Helseproblemer hos mops

Målet er å gi nåværende og fremtidige eiere den kunnskapen de trenger for å kunne gi best mulig omsorg, forebygge lidelser der det er mulig, og ta informerte valg når det gjelder avl og anskaffelse.

Mopsen, med sitt karakteristiske flate ansikt, store øyne og krøllete hale, har sjarmert seg inn i hjertene til utallige hundeeiere verden over. Deres lekne, kjærlige og ofte klovnete personlighet gjør dem til populære familiehunder og følgesvenner. Men bak det sjarmerende ytre skjuler det seg en rekke potensielle helseutfordringer, mange direkte knyttet til de samme fysiske trekkene som gjør rasen så unik og ettertraktet. Å forstå disse helseproblemene er avgjørende for alle som vurderer å anskaffe en mops, og for de som allerede deler livet sitt med en.

Denne artikkelen går i dybden på de vanligste helseproblemene som rammer mops. Målet er å gi nåværende og fremtidige eiere den kunnskapen de trenger for å kunne gi best mulig omsorg, forebygge lidelser der det er mulig, og ta informerte valg når det gjelder avl og anskaffelse. Vi vil se på alt fra pusteproblemer og øyesykdommer til hudplager, skjelettlidelser og nevrologiske utfordringer. Ved å belyse disse temaene håper vi å bidra til økt bevissthet og fremme ansvarlig hundehold og avlspraksis, til det beste for denne elskede rasen.

Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome (BOAS): Pusteproblemer hos mops

Den mest fremtredende og kanskje mest alvorlige gruppen helseproblemer hos mops er knyttet til deres brachycephaliske (kortsnutede) anatomi. Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome (BOAS) er en samlebetegnelse for flere anatomiske avvik i de øvre luftveiene som gjør det vanskelig for hunden å puste normalt.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Hva er BOAS?

BOAS skyldes en kombinasjon av faktorer som er et resultat av avl for et stadig kortere og flatere ansikt. Disse inkluderer:

1. Stenotiske (trange) nesebor: Åpningene i nesen er for små, noe som begrenser luftstrømmen gjennom nesen. Hunden må anstrenge seg mer for å trekke luft inn.
2. Forlenget bløt gane: Den bløte ganen bakerst i munnhulen er for lang i forhold til lengden på skallen. Den kan henge ned og blokkere luftveien, spesielt under innpust eller når hunden sover.
3. Everterte laryngeale sekker (utvregte strupelommer): Små slimhinneposer i strupehodet kan vrenges utover på grunn av det økte negative trykket som skapes av den anstrengte pustingen. Dette innsnevrer luftveien ytterligere.
4. Trachealkollaps eller hypoplasi: Luftrøret (trachea) kan være underutviklet (hypoplastisk) eller ha svekket brusk som gjør at det klapper sammen, spesielt under anstrengelse eller hosting.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Disse anatomiske avvikene gjør at mopsen konstant må jobbe hardere for å få nok luft. Tenk deg å prøve å puste gjennom et trangt sugerør – det er den daglige realiteten for mange mopser med BOAS.

Symptomer på BOAS

Symptomene på BOAS kan variere i alvorlighetsgrad, fra milde til livstruende. Eiere bør være oppmerksomme på følgende tegn:

• Høylytt pusting, snøfting eller grynting, selv i hvile.
• Kraftig snorking under søvn.
• Gisping etter luft, spesielt ved anstrengelse, stress eller varme.
• Hoste eller brekninger, ofte med oppgulp av slim eller skum.
• Nedsatt utholdenhet; hunden blir fort sliten under lek eller tur.
• Blålige slimhinner (cyanose) på tunge eller tannkjøtt ved alvorlig pustebesvær.
• Besvimelsesanfall (synkope) i alvorlige tilfeller.
• Søvnproblemer; hunden våkner ofte eller foretrekker å sove med hodet høyt eller på ryggen.

Det er viktig å merke seg at selv om snorking og grynting ofte blir sett på som “normalt” for mops, er det faktisk tegn på en underliggende luftveisobstruksjon.

Diagnostisering av BOAS

Diagnosen stilles av en veterinær basert på en kombinasjon av kliniske symptomer, rasehistorikk og en grundig undersøkelse av luftveiene. Veterinæren vil lytte til pustelydene, inspisere neseborene og svelget. En funksjonell gradering kan gjøres ved å observere hundens pust før og etter en kort anstrengelsestest. For å vurdere den bløte ganen og de laryngeale sekkene kreves det ofte sedasjon eller lett narkose for å kunne inspisere strupehodet (laryngoskopi) eller bruke et endoskop. Røntgenbilder eller CT-skanning kan være nyttig for å vurdere luftrørets diameter og utelukke andre årsaker.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Behandling av BOAS

Behandlingen av BOAS avhenger av alvorlighetsgraden og hvilke anatomiske strukturer som er involvert.

• Konservativ behandling: For milde tilfeller kan vektkontroll, bruk av sele i stedet for halsbånd, unngåelse av stress og overoppheting, samt aircondition på varme dager, være tilstrekkelig for å håndtere symptomene. Overvekt forverrer BOAS betydelig.
• Kirurgisk behandling: For moderate til alvorlige tilfeller er kirurgi ofte den beste løsningen for å forbedre luftstrømmen og livskvaliteten. Vanlige kirurgiske prosedyrer inkluderer:
  • Rhinoplastikk: Utvidelse av de trange neseborene.
  • Staphylektomi: Forkorting av den forlengede bløte ganen.
  • Fjerning av everterte laryngeale sekker: Hvis disse bidrar til obstruksjonen.

Kirurgi utføres vanligvis av veterinærer med spesiell kompetanse innen bløtvevskirurgi eller ved henvisning til spesialistklinikker. Tidlig kirurgisk intervensjon, gjerne før hunden utvikler sekundære komplikasjoner, gir ofte best resultat.

Forebygging og håndtering

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Den mest effektive forebyggingen av BOAS ligger i ansvarlig avl. Oppdrettere bør fokusere på å avle frem mopser med mindre ekstreme brachycephaliske trekk, inkludert mer åpne nesebor og lengre snuteparti. Helseundersøkelser og funksjonell gradering av avlsdyr er viktig. Som eier er det viktig å holde mopsen i sunn vekt, unngå anstrengende aktivitet i varmt vær, bruke sele, og søke veterinærhjelp tidlig hvis man observerer symptomer på pustebesvær.

Øyeproblemer: Mer enn bare store, uttrykksfulle øyne

Mopsens store, runde og noe utstående øyne er en viktig del av deres sjarmerende utseende. Dessverre medfører denne anatomien også en betydelig økt risiko for en rekke øyeproblemer. Deres grunne øyehuler gir dårlig beskyttelse for øyeeplet.

Utstående øyne og økt risiko

De utstående øynene (exophthalmos) er mer utsatt for traumer, skader og uttørking. Den reduserte følsomheten i hornhinnen, som også er vanlig hos brachycephaliske raser, gjør at de ikke alltid merker små sår eller fremmedlegemer før problemet har blitt mer alvorlig.

Corneal Ulcers (Hornhinnesår)

Hornhinnesår er svært vanlig hos mops. De kan oppstå spontant, etter mindre traumer (f.eks. et strå som treffer øyet), på grunn av inngrodde øyehår, eller som følge av tørre øyne. Symptomer inkluderer mysing, økt tåreflod, rødhet i øyet, og en synlig blakket eller uklar flekk på hornhinnen. Ubehandlet kan hornhinnesår bli dype, infiserte og i verste fall føre til perforasjon av øyet og tap av synet. Behandlingen innebærer vanligvis antibiotika- og smørende øyedråper, noen ganger en beskyttende kontaktlinse eller kirurgi for dype sår. Hyppig oppfølging hos veterinær er nødvendig.

Entropion og Ectropion

• Entropion: Øyelokket ruller innover, slik at øyehårene gnisser mot hornhinnen. Dette er smertefullt og kan forårsake kronisk irritasjon og hornhinnesår.
• Ectropion: Øyelokket henger nedover og vender utover, noe som eksponerer bindehinnen og gjør øyet mer utsatt for irritasjon, infeksjon og uttørking.

Begge tilstandene er ofte arvelige og kan kreve kirurgisk korreksjon for å forhindre langvarige skader på øyet.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Pigmentær keratitt

Dette er en tilstand der det dannes brunt pigment på hornhinnen, ofte som en reaksjon på kronisk irritasjon (f.eks. fra entropion, tørre øyne eller langvarig eksponering). Pigmenteringen starter gjerne i øyekroken nærmest nesen og kan gradvis spre seg over hele hornhinnen, noe som kan redusere synet betydelig. Behandlingen fokuserer på å fjerne den underliggende årsaken til irritasjonen og bruke medikamenter (f.eks. cyklosporin eller takrolimus øyedråper) for å bremse pigmenteringen. Fullstendig fjerning av pigmentet er sjelden mulig.

Proptose (Øyeeplet faller ut)

På grunn av de grunne øyehulene, kan selv et moderat traume mot hodet eller kraftig trekking i nakkeskinnet føre til at øyeeplet popper ut av øyehulen (proptose). Dette er en akutt nødsituasjon som krever umiddelbar veterinærbehandling. Rask behandling (å få øyet tilbake på plass og sy igjen øyelokkene midlertidig) kan redde øyet og synet, men prognosen avhenger av skadeomfanget.

Tørre øyne (Keratoconjunctivitis Sicca – KCS)

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

KCS er en vanlig lidelse hos mops, der tåreproduksjonen er utilstrekkelig. Dette fører til tørre, irriterte og betente øyne. Symptomer inkluderer tykt, gult eller grønt puss i øynene, rødhet, mysing, og en matt, livløs hornhinne. Ubehandlet KCS kan føre til kroniske smerter, hornhinnesår og pigmentær keratitt, og til slutt blindhet. Diagnosen stilles ved å måle tåreproduksjonen med en Schirmer Tear Test (STT). Behandlingen er livslang og innebærer vanligvis bruk av tårestimulerende øyedråper (cyklosporin eller takrolimus) og kunstig tårevæske.

Stell og forebygging av øyeproblemer

Regelmessig inspeksjon av mopsens øyne er viktig. Se etter rødhet, unormal utflod, mysing eller tegn på ubehag. Hold øyeområdet rent og tørk forsiktig bort eventuelt sekret med en myk, fuktig klut. Bruk kunstig tårevæske forebyggende hvis hunden viser tegn til tørrhet, spesielt i tørt eller vindfullt vær. Unngå situasjoner som kan føre til øyeskader, og oppsøk veterinær umiddelbart ved mistanke om øyeproblemer. Tidlig diagnose og behandling er nøkkelen til å bevare synet og komforten til hunden.

Hudproblemer: Rynker og folder krever spesiell oppmerksomhet

Mopsens karakteristiske hudfolder, spesielt i ansiktet, er søte, men de skaper også et varmt, fuktig miljø som er ideelt for vekst av bakterier og gjærsopp. Dette gjør mopsen utsatt for flere hudlidelser.

Hudfolddermatitt (Intertrigo)

Dette er en betennelse eller infeksjon som oppstår i hudfolder, oftest i ansiktsfoldene over nesen, men også rundt halen (hvis den er svært krøllet og trang) eller andre steder på kroppen. Fuktighet, varme og friksjon irriterer huden, og bakterier (f.eks. Staphylococcus) og/eller gjærsopp (Malassezia) kan formere seg. Symptomer inkluderer rødhet, fuktighet, vond lukt, kløe og ubehag. Huden kan bli fortykket og mørkfarget over tid. Forebygging og behandling innebærer regelmessig og grundig rengjøring og tørking av hudfoldene (daglig eller flere ganger i uken). Bruk milde, desinfiserende våtservietter eller bomullspads med en egnet løsning (f.eks. klorheksidinbasert). Ved aktiv infeksjon kan det være nødvendig med reseptbelagte salver eller kremer fra veterinær. I alvorlige, tilbakevendende tilfeller kan kirurgisk fjerning av hudfolden vurderes.

Allergier (Atopi, fôrallergi)

Mops er predisponert for allergier, både miljøbetingede (atopi) og fôrrelaterte. Allergier manifesterer seg ofte som hudproblemer.

• Atopi: Reaksjon på allergener i miljøet som pollen, husstøvmidd, muggsopp. Symptomer inkluderer intens kløe (spesielt i ansiktet, på potene, i armhulene, lysken og rundt ørene), rødhet i huden, slikking/biting på potene, og tilbakevendende ørebetennelser eller hudinfeksjoner.
• Fôrallergi/intoleranse: Reaksjon på ingredienser i fôret, oftest proteinkilder som kylling, biff eller meieriprodukter. Symptomene ligner ofte på atopi (kløe, hudinfeksjoner), men kan også inkludere mage-tarmproblemer (oppkast, diaré, luft i magen).

Diagnostisering av allergier kan være en lang prosess som involverer utelukkelse av andre årsaker (som parasitter eller infeksjoner), allergitester (prikktest eller blodprøve for atopi), og en streng eliminasjonsdiett over 8-12 uker for å identifisere fôrallergi. Behandlingen fokuserer på å unngå allergenet hvis mulig (f.eks. bytte fôr ved fôrallergi), kontrollere kløen med medikamenter (antihistaminer, kortikosteroider, Apoquel, Cytopoint), behandle sekundære infeksjoner, og eventuelt hyposensibilisering (allergivaksinasjon) for atopi. Regelmessig bading med medisinsk sjampo kan også hjelpe.

Demodikose (Hårsekkmidd)

Demodex-midden lever normalt i små antall i hårsekkene hos de fleste hunder. Hos noen individer, spesielt unge hunder eller hunder med svekket immunforsvar, kan midden formere seg ukontrollert og forårsake demodikose. Dette kan føre til flekkvis hårtap (ofte rundt øynene og på potene – lokal form) eller mer utbredt hårtap, rødhet, skjell og noen ganger sekundære bakterieinfeksjoner (generalisert form). Diagnosen stilles ved å påvise midd i hudavskrap undersøkt under mikroskop. Behandlingen involverer ofte antiparasittære midler (f.eks. isoxazoliner som Bravecto, NexGard, Simparica) og behandling av eventuelle sekundære infeksjoner. Generalisert demodikose kan kreve langvarig behandling.

Malassezia dermatitt (Gjærsoppinfeksjon)

Malassezia pachydermatis er en gjærsopp som normalt finnes på hundens hud. Ved underliggende problemer som allergier, hudfolder eller hormonelle lidelser, kan gjærsoppen formere seg og forårsake betennelse og kløe. Huden blir ofte rød, fortykket, fettete, og kan ha en karakteristisk harsk lukt. Områder som ører, poter, armhuler, lyske og hudfolder er ofte rammet. Behandlingen innebærer bruk av soppdrepende sjampo, våtservietter eller kremer, og noen ganger systemisk soppdrepende medisin. Det er også viktig å behandle den underliggende årsaken.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Generell hudpleie for mops

God hudpleie er essensielt for mops. Regelmessig børsting fjerner løse hår og smuss. Bading ved behov med en mild hundesjampo bidrar til å holde huden ren. Det viktigste er den daglige eller hyppige rengjøringen av hudfolder. Sørg for at foldene er helt tørre etter rengjøring for å unngå fuktighet. Et balansert kosthold av høy kvalitet kan også bidra til sunn hud og pels.

Relatert: Svart mops

Skjelett- og leddproblemer: Utfordringer for bevegelsesapparatet

Mopsens kompakte kroppsbygning og spesielle anatomi, inkludert den karakteristiske “korketrekkerhalen”, predisponerer dem for visse skjelett- og leddproblemer.

Hemivertebrae (Misdannede ryggvirvler)

Hemivertebrae er en medfødt misdannelse der en eller flere ryggvirvler ikke er fullstendig utviklet og har en kileform. Dette er spesielt vanlig i raser med krøllete eller korte haler, som mops, da genet som gir korketrekkerhalen også er assosiert med økt risiko for hemivertebrae lenger opp i ryggraden. Kileformen kan føre til en vinkling eller krumning i ryggraden (kyfose, skoliose). I mange tilfeller gir hemivertebrae ingen symptomer. Men hvis misdannelsen er alvorlig eller fører til ustabilitet i ryggraden, kan det oppstå kompresjon av ryggmargen. Dette kan gi symptomer som smerte, svakhet i bakbeina, ustøhet (ataksi), problemer med å hoppe, og i alvorlige tilfeller, lammelse og inkontinens. Diagnosen stilles ved hjelp av røntgen eller CT/MR-skanning. Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden; milde tilfeller krever kanskje bare smertelindring og tilpasset aktivitet, mens alvorlige tilfeller med nevrologiske symptomer kan kreve komplisert kirurgi for å stabilisere ryggraden. Ansvarlig avl innebærer å unngå avl på hunder med kjente eller alvorlige tilfeller av hemivertebrae.

Patellaluksasjon (Kneskålluksasjon)

Dette er en vanlig tilstand hos små hunderaser, inkludert mops. Kneskålen (patella) ligger normalt i en fure på lårbenet. Ved patellaluksasjon glipper kneskålen ut av denne furen, vanligvis mot innsiden (medial luksasjon). Dette kan skyldes anatomiske avvik i bakbeinet. Symptomer varierer fra sporadisk hopping på tre bein eller et plutselig “hopp” i steget, til konstant halting og smerte i mer alvorlige tilfeller. Tilstanden graderes fra 1 (mildest) til 4 (mest alvorlig). Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og røntgen. Milde tilfeller trenger ikke alltid behandling, men moderate til alvorlige tilfeller, eller tilfeller som gir smerte og funksjonsnedsettelse, anbefales ofte kirurgisk korreksjon for å stabilisere kneskålen og forebygge utvikling av artrose (slitasjegikt).

Hofteleddsdysplasi (HD)

Selv om det er mer kjent hos større raser, forekommer også hofteleddsdysplasi hos mops. HD er en utviklingsfeil i hofteleddet der hoftekulen ikke passer perfekt inn i hofteskålen. Dette fører til ustabilitet, unormal slitasje på brusken, og over tid utvikling av smertefull artrose. Symptomer kan inkludere halting (spesielt etter hvile), “bunny hopping” (løper med begge bakbeina samlet), motvilje mot å hoppe eller gå i trapper, og smerter ved bevegelse av hoftene. Diagnosen stilles ved røntgenundersøkelse, ofte i forbindelse med offisiell avlesning via kennelklubben. Behandlingen fokuserer på vektkontroll, tilpasset mosjon, smertelindring (NSAIDs), kosttilskudd (glukosamin, kondroitin, omega-3), fysioterapi, og i noen tilfeller kirurgi (f.eks. fjerning av hoftekulen – FHO, eller total hofteprotese – THR). Avl på hunder med kjent HD frarådes.

Legg-Calvé-Perthes sykdom

Dette er en annen hoftelidelse som rammer små raser, vanligvis unge hunder (4-12 måneder). Tilstanden innebærer at blodtilførselen til lårhodet (hoftekulen) blir forstyrret, noe som fører til at beinvevet dør (aseptisk nekrose). Lårhodet kollapser og blir deformert, noe som gir smerter og alvorlig halting på ett bakbein. Diagnosen stilles ved røntgen. Behandlingen er vanligvis kirurgisk, der det deformerte lårhodet fjernes (femoral head ostectomy – FHO). Prognosen etter kirurgi er generelt god, og de fleste hunder gjenvinner god funksjon i beinet.

Vektkontrollens betydning for skjeletthelsen

Overvekt legger en enorm ekstra belastning på ledd og ryggrad, og kan forverre symptomer på HD, patellaluksasjon, hemivertebrae og artrose betydelig. Å holde mopsen i en slank, sunn kroppskondisjon er noe av det viktigste en eier kan gjøre for å forebygge og håndtere skjelett- og leddproblemer.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Nevrologiske problemer: Mer enn bare sjarm

Selv om de er mindre vanlige enn luftveis-, øye- og hudproblemer, er mopsen også predisponert for visse alvorlige nevrologiske lidelser.

Pug Dog Encephalitis (PDE) / Nekrotiserende Meningoencefalitt (NME)

PDE, også kjent som NME, er en alvorlig, progressiv og ofte fatal inflammatorisk sykdom i hjernen som rammer mops og noen få andre små raser (f.eks. Yorkshire Terrier, Malteser). Årsaken er ikke fullstendig klarlagt, men den antas å være immunmediert, muligens med en genetisk komponent. Sykdommen rammer vanligvis unge voksne hunder (typisk mellom 6 måneder og 7 år). Symptomene utvikler seg ofte raskt og kan inkludere anfall, desorientering, sirkling, blindhet, trykker hodet mot veggen, ustøhet, og endringer i atferd eller mental status. Diagnosen kan være vanskelig å stille sikkert mens hunden lever, men MR-skanning av hjernen og analyse av cerebrospinalvæske kan gi sterke indikasjoner. Det finnes ingen kur mot PDE/NME. Behandlingen fokuserer på å dempe immunresponsen og kontrollere symptomene med medisiner som kortikosteroider, anfallsdempende midler og andre immundempende legemidler (f.eks. cytarabin, prokarbazin, lomustin, cyklosporin). Prognosen er dessverre dårlig på lang sikt, og mange hunder avlives på grunn av manglende respons på behandling eller uakseptabel livskvalitet.

Epilepsi

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Idiopatisk epilepsi (epilepsi uten kjent underliggende årsak) forekommer hos mops, som hos mange andre raser. Dette innebærer tilbakevendende anfall. Anfallene kan variere fra milde fokale anfall (rykninger i en del av kroppen, endret bevissthet) til generaliserte tonisk-kloniske anfall (kramper i hele kroppen, bevissthetstap, urinering/avføring). Diagnosen stilles ved å utelukke andre årsaker til anfall (som PDE, leversykdom, lavt blodsukker, forgiftning). Behandling med anfallsdempende medisiner (f.eks. fenobarbital, kaliumbromid, levetiracetam) er ofte nødvendig for å kontrollere anfallene og opprettholde god livskvalitet.

Degenerativ myelopati

Dette er en progressiv sykdom i ryggmargen som fører til gradvis svakhet og lammelse i bakbeina. Den rammer vanligvis middelaldrende til eldre hunder. Tidlige tegn inkluderer skraping med klørne på bakbeina, ustøhet og problemer med å reise seg. Tilstanden er smertefri, men fører til slutt til fullstendig lammelse av bakparten og inkontinens. Det finnes ingen kur, men fysioterapi og hjelpemidler (som rullestol) kan bidra til å opprettholde livskvaliteten en periode. En genetisk test er tilgjengelig for å identifisere hunder som er i risikosonen.

Andre vanlige helseproblemer hos mops

I tillegg til de mer alvorlige tilstandene nevnt over, er det flere andre helseproblemer som mops-eiere bør være oppmerksomme på.

Tannproblemer

Mopsens korte snute og underbitt fører ofte til at tennene blir trangstilte og rotert i kjeven. Dette øker risikoen for opphopning av plakk og tannstein, noe som igjen kan føre til tannkjøttbetennelse (gingivitt), periodontitt (betennelse i tannens festeapparat), tap av tenner og smerter. Regelmessig tannpuss hjemme og profesjonell tannrens hos veterinær er viktig for å forebygge alvorlige tannproblemer.

Overvekt og fedme

Mops har lett for å legge på seg. De er ofte matglade og får kanskje ikke nok mosjon på grunn av pusteproblemer eller eierens bekymring for overanstrengelse. Overvekt er en alvorlig helserisiko som forverrer BOAS, øker belastningen på ledd og ryggrad, øker risikoen for diabetes, hjertesykdom og visse typer kreft, og reduserer generelt livskvaliteten og levetiden. Streng porsjonskontroll, et fôr tilpasset vektkontroll, og regelmessig, tilpasset mosjon er avgjørende.

Varmeregulering og heteslag

På grunn av deres ineffektive pusteapparat (BOAS), har mops svært vanskelig for å kvitte seg med overskuddsvarme ved å pese. De er derfor ekstremt utsatt for overoppheting og heteslag, selv ved moderate temperaturer og lav aktivitet. Heteslag er en livstruende tilstand. Mops bør aldri etterlates i bil på varme dager, selv ikke med vinduet på gløtt. Mosjon bør begrenses på varme og fuktige dager, og de bør alltid ha tilgang til skygge og friskt vann. Tegn på overoppheting inkluderer kraftig pesing, sikling, mørkerøde slimhinner, ustøhet, oppkast, diaré og kollaps. Ved mistanke om heteslag må hunden kjøles ned umiddelbart (med kjølig, ikke iskaldt, vann) og tas med til veterinær øyeblikkelig.

Fordøyelsesproblemer

Mange mopser har sensitiv mage og kan være utsatt for luft i magen, diaré eller oppkast. Dette kan skyldes fôrintoleranse, for rask spising (pga. pusteproblemer), eller stress. Å gi et lettfordøyelig fôr av høy kvalitet, gjerne i små, hyppige måltider, og bruke en “slow feeder”-skål kan hjelpe.

Relatert: Mops valp

Ansvarlig eierskap og avl: Nøkkelen til en sunnere fremtid for mopsen

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Mopsens mange helseutfordringer reiser viktige spørsmål om avlspraksis og etikk. Et økende fokus på helse fremfor ekstreme eksteriørtrekk er nødvendig for å forbedre rasens velvære på lang sikt.

Hvordan velge en ansvarlig oppdretter

Hvis du vurderer å kjøpe en mopsvalp, er det avgjørende å velge en oppdretter som prioriterer helse. En ansvarlig oppdretter vil:

• Være åpen om helseproblemene i rasen.
• Helseundersøke avlsdyrene for relevante lidelser (f.eks. BOAS-gradering, øyelysing, sjekk for patellaluksasjon, eventuelt røntgen av hofter/rygg, genetiske tester for PDE/NME og DM).
• Fokusere på å avle frem hunder med mindre ekstreme trekk (f.eks. mer åpne nesebor, litt lengre snute).
• Sosialisere valpene godt og gi dem en god start på livet.
• Stille spørsmål til deg som kjøper for å sikre at valpen kommer til et godt hjem.
• Tilby en kjøpekontrakt og helseattest.

Vær skeptisk til oppdrettere som avler på hunder med alvorlig BOAS eller andre kjente helseproblemer, eller som selger valper til en mistenkelig lav pris uten dokumentasjon.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Helseundersøkelser før avl

Obligatoriske eller anbefalte helseundersøkelser for mops i avl kan inkludere:

• BOAS-gradering: Funksjonell test for å vurdere pusteevnen. Hunder med grad 2 eller 3 bør ikke brukes i avl.
• Øyelysing: Undersøkelse av en autorisert øyelyser for å avdekke arvelige øyesykdommer.
• Patellasjekk: Klinisk undersøkelse for patellaluksasjon.
• Røntgen av rygg: For å screene for hemivertebrae (omdiskutert nytteverdi for avlsseleksjon med mindre det er alvorlig).
• Genetisk test for PDE/NME: For å unngå paring av to bærere.

Eiers ansvar for helse og velvære

Som mopseier har du et stort ansvar for å ivareta hundens helse og velvære gjennom hele livet. Dette innebærer:

• Riktig kosthold og vektkontroll: Forebygger mange sekundære helseproblemer.
• Tilpasset mosjon: Unngå overanstrengelse, spesielt i varmt vær.
• Regelmessige veterinærbesøk: Årlig helsesjekk, vaksiner, og ved tegn til sykdom.
• Godt stell: Rengjøring av hudfolder, øyne og ører, samt tannpleie.
• Miljøtilpasning: Sørge for et kjølig innemiljø på varme dager, bruke sele.
• Tidlig intervensjon: Søke hjelp raskt ved symptomer på BOAS, øyeproblemer eller andre lidelser.

Etiske betraktninger rundt avl på ekstreme trekk

Det pågår en viktig debatt om etikken rundt avl på raser med ekstreme trekk som fører til innebygde helseproblemer. Flere land og veterinærorganisasjoner har uttrykt bekymring for velferden til brachycephaliske raser som mops. Som potensiell eier er det viktig å være klar over disse problemene og ta et informert valg. Å støtte oppdrettere som jobber aktivt for å avle sunnere hunder med mindre ekstreme trekk, er et viktig bidrag til rasens fremtid. Alternativt kan man vurdere å adoptere en mops fra en omplasseringsorganisasjon.

Konklusjon

Mopsen er utvilsomt en sjarmerende og kjærlig hunderase, men det er ubestridelig at rasen sliter med en rekke alvorlige helseproblemer, mange direkte knyttet til de avlsmessige valgene som har formet dens utseende. Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome (BOAS), en rekke øyesykdommer, hudproblemer i folder, og skjelettlidelser som hemivertebrae og patellaluksasjon, er utfordringer mange mopser og deres eiere må forholde seg til. Kunnskap om disse potensielle problemene er helt avgjørende. Det setter eiere i stand til å gjenkjenne symptomer tidlig, søke adekvat veterinærbehandling, og tilrettelegge stell og miljø for å minimere risiko og ubehag for hunden. Videre understreker det viktigheten av å velge valp fra ansvarlige oppdrettere som prioriterer helse og funksjon fremfor ekstreme eksteriørtrekk. Fremtiden for mopsens helse avhenger av en felles innsats fra oppdrettere, eiere, veterinærer og raseklubber for å fremme sunnere avlsmål og ansvarlig hundehold. Å eie en mops kan være en fantastisk opplevelse, men det krever en forpliktelse til å forstå og håndtere rasens spesielle helsebehov.