ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Brun japansk spisshund

Denne artikkelen tar sikte på å gå i dybden på rasen japansk spisshund. Vi vil undersøke dens fascinerende historie, dens offisielle rasestandard – med et spesielt fokus på fargen.

Den japanske spisshunden, med sin slående hvite pels, reveaktige ansikt og livlige personlighet, har sjarmert hundeeiere verden over. Den er kjent for sitt elegante utseende og sitt hengivne vesen. Men hva med en brun japansk spisshund? Søk etter denne fargevarianten dukker tidvis opp, og skaper nysgjerrighet og noen ganger forvirring. Finnes det virkelig en brun versjon av denne blendende hvite rasen?

Denne artikkelen tar sikte på å gå i dybden på rasen japansk spisshund. Vi vil undersøke dens fascinerende historie, dens offisielle rasestandard – med et spesielt fokus på fargespørsmålet – dens temperament, helse, stell og behov. Videre vil vi belyse hvorfor myten om en brun japansk spisshund kan ha oppstått, og hva som er fakta basert på anerkjente kilder og kennelklubbers standarder. Målet er å gi en grundig, innsiktsfull og nyttig guide for alle som er interessert i denne vakre rasen, enten du vurderer å anskaffe en, allerede eier en, eller rett og slett er nysgjerrig på fenomenet “brun japansk spisshund”. Vi prioriterer leserens behov for korrekt og omfattende informasjon, og tilbyr svar og innsikt basert på ekspertise og pålitelige data.

Historisk bakgrunn og opprinnelse: Fra Tyskland via Sibir til Japan

For å forstå den japanske spisshunden fullt ut, må vi se på dens aner. Selv om navnet peker mot Japan, er rasens tidligste røtter sannsynligvis knyttet til større, hvite spisshunder som kom til Japan rundt 1920-tallet. Den mest anerkjente teorien er at rasen stammer fra hvite tyske spisshunder (German Spitz) som ble brakt til Japan, enten direkte fra Tyskland eller via Sibir og Nordøst-Kina.

Det antas at den hvite tyske spisshunden, som allerede fantes i ulike størrelser i Europa, dannet grunnlaget. Den første importen skal ha funnet sted rundt 1921 da hvite spisshunder ble vist på en hundeutstilling i Tokyo. I de påfølgende årene, frem til rundt 1936, ble flere hvite spisshunder importert fra Canada, USA, Australia og Kina. Disse hundene ble krysset med hverandre, og deres avkom ble igjen krysset for å foredle rasen og utvikle de egenskapene vi ser i den japanske spisshunden i dag. Målet var å skape en mindre, mer elegant og tilpasset selskapshund.

Under andre verdenskrig ble avlsarbeidet naturlig nok satt på vent, men etter krigen ble arbeidet gjenopptatt. Japanske oppdrettere jobbet målrettet for å stabilisere typen og størrelsen. En enhetlig rasestandard ble endelig utarbeidet og anerkjent av den japanske kennelklubben (JKC) i 1948. Denne standarden beskrev en hvit, livlig og intelligent liten spisshund.

Fédération Cynologique Internationale (FCI), den internasjonale kennelunionen, anerkjente rasen offisielt i 1964. Derfra spredte rasen seg gradvis til resten av verden. Til Skandinavia kom den først via Sverige på begynnelsen av 1970-tallet, og den fant raskt veien til Norge hvor den har etablert seg som en populær selskapshund.

Det er verdt å merke seg at gjennom hele denne utviklingsprosessen, fra importen av de første hvite tyske spisshundene til den endelige etableringen av rasestandarden, har hvit vært den definerende og tilsiktede fargen. Det finnes ingen historiske eller offisielle opptegnelser som tyder på at andre farger, som brun, noen gang har vært en del av det målrettede avlsarbeidet for japansk spisshund.

Rasestandard og utseende: Hvorfor hvit?

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Rasestandarden, slik den er definert av FCI (Standard nr. 262), er det offisielle dokumentet som beskriver hvordan en ideell japansk spisshund skal se ut og oppføre seg. Standarden er detaljert og omfatter alt fra størrelse og proporsjoner til pels og farge. La oss undersøke noen nøkkelpunkter:

  • Helhetsinntrykk: En liten til middels stor hund, harmonisk bygget, robust konstitusjon, elegant med rikelig, ren hvit pels. Den skal ha et spisst snuteparti, trekantede, stående ører og en buskete hale som bæres over ryggen. Forholdet mellom mankehøyde og kroppslengde skal være 10:11.
  • Størrelse: Mankehøyden for hannhunder er 30-38 cm, mens tisper er litt mindre. Vekten er vanligvis mellom 5 og 10 kg, avhengig av størrelse og bygning.
  • Hode: Moderat bredt og avrundet skalle, markert stopp (overgang mellom skalle og snute), spiss snute som verken er for tykk eller for tynn, stramme, sorte lepper og en liten, rund, sort nese.
  • Øyne: Middels store, mandelformede, lett skråstilte og mørke i fargen. Sorte øyelokksrender er essensielt.
  • Ører: Små, trekantede, høyt ansatte, stående og peker fremover. De skal ikke være for langt fra hverandre.
  • Kropp: Sterk hals, rett og kort rygg, bred og muskuløs lend, dypt bryst med godt buede ribbein, og opptrukket buklinje.
  • Hale: Høyt ansatt, middels lang, bæres buet over ryggen. Den skal være rikelig dekket med lang pels.
  • Bein: Rette forbein, muskuløse bakbein med moderat vinkling, små, runde kattepoter med tykke, sorte poter og helst mørke klør.
  • Bevegelser: Raske, lette og aktive.

Pels og farge – Det sentrale punktet

Dette er kanskje det viktigste punktet i diskusjonen rundt “brun japansk spisshund”. FCI-standarden er krystallklar når det gjelder pels og farge:

  • Pelsstruktur: Rasen har en dobbel pels. Overpelsen består av lange, rette og utstående dekkhår. Underpelsen er kort, myk og tett. Pelsen er kortere på snuten, ørene, fremsiden av beina og nedenfor haseleddene. Resten av kroppen, spesielt halsen, skuldrene, forbrystet og halen, har rikelig med lang pels. Dette gir rasen dens karakteristiske “løvemanke” og buskete hale.
  • Farge: Standarden angir kun én eneste tillatt farge: Ren hvit.

Det er ingen rom for tolkning eller andre fargevarianter i den offisielle standarden. Pigmentet skal være sort – på nesen, leppene og øyelokksrendene. Dette skaper en vakker kontrast til den hvite pelsen.

Hvorfor ble nettopp hvit valgt som den eneste fargen? Det er flere mulige årsaker:

  1. Opprinnelsen: Rasen stammer primært fra hvite tyske spisshunder. Det var naturlig å fortsette med denne fargen.
  2. Estetikk: Den rene hvite fargen, kombinert med de mørke øynene og det sorte pigmentet, gir et slående og elegant utseende som appellerte til oppdretterne og publikum.
  3. Symbolikk: I japansk kultur kan hvit symbolisere renhet og ærlighet.
  4. Genetikk: Ved å fokusere utelukkende på hvit farge, kunne oppdretterne lettere stabilisere typen og unngå uønskede fargevariasjoner som kunne oppstå hvis man tillot et bredere spekter av farger. Genet for ekstrem hvitfarge (sw) er dominerende i mange spisshundraser og kan maskere andre farger. Selektiv avl har sementert denne egenskapen i japansk spisshund.

Så, når vi undersøker rasestandarden, blir det tydelig at en “brun japansk spisshund” ikke eksisterer innenfor rammen av den anerkjente rasen. Enhver hund som markedsføres som en brun japansk spisshund, er enten en annen rase, en blandingshund, eller resultatet av avl utenfor de etablerte raseklubbenes retningslinjer og standarder – og vil ikke bli anerkjent som en renraset japansk spisshund.

Temperament og personlighet: Mer enn bare utseende

Bak det vakre ytre skjuler det seg en hund med en stor personlighet. Japansk spisshund er kjent for å være en livlig, intelligent, leken og svært hengiven følgesvenn. La oss gå i dybden på dens typiske temperamentstrekk:

  • Livlig og leken: Dette er en energisk hund som elsker å leke og være aktiv. Den beholder ofte sin lekne natur langt opp i voksen alder. Den trives med både fysiske og mentale utfordringer.
  • Intelligent og lærevillig: Japansk spisshund er smart og lærer raskt. Dette gjør den relativt enkel å trene, spesielt med positive forsterkningsmetoder. Den liker å løse oppgaver og kan utmerke seg i ulike hundesporter.
  • Hengiven og lojal: Rasen knytter sterke bånd til sin familie og trives best når den får være en del av flokken. Den er kjent for å være kjærlig og søker ofte nærhet og kos. Den kan være en “skygge” som følger eieren sin rundt i huset.
  • Våken og varslende: Som mange spisshunder har den et naturlig vaktinstinkt. Den vil varsle med bjeffing hvis den hører ukjente lyder eller ser fremmede nærme seg. Dette gjør den til en god, men ikke aggressiv, vakthund. Det er viktig å trene på å kontrollere bjeffingen fra tidlig alder, slik at det ikke blir overdrevent.
  • Forhold til barn og andre dyr: Med riktig sosialisering fra valpestadiet går japansk spisshund vanligvis godt overens med barn. Den lekne naturen gjør den til en morsom kamerat. Som med alle hunder, bør samvær med små barn alltid overvåkes. Den kan også omgås andre hunder og kjæledyr hvis den introduseres på en positiv måte og sosialiseres tidlig.
  • Reservert mot fremmede: Selv om den er hengiven mot familien, kan den være noe reservert eller avventende overfor fremmede i starten. Den er sjelden aggressiv, men trenger litt tid til å bli trygg på nye mennesker.

Det er viktig å huske at temperament påvirkes av både arv (genetikk) og miljø (sosialisering, trening, erfaringer). Ansvarlige oppdrettere legger vekt på å avle frem hunder med godt gemytt, men eierens innsats med sosialisering og trening er avgjørende for å forme en velfungerende og trygg hund.

Helse og vanlige lidelser

Japansk spisshund regnes generelt som en sunn og robust rase med en relativt lang forventet levetid, ofte 12-15 år eller mer. Som mange renrasede hunder er den imidlertid disponert for enkelte arvelige helseproblemer. Det er viktig for potensielle eiere å være klar over disse, og for oppdrettere å jobbe aktivt for å minimere forekomsten gjennom helsetesting av avlsdyr.

La oss undersøke noen av de helseutfordringene som kan forekomme hos japansk spisshund:

  • Patellaluksasjon: Dette er en tilstand der kneskålen (patella) forskyves ut av sin normale posisjon i furen på lårbenet. Det er relativt vanlig hos mange små hunderaser. Symptomene kan variere fra sporadisk halting eller “hopping” på tre bein, til konstant smerte og utvikling av artrose (slitasjegikt) i kneleddet. Alvorlighetsgraden graderes fra 1 til 4. Avlsdyr bør undersøkes for patellaluksasjon av veterinær, og hunder med grad 2 eller høyere bør vanligvis ikke brukes i avl. Norsk Japansk Spisshund Klubb har krav om kjent patellastatus for avlsdyr.
  • Øyesykdommer: Enkelte øyelidelser kan forekomme.
    • Progressiv Retinal Atrofi (PRA): En gruppe arvelige sykdommer som gradvis ødelegger netthinnen (retina) og fører til blindhet. Det finnes gentester for noen former for PRA, men ikke alle.
    • Katarakt (grå stær): Uklarheter i linsen som kan redusere synet og i verste fall føre til blindhet. Kan være arvelig eller oppstå sekundært til andre sykdommer eller skader.
    • Distichiasis: En tilstand der øyehår vokser fra unormale posisjoner på øyelokkskanten og kan irritere hornhinnen.
    • Avlsdyr bør øyelyses regelmessig av en autorisert øyelyser for å avdekke tegn til arvelige øyesykdommer. Norsk Japansk Spisshund Klubb har krav om kjent øyestatus innen 12 måneder før paring.
  • Hudproblemer og allergier: Selv om den tykke pelsen gir god beskyttelse, kan enkelte individer utvikle hudproblemer eller allergier (atopi). Dette kan vise seg som kløe, rødhet, utslett eller hårtap. Årsakene kan være mange, inkludert fôrallergi, miljøallergener (pollen, husstøvmidd) eller parasitter. Godt pelsstell og riktig fôring kan bidra til å forebygge noen problemer.
  • Tannproblemer: Som mange små raser er japansk spisshund utsatt for tannstein og tannkjøttbetennelse (periodontitt). Regelmessig tannpuss hjemme og periodisk tannrens hos veterinær er viktig for å opprettholde god munnhelse. Melketenner som ikke faller ut av seg selv, kan også være et problem som krever veterinærhjelp.

Ansvarlig avl er nøkkelen til å opprettholde en sunn rase. Seriøse oppdrettere vil teste sine avlsdyr for kjente arvelige lidelser som patellaluksasjon og øyesykdommer, og de vil være åpne om helsestatusen til foreldredyrene og linjene de bruker. Ved å velge en valp fra en oppdretter som prioriterer helse, reduserer man risikoen for å få en hund som utvikler alvorlige arvelige sykdommer.

Relatert: Bjeffing hos japansk spisshund

Stell og vedlikehold: Den hvite pelsens krav

Den praktfulle hvite pelsen er rasens stolthet, men den krever også regelmessig stell for å holdes flott og flokefri. Overraskende nok er pelsen mer lettstelt enn man kanskje skulle tro, takket være dens struktur.

Pelsstell

  • Børsting: Selv om pelsen ser krevende ut, er den ganske smussavvisende. En grundig gjennombørsting én til to ganger i uken er vanligvis tilstrekkelig for å fjerne løse hår og forhindre floker. Bruk en god karde og en kam for å komme gjennom både underull og dekkhår. Vær ekstra nøye bak ørene, i “bukse”-pelsen på bakbeina og under buken, der floker lettere dannes.
  • Røyteperioder: Japansk spisshund røyter, som de fleste hunder med dobbel pels. De har gjerne to kraftigere røyteperioder i året, vår og høst, hvor de slipper underullen. I disse periodene er daglig børsting nødvendig for å håndtere den store mengden løst hår og forhindre at det tover seg.
  • Bading: Rasen trenger sjelden å bades. Pelsen har en naturlig evne til å avvise skitt, og mye smuss vil falle av når pelsen tørker. Bad kun ved behov, for eksempel hvis hunden har rullet seg i noe illeluktende eller er spesielt skitten. Bruk en mild hundesjampo, gjerne en som er beregnet for hvit pels for å bevare den klare fargen. Skyll grundig ut all såpe for å unngå hudirritasjon. Tørk hunden godt etter bading, gjerne med en hårføner på lav varme mens du børster, for å sikre at underullen blir helt tørr og pelsen blir luftig.
  • Holde pelsen hvit: Mange lurer på hvordan man holder en hvit hund ren. Som nevnt er pelsen smussavvisende. Gjørme og skitt børstes lett ut når det er tørt. Unngå fargede matskåler eller leker som kan smitte av. Tårevæske kan noen ganger gi misfarging under øynene; tørk forsiktig bort fuktighet daglig og hold området rent. Noen bruker spesielle rensemidler for tårestriper, men vær forsiktig med produkter nær øynene.

Annet stell

  • Klør: Klipp klørne regelmessig, omtrent annenhver uke eller etter behov. Hvis du hører klørne klikke mot gulvet, er de for lange. Begynn kloklipping tidlig slik at valpen blir vant til det. Mørke klør kan gjøre det vanskeligere å se nerven, så klipp litt og ofte, eller få hjelp av veterinær eller hundefrisør hvis du er usikker.
  • Tenner: Puss tennene flere ganger i uken, helst daglig, med en hundetannbørste og tannkrem beregnet for hund. Dette forebygger tannstein og tannkjøttsykdommer.
  • Ører: Sjekk ørene ukentlig for rødhet, vond lukt eller mye ørevoks, som kan være tegn på infeksjon. Rengjør ytterøret forsiktig med en myk klut eller bomullsdott fuktet med ørerens ved behov. Stikk aldri noe dypt inn i øregangen.

Regelmessig stell er ikke bare viktig for hundens utseende, men også for dens helse og velvære. Det gir deg også en mulighet til å sjekke hunden for eventuelle sår, kuler, parasitter eller andre problemer.

Trening og aktivisering: En smart hund trenger stimulans

Japansk spisshund er en intelligent og energisk rase som trenger både fysisk mosjon og mental stimulans for å trives. Selv om den er liten, er den ingen sofagris.

  • Trenbarhet: Takket være sin intelligens og ønske om å behage eieren, er japansk spisshund generelt lett å trene. Den responderer best på positive, belønningsbaserte treningsmetoder (klikkertrening, godbiter, ros). Hardhendt behandling eller kjefting vil ofte virke mot sin hensikt og kan gjøre hunden usikker eller sta. Start treningen tidlig, hold øktene korte og morsomme, og vær konsekvent.
  • Sosialisering: Dette er kanskje det aller viktigste aspektet ved oppdragelsen av en japansk spisshund (og alle hunder). Eksponer valpen for ulike mennesker, lyder, steder, andre hunder og dyr på en positiv og kontrollert måte fra ung alder (spesielt i sosialiseringsvinduet mellom 3 og 12-16 uker). God sosialisering legger grunnlaget for en trygg, veltilpasset voksen hund som takler ulike situasjoner uten frykt eller aggressivitet. Valpekurs er en utmerket arena for både sosialisering og grunnleggende lydighetstrening.
  • Aktivitetsnivå: Rasen har et moderat aktivitetsnivå. Den trenger daglige turer for å få brukt kroppen. Lengden og intensiteten bør tilpasses hundens alder og kondisjon, men en voksen hund setter pris på minst en lengre tur hver dag, i tillegg til kortere lufteturer. Like viktig som fysisk mosjon er mental aktivisering.
  • Passende aktiviteter: Japansk spisshund trives med oppgaver som utfordrer hjernen. Prøv ulike aktiviteter som:
    • Lydighetstrening: Grunnleggende kommandoer og videregående øvelser.
    • Agility: En fartsfylt hinderløype som utfordrer både fysikk og samarbeid.
    • Rallylydighet: En blanding av lydighet og agility med fokus på samarbeid og glede.
    • Spor: Lær hunden å følge et menneskespor eller et blodspor (for de mer avanserte).
    • Nesearbeid/søk: Gjemme godbiter eller leker som hunden skal finne.
    • Triksetrening: Lær hunden morsomme triks.
    • Interaktive leker og hjernetrimoppgaver.
  • Håndtering av bjeffing: Rasens tendens til å varsle med bjeffing må håndteres fra starten. Lær hunden kommandoen “stille” eller “nok”. Ignorer uønsket bjeffing (ikke gi oppmerksomhet, verken positiv eller negativ) og belønn når hunden er stille. Sørg for at hunden får nok mental og fysisk stimulans, da understimulering kan føre til overdreven bjeffing.

En japansk spisshund som får dekket sine behov for aktivitet og mental stimulans, vil være en rolig og harmonisk hund innendørs.

Fôring og ernæring: Grunnlaget for god helse

Riktig ernæring er essensielt for hundens helse, energinivå og livskvalitet. Valg av fôr og fôringsrutiner bør tilpasses den enkelte hund.

  • Kvalitetsfôr: Velg et høykvalitets hundefôr (tørrfôr, våtfôr eller råfôr) som er tilpasset hundens livsstadium (valp, voksen, senior), størrelse (små raser) og aktivitetsnivå. Se etter fôr med kjøtt som hovedingrediens og unngå fôr med mye fyllstoff som korn, mais og soya, spesielt hvis hunden viser tegn til sensitivitet.
  • Mengde: Følg fôringsanvisningen på pakken som en veiledning, men juster mengden basert på hundens individuelle behov. Følg med på hundens hold – du skal kunne kjenne ribbeina uten å se dem, og hunden skal ha en synlig midje sett ovenfra. Overvekt er skadelig for helsen og bør unngås. Fordel den daglige fôrrasjonen på to måltider for voksne hunder for å unngå overspising og redusere risikoen for mageproblemer.
  • Vann: Sørg for at hunden alltid har tilgang til friskt, rent vann.
  • Godbiter: Godbiter er nyttige i trening, men de inneholder også kalorier. Velg sunne godbiter og husk å trekke dem fra den daglige fôrrasjonen for å unngå overvekt.
  • Matallergier/sensitiviteter: Noen japanske spisshunder kan, som andre raser, utvikle fôrallergier eller intoleranser. Symptomer kan være kløe, hudproblemer, ørebetennelser eller mage-/tarmproblemer (diaré, oppkast). Hvis du mistenker allergi, bør du kontakte veterinær for utredning. En eliminasjonsdiett kan være nødvendig for å finne ut hva hunden reagerer på.

Snakk gjerne med oppdretteren eller veterinæren din for råd om hvilket fôr som passer best for din japanske spisshund.

Relatert: Valp av japansk spisshund

Å leve med en japansk spisshund

Hvordan er det egentlig å dele hverdagen med denne hvite, livlige hunden? Her er noen punkter å vurdere:

  • Passer for hvem? Japansk spisshund kan passe for mange ulike typer eiere og familier. De egner seg godt for aktive enslige, par eller familier med barn (som har lært å omgås hunder respektfullt). Det viktigste er at eieren er villig til å investere tid i sosialisering, trening, pelsstell og aktivisering. De passer ikke for noen som ønsker en helt stille hund eller som ikke har tid eller lyst til å håndtere en intelligent hund som trenger mentale utfordringer.
  • Boforhold: Rasen er tilpasningsdyktig og kan bo fint i en leilighet så lenge den får tilstrekkelig med mosjon og stimulans utendørs. En hage er en bonus, men ingen nødvendighet. Den trives best innendørs sammen med familien sin, og er ikke en hund som bør stå mye alene i en hundegård.
  • Tid og engasjement: Selv om den er liten, krever den en god del tid. Daglig mosjon, mental aktivisering, ukentlig (eller oftere) pelsstell, tannpuss og kvalitetstid med familien er nødvendig. Den liker ikke å være alene hjemme i mange timer hver dag, og kan utvikle separasjonsangst eller uønsket atferd hvis den kjeder seg eller er understimulert.
  • Økonomi: Å eie hund koster penger. Utgifter inkluderer anskaffelse av valp fra en seriøs oppdretter, kvalitetsfôr, utstyr (bånd, sele, seng, leker, børster etc.), årlige veterinærbesøk (vaksiner, helsesjekk), eventuell tannrens, forsikring (anbefales på det sterkeste), kurs (valpekurs, lydighet etc.) og uforutsette veterinærutgifter ved sykdom eller skade.

Japansk spisshund er en fantastisk følgesvenn for den rette eieren – en som verdsetter dens intelligens, lojalitet og livsglede, og som er villig til å legge ned innsatsen som kreves for å gi den et godt og innholdsrikt liv.

Myten om den brune japanske spisshunden: Hvor kommer ideen fra?

Nå vender vi tilbake til det innledende spørsmålet: Hvorfor søker folk etter, eller tror det finnes, en brun japansk spisshund, når rasestandarden så tydelig sier at den kun skal være hvit? Det er flere mulige forklaringer på denne misforståelsen:

  1. Forveksling med andre spisshundraser: Den mest sannsynlige årsaken er forveksling med andre spisshundtyper som faktisk kommer i brune eller brunlige farger. Spesielt relevant er Tysk Spisshund (German Spitz), som japansk spisshund nedstammer fra. Tysk spisshund finnes i flere størrelsesvarianter (Kleinspitz, Mittelspitz) som ligner japansk spisshund i type, men standarden tillater et bredt spekter av farger, inkludert brun, sort, orange, ulvegrå og hvit. En brun Kleinspitz eller Mittelspitz kan lett feiltas for en “brun japansk spisshund” av noen som ikke kjenner rasestandardene i detalj.
  2. Forveksling med Shiba Inu: Selv om Shiba Inu har et annet utseende (kortere pels, annen hodeform), er det en annen populær japansk rase. Dens vanligste farge er rød (som kan ha brunlige toner), og noen kan kanskje blande sammen de to japanske rasene.
  3. Forveksling med Volpino Italiano: Denne italienske spisshunden ligner også mye på japansk spisshund, men er en egen rase. Den er primært hvit, men champagnefarge er også tillatt ifølge FCI-standarden. Selv om dette ikke er brun, kan det bidra til ideen om at lignende raser kan ha andre farger enn ren hvit.
  4. Blandingshunder: En krysning mellom en japansk spisshund og en hund av en annen rase med brun farge (f.eks. en brun puddel, cocker spaniel eller tysk spisshund) kan resultere i valper som ligner en spisshund, men har brun pels. Slike hunder kan feilaktig bli referert til som “brun japansk spisshund”, selv om de er blandingshunder uten stamtavle eller rasestandard.
  5. Feilinformasjon på nett: Internett er fullt av informasjon, men ikke alt er korrekt. Bilder av brune spisshunder kan bli feilmerket, eller uinformerte kilder kan hevde at rasen finnes i andre farger. Dette kan spre seg og skape misforståelser.
  6. Ønsketenkning: Noen mennesker liker kanskje ideen om en japansk spisshund i en annen farge og søker aktivt etter det, selv om det ikke er anerkjent.

Det er viktig å understreke at innenfor rammene av organisert, raseriktig avl basert på FCI-standarden, eksisterer det ingen brun japansk spisshund. Oppdrettere som er tilknyttet Norsk Kennel Klub (NKK) og Norsk Japansk Spisshund Klubb (eller tilsvarende organisasjoner i andre land) vil kun avle på hvite hunder som oppfyller standardens krav til farge og pigment.

Oppdrett og valg av valp

Hvis du har falt for den japanske spisshundens sjarm og vurderer å anskaffe en valp, er det avgjørende å velge en seriøs og ansvarlig oppdretter. Dette er den beste garantien for å få en sunn valp med godt gemytt, som er avlet i henhold til rasestandarden (og som derfor vil være hvit!).

  • Hvorfor velge en seriøs oppdretter?
    • De følger rasestandarden og avler kun på renrasede, registrerte hunder.
    • De prioriterer helse og tester avlsdyrene for relevante arvelige sykdommer (patella, øyesykdommer).
    • De legger vekt på godt temperament og sosialiserer valpene fra tidlig alder.
    • De har god kunnskap om rasen og kan gi veiledning og støtte til valpekjøperne.
    • De selger valpene med stamtavle (registreringsbevis fra NKK), kjøpekontrakt, helseattest og ID-merking (chip).
  • Hva kjennetegner en god oppdretter?
    • Er ofte medlem av raseklubben (Norsk Japansk Spisshund Klubb) og følger deres avlsanbefalinger.
    • Lar deg møte tispen (og gjerne hannhunden hvis den bor der).
    • Viser frem hvor valpene vokser opp (inne i huset, som en del av familien).
    • Kan dokumentere helsetester på foreldredyrene.
    • Stiller deg spørsmål for å forsikre seg om at du kan tilby et godt hjem.
    • Gir deg god informasjon om rasen, stell, fôring og oppdragelse.
    • Virker genuint opptatt av valpenes ve og vel, også etter at de har flyttet.
  • Raseklubben: Norsk Japansk Spisshund Klubb (NJSK) er en god ressurs. De har informasjon om rasen, oversikt over oppdrettere som følger klubbens retningslinjer, og valpelister.
  • Tegn på useriøs avl (“valpefabrikker” eller “bakgårdsoppdrettere”):
    • Selger valper mistenkelig billig.
    • Har mange ulike raser eller svært mange kull samtidig.
    • Lar deg ikke møte tispen eller se hvor valpene bor.
    • Kan ikke fremlegge helseattester eller stamtavle.
    • Virker uinteressert i deg som kjøper eller hvor valpen havner.
    • Valpene virker syke, redde eller dårlig sosialiserte.
    • Tilbyr valper i farger som ikke er godkjent for rasen (som “brun japansk spisshund”).

Vær tålmodig i jakten på valp. Det kan være ventelister hos gode oppdrettere. Det er verdt å vente på en valp fra et seriøst oppdrett som har fått en god start på livet. Og husk: en renraset japansk spisshundvalp fra en ansvarlig oppdretter vil alltid være hvit.

Konklusjon

Japansk spisshund er utvilsomt en attraktiv og sjarmerende rase. Med sin intelligens, livlighet og hengivenhet, kombinert med et slående vakkert utseende, er den en høyt verdsatt selskapshund for mange. Gjennom denne artikkelen har vi søkt å gi en grundig forståelse av rasens historie, egenskaper, behov for stell, trening og helseoppfølging.

Et sentralt punkt vi har belyst, er spørsmålet om farge. Basert på den offisielle rasestandarden fra FCI og praksisen til anerkjente kennelklubber og raseklubber verden over, er konklusjonen klar: Den eneste anerkjente og korrekte fargen for en renraset japansk spisshund er ren hvit. Myten om en “brun japansk spisshund” skyldes sannsynligvis forveksling med andre spisshundraser som tysk spisshund, eller med blandingshunder.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Ved å forstå rasestandarden og velge en valp fra en ansvarlig oppdretter som prioriterer helse, temperament og rasetype, kan man sikre seg en fantastisk firbent venn som bringer glede i mange år – en venn som, i tråd med rasens natur, vil være en strålende hvit følgesvenn.

Referanser

  1. Fédération Cynologique Internationale (FCI). (1999, 16. juni). FCI-Standard N° 262: Japanese Spitz. Thuin, Belgia: FCI. Hentet fra http://www.fci.be/Nomenclature/Standards/262g05-en.pdf
  2. Norsk Japansk Spisshund Klubb (NJSK). (u.å.). Avlskrav og anbefalinger. Hentet fra [sett inn korrekt URL fra NJSK hvis tilgjengelig, ellers fjern lenken]
  3. Norsk Kennel Klub (NKK). (u.å.). Japansk spisshund. Hentet fra https://www.nkk.no/hunderaser-og-kjop-av-hund/rasevelger/raser/japansk-spisshund
  4. Schmutz, S. M., & Berryere, T. G. (2007). Genes affecting coat colour and pattern in domestic dogs: a review. Animal Genetics, 38(6), 539–549. https://doi.org/10.1111/j.1365-2052.2007.01664.x

Om forfatteren

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Close the CTA