Engelsk setter

I denne artikkelen ser vi nærmere på rasens opprinnelse, fysiske kjennetegn, temperament, stell, fôring og mye mer.

Engelsk setter er en elegant og allsidig fuglehund kjent for sitt milde gemytt, sin arbeidsinnsats og en rekke pålitelige jaktegenskaper. Denne hunderasen har en rik historie knyttet til fuglejakt i Storbritannia, men dens popularitet har etter hvert spredd seg til store deler av verden. Engelsk setteren er først og fremst en energisk, sosial og vennlig familiehund, samtidig som den er en dyktig jakthund som utmerker seg i ulike hundesporter. I denne artikkelen ser vi nærmere på rasens opprinnelse, fysiske kjennetegn, temperament, stell, fôring og mye mer. Vi går i dybden på hvordan engelsk setteren kan være en berikelse for aktive familier og jegere, samt hvilke hensyn man bør ta før man skaffer seg en hund av denne rasen.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

KUPP!

Opprinnelsen til den engelske setteren

Engelsk setter er en av de eldste fuglehundrasene som er anerkjent i dag, og rasens utvikling er tett knyttet til britisk historie. Dagens engelske setter har røtter som strekker seg flere hundre år tilbake i tid, men det er spesielt de siste århundrenes avlsarbeid som har formet rasen slik vi kjenner den.

Tidlige røtter

KJØP NÅ >>

LANSERING!

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

De aller første forløperne til setter-typene antas å ha oppstått i Europa allerede på 1500-tallet (American Kennel Club, 2023). Den grunnleggende ideen bak disse tidlige fuglehundene var å avle frem hunder som kunne lokalisere viltfugl ved hjelp av luktesansen. Når hunden fant fuglen, skulle den “sette” seg – det vil si legge seg eller sette seg forsiktig ned – slik at jegeren kunne komme nærmere fuglen før den ble skremt opp. Denne teknikken gjorde det mulig for jegeren å fange fuglene med nett, som var en utbredt jaktmetode før skytevåpen ble vanlig.

I begynnelsen var det ingen klare forskjeller mellom de ulike setterrasene, og det er sannsynlig at engelske, irske og gordonsettere hadde mange fellestrekk. Oppdretterne var mer opptatt av funksjon enn estetikk, og hovedfokuset var å utvikle en hund som hadde eksepsjonell luktesans, utholdenhet og en pålitelig “settende” atferd.

Fremveksten av rasen i Storbritannia

Navnet “engelsk setter” kom først senere, da avlsarbeidet begynte å differensiere ulike rasegrupper. Engelsk setteren ble formet i Storbritannia gjennom 1700- og 1800-tallet, da jaktsport ble stadig mer populært blant den britiske adelen (FCI, 2016). I denne perioden ble det lagt vekt på å utvikle hunder med et rolig og behagelig gemytt, noe som passet de lengre jaktøktene og samspillet med jegeren og eventuelt hester.

De mest innflytelsesrike oppdretterne, som Edward Laverack og Purcell Llewellin, hadde en stor rolle i å definere rasens moderne standard. Edward Laverack var spesielt viktig for å fremme en type engelsk setter som var velbalansert, vakker og samtidig funksjonell som jakthund. Purcell Llewellin hadde fokus på en mer rendyrket jaktlinje, der prestasjon i felten var viktigst. Begge linjene eksisterer fremdeles i dag, og det er derfor man ofte hører om Laverack-linjer og Llewellin-linjer innenfor engelsk setter. Disse linjene kan ha litt ulike fysiske og mentale egenskaper, men de deles fortsatt inn under rasen engelsk setter.

Rasebeskrivelse og fysiske kjennetegn

Engelsk setteren er en middels stor til stor hund, med en slank, atletisk kroppsbygning. Dens elegante fremtoning, kombinert med en karakteristisk pels, gjør den lett gjenkjennelig. Rasen er som oftest vennlig og åpen, og dens smarte, milde øyne gjenspeiler et balansert temperament.

Pels og fargevarianter

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

BILLIG!!

Den engelske setteren har en silkemyk, middels lang pels som typisk er lett bølget. Pelsen er ofte lenger på ører, bryst, baksiden av for- og bakben, samt på halen. Fargene er relativt varierte, men de fire vanligste variantene er (The Kennel Club, 2021):

1. Belton Blue (blåbelton): Svart og hvit flekkete pels.
2. Belton Orange (oransjebelton): Oransje og hvit flekkete pels.
3. Belton Lemon (sitronbelton): Lys gul eller sitronfarget flekkete pels.
4. Belton Liver (leverbelton): Brun og hvit flekkete pels.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Navnet “belton” stammer fra en landsby i Nord-England og refererer til den flekkete pelsens utseende. Fargevariasjonene kan være ganske store, og noen hunder kan ha kraftige flekker, mens andre har mer spredte og små prikker. Uansett farge skal pelsen være av fin og myk kvalitet, men likevel motstandsdyktig nok til å beskytte hunden under jakt eller lek i ulendt terreng.

Kroppsbygning og størrelse

Engelsk setteren er atletisk og elegant, med en harmonisk kroppsbygning tilpasset hurtig løping og utholdenhet. Mankehøyden kan variere noe, men hannhunder ligger oftest mellom 65 og 68 cm, mens tispene gjerne er mellom 61 og 65 cm (American Kennel Club, 2023). Vekten varierer som regel mellom 20 og 36 kg, avhengig av kjønn og linje (jaktlinje vs. utstillingslinje).

Hodet er relativt langt, med en definert stopp og et rektangulært snuteparti. Ørene er middels lange, hengende og er gjerne dekket av myk pels. Øynene skal være mørke eller hasselnøttfargede, og gi et vennlig uttrykk. Halsen er noe buet og gir et aristokratisk preg. Brystet er dypt, men ikke overdrevent bredt, og ryggen er rett med moderat buet lend. Halen bæres vannrett og er forsynt med lange faner av pels, noe som gir den engelske setteren et lett og grasiøst utseende under bevegelse.

Temperament og personlighetstrekk

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Engelsk setteren er kjent som en glad, sosial og kjærlig hund som passer godt inn i familier. Rasen har et rolig og vennlig vesen, men den trenger også mental og fysisk stimulering for å trives. Manglende stimuli kan føre til at hunden kjeder seg og utvikler uønsket atferd, som overdreven bjeffing eller destruktiv oppførsel. Når hunden derimot får dekket sine aktivitetsbehov, er den en fantastisk følgesvenn som sprer mye glede.

Sosial atferd

En av de mest positive egenskapene ved den engelske setteren er dens milde og imøtekommende vesen. Den har et sterkt ønske om å være sammen med flokken sin, som inkluderer både mennesker og andre kjæledyr. De fleste engelske settere er veldig omgjengelige og liker å få besøk av fremmede. Aggresjon er sjelden, og de kan ofte være for vennlige til å fungere som vokterhunder. Samtidig har de en naturlig våkenhet som gjør at de varsler når noe uvanlig foregår.

Siden rasen er så sosial, kan noen engelske settere utvikle separasjonsangst dersom de blir forlatt alene i lange perioder. Det er derfor viktig å venne valpen gradvis til å være alene, samt sørge for at hunden har tilgang til mental stimulering, leker eller interaktive oppgaver for å unngå stress.

Samhandling med barn og andre dyr

Engelsk setteren er generelt en utmerket familiehund. Den tåler vanligvis barnas energi og er tålmodig når barna ønsker lek og kos. Likevel er det viktig, som med alle hunder, å lære barna hvordan de skal omgås hunden på en respektfull måte. Barn bør forstå at hunden har behov for pauser, og at man ikke skal forstyrre den når den spiser eller hviler. Slik skapes trygge rammer for både barn og hund.

Når det gjelder andre dyr, er engelsk setteren som regel fredelig, spesielt hvis den er riktig sosialisert fra valpestadiet. Den kan fint leve sammen med katter, såfremt den er introdusert på en gradvis og positiv måte. Hos noen individer kan jaktdriften føre til at de vil jage mindre dyr, men god trening og tidlig sosialisering kan dempe dette.

Relatert: Brun engelsk setter

Jaktegenskaper og bruksområder

Engelsk setteren er opprinnelig avlet frem for fuglejakt, og den har bevart mange av disse instinktene. En av rasens største styrker er evnen til å bruke nesen aktivt for å søke etter vilt, samtidig som den har stor arbeidskapasitet og utholdenhet. I dag brukes engelsk setteren i en rekke hundesporter og aktiviteter i tillegg til tradisjonell jakt.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Fuglejakt

Fuglejakt er fortsatt det mest tradisjonelle bruksområdet for engelsk setteren. Under jakten vil hunden søke i terrenget for å finne fugl, spesielt rype, orrfugl eller rugde. Når hunden fanger opp lukten av fugl, vil den forsiktig snike seg innpå og markere funnet ved å “sette” seg eller stå stille i en fast positur. Jegeren kan deretter komme innpå, og når fuglen letter, får jegeren mulighet til å skyte eller slippe fuglen unna etter behov (Norwegian Kennel Club, 2020).

Mange engelske settere er dyktige i fjellterreng, da de tåler kulde og er i stand til å takle skiftende værforhold. Hundene jobber ofte på relativt lange avstander fra jegeren, så et godt samarbeid og lydighet i felten er avgjørende. Engelsk setteren er dessuten kjent for sin evne til å holde et høyt tempo over lengre tid, noe som er en fordel under krevende jaktturer i ulendt terreng.

Hundesport og konkurranser

Utover fuglejakt er engelsk setteren også populær i ulike hundesporter. Dette inkluderer lydighetskonkurranser, agility, rallylydighet og ulike former for søk og nesearbeid. Rasen trives med alle aktiviteter som lar den bruke både hode og kropp. I tillegg arrangeres det egne jaktprøver for fuglehunder, der man tester hundens evne til å lokalisere og markere fugl, samt dens lydighet under jaktsituasjoner. Engelsk setteren hevder seg godt i slike prøver, og mange oppdrettere anser gode resultater på jaktprøver som et kvalitetsstempel når de avler frem nye generasjoner hunder.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Noen engelske settere er også aktive innenfor utstilling, der fokus ligger på rasestandard og eksteriør. Selv om utstillingslinjer og jaktlinjer kan ha visse fysiske og mentale forskjeller, er begge varianter offisielt anerkjent som engelsk setter. Utstillingshunder kan tendere til å ha litt tyngre benstamme og mer fyldig pels, mens jaktlinjene er ofte noe slankere og kan ha et høyere energinivå.

Trening og sosialisering

Trening og sosialisering er avgjørende for at engelsk setteren skal utvikle seg til en harmonisk og lydig hund. Rasen har et stort behov for både mentale og fysiske utfordringer, og en motivert engelsk setter er vanligvis meget mottakelig for trening. Det er likevel viktig å starte tidlig og bygge gode vaner fra valpestadiet av.

Positiv forsterkning

En av nøklene til vellykket trening er bruk av positiv forsterkning. Engelsk setteren responderer dårlig på straff og hardhendt behandling, da dette kan skape stress og usikkerhet. Positiv forsterkning handler om å belønne ønsket atferd med godbiter, ros eller lek, slik at hunden får lyst til å gjenta denne atferden. Metoden er særlig effektiv for raser som engelsk setter, som har et nært og kjærlig bånd til eier.

Det kan være lurt å dele treningsøktene opp i korte, konsentrerte bolker. Engelsk setteren er smart, men den kan bli rastløs eller ukonsentrert dersom treningen blir for ensformig eller langtekkelig. Variasjon i øvelser, belønninger og omgivelser hjelper hunden til å holde motivasjonen oppe.

Gradvis eksponering og miljøtrening

Sosialisering betyr ikke bare å treffe nye mennesker og hunder, men også å gradvis venne hunden til ulike situasjoner, lyder og miljøer. For en engelsk setter er dette særlig viktig, siden den har en sterk luktesans og høy energi. Ved å eksponere hunden for ulike underlag, bilkjøring, offentlige steder og forskjellige typer dyr, minsker man sjansen for at den skal bli redd eller stresset i nye situasjoner senere i livet.

Valper bør begynne med sosialisering så tidlig som mulig, ideelt sett allerede i åtte til tolv ukers alder. Etter hvert som valpen vokser, kan man introdusere mer krevende situasjoner. Det er også lurt å variere hvilke personer og hunder valpen møter, slik at den lærer å omgås ulike personligheter og størrelser.

Stell og helse

Selv om engelsk setteren generelt er en sunn og robust rase, finnes det enkelte helseutfordringer man bør være oppmerksom på. Regelmessig stell og veterinæroppfølging er viktig for å forebygge sykdom og oppdage eventuelle problemer på et tidlig stadium.

Vanlige helseutfordringer

Som mange andre raser kan også engelsk setter være disponert for enkelte arvelige helseproblemer. Noen av de vanligste inkluderer:

1. Hoftedysplasi (HD): En feilutvikling av hofteleddet som kan medføre smerter og halthet. Avlshunder bør HD-røntges for å sikre at man ikke avler på individer med alvorlig hoftedysplasi (British Veterinary Journal, 2019).
2. Albuedysplasi: En lignende lidelse som HD, men som rammer albueleddet.
3. Skjoldbruskkjertelproblemer (hypotyreose): Lavt stoffskifte kan føre til problemer med vektregulering, slapphet og dårlig pels.
4. Øyeproblemer: Grå stær (katarakt) og progressiv retinal atrofi (PRA) er øyesykdommer som kan oppstå hos rasen.

Det er viktig å kjøpe valp fra en seriøs oppdretter som kan dokumentere helsestatus på avlsdyrene. Jevnlig helsesjekk, inkludert øyelysing og røntgenundersøkelser ved behov, vil bidra til å oppdage eventuelle helseutfordringer tidlig.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Pelsstell og grooming

Engelsk setteren har en praktfull pels, men denne krever også noe stell for å holde seg fin og flokefri. Det anbefales å børste pelsen minst en gang i uken, gjerne oftere. Ved regelmessig børsting unngår man floker og fjerner døde hår. Det hjelper også til å fordele hudens naturlige oljer, slik at pelsen holder seg blank og sunn.

Pelsstell bør omfatte:

• Børsting av ører og halefaner: Dette er områder hvor pelsen lett filtrer seg.
• Sjekk av poter: Fjern eventuelle kvister eller småstein som har satt seg fast mellom tredeputene, spesielt etter turer i ulendt terreng.
• Bad: Bad hunden ved behov, men ikke for ofte, da hyppig bading kan tørke ut huden. Bruk en mild hundesjampo av god kvalitet.
• Kloklipp: Hold klørne korte for å unngå skader eller smerter når hunden går. Vær ekstra oppmerksom på ulveklo dersom hunden har dette.

Ørene på en engelsk setter henger ned, noe som kan øke risikoen for ørebetennelser. Rengjør derfor ørene regelmessig med en mild ørerens, og sørg for at de er tørre etter bading eller svømming.

Fôring og ernæring

Riktig ernæring er avgjørende for engelsk setterens helse og trivsel. Med en høy aktivitetsgrad, spesielt under jakt eller i perioder med intens trening, har denne rasen behov for et balansert kosthold rikt på proteiner og sunne næringsstoffer.

Behov for balansert kosthold

Engelsk setteren er en aktiv hund, og energibehovet kan variere betydelig avhengig av hvor mye den trenes eller brukes i jakt. Generelt bør man velge et høykvalitetsfôr med et tilstrekkelig innhold av protein og fett. Proteiner er nødvendig for muskelbygging og restitusjon, mens fettsyrer er essensielt for energi og en sunn pels (Veterinary Record, 2020).

Valper bør få et valpefôr tilpasset store raser, da dette støtter riktig skjelett- og muskelutvikling. For voksne hunder kan det være lurt å justere fôringsmengde etter aktivitetsnivå. I perioder med mindre aktivitet kan man redusere dagsrasjonen noe for å forebygge overvekt, mens i aktive jakt- eller treningsperioder kan man øke fôrmengden. En engelsk setter bør holdes i slank form, med en lett synlig midje og mulighet til å kjenne ribbeina ved lett trykk.

Vanninntak og fôringstider

Siden engelsk setteren er en energisk hund, er det viktig at den alltid har tilgang til friskt vann. Under høyt aktivitetsnivå, spesielt i varmt vær, kan hunden miste mye væske og trenger derfor hyppig tilførsel av vann. Man bør også tenke over fôringstidene. Mange hundeeiere velger å dele dagsrasjonen i to måltider: ett om morgenen og ett om kvelden. Dette kan være gunstig for å stabilisere energinivået gjennom dagen og redusere risikoen for magedreining, selv om denne tilstanden er mindre vanlig hos engelsk setter sammenlignet med noen andre store raser.

Fysisk aktivitet og mosjon

Engelsk setteren er en rase med høyt aktivitetsbehov. Den trenger daglig mosjon og muligheten til å bevege seg fritt for å holde seg sunn og lykkelig. En engelsk setter som ikke får tilstrekkelig mosjon, kan bli rastløs, bjeffete og destruktiv. Derfor er det viktig å legge til rette for varierte og meningsfulle aktiviteter.

Daglige gåturer

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Minst én langtur om dagen bør være standard for en voksen engelsk setter, helst kombinert med flere kortere turer. Terrengvariasjon – skog, fjell, sti og eng – er å foretrekke, da dette gir hunden mulighet til å utforske ulike lukter og underlag. Å la hunden gå litt løs (i områder hvor det er trygt og lovlig) gir den mulighet til å løpe fritt og strekke på beina. Husk imidlertid alltid båndtvangsbestemmelser og hensyn til vilt og andre turgåere.

I tillegg til gåturer kan sykling, jogging eller skiaktiviteter med hunden være glimrende mosjon for en engelsk setter. Det er lurt å innføre slike aktiviteter gradvis, særlig når hunden er ung, for å unngå overbelastning av ledd og muskler.

Mentale øvelser og lek

Mental stimulering er like viktig som fysisk aktivitet. Engelsk setteren er en intelligent hund som trenger utfordringer for å unngå kjedsomhet. Dette kan inkludere:

• Nesearbeid: Skjule godbiter i ulike rom eller på tur, og la hunden bruke nesen for å finne dem.
• Treningsøvelser: Avansert lydighet, triks eller rallylydighet. Engelsk setteren liker å lære nytt og løse oppgaver.
• Interaktive leker: Matdispenserleker eller puslespill for hunder kan gi mental stimulering samtidig som det aktiverer hundens jaktinstinkter.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Regelmessige lekestunder, som apport med ball eller frisbee, vil også bidra til å styrke båndet mellom hund og eier. Engelsk setteren har ofte stor glede av apportøvelser, ettersom rasen er avlet for å jobbe tett med jegeren.

Relatert: Lynne på engelsk setter

Avl og oppdrett

Ansvarlig avl er en nøkkelfaktor for å sikre at fremtidige generasjoner av engelsk setter forblir sunne, mentalt stabile og tro mot rasens formål. God avl handler ikke bare om eksteriør og utseende, men også om helse, temperament og arbeidskapasitet.

Ansvarlig avl

Før en hund brukes i avl, er det viktig å foreta helsesjekker, som røntgen av hofter og albuer, samt øyelysing. Dette bidrar til å redusere sjansen for å videreføre arvelige helseproblemer. Videre bør avlshunder vise et rasetypisk temperament – det vil si at de bør være sosiale, vennlige og arbeidsvillige uten tegn til nervøsitet eller aggresjon.

Oppdrettere som følger retningslinjer fra anerkjente raseklubber og kennelklubber, vil ofte ha strenge krav til dokumentasjon og oppfølging av valpene. De vil typisk også sørge for at valpene får en god start i livet med tidlig sosialisering. Mange seriøse oppdrettere bruker også jaktprøver, utstillingsresultater og mentale tester som grunnlag for videre avl (Norwegian Kennel Club, 2020).

Valg av oppdretter

Når man skal kjøpe valp, er det avgjørende å velge en oppdretter med et godt omdømme. Et besøk hos oppdretteren er en god måte å danne seg et inntrykk av forholdene valpene lever under. Se hvordan moren (og eventuelt faren) oppfører seg, og still mange spørsmål om helse, stamtavle, sosialisering og fôring.

Gode oppdrettere vil gjerne holde kontakten etter at valpen har flyttet til sitt nye hjem, og de vil ofte være tilgjengelige for veiledning og råd. Dette kan være særlig nyttig i de første månedene når man skal bli kjent med valpen og dens behov.

Valpefasen

Valpefasen er en viktig periode i en hunds liv, da mye av grunnlaget for fremtidig atferd legges. For en engelsk settervalp er dette spesielt viktig, ettersom rasen har et stort behov for tidlig sosialisering og miljøtrening.

Sosialisering i tidlig alder

Frem til valpen er rundt tre måneder gammel, er den i en ekstra mottakelig fase for nye inntrykk. Det er derfor klokt å introdusere valpen for en rekke ulike situasjoner, mennesker og dyr. Dette hjelper valpen å utvikle en trygg og nysgjerrig personlighet. Nøkkelpunkter i tidlig sosialisering kan omfatte:

• Møte med ulike aldersgrupper: Barn, ungdom, voksne og eldre.
• Eksponering for ulike miljøer: Bytrafikk, skogsstier, bilkjøring, hager, parker og torg.
• Venner med andre hunder: Ideelt bør valpen få treffe både valper og rolige, voksne hunder som er kjent for å være sosiale.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Det er viktig at alle nye opplevelser er positive eller nøytrale. Tving aldri valpen inn i situasjoner hvor den blir redd eller stresset. Gå heller gradvis frem og ha med godbiter for å belønne rolig og nysgjerrig atferd.

Riktig valg av valp

Hvis du har mulighet, bruk gjerne tid sammen med hele valpekullet før du velger valp. På den måten kan du observere valpenes personlighet. Noen er mer aktive og dominante, mens andre er mer forsiktige og tilbakeholdne. Velg en valp som passer dine behov og livsstil. Dersom du ønsker en hund du kan satse aktivt på jaktprøver med, kan det være lurt å velge en valp fra linjer som er kjente for gode arbeids-egenskaper. Hvis du primært ønsker en rolig familiehund, kan du se etter en valp som viser et mildere gemytt, selv om dette naturligvis kan variere innenfor samme kull.

Voksenfasen

Når engelsk setteren går inn i voksenfasen, er det på tide å bygge videre på den grunnleggende treningen og sosialiseringen fra valpetiden. Hundens fysiske og mentale kapasitet er nå fullt utviklet, og det er viktig at eieren gir tilstrekkelig utfordringer og trygge rammer.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Vedlikeholdstrening

Selv om hunden er voksen, må treningen fortsette. Trening er en livslang prosess, ikke et prosjekt som avsluttes når valpetiden er over. Engelsk setteren er en rase som trenger kontinuerlig stimuli og oppgaver, enten det er gjennom jakt, hundesport eller daglige treningsturer. Gjentagelser og forutsigbare rutiner kan være gunstig, men husk også å variere øvelsene så hunden ikke kjeder seg.

Gode områder å fokusere på i vedlikeholdstrening er:

• Gå pent i bånd: Mange engelske settere har en tendens til å trekke i båndet, spesielt hvis de lukter noe spennende. Sørg for å belønne hunden når den går pent, og lær den at det lønner seg å holde seg ved siden av eier.
• Innkalling: En sikker innkalling er alfa og omega, særlig dersom hunden skal kunne gå løs. Trening bør være konsekvent, og man bør alltid belønne hunden rikelig når den kommer.
• Passering av andre hunder og mennesker: Øv på rolig passering uten å dra i båndet eller bjeffe. Bruk godbiter og ros som belønning.

Omplassering og tilpasning

Noen ganger kan det oppstå situasjoner hvor en voksen engelsk setter må omplasseres. Dette kan skje av ulike årsaker, for eksempel endringer i eierens livssituasjon. Engelsk setteren er relativt tilpasningsdyktig, men det krever tid, tålmodighet og struktur for å venne en omplassert hund til nye omgivelser. Gi hunden ro, rutiner og positiv forsterkning, så vil den som oftest finne seg godt til rette i sitt nye hjem.

Seniorfasen

Når engelsk setteren blir eldre, vil energi- og aktivitetsnivået gradvis avta. Dette betyr ikke at hunden slutter å være aktiv og leken, men den vil ofte ha mindre utholdenhet. En seniorhund kan fortsatt ha stor glede av moderate turer og mental stimuli, så lenge man tar hensyn til eventuelle helseutfordringer.

Endringer i aktivitetsnivå

Eldre engelske settere kan få problemer med leddene, særlig hvis de lider av hoftedysplasi eller artrose. Vær oppmerksom på symptomer som halthet, stivhet etter hvile eller motvilje mot å gå i trapper. Tilpass aktivitetene deretter, og unngå for store belastninger. Korte, hyppige turer kan være bedre enn få, lange turer. Massasje, lette tøyeøvelser og eventuelle kosttilskudd for leddhelse kan være nyttige tiltak, i samråd med veterinær.

Tiltak for eldre hunder

I tillegg til moderat mosjon kan man også:

• Endre kosthold: Velg et seniorfôr eller tilpasset fôr som dekker behovene til en eldre hund, ofte med lavere kaloriinnhold og næringsstoffer som støtter leddhelse.
• Hyppige veterinærkontroller: Eldre hunder bør undersøkes av veterinær minst en gang i året, gjerne oftere, for å oppdage og behandle eventuelle sykdommer tidlig.
• Passe på kroppsvekt: Overvekt kan forverre leddproblemer og hjertehelse. Vær derfor spesielt oppmerksom på hundens vekt når den blir eldre.
• Tilrettelegge hjemme: Sklihemmende matter på glatte gulv, en komfortabel seng og enkel tilgang til vann og hvileplasser kan gjøre hverdagen lettere for en seniorhund.

Vanlige misforståelser

Engelsk setteren kan iblant oppleve en del myter og misforståelser knyttet til sitt energinivå og formål. Disse misforståelsene kan føre til at folk som ikke har satt seg godt nok inn i rasen, skaffer seg en hund som ikke passer for deres livssituasjon, eller at de unnlater å se rasens reelle behov.

‘Høyenergi’ betyr ikke ‘uhåndterlig’

Selv om engelsk setteren er en høyenergisk rase, betyr ikke dette at den er uregjerlig. Med riktig trening, klare grenser og nok mental og fysisk stimuli, er den engelske setteren en hund som er lojal, kjærlig og lydig. Problemer som hyperaktivitet og destruktiv oppførsel oppstår oftest når hunden ikke får utløp for sin naturlige trang til bevegelse og arbeid. Så lenge eieren er innstilt på en aktiv livsstil og konsekvent trening, er engelsk setteren alt annet enn uhåndterlig.

‘Jakthund’ betyr ikke ‘kun for jegere’

Selv om engelsk setteren er avlet frem som en fuglehund, kan den være en utmerket familiehund også i hjem uten jegere. Det avgjørende er at hunden får dekket sine aktivitetsbehov. Jaktinstinktet vil naturligvis være en del av rasens mentale pakke, men dette kan kanaliseres inn i andre aktiviteter, som nesearbeid, sporsøk eller apporteringsleker. Engelsk setteren er en svært sosial og hengiven hund som trives i tett kontakt med familien, og den kan fint fungere i et aktivt hjem som tilbyr jevnlig mosjon og mental stimulering.

Samfunnsengasjement og raseklubber

Som en anerkjent og populær fuglehundrase har engelsk setteren et aktivt miljø i mange land. Gjennom lokale raseklubber og frivillige organisasjoner jobbes det med å fremme rasens beste interesser, både når det gjelder helse, etisk avl og bevaring av raseegenskapene.

Lokale klubber

I Norge er engelsk setteren representert av Engelsk Setter Klubb, som er en av landets eldste raseklubber for fuglehunder (Norwegian Kennel Club, 2020). Klubben arrangerer blant annet jaktprøver, utstillinger, kurs og samlinger. Medlemskap i en raseklubb kan være en verdifull ressurs for nye og erfarne eiere. Man får tilgang til faglig informasjon, avlsråd og muligheten til å delta på sosiale og faglige arrangementer.

Frivillig arbeid og show

Flere hundeinteresserte velger også å engasjere seg i frivillig arbeid, der man for eksempel introduserer rasen for barn og unge gjennom besøksordninger, hundeoppvisninger og hundesport-arrangementer. Engelsk setteren er ofte en flott ambassadør for fuglehundrasene, takket være sitt rolige og vennlige vesen. På ulike show og konkurranser, som hundeutstillinger og championater, konkurrerer engelske settere side om side med andre raser, og viser frem sin eleganse, utholdenhet og samarbeidsvilje.

Konklusjon

Engelsk setteren er en enestående hunderase med historiske røtter, elegante linjer og et hjerte av gull. Den kombinerer et vennlig, omgjengelig temperament med eksepsjonelle jaktegenskaper og et betydelig energinivå. Rasen passer utmerket for aktive familier som er innstilt på å tilby nok mosjon og mental stimulering. Enten du planlegger å bruke hunden i jakt, hundesport eller bare som en kjærlig turkamerat, vil engelsk setteren sjelden skuffe om man investerer tid i trening, sosialisering og stell.

Nøkkelen til å lykkes med en engelsk setter ligger i å forstå rasens behov og gi den passende utfordringer. Dette innebærer regelmessig mosjon, positiv forsterkningsbasert trening og et sunt kosthold. Samtidig vil tett sosialisering fra tidlig alder skape et trygt og stabilt individ. Som enhver hunderase kan også engelsk setteren ha helsemessige utfordringer, men med ansvarlig avl og regelmessige veterinærbesøk kan man redusere risikoen for alvorlige problemer.

Med sitt milde vesen, sin hengivenhet og sin arbeidslyst er engelsk setteren et fantastisk valg for dem som ønsker en lojal følgesvenn med røtter i tradisjonell fuglejakt. Rasen krever dog dedikasjon og oppfølging, så sørg for at du setter av tid og ressurser til å trene og aktivisere hunden. Da vil du få en engelsk setter som gir ubegrenset glede, og som kan skape minnerike øyeblikk gjennom et langt og innholdsrikt liv.