Er mops ulovlig

Vi skal se på hva norsk lov sier om hundeavl, utforske bakgrunnen for og utfallet av den mye omtalte rettssaken, detaljert belyse de helseutfordringene som plager mopsen.

Mopsen, med sitt karakteristiske flate ansikt, store øyne og krøllete hale, har lenge vært en populær selskapshund i Norge og mange andre land. Rasens sjarmerende utseende og vennlige gemytt har vunnet mange hjerter. Men bak fasaden skjuler det seg en økende bekymring for rasens helse og velferd, en bekymring som har kulminert i juridiske skritt og en opphetet debatt om avlsetikk. Spørsmålet mange stiller seg er derfor: Er mops faktisk ulovlig i Norge?

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Svaret er ikke et enkelt ja eller nei. Selve hunderasen mops er ikke forbudt å eie, men avl som viderefører alvorlige helseproblemer er i strid med norsk lov. En dom fra Oslo tingrett i 2022, senere delvis opprettholdt i lagmannsretten, slo fast at avl på mops, slik den i stor grad har blitt praktisert, bryter med Dyrevelferdslovens paragraf 25. Dette har skapt usikkerhet og reist mange spørsmål om fremtiden for rasen i Norge.

Denne artikkelen går i dybden på problemstillingen. Vi skal se på hva norsk lov sier om hundeavl, utforske bakgrunnen for og utfallet av den mye omtalte rettssaken, detaljert belyse de helseutfordringene som plager mopsen, diskutere avlsetikk og ansvar, og se på hvilke muligheter som finnes for rasens fremtid. Målet er å gi en helhetlig forståelse av situasjonen, slik at både nåværende og potensielle mopseiere, oppdrettere og andre interesserte kan navigere i et komplisert landskap.

Hva sier norsk lov om hundeavl?

Grunnlaget for debatten om avl på mops og andre raser med lignende utfordringer finner vi i Dyrevelferdsloven. Denne loven skal sikre at dyr behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Dyrevelferdsloven § 25 – kjernen i debatten

Paragraf 25 i Dyrevelferdsloven er sentral i denne sammenhengen. Den omhandler spesifikt avl og sier følgende:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

«Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som: a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg, b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller c) vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i annet ledd, skal ikke brukes i videre avl.»

Denne paragrafen setter klare rammer for hva som anses som ansvarlig avl i Norge. Hovedpoenget er at dyrs helse og funksjon skal prioriteres. Avl som systematisk produserer dyr med lidelser eller redusert livskvalitet på grunn av arvelige egenskaper, er forbudt. Det er nettopp denne bestemmelsen Dyrebeskyttelsen Norge mente ble brutt i avlen på blant annet mops.

Tolkningen av loven før og nå

Selv om Dyrevelferdsloven og dens forgjengere lenge har inneholdt bestemmelser om avl, har håndhevingen og tolkningen av § 25 vært gjenstand for diskusjon. Før rettssaken i 2022 var det en utbredt oppfatning at så lenge man fulgte raseklubbenes og Norsk Kennel Klubs (NKK) avlsanbefalinger, var man innenfor lovens rammer. Mange avlsstrategier fokuserte på å identifisere og utelukke enkeltindivider med kjente lidelser, men tok ikke nødvendigvis tak i helseproblemer som var iboende i rasestandarden eller utbredt i hele populasjonen.

Rettssaken markerte et skifte. Domstolene ble bedt om å vurdere om selve avlspraksisen for visse raser var i strid med loven, uavhengig av om enkeltindivider var screenet for spesifikke sykdommer. Fokuset flyttet seg fra å luke ut syke individer til å vurdere om rasen som helhet, slik den avles i dag, er sunn nok til å kunne reproduseres uten å bryte loven. Domstolene la vekt på at dersom en rase har så utbredte helseproblemer knyttet til sitt eksteriør at det er tilnærmet umulig å avle frem friske individer innenfor rasens rammer, kan videre avl være ulovlig.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Mattilsynets rolle og veiledning

Mattilsynet er den offentlige myndigheten som har ansvar for å føre tilsyn med dyrevelferden i Norge, inkludert etterlevelse av Dyrevelferdsloven § 25. De har myndighet til å inspisere oppdrettere, gi pålegg og i ytterste konsekvens fatte vedtak om avlsforbud for enkeltindivider eller i mer alvorlige tilfeller.

I kjølvannet av dommene har Mattilsynet fått en enda tydeligere rolle. De har utarbeidet veiledningsmateriell for oppdrettere om hvordan § 25 skal forstås. Veiledningen understreker viktigheten av å bruke funksjonsfriske dyr i avl og å unngå matadoravl (overdreven bruk av enkelte hannhunder) og innavl. For raser med kjente arvelige problemer, som mops, stilles det strengere krav til dokumentasjon av helse og funksjon hos avlsdyr. Mattilsynet presiserer at ansvaret ligger hos oppdretteren for å sikre at avlen er i tråd med lovverket. Selv om Mattilsynet primært driver systemtilsyn og risikobasert tilsyn, kan de gripe inn ved bekymringsmeldinger eller ved mistanke om alvorlige brudd på loven.

Den banebrytende rettssaken: Dyrebeskyttelsen Norge mot NKK, raseklubber og oppdrettere

Høsten 2021 tok Dyrebeskyttelsen Norge (DN) et historisk skritt ved å saksøke Norsk Kennel Klub (NKK), Norsk Mops Klubb, Norsk Bulldog Klubb, Norsk Cavalierklubb og seks navngitte oppdrettere. Bakgrunnen var en langvarig bekymring for det DN anså som systematisk og uforsvarlig avl på raser med alvorlige, arvelige helseproblemer. Mops og engelsk bulldog ble trukket frem på grunn av problemene knyttet til deres korte snuteparti (brachycephali), mens cavalier king charles spaniel ble inkludert på grunn av utfordringer med hjertesykdom (endokardiose) og nevrologiske lidelser (syringomyeli).

Bakgrunnen for søksmålet

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Dyrebeskyttelsen Norge argumenterte for at avlen på disse rasene, slik den ble praktisert og regulert av de saksøkte organisasjonene, var i direkte strid med Dyrevelferdsloven § 25. De mente at rasestandardene i seg selv premierte eksteriørtrekk som uunngåelig førte til lidelse. For mops og bulldog pekte de spesielt på BOAS (Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome) – en samlebetegnelse for luftveisproblemer forårsaket av det flate ansiktet – men også på hud-, øye-, skjelett- og fødselsproblemer. For cavalier var hovedbekymringen den høye forekomsten av smertefull syringomyeli og tidlig hjertesvikt. DNs påstand var at helseproblemene var så utbredt i rasene at det var umulig å finne tilstrekkelig mange friske individer til å drive sunn avl innenfor rasens lukkede stambok.

De saksøkte, ledet an av NKK, avviste påstandene. De mente at de jobbet aktivt med helseforbedrende tiltak gjennom helseundersøkelser, avlsstrategier og informasjonsarbeid. De argumenterte for at et generelt avlsforbud ville være feil vei å gå, og at løsningen lå i målrettet avl på de friskeste individene innenfor hver rase. De pekte også på at mange hunder av disse rasene levde gode liv, og at helseproblemene ikke rammet alle.

Oslo tingretts dom (Januar 2022)

Den 31. januar 2022 falt dommen i Oslo tingrett. Retten ga Dyrebeskyttelsen Norge medhold i at avl på mops og engelsk bulldog, slik den ble praktisert, var i strid med Dyrevelferdsloven § 25. Dommen presiserte at dette ikke var et forbud mot rasene i seg selv, eller et forbud mot å eie slike hunder. Det var heller ikke et forbud mot all fremtidig avl. Retten konkluderte imidlertid med at helseproblemene i disse to rasene var så alvorlige og utbredte at det var umulig å avle videre på en etisk og lovlig forsvarlig måte uten å krysse inn gener fra andre, friskere raser for å bedre helsen og øke den genetiske variasjonen. Videre avl innenfor rasenes lukkede stambøker ble dermed i praksis ansett som ulovlig.

For cavalier king charles spaniel kom tingretten til en annen konklusjon. Selv om retten anerkjente de alvorlige helseutfordringene også i denne rasen, mente den at det fortsatt fantes tilstrekkelig mange friske individer til at selektiv avl innenfor rasen kunne være forsvarlig og i tråd med loven. Avl på cavalier ble derfor ikke ansett som ulovlig på samme måte som for mops og bulldog.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Dommen sendte sjokkbølger gjennom hundemiljøet, både nasjonalt og internasjonalt. Den ble hyllet av dyrevernorganisasjoner som en seier for dyrevelferden, mens NKK og raseklubbene uttrykte skuffelse og varslet anke.

Ankesaken(e) og endelige avgjørelser

Saken ble anket til Borgarting lagmannsrett. Under ankebehandlingen ble bildet noe mer nyansert. Lagmannsretten opprettholdt i stor grad tingrettens vurdering av mopsens helseproblemer og bruddet på § 25. Dommen fra november 2023 slo fast at den tradisjonelle måten å avle mops på, med fokus på rasetypiske, men helseskadelige trekk, er ulovlig. Retten åpnet imidlertid døren for at avl kan være lovlig dersom den skjer innenfor et vitenskapelig basert krysningsprosjekt godkjent av Mattilsynet, med det spesifikke målet å forbedre rasens helse betydelig. Dette innebærer altså at renraset avl på mops i praksis er stanset, med mindre man kan dokumentere avl på dyr som beviselig ikke viderefører de aktuelle lidelsene – noe retten anså som svært vanskelig gitt rasens generelle helsetilstand.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

For engelsk bulldog kom lagmannsretten til en lignende konklusjon som for mops. Også her ble tradisjonell renraset avl ansett som ulovlig, men med en åpning for godkjente krysningsprosjekter.

For cavalier king charles spaniel ble tingrettens dom opprettholdt; avlen ble ikke ansett som generelt ulovlig etter § 25, selv om rasen har betydelige helseutfordringer som krever kontinuerlig arbeid.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Delene av dommen som gjaldt mops og engelsk bulldog ble anket videre til Høyesterett av NKK og de berørte raseklubbene og oppdretterne. Høyesteretts ankeutvalg avviste imidlertid anken i mars 2024 for de delene som gjaldt selve lovligheten av avlen under § 25. Dette betyr at lagmannsrettens dom knyttet til mops og engelsk bulldog i praksis er rettskraftig: Renraset avl slik den har vært praktisert er ulovlig, og eneste lovlige vei fremover for å produsere valper av disse typene i Norge ser ut til å være gjennom systematisk krysningsavl med fokus på helseforbedring.

Hva betyr dommen(e) i praksis?

Dommene har vidtrekkende konsekvenser:

1. For oppdrettere av mops: De kan ikke lenger drive tradisjonell renraset avl på mops i Norge hvis de ikke kan dokumentere at avlsdyrene og deres avkom er frie for de helseproblemene som er knyttet til rasens bygning og genetikk. Dette er i praksis ekstremt vanskelig. Veien fremover ligger trolig i deltakelse i godkjente krysningsprosjekter, dersom slike etableres og godkjennes av Mattilsynet. Uregistrert eller “bakgårdsavl” er selvsagt like ulovlig og potensielt enda mer problematisk.
2. For Norsk Mops Klubb og NKK: De må endre sine avlsstrategier og rasebeskrivelser for å komme i tråd med lovverket. Fokuset må flyttes radikalt fra eksteriør til funksjon og helse. De må også vurdere hvordan de skal håndtere og eventuelt støtte krysningsprosjekter.
3. For nåværende mopseiere: Dommen påvirker ikke retten til å eie en mops man allerede har. Ansvaret ligger på avlen, ikke på eierskapet. Eiere bør imidlertid være ekstra oppmerksomme på rasens helseutfordringer og sørge for god veterinæroppfølging.
4. For potensielle mopskjøpere: Det vil bli svært vanskelig, om ikke umulig, å kjøpe en norskfødt, renraset mopsvalp som er avlet i tråd med loven. Kjøpere må være ekstremt kritiske og etterspørre omfattende helsedokumentasjon eller vurdere alternativer, som valper fra godkjente krysningsprosjekter (hvis de finnes) eller import fra land med andre regler (selv om etikken rundt dette kan diskuteres). Risikoen for å støtte ulovlig og uetisk avl er stor.
5. Signalvirkning: Dommen sender et sterkt signal om at dyrevelferd trumfer tradisjonelle raseidealer og standarder når disse fører til lidelse. Den kan også få betydning for vurderingen av avl på andre raser med lignende ekstreme trekk eller utbredte arvelige lidelser.

Relatert: Helseproblemer hos mops

Mopsens helseutfordringer: Hvorfor er rasen i søkelyset?

Grunnen til at mopsen havnet i rettssystemet er de mange og alvorlige helseproblemene som er direkte eller indirekte knyttet til rasens karakteristiske utseende, spesielt det flate ansiktet (brachycephali). Disse problemene er ikke tilfeldige enkelttilfeller, men utbredte lidelser som påvirker livskvaliteten til et stort antall individer innen rasen. La oss gå i dybden på de vanligste helseutfordringene:

Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome (BOAS)

Dette er kanskje den mest kjente og alvorligste lidelsen hos mops og andre kortsnutede raser. BOAS er en samlebetegnelse for en rekke anatomiske avvik i de øvre luftveiene som gjør det vanskelig for hunden å puste normalt. De viktigste komponentene er:

• Stenotiske nares (trange nesebor): Åpningene i nesen er for små, noe som begrenser luftstrømmen allerede ved inngangen.
• Forlenget bløt gane: Den bløte ganen bakerst i munnhulen er for lang i forhold til den korte skallen. Den henger ned i svelget og blokkerer delvis for luftstrømmen til luftrøret.
• Everterte laryngeale sacculer: Små slimhinneposer i strupehodet (larynx) vrenges utover på grunn av det økte undertrykket som skapes når hunden sliter med å puste. Dette innsnevrer luftveiene ytterligere.
• Tracheal hypoplasi (underutviklet luftrør): Luftrøret kan ha en unormalt liten diameter i hele sin lengde, noe som reduserer kapasiteten for lufttransport til lungene.

Symptomene på BOAS varierer i alvorlighetsgrad, men inkluderer typisk snorking, grynting, surkling, hosting, nedsatt utholdenhet (spesielt ved aktivitet og i varme), søvnproblemer (hunden våkner for å trekke pusten), og i alvorlige tilfeller besvimelse eller kollaps på grunn av oksygenmangel. Mange eiere oppfatter snorkelydene som “søte” eller “normale” for rasen, men de er i realiteten tegn på en konstant kamp for å få nok luft. BOAS er en progressiv lidelse som ofte forverres med alderen. Den reduserer hundens livskvalitet betydelig og øker risikoen for overoppheting og heteslag, da hunder primært regulerer kroppstemperaturen gjennom pesing, noe som blir ineffektivt med trange luftveier. Kirurgisk korreksjon av nesebor og bløt gane kan hjelpe mange, men er kostbart og ikke uten risiko.

Øyeproblemer

De store, utstående øynene som mange finner sjarmerende hos mopsen, er et resultat av grunne øyehuler i den korte skallen. Dette gjør øynene svært utsatte for skader og sykdommer:

• Proptose: Øyet kan falle ut av øyehulen, for eksempel ved et slag mot hodet, eller til og med ved for hardt drag i nakkeskinnet. Dette er en akutt og alvorlig tilstand som krever umiddelbar veterinærbehandling.
• Corneasår (sår på hornhinnen): De utsatte øynene skades lett. Sår kan oppstå ved kontakt med gjenstander, eller fordi øyelokkene ikke lukker seg helt (lagophthalmos), noe som fører til uttørking av hornhinnen.
• Entropion: Øyelokkene ruller innover, slik at pelsen på øyelokket irriterer hornhinnen konstant. Dette er smertefullt og kan føre til kroniske sår og arrdannelser.
• Pigmentær keratitt: En tilstand der det dannes mørkt pigment på hornhinnen, ofte som følge av kronisk irritasjon (f.eks. fra entropion eller tørre øyne). Dette kan gradvis redusere og i verste fall ta synet.
• Tørre øyne (Keratoconjunctivitis sicca – KCS): Nedsatt tåreproduksjon er vanlig hos mops, noe som fører til kronisk irritasjon, ubehag og økt risiko for infeksjoner og sår.

Hudproblemer

De karakteristiske hudfoldene og rynkene, spesielt i ansiktet, skaper et fuktig og varmt miljø der bakterier og gjærsopp trives.

• Hudfoldsdermatitt (Intertrigo): Betennelse og infeksjon i hudfoldene er et svært vanlig problem. Dette kan føre til kløe, rødhet, vond lukt og smerte. Regelmessig og grundig rengjøring av foldene er nødvendig for å forebygge dette, men det kan være en utfordring å holde det helt i sjakk.

Tannproblemer

Den korte kjeven gir ikke plass til et normalt sett med tenner.

• Tannfeilstilling og trangstilling: Tennene står ofte rotert, overlapper hverandre eller vokser i feil retning. Dette gjør det vanskelig å holde tennene rene, og øker risikoen for plakk, tannstein, tannkjøttbetennelse (periodontitt) og tap av tenner betydelig. God tannhygiene er essensielt, men ofte ikke tilstrekkelig.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Skjelettproblemer

Avlen for en kompakt kropp og krøllet hale har også ført til skjelettproblemer.

• Hemivertebrae: Dette er misdannede, kileformede ryggvirvler som kan føre til skjevheter i ryggraden (kyfose, skoliose) og ustabilitet. I alvorlige tilfeller kan det klemme på ryggmargen og forårsake smerter, svakhet i bakbeina og lammelser. Den “perfekte” skruhalen er faktisk et resultat av slike misdannede virvler i haleområdet, men de kan også forekomme høyere opp i ryggen.
• Patellaluksasjon: Knieskålen (patella) glipper ut av sin normale posisjon. Dette er vanlig hos mange små raser, inkludert mops, og kan føre til halting, smerter og utvikling av artrose (slitasjegikt) i kneleddet.
• Hofteleddsdysplasi (HD): En utviklingsfeil i hofteleddet som kan føre til smerter, halting og artrose. Selv om det er mer kjent hos større raser, forekommer det også hos mops.

Nevrologiske problemer

• Pug Dog Encephalitis (PDE): Også kjent som nekrotiserende meningoencefalitt (NME). Dette er en aggressiv, arvelig betennelsestilstand i hjernen som nesten utelukkende rammer mops. Sykdommen har en rask utvikling og fører til anfall, blindhet, atferdsendringer og død, ofte innen få måneder. Det finnes ingen kurativ behandling. Gentesting for risikofaktorer er mulig, men sykdommen kan fortsatt oppstå.

Fødselsvansker

Mopsens store, runde hode kombinert med tispas ofte smale bekken gjør naturlig fødsel vanskelig og risikofylt.

• Keisersnitt: En svært høy andel av mopsvalper må forløses med keisersnitt. Dette er et stort kirurgisk inngrep for tispa, med tilhørende risiko og rekonvalesenstid.

Termoreguleringsproblemer

Den ineffektive pesingen på grunn av BOAS gjør at mopser har store problemer med å kvitte seg med overskuddsvarme. De blir derfor svært lett overopphetet, selv ved moderat aktivitet eller temperatur. Heteslag er en livstruende tilstand for disse hundene.

Denne omfattende listen over helseproblemer illustrerer hvorfor avlen på mops har kommet under så sterk kritikk. Mange av problemene er direkte knyttet til de eksteriørtrekkene som rasestandarden fremmer, noe som gjør det vanskelig å avle seg bort fra dem uten å endre selve rasens utseende.

Går i dybden på avlsetikk og ansvar

Dommene mot avl på mops og engelsk bulldog har satt et kraftig søkelys på de etiske dilemmaene knyttet til moderne hundeavl, spesielt når det gjelder raser med ekstreme eksteriørtrekk. Debatten handler om balansen mellom tradisjonelle raseidealer, oppdretteres valgfrihet og det grunnleggende ansvaret for dyrs velferd.

Ekstremavl og konsekvensene

Begrepet “ekstremavl” brukes ofte om avl som prioriterer spesifikke, ofte overdrevne, eksteriørtrekk fremfor hundens helse og funksjon. Mopsens flate ansikt, store øyne, markerte rynker og doble krøll på halen er eksempler på slike trekk. Disse egenskapene har blitt selektert frem og forsterket gjennom generasjoner fordi de samsvarer med en bestemt rasestandard og appell til mange kjøpere. Problemet oppstår når disse trekkene i seg selv forårsaker lidelse eller funksjonsnedsettelse, slik vi har sett med BOAS, øyeproblemer og hudfoldsproblemer hos mops.

Konsekvensene av ekstremavl er ikke bare fysisk lidelse for hundene, men også en normalisering av sykdomstegn. Snorking og pustebesvær blir ansett som “typisk for rasen” i stedet for symptomer på en alvorlig luftveislidelse. Eiere kan, ofte uvitende, overse tegn på smerte eller ubehag fordi de tror det er normalt. Dette skaper en ond sirkel der etterspørselen etter det “syke” utseendet opprettholdes.

Oppdretterens ansvar

Oppdrettere har et betydelig etisk og juridisk ansvar. Dyrevelferdsloven § 25 er klar: avl skal fremme god helse og funksjon. Dette innebærer at oppdrettere aktivt må jobbe for å unngå å avle på dyr som bærer på eller har høy risiko for å videreføre arvelige lidelser. For en rase som mops, der mange av problemene er knyttet til selve rasekarakteristikkene, blir dette ansvaret spesielt krevende.

Ansvarlig avl innebærer:

• Grundig helsetesting: Bruke tilgjengelige verktøy for å vurdere avlsdyrs helse, inkludert BOAS-gradering (luftveisfunksjonstest), røntgen av rygg (for hemivertebrae), øyelysing, kneleddsundersøkelse (patellastatus) og eventuelt gentester (f.eks. for PDE).
• Seleksjon basert på helse og funksjon: Prioritere avlsdyr med mindre ekstreme trekk (f.eks. litt lengre nese, åpnere nesebor, færre rynker) og dokumentert god helse, selv om de kanskje ikke vinner på utstilling.
• Åpenhet og ærlighet: Være transparent om rasens helseutfordringer overfor valpekjøpere og dele helseresultater for avlsdyr og deres slektninger.
• Kunnskap: Holde seg oppdatert på forskning om rasens helse og nye metoder for helsetesting og avlsplanlegging.
• Samarbeid: Samarbeide med andre oppdrettere, raseklubber og veterinærer for å forbedre rasens helse på lang sikt.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Dommene understreker at det ikke lenger er tilstrekkelig å bare følge gamle standarder. Oppdrettere må aktivt demonstrere at deres avlspraksis er i tråd med lovens krav om dyrevelferd.

Raseklubbenes og NKKs rolle

Norsk Kennel Klub (NKK) og de tilhørende raseklubbene (som Norsk Mops Klubb) spiller en sentral rolle i organisert hundeavl. De utarbeider og forvalter rasestandarder, registrerer valpekull, arrangerer utstillinger og andre aktiviteter, og utvikler avlsstrategier og helseprogrammer.

Tradisjonelt har rasestandardene, som beskriver idealhunden for hver rase, hatt stor innflytelse på avlen. Kritikere mener at noen standarder, inkludert den for mops, har premiert eksteriørtrekk som er skadelige for hundens helse. Utstillinger, der hunder bedømmes etter hvor godt de samsvarer med standarden, kan også bidra til å forsterke avlen mot et bestemt utseende, noen ganger på bekostning av helse.

Dommene har lagt et betydelig press på NKK og raseklubbene for å revidere sine standarder og avlsanbefalinger. NKK har uttalt at de tar dommene til etterretning og jobber med tiltak for å forbedre helsen til de berørte rasene. Dette inkluderer økt fokus på helsetesting, potensielle endringer i rasestandarder og vurdering av krysningsavl som et verktøy. Samtidig forsvarer de ofte prinsippet om raseavl og uttrykker bekymring for at dommene kan føre til økt uorganisert og useriøs avl utenfor klubbsystemet. Balansen mellom å bevare raseidentitet og å sikre dyrevelferd er en kjernekonflikt.

Kjøperens ansvar

Potensielle valpekjøpere har også et ansvar. Etterspørselen i markedet driver avlen. Ved å velge raser, oppdrettere og individer basert på kunnskap om helse og velferd, kan kjøpere bidra til en positiv endring.

Ansvarlige kjøpere bør:

• Gjøre grundig research: Sette seg inn i rasens typiske helseutfordringer før de bestemmer seg. Forstå hva BOAS og andre lidelser innebærer i praksis.
• Velge oppdretter med omhu: Stille kritiske spørsmål om helsetesting av foreldredyr (be om å se dokumentasjon), avlsfilosofi, og hvordan valpene sosialiseres. Besøke oppdretteren og møte tispa og valpene. Unngå impulskjøp eller kjøp fra useriøse aktører som annonserer billige valper uten dokumentasjon.
• Vurdere alternativene: Er en mops virkelig riktig rase, gitt helserisikoen? Finnes det sunnere raser med lignende gemytt? Kan adopsjon av en omplasseringshund være et alternativ?
• Være forberedt på kostnader: Eierskap av en mops kan medføre betydelige veterinærutgifter knyttet til rasens predisposisjoner. God forsikring er viktig, men dekker ikke nødvendigvis alt, og premier kan være høye.

Ved å være bevisste og krevende forbrukere, kan hundekjøpere sende et tydelig signal til oppdrettere og markedet om at dyrevelferd må prioriteres.

Relatert: Svart mops

Fremtiden for mopsen i Norge

Situasjonen etter rettsavgjørelsene er utfordrende, men den åpner også for nye veier for å sikre en sunnere fremtid for hunder av mopstype i Norge. Spørsmålet er ikke lenger om endring må skje, men hvordan den best kan gjennomføres.

Er det mulig å avle sunne mopser?

Gitt de utbredte helseproblemene knyttet til rasens grunnleggende anatomi, er det et reelt spørsmål om det er mulig å avle frem funksjonelt sunne, renrasede mopser innenfor dagens populasjon og rasestandard. Domstolene konkluderte med at det er svært vanskelig, om ikke umulig, uten radikale tiltak.

Flere strategier diskuteres:

1. Strengere helsekrav og seleksjon innenfor rasen: Dette innebærer systematisk bruk av tilgjengelige helsetester (som BOAS-gradering) og konsekvent utelukkelse av individer med dårlige resultater fra avl. Målet er å gradvis forbedre rasens helse ved å selektere for de individene som har de minst ekstreme trekkene (litt lengre snute, åpnere nesebor, mindre rynker) og best dokumentert funksjon. Utfordringen er at den genetiske variasjonen i rasen allerede er begrenset, og mange av de ønskede “typiske” trekkene er direkte koblet til helseproblemer. Det er usikkert om denne strategien alene kan gi tilstrekkelig fremgang raskt nok til å tilfredsstille lovens krav.
2. Revisjon av rasestandarden: Raseklubben og NKK kan endre den offisielle rasestandarden for å legge mindre vekt på de ekstreme trekkene som forårsaker helseproblemer, og i stedet fremheve funksjonelle egenskaper. Dette vil kreve en kulturendring blant oppdrettere og dommere.
3. Kontrollert krysningsavl: Dette er løsningen domstolene pekte på som den mest realistiske for å oppnå betydelig helseforbedring. Ved å systematisk krysse mops med individer fra en eller flere friskere raser (med lignende gemytt, men bedre anatomi), kan man introdusere ny genetisk variasjon og avle seg bort fra de mest problematiske trekkene. Slike krysningsprosjekter må være vitenskapelig baserte, langsiktige og nøye overvåket, trolig med godkjenning fra Mattilsynet. Målet er ikke nødvendigvis å skape en helt ny rase, men å “reparere” mopsen ved å tilføre gener for bedre luftveier, sunnere øyne og skjelett. Dette er kontroversielt i mange rasehundmiljøer, da det bryter med prinsippet om renrasethet. Likevel ser det ut til å være den eneste juridisk gangbare veien for å fortsette avl av hunder med mopslignende egenskaper i Norge.

Alternativer for de som elsker mopsens gemytt

For de som tiltrekkes av mopsens vennlige, lekne og menneskekjære natur, men er bekymret for helseaspektet eller usikre på fremtidig tilgang på sunne valper, finnes det alternativer:

• Sunnere brachycephale raser (med forbehold): Noen andre kortsnutede raser, som Boston Terrier eller Fransk Bulldog, kan ha lignende gemytt, men det er viktig å merke seg at også disse rasene sliter med mange av de samme helseproblemene som mops, om enn kanskje i varierende grad. Grundig research og valg av ansvarlig oppdretter er like viktig her.
• Raser med lignende gemytt, men annen bygning: Raser som Bichon Frisé, Bichon Havanais, Shih Tzu (vær obs på pelsstell og potensielle øyeproblemer også her), eller til og med noen terriervarianter (f.eks. Border Terrier) kan tilby et lignende nivå av selskapelighet og tilpasningsdyktighet, men med en sunnere kroppsbygning.
• Retromops / Krysningshunder: I noen land finnes det allerede prosjekter som avler “retromopser” – hunder som ligner på hvordan mopsen så ut før den ekstreme avlen tok overhånd, ofte ved å krysse inn andre raser som Parson Russell Terrier. Valper fra fremtidige norske, godkjente krysningsprosjekter vil også falle inn i denne kategorien.
• Adopsjon og omplassering: Det finnes mange voksne mopser og mopslignende blandingshunder som trenger nye hjem. Å adoptere en slik hund kan være et svært givende alternativ til å kjøpe valp. Organisasjoner som Dyrebeskyttelsen og FOD (Foreningen for omplassering av dyr) kan ha hunder til omplassering.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Internasjonalt perspektiv

Debatten om helseproblemer hos brachycephale raser er ikke unik for Norge. Flere land har lignende diskusjoner, og noen har også innført eller vurderer reguleringer:

• Nederland: Har innført et “trafikklyssystem” basert på snutelengde (kraniofacial ratio). Avl på hunder med ekstremt kort snute (under en viss grense) er forbudt. Håndhevingen har imidlertid vært utfordrende.
• Sverige og Danmark: Har økt fokus på helsetesting og avlsstrategier innenfor kennelklubbene, men har foreløpig ikke innført like strenge juridiske restriksjoner som Norge. Den norske dommen følges imidlertid nøye.
• Storbritannia: The Kennel Club har igangsatt flere tiltak, inkludert BOAS-graderingsskjemaet (utviklet i samarbeid med University of Cambridge), men møter motstand fra deler av oppdrettermiljøet.
• Tyskland: Har også lovgivning mot “torturavl” (Qualzucht), men tolkningen og anvendelsen varierer.

Den norske dommen er blant de strengeste i verden og kan potensielt inspirere lignende juridiske prosesser eller lovendringer i andre land.

Praktiske tips for nåværende og potensielle mopseiere

Enten du allerede eier en mops eller vurderer å anskaffe en (eller en lignende hund), er det viktig å være en informert og ansvarlig eier. Her er noen praktiske råd:

Velge en oppdretter (i lys av dommen)

Situasjonen gjør det svært vanskelig å finne en lovlig avlet, renraset mopsvalp i Norge. Vær ekstremt skeptisk til annonser for renrasede mopsvalper født etter dommen ble rettskraftig (mars 2024).

• Spør om krysningsprosjekt: Hvis oppdretteren hevder å drive lovlig avl, spør om de deltar i et vitenskapelig basert krysningsprosjekt godkjent av Mattilsynet. Be om dokumentasjon. Per i dag (april 2025) er det uvisst om slike prosjekter er etablert og godkjent.
• Unngå import uten grundig sjekk: Å importere en mops fra utlandet er mulig, men løser ikke de etiske problemene hvis hunden kommer fra linjer med de samme helseproblemene. Undersøk oppdretterens praksis og helsetesting i hjemlandet nøye. Vær klar over importregler og karantenekrav.
• Vurder alternativer: Se på rådene i forrige kapittel om alternative raser eller adopsjon.
• Generelle tegn på en seriøs (uansett type) oppdretter:
  • Åpenhet om helse, både styrker og svakheter.
  • Viser frem dokumentasjon på helsetester av foreldredyr (BOAS-gradering, øyelysing, kne- og ryggstatus etc. – tilpasset rasens behov).
  • Lar deg møte valpenes mor (og gjerne far) i hjemmemiljøet.
  • Stiller krav til deg som kjøper.
  • Gir god informasjon om stell, fôring og oppfølging.
  • Leverer valpen med helseattest, kjøpekontrakt og ID-merking.
  • Unngå oppdrettere som virker unnvikende, har mange kull samtidig, selger valper fra “bakgården” eller via mellommenn.

Stell og forebygging

Som mopseier må du være forberedt på å legge ned ekstra innsats i det daglige stellet for å forebygge helseproblemer:

• Vektkontroll: Overvekt forverrer BOAS og belastningen på leddene dramatisk. Hold mopsen slank gjennom tilpasset fôring og moderat mosjon.
• Temperaturkontroll: Unngå mosjon i varmt vær. Sørg alltid for tilgang til skygge og friskt vann. Vær obs på tegn til overoppheting (kraftig pesing, sikling, ustøhet, mørkerøde slimhinner). Bruk gjerne kjølematte eller kjølevest på varme dager. La aldri hunden sitte igjen i bilen om sommeren.
• Hudfoldspleie: Rengjør hudfoldene (spesielt nesefolden) daglig eller flere ganger i uken med en myk klut eller spesialservietter for å fjerne smuss og fuktighet. Tørk godt. Ved tegn til rødhet eller irritasjon, kontakt veterinær.
• Øyepleie: Sjekk øynene daglig for rødhet, utflod eller tegn til skade. Bruk eventuelt fuktende øyedråper etter avtale med veterinær hvis hunden har tørre øyne.
• Tannpleie: Børst tennene daglig med hundetannkrem for å forebygge tannstein og periodontitt. Regelmessig tannsjekk og eventuelt profesjonell tannrens hos veterinær er ofte nødvendig.
• Sele fremfor halsbånd: Bruk en godt tilpasset sele for å unngå press på luftrøret og nakken.
• Moderat mosjon: Mopsen trenger daglig mosjon, men tilpass intensiteten etter hundens pust og dagsform. Unngå overanstrengelse.

Veterinæroppfølging

Regelmessige helsekontroller hos veterinær er avgjørende for en mops.

• Årlig helsesjekk: Inkluderer generell undersøkelse, vaksinasjon, og vurdering av tenner, øyne, hud og pust. Diskuter hundens vekt og kondisjon.
• BOAS-vurdering: Be veterinæren vurdere graden av BOAS og diskuter eventuelle tiltak. Kirurgisk korreksjon (utvidelse av nesebor, forkorting av bløt gane) kan være aktuelt for hunder med moderate til alvorlige symptomer. Dette kan gi betydelig bedre livskvalitet, men er et omfattende inngrep.
• Vær observant: Lær deg å kjenne igjen tidlige tegn på de vanligste lidelsene (pustebesvær, halting, øyeproblemer, hudirritasjon, nevrologiske symptomer) og oppsøk veterinær raskt ved bekymring.
• Økonomi: Vær forberedt på at veterinærutgiftene kan bli høye. Utredning og behandling av BOAS, øyesykdommer, allergier eller skjelettproblemer kan koste titusenvis av kroner.

Forsikring

På grunn av den høye risikoen for arvelige og raserelaterte lidelser, er det spesielt viktig å ha en god veterinærforsikring for en mops.

• Velg de beste vilkårene: Sammenlign ulike forsikringsselskaper. Se etter en forsikring med høy årlig erstatningssum, lav egenandel, og som dekker utgifter til medisin, operasjon og rehabilitering.
• Sjekk unntak for rasen: Vær oppmerksom på at noen selskaper har spesifikke unntak eller begrensninger for lidelser som er svært vanlige hos mops (f.eks. BOAS-kirurgi, korreksjon av entropion). Les vilkårene nøye.
• Tegn forsikring tidlig: Det er best å forsikre valpen så tidlig som mulig, før eventuelle symptomer eller diagnoser oppstår, da eksisterende lidelser ofte unntas fra dekning.

Å eie en mops kan gi mye glede, men det krever en betydelig innsats og bevissthet rundt hundens spesielle behov og helserisiko. Ansvarlig eierskap handler om å gi hunden best mulig livskvalitet til tross for de utfordringene rasen bærer med seg.

Konklusjon

Så, er mops ulovlig i Norge? Nei, selve hunderasen mops er ikke forbudt å eie. Det er heller ikke et generelt forbud mot all fremtidig avl. Men, og dette er et avgjørende men, norsk lovgivning og rettspraksis setter en stopper for den tradisjonelle måten å avle mops på. Dyrevelferdsloven § 25, som forbyr avl som viderefører negative arveanlegg og reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, er blitt tolket av domstolene til å ramme avl som systematisk produserer mopser med alvorlige helseproblemer, spesielt knyttet til det brachycephale syndromet (BOAS).

Dommene fra Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, som i stor grad ble stående etter Høyesteretts ankebehandling, konkluderer med at renraset avl på mops, slik den har vært praktisert i Norge, er ulovlig fordi den ikke klarer å produsere tilstrekkelig mange funksjonelt friske individer. Den eneste lovlige veien fremover for å produsere hunder av mopstype i Norge ser ut til å være gjennom vitenskapelig baserte krysningsprosjekter, godkjent av Mattilsynet, med et klart mål om å forbedre helsen radikalt.

Dette markerer et viktig veiskille for hundeavl i Norge, der dyrevelferd settes foran tradisjonelle raseidealer når disse medfører lidelse. Avgjørelsene stiller strenge krav til oppdrettere, raseklubber og NKK om å prioritere helse og funksjon. For potensielle valpekjøpere betyr det at tilgangen på norskfødte, renrasede mopsvalper avlet i tråd med loven, i praksis vil opphøre. Ansvaret for å sikre dyrs velferd veier tungt, og fremtiden for mopsen i Norge avhenger av viljen til å omfavne nye, helsefokuserte avlsstrategier.