Er Cavalier king charles spaniel ulovlig

Denne artikkelen tar sikte på å gi en dyptgående forståelse av situasjonen rundt Cavalier King Charles Spaniel i Norge.

Cavalier King Charles Spaniel, med sitt milde vesen og sjarmerende utseende, har lenge vært en høyt elsket selskapshund i Norge og mange andre land. Den lille spanielen er kjent for sitt vennlige og tilpasningsdyktige temperament, noe som gjør den til en populær familiehund. De siste årene har imidlertid rasen stått i sentrum for en intens debatt og en profilert rettssak i Norge. Spørsmålet mange stiller seg er: Er Cavalier King Charles Spaniel blitt ulovlig?

Svaret er mer nyansert enn et enkelt ja eller nei. Det er ikke ulovlig å eie en Cavalier King Charles Spaniel i Norge. Hundene som allerede finnes, kan leve videre hos sine eiere, og det er heller ikke forbudt å importere eller omplassere hunder av rasen. Kjernen i saken ligger i avlen. En dom fra Borgarting lagmannsrett i 2023 slo fast at avl på Cavalier King Charles Spaniel, slik den i praksis har foregått, er i strid med Dyrevelferdsloven § 25. Dette betyr ikke et absolutt forbud mot all fremtidig avl, men stiller svært strenge krav til hvordan avlen skal foregå for å sikre bedre helse og velferd for hundene.

Denne artikkelen tar sikte på å gi en dyptgående forståelse av situasjonen rundt Cavalier King Charles Spaniel i Norge. Vi undersøker de alvorlige helseutfordringene som ligger til grunn for bekymringen, ser på det juridiske grunnlaget i Dyrevelferdsloven, gjennomgår rettsprosessen og dommene, og forklarer hva dette betyr i praksis for oppdrettere, eiere og potensielle valpekjøpere. Videre ser vi på tiltakene som iverksettes for å bedre rasens helse og diskuterer de bredere etiske perspektivene rundt moderne hundeavl. Målet er å gi leseren en solid og faktabasert innsikt i en kompleks sak som berører dyrevelferd, genetikk, juss og etikk.

Bakgrunnen for bekymringen: Helseutfordringer hos Cavalier King Charles Spaniel

Kontroversen rundt avlen på Cavalier King Charles Spaniel skyldes primært en høy forekomst av alvorlige, arvelige helseproblemer som påfører hundene betydelig lidelse og redusert livskvalitet. Selv om rasen kan være en fantastisk følgesvenn, er det umulig å ignorere de genetiske byrdene mange individer bærer på. To lidelser står sentralt i debatten: Mitralklaffsykdom (MVD) og Syringomyeli (SM).

Mitralklaffsykdom (MVD): En hjertesykdom som rammer hardt

Mitralklaffsykdom (Myxomatous Mitral Valve Disease, MVD) er den desidert vanligste dødsårsaken hos Cavalier King Charles Spaniel. Sykdommen innebærer en gradvis degenerering og fortykkelse av mitralklaffen, en av de fire hjerteklaffene. Denne klaffen sitter mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer og skal sørge for at blodet strømmer i riktig retning. Når klaffen svekkes, klarer den ikke lenger å lukke seg tett under hjertets sammentrekning. Dette fører til at blod lekker tilbake til forkammeret (mitralinsuffisiens).

Over tid må hjertet jobbe hardere for å kompensere for lekkasjen, noe som fører til at hjertet forstørres og etter hvert utvikler hjertesvikt. Symptomene utvikler seg ofte gradvis og kan inkludere redusert utholdenhet, hoste (spesielt om natten eller ved anstrengelse), pustebesvær, rastløshet og i alvorlige tilfeller besvimelse eller kollaps.

Det som gjør MVD spesielt problematisk hos Cavalier, er ikke bare den høye forekomsten, men også den tidlige debuten. Mens MVD er en vanlig aldersrelatert sykdom hos mange små hunderaser, kan Cavalierer utvikle sykdommen i ung alder, noen ganger allerede før de fyller fem år. Studier har vist at nesten alle Cavalierer vil utvikle en eller annen grad av MVD i løpet av livet hvis de lever lenge nok. Den arvelige komponenten er sterk, og mange tiår med avl har dessverre ikke lykkes i å redusere forekomsten tilstrekkelig. Tidlig diagnostisering gjennom årlige hjerteundersøkelser med ultralyd (ekkokardiografi) og lytting (auskultasjon) er avgjørende, og medisinsk behandling kan bremse utviklingen og lindre symptomer, men sykdommen kan ikke kureres.

Syringomyeli (SM): En smertefull nevrologisk lidelse

Syringomyeli (SM) er en annen alvorlig og smertefull arvelig lidelse som rammer Cavalier King Charles Spaniel i urovekkende høy grad. Tilstanden er nært knyttet til en annen misdannelse kalt Chiari-lignende malformasjon (CM), som nesten alle cavalierer har i større eller mindre grad. CM innebærer at den bakerste delen av skallen (occipitalbenet) er underutviklet og for liten for hjernen den skal romme. Dette fører til at lillehjernen presses nedover og ut gjennom åpningen i bunnen av skallen (foramen magnum), der ryggmargen begynner.

Denne trengselen kan forstyrre den normale flyten av cerebrospinalvæske (hjernevæsken) mellom hjernen og ryggmargen. Trykkendringer fører til at væskefylte hulrom, kjent som syrinxer, dannes inne i selve ryggmargen. Disse hulrommene kan utvide seg og skade nervevevet, noe som resulterer i et bredt spekter av nevrologiske symptomer.

Det mest karakteristiske symptomet på SM er fantomkløe eller “luftgitar”-kløe, der hunden klør seg mot nakken eller skulderen uten å fysisk berøre huden. Andre symptomer inkluderer smerteytringer (piping, skriking) ved håndtering eller løfting, følsomhet i nakke-, hode- eller skulderregionen, skoliose (skjev rygg), svakhet i beina, ustøhet og i noen tilfeller lammelser. Smertene kan være konstante eller komme i anfall, og de forverres ofte ved anstrengelse, spenning eller til og med når hunden har på seg halsbånd.

Diagnosen stilles ved hjelp av MR-undersøkelse (magnetresonanstomografi) av hodet og nakken. Forekomsten av både CM og SM hos Cavalier er svært høy. Studier har vist at en stor andel av rasen utvikler SM i løpet av livet, ofte med symptomer som debuterer i ung alder. Behandlingen er rettet mot å lindre smerte og redusere væskeproduksjonen, men kan ikke kurere tilstanden. Avl på hunder med SM eller høygradig CM er etisk problematisk, men utfordringen ligger i at mange hunder kan være bærere av genene eller ha milde forandringer uten å vise tydelige symptomer før senere i livet.

Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome (BOAS): Pusteproblemer hos kortsnutede raser

Selv om Cavalier King Charles Spaniel ikke er blant de aller mest ekstremt kortsnutede rasene (som Mops eller Fransk Bulldog), har den en moderat forkortet snute (brachycephal). Dette kan, hos enkelte individer, føre til pusteproblemer kjent som Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome (BOAS). BOAS er en samlebetegnelse for flere anatomiske avvik i de øvre luftveiene som kan oppstå hos kortsnutede hunder, inkludert trange nesebor (stenotiske nares), for lang bløt gane, og innsnevrede luftrør (tracheal hypoplasi).

Disse avvikene gjør det vanskeligere for hunden å puste normalt. Symptomer kan variere fra snorking og gryntelyder til alvorlig pustebesvær, spesielt ved anstrengelse, i varmt vær eller ved stress. Hundene kan ha redusert utholdenhet, problemer med å regulere kroppstemperaturen (øker risikoen for heteslag), og i alvorlige tilfeller kan de oppleve kollaps på grunn av oksygenmangel. Selv om BOAS var et mer sentralt tema for Engelsk Bulldog i den samme rettssaken, er tendensen til kortere snuter også en bekymring hos Cavalier, og avl bør fokusere på å unngå individer med tegn til pusteproblemer.

Andre helseproblemer

I tillegg til MVD, SM og potensiell BOAS, er Cavalier King Charles Spaniel også disponert for en rekke andre arvelige eller hyppig forekommende helseproblemer. Disse inkluderer:

• Øyesykdommer: Tørre øyne (Keratoconjunctivitis Sicca, KCS), grå stær (katarakt), og netthinnesykdommer (retinal dysplasi).
• Øreproblemer: Tilbakevendende ørebetennelser (otitis externa) på grunn av de lange, tunge og pelskledde ørene som gir et fuktig miljø. Primær sekretorisk otitis media (PSOM), også kjent som “limøre”, der mellomøret fylles med et seigt slim, kan forårsake smerte, hørselstap og nevrologiske symptomer.
• Patellaluksasjon: Løse kneskåler som kan gli ut av posisjon, noe som forårsaker halting og smerte.
• Hofteleddsdysplasi (HD): Selv om det er vanligere hos større raser, forekommer også HD hos Cavalier.
• Allergier og hudproblemer: Som mange andre raser, kan Cavalierer være utsatt for ulike former for allergier som manifesterer seg som hudproblemer.

Den samlede belastningen av disse arvelige og hyppig forekommende lidelsene, spesielt den høye forekomsten og tidlige debuten av MVD og SM, var den direkte årsaken til at Dyrebeskyttelsen Norge mente at videre avl på rasen, slik den ble praktisert, var uetisk og i strid med norsk lov.

Dyrevelferdsloven § 25: Lovgrunnlaget for saken

Hjørnesteinen i rettssaken mot avlen på Cavalier King Charles Spaniel (og Engelsk Bulldog) er Dyrevelferdsloven av 2009, spesifikt § 25 om avl. Denne paragrafen setter klare rammer for hvordan avl av dyr skal foregå i Norge, med dyrenes helse og velferd som det overordnede prinsippet.

Paragrafens første ledd slår fast det generelle prinsippet: «Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.» Dette er en formålsbestemmelse som tydelig indikerer at avl ikke bare skal fokusere på utseende eller bruksegenskaper, men aktivt skal bidra til å forbedre eller i det minste opprettholde god helse og funksjonsevne hos dyrene. Målet er å unngå at avlen fører til individer som er svake, syke eller ute av stand til å leve et normalt liv uten plager.

Det andre leddet utdyper dette og inneholder det sentrale forbudet som ble brukt i rettssaken: «Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som: a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller slik at slike arveanlegg videreføres, b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller c) vekker allmenne etiske reaksjoner.»  

Videre presiseres det i tredje ledd: «Dyr med arveanlegg som nevnt i annet ledd, skal ikke brukes i videre avl.»

Det er særlig punkt 2a og det påfølgende tredje leddet som var kjernen i Dyrebeskyttelsens argumentasjon. De hevdet at den etablerte avlspraksisen på Cavalier King Charles Spaniel systematisk videreførte arveanlegg for alvorlige lidelser som MVD og SM. Fordi disse lidelsene i høy grad påvirker dyrenes fysiske funksjoner negativt (hjertesvikt, smerter, nevrologiske utfall), og fordi en svært stor andel av rasen var berørt, mente Dyrebeskyttelsen at fortsatt avl uten radikale endringer var i direkte strid med lovens krav. De argumenterte for at det ikke lenger var mulig å finne tilstrekkelig mange individer innenfor rasen som var friske nok til å kunne brukes i avl uten å bryte lovens bestemmelse om å ikke bruke dyr med slike negative arveanlegg videre.

Forsvarerne (Norsk Kennel Klub, raseklubben og oppdretterne) argumenterte på sin side for at de jobbet aktivt med helseprogrammer og screening for å redusere forekomsten av disse sykdommene. De mente at et totalforbud mot avl innenfor rasen var for drastisk, og at det fortsatt var mulig å drive selektiv avl basert på helsetesting for å gradvis forbedre situasjonen. De påpekte også at loven måtte tolkes i lys av de verktøyene og den kunnskapen som var tilgjengelig, og at man måtte tillate avl dersom man tok alle rimelige forhåndsregler.

Tolkingen av § 25, spesielt hvor grensen går for når en arvelig belastning blir så stor at videre avl på rasen som helhet (eller deler av den) blir ulovlig, var derfor det sentrale juridiske spørsmålet retten måtte ta stilling til. Loven stiller et krav om at avlen skal fremme robusthet og helse, og forbyr bruk av dyr som viderefører negative arveanlegg. Spørsmålet ble om den genetiske situasjonen for Cavalier var blitt så prekær at disse kravene ikke lenger kunne oppfylles gjennom tradisjonell raseavl.

Rettssaken: Dyrebeskyttelsen Norge mot NKK, raseklubber og oppdrettere

Den juridiske striden om avlen på Cavalier King Charles Spaniel og Engelsk Bulldog markerer et viktig kapittel i norsk dyrevelferdshistorie. Saken startet da Dyrebeskyttelsen Norge i 2018 varslet, og i 2020 formelt tok ut søksmål mot Norsk Kennel Klub (NKK), Norsk Cavalierklubb, Norsk Bulldog Klubb og seks navngitte oppdrettere (tre for hver rase). Dyrebeskyttelsens påstand var at avlen på disse to rasene var i strid med Dyrevelferdsloven § 25 på grunn av den høye forekomsten av alvorlige arvelige lidelser.

Søksmålet og Oslo tingretts dom (Januar 2022)

Hovedforhandlingen fant sted i Oslo tingrett høsten 2021. Dyrebeskyttelsen Norge, representert ved advokat Emanuel Feinberg, la frem omfattende dokumentasjon og ekspertvitnemål om helseproblemene hos de to rasene. For Cavalier King Charles Spaniel var fokuset primært på den ekstremt høye forekomsten av Mitralklaffsykdom (MVD) og Syringomyeli (SM), samt Chiari-lignende malformasjon (CM). Argumentet var at den genetiske variasjonen innen rasen var blitt så begrenset, og sykdomsbyrden så stor, at det ikke lenger var mulig å avle frem sunne valper innenfor rasens rammer uten å bryte loven. De mente at praktisk talt alle cavalierer var bærere av gener for disse lidelsene, og at fortsatt raseavl uunngåelig ville produsere syke individer.

De saksøkte partene – NKK, raseklubbene og oppdretterne – argumenterte imot et avlsforbud. De anerkjente helseutfordringene, men mente at de eksisterende avlsprogrammene, som inkluderte helseundersøkelser og screening (som hjerteundersøkelser og MR for SM), var tilstrekkelige og i tråd med lovens krav. De hevdet at en selektiv avl basert på disse programmene gradvis ville forbedre rasenes helse, og at et forbud ville være et uforholdsmessig inngrep. De mente også at Dyrevelferdsloven § 25 måtte tolkes slik at den tillot avl så lenge man benyttet tilgjengelige verktøy for å redusere risikoen for sykdom, selv om man ikke kunne eliminere den helt.

I januar 2022 avsa Oslo tingrett en historisk dom. Retten konkluderte med at avlen på både Cavalier King Charles Spaniel og Engelsk Bulldog, slik den ble praktisert, var i strid med Dyrevelferdsloven § 25. Retten fant at helseproblemene hos begge rasene var så alvorlige og utbredte at fortsatt avl innenfor de etablerte rammene ikke kunne forsvares etisk eller juridisk. Dommen innebar i praksis et forbud mot videre avl på disse rasene med mindre det ble gjort radikale endringer for å sikre bedre helse. Tingretten la vekt på at lovens formål var å beskytte dyrene mot lidelse forårsaket av avl, og at dette formålet veide tyngre enn oppdretternes og raseentusiastenes ønske om å bevare rasene slik de var. Dommen ble ansett som en stor seier for Dyrebeskyttelsen Norge og dyrevelferden generelt.

Ankesaken i Borgarting lagmannsrett (Oktober 2023)

De saksøkte partene anket dommen fra tingretten til Borgarting lagmannsrett. Ankesaken ble behandlet våren 2023. Argumentasjonen fulgte i stor grad de samme linjene som i tingretten, men partene spisset sine juridiske og faglige argumenter ytterligere. NKK og de andre saksøkte la enda større vekt på de tiltakene som allerede var iverksatt og planlagt for å forbedre helsen, inkludert internasjonalt samarbeid og oppdaterte avlsanbefalinger. De argumenterte for at tingrettens dom var for absolutt og ikke tok høyde for mulighetene for forbedring gjennom ansvarlig avl.

Dyrebeskyttelsen Norge fastholdt sitt syn om at sykdomsbyrden var for stor og at de foreslåtte tiltakene ikke var tilstrekkelige til å bringe avlen i samsvar med loven. De understreket at loven krevde at avl skulle fremme god helse, ikke bare forsøke å begrense skaden.

I oktober 2023 kom Borgarting lagmannsretts dom. Lagmannsretten kom til en delt konklusjon som nyanserte bildet betydelig:

• For Engelsk Bulldog: Lagmannsretten opprettholdt i hovedsak tingrettens dom. Retten fant at helseproblemene knyttet til brachycephali (BOAS) var så iboende og alvorlige hos rasen at videre raseavl var i strid med Dyrevelferdsloven § 25. Avl på Engelsk Bulldog ville kun være lovlig dersom det innebar systematisk kryssing med en sunnere rase for å bedre de anatomiske forholdene.
• For Cavalier King Charles Spaniel: Lagmannsretten kom til en annen konklusjon enn tingretten. Retten mente at det ikke var grunnlag for et generelt forbud mot avl på Cavalier King Charles Spaniel som rase. Lagmannsretten anerkjente de alvorlige helseproblemene (MVD og SM), men la avgjørende vekt på at det fantes etablerte og anerkjente screeningprogrammer for disse lidelsene. Retten mente at dersom oppdrettere konsekvent fulgte strenge retningslinjer basert på disse screeningprogrammene (MR-scanning for SM og hjerteundersøkelser for MVD med strenge aldersgrenser for avl), ville det være mulig å drive en avl som var i tråd med Dyrevelferdsloven § 25. Dommen presiserte imidlertid at kun avl som følger slike strenge, vitenskapelig baserte helsekrav, er lovlig. Avl som ikke oppfyller disse kravene, vil fortsatt være ulovlig. Lagmannsretten åpnet også for at systematisk krysningsavl kunne være et aktuelt verktøy også for Cavalier, men konkluderte med at raseavl under strenge vilkår fortsatt var en mulighet.

Dommen fra lagmannsretten betyr altså ikke en “frikjenning” av cavalieravlen, men en presisering av at lovlig avl forutsetter en svært streng etterlevelse av helsekrav og screeningprogrammer.

Høyesteretts ankeutvalgs beslutning

Dyrebeskyttelsen Norge anket lagmannsrettens dom for Cavalier King Charles Spaniel inn for Høyesterett, da de mente lagmannsretten hadde tolket loven feil og ikke tatt den alvorlige helsesituasjonen tilstrekkelig på alvor. NKK og de tilknyttede partene anket på sin side dommen for Engelsk Bulldog.

I mars 2024 besluttet Høyesteretts ankeutvalg å nekte begge ankene fremmet. Dette betyr at lagmannsrettens dom fra oktober 2023 blir stående som rettskraftig. Avgjørelsen fra Høyesterett innebærer at den juridiske situasjonen er avklart per nå: Avl på Engelsk Bulldog er i praksis forbudt med mindre det skjer gjennom systematisk krysningsavl, mens avl på Cavalier King Charles Spaniel er tillatt, men kun under forutsetning av at svært strenge, vitenskapelig baserte helsekrav og screeningprotokoller følges nøye.

Hovedargumentene i saken

Oppsummert var hovedargumentene:

• Dyrebeskyttelsen Norge: Sykdomsbyrden (spesielt MVD og SM hos Cavalier, BOAS hos Bulldog) er så stor og utbredt at videre raseavl uunngåelig produserer lidelse og bryter med Dyrevelferdsloven § 25. Genetisk variasjon er for liten. Eksisterende tiltak er utilstrekkelige. Loven krever aktiv fremming av helse, ikke bare risikobegrensning. Krysningsavl er nødvendig for å bringe inn friskt genmateriale.
• NKK, Raseklubber, Oppdrettere: Anerkjenner helseutfordringene, men mener de kan håndteres gjennom ansvarlig avl basert på helseprogrammer og screening. Et generelt forbud er for drastisk og tar ikke hensyn til pågående forbedringsarbeid. Loven må tolkes slik at den tillater avl hvis man bruker tilgjengelige verktøy for å redusere risiko. Rasene har verdi og bør bevares gjennom selektiv raseavl.

Lagmannsrettens dom ble et kompromiss som stilte ulike krav til de to rasene basert på typen helseproblemer og tilgjengeligheten av effektive screeningverktøy.

Hva betyr dommen i praksis? Status for avl og eierskap

Den rettskraftige dommen fra Borgarting lagmannsrett har skapt en ny virkelighet for avl på Cavalier King Charles Spaniel i Norge. Det er avgjørende å forstå de praktiske konsekvensene for både oppdrettere, nåværende eiere og de som vurderer å anskaffe seg en hund av denne rasen.

Er det forbudt å avle på Cavalier King Charles Spaniel i Norge?

Nei, det er ikke et absolutt forbud mot all avl på rasen. Lagmannsretten konkluderte med at avl kan være lovlig, men kun under svært strenge forutsetninger. Dommen slår fast at avl på Cavalier King Charles Spaniel kun er i tråd med Dyrevelferdsloven § 25 dersom den baseres på en konsekvent og streng etterlevelse av vitenskapelig baserte helseprogrammer og screeningprotokoller for å bekjempe MVD og SM.

Dette innebærer i praksis:

1. Obligatorisk og omfattende helsetesting: Avlsdyr må gjennomgå grundige helseundersøkelser. For MVD kreves regelmessige hjerteundersøkelser (auskultasjon og ultralyd) utført av godkjente veterinærer/kardiologer. Hunder kan trolig kun brukes i avl hvis de er uten tegn til MVD ved en viss alder (f.eks. 5 år eller eldre, avhengig av spesifikke protokoller). For SM kreves MR-scanning av hode og nakke for å vurdere graden av Chiari-lignende malformasjon (CM) og tilstedeværelsen av Syringomyeli (SM). Kun hunder med de beste resultatene (lavgradig CM, ingen SM) innenfor gitte aldersrammer kan brukes i avl.
2. Strenge avlskriterier: Kun individer som oppfyller de definerte helsekravene basert på testresultatene, kan brukes i videre avl. Dette vil sannsynligvis ekskludere en betydelig andel av dagens cavalierpopulasjon fra avl.
3. Dokumentasjon og åpenhet: Oppdrettere må kunne dokumentere at avlsdyrene oppfyller helsekravene. Det forventes økt åpenhet rundt helsestatus og testresultater.
4. Potensielt behov for krysningsavl: Selv om lagmannsretten åpnet for fortsatt raseavl under strenge vilkår, utelukket den ikke at krysningsavl kan bli nødvendig eller ønskelig også for Cavalier for å øke genetisk mangfold og få raskere bukt med helseproblemene. NKK har selv igangsatt et krysningsprosjekt.

Konsekvensen er at useriøs eller uinformert avl på Cavalier King Charles Spaniel er ulovlig. Kun oppdrettere som investerer betydelige ressurser i helsetesting og følger svært strenge retningslinjer, kan lovlig avle på rasen. Dette vil trolig føre til færre cavalierkull i Norge og potensielt høyere priser på valper fra seriøse oppdrettere som følger kravene.

Er det ulovlig å eie en Cavalier King Charles Spaniel i Norge?

Nei, det er ikke ulovlig å eie en Cavalier King Charles Spaniel i Norge. Dommen retter seg utelukkende mot avlen, ikke mot selve rasen eller det å eie en hund av rasen. De som allerede eier en Cavalier, kan beholde hunden sin akkurat som før. Det er heller ikke innført noe forbud mot import av Cavalierer til Norge, eller omplassering av hunder som trenger et nytt hjem. Fokuset i saken har hele tiden vært på ansvaret for å ikke produsere nye individer med høy risiko for alvorlig lidelse.

Konsekvenser for oppdrettere

Oppdrettere av Cavalier King Charles Spaniel står overfor betydelige endringer og økte krav:

• Økte kostnader: Omfattende helsetesting (MR, hjerteultralyd) er kostbart. Disse kostnadene må dekkes av oppdretter, noe som kan påvirke lønnsomheten og prisen på valper.
• Strengere seleksjon: Mange hunder som tidligere kunne blitt brukt i avl, vil nå bli ekskludert basert på helsekravene. Dette reduserer den tilgjengelige avlsbasen ytterligere.
• Økt krav til kunnskap: Oppdrettere må ha inngående kunnskap om rasens helseproblemer, genetikk, og de spesifikke screeningprotokollene som må følges.
• Dokumentasjonskrav: Det vil være avgjørende å kunne dokumentere at avlen oppfyller lovens og rettens krav. Dette innebærer å ta vare på alle testresultater og stamtavleinformasjon.
• Vurdering av krysningsavl: Noen oppdrettere må kanskje vurdere å delta i eller benytte seg av resultater fra krysningsprosjekter for å forbedre helsen i sine linjer.
• Juridisk risiko: Oppdrettere som ikke følger de strenge kravene, risikerer å bryte Dyrevelferdsloven og kan potensielt holdes ansvarlige.

Konsekvenser for potensielle valpekjøpere

For personer som vurderer å kjøpe en Cavalier King Charles Spaniel-valp i Norge, er situasjonen også endret:

• Vær ekstremt kritisk: Det er viktigere enn noensinne å velge en seriøs og ansvarlig oppdretter som kan dokumentere at de følger de strenge helsekravene som dommen forutsetter.
• Still krav om dokumentasjon: Be om å få se dokumentasjon på helsetesting av foreldredyrene (MR-resultater for SM/CM, hjerteattester for MVD). Spør spesifikt hvordan oppdretteren forholder seg til lagmannsrettens dom og Dyrevelferdsloven § 25.
• Vær forberedt på høyere pris: Valper fra oppdrettere som gjennomfører all nødvendig og kostbar testing, vil sannsynligvis koste mer. En lav pris kan være et faresignal.
• Vurder import eller krysningsvalper: Alternativer kan være å importere en valp fra et land med strenge helseprogrammer eller å vurdere valper fra NKKs krysningsprosjekt når disse blir tilgjengelige.
• Forstå risikoen: Selv med testing av foreldrene, er det ingen 100 % garanti mot at valpen kan utvikle arvelige sykdommer. Kjøpere må være klar over den iboende helserisikoen i rasen.
• Tenk på forsikring: God veterinærforsikring er essensielt, gitt rasens predisposisjon for kostbare lidelser.

Dommen legger et stort ansvar på både oppdrettere og valpekjøpere for å sikre at fremtidig avl bidrar til sunnere hunder og ikke viderefører lidelsene som førte til rettssaken.

Relatert: Levealder på Cavalier King Charles Spaniel

Veien videre: Tiltak for en sunnere Cavalier-rase

Etter den rettslige avklaringen er fokuset nå rettet mot hvordan man best kan sikre en sunnere fremtid for Cavalier King Charles Spaniel i Norge, innenfor rammene satt av loven og dommen. Flere aktører spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Norsk Kennel Klub (NKK) sitt arbeid og avlsstrategier

Norsk Kennel Klub, som den sentrale organisasjonen for rasehundavl i Norge, har en nøkkelrolle. Selv om de var saksøkt, har NKK lenge hatt helseprogrammer for Cavalier. Etter dommen har de et enda tydeligere mandat og ansvar for å sørge for at avlen som skjer i deres regi, er i tråd med loven.

• Reviderte avlsanbefalinger/krav: NKK og raseklubben må implementere og håndheve svært strenge avlskrav basert på lagmannsrettens premisser. Dette innebærer sannsynligvis enda strengere regler for bruk av avlsdyr basert på resultater fra hjerteundersøkelser (med fokus på tidlig debut av MVD) og MR-screening (for CM/SM). Kravene må være vitenskapelig funderte og effektive.
• Helseregistrering: NKKs system for registrering av helseopplysninger (DogWeb) blir et viktig verktøy for å overvåke helsestatus og veilede avlsarbeidet. Åpenhet rundt registrerte resultater er avgjørende.
• Informasjon og veiledning: NKK har en viktig oppgave i å informere og veilede oppdrettere om de nye kravene og viktigheten av å følge dem.
• Krysningsprosjekt: NKK har, i samarbeid med Norsk Cavalierklubb og NMBU Veterinærhøgskolen, igangsatt et krysningsprosjekt for Cavalier King Charles Spaniel. Målet er å introdusere genetisk mangfold og bedre helse ved å krysse Cavalier med sunnere raser (f.eks. Dansk-Svensk Gårdshund, Pinscher, puddel). Dette prosjektet anerkjenner at raseavl alene kanskje ikke er tilstrekkelig for å løse de dyptgripende helseproblemene raskt nok. Avkom fra slike krysninger vil følges nøye og etter hvert kunne krysses tilbake mot renrasede Cavalierer over flere generasjoner for å beholde ønskede rasetrekk, men med forbedret helse.

Raseklubbenes rolle og initiativer

Norsk Cavalierklubb spiller også en sentral rolle. Som spesialklubb for rasen har de inngående kjennskap til både rasens positive egenskaper og dens utfordringer.

• Implementering av avlskrav: Klubben samarbeider med NKK om å utforme og implementere de strenge avlskravene.
• Støtte til oppdrettere: Raseklubben kan tilby støtte, veiledning og kurs til oppdrettere som ønsker å drive en ansvarlig og lovlig avl.
• Informasjon til medlemmer og valpekjøpere: Klubben har en viktig rolle i å informere sine medlemmer og potensielle valpekjøpere om helsestatus, de nye kravene til avl, og viktigheten av å velge seriøse oppdrettere.
• Samarbeid om krysningsprosjektet: Raseklubben er en aktiv partner i NKKs krysningsprosjekt.

Betydningen av helsetesting og screening

Lagmannsrettens dom understreker den absolutte nødvendigheten av konsekvent og korrekt utført helsetesting.

• MVD-screening: Regelmessig hjerteundersøkelse med auskultasjon (lytting) og ekkokardiografi (ultralyd) er avgjørende. Det er viktig at undersøkelsene utføres av veterinærer med spesialkompetanse (kardiologer) og at resultatene tolkes i henhold til internasjonalt anerkjente protokoller (f.eks. de utviklet av veterinærkardiologer). Strenge aldersgrenser for avlsdyr uten tegn til MVD er nødvendig.
• SM/CM-screening: MR-undersøkelse av hode og nakke er den eneste sikre måten å diagnostisere CM og SM på. Det finnes graderingssystemer for både CM og SM basert på MR-funn. Avlsprotokoller må baseres på disse graderingene, og kun hunder med de laveste gradene (og uten SM) innenfor bestemte aldersrammer bør brukes i avl.
• Andre tester: Testing for andre relevante arvelige lidelser som øyesykdommer og patellaluksasjon bør også fortsette som en del av en helhetlig tilnærming til sunn avl.

Utfordringen ligger i kostnadene og tilgjengeligheten av spesielt MR-undersøkelser, samt å sikre at resultatene brukes konsekvent i avlsbeslutninger.

Krysningsavl som et mulig verktøy?

Krysningsavl har blitt et sentralt tema i debatten om rasens fremtid. Mens tradisjonell raseavl fokuserer på å velge de “beste” individene innenfor en lukket populasjon, introduserer krysningsavl nytt genetisk materiale fra en annen rase for å bekjempe innavl og spesifikke helseproblemer.

• Fordeler: Kan gi raskere forbedring av helse (f.eks. bedre hjertehelse, annen hodeskalleform), øke genetisk mangfold, og redusere innavlsdepresjon.
• Ulemper/Utfordringer: Kan endre rasens utseende og temperament (selv om målet er å bevare det beste fra Cavalieren over tid), krever nøye planlegging og oppfølging over mange generasjoner, kan møte motstand fra tradisjonelle raseentusiaster, og det er ingen garanti for at alle helseproblemer løses.

NKKs igangsatte krysningsprosjekt representerer en pragmatisk tilnærming som anerkjenner begrensningene ved ren raseavl i den nåværende situasjonen. Suksessen til prosjektet vil avhenge av nøye utvelgelse av krysningspartnere, grundig helseoppfølging av avkom, og aksept fra oppdrettere og valpekjøpere på sikt.

Internasjonalt perspektiv og samarbeid

Helseproblemene hos Cavalier King Charles Spaniel er ikke unike for Norge. Lignende bekymringer finnes i mange land. Internasjonalt samarbeid er derfor viktig.

• Utveksling av kunnskap: Samarbeid om forskning på MVD, SM og genetikk.
• Harmonisering av avlsprotokoller: Enighet om felles, strenge screening- og avlsprotokoller på tvers av landegrenser kan styrke arbeidet globalt.
• Import/eksport: Strenge helsekrav ved import og eksport av avlsdyr er nødvendig for å unngå å “importere” dårlig helse.

Den norske dommen har vakt internasjonal oppsikt og kan påvirke diskusjoner om avlsetikk og lovgivning også i andre land. Veien videre for Cavalieren i Norge vil følges nøye, og erfaringene herfra – både med strengere krav til raseavl og med krysningsprosjektet – vil være verdifulle for rasens fremtid globalt.

Råd til deg som vurderer Cavalier King Charles Spaniel

Å anskaffe seg en hund er en stor forpliktelse, og valget av rase bør baseres på grundig research og ærlig selvevaluering. Gitt den spesielle situasjonen rundt Cavalier King Charles Spaniel i Norge, er det ekstra viktig å tenke seg nøye om før man eventuelt går til anskaffelse av en hund av denne rasen. Her er noen råd:

Grundig research: Forstå rasens behov og helseutfordringer

Før du forelsker deg helt i Cavalierens sjarmerende utseende og vennlige vesen, må du sette deg grundig inn i rasens helsemessige utfordringer.

• Les deg opp: Bruk troverdige kilder (raseklubben, NKK, veterinærinstitusjoner, Dyrebeskyttelsen) for å forstå MVD, SM/CM og andre potensielle helseproblemer. Ikke bagatelliser risikoen – disse lidelsene kan medføre betydelig lidelse for hunden og store bekymringer og kostnader for deg som eier.
• Forstå konsekvensene: Vær forberedt på at hunden din, selv om den kommer fra testede foreldre, kan utvikle alvorlig sykdom. Tenk gjennom om du har den emosjonelle og økonomiske kapasiteten til å håndtere en kronisk syk hund som kan kreve livslang medisinering, spesialpleie og hyppige veterinærbesøk.
• Vurder rasens behov: Utover helse, sett deg inn i rasens generelle behov for aktivitet, mental stimulering, pelsstell og sosial kontakt. Passer rasens typiske egenskaper med din livsstil?

Velg en ansvarlig oppdretter: Still kritiske spørsmål

Hvis du, etter grundig overveielse, bestemmer deg for at Cavalier er rasen for deg, er valget av oppdretter helt avgjørende – nå mer enn noensinne.

• Prioriter helse over alt annet: Ikke la deg blende av utstillingsresultater eller et søtt valpeansikt alene. Helse må være førsteprioritet.
• Søk oppdrettere som følger loven: Finn oppdrettere som aktivt forholder seg til lagmannsrettens dom og Dyrevelferdsloven § 25. De bør kunne demonstrere at de følger de strengeste, oppdaterte helsekravene fra NKK/raseklubben.
• Krev dokumentasjon: Be om å få se fullstendig dokumentasjon på helsetestresultater for begge foreldredyrene. Dette inkluderer:
  • Offisielle resultater fra hjerteundersøkelser (helst årlige undersøkelser med både auskultasjon og ultralyd utført av godkjent kardiolog, med dokumentasjon på at foreldrene var fri for MVD ved en bestemt minimumsalder).
  • Offisielle resultater fra MR-scanning for CM/SM (med dokumentasjon på lav grad av CM og fravær av SM, vurdert etter gjeldende protokoller og alderskrav).
  • Resultater fra eventuelle andre relevante tester (øyne, knær).
• Still spørsmål: Spør oppdretteren direkte om hvordan de jobber for å avle frem sunnere hunder, hvordan de tolker og etterlever dommen, hvilke helsekriterier de bruker for å velge avlsdyr, og hva de vet om helsen til slektninger lenger bak i stamtavlen. En seriøs oppdretter vil ønske slike spørsmål velkommen og svare ærlig og utfyllende.
• Besøk oppdretteren: Dra hjem til oppdretteren for å hilse på valpene og moren. Se hvordan hundene lever og hvordan de sosialiseres. Virker hundene trygge, sunne og godt stelt?
• Vær skeptisk: Vær på vakt mot oppdrettere som virker unnvikende, ikke kan fremlegge dokumentasjon, selger valper til unormalt lav pris, eller bagatelliserer helseproblemene. Unngå kjøp fra useriøse aktører eller “bakgårdsavl”. Vurder også å sjekke NKKs og raseklubbens lister over godkjente oppdrettere, men husk at selv der må du gjøre din egen grundige sjekk.
• Vurder valper fra krysningsprosjektet: Hold deg orientert om NKKs krysningsprosjekt. Når valper herfra blir tilgjengelige, kan dette være et godt alternativ for å få en hund med potensielt bedre helse, selv om utseendet kan avvike noe fra den tradisjonelle Cavalieren i de første generasjonene.

Vurder adopsjon eller omplassering

Et svært godt alternativ til å kjøpe valp er å adoptere en voksen hund. Det finnes mange Cavalierer (og andre hunder) som trenger nye, kjærlige hjem av ulike årsaker.

• Fordeler: Du gir en hund en ny sjanse, du kjenner ofte hundens personlighet og eventuelle helseproblemer på forhånd, og du slipper den mest krevende valpetiden.
• Hvor: Sjekk omplasseringsorganisasjoner (som Dyrebeskyttelsen lokallag, FOD-gården, Solplassen etc.) og raseklubbens omplasseringsformidling.
• Vær ærlig: Vær tydelig på din erfaring og livssituasjon, slik at organisasjonen kan matche deg med en passende hund.

Økonomiske og emosjonelle forpliktelser

Uansett hvordan du anskaffer deg hunden, må du være forberedt på de langsiktige forpliktelsene.

• Økonomi: Budsjettér for faste utgifter (fôr, forsikring, årlige vaksiner/helsesjekker) og uforutsette veterinærutgifter. Gitt Cavalierens helserisiko, er en god og omfattende veterinærforsikring helt essensiell. Sett deg inn i hva forsikringen dekker og eventuelle begrensninger for arvelige lidelser.
• Tid og engasjement: En hund krever daglig stell, tur, aktivisering, trening og sosial kontakt i 10-15 år.
• Emosjonell investering: Å eie en hund gir enormt mye glede, men det innebærer også bekymringer, spesielt hvis hunden blir syk. Vær forberedt på den følelsesmessige belastningen det kan være å ha en hund med kroniske helseplager.

Ved å ta informerte og ansvarlige valg, kan du bidra til en bedre fremtid for både din egen hund og rasen som helhet.

Relatert: Helseproblemer hos Cavalier King Charles Spaniel

Etiske refleksjoner rundt hundeavl

Rettssaken om Cavalier King Charles Spaniel og Engelsk Bulldog har løftet frem grunnleggende etiske spørsmål om moderne hundeavl som strekker seg langt utover disse to rasene. Den tvinger oss til å reflektere over ansvaret vi har når vi bevisst former levende veseners genetikk og helse.

Et sentralt etisk dilemma ligger i balansen mellom ønsket om å bevare bestemte rasetypiske trekk (utseende, temperament, bruksegenskaper) og plikten til å sikre dyrenes velferd og helse. Gjennom århundrer har mennesker avlet frem et enormt mangfold av hunderaser, tilpasset ulike formål og estetiske idealer. Denne selektive avlen har gitt oss de rasene vi kjenner i dag, men den har også, i mange tilfeller, ført til utilsiktede og negative konsekvenser.

Jakten på spesifikke eksteriørtrekk, ofte definert i detaljerte rasestandarder, har noen ganger gått på bekostning av funksjonell helse. Ekstremt korte snuter (brachycephali), overdreven hudfolder, ekstreme størrelser (både veldig store og veldig små), spesielle kroppsformer eller pelsstrukturer kan medføre innebygde helseproblemer. Når avlen i tillegg foregår innenfor lukkede populasjoner (stambøker), øker risikoen for innavl og opphopning av skadelige arveanlegg som forårsaker genetiske sykdommer. Cavalier-saken, med den høye forekomsten av MVD og SM, er et tydelig eksempel på hvordan arvelige lidelser kan få feste og spres i en rase over tid.

Dyrevelferdsloven § 25 representerer et lovfestet etisk minimumskrav: Avlen skal fremme god helse og funksjon, og man skal ikke bruke dyr i avl som viderefører anlegg for lidelse eller redusert funksjon. Dommene mot avlen på Engelsk Bulldog og de strenge kravene til Cavalier-avlen signaliserer at samfunnet, gjennom rettssystemet, setter tydeligere grenser for hva som er akseptabel avlspraksis. Det er ikke lenger tilstrekkelig å si at “rasen er slik” eller at man “jobber med saken” hvis resultatene uteblir og lidelsene vedvarer i stor skala. Dyrenes iboende verdi og rett til god velferd veier tungt.

Dette reiser spørsmål ved selve konseptet rasestandarder. Bør standardene revideres for å fjerne eller moderere beskrivelser av eksteriørtrekk som er kjent for å være assosiert med helseproblemer? Bør funksjonell helse gis en mye tydeligere og mer overordnet prioritet i all avlsvurdering, selv om det betyr at enkelte raser må endre utseende over tid?

Ansvaret ligger ikke bare hos oppdrettere og raseklubber. Også valpekjøpere og samfunnet for øvrig har et etisk medansvar. Etterspørselen i markedet påvirker hvilke typer hunder som avles frem. Så lenge det er stor etterspørsel etter raser med kjente helseproblemer, uten at kjøperne stiller strenge krav til helsedokumentasjon og ansvarlig avl, vil det være vanskeligere å få til nødvendige endringer. Økt bevissthet og kunnskap hos publikum er derfor avgjørende. Valget om å kjøpe en valp fra en oppdretter som beviselig prioriterer helse, eller å velge adopsjon, er etiske valg som kan bidra positivt.

Dommer i utstillingsringen spiller også en rolle. Dersom dommere premierer hunder med eksteriørtrekk som er forbundet med helseproblemer, sender det signaler til oppdrettere om at disse trekkene er ønskelige. En dreining mot å vektlegge sunnhet og funksjonell anatomi også i utstillingssammenheng kan være et viktig bidrag.

Videre reiser bruken av avansert teknologi, som gentesting og MR-scanning, nye etiske spørsmål. Selv om disse verktøyene gir verdifull informasjon, må de brukes klokt. Det er viktig å unngå en situasjon der man kun fokuserer på å eliminere enkeltgener, uten å se på hundens helhetlige helse og velferd, og uten å sikre tilstrekkelig genetisk mangfold. Krysningsavl, som et verktøy for å bedre helse, utfordrer den tradisjonelle tankegangen om raseavl og krever en åpen diskusjon om fordeler og ulemper.

Til syvende og sist handler etisk hundeavl om å anerkjenne at vi har en moralsk forpliktelse overfor dyrene vi velger å sette til verden. Denne forpliktelsen innebærer å bruke den kunnskapen vi har om genetikk og helse til å minimere risikoen for lidelse og maksimere sjansen for et godt og funksjonelt liv for hver enkelt hund. Cavalier-saken er en påminnelse om at denne forpliktelsen må tas på største alvor, og at lovverket setter rammer når etikken alene ikke har vært tilstrekkelig.

Konklusjon

Spørsmålet “Er Cavalier King Charles Spaniel ulovlig i Norge?” har et nyansert svar som krever forståelse for forskjellen mellom eierskap og avl. Det er ikke ulovlig å eie, importere eller omplassere en Cavalier i Norge. Rasen som sådan er ikke forbudt. Imidlertid har det norske rettssystemet, gjennom en rettskraftig dom fra Borgarting lagmannsrett i 2023, slått fast at avl på rasen kun er lovlig dersom den oppfyller svært strenge krav til helse og screening. Dette er en direkte konsekvens av den urovekkende høye forekomsten av alvorlige arvelige lidelser som Mitralklaffsykdom (MVD) og Syringomyeli (SM), som retten fant at medførte brudd på Dyrevelferdsloven § 25 slik avlen tidligere ble praktisert. Fremtidig lovlig avl forutsetter derfor konsekvent bruk av omfattende helsetesting (inkludert hjerteundersøkelser og MR) og en streng seleksjon av avlsdyr basert på vitenskapelig funderte protokoller. Useriøs avl uten slik dokumentert helsefokus er ulovlig. Dommen understreker et skjerpet fokus på dyrevelferd i avlsarbeidet og plasserer et betydelig ansvar hos oppdrettere, raseklubber og NKK for å sikre en sunnere fremtid for rasen, potensielt også gjennom krysningsavl. For potensielle valpekjøpere betyr dette at grundig research og krav til helsedokumentasjon er viktigere enn noensinne.