Farger på whippet

Vi skal undersøke alt fra ensfargede varianter til komplekse mønstre, og belyse hvordan farge kan, og ikke kan, henge sammen med hundens helse og temperament.

Whippet, med sin elegante bygning og sitt milde vesen, er en populær hunderase verden over. En av de mest fascinerende aspektene ved denne rasen er det store mangfoldet av pelsfarger og mønstre den kan fremvise. Denne artikkelen tar sikte på å gå i dybden på whippetens fargepalett, fra de genetiske mekanismene som skaper dem, til hvordan de anerkjennes i rasestandarden. Vi skal undersøke alt fra ensfargede varianter til komplekse mønstre, og belyse hvordan farge kan, og ikke kan, henge sammen med hundens helse og temperament. For potensielle eiere og erfarne oppdrettere er en grundig forståelse av pelsfarger ikke bare et spørsmål om estetikk, men også et vindu inn i rasens genetiske arv.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

KUPP!

Grunnleggende prinsipper for pelsfargegenetikk hos hunder

Før vi dykker spesifikt inn i whippetens farger, er det nyttig med en grunnleggende forståelse av hvordan pelsfarge arves hos hunder generelt. Pelsfargen bestemmes av tilstedeværelsen og fordelingen av to hovedtyper pigment: eumelanin (svart/brunt pigment) og feomelanin (rødt/gult pigment). Produksjonen og distribusjonen av disse pigmentene styres av en rekke forskjellige gener, lokalisert på spesifikke steder (loci) på hundens kromosomer.

Denne artikkelen vil undersøke de viktigste gen-lociene som påvirker farge:

KJØP NÅ >>

LANSERING!

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• B-locus (Brown): Påvirker eumelanin. Allelet ‘B’ gir svart eumelanin, mens recessivt ‘b’ gir brunt (leverfarget) eumelanin. Whippets er nesten utelukkende ‘BB’, så leverfarge er ekstremt sjelden og ikke en anerkjent farge.
• E-locus (Extension): Kontrollerer om eumelanin kan produseres i pelsen, eller om bare feomelanin uttrykkes. Allelet ‘E’ tillater produksjon av svart/brunt pigment. Allelet ‘e’ (recessivt) resulterer i at hunden kun kan produsere feomelanin, noe som gir farger som rød, krem eller aprikos, uavhengig av andre gener som styrer eumelanin. En ‘ee’-hund kalles ofte “recessiv rød”. ‘Em’ allelet gir en eumelanistisk maske (svart/blå maske).
• K-locus (Dominant Black/Brindle): Spiller en nøkkelrolle for uttrykk av svart, brindle og agouti-mønstre. ‘KB’ (dominant svart) fører til en ensfarget svart eller blå (hvis fortynnet) pels, og overstyrer agouti-locus. ‘kbr’ (brindle) tillater agouti-mønsteret å synes, men med striper av eumelanin. ‘ky’ (recessiv gul/rød) tillater fullt uttrykk av agouti-locus uten svart overlegg eller brindle-striper, slik at feomelanin dominerer.
• A-locus (Agouti): Kontrollerer distribusjonen av eumelanin og feomelanin i pelsen, og skaper ulike mønstre dersom hunden ikke er ‘KBKB’ eller ‘KBk−’. De vanligste allelene inkluderer ‘ay’ (fawn/sable), ‘aw’ (villtype/ulvegrå), ‘at’ (tan points), og ‘a’ (recessiv svart – sjeldent og ikke typisk for whippet). Hos whippet er ‘ay’ (fawn i ulike nyanser) det mest relevante.
• D-locus (Dilution): Påvirker intensiteten til eumelanin. Allelet ‘D’ gir fullfarget pigment. Det recessive allelet ‘d’ fortynner svart til blått (grått) og lever til isabella (lilla). Feomelanin påvirkes også, men ofte i mindre grad, og kan fremstå lysere eller mer “støvete”.
• S-locus (Spotting/White): Bestemmer graden av hvite tegninger. Dette er ikke en farge i seg selv, men heller fravær av pigment. Det antas å være flere gener involvert, men S-locus er sentralt. Vanlige alleler inkluderer ‘S’ (ingen hvite tegninger/ensfarget), ‘si’ (Irish spotting – hvitt på bryst, poter, snute, haletipp), og ‘sp’ (piebald – mer utbredte, uregelmessige hvite områder). Ekstrem hvit, ‘sw’, kan resultere i en nesten helt hvit hund.
• M-locus (Merle): Merle-genet skaper et mønster med tilfeldige flekker av fortynnet pigment blandet med områder med full pigmentering. Det er viktig å understreke at merle ikke er en anerkjent eller ønskelig farge hos whippet og er assosiert med alvorlige helseproblemer, spesielt i homozygot form (MM – dobbel merle), som kan føre til blindhet og døvhet. Oppdrettere bør aktivt unngå å introdusere merle i rasen.

Forståelsen av disse genene er essensiell når vi nå skal gå i dybden på de spesifikke fargene og mønstrene som finnes hos whippet. Det er samspillet mellom disse genene som skaper det rike spekteret vi observerer.

Rasestandarden og godkjente farger på whippet

Den offisielle rasestandarden, som forvaltes av Fédération Cynologique Internationale (FCI) og nasjonale kennelklubber som Norsk Kennel Klub (NKK), beskriver idealwhippeten. Når det gjelder farge, er standarden for whippet heldigvis svært inkluderende. FCI-standarden (nr. 162) sier under “FARGE”: “Alle farger og kombinasjoner.” Dette gir rom for et enormt mangfold og betyr at det, med svært få unntak (som for eksempel merle, som ikke er en tradisjonell whippetfarge og medfører helserisiko), ikke finnes “feil” farger på en whippet i utstillingsringen, så lenge hunden ellers er rasetypisk.

Denne åpenheten for fargevariasjon er en av rasens mange gleder. Det betyr at fokus kan ligge på hundens bygning, bevegelser, gemytt og helse, fremfor en snever definisjon av akseptabel farge.

Ensfargede whippets: En elegant klassiker

Ensfargede whippets, også kjent som “self-coloured”, har en pels som består av én enkelt, uniform farge over hele kroppen. Noen små hvite tegn, for eksempel på brystet eller tærne, kan forekomme selv på hunder som primært regnes som ensfargede, avhengig av den genetiske bakgrunnen for de hvite tegningene.

Svart

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

BILLIG!!

Svart er en klassisk og slående farge hos whippet. En ekte svart whippet har dyp, rik sort farge uten innslag av andre nyanser. Genetisk sett krever en svart whippet minst ett ‘E’ allel på E-locus (for å tillate eumelaninproduksjon), minst ett ‘B’ allel på B-locus (for svart eumelanin fremfor brunt), og vil oftest være ‘KBKB’ eller ‘KBk−’ på K-locus (dominant svart, som maskerer agouti-mønstre). Den må også ha ‘DD’ eller ‘Dd’ på D-locus for å unngå fortynning til blå. Svarte whippets kan ha en intens glans i pelsen, spesielt i godt lys.

Blå (grå)

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Blå er en fortynnet versjon av svart og er en av de mest ettertraktede fargene hos whippet. Fargen kan variere fra en lys sølvgrå til en dypere skifergrå eller stålblå. Genetisk skyldes blåfargen at hunden er homozygot recessiv for fortynningsgenet, altså ‘dd’ på D-locus, i kombinasjon med de samme genene som gir svart (minst ett ‘E’, minst ett ‘B’, og dominant svart ‘KB’). Blå whippets fødes ofte mørkere og lysner noe etter hvert som de vokser til. Det er viktig å være oppmerksom på en potensiell hudtilstand kalt Color Dilution Alopecia (CDA) hos blå hunder, som vi vil belyse senere i artikkelen.

Fawn

Fawn er en svært vanlig og populær farge hos whippet, og den kommer i et bredt spekter av nyanser. Det kan variere fra en lys, nesten kremaktig sandfarge til en dypere, gyllen hjortefarge, eller til og med en rødlig tone. Genetisk er fawn et resultat av feomelaninpigment. Ofte er disse hundene ‘ayay’ på A-locus (som gir en grunnleggende gul/rød farge) og ‘kyky’ på K-locus (som tillater agouti-genene å uttrykkes uten svart overlegg). De kan også være ‘ee’ på E-locus (recessiv rød), noe som maskerer eventuelle svarte eller blå pigmenter de måtte bære genetisk. Nyansen av fawn kan påvirkes av mange faktorer, inkludert “intensitetsgener” som ennå ikke er fullt kartlagt. Noen fawnfargede whippets kan ha en svart eller blå maske (Em allelet) eller mørkere hårspisser (sabling), som gir et skyggelagt utseende.

Rød

Rød er en dypere, mer intens nyanse av feomelanin enn det man typisk ser hos en lys fawn. Fargen kan ligne på en irsk setter, men er ofte ikke fullt så intens hos whippet. Som med fawn, er dette feomelaninbasert. Grensen mellom en mørk fawn og en lys rød kan være flytende. Noen ganger brukes begrepene om hverandre. Genetisk sett er grunnlaget likt som for fawn, men med gener som koder for en rikere, dypere pigmentering av feomelanin. En rød whippet kan også ha maske.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Krem

Kremfargede whippets er lyse, nesten off-white, men har fortsatt et varmt, gulaktig eller rosa skjær, i motsetning til en ren hvit hund som mangler pigment. Dette er vanligvis en veldig lys nyanse av feomelanin. Ofte skyldes kremfargen at hunden er ‘ee’ på E-locus og har gener for lys feomelaninpigmentering. Disse hundene har alltid mørke øyne og pigmentert nese og øyelokksrender, i motsetning til albinoer.

Hvit

En helt hvit whippet kan oppstå på flere genetiske måter. Det kan være en ekstremt uttrykt piebald (swsw på S-locus), hvor de hvite områdene har dekket all farge. Slike hunder er genetisk sett fargede (f.eks. svart, blå, fawn, brindle), men fargen er “skjult” av de omfattende hvite tegningene. De vil ha pigmenterte neser, øyelokksrender og mørke øyne. En annen, mye sjeldnere, årsak til hvit pels er albinisme, som er en generell mangel på pigment og vanligvis assosiert med rosa nese og lyse øyne. Dette er ikke ønskelig. Det er viktig å skille en genetisk hvit hund fra en hund som er dobbel merle, da sistnevnte er forbundet med alvorlige helseproblemer og merle ikke er en whippetfarge. Døvhet kan være assosiert med hunder som har mye hvitt på hodet, spesielt over ørene, på grunn av mangel på pigmentceller i det indre øret. Dette er relatert til genene for hvite tegninger, ikke fargen “hvit” i seg selv.

Brindle-mønsteret: Striper med eleganse

Brindle er et stripete mønster som er svært vanlig og populært hos whippet. Mønsteret består av mørke eumelaninstriper (svarte eller blå) på en lysere bakgrunn av feomelanin (fawn, rød eller krem).

Genetisk bakgrunn for brindle

Brindle-mønsteret skyldes ‘kbr’ allelet på K-locus. For at brindle skal synes, må hunden være ‘kbrkbr’ eller ‘kbrky’. Den må også ha minst ett ‘E’ allel (for å produsere eumelanin til stripene) og ikke være ‘KBKB’ eller ‘KBk−’ (dominant svart, som ville skjult brindle-mønsteret). Bakgrunnsfargen (fawn, rød, krem) bestemmes av genene på A-locus (vanligvis ‘ay’) og intensiteten av feomelaninproduksjonen.

Varianter av brindle

Stripene i brindle-mønsteret kan variere betydelig i tykkelse, tetthet og utbredelse.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Svart brindle: Dette er den vanligste brindle-varianten, med svarte striper på en fawn eller rød bakgrunn. Intensiteten på bakgrunnsfargen kan variere fra lys krem til dyp rød.
• Blå brindle: Her er stripene blå (fortynnet svart) i stedet for svarte. Dette skjer når hunden i tillegg til brindle-genene også er ‘dd’ på D-locus. Bakgrunnsfargen er ofte en lysere, kjøligere nyanse av fawn eller krem.
• Fawn brindle / Rød brindle: Disse begrepene refererer vanligvis til bakgrunnsfargen under de svarte eller blå stripene. For eksempel “svart brindle på rød base”.
• Reverse brindle: Noen ganger kan stripene være så tykke og tette at det nesten ser ut som om hunden har en mørk grunnfarge med lyse striper. Dette er imidlertid en illusjon; det er fortsatt mørke striper på en lysere bakgrunn, men stripene dominerer.

Brindle-mønsteret kan være veldig subtilt, spesielt på veldig lyse eller veldig mørke hunder, eller det kan være svært tydelig og markant. Det kan også kombineres med hvite tegninger.

Relatert: Erfaringer med Whippet

Particolor: Flerfargede whippets med hvite tegninger

Particolor, eller flerfargede whippets, er de som har hvite områder i pelsen i kombinasjon med en annen farge eller et mønster (som brindle). Utbredelsen av de hvite tegningene kan variere enormt, fra noen få hvite hår på brystet til en hund som er nesten helt hvit med bare noen få fargede flekker.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Genetikk bak hvite tegninger (S-locus)

De hvite tegningene styres primært av S-locus. Det er en viss uenighet om nøyaktig hvor mange alleler som finnes og hvordan de interagerer, men en vanlig modell inkluderer:

• S: Ingen hvite tegninger (ensfarget). Hunder som er ‘SS’ vil ikke ha hvite tegninger.
• (Irish spotting): Gir et relativt symmetrisk mønster med hvitt på brystet, potene, halskrage (ofte ikke fullstendig), bliss i ansiktet og haletipp. Dette er et vanlig mønster hos mange raser, inkludert whippet.
• (Piebald): Gir mer utbredte og ofte mer uregelmessige hvite områder. En piebald-hund kan ha store hvite felt på kroppen, og fargede flekker. Mengden hvitt kan variere mye.
• (Extreme white): Gir en nesten helt hvit eller helt hvit hund. Fargede flekker kan være begrenset til hodet eller små områder på kroppen.

Det er sannsynligvis et mer komplekst system med flere gener og modifikatorer som påvirker det endelige resultatet av hvite tegninger. En hund som er homozygot for et recessivt s-allel (f.eks. ‘spsp’) vil typisk ha mer hvitt enn en heterozygot (‘Ssp’).

Typer og navngivning av particolor whippets

Navngivningen av particolor whippets følger vanligvis mønsteret “farge og hvit” eller “farge brindle og hvit”.

• Svart og hvit: En hund med svarte flekker eller områder på hvit bunn, eller en primært svart hund med hvite tegninger (Irish spotting).
• Blå og hvit: Blå flekker/områder på hvit bunn, eller en primært blå hund med hvite tegninger.
• Fawn og hvit / Rød og hvit: Fawn eller røde flekker/områder på hvit bunn, eller primært fawn/rød med hvite tegninger.
• Svart brindle og hvit: Svart brindle-mønster i de fargede områdene, kombinert med hvitt.
• Blå brindle og hvit: Blå brindle-mønster i de fargede områdene, kombinert med hvitt.

Mengden hvitt kan som sagt variere fra “flashy” (små hvite tegn som fremhever fargen) til “patched” (store fargede lapper på en hovedsakelig hvit kropp). Noen whippets kan ha “ticking” eller “roaning”, som er små fargede flekker innenfor de hvite områdene. Dette skyldes andre gener (T-locus for ticking).

Masker og andre markeringer

Noen whippets har en mørk maske i ansiktet. Dette er vanligvis en eumelanistisk maske (svart eller blå).

• Svart maske: En svart maske kan forekomme på fawn, rød eller brindlefargede whippets. Genetisk skyldes dette ‘Em’ allelet på E-locus. Masken kan variere i utbredelse, fra å dekke kun snutepartiet til å strekke seg opp over øynene og ørene.
• Blå maske: Hvis en hund som bærer ‘Em’ allelet også er ‘dd’ (fortynnet), vil masken være blå i stedet for svart.

Andre markeringer kan inkludere sabling (mørke hårspisser på en lysere bunnfarge, spesielt vanlig på ryggen hos fawnfargede hunder) eller hvite haletipper, som er vanlig selv hos hunder som ellers er ensfargede.

Fargeendringer fra valp til voksen hund

Det er ikke uvanlig at pelsfargen til en whippetvalp endrer seg noe etter hvert som den vokser til. Dette er viktig å være klar over, spesielt hvis man velger valp basert på en bestemt fargenyanse.

• Brindle-valper: Brindle-mønsteret kan være vanskelig å se på helt nyfødte valper, spesielt hvis bakgrunnsfargen er veldig lys eller stripene er veldig fine. Mønsteret blir vanligvis tydeligere i løpet av de første ukene og månedene.
• Fawn-valper: Fawnfargede valper kan fødes mørkere og lysne betraktelig, eller de kan fødes lyse og mørkne noe. Sabling (mørke hårspisser) er ofte mer tydelig hos valper og kan blekne hos voksne hunder.
• Blå valper: Blå valper fødes ofte med en mørk, nesten svartaktig farge som gradvis lysner til den karakteristiske blå/grå fargen.
• Hvite tegninger: Størrelsen på hvite tegninger er vanligvis fastsatt ved fødselen og endrer seg ikke, selv om grensene kan virke å forskyve seg litt etter hvert som valpen vokser og pelsen blir tettere. Ticking (små fargeflekker i hvite områder) utvikler seg derimot ofte først etter noen uker.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Erfarne oppdrettere har vanligvis god kjennskap til hvordan fargene i deres linjer utvikler seg, og kan gi en indikasjon på hvordan en valps farge vil se ut som voksen.

Forholdet mellom pelsfarge og helse

Generelt sett er det få direkte sammenhenger mellom pelsfarge og helseproblemer hos whippet, takket være rasens brede aksept for ulike farger. Imidlertid er det et par unntak eller områder man bør være oppmerksom på. Denne artikkelen tar sikte på å belyse disse på en nyansert måte.

Color Dilution Alopecia (CDA)

Color Dilution Alopecia, eller fargefortynningsalopeci, er en hudtilstand som kan ramme hunder med fortynnet pelsfarge, det vil si blå (fortynnet svart) og isabella/lilla (fortynnet lever – ekstremt sjeldent hos whippet da leverfarge i seg selv er sjelden). Ikke alle blå whippets utvikler CDA, men de har en genetisk predisposisjon for det. Tilstanden skyldes vanligvis problemer med dannelsen og transporten av melanosomer (pigmentkorn) i hårsekkene hos hunder med ‘dd’ genotypen.

Symptomer på CDA inkluderer vanligvis gradvis hårtap, ofte starter det på ryggen, og kan utvikle seg til tørr, flassende hud og sekundære hudinfeksjoner. Pelsen kan bli tynn, matt og sprø. Det finnes ingen kur for CDA, men tilstanden kan håndteres med god hudpleie, spesialfôr, og behandling av eventuelle sekundære infeksjoner. Det er viktig å understreke at mange blå whippets aldri utvikler CDA og lever helt friske liv med flott pels. Forekomsten varierer, og ansvarlige oppdrettere av blå whippets vil være ærlige om risikoen.

Hvite tegninger og døvhet

Det er en kjent sammenheng mellom mye hvitt i pelsen, spesielt på hodet og over ørene, og medfødt døvhet hos mange hunderaser. Dette skyldes ikke fargen “hvit” i seg selv, men heller genene som forårsaker fravær av pigmentceller (melanocytter). Disse melanocyttene spiller også en viktig rolle i utviklingen av det indre øret. Hvis pigmentcellene mangler i det indre øret, kan det føre til ensidig eller bilateral (begge ører) døvhet.

Hos whippets, som kan ha mye hvitt (piebald eller ekstrem hvit), er det en potensiell risiko, selv om den ikke er like høy som i enkelte andre raser. Hunder som er helt hvite, eller har hvite hoder, bør ideelt sett testes for hørsel (BAER-test) som valper. Døvhet på ett øre kan være vanskelig å oppdage uten testing. Det er viktig å merke seg at ikke alle hvite whippets, eller whippets med mye hvitt på hodet, er døve. Mange har helt normal hørsel.

Merle

Som tidligere nevnt, er merle-genet ikke en anerkjent eller ønskelig farge hos whippet. I tillegg til det uønskede mønsteret, er merle-genet (spesielt i homozygot form, ‘MM’ – dobbel merle) assosiert med en rekke alvorlige helseproblemer, inkludert blindhet, mikroftalmi (små øyne), og døvhet. Introduksjon av merle i whippet-rasen bør unngås for enhver pris.

Utover disse spesifikke punktene, er det ingen vitenskapelige bevis som tyder på at andre farger hos whippet (svart, fawn, rød, brindle i ulike kombinasjoner) er knyttet til spesifikke helseproblemer.

Forholdet mellom pelsfarge og temperament

Det finnes mange anekdoter og myter om at visse pelsfarger hos hunder er knyttet til spesifikke temperamentstrekk. For eksempel hører man noen ganger at “røde hunder er mer hissige” eller “svarte hunder er roligere”. Det er viktig å understreke at det ikke finnes noen vitenskapelig støtte for slike påstander hos whippet, eller hos de fleste hunderaser for den saks skyld.

Temperament hos en hund formes av en kompleks blanding av genetikk (ikke fargegenetikk), tidlig sosialisering, trening, og individuelle erfaringer. Å tilskrive bestemte personlighetstrekk til en whippets pelsfarge er en overforenkling og ofte feilaktig. En blå whippet er ikke mer eller mindre nervøs enn en brindle whippet, og en fawn whippet er ikke nødvendigvis mer godlynt enn en svart.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Når man velger en whippet, bør fokus alltid være på å finne en valp fra en anerkjent oppdretter som prioriterer helse, godt gemytt og rasetypisk bygning. Fargen er en estetisk preferanse og bør komme i annen rekke.

Å velge en whippet: Bør farge være en avgjørende faktor?

Med det store utvalget av vakre farger og mønstre som finnes hos whippet, er det naturlig å ha personlige preferanser. Noen drømmer kanskje om en elegant helsvart whippet, andre om en iøynefallende blå brindle, eller en klassisk fawn med hvite tegninger. Det er helt greit å ha en favorittfarge.

Imidlertid er det avgjørende at farge ikke blir den primære eller eneste faktoren når man velger en valp eller en voksen hund. Her er noen viktigere aspekter å vurdere:

1. Helse: Velg en valp fra foreldredyr som er helsetestet for relevante tilstander (f.eks. øyesykdommer, hjerteproblemer). Spør oppdretteren om helsehistorikken i linjene. Hvis du vurderer en blå whippet, diskuter risikoen for CDA.
2. Temperament: Whippeten er kjent for sitt milde, vennlige og rolige (innendørs) gemytt. Møt foreldredyrene hvis mulig, og observer deres temperament. En god oppdretter vil også jobbe med tidlig sosialisering av valpene.
3. Oppdretterens rykte og etikk: Velg en oppdretter som er kunnskapsrik, ansvarlig, og som følger rasestandarden og etiske retningslinjer for avl. En god oppdretter vil være åpen for spørsmål og gi støtte gjennom hele hundens liv.
4. Rasetypisk bygning og bevegelser: En whippet skal være bygget for fart og effektivitet, med karakteristiske kurver og elegante bevegelser.
5. Individuell kjemi: Tilbring tid med valpen (eller den voksne hunden) for å se om dere passer sammen.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Når alle disse boksene er sjekket, kan du la fargepreferansene dine spille en rolle i det endelige valget, hvis det er flere passende kandidater. Husk at en whippets personlighet, kjærlighet og selskap er det som virkelig betyr noe, uavhengig av fargen på pelsen.

Relatert: Bjeffing hos whippet

Fotografering av whippets i ulike farger: Tips for å fange skjønnheten

Whippets er utrolig fotogene hunder, men ulike pelsfarger kan kreve litt forskjellig tilnærming for å virkelig skinne på bilder.

• Svarte whippets: Kan være utfordrende å fotografere, da detaljer lett kan forsvinne i skygger. Bruk godt, mykt lys. Unngå direkte, hardt sollys som kan skape utbrente høylys eller for dype skygger. En lys bakgrunn kan hjelpe den svarte fargen å poppe. Fokuser på øynene.
• Blå whippets: Den subtile gråtonen kan se fantastisk ut i overskyet vær eller i “golden hour” (timen etter soloppgang og før solnedgang), da lyset er varmt og mykt. Unngå overeksponering, som kan vaske ut fargen.
• Fawn og røde whippets: Disse fargene ser flotte ut i de fleste lysforhold. Naturlig lys fremhever de varme tonene. En grønn bakgrunn (gress, skog) kan skape en fin kontrast.
• Hvite og lyst particolor whippets: Vær forsiktig med overeksponering, spesielt i sterkt sollys, da de hvite områdene lett kan bli utbrent (miste detaljer). Detaljer i de fargede flekkene kan være et fint fokuspunkt.
• Brindle whippets: Brindle-mønsteret kommer best frem i godt, jevnt lys. Sidebelysning kan hjelpe med å fremheve teksturen i stripene. En enkel bakgrunn forhindrer at mønsteret blir for “travelt” i bildet.

Uansett farge, prøv å fange whippetens personlighet og elegante linjer. Bevegelsesbilder kan være spesielt slående for denne rasen.

Konklusjon

Mangfoldet av pelsfarger og mønstre hos whippet er et vitnesbyrd om rasens rike genetiske arv. Fra de dype, ensfargede sorte og blå, til de varme fawn og røde, og de intrikate brindle- og particolor-variantene, finnes det en whippetfarge for enhver smak. Rasestandardens inkluderende holdning til farge tillater oppdrettere og eiere å feire dette spekteret uten å gå på kompromiss med helse, temperament eller rasetype.

Denne artikkelen har forsøkt å gå i dybden på de genetiske mekanismene bak fargene, forklare hvordan de anerkjennes, og belyse de få tilfellene der farge kan ha relevans for helse. Det viktigste budskapet er imidlertid at en whippets verdi ligger langt utover dens pelsfarge. Helse, et godt gemytt, og en korrekt bygning bør alltid være de primære hensynene. Når disse er på plass, er fargen simpelthen prikken over i-en som gjør hver enkelt whippet unik og spesiell. Enten din whippet er ensfarget, stripete eller flekkete, er den et vakkert eksempel på en av verdens mest elegante hunderaser.