på en mer målrettet avl for å etablere Grand Basset Griffon Vendéen som en distinkt rase med sin egen standard og sine egne kjennetegn, utover bare størrelsen. Fokus ble lagt på å avle frem en hund som var lengre i kroppen, hadde en noe mer “nobel” fremtoning enn Petit, og som var spesialisert for å jakte på større og raskere vilt, som hare, over lengre distanser.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Anerkjennelse og internasjonal utbredelse

Grand Basset Griffon Vendéen ble offisielt anerkjent som en egen rase av Société Centrale Canine (den franske kennelklubben) og senere av Fédération Cynologique Internationale (FCI). Rasen fikk sin egen standard som beskrev dens ideelle utseende, temperament og bruksegenskaper. Selv om den alltid har vært mindre tallrik enn sin mindre fetter, PBGV, har GBGV gradvis vunnet popularitet utenfor Frankrikes grenser. Rasen ble introdusert i Storbritannia og Nord-Amerika, hvor den har fått en dedikert tilhengerskare både som jakthund og som familiehund. Anerkjennelsen fra store kennelklubber som The Kennel Club (UK) og American Kennel Club (AKC) har bidratt til dens internasjonale utbredelse og etablering som en anerkjent rase globalt. I dag finner man GBGV-entusiaster og oppdrettere i mange land, selv om den fortsatt regnes som en relativt sjelden rase sammenlignet med mer utbredte jakthunder.

Rasebeskrivelse: Utseende og kjennetegn

Grand Basset Griffon Vendéen er en mellomstor, langstrakt basset-hund med et rustikt og robust utseende. Den skal gi inntrykk av å være en solid bygget hund, uten å virke tung eller grov. Rasestandarden, som definert av FCI (Standard nr. 33), gir detaljerte retningslinjer for rasens ideelle eksteriør.

Størrelse og proporsjoner

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

GBGV er den største av de fire Griffon Vendéen-rasene. Mankehøyden for hannhunder er typisk mellom 40 og 44 cm, mens tisper ligger mellom 39 og 43 cm. En toleranse på +/- 1 cm er tillatt. Vekten er ikke spesifisert i standarden, men ligger vanligvis mellom 18 og 20 kg, avhengig av hundens størrelse og kondisjon. Kroppen skal være merkbart lengre enn den er høy, men ikke overdrevent langstrakt. Lengden fra brystbenets spiss til setebenet skal være betydelig større enn mankehøyden. Dette gir hunden dens karakteristiske basset-profil. Til tross for de relativt korte bena, skal hunden ha god bakkeklaring og ikke virke for lavstilt.

Hode og uttrykk

Hodet er et viktig kjennetegn ved rasen og skal være edelt, tørt og velformet, uten å være for tungt. Skallen er lett hvelvet og ikke for bred, med en markert, men ikke overdreven, stopp (overgangen mellom skalle og neseparti). Neseryggen er rett og omtrent like lang som skallen. Leppene er stramme og dekker underkjeven godt, gjerne med markante barter og øyenbryn som bidrar til det karakteristiske “griffon”-uttrykket. Nesebrusken skal være sort og velutviklet, med åpne nesebor. Øynene er store, mørke og ovale, med et vennlig og intelligent uttrykk. Røde slimhinner skal ikke være synlige. Ørene er lange, lavt ansatte (under øyelinjen), smale og tynne, dekket av langt hår og ender i en oval spiss. De skal rekke minst til nesetippen når de trekkes fremover. Bittet skal være et komplett saksebitt.

Kroppsbygning og beinstruktur

Ryggen er lang, bred og rett, med en godt markert manke og en sterk lend. Krysset er muskuløst og lett hellende. Brystkassen er dyp og romslig, og når ned til albuenivå. Ribbena er moderat hvelvede. Underlinjen er jevn og bare lett opptrukket. Halen er høyt ansatt, tykk ved roten og smalner gradvis mot spissen. Den bæres sabelformet eller lett buet oppover, men aldri ringlet over ryggen. Halen skal være av god lengde, omtrent nå til haseleddet. Forbena skal være rette sett forfra, med kraftig benstamme og sterke, lett skråstilte mellomhender. Albuene skal ligge tett inntil kroppen. Bakbena er kraftige og muskuløse, med godt vinklede kne- og haseledd. Lårene er lange og muskuløse. Haseleddene skal være lave, og mellomføttene korte og sterke. Potene er store, tette og solide, med harde tredeputer og sterke klør. Sporer på bakbena er ikke ønskelig og fjernes ofte.

Pels: Kvalitet, farge og vedlikehold

Pelsen er et av rasens mest distinkte trekk. Den skal være stri, hard og ikke for lang, med en tett underull. Pelsen skal gi god beskyttelse mot vær og vegetasjon. Den skal ikke være ullen eller krøllete. Karakteristiske barter, skjegg og buskete øyenbryn bidrar til det robuste utseendet. Fargene kan variere:

• Sort med hvite tegninger (hvit og sort): Kan ha “tan” (gule/rødlige) markeringer over øynene, på kinnene, under ørene, på innsiden av bena og under halen (tricolor).
• Fawn (gul/rødlig) med hvite tegninger (hvit og oransje).
• Fawn med sort mantelfarge og hvite tegninger (tricolor).
• Fawn med sorte hårspisser.
• Sort med sandfargede tegninger.
• Sandfarget med sorte hårspisser og hvite tegninger.
• Sandfarget med sorte hårspisser.

Pelsen krever regelmessig stell for å holde seg sunn og funksjonell.

Bevegelse og ganglag

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Bevegelsene skal være frie, uanstrengte og effektive, med godt driv fra bakparten og god steglengde foran. Hunden skal dekke mye terreng uten å vise tegn til anstrengelse. Rygglinjen skal forbli stabil under bevegelse. Sett forfra og bakfra skal bena bevege seg parallelt. Gangen skal være jevn og flytende, noe som reflekterer rasens utholdenhet som jakthund.

Temperament og personlighet: Den store bassetens karakter

Grand Basset Griffon Vendéen er kjent for å ha en kompleks, men svært tiltalende personlighet. Den kombinerer egenskapene til en hardtarbeidende jakthund med sjarmen til en hengiven familiehund. For å trives med en GBGV er det viktig å forstå de ulike fasettene av dens karakter.

Vennlig og sosial natur

Generelt sett er GBGV en svært vennlig og sosial rase. Den er sjelden aggressiv mot mennesker og hilser vanligvis både kjente og ukjente med entusiasme. Mange eiere beskriver dem som “klovner” på grunn av deres lekne og noen ganger komiske oppførsel. De trives i selskap med familien sin og ønsker å være involvert i dagliglivets aktiviteter. Deres sosiale natur gjør dem ofte til gode selskapshunder for familier som har tid og energi til å engasjere seg med dem. De kan imidlertid være noe reserverte i starten overfor fremmede, men varmer vanligvis raskt opp. Deres vennlighet betyr også at de ikke egner seg spesielt godt som vakthunder; de vil sannsynligvis varsle når noen kommer, men deretter ønske dem velkommen.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Selvstendighet og intelligens

Som jakthunder avlet for å jobbe selvstendig, ofte utenfor direkte synsvidde av jegeren, har GBGV en betydelig grad av selvstendighet og problemløsningsevne. Dette er en form for intelligens som kan være både en fordel og en utfordring. De lærer raskt, spesielt når de er motiverte, men deres uavhengige natur betyr at de ikke alltid er de mest lydhøre eller føyelige hundene. De kan vurdere kommandoer og bestemme seg for om det er verdt å adlyde, spesielt hvis det er mer interessante lukter i nærheten. Denne selvstendigheten kan noen ganger bli tolket som stahet, og krever en tålmodig, konsekvent og motiverende tilnærming til trening.

Jaktinstinktets påvirkning

Jaktinstinktet er dypt forankret i GBGVens DNA. Deres fremragende luktesans er deres primære verktøy, og når nesen fanger opp en spennende lukt, kan resten av verden forsvinne. Dette har flere implikasjoner for eiere. For det første er det avgjørende å ha et sikkert inngjerdet område, da en GBGV lett kan følge en lukt og vandre av gårde uten å ense omgivelsene. For det andre kan innkalling være en stor utfordring. Selv en godt trent GBGV kan “glemme” alt den har lært når jaktinstinktet tar over. Det er derfor viktig å aldri stole blindt på at hunden kommer tilbake når den er løs i et uoversiktlig eller usikret område. Å bruke langline under turer kan være en god løsning for å gi hunden frihet under kontrollerte forhold. Jaktinstinktet kan også rette seg mot små kjæledyr som katter, kaniner eller gnagere, så tidlig sosialisering og forsiktig introduksjon er nødvendig hvis hunden skal leve sammen med slike dyr.

Vokalisering: En hund med stemme

Griffon Vendéen-rasene er kjent for å være vokale, og GBGV er intet unntak. De bruker stemmen sin under jakt for å signalisere hvor de er og hva de har funnet (kjent som “å gi hals”). Denne tendensen overføres ofte til hjemmemiljøet. De kan bjeffe for å varsle, uttrykke spenning, kjedsomhet eller for å få oppmerksomhet. Noen individer utvikler også en karakteristisk “sang” eller uling, spesielt hvis de er alene eller hører andre hunder. Potensielle eiere bør være forberedt på at dette er en rase som liker å kommunisere med lyd, og det kan kreve trening for å holde bjeffingen på et akseptabelt nivå, spesielt hvis man bor tett på naboer.

Samspill med familie, barn og andre dyr

Med riktig sosialisering er GBGV vanligvis en utmerket familiehund. Den er tålmodig og tolerant overfor barn, selv om interaksjon mellom hund og små barn alltid bør overvåkes for å sikre at begge parter behandler hverandre med respekt. Rasens sosiale natur strekker seg ofte også til andre hunder. Som flokkdyr trives de gjerne i selskap med artsfrender og kan tilpasse seg et liv i en husholdning med flere hunder. Når det gjelder andre typer kjæledyr, spesielt smådyr, må man være mer forsiktig på grunn av jaktinstinktet. Mens noen GBGV-er kan lære å leve fredelig med katter hvis de introduseres tidlig og forsiktig, vil instinktet for å jage alltid kunne ligge latent. Små byttedyr som kaniner, hamstere eller fugler bør aldri etterlates uten tilsyn sammen med en GBGV.

Stell og vedlikehold: Å møte GBGVens behov

Å eie en Grand Basset Griffon Vendéen innebærer et ansvar for å møte dens spesifikke behov når det gjelder pelsstell, mosjon, ernæring og generell hygiene. Riktig stell er avgjørende for hundens helse, velvære og utseende.

Pelsstell: Mer enn bare børsting

GBGVens strihårede pels er designet for å beskytte mot elementene og tett vegetasjon. Den er relativt vedlikeholdsvennlig sammenlignet med raser som krever klipping, men den trenger likevel regelmessig stell for å unngå floker, fjerne løse hår og holde huden sunn.

• Børsting: En grundig børsting én til to ganger i uken er vanligvis tilstrekkelig. Bruk en karde eller en strihårsbørste for å fjerne løse hår og smuss. En grovtannet kam kan brukes for å løse opp eventuelle floker, spesielt i skjegget, øyenbrynene, under magen og på bena.
• Napping/Stripping: For å opprettholde pelsens korrekte tekstur og farge, spesielt hos utstillingshunder, anbefales det å nappe eller strippe pelsen et par ganger i året. Dette innebærer å fjerne de eldste, døde dekkhårene for hånd eller med en trimkniv. Dette stimulerer veksten av ny, stri pels. Klipping med maskin frarådes, da det kan ødelegge pelsens tekstur og gjøre den myk og ullen over tid. Hvis hunden ikke skal stilles ut, kan pelsen holdes i orden med regelmessig børsting og eventuell lett trimming med saks rundt poter og ører.
• Bading: Bading bør kun gjøres ved behov, da for hyppig vask kan fjerne de naturlige oljene som beskytter pelsen og huden. Bruk en mild hundesjampo. Sørg for å skylle grundig.
• Skjegg og ører: Skjegget kan samle matrester og fuktighet, så det bør rengjøres jevnlig for å unngå lukt og hudirritasjon. Pelsen inne i øregangen bør holdes kort (nappes forsiktig ut) for å sikre god luftsirkulasjon og forebygge ørebetennelser.

Mosjon og aktivisering: Kanalisering av energi

GBGV er en aktiv og utholdende rase som trenger betydelig mer mosjon enn dens moderate størrelse og basset-utseende kanskje skulle tilsi. Den er avlet for lange dager i felten og har en imponerende stamina.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Daglige turer: Minimum én time med aktiv mosjon per dag anbefales, gjerne fordelt på flere turer. Lange turer i variert terreng, som skog og mark, er ideelt. Dette gir ikke bare fysisk utfoldelse, men også viktig mental stimulering gjennom nye lukter og inntrykk.
• Sikre områder: På grunn av det sterke jaktinstinktet og tendensen til å følge nesen, bør GBGV kun slippes løs i trygt inngjerdede områder. En hage må ha et solid og høyt nok gjerde (gjerne også sikret ned mot bakken, da noen kan grave). Under turer i åpne områder er langline et godt alternativ for å gi kontrollert frihet.
• Mentale utfordringer: I tillegg til fysisk mosjon trenger GBGV mental stimulering for å trives. Nesearbeid er en perfekt aktivitet for denne rasen. Sporlegging, søksøvelser (f.eks. godbitsøk inne eller ute) eller deltakelse i organiserte nesearbeidsaktiviteter som blodspor eller smeller (nosework) er ypperlige måter å kanalisere dens naturlige talenter på. Lydighetstrening og triksing kan også bidra til mental aktivisering.
• Unngå overbelastning: Selv om de er utholdende, bør man være forsiktig med overdreven belastning, spesielt hos unge hunder i vekst, for å unngå skader på ledd og skjelett.

Ernæring: Drivstoff for en aktiv hund

Et balansert kosthold av høy kvalitet er essensielt for GBGVens helse og energinivå.

• Fôrtype: Velg et kvalitetsfôr (tørrfôr, våtfôr, råfôr eller en kombinasjon) som er tilpasset hundens alder (valp, voksen, senior), størrelse og aktivitetsnivå. Fôr med høyt proteininnhold fra gode kilder (kjøtt, fisk) er ofte gunstig for aktive hunder.
• Mengde: Følg fôringsanvisningen på pakken som et utgangspunkt, men juster mengden basert på hundens individuelle hold og aktivitetsnivå. En GBGV skal være slank og muskuløs, ikke overvektig. Overvekt øker risikoen for leddproblemer og andre helseplager. Ribbena skal kunne kjennes lett under et tynt fettlag.
• Fôringsrutiner: Fordel den daglige fôrmengden på to måltider for å redusere risikoen for magedreining, selv om dette ikke er blant de mest utsatte rasene. Sørg for at hunden alltid har tilgang til friskt vann.
• Sensitivitet: Noen individer kan ha sensitiv mage eller utvikle fôrallergier. Vær oppmerksom på tegn som løs avføring, kløe eller hudproblemer, og konsulter veterinær ved behov.

Generell hygiene: Ører, tenner og klør

Regelmessig sjekk og stell av ører, tenner og klør er en viktig del av det generelle vedlikeholdet.

• Ører: De lange, tunge ørene begrenser luftsirkulasjonen i øregangen, noe som øker risikoen for ørebetennelser (otitt). Inspiser ørene ukentlig for rødhet, vond lukt, ørevoks eller tegn på irritasjon. Rengjør ørene ved behov med en egnet ørerens anbefalt av veterinær. Hold pelsen rundt og inne i øregangen kort.
• Tenner: Tannstein og tannkjøttsykdom er vanlig hos hunder. Ideelt sett bør tennene pusses daglig med en hundetannbørste og -tannkrem. Alternativt kan tyggebein eller leker som bidrar til å rense tennene, samt regelmessig tannsjekk hos veterinær, hjelpe med å opprettholde god munnhelse.
• Klør: Klørne bør klippes regelmessig, vanligvis hver 3.-4. uke, eller oftere hvis de ikke slites naturlig ned. For lange klør kan føre til feil fotstilling og ubehag. Hvis du hører klørne klikke mot gulvet, er de sannsynligvis for lange. Vær forsiktig så du ikke klipper i nerven (“kviken”).

Trening og sosialisering: Veien til en veltilpasset GBGV

Trening og sosialisering av en Grand Basset Griffon Vendéen krever tålmodighet, konsekvens og en god dose humor. Rasens kombinasjon av intelligens, selvstendighet og sterkt jaktinstinkt stiller spesifikke krav til eieren. En positiv og motiverende tilnærming gir best resultater.

Grunnleggende prinsipper for trening

• Positiv forsterkning: GBGV responderer best på treningsmetoder basert på positiv forsterkning. Belønning i form av godbiter, ros, lek eller muligheten til å snuse fungerer utmerket for å motivere dem. Straff eller hardhendt behandling er lite effektivt og kan føre til at hunden blir usikker, sta eller mister tilliten til eieren.
• Tidlig start: Begynn treningen så snart valpen kommer i hus. Korte, hyppige og morsomme treningsøkter er mer effektive enn lange og krevende økter, spesielt for valper med kort oppmerksomhetsspenn. Fokuser på grunnleggende ferdigheter som sitt, ligg, bli, kontakt og innkalling.
• Konsekvens: Vær konsekvent med regler og kommandoer. Hele familien bør bruke de samme signalene og ha de samme forventningene til hunden. Utydelige eller varierende regler vil forvirre hunden og gjøre treningen vanskeligere.
• Tålmodighet: Husk rasens selvstendige natur. Det kan ta tid å lære inn nye øvelser, spesielt hvis hunden er distrahert av lukter. Ikke gi opp, men vær forberedt på å gjenta øvelser mange ganger og feire små fremskritt.
• Hold det morsomt: Trening skal være en positiv opplevelse for både hund og eier. Varier øvelsene, bruk ulike belønninger og avslutt økten mens hunden fortsatt er engasjert og synes det er gøy.

Utfordringer og løsninger i treningen

• Innkalling: Dette er ofte den største utfordringen med en GBGV på grunn av jaktinstinktet. Start innkallingstreningen tidlig i et trygt, luktfritt miljø. Bruk høyverdi-belønninger (noe hunden elsker!) og gjør det svært lønnsomt å komme tilbake. Tren gradvis med økende forstyrrelser. Bruk langline utendørs for å opprettholde kontroll og forhindre at hunden lærer at den kan stikke av. Selv med god trening, bør man aldri stole 100 % på innkallingen i usikre omgivelser.
• Gå pent i bånd: Rasens ønske om å følge lukter kan føre til trekking i båndet. Lær hunden tidlig at det lønner seg å gå med slakt bånd. Stopp opp eller bytt retning hver gang hunden trekker. Belønn når båndet er slakt. En godt tilpasset sele kan gi bedre kontroll enn et halsbånd.
• Alene hjemme-trening: GBGV er sosiale hunder som kan utvikle separasjonsangst hvis de ikke vennes gradvis til å være alene. Start med korte perioder og øk varigheten gradvis. Sørg for at hunden er godt mosjonert og mentalt stimulert før den forlates. Gi den gjerne en trygg tyggeleke eller en fylt Kong for å holde den beskjeftiget.
• Vokalisering: Lær hunden når det er greit å bjeffe og når den skal være stille. Unngå å kjefte når den bjeffer, da dette kan forsterke atferden. Belønn rolig atferd og ignorer uønsket bjeffing (hvis mulig), eller lær inn en “stille”-kommando. Sørg for at hundens behov for mosjon og mental stimulering er dekket, da understimulering kan føre til økt bjeffing.

Viktigheten av tidlig og kontinuerlig sosialisering

Sosialisering er prosessen der valpen lærer å forholde seg trygt og hensiktsmessig til ulike mennesker, dyr, miljøer, lyder og gjenstander. For en GBGV er dette avgjørende for å utvikle seg til en veltilpasset og trygg voksen hund.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Tidlig eksponering: Den viktigste sosialiseringsperioden er fra ca. 3 til 16 ukers alder. I denne perioden bør valpen få positive erfaringer med alt den vil møte senere i livet: ulike typer mennesker (barn, eldre, folk med hatt/briller), trygge og vaksinerte hunder av ulike raser og størrelser, bytrafikk, offentlig transport, ulike underlag å gå på, høye lyder (gradvis tilvenning), osv.
• Kvalitet fremfor kvantitet: Målet er ikke å overvelde valpen, men å gi den positive og kontrollerte opplevelser. Korte, hyppige møter er bedre enn lange, stressende situasjoner. Les valpens signaler og trekk den tilbake hvis den virker redd eller usikker.
• Fortsett sosialiseringen: Sosialisering stopper ikke etter valpetiden. Fortsett å eksponere den voksne hunden for nye situasjoner gjennom hele livet for å opprettholde dens sosiale ferdigheter og trygghet. Valpekurs og senere lydighets- eller aktivitetskurs er ypperlige arenaer for sosialisering og trening.

Aktiviteter som passer rasen: Nesearbeid og spor

For å tilfredsstille GBGVens naturlige instinkter og behov for mental stimulering, er aktiviteter som involverer nesen ideelle.

• Spor (blodspor, menneskespor): Å følge et utlagt spor er en fantastisk aktivitet som lar hunden bruke sin fremragende luktesans. Dette er både fysisk og mentalt krevende og gir hunden stor tilfredsstillelse. Mange hundeklubber tilbyr kurs og prøver i spor.
• Smeller/Nosework: En nyere hundesport der hunden lærer å søke etter spesifikke lukter (f.eks. bjørk, anis, kryddernellik) i ulike miljøer (romsøk, utendørssøk, kjøretøysøk, beholdersøk). Dette er en flott aktivitet som passer alle hunder, men spesielt de med god nese som GBGV.
• Godbitsøk/Feltsøk: Enklere søksøvelser der du gjemmer godbiter eller leker inne eller ute som hunden skal finne. Dette er en enkel og morsom måte å aktivisere hunden på i hverdagen.

Ved å investere tid i positiv trening og grundig sosialisering, og ved å tilby aktiviteter som appellerer til rasens natur, kan man forme sin Grand Basset Griffon Vendéen til en lydhør, trygg og lykkelig følgesvenn.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Helse og velvære: Potensielle utfordringer og forebygging

Grand Basset Griffon Vendéen regnes generelt som en sunn og robust rase, men som alle raser, er den disponert for visse arvelige og ervervede helseproblemer. Ansvarlig avl og godt hundehold er nøkkelen til å minimere risikoen og sikre hunden et langt og sunt liv.

Vanlige helseproblemer hos GBGV

Selv om forekomsten kan variere, er det noen helsetilstander som potensielle og nåværende eiere bør være oppmerksomme på:

• Hofteleddsdysplasi (HD) og Albueleddsdysplasi (AD): Utviklingsfeil i hofte- og albueleddene som kan føre til smerter, halthet og tidlig utvikling av artrose (slitasjegikt). Forekomsten er ikke blant de høyeste sammenlignet med enkelte andre raser, men det er viktig at avlsdyr screenes (røntges) for disse lidelsene.
• Øyesykdommer: Primært åpenvinklet glaukom (POAG) er en kjent arvelig tilstand hos GBGV. Dette er en smertefull tilstand der trykket inne i øyet øker, noe som kan føre til blindhet hvis det ikke behandles raskt. Andre øyesykdommer som persisterende pupillmembran (PPM) og progressiv retinal atrofi (PRA) kan også forekomme, men sjeldnere. Regelmessig øyeundersøkelse av en autorisert øyelyser anbefales for avlsdyr.
• Epilepsi: Idiopatisk (årsak ukjent) epilepsi, som kjennetegnes ved tilbakevendende anfall, forekommer i rasen. Diagnosen stilles ved å utelukke andre årsaker til anfall. Epilepsi kan ofte kontrolleres med medisiner, men krever livslang oppfølging.
• Hypotyreose: En tilstand der skjoldbruskkjertelen produserer for lite stoffskiftehormon. Symptomer kan være vage og inkluderer vektøkning, sløvhet, hudproblemer og pelsforandringer. Diagnostiseres med blodprøve og behandles med hormontilskudd.
• Allergier: Hudallergier (atopi) mot miljømessige allergener (pollen, midd) eller fôrallergier kan forekomme. Symptomer inkluderer kløe, rødhet i huden, ørebetennelser og slikking på potene. Krever utredning og tilpasset behandling (f.eks. diett, medisiner, allergivaksinasjon).
• Ørebetennelser (Otitis Externa): Som nevnt tidligere, gjør de lange, tunge ørene rasen disponert for ørebetennelser. Regelmessig renhold og inspeksjon er viktig for å forebygge dette.
• Ryggproblemer: Selv om de ikke er like utsatt som raser med ekstremt lang rygg og korte ben (som Dachshund), kan mellomvirvelskiveprolaps (diskprolaps) forekomme hos GBGV. Å holde hunden i god form og unngå overvekt kan bidra til å redusere risikoen.
• GBGV Pain Syndrome (aseptisk meningitt): En betennelsestilstand i hjernehinnene som kan gi symptomer som nakkesmerter, feber og nedsatt allmenntilstand, spesielt hos unge hunder. Årsaken er ikke fullt ut kjent, men den antas å være immunmediert. Behandles vanligvis med betennelsesdempende medisiner.

Genetiske tester og ansvarlig avl

Ansvarlige oppdrettere spiller en avgjørende rolle i å bevare og forbedre rasens helse. Dette innebærer å:

• Helsescreene avlsdyr: Teste avlsdyr for kjente arvelige sykdommer som HD, AD og øyesykdommer (øyelysing). DNA-tester er tilgjengelige for POAG, noe som gjør det mulig å identifisere bærere og unngå å avle frem syke individer.
• Være ærlig om helsestatus: Gi valpekjøpere full informasjon om helsetester utført på foreldredyr og eventuelle kjente helseproblemer i linjene.
• Følge raseklubbens retningslinjer: Mange raseklubber har avlsanbefalinger eller -krav som seriøse oppdrettere følger.
• Fokusere på helhet: Avle ikke bare på utseende, men også på god helse, stabilt temperament og rasens funksjonelle egenskaper.

Som valpekjøper er det viktig å etterspørre dokumentasjon på helsetester og velge en oppdretter som prioriterer helse.

Forebyggende helsetiltak

Som eier kan du bidra til hundens helse gjennom:

• Regelmessige veterinærbesøk: Årlige helsekontroller og vaksinasjoner er viktig. Eldre hunder kan trenge hyppigere sjekker.
• Parasittkontroll: Følg veterinærens anbefalinger for forebygging av flått, lopper og innvollsorm.
• Vektkontroll: Hold hunden slank og i god fysisk form for å redusere belastningen på ledd og forebygge andre helseproblemer.
• Riktig ernæring: Gi et balansert kosthold av høy kvalitet.
• God hygiene: Regelmessig pelsstell, ørerens og tannpleie.
• Tilstrekkelig mosjon: Sørg for nok fysisk aktivitet og mental stimulering tilpasset hundens alder og helsetilstand.
• Observer hunden: Vær oppmerksom på endringer i atferd, appetitt, energinivå, avføring eller andre tegn som kan tyde på sykdom, og kontakt veterinær ved bekymring.

Forventet levetid

Grand Basset Griffon Vendéen har en gjennomsnittlig forventet levetid på rundt 12 til 14 år. Med godt stell, riktig ernæring, tilstrekkelig mosjon og god forebyggende helseomsorg, kan mange individer leve enda lenger.

GBGV som familiehund: Fordeler og ulemper

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Å velge en Grand Basset Griffon Vendéen som familiehund er en beslutning som krever nøye overveielse. Rasen har mange fantastiske egenskaper, men også noen utfordringer som potensielle eiere må være forberedt på.

Hvem passer rasen for?

GBGV passer best for aktive eiere eller familier som:

• Har tid og energi: Rasen krever betydelig mosjon og mental stimulering daglig. De trives ikke med et stillesittende liv eller å være alene store deler av dagen.
• Er tålmodige og konsekvente: Treningen kan være utfordrende på grunn av rasens selvstendighet og jaktinstinkt. Eiere må være villige til å legge ned innsats i positiv trening og sosialisering.
• Har en sans for humor: GBGVens klovneaktige og noen ganger sta natur krever at man kan le av deres påfunn.
• Setter pris på en sosial og vennlig hund: De er vanligvis svært knyttet til familien sin og liker å være midtpunktet.
• Har et sikkert uteområde: En solid inngjerdet hage er nesten et must på grunn av jaktinstinktet og tendensen til å vandre.
• Tåler litt pelsstell og hundehår: Pelsen krever regelmessig børsting og napping, og de røyter moderat.
• Aksepterer en vokal hund: De kan være bjeffete og “pratsomme”.
• Bor landlig eller har tilgang til naturområder: Lange turer i skog og mark er ideelt for denne rasen.

Rasen er kanskje mindre egnet for førstegangseiere som ønsker en veldig lettrent og føyelig hund, eller for de som bor i leilighet uten enkel tilgang til trygge uteområder og turmuligheter.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Livet med en GBGV: Gleder og utfordringer

Gleder:

• Sjarmerende personlighet: De er kjent for sitt gode humør, lekenhet og evne til å sjarmere omgivelsene.
• Hengivenhet: De knytter sterke bånd til familien og elsker kos og oppmerksomhet.
• Sosial med mennesker og hunder: De går vanligvis godt overens med folk og andre hunder (med riktig sosialisering).
• Underholdende: Deres nysgjerrige og noen ganger klønete natur gir mange morsomme øyeblikk.
• Robust helse: Generelt en sunn rase med god levetid.
• Flott turkamerat: Deres utholdenhet gjør dem til ypperlige partnere på lange turer.

Utfordringer:

• Sterkt jaktinstinkt: Krever konstant årvåkenhet og sikkerhetstiltak (gjerder, bånd/langline). Innkalling kan være upålitelig.
• Selvstendighet/stahet: Kan være utfordrende å trene; krever tålmodighet og motivasjon.
• Vokalisering: Tendens til å bjeffe og ule.
• Pelsstell: Krever regelmessig børsting og periodisk napping/stripping for å opprettholde korrekt pelskvalitet.
• Energinivå: Krever mye mosjon og mental stimulering for å unngå kjedsomhet og atferdsproblemer.
• Potensiell graver: Noen individer kan like å grave i hagen.

Nødvendige tilpasninger i hjem og hage

For å leve trygt og harmonisk med en GBGV, er visse tilpasninger ofte nødvendige:

• Sikker inngjerding: Hagen må ha et solid gjerde som er høyt nok (minst 1,2-1,5 meter anbefales) og sikret mot graving under. Sjekk gjerdet jevnlig for svakheter.
• Trygge innemiljøer: Sørg for at valpesikring gjøres grundig, da de kan være nysgjerrige og tygge på ting. Hold farlige gjenstander og matvarer utenfor rekkevidde.
• Tilpassede turrutiner: Planlegg turer i områder der hunden kan få utløp for energien sin trygt, enten i bånd, langline eller i et sikkert, inngjerdet område.
• Mental stimulering: Ha et utvalg av aktiviseringsleker (f.eks. Kong, snusematte, interaktive spill) tilgjengelig for å holde hunden mentalt engasjert, spesielt når den må være alene.

Å finne din Grand Basset Griffon Vendéen

Når du har bestemt deg for at Grand Basset Griffon Vendéen er den rette rasen for deg, begynner prosessen med å finne din nye følgesvenn. Dette er en viktig fase, og valget av hvor du får hunden fra, kan ha stor innvirkning på dens fremtidige helse og temperament.

Valg av oppdretter: Kvalitet fremfor kvantitet

Siden GBGV er en relativt sjelden rase, kan det kreve litt research å finne en god oppdretter. En ansvarlig oppdretter er dedikert til rasens beste og vil prioritere helse, temperament og rasetype. Her er tegn på en god oppdretter:

• Kunnskap og lidenskap: Oppdretteren har inngående kunnskap om rasen, dens historie, standard, helseutfordringer og behov. De er lidenskapelig opptatt av GBGV.
• Helsefokus: De utfører anbefalte helsetester på avlsdyrene (HD, AD, øyelysing, DNA-test for POAG) og kan fremlegge dokumentasjon på resultatene. De er åpne om eventuelle helseproblemer i linjene.
• Godt miljø for valpene: Valpene vokser opp i et rent, trygt og stimulerende hjemmemiljø, gjerne som en del av familien. De blir sosialisert fra ung alder.
• Lar deg møte tispen (og gjerne hannhunden): Du får muligheten til å møte valpenes mor og vurdere hennes temperament og helse. Hvis hannhunden ikke eies av oppdretteren, bør de kunne gi informasjon om ham.
• Stiller spørsmål til deg: En god oppdretter er like opptatt av å finne riktig hjem til valpene som du er av å finne riktig hund. De vil stille deg spørsmål om din livsstil, erfaring med hunder og hva du kan tilby en GBGV.
• Gir livslang støtte: De tilbyr veiledning og støtte gjennom hele hundens liv og ønsker å holde kontakten.
• Medlemskap i raseklubb/kennelklubb: Ofte et tegn på seriøsitet.
• Kontrakt: Bruker en kjøpekontrakt som spesifiserer rettigheter og plikter for begge parter, inkludert helsegarantier (innenfor rimelighetens grenser).

Vær skeptisk til oppdrettere som virker uinteresserte, ikke kan vise dokumentasjon, har valper tilgjengelig hele tiden, selger valper fra dårlige forhold, eller presser deg til å ta en rask avgjørelse. Unngå “valpefabrikker” og useriøse aktører som kun er ute etter profitt.

Vurdering av valp eller voksen hund

Mens de fleste tenker på å skaffe seg en valp, kan det også være et alternativ å overta en voksen GBGV. Noen ganger trenger voksne hunder nye hjem på grunn av endringer i eierens livssituasjon. Raseklubber eller omplasseringsorganisasjoner kan ha informasjon om hunder som trenger omplassering. Fordelen med en voksen hund er at personligheten og energinivået er mer etablert, og den kan allerede være husren og ha grunnleggende trening. Ulempen er at den kan ha “bagasje” i form av uønsket atferd eller mangelfull sosialisering som krever ekstra innsats.

Spørsmål å stille oppdretteren

• Hvilke helsetester er utført på foreldredyrene, og hva var resultatene?
• Er det kjente helseproblemer i linjene (foreldre, besteforeldre etc.)?
• Hvordan er temperamentet til foreldredyrene?
• Hvordan har valpene blitt sosialisert så langt?
• Hva slags fôr får valpene?
• Hvilke garantier gir du i kontrakten?
• Hvorfor valgte du akkurat denne kombinasjonen av foreldredyr?
• Kan jeg få referanser fra tidligere valpekjøpere?

Kostnader forbundet med anskaffelse og eierskap

Å eie en hund medfører betydelige kostnader utover selve kjøpesummen for valpen. Vær forberedt på utgifter til:

• Anskaffelse: Prisen på en GBGV-valp fra en anerkjent oppdretter kan variere, men ligger ofte i det øvre sjiktet på grunn av rasens sjeldenhet og kostnadene ved ansvarlig avl (helsetester, etc.).
• Utstyr: Halsbånd/sele, bånd, mat- og vannskåler, seng, bur (til bil/hjemme), leker, pelsstellutstyr.
• Fôr: Kvalitetsfôr er en løpende utgift.
• Veterinær: Årlige vaksinasjoner, helsesjekker, eventuell behandling for sykdom eller skade, tannrens, kastrering/sterilisering (hvis ønskelig), parasittmidler. Forsikring er sterkt anbefalt for å dekke uforutsette veterinærutgifter.
• Trening og kurs: Valpekurs, lydighetskurs, aktivitetskurs (spor, smeller etc.).
• Eventuell hundepass: Hvis du reiser bort eller jobber lange dager.
• Annet: Potensielle kostnader til hundefrisør (hvis du ikke napper selv), medlemskap i hundeklubb, etc.

Det er viktig å budsjettere for disse løpende utgiftene før man anskaffer seg en hund.

Grand Basset Griffon Vendéen i Norge

Grand Basset Griffon Vendéen er en sjelden rase i Norge, betydelig mindre utbredt enn sin kortere slektning, Petit Basset Griffon Vendéen. Likevel finnes det en liten, men dedikert gruppe entusiaster og noen få oppdrettere.

Status og popularitet

Antallet registrerte GBGV-valper hos Norsk Kennel Klub (NKK) er lavt hvert år. Dette betyr at rasen ikke er utsatt for den samme graden av popularitetsdrevet avl som mer utbredte raser, noe som kan være positivt for bevaringen av rasens opprinnelige egenskaper og helse. Samtidig betyr det at potensielle valpekjøpere må være forberedt på ventetid og kanskje måtte se til utlandet for å finne en valp fra ønskede linjer eller oppdrettere. Rasens begrensede utbredelse gjør den relativt ukjent for folk flest i Norge.

Raseklubb og ressurser

Det finnes ingen egen, dedikert raseklubb kun for Grand Basset Griffon Vendéen i Norge. Rasen sorterer gjerne inn under klubber som dekker flere basset-raser eller støverraser generelt. Norsk Bassetklubb er et naturlig kontaktpunkt, selv om deres primære fokus kanskje ligger på andre basset-varianter. Potensielle kjøpere og eiere kan finne informasjon og ressurser gjennom:

• Norsk Kennel Klub (NKK): NKKs nettsider (nkk.no) har informasjon om rasestandarden, registrerte oppdrettere og valpekull (hvis tilgjengelig).
• Norsk Bassetklubb: Selv om de ikke har GBGV som hovedfokus, kan de ha medlemmer med interesse for eller kjennskap til rasen og oppdrettere.
• Internasjonale raseklubber: Klubber i land som Frankrike, Storbritannia og USA har ofte omfattende informasjon og oppdretterlister.
• Sosiale medier: Det finnes ofte grupper på sosiale medier for eiere og entusiaster av sjeldnere raser som GBGV, hvor man kan utveksle erfaringer og informasjon.

Å finne en norsk oppdretter krever ofte litt detektivarbeid via NKKs lister eller ved å kontakte relevante klubber. Det er viktig å gjøre grundig research og velge en oppdretter som følger etiske retningslinjer og prioriterer helse og temperament, uavhengig av om de er i Norge eller utlandet.

Konklusjon

Grand Basset Griffon Vendéen er utvilsomt en fascinerende og særegen rase som byr på en unik blanding av robust jakthund og sjarmerende familievenn. Med sin strihårede pels, lange ører og uttrykksfulle blikk, kombinert med en livlig, vennlig og noen ganger sta personlighet, appellerer den til de som søker en hund med karakter og historie. Rasens bakgrunn fra de krevende jaktmarkene i Vendée har formet en hund med imponerende utholdenhet, en fremragende nese og en betydelig grad av selvstendighet.

Eierskap av en GBGV krever imidlertid en betydelig forpliktelse. Potensielle eiere må være forberedt på rasens høye energinivå og behov for både fysisk og mental stimulering, dens dypt rotfestede jaktinstinkt som krever årvåkenhet og sikre omgivelser, og dens vokale natur. Pelsstellet, spesielt behovet for napping for å vedlikeholde teksturen, samt tålmodighet i treningen, er også viktige faktorer. For den rette eieren – en aktiv person eller familie med tid, tålmodighet, humor og vilje til å møte rasens spesifikke behov – kan GBGV være en usedvanlig lojal, underholdende og kjærlig følgesvenn som beriker livet i mange år. Å velge en GBGV er å velge en hund med sjel og en sterk personlighet, en arv fra de franske jakttradisjonene.