Eksem i øret på hund

Denne artikkelen tar sikte på å gi hundeeiere en dypere forståelse av eksem og betennelse i hundens ører.

Øreproblemer er blant de vanligste helseplagene hos hunder, og det som ofte omtales som “eksem i øret” er gjerne et tegn på en underliggende tilstand kjent som otitis externa, eller ytre ørebetennelse. Dette er en betennelse i øregangen som kan forårsake betydelig ubehag, kløe og smerte for hunden din. Ubehandlet kan det utvikle seg til mer alvorlige tilstander som påvirker mellomøret og indreøret, og i verste fall føre til permanent hørselstap eller nevrologiske problemer.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

KUPP!

Denne artikkelen tar sikte på å gi hundeeiere en dypere forståelse av eksem og betennelse i hundens ører. Vi vil gå i dybden på de ulike årsakene, hvordan du gjenkjenner symptomene, hvilke diagnostiske verktøy veterinæren bruker, og de mest effektive behandlingsmetodene. Videre vil vi belyse viktigheten av forebygging og riktig ørepleie for å minimere risikoen for tilbakevendende problemer. Målet er å utstyre deg med kunnskapen du trenger for å ivareta hundens ørehelse på best mulig måte, i samarbeid med din veterinær.

Hva er egentlig “eksem” i øret hos hund?

Begrepet “eksem” brukes ofte av hundeeiere for å beskrive rød, irritert, kløende og noen ganger væskende hud i øret. Veterinærmedisinsk sett er det mer presist å snakke om otitis externa, som betyr betennelse i den ytre øregangen (canalis acusticus externus). Denne øregangen går fra øreåpningen og inn til trommehinnen.

KJØP NÅ >>

LANSERING!

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Betennelsen fører til endringer i huden inne i øregangen: den blir rød, hoven, og kan produsere økt mengde voks eller puss. Kløen og smerten dette medfører, er det som driver hundens symptomer som risting på hodet og kloring mot øret. “Eksemet” er altså et symptom på en underliggende betennelsesprosess, ikke en sykdom i seg selv. Å forstå dette er avgjørende, fordi vellykket behandling avhenger av å identifisere og håndtere den primære årsaken til betennelsen.

Otitis externa er ekstremt vanlig. Studier antyder at opptil 20% av hundepopulasjonen kan oppleve en eller annen form for ørebetennelse i løpet av livet (Angus & Lichtensteiger, 2004). Forekomsten varierer imidlertid betydelig mellom ulike raser og individer.

Symptomer: Hvordan gjenkjenne øreproblemer hos hunden din

Symptomene på otitis externa kan variere fra milde til svært alvorlige, avhengig av årsaken, varigheten og alvorlighetsgraden av betennelsen. Det er viktig å være observant på hundens adferd og ørenes utseende. Her er noen vanlige tegn du bør se etter:

• Kløe: Hunden klør seg intenst mot øret eller gnir hodet mot møbler eller tepper. Dette er ofte det første tegnet.
• Risting på hodet: Hyppig og noen ganger voldsom risting på hodet.
• Smerte: Hunden kan vise tegn til smerte ved berøring av øret eller hodet. Den kan klynke, trekke seg unna, eller bli aggressiv når du nærmer deg øret.
• Rødhet og hevelse: Huden i øreåpningen og innsiden av øreflippen kan være synlig rød og hoven.
• Sekret/Væske: Økt produksjon av ørevoks, som kan være mørk og tørr (ofte assosiert med øremidd), gul/grønn og pussaktig (ofte bakteriell infeksjon), eller brun og illeluktende (ofte gjærsoppinfeksjon).
• Lukt: En ubehagelig, ofte søtlig eller muggen lukt fra øret er et vanlig tegn på infeksjon.
• ** skorper eller sår:** Huden i og rundt øret kan ha skorper, sår eller fortykkelser, ofte som følge av kloring eller kronisk betennelse.
• Hørselstap: I alvorlige eller kroniske tilfeller kan hørselen bli nedsatt.
• Endret hodestilling: Hunden kan holde hodet på skakke (head tilt), spesielt hvis betennelsen har spredd seg til mellomøret.
• Nedsatt allmenntilstand: I noen tilfeller kan hunden virke slapp, ha nedsatt appetitt eller vise generell uvilje mot aktivitet.

Det er viktig å merke seg at noen hunder, spesielt de med kroniske problemer, kan vise færre åpenbare tegn på smerte selv om betennelsen er betydelig. Regelmessig inspeksjon av ørene er derfor viktig.

Årsaker til ørebetennelse (otitis externa): Et komplekst bilde

Ørebetennelse hos hund er sjelden forårsaket av én enkelt faktor. Veterinærer klassifiserer ofte årsakene i ulike kategorier for å forstå det komplekse samspillet som fører til problemet. Vi skal nå undersøke de viktigste årsaksfaktorene:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

BILLIG!!

1. Primære årsaker: Dette er faktorene som direkte initierer betennelsesprosessen i et ellers normalt øre. * Allergier: Dette er den desidert vanligste underliggende årsaken til tilbakevendende ørebetennelse hos hund (Zur et al., 2011). Både fôrallergier/intoleranser og atopisk dermatitt (allergi mot miljømessige allergener som pollen, husstøvmidd, muggsopp) kan manifestere seg som kløe og betennelse i ørene. Huden i øregangen reagerer på allergenet, blir betent, og skaper et gunstig miljø for sekundære infeksjoner. Ofte vil hunder med allergisk otitt også ha symptomer andre steder på kroppen (kløe i poter, armhuler, lyske etc.). * Parasitter: Øremidd (Otodectes cynotis) er en vanlig årsak, spesielt hos valper og unge hunder, men kan ramme hunder i alle aldre. Disse små middene lever i øregangen og lever av ørevoks og hudceller. De forårsaker intens kløe og en karakteristisk mørk, tørr, kaffegrut-lignende ørevoks. Andre parasitter som pelsmidd (Cheyletiella) eller skabbmidd (Sarcoptes scabiei) kan også affisere øreflippene og forårsake kløe som kan lede til sekundær betennelse i øregangen. * Fremmedlegemer: Gressfrø (spesielt aks), små plantedeler, sand eller til og med små insekter kan komme inn i øregangen og forårsake akutt irritasjon og betennelse. Dette er vanligere i visse årstider og hos hunder som ferdes mye i terreng med høyt gress. * Keratiniseringsforstyrrelser: Noen sykdommer påvirker hudens normale cellefornyelse og talgproduksjon (f.eks. seboreisk dermatitt, hypotyreose). Dette kan føre til unormal voksproduksjon og endret mikromiljø i øregangen, som igjen predisponerer for betennelse. * Autoimmune sykdommer: Sjeldnere kan autoimmune hudsykdommer (f.eks. pemfigus) ramme huden i øret og forårsake betennelse. * Polypper eller svulster: Vekster inne i øregangen kan blokkere normal drenasje og lufting, og skape et miljø for betennelse og infeksjon.

2. Predisponerende faktorer: Dette er faktorer som ikke direkte forårsaker betennelse, men som øker hundens risiko for å utvikle det. * Ørets anatomi: Hunder med lange, tunge hengeører (f.eks. Cocker Spaniel, Basset Hound, Blodhund) har dårligere luftsirkulasjon i øregangen. Dette skaper et varmt, fuktig miljø som er ideelt for oppvekst av bakterier og gjærsopp. Raser med mye hårvekst inne i øregangen (f.eks. Puddel, Schnauzer) kan også ha redusert lufting og opphopning av voks og fuktighet. Trange øreganger (sett hos f.eks. Shar Pei, Engelsk Bulldog) kan også være en predisponerende faktor. * Fuktighet: Overdreven fuktighet i øregangen, for eksempel etter bading, svømming eller hyppig ørerens med feil produkter, kan endre hudbarrieren og mikromiljøet, og gjøre øret mer mottakelig for infeksjoner. * Overdreven eller feilaktig ørerens: Ironisk nok kan for hyppig eller for aggressiv ørerens, spesielt med upassende løsninger eller bomullspinner (Q-tips), irritere huden, skade den beskyttende voksen, og dytte rusk og voks lenger ned i kanalen. Bomullspinner skal aldri brukes dypt i hundens øregang. * Underliggende systemiske sykdommer: Sykdommer som påvirker immunforsvaret (f.eks. Cushings syndrom, diabetes mellitus, hypotyreose) kan gjøre hunden mer utsatt for infeksjoner generelt, inkludert i ørene.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

3. Vedlikeholdende faktorer: Dette er faktorer som oppstår som en konsekvens av betennelsen, og som hindrer øret i å bli bra eller bidrar til at problemet blir kronisk. * Bakterielle infeksjoner: Når hudbarrieren i øret er skadet av betennelse (uansett primær årsak), kan normale hudbakterier (som Staphylococcus pseudintermedius) eller bakterier fra miljøet (som Pseudomonas aeruginosa) formere seg ukontrollert og forårsake en sekundær infeksjon. Pseudomonas-infeksjoner er spesielt beryktet for å være vanskelige å behandle og kan forårsake alvorlig skade. * Gjærsoppinfeksjoner: Gjærsoppen Malassezia pachydermatis finnes normalt i små mengder på hundens hud og i ørene. Ved betennelse og endret mikromiljø (økt fuktighet, voks) kan denne soppen formere seg kraftig og forårsake en sekundær infeksjon, ofte med en karakteristisk lukt og brunlig sekret. * Kroniske patologiske forandringer: Langvarig eller gjentatt betennelse kan føre til permanente endringer i øregangen. Huden kan bli fortykket og arrvevsdannet (fibrose), kjertlene som produserer voks kan forstørres (kjertelhyperplasi), og øregangen kan bli innsnevret (stenose). I noen tilfeller kan bruskvevet forkalkes. Disse endringene gjør det enda vanskeligere å behandle infeksjoner effektivt og øker risikoen for tilbakefall dramatisk. * Mellomørebetennelse (Otitis Media): Hvis betennelsen i ytre øret (otitis externa) er alvorlig eller langvarig, kan den spre seg gjennom trommehinnen (som kan sprekke) til mellomøret. Dette er en mer alvorlig tilstand som kan kreve systemisk antibiotikabehandling og noen ganger kirurgi. Symptomer kan inkludere hodet på skakke, balanseproblemer, eller smerte ved gaping.

For å oppnå vellykket og langvarig behandling er det altså essensielt å identifisere og håndtere alle relevante faktorer: den primære årsaken, eventuelle predisponerende faktorer, og de vedlikeholdende faktorene (spesielt sekundære infeksjoner og kroniske forandringer).

Diagnose: Hvordan veterinæren finner årsaken

Når du tar med hunden din til veterinæren med mistanke om øreproblemer, vil veterinæren gjennomføre en systematisk undersøkelse for å stille en korrekt diagnose og identifisere de underliggende årsakene. Dette er avgjørende for å kunne gi riktig behandling. Diagnostiseringen involverer vanligvis følgende trinn:

1. Anamnese (Sykehistorie): Veterinæren vil stille deg detaljerte spørsmål om hundens symptomer: Når startet de? Har hunden hatt øreproblemer tidligere? Er det kløe andre steder på kroppen? Hvilket fôr spiser hunden? Har den badet eller svømt nylig? Er det andre dyr i husstanden? Svarene dine gir verdifulle ledetråder.
2. Klinisk undersøkelse: Veterinæren vil først inspisere utsiden av øret (øreflippen) og området rundt for tegn til rødhet, hevelse, sår, skorper, eller hårtap. Deretter undersøkes selve øreåpningen. Ofte vil en generell helsesjekk også utføres for å se etter tegn på underliggende sykdommer eller allergier andre steder på kroppen.
3. Otoskopi: Dette er en nøkkelundersøkelse hvor veterinæren bruker et otoskop (et instrument med lys og forstørrelse) for å se ned i øregangen. Veterinæren vurderer:
   • Graden av rødhet og hevelse.
   • Mengde og type sekret (voks, puss).
   • Tilstedeværelse av fremmedlegemer, polypper eller svulster.
   • Tegn på parasitter (selv om midden ofte er for liten til å ses direkte).
   • Øregangens diameter (er den innsnevret?).
   • Trommehinnens tilstand (er den intakt, rød, eller sprukket?). Det er viktig å vurdere trommehinnen før eventuell skylling eller behandling startes. Hos hunder med mye smerte eller en veldig hoven og trang øregang, kan det være nødvendig med sedasjon (beroligende medisin) for å få utført en grundig otoskopi.
4. Cytologi (Celleprøve): Dette er en svært viktig diagnostisk test. Veterinæren tar en prøve av sekretet fra øregangen med en bomullspinne, ruller den ut på et objektglass, farger den, og undersøker den under mikroskop. Cytologi kan raskt identifisere:
   • Bakterier (type – kokker eller staver – og mengde).
   • Gjærsopp (Malassezia).
   • Betennelsesceller (f.eks. nøytrofile granulocytter).
   • Eventuelt andre celler eller organismer (f.eks. midd). Resultatet av cytologien gir avgjørende informasjon for valg av riktig type øredråper (antibiotika, soppdrepende middel, anti-inflammatorisk).
5. Bakteriell dyrkning og resistensbestemmelse: Hvis cytologien viser mange bakterier, spesielt stavformede bakterier (ofte Pseudomonas), eller hvis infeksjonen ikke responderer på standard behandling, vil veterinæren ofte sende inn en steril prøve fra øret til et laboratorium for dyrkning. Dette identifiserer den spesifikke bakterietypen og tester hvilke antibiotika den er følsom for (resistensbestemmelse). Dette er spesielt viktig for å unngå unødvendig bruk av bredspektret antibiotika og for å sikre effektiv behandling ved resistente infeksjoner.
6. Prøvetaking for øremidd: Selv om midd ikke alltid ses ved otoskopi, kan veterinæren ta en dypere prøve med en bomullspinne eller en øse, blande den med mineralolje, og undersøke under mikroskop for å bekrefte eller avkrefte tilstedeværelse av Otodectes cynotis.
7. Allergiutredning: Hvis allergi mistenkes som den primære årsaken (spesielt ved tilbakevendende problemer og/eller kløe andre steder), kan videre utredning være nødvendig. Dette kan inkludere:
   • Eliminasjonsdiett: For å utrede fôrallergi. Hunden settes på en streng diett med nye protein- og karbohydratkilder (eller en hydrolysert diett) i 8-12 uker for å se om symptomene bedres.
   • Prikktest eller blodprøve: For å identifisere miljømessige allergener ved mistanke om atopi.
8. Billeddiagnostikk (Røntgen, CT, MR): Ved mistanke om mellomørebetennelse (otitis media), indreørebetennelse (otitis interna), eller svulster, kan det være nødvendig med røntgenbilder av hodeskallen, eller mer avansert bildediagnostikk som CT eller MR for å vurdere strukturene i mellom- og indreøret mer detaljert.
9. Biopsi: Ved mistanke om svulster eller uvanlige inflammatoriske tilstander, kan det tas en vevsprøve (biopsi) fra øregangen for histologisk undersøkelse.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

En grundig diagnostisk tilnærming er nøkkelen til å forstå hvorfor hunden har øreproblemer og hvordan man best kan hjelpe den.

Relatert: Blodig diare og oppkast hos hund

Behandling av ørebetennelse: En flerstrenget tilnærming

Behandlingen av otitis externa må tilpasses den enkelte hund, basert på de diagnostiske funnene. Målet er ikke bare å fjerne symptomene (som kløe og sekret), men å adressere de underliggende årsakene og vedlikeholdende faktorene. Behandlingen involverer vanligvis en kombinasjon av følgende:

1. Grundig rengjøring og skylling: Dette er ofte det første og et av de viktigste trinnene i behandlingen. Øregangen må renses for voks, puss, og rusk for at medisiner skal kunne komme i kontakt med den betente huden og virke effektivt. Veterinæren vil utføre en grundig skylling av øret, ofte med en saltvannsløsning eller en spesifikk ørerens. Dette gjøres gjerne forsiktig med en myk slange eller et kateter. Ved store mengder hardpakket voks eller puss, eller hvis hunden har mye smerte, kan det være nødvendig å gjøre dette under sedasjon eller lett narkose. Rengjøring kan også bidra til å fjerne bakterier og gjærsopp mekanisk.
2. Topikal behandling (Øredråper/Salve): Dette er hjørnesteinen i behandlingen for de fleste tilfeller av otitis externa. Veterinæren vil forskrive øredråper eller salve basert på resultatene fra otoskopi og cytologi (og eventuelt dyrkning). Moderne ørepreparater inneholder vanligvis en kombinasjon av:
   • Antibiotika: For å behandle sekundære bakterielle infeksjoner. Valg av antibiotika bør ideelt sett baseres på cytologi og/eller resistensbestemmelse.
   • Antimykotika (Soppdrepende middel): For å behandle sekundære gjærsoppinfeksjoner (Malassezia).
   • Anti-inflammatorisk middel (Kortikosteroid): For å redusere betennelse, hevelse, kløe og smerte. Dette er svært viktig for å bryte kløesyklusen og forbedre hundens komfort. Kortikosteroider bidrar også til å redusere kjertelproduksjon og hevelse i øregangen. Det er kritisk at du som eier følger veterinærens anvisninger nøye med tanke på dosering (riktig mengde), frekvens (hvor ofte) og behandlingslengde. Selv om symptomene ser ut til å forsvinne raskt, må behandlingen fullføres for å forhindre tilbakefall og utvikling av antibiotikaresistens. Veterinæren vil vise deg korrekt teknikk for å påføre medisinen dypt nok i øregangen, etterfulgt av forsiktig massasje ved ørebasis.
3. Systemisk behandling (Tabletter/Injeksjoner): I noen tilfeller kan det være nødvendig med medisiner som gis via munnen eller injeksjon:
   • Systemiske antibiotika: Brukes ved alvorlige bakterielle infeksjoner, spesielt hvis det er mistanke om mellomørebetennelse (otitis media), eller ved infeksjoner med resistente bakterier som Pseudomonas.
   • Systemiske antimykotika: Kan vurderes ved svært alvorlige eller resistente Malassezia-infeksjoner, selv om topikal behandling vanligvis er tilstrekkelig.
   • Systemiske kortikosteroider eller andre anti-inflammatoriske/smertestillende medisiner: Kan brukes i en kort periode for å raskt redusere alvorlig betennelse, hevelse og smerte, spesielt ved kroniske forandringer eller sterk kløe.
   • Parasittbehandling: Ved påvist øremidd må alle dyr i husstanden (hunder, katter, ildere) behandles med et egnet parasittmiddel (ofte spot-on preparater eller tabletter) forskrevet av veterinær. Behandlingen må ofte gjentas for å ta knekken på alle livsstadier av midden.
4. Behandling av primær årsak: Dette er avgjørende for langtidskontroll, spesielt ved tilbakevendende ørebetennelser.
   • Allergi: Krever spesifikk håndtering, enten gjennom eliminasjonsdiett og valg av egnet fôr (ved fôrallergi), eller ved tiltak for å redusere eksponering for miljøallergener, eventuelt supplert med allergimedisiner (som antihistaminer, kortikosteroider, oclacitinib, lokivetmab) eller hyposensibilisering (allergivaksinasjon) ved atopi.
   • Fremmedlegemer: Må fjernes fra øregangen av veterinær, ofte ved hjelp av otoskop og en spesialtang.
   • Underliggende sykdommer: Tilstander som hypotyreose eller Cushings syndrom må diagnostiseres og behandles.
5. Kirurgi: I alvorlige, kroniske tilfeller hvor medisinsk behandling ikke lenger er effektiv på grunn av permanente forandringer i øregangen (kraftig fortykkelse, innsnevring, forkalkning) eller ved svulster, kan kirurgi være nødvendig. De vanligste prosedyrene er:
   • Lateral øregangsreseksjon (Zepp-prosedyre): Fjerner den ytre veggen av den vertikale øregangen for å bedre lufting og drenasje. Kan være nyttig i tidlige kroniske stadier.
   • Vertikal øregangsablasjon: Fjerner hele den vertikale øregangen.
   • Total øregangsablasjon og lateral bullaosteotomi (TECA-LBO): Fjerner hele øregangen (både vertikal og horisontal del) og åpner mellomøret (bulla tympanica) for å fjerne infisert vev. Dette er en redningsprosedyre for “end-stage” ører med alvorlige, irreversible forandringer og/eller kronisk otitis media. Hunden vil miste hørselen på det opererte øret, men blir kvitt den kroniske smerten og infeksjonen.

Oppfølging: Regelmessig oppfølging hos veterinær er essensielt under og etter behandling. Veterinæren vil vurdere behandlingseffekten ved hjelp av otoskopi og gjentatt cytologi for å sikre at infeksjonen er borte og betennelsen er under kontroll. Behandlingslengden kan variere fra et par uker for akutte, ukompliserte tilfeller, til flere måneder eller til og med livslang håndtering for kroniske eller allergibaserte øreproblemer.

Forebygging: Hvordan redusere risikoen for øreproblemer

Selv om ikke alle tilfeller av ørebetennelse kan forhindres, spesielt de som skyldes underliggende allergier eller anatomiske predisposisjoner, finnes det flere tiltak du som eier kan iverksette for å redusere risikoen og fange opp problemer på et tidlig stadium:

1. Regelmessig inspeksjon: Gjør det til en vane å se og lukte i hundens ører minst en gang i uken. Se etter rødhet, hevelse, unormalt mye voks, sekret eller vond lukt. Tidlig oppdagelse gir best prognose.
2. Hold ørene tørre: Etter bading, svømming eller turer i vått vær, tørk forsiktig innsiden av øreflippen og den ytre delen av øregangen med en myk klut eller bomullspad. For hunder som svømmer mye og er utsatt for øreproblemer, kan veterinæren anbefale en forebyggende, uttørkende ørerens etter svømming.
3. Riktig ørerens (kun ved behov): Ikke alle hunder trenger regelmessig ørerens. Sunne ører renser seg selv i stor grad. Hvis hunden din produserer mye voks eller har en historikk med øreproblemer, kan veterinæren anbefale en forebyggende rens med et egnet, mildt, ceruminolytisk (voksoppløsende) preparat. Spør veterinæren om hvilken rens du skal bruke, hvor ofte, og hvordan du gjør det korrekt.
   • Teknikk: Fyll øregangen forsiktig med rensemiddelet, massér mykt ved ørebasis i 20-30 sekunder (du skal høre en surklelyd), la hunden riste på hodet, og tørk deretter bort synlig løsnet voks og rensemiddel fra den ytre delen av øret med bomull eller en myk klut. Bruk aldri bomullspinner (Q-tips) dypt ned i øregangen! Dette kan dytte voks og rusk lenger inn og potensielt skade trommehinnen.
4. Håndtering av underliggende allergier: Hvis hunden din har fått påvist fôrallergi eller atopi, er nøye oppfølging av diett og/eller behandlingsplan for atopien avgjørende for å forebygge tilbakevendende ørebetennelser. Dette er ofte den viktigste forebyggende strategien for mange hunder med kroniske øreproblemer.
5. Hårfjerning i øregangen? Diskuter med veterinær: Tradisjonelt har det vært anbefalt å nappe hår fra øregangen hos raser som Puddel og Schnauzer. Nyere synspunkter antyder at dette kan forårsake mikroskopiske sår og irritasjon som kan predisponere for infeksjon hos noen individer (Nuttall et al., 2011). Diskuter med veterinæren din hva som er best for akkurat din hund. Hvis hårfjerning er nødvendig for å bedre lufting eller tilgang for behandling, bør det gjøres forsiktig.
6. Unngå irriterende stoffer: Vær forsiktig med bruk av såper, sjampoer eller andre kjemikalier nær hundens ører.
7. Rask veterinærkontakt ved symptomer: Ikke vent med å kontakte veterinær hvis du ser tegn på øreproblemer. Jo tidligere behandling igangsettes, jo enklere er det vanligvis å få kontroll over situasjonen og forhindre kroniske forandringer.

Relatert: Betennelse i bukspyttkjertelen hos hund

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Når bør du oppsøke veterinær umiddelbart?

Selv om milde symptomer kan observeres kort, bør du alltid kontakte veterinær hvis du merker tegn på øreproblemer. Noen symptomer krever imidlertid raskere oppmerksomhet:

• Sterke smerter (hunden klynker, vil ikke berøres, blir aggressiv)
• Plutselig eller kraftig risting på hodet
• Hodet holdes på skakke (head tilt)
• Balanseproblemer, ustøhet, sirkelgange
• Nedsatt allmenntilstand, slapphet, nedsatt appetitt
• Tydelig puss eller blod fra øret
• Hevelse rundt øret eller i ansiktet
• Mistanke om fremmedlegeme i øret

Disse tegnene kan indikere en mer alvorlig tilstand, som en perforert trommehinne, mellomøre- eller indreørebetennelse, eller et akutt traume, og krever rask veterinærvurdering.

Komplikasjoner ved ubehandlet eller kronisk ørebetennelse

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Å ignorere eller ikke fullføre behandlingen av ørebetennelse kan føre til en rekke alvorlige komplikasjoner:

• Kronisk otitis externa: Som nevnt tidligere, kan langvarig betennelse føre til irreversible forandringer i øregangen (fortykkelse, innsnevring, forkalkning), noe som gjør fremtidige behandlinger vanskelige eller umulige uten kirurgi.
• Otitis media (Mellomørebetennelse): Infeksjon og betennelse sprer seg til mellomøret, noe som kan forårsake nevrologiske symptomer (head tilt, nystagmus – ufrivillige øyebevegelser, facialisparese – lammelse i ansiktsmuskler), smerte ved gaping, og hørselstap.
• Otitis interna (Indreørebetennelse): Infeksjonen kan spre seg videre til indreøret, som huser balanseorganet og hørselsorganet (sneglehuset). Dette kan føre til alvorlige balanseproblemer, døvhet og generell sykdomsfølelse. Infeksjon herfra kan potensielt spre seg til hjernen (meningitt/encefalitt), selv om dette er sjeldent.
• Ørehematom (Blodøre): Intens risting på hodet eller kloring kan føre til at et blodkar i øreflippen sprekker. Blodet samler seg mellom huden og brusken, og danner en væskefylt hevelse (hematom). Dette krever behandling for å tømmes og forhindre permanent fortykkelse og “blomkåløre”. Den underliggende årsaken til kløen (ørebetennelsen) må også behandles.
• Permanent hørselstap: Både kronisk otitis externa (på grunn av skade på øregang og trommehinne) og otitis media/interna (på grunn av skade på strukturene i mellom- og indreøret) kan føre til permanent nedsatt hørsel eller fullstendig døvhet.
• Kronisk smerte og redusert livskvalitet: Hunder med ubehandlet, kronisk ørebetennelse lever med konstante smerter og ubehag, noe som i betydelig grad reduserer deres livskvalitet.

Raser med økt risiko

Selv om alle hunder kan få ørebetennelse, er noen raser mer utsatt enn andre på grunn av genetikk og anatomi:

• Hunder med lange hengeører: Cocker Spaniel (Amerikansk og Engelsk), Springer Spaniel, Basset Hound, Blodhund, Dachshund, Golden Retriever, Labrador Retriever. De tunge øreflippene begrenser luftsirkulasjonen.
• Hunder med trange øreganger: Shar Pei, Engelsk Bulldog, Chow Chow.
• Hunder med mye hår i øregangen: Puddel (alle størrelser), Schnauzer, Shih Tzu, Bichon Frisé, Old English Sheepdog.
• Hunder som er predisponert for allergier (atopi): West Highland White Terrier, Fransk Bulldog, Engelsk Bulldog, Shar Pei, Labrador Retriever, Golden Retriever, Tysk Schæferhund, Boxer.
• Hunder som produserer mye voks: Noen linjer av Labrador Retriever og Cocker Spaniel er kjent for dette.

Hvis du har en hund av en predisponert rase, er det ekstra viktig å være årvåken for symptomer og følge forebyggende råd i samråd med veterinær.

Konklusjon

Eksem eller betennelse i øret (otitis externa) er et svært vanlig, men potensielt alvorlig problem hos hunder. Det er sjelden en enkel diagnose, men heller et symptom på en eller flere underliggende årsaker, hvor allergier, parasitter, infeksjoner og anatomiske faktorer spiller sentrale roller. En grundig undersøkelse og diagnostikk hos veterinær er avgjørende for å identifisere disse årsakene og sette i gang riktig behandling.

Behandlingen fokuserer på å rense øret, behandle eventuelle sekundære infeksjoner med passende medisiner (ørepreparater, eventuelt systemisk behandling), redusere betennelse og smerte, og viktigst av alt, å adressere den primære årsaken for å forhindre tilbakefall. Som hundeeier er din rolle i å følge veterinærens behandlingsplan nøye, samt å gjennomføre forebyggende tiltak som regelmessig øreinspeksjon og riktig ørepleie, helt essensiell.

Ved å forstå kompleksiteten bak øreproblemer og jobbe tett sammen med din veterinær, kan du bidra til å sikre at hunden din unngår unødig ubehag og opprettholder god ørehelse og livskvalitet gjennom hele livet. Ikke nøl med å søke profesjonell hjelp ved første tegn på problemer – tidlig intervensjon er alltid det beste.