Anskaffe en katt til

Denne artikkelen tar sikte på å belyse alle aspekter ved å anskaffe en katt, fra de første tankene og vurderingene, gjennom valg av riktig katt for din livsstil, til hvordan du best forbereder hjemmet ditt og tar vare på din nye firbente venn.

Å ønske en katt velkommen inn i hjemmet er en stor avgjørelse som kan bringe enorm glede og selskap i mange år fremover. Katter er fascinerende skapninger med unike personligheter, og et liv med katt kan være utrolig berikende. Men det er også et betydelig ansvar som krever nøye overveielse, planlegging og forberedelse. Denne artikkelen tar sikte på å belyse alle aspekter ved å anskaffe en katt, fra de første tankene og vurderingene, gjennom valg av riktig katt for din livsstil, til hvordan du best forbereder hjemmet ditt og tar vare på din nye firbente venn. Vi vil gå i dybden på kattens behov, atferd, helse og de gleder og utfordringer som følger med katteierskapet. Målet er å gi deg den kunnskapen og innsikten du trenger for å ta en informert beslutning og sikre et harmonisk og kjærlig forhold mellom deg og din fremtidige katt.

Er en katt det rette kjæledyret for deg?

Før du begynner å se på søte kattunger eller voksne katter som trenger et nytt hjem, er det viktig å grundig undersøke om en katt passer inn i ditt liv og din hverdag. Dette er en beslutning som ikke bare påvirker deg, men også dyret du eventuelt tar til deg.

Vurdering av livsstil og engasjement

Å eie en katt er et langvarig engasjement. Katter kan leve i 15-20 år, noen ganger lenger. Du må være forberedt på å ta vare på katten gjennom alle dens livsfaser. Tenk over følgende:

• Tid: Selv om katter ofte anses som mer selvstendige enn hunder, trenger de daglig oppmerksomhet, lek, stell og fôring. Hvor mye tid kan du realistisk sett dedikere til en katt hver dag?
• Økonomi: Kattehold medfører kostnader. Dette inkluderer mat, sand, leker, årlige veterinærbesøk for vaksiner og helsesjekker, forsikring, og uforutsette veterinærutgifter ved sykdom eller skade. Det er fornuftig å sette opp et budsjett for å se om dette er håndterbart. Vi vil gå i dybden på de økonomiske aspektene senere.
• Bosituasjon: Bor du i en liten leilighet eller et stort hus med uteareal? Har du lov til å ha kjæledyr der du bor? Noen katter trives fint som innekatter, mens andre har et sterkt ønske om å utforske utendørs. Sikkerheten til katten, både inne og ute, må prioriteres.
• Fremtidsplaner: Har du planer om å flytte, studere i utlandet, stifte familie eller gjøre andre store livsendringer? Hvordan vil en katt passe inn i disse planene?
• Reise: Hva gjør du med katten når du skal reise bort? Har du noen som kan passe den, eller må du budsjettere for kattepensjonat?
• Allergier: Er noen i husstanden allergisk mot katter? Det er viktig å undersøke dette før du anskaffer en katt. Selv såkalte “allergivennlige” raser kan utløse reaksjoner hos sensitive individer.

Fordeler og ulemper ved kattehold

Det er mange gleder ved å ha katt. De kan tilby selskap, redusere stress, og deres lekne natur kan bringe mye latter. Purringen fra en fornøyd katt kan være utrolig beroligende. Studier har også antydet at det å eie kjæledyr kan ha positive effekter på menneskers helse, som senket blodtrykk og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer (Arhant-Sudhir, Arhant-Sudhir & Sudhir, 2011; Levine et al., 2013).

Samtidig er det viktig å være klar over potensielle ulemper. Katter kan klore på møbler hvis de ikke har tilfredsstillende kloremuligheter. De kan kaste opp hårballer, og noen katter kan være kresne i matveien. Kattedoen må rengjøres daglig, noe som kanskje ikke er en favorittoppgave for alle. Utgifter til veterinær kan også komme uventet og være betydelige. Det er vesentlig å akseptere disse aspektene før man tar ansvaret for et levende vesen.

Valget av katt: Rase, alder og opprinnelse

Når du har bestemt deg for at du er klar for å bli katteeier, starter den spennende prosessen med å velge hvilken katt som skal bli ditt nye familiemedlem. Det finnes mange faktorer å vurdere.

Rasekatt versus huskatt

Det er et stort mangfold av katteraser, hver med sine særegne trekk når det gjelder utseende, temperament og potensielle helseutfordringer. Noen populære raser i Norge inkluderer Maine Coon, Norsk Skogkatt, Ragdoll, Sibirkatt, Britisk Korthår og Bengalkatt.

• Rasekatter: Fordelen med en rasekatt fra en anerkjent oppdretter er at du har en bedre idé om kattens forventede størrelse, pelstype, og generelle temperament. Oppdrettere tester ofte avlsdyr for kjente arvelige sykdommer som er vanlige innen rasen. Ulempen kan være prisen, da rasekatter ofte er betydelig dyrere i innkjøp. Det er også viktig å være klar over at enkelte raser er avlet med eksteriørtrekk som kan medføre helseproblemer (f.eks. pusteplager hos katter med svært flate ansikter). Denne artikkelen tar sikte på å oppfordre til ansvarlig valg, og det innebærer å unngå raser med kjente, avlsrelaterte lidelser.
• Huskatter (blandingskatter): Huskatter, ofte kalt huskatt eller blandingskatt, har en variert genetisk bakgrunn. Dette kan ofte bety at de er robuste og har færre rasespesifikke arvelige sykdommer, selv om dette ikke er en garanti. De finnes i alle mulige farger og mønstre, og deres personlighet kan være like variert. Mange huskatter venter på nye hjem hos dyrebeskyttelsesorganisasjoner.

Uansett om du velger en rasekatt eller en huskatt, er kattens individuelle personlighet det viktigste. Det er lurt å undersøke ulike rasers typiske egenskaper, men husk at det er store individuelle forskjeller innenfor hver rase.

Kattunge eller voksen katt?

Valget mellom en kattunge og en voksen katt avhenger av din livssituasjon og hva du ser etter i en følgesvenn.

• Kattunger (under 1 år): Kattunger er utvilsomt sjarmerende, lekne og fulle av energi. Å oppdra en kattunge gir deg muligheten til å forme dens vaner og sosialisering fra en tidlig alder. Imidlertid krever kattunger mye tilsyn, opplæring (for eksempel bruk av kattedo og klorebrett), og de kan være ganske destruktive i sin utforskningstrang. De trenger hyppige måltider og mye lek for å utvikle seg sunt. Man må også være forberedt på at kattungens personlighet kan endre seg noe når den blir voksen.
• Voksne katter (1-7 år): En voksen katt har ofte en mer etablert personlighet, så du har en bedre idé om hva du får. Mange voksne katter som omplasseres er allerede husrene og vant til å bo i et hjem. De kan være roligere enn kattunger, selv om de fortsatt setter pris på lek og kos. Å adoptere en voksen katt kan være utrolig givende, da du gir et dyr en ny sjanse.
• Seniorkatter (over 7-8 år): Eldre katter blir ofte oversett på dyresentre, men de kan være fantastiske følgesvenner. De er vanligvis veldig rolige, kjærlige og krever mindre intensiv lek. De kan imidlertid ha økt risiko for aldersrelaterte helseproblemer, noe som kan medføre hyppigere veterinærbesøk og høyere kostnader. Å gi en senior en verdig alderdom kan være en utrolig fin opplevelse.

Det er viktig å gå i dybden på hva hver livsfase innebærer av ansvar og gleder før man tar et valg.

Kjøpe fra oppdretter eller adoptere fra dyrebeskyttelse?

Dette er et viktig etisk og praktisk valg.

• Oppdretter: Hvis du har bestemt deg for en spesifikk rasekatt, er det viktig å finne en anerkjent og ansvarlig oppdretter. En god oppdretter vil være registrert i en katteklubb, fokusere på helse og temperament hos sine avlsdyr, og sosialisere kattungene godt. De vil kunne fremvise helseattester på foreldredyrene og kattungene, og de vil være interessert i å vite at kattungene kommer til gode hjem. Vær skeptisk til oppdrettere som selger kattunger billig via uformelle kanaler, ikke tillater besøk, eller som har mange kull samtidig. Det er lurt å undersøke Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR) for lister over registrerte oppdrettere.
• Dyrebeskyttelsesorganisasjon/omplasseringssenter: Det finnes dessverre mange hjemløse katter som trenger et nytt, kjærlig hjem. Organisasjoner som Dyrebeskyttelsen Norge og lokale dyrevernforeninger gjør en enorm innsats for å redde, rehabilitere og omplassere disse kattene. Ved å adoptere gir du en katt en ny sjanse i livet. Kattene er ofte helsesjekket, vaksinert, kastrert/sterilisert og ID-merket før adopsjon. Personalet på senteret kjenner vanligvis kattenes personlighet og kan hjelpe deg med å finne en katt som passer for deg. Adopsjonsgebyret er vanligvis lavere enn prisen for en rasekatt og dekker ofte en del av veterinærutgiftene senteret har hatt.

Uansett hvor du velger å anskaffe katten fra, er det viktig å stille spørsmål, be om å få se hvor katten har bodd, og gjerne møte katten flere ganger før du tar en endelig beslutning.

Forberedelser før katten kommer hjem

Når du har valgt din fremtidige katt, er det på tide å forberede hjemmet ditt slik at overgangen blir så smidig og trygg som mulig for din nye venn.

Nødvendig utstyr

Det er en del grunnleggende utstyr du må ha på plass før katten ankommer:

• Transportbur: Et trygt og komfortabelt transportbur er essensielt for å hente katten og for fremtidige turer til veterinæren. Buret bør være stort nok til at katten kan stå oppreist og snu seg.
• Mat- og vannskåler: Velg skåler av keramikk, glass eller rustfritt stål, da disse er enkle å rengjøre og ikke avgir smak eller lukt som plastskåler kan gjøre. Noen katter foretrekker brede, grunne skåler for å unngå at værhårene kommer i kontakt med kantene. Vannfontener kan også oppmuntre katter til å drikke mer.
• Kattemat: Det er lurt å forhøre seg om hva slags mat katten er vant til å spise, og eventuelt kjøpe inn dette for den første tiden. Hvis du ønsker å bytte fôr, bør overgangen skje gradvis over flere dager for å unngå mageproblemer. Vi vil belyse ernæring mer detaljert senere.
• Kattedo og kattesand: Det finnes ulike typer kattedo (med eller uten tak) og kattesand (klumpende, ikke-klumpende, silikatkrystaller, trebasert). I starten kan det være lurt å bruke den typen sand katten er vant til. Plasser doen på et rolig og tilgjengelig sted, unna mat- og vannskåler.
• Klorebrett eller kloremøbel: Katter har et naturlig behov for å klore. Dette hjelper dem med å vedlikeholde klørne, markere territorium og strekke kroppen. Sørg for å tilby attraktive kloremuligheter (både vertikale og horisontale) for å unngå at katten klorer på møbler.
• Soveplass: Selv om mange katter velger sine egne soveplasser (gjerne din seng eller sofa), er det fint å tilby en egen, myk og trygg seng eller hule.
• Leker: Katter, spesielt kattunger og unge katter, trenger mental og fysisk stimulering. Sørg for et variert utvalg av leker, som små baller, lekefisk, fjærpinner og interaktive leker.
• Børste/kam: Avhengig av kattens pelstype, vil den trenge regelmessig pelsstell.

Gjøre hjemmet kattevennlig og trygt

Før katten ankommer, bør du gå gjennom hjemmet ditt for å identifisere og fjerne potensielle farer:

• Giftige planter: Mange vanlige inneplanter er giftige for katter (f.eks. liljer, julestjerne, eføy, oleander). Fjern disse eller plasser dem utenfor kattens rekkevidde. Mattilsynet har lister over giftige planter.
• Kjemikalier og medisiner: Oppbevar rengjøringsmidler, medisiner, frostvæske og andre kjemikalier utilgjengelig for katten.
• Små gjenstander: Småting som strikker, binders, sysaker, små leker og lignende kan svelges og forårsake alvorlige problemer. Rydd unna slike gjenstander.
• Ledninger: Noen katter liker å tygge på elektriske ledninger. Sikre disse med ledningsskjulere eller gjør dem utilgjengelige.
• Vinduer og balkonger: Sørg for at vinduer og balkongdører er sikret slik at katten ikke kan falle ut. Myggnetting eller spesielle kattenettinger kan være nødvendig.
• Skjulesteder: Katter liker å ha steder de kan trekke seg tilbake til når de føler seg utrygge eller bare vil være i fred. Sørg for at det finnes noen trygge huler eller høye hyller.

Ved å gjøre disse forberedelsene viser du ansvar og legger til rette for en god start for katten i sitt nye hjem.

De første dagene og ukene med din nye katt

Ankomsten til et nytt hjem kan være stressende for en katt. Det er viktig å være tålmodig og la katten tilpasse seg i sitt eget tempo.

Introduksjon til hjemmet

Når du kommer hjem med katten, start med å introdusere den til ett enkelt rom. Dette rommet bør inneholde alt katten trenger: mat, vann, kattedo, soveplass og noen skjulesteder. La katten utforske rommet i fred og ro.

• Ro og tålmodighet: Unngå å overvelde katten med for mye oppmerksomhet eller mange besøkende de første dagene. La katten komme til deg når den er klar.
• Gradvis utvidelse: Når katten virker trygg og komfortabel i det første rommet, kan du gradvis la den utforske resten av hjemmet, ett rom om gangen.
• Positive assosiasjoner: Gjør de første opplevelsene i hjemmet så positive som mulig. Bruk rolige stemmer, tilby godbiter og lek forsiktig når katten viser interesse.

Introduksjon til andre familiemedlemmer og kjæledyr

Hvis du har andre familiemedlemmer, spesielt barn, er det viktig at de lærer hvordan de skal omgås katten på en respektfull måte. Barn må lære å ikke forstyrre katten når den spiser, sover eller bruker kattedoen, og å håndtere den forsiktig.

Introduksjon til andre kjæledyr, spesielt andre katter eller hunder, må gjøres gradvis og forsiktig for å unngå konflikter.

• Separasjon i starten: La dyrene være adskilt de første dagene eller ukene. La dem bli vant til hverandres lukt ved å bytte tepper eller la dem lukte på hverandre under en dørsprekk.
• Kontrollerte møter: De første møtene bør være korte og under fullt tilsyn, gjerne med den nye katten i transportburet eller bak en grind. Belønn rolig atferd.
• Positive opplevelser: Forsøk å skape positive assosiasjoner ved å fôre dyrene på hver sin side av en lukket dør, og senere med økende synlighet.

Denne prosessen kan ta tid – alt fra dager til uker eller måneder. Vær tålmodig og ikke press dyrene. Det er avgjørende å undersøke gode metoder for introduksjon for å sikre et fredelig samliv.

Etablering av rutiner

Katter trives med forutsigbarhet. Etabler faste rutiner for fôring, lek og rengjøring av kattedoen så snart som mulig. Dette vil hjelpe katten med å føle seg trygg og etablert i sitt nye miljø.

Grunnleggende kattehold: Helse, ernæring og velvære

For at katten din skal leve et langt, sunt og lykkelig liv, er det viktig å ha kunnskap om dens grunnleggende behov.

Ernæring: Mer enn bare mat i skålen

Riktig ernæring er fundamentalt for kattens helse. Katter er obligate karnivorer, noe som betyr at de er avhengige av næringsstoffer som kun finnes i animalsk vev. Deres diett må være rik på protein, moderat med fett, og inneholde minimalt med karbohydrater.

• Kvalitetsfôr: Velg et fullfôr av høy kvalitet som er tilpasset kattens alder, aktivitetsnivå og eventuelle helsebehov (f.eks. kattungefôr, voksenfôr, seniorfôr, fôr for steriliserte katter). Det finnes både tørrfôr og våtfôr. Mange veterinærer anbefaler en kombinasjon, da våtfôr bidrar med viktig væske og tørrfôr kan ha en viss tannrensende effekt. Les ingredienslisten nøye; kjøtt bør være hovedingrediensen.
• Fôringsmengde og -frekvens: Følg anbefalingene på fôrpakken, men juster mengden basert på kattens hold og aktivitetsnivå. Overvekt er et økende problem hos katter og kan føre til alvorlige helseproblemer. Kattunger trenger flere små måltider om dagen, mens voksne katter vanligvis klarer seg med to måltider. Fri tilgang på tørrfôr kan fungere for noen katter, men kan føre til overspising hos andre.
• Vann: Sørg for at katten alltid har tilgang til friskt, rent vann. Noen katter foretrekker rennende vann fra en vannfontene.
• Godbiter: Godbiter kan brukes i trening og som en hyggelig ekstrating, men bør gis med måte for å unngå overvekt. Unngå å gi katten matrester fra bordet, da mye menneskemat kan være skadelig for katter (f.eks. løk, hvitløk, sjokolade, druer).
• Spesielle behov: Katter med allergier, sensitiv mage eller andre helsetilstander kan trenge spesialtilpasset diett i samråd med veterinær.

Det er viktig å gå i dybden på kattens ernæringsbehov, da feilernæring kan få alvorlige konsekvenser. En prat med veterinæren om fôrvalg er alltid en god idé.

Helse og veterinærbesøk

Regelmessige veterinærbesøk er avgjørende for å forebygge sykdom og oppdage eventuelle helseproblemer tidlig.

• Første helsesjekk: Ta med den nye katten til en veterinær for en helsesjekk kort tid etter ankomst, selv om den kommer fra et omplasseringssenter eller en oppdretter som har hatt den hos veterinær. Dette etablerer et forhold til en veterinær og gir en status på kattens helse.
• Vaksinasjoner: Katter trenger vaksiner for å beskyttes mot smittsomme sykdommer. Grunnvaksinering gjøres vanligvis når katten er kattunge, etterfulgt av årlige eller jevnlige revaksineringer avhengig av smittepress og type vaksine. Veterinæren vil anbefale et passende vaksinasjonsprogram. Vanlige vaksiner beskytter mot katteinfluensa og kattepest.
• Parasittbehandling: Både inne- og utekatter kan få innvollsorm og utvendige parasitter som flått og lus. Veterinæren kan anbefale forebyggende behandling eller behandling ved påvist smitte. Spesielt utekatter bør sjekkes jevnlig for flått.
• ID-merking: Alle katter bør ID-merkes med en microchip. Dette er en liten chip som implanteres under huden av veterinæren og inneholder et unikt ID-nummer som kan leses av med en skanner. Nummeret registreres i en database (f.eks. DyreID) sammen med eiers kontaktinformasjon. Dette er den sikreste måten å gjenforene en bortkommen katt med eieren sin. Et halsbånd med navnetag kan falle av.
• Kastrering/sterilisering: Med mindre katten skal brukes i ansvarlig avl, bør den kastreres (hannkatt) eller steriliseres (hunnkatt). Dette gjøres vanligvis rundt 4-6 måneders alder. Kastrering/sterilisering forebygger uønskede kattunger, reduserer risikoen for visse sykdommer (f.eks. livmorbetennelse, jursvulster, testikkelkreft), og kan dempe uønsket atferd som markering og streifing. Dette er et viktig tiltak for å bekjempe problemet med hjemløse katter.
• Tannhelse: Tannproblemer er vanlig hos katter. Daglig tannpuss er det beste forebyggende tiltaket, men kan være utfordrende. Spesialfôr og tyggeleker kan hjelpe noe. Regelmessig tannsjekk hos veterinær er viktig, og profesjonell tannrens kan bli nødvendig.
• Årlig helsesjekk: Voksne katter bør ha en årlig helsesjekk hos veterinæren. Senior katter kan trenge hyppigere sjekker. Under disse sjekkene vil veterinæren undersøke katten grundig, diskutere eventuelle bekymringer og gi råd om fôring og stell.
• Forsikring: Det anbefales på det sterkeste å tegne en veterinærforsikring for katten. Uforutsette veterinærutgifter ved sykdom eller skade kan bli svært høye. En forsikring kan gi økonomisk trygghet og sikre at katten får den behandlingen den trenger.

Vær oppmerksom på endringer i kattens atferd, appetitt, vekt, avføring, urinering eller aktivitetsnivå, da dette kan være tegn på sykdom. Kontakt veterinær hvis du er bekymret.

Pelsstell og hygiene

Pelsstell er viktig for alle katter, men behovet varierer med pelstype.

• Korthårede katter: Krever vanligvis minimalt med pelsstell, men en ukentlig børsting kan fjerne løse hår og redusere hårballer.
• Langhårede katter: Trenger daglig børsting for å unngå floker og tover i pelsen. Uten regelmessig stell kan pelsen bli så tovet at det er smertefullt for katten og kan føre til hudproblemer.
• Bading: Katter er vanligvis flinke til å vaske seg selv og trenger sjelden å bades. Bading bør kun gjøres hvis det er absolutt nødvendig (f.eks. hvis katten har fått noe skadelig i pelsen) og med en sjampo spesielt beregnet for katter.
• Klør: Innekatter kan trenge hjelp til å kvesse klørne ved at du klipper klospissene med jevne mellomrom, spesielt hvis de ikke bruker klorebrettet tilstrekkelig. Utekatter sliter vanligvis klørne naturlig. Veterinæren kan vise deg hvordan du klipper klør på en trygg måte. Aldri fjern kattens klør kirurgisk (declawing) – dette er et smertefullt og unødvendig inngrep som er forbudt i Norge og mange andre land.
• Ører og øyne: Sjekk ører og øyne jevnlig for tegn på irritasjon, utflod eller infeksjon. Rengjør forsiktig med en myk klut ved behov.

Et trygt og stimulerende hjemmemiljø

Et godt hjemmemiljø er avgjørende for kattens trivsel.

• Trygghet: Katten må ha tilgang til trygge skjulesteder hvor den kan trekke seg tilbake og føle seg sikker.
• Stimulering: Katter er intelligente dyr som trenger både fysisk og mental stimulering for å unngå kjedsomhet og atferdsproblemer. Dette gjelder spesielt for innekatter. Sørg for:
  • Lek: Daglige lekeøkter med varierte leker.
  • Klatremuligheter: Katter elsker å klatre og observere omgivelsene fra høyden. Høye kloremøbler, hyller eller vinduskarmer kan tilfredsstille dette behovet.
  • Utforskning: Gi katten tilgang til ulike rom (når den er trygg) og roter på leker for å holde interessen oppe.
  • Vindusplass: En trygg vindusplass hvor katten kan se ut på fugler og det som skjer utenfor, kan være god underholdning.
• Utemuligheter (hvis aktuelt og trygt): Hvis du bor i et trygt område og ønsker å la katten være ute, må du vurdere risikoen for trafikk, andre dyr og sykdommer. En gradvis tilvenning til uteområdet er viktig. En luftegård eller sele og bånd kan være tryggere alternativer for å gi katten tilgang til frisk luft og nye stimuli. Mange katter trives også utmerket som rene innekatter, så lenge de får tilstrekkelig stimulering inne.

Atferd, trening og mental stimulering

Å forstå kattens naturlige atferd er nøkkelen til et harmonisk samliv og for å kunne møte dens behov på en god måte.

Forstå kattens språk

Katter kommuniserer på mange måter – gjennom kroppsspråk, lyder og luktmarkeringer. Å lære å tolke disse signalene vil hjelpe deg å forstå hvordan katten din har det.

• Kroppsspråk: Se på ører, øyne (pupillstørrelse), værhår, hale og kroppsholdning. En avslappet katt har gjerne halvåpne øyne, ørene pekende fremover og en rolig hale. En redd katt kan gjøre seg liten, legge ørene flatt, få store pupiller og ha halen mellom bena eller piskende. En sint eller aggressiv katt kan vise tenner, frese, ha ørene bakover og en busket hale.
• Lyder: Mjauing kan ha mange betydninger avhengig av toneleie og situasjon (hilsen, krav om mat, oppmerksomhet). Purring indikerer oftest tilfredshet, men kan også forekomme når katten er redd eller har smerter. Knurring og fresing er tydelige advarselssignaler.
• Luktmarkering: Katter bruker lukt for å kommunisere og markere territorium. De gnikker hodet og kroppen mot gjenstander (og mennesker) for å avsette feromoner. Urinmarkering (spraying) kan være et problem, spesielt hos ukastrerte hannkatter, men kan også skyldes stress eller medisinske problemer.

Vanlige atferdsutfordringer og løsninger

Noen ganger kan katteeiere oppleve atferd som anses som problematisk. Det er viktig å undersøke årsaken til atferden, da det ofte er et tegn på at kattens behov ikke blir møtt, eller at den er stresset eller syk.

• Kloring på uønskede steder: Skyldes ofte mangel på attraktive kloremuligheter. Tilby flere klorebrett og -møbler av ulikt materiale og orientering (vertikalt, horisontalt). Gjør uønskede kloresteder mindre attraktive (f.eks. dekk til med plast eller dobbeltsidig tape midlertidig).
• Urenslighet (tisser/bæsjer utenfor kassen): Kan skyldes medisinske problemer (alltid utelukk dette hos veterinær først!), misnøye med kattedoen (for liten, feil type sand, skitten, dårlig plassering), stress, eller konflikter med andre katter i huset. Sørg for å ha nok kattedoer (en per katt pluss en ekstra), rengjør dem daglig, og prøv ulike typer sand og doer.
• Aggresjon: Aggresjon mot mennesker eller andre dyr kan ha mange årsaker, inkludert frykt, smerte, lek som har gått over styr, eller territorialitet. Kontakt veterinær eller en atferdskonsulent for katter for hjelp hvis du opplever dette. Aldri straff katten fysisk, da dette kan forverre problemet.
• Overdreven mjauing: Kan være et tegn på at katten ønsker oppmerksomhet, mat, er ensom, stresset, eller har smerter. Prøv å identifisere årsaken og møte kattens behov.

Positiv forsterkning og trening

Katter kan trenes! Positiv forsterkning, det vil si å belønne ønsket atferd med godbiter, ros eller lek, er den mest effektive metoden. Du kan lære katten å komme på innkalling, bruke klorebrettet, gå i transportburet, og til og med enkle triks. Korte, hyppige treningsøkter fungerer best. Klikkertrening er en populær og effektiv metode for mange dyrearter, inkludert katter.

Viktigheten av lek og mental aktivisering

Lek er ikke bare for kattunger. Voksne katter trenger også regelmessig lek for å holde seg fysisk og mentalt sunne, spesielt innekatter.

• Variasjon: Bytt på lekene for å holde interessen oppe.
• Jaktlek: Mange katter elsker leker som simulerer jakt (f.eks. fjærpinner, laserpeker – avslutt alltid laserlek med å la katten “fange” en fysisk leke eller godbit).
• Interaktive leker/matpuslespill: Disse kan gi mental stimulering og holde katten sysselsatt når den er alene.

Å gå i dybden på kattens kognitive evner og behov for stimulering kan åpne opp for et enda rikere forhold mellom deg og din katt.

Ansvarlig katteierskap og juridiske aspekter

Å eie en katt innebærer et juridisk og etisk ansvar. I Norge reguleres dyrehold av Dyrevelferdsloven, som slår fast at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Dyrevelferdsloven

Som katteeier er du ansvarlig for å:

• Sørge for at katten får tilstrekkelig og riktig fôr og vann.
• Gi katten et trygt og egnet miljø.
• Sørge for at katten får nødvendig veterinærbehandling ved sykdom eller skade.
• Beskytte katten mot stress og frykt.
• Gi katten mulighet til å utøve naturlig atferd.

ID-merking og registrering

Selv om det per i dag (mai 2025) ikke er et nasjonalt påbud om ID-merking av alle katter i Norge, anbefales det på det sterkeste av veterinærer og dyrevernorganisasjoner. Mange kommuner har innført lokale forskrifter som påbyr ID-merking. En ID-merket og registrert katt har mye større sjanse for å bli gjenforent med eieren sin hvis den kommer bort.

Kontroll på formering

Et viktig aspekt ved ansvarlig kattehold er å forhindre ukontrollert formering. Det er et stort antall hjemløse katter i Norge. Ved å kastrere/sterilisere katten din bidrar du til å redusere dette problemet.

Hva med utekatter?

Debatten om katter skal få gå fritt ute er pågående. Utekatter kan være til sjenanse for naboer (f.eks. ved å gjøre fra seg i sandkasser eller blomsterbed), og de kan utgjøre en trussel mot småfugler og andre smådyr. Samtidig argumenteres det for at uteliv gir katten mulighet til å utfolde naturlig atferd. Hvis du velger å ha utekatt, er det viktig å ta hensyn:

• Kastrer/steriliser og ID-merk katten.
• Hold katten inne om natten.
• Vurder å ha bjelle på halsbåndet (bruk alltid et selvutløsende halsbånd for å unngå at katten henger seg fast).
• En trygg luftegård (kattegård) eller turer i sele kan være gode kompromisser.

Denne artikkelen tar sikte på å oppfordre til refleksjon rundt disse temaene, slik at du kan ta valg som er best for katten, deg selv og omgivelsene.

Spesielle hensyn

Noen situasjoner krever ekstra oppmerksomhet og tilpasning.

Å ha flere katter

Å ha flere katter kan være berikende for både kattene og eieren, men det er ikke alltid problemfritt. Introduksjonsprosessen er kritisk. Sørg for at det er nok ressurser (mat- og vannskåler, kattedoer, kloremuligheter, soveplasser) til alle, og at de er spredt rundt i huset for å unngå konkurranse. Ikke alle katter trives med andre katter, så det er viktig å vurdere kattens personlighet.

Kattunger og eldre katter

Som nevnt tidligere, har kattunger og senior katter spesielle behov. Kattunger trenger mye tilsyn, lek og sosialisering, samt fôr tilpasset vekst. Senior katter kan trenge tilpasninger i hjemmet (f.eks. lettere tilgang til favorittsteder), hyppigere veterinærsjekker, og diett tilpasset alder.

Katter med spesielle behov

Katter med kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelser eller atferdsproblemer kan kreve ekstra stell, tålmodighet og ressurser. Det er viktig å undersøke grundig hva dette innebærer før man eventuelt tar på seg ansvaret for en katt med spesielle behov. Belønningen kan imidlertid være stor.

Fordelene ved å ha katt

Til tross for ansvaret og kostnadene, er det mange grunner til at millioner av mennesker verden over velger å dele livet sitt med en katt.

• Selskap: Katter kan være fantastiske følgesvenner, spesielt for de som bor alene eller eldre.
• Redusert stress: Å klappe en katt og lytte til dens purring kan ha en beroligende effekt og redusere stress og angst (Beetz et al., 2012).
• Underholdning: Katter er ofte lekne og nysgjerrige, og deres påfunn kan gi mye glede og latter.
• Struktur i hverdagen: Ansvaret for å fôre, stelle og leke med en katt kan gi en positiv struktur i hverdagen.
• Ubetinget kjærlighet: Båndet mellom en katt og dens eier kan være utrolig sterkt og givende.

Å eie en katt kan rett og slett gjøre livet rikere.

Konklusjon

Å anskaffe en katt er en betydningsfull beslutning som bør tas etter nøye overveielse og forberedelse. Det innebærer et langvarig ansvar for et levende vesens helse og velvære. Ved å gå i dybden på kattens behov, velge en katt som passer din livsstil, forberede hjemmet ditt grundig, og forplikte deg til å gi god omsorg, legger du grunnlaget for et mangeårig, kjærlig og givende forhold. Fra valg av rase og alder, til ernæring, helse, atferdstrening og mental stimulering – hvert aspekt er viktig for å sikre at din nye følgesvenn trives. Vi har i denne artikkelen forsøkt å belyse de mest sentrale elementene, og håper den gir deg den kunnskapen du trenger for å ta de rette valgene og ønske en katt velkommen inn i et trygt og lykkelig hjem.