Denne artikkelen tar sikte på å være din komplette guide gjennom den spennende og lærerike reisen det er å oppdra en svensk lapphund valp.

Å ønske en svensk lapphund valp velkommen inn i livet sitt er å invitere en bit av nordisk historie og en urokkelig lojal følgesvenn inn i hjemmet. Denne vakre spisshunden, med sin tykke, sorte pels, sitt våkne og intelligente blikk, og sin karakteristiske hale som bæres i en munter krøll over ryggen, er en av Sveriges nasjonalraser. Rasens opprinnelse er dypt forankret i den samiske kulturen, der den i århundrer har tjent som en uvurderlig hjelper i reingjeting, vakthold og som en nær følgesvenn under tøffe arktiske forhold.

En svensk lapphund valp er et energisk, intelligent og lærevillig lite nøste, full av livsglede og med et sterkt ønske om å være nær sin familie. Men bak den sjarmerende fasaden ligger det en robust og selvstendig arbeidshund med spesifikke behov som må forstås og møtes for at den skal utvikle seg til en harmonisk og veltilpasset voksen hund. Valpetiden er, som for alle raser, en kritisk periode der grunnlaget legges for hundens fremtidige atferd, trygghet og forhold til omverdenen.

Denne artikkelen tar sikte på å være din komplette guide gjennom den spennende og lærerike reisen det er å oppdra en svensk lapphund valp. Vi vil gå i dybden på rasens unike lynne, formet av dens historie og opprinnelige bruksområde. Vi skal undersøke hva som kreves av deg som eier for å møte dens behov for aktivitet, mental stimulering og sosialisering. Videre vil vi belyse hvordan du finner en ansvarlig oppdretter med fokus på helse og gemytt, hva du kan forvente prismessig, og hvordan du best forbereder deg på valpens ankomst. Artikkelen dekker også essensielle temaer som fôring, renslighetstrening, pelsstell, helse – inkludert rasens spesifikke utfordringer – og ikke minst, hvordan du legger grunnlaget for et positivt og samarbeidsorientert forhold gjennom trening og oppdragelse. Målet er å gi deg den innsikten og de praktiske rådene du trenger for å gi din svenske lapphund valp den aller beste starten på livet.

Er den svenske lapphunden den rette rasen for deg?

Før du faller pladask for en kullsort, fluffy lapphundvalp, er det avgjørende å foreta en grundig vurdering av om rasens egenskaper og krav passer inn i din livsstil. Den svenske lapphunden er en fantastisk rase, men dens bakgrunn som arbeidende spisshund stiller visse krav til eieren.

Temperament og lynne: Livlig, lærevillig, lojal og vaktsom

Den svenske lapphundens temperament er en fascinerende blanding av spisshundens selvstendighet og gjeterhundens samarbeidsvilje og intelligens:

• Intelligens og lærevillighet: Dette er en svært intelligent rase som lærer fort – både positive og negative ting. Den trives med mentale utfordringer og liker å løse problemer. Trening bør være variert og engasjerende for å holde på motivasjonen. Den forstår raskt sammenhenger og husker godt.
• Energinivå: Svensk lapphund har et middels til høyt energinivå. Den er avlet for utholdenhet og trenger regelmessig og meningsfull aktivitet for å trives. Lange daglige turer er et minimum, men den setter også stor pris på mer krevende oppgaver som løping, hundesport eller arbeidsoppgaver som stimulerer hjernen.
• Lojalitet og førerorientering: Den knytter svært sterke bånd til sin familie og er kjent for sin lojalitet og hengivenhet. Den er gjerne førerorientert og ønsker å samarbeide, men kan også vise en viss selvstendighet. Den trives best når den får være tett på sine mennesker og delta i familiens liv.
• Vaktsomhet og bjeffing: Som en tidligere vakt- og gjeterhund har den et naturlig instinkt for å varsle om fremmede eller uvanlige hendelser. Den har lett for å bjeffe, og dette er en egenskap man må være forberedt på og villig til å håndtere gjennom trening fra tidlig alder for å unngå at det blir overdrevent.
• Selvstendighet: Som mange spisshunder kan den ha en viss grad av selvstendighet og egen vilje. Den er ikke nødvendigvis en hund som blindt adlyder; den kan vurdere situasjonen selv. Dette krever en tålmodig og konsekvent eier som bygger et godt samarbeidsforhold.
• Vennlighet og reservasjon: Den er generelt vennlig og sosial med sin egen familie. Overfor fremmede kan den være noe reservert i starten, men skal ikke være aggressiv eller overdrevent sky ved riktig sosialisering. Den trenger tid til å vurdere nye mennesker.

Fra reingjeter til familiehund: Forstå rasens behov

For å forstå den svenske lapphunden fullt ut, må vi anerkjenne dens opprinnelige bruksområde hos det samiske folket:

• Allsidig brukshund: Den ble brukt til å gjete og vokte reinflokker, varsle om farer (rovdyr, fremmede), og som en generell gårds- og familiehund. Dette krevde en hund som var robust, utholdende, intelligent, selvstendig nok til å jobbe på avstand, men også lojal og samarbeidsvillig.
• Behov for meningsfull aktivitet: Selv om de fleste svenske lapphunder i dag lever som familiehunder, ligger arbeidslysten og behovet for stimulering latent. De trives best når de får bruke hodet og kroppen sin til meningsfulle oppgaver. Dette kan være hundesport (se under), sporarbeid, søksøvelser, eller krevende turer i variert terreng. Ren fysisk mosjon er sjelden nok alene.
• Tilpasningsevne: Rasen er kjent for å være tilpasningsdyktig til ulike klima og miljøer, men den mentale stimuleringen er avgjørende uansett hvor den bor.

Hvem passer rasen for?

Basert på dette, passer den svenske lapphunden best for:

• Aktive familier eller enkeltpersoner: Som tilbringer mye tid utendørs og liker fotturer, skiturer eller andre friluftsaktiviteter.
• Eiere med interesse for hundetrening og hundesport: Rasens intelligens og lærevillighet gjør den godt egnet til lydighet, rallylydighet, agility, spor, smeller og gjeting (hvis muligheter finnes).
• De som ønsker en lojal og nær følgesvenn: Og som har tid til å inkludere hunden i familielivet.
• Eiere som er forberedt på pelsstell: Den tykke pelsen krever regelmessig vedlikehold.
• Eiere som er villige til å jobbe med bjeffekontroll: Og som aksepterer at en viss grad av varsling er naturlig.
• Personer med noe hundeerfaring: Eller dedikerte førstegangseiere som har satt seg grundig inn i rasens behov og er forberedt på å legge ned nødvendig innsats i trening og aktivisering.

Rasen passer sannsynligvis mindre godt for:

• Inaktive personer eller de som kun ønsker en rolig “pyntehund”.
• De som bor i svært tettbebygde strøk med mange lydtriggere og har lite toleranse for bjeffing.
• Personer som ikke har tid eller interesse for regelmessig mental stimulering og trening.
• De som ønsker en hund som krever minimalt med pelsstell.

Å finne din svenske lapphund valp: Oppdretter, helse og pris

Når beslutningen er tatt, begynner den viktige jobben med å finne en sunn og veltilpasset valp fra en ansvarlig oppdretter. For en relativt sjelden rase som svensk lapphund, krever dette ofte litt ekstra research og tålmodighet.

Jakten på en ansvarlig oppdretter

• Norsk Lapphundklubb (NLK): Dette er den offisielle raseklubben for både svensk og finsk lapphund i Norge. Klubben er den viktigste kilden til informasjon om rasen, avlskrav og godkjente oppdrettere. Kontakt klubbens avlsråd og sjekk deres valpelister og oppdretteroversikt. Oppdrettere tilknyttet NLK må følge klubbens og NKKs etiske retningslinjer og avlskrav.
• Fokus på helse og gemytt: En seriøs oppdretter legger stor vekt på å avle frem hunder med godt, rasetypisk gemytt og god helse. De vil helseteste sine avlsdyr for kjente arvelige lidelser i rasen og være åpne om resultatene.
• Helseundersøkelser: For svensk lapphund er følgende helseundersøkelser spesielt relevante og bør kreves dokumentert hos foreldredyrene:
  • Øyelysing: Obligatorisk for registrering av valper i NKK. Avlsdyr må ha gyldig attest uten anmerkning på arvelige sykdommer. Spesielt viktig med tanke på:
    • PRA (Progressiv Retinal Atrofi): En gruppe arvelige øyesykdommer som fører til gradvis blindhet. Det finnes flere former. For prcd-PRA finnes en gentest som ansvarlige oppdrettere bruker for å unngå å pare to bærere og dermed produsere syke valper. Spør oppdretteren spesifikt om PRA-status og testing i deres linjer!
    • Katarakt: Fortetninger i linsen.
  • HD (Hoftedysplasi): Røntgen av hofter er et krav for avl. Kun hunder med status A eller B (fri eller svak grad) bør brukes.
  • Spør også om kjente tilfeller av andre problemer som epilepsi eller allergier i linjene.
• Vurdering av oppdretter, tispe og valper: Besøk oppdretteren. Møt tispen og observer hennes gemytt. Se på valpene i deres vante miljø – de skal være nysgjerrige, sosiale, trygge og vokse opp under rene, stimulerende forhold. Still mange spørsmål og forvent at oppdretteren stiller spørsmål til deg. En god oppdretter er opptatt av at valpene kommer til riktige hjem.

Svensk lapphund valp pris: Hva kan du forvente?

Prisen på en svensk lapphund valp fra en oppdretter tilknyttet Norsk Lapphundklubb ligger vanligvis på rundt 18.000 – 25.000 NOK (estimat per 2025, prisene kan variere).

• Inkludert i prisen: Som for andre NKK-registrerte raser: NKK-registrering (stamtavle), ID-chip, grunnvaksiner, ormekurer, fersk helseattest, kjøpekontrakt, ofte startfôr og veiledning fra oppdretter. Medlemskap i NLK kan også være inkludert det første året.
• Verdien bak prisen: Prisen reflekterer kostnadene og arbeidet forbundet med ansvarlig avl: helsetesting, eventuelle utstillings-/prøvemeritter hos foreldre, oppfølging av drektighet og fødsel, og ikke minst den avgjørende jobben med preging og sosialisering av valpene de første 8 ukene. For en relativt sjelden rase kan det også ligge mye arbeid bak å finne passende avlspartnere og opprettholde genetisk mangfold.

Forberedelser i hjemmet før ankomst

• Nødvendig utstyr: Skaff seng, bur (til bil/hjemmetrening), mat-/vannskåler, sele/bånd, trygge leker (gjerne noen som stimulerer nesebruk og problemløsning), pelsstellutstyr (karde, kam), klosaks, langline.
• Valpesikring: Gå gjennom hus og hage, fjern farlige gjenstander, ledninger, giftige planter.
• Planlegging: Ta deg fri fra jobb de første dagene/uken. Planlegg for rolige omgivelser og gradvis introduksjon til den nye hverdagen. Finn et valpekurs du vil delta på.

Relatert: Svensk lapphund

Valpens første tid: Ankomst, tilknytning og rutiner

De første dagene og ukene etter at den svenske lapphundvalpen har flyttet inn, er en viktig periode for å bygge en trygg tilknytning og etablere gode vaner.

Henting, hjemreise og de første dagene

• Ro og trygghet: Sørg for en rolig transport hjem (i bur). La valpen utforske sitt nye hjem i eget tempo. Begrens besøk og nye inntrykk den aller første tiden. Fokuser på å skape en trygg og forutsigbar base.
• Tilknytning: Bruk tid sammen med valpen gjennom rolig kos (på valpens premisser), lek og positiv håndtering. Din tilstedeværelse og rolige oppførsel er viktig for at den skal føle seg trygg.

Den første natten: Trygghet fremfor alt

• Nærhet: La valpen sove på soverommet i starten (i egen seng/bur ved siden av din seng) for å gi trygghet.
• Håndtering av uro: Vær forberedt på litt piping. Trøst med rolig stemme og en hånd, men unngå å forsterke uroen med for mye oppmerksomhet.
• Nattlig lufting: Ta valpen ut minst én gang i løpet av natten for å unngå uhell.

Etablering av forutsigbarhet: Mat, søvn og dorutiner

• Faste rutiner: Valper trives med forutsigbarhet. Etabler faste tider for fôring (3-4 måltider), lufting, lek og hvile.
• Renholdstrening: Ta valpen ut ofte – etter søvn, mat, lek, og jevnlig ellers (minst annenhver time i starten). Gå til samme sted ute. Ros umiddelbart og entusiastisk når den gjør fra seg ute. Forvent uhell inne, og møt dem med ro og grundig vask (bruk enzymspray), ikke straff. Lær deg å se valpens signaler.
• Søvn: Valper trenger mye søvn (18-20 timer/døgn). Sørg for en rolig hvileplass og respekter valpens behov for hvile. Unngå overstimulering.

Ernæring for en aktiv spisshundvalp

En svensk lapphund valp er energisk og trenger riktig drivstoff for sunn vekst og utvikling.

Valg av riktig valpefôr

• Kvalitet for medium raser: Velg et høykvalitets valpefôr beregnet for valper av middels størrelse. Se etter fôr med høyt innhold av animalsk protein, sunne fettkilder (omega-3 for pels og hjerne) og balanserte nivåer av kalsium og fosfor.
• Fordøyelighet: God fordøyelighet gir bedre næringsopptak og mindre avføring.
• Overgang: Fortsett med oppdretters fôr den første tiden, og gjør en eventuell overgang til nytt fôr gradvis over 7-10 dager.

Fôringsmengde og frekvens

• Individuell tilpasning: Følg veiledningen, men juster mengden etter valpens hold (BCS – hold den slank!), alder og aktivitetsnivå. Vei gjerne maten og valpen regelmessig.
• Frekvens: 3-4 måltider for de yngste, gradvis ned til 2 måltider per dag når den nærmer seg året.

Vann, godbiter og tyggebehov

• Vann: Alltid tilgang til friskt vann.
• Godbiter: Brukes med måte til trening (små, sunne biter). Bør ikke utgjøre mer enn 10% av daglig kaloriinntak.
• Tyggebehov: Tilby trygge tyggeleker for å dekke tyggebehovet og skåne møbler, spesielt under tannfelling (3-6 mnd).

Sosialisering og miljøtrening: Fundamentet for en trygg lapphund

God sosialisering er helt avgjørende for den svenske lapphunden, som kan ha en naturlig reservasjon overfor fremmede og en sterk varslingstrang. Målet er å bygge en trygg, selvsikker hund som kan håndtere ulike situasjoner uten frykt eller overdreven reaksjon.

Kritisk periode (3-16 uker) og rasens natur

• Formbar fase: Det valpen opplever i sosialiseringsperioden, former dens syn på verden. Positive erfaringer bygger trygghet, mens manglende eller negative erfaringer kan føre til frykt og usikkerhet.
• Håndtere reservasjon: Rasens potensielle reservasjon gjør det ekstra viktig å gi den mange positive møter med ulike typer trygge mennesker, slik at den lærer at fremmede som regel er hyggelige.
• Venne seg til verden: Bred miljøtrening hjelper valpen å sortere inntrykk og reduserer behovet for å varsle på alt som er nytt eller annerledes.

Praktisk tilnærming til sosialisering

• Gradvis og positivt: Introduser valpen for nye ting gradvis og på en måte som føles trygg for den. Bruk godbiter og ros for å skape positive assosiasjoner. Kvalitet foran kvantitet.
• Mennesker: La den møte rolige, hundevennlige mennesker i alle aldre og med ulikt utseende (hatter, briller, skjegg, ulike ganglag). Lær folk å la valpen komme til dem.
• Hunder: Positive møter med trygge, vaksinerte, voksne hunder og andre valper (under tilsyn, f.eks. på valpekurs). Valpen lærer viktig hundespråk.
• Miljøer: Ta den med til ulike steder: rolige boligområder, parkområder, skog, (etter hvert) mer folksomme steder på avstand, ulike underlag.
• Lyder: Tilvenning til hverdagslyder inne og ute (trafikk, støvsuger etc.). Start på avstand/lavt volum.
• Valpekurs: En sterkt anbefalt arena for sosialisering og grunnleggende trening i et kontrollert miljø.

En godt sosialisert lapphund blir en tryggere og mer behagelig følgesvenn.

Oppdragelse og trening av den intelligente lapphundvalpen

Den svenske lapphunden er intelligent og lærevillig, men kan også ha en selvstendig side. Treningen bør være positiv, motiverende og konsekvent.

Treningsprinsipper: Positiv forsterkning og samarbeid

• Belønningsbasert: Bruk godbiter, lek og ros for å belønne ønsket atferd. Dette bygger et godt samarbeidsforhold og motivasjon.
• Tydelig kommunikasjon: Vær klar og konsekvent i dine signaler og forventninger.
• Korte, engasjerende økter: Hold treningsøktene korte og morsomme for å holde på valpens konsentrasjon.

Grunnleggende lydighet og hverdagsferdigheter

• Kontakt: Øv på at valpen tar og holder kontakt med deg, selv med forstyrrelser.
• Innkalling: Prioriteres høyt! Tren inn en sikker innkalling fra dag én med positiv forsterkning.
• Sitt, dekk, bli: Grunnleggende kontrollkommandoer.
• Båndtrening: Lær valpen å gå pent i bånd uten å dra.
• Ro-trening: Lær valpen å slappe av på signal og i ulike situasjoner. Viktig for en potensielt energisk rase.
• Impulskontroll: Øvelser som å vente på “vær så god”, motstå fristelser.

Håndteringstrening

Gjør valpen vant til å bli håndtert over hele kroppen – poter, ører, munn, pels. Gjør det positivt med ros og godbiter. Essensielt for pelsstell, kloklipp og veterinærbesøk.

Kanalisering av energi og arbeidslyst

Gi valpen positive utløp for sin intelligens og energi:

• Søk og nesearbeid: Godbitsøk, lekesøk, enkel sporlegging.
• Lekbasert “gjeting”: Trene på å gå rundt objekter eller samle leker.
• Enkel apportlek.

Håndtering av bjeffing hos svensk lapphund

• Forstå varslingsinstinktet: Aksepter at rasen vil varsle, men lær den å begrense det.
• Forebygging: God sosialisering reduserer bjeffing på “alt mulig”. Unngå å forsterke bjeffing for oppmerksomhet.
• Trening: Lær inn en “Stille”-kommando. Tren på alternativ atferd når det ringer på døren (f.eks. gå til plassen sin). Sørg for nok stimulering for å unngå kjedsomhetsbjeffing.

Positiv og konsekvent trening legger grunnlaget for en lydhør og velfungerende lapphund.

Pelsstell for den svenske lapphunden

Den tykke, værbestandige pelsen krever regelmessig stell for å holde seg sunn og flokefri.

Beskrivelse av pelsen: Værbestandig dobbelpels

• Dekkhår: Strittende, litt strie dekkhår som ligger over underullen.
• Underull: Rikelig, myk og tett underull som isolerer godt mot kulde og varme.
• Farge: Skal være sort. Bronse- eller brune nyanser kan forekomme, men sort er idealet. Små hvite tegn på bryst, poter og haletipp er tillatt.
• Røyting: Røyter en del året rundt, med to mer intense perioder (vår/høst) der underullen slipper i store mengder.

Nødvendig stell og utstyr

• Regelmessig børsting: En grundig gjennombørsting 1-2 ganger i uken anbefales for å fjerne løs pels og forhindre tover i underullen. I røyteperiodene kreves det oftere, gjerne daglig.
• Utstyr: En god karde som når ned til underullen, og en metallkam for å sjekke etter floker er nødvendig. En “slicker brush” kan også være nyttig.
• Teknikk: Børst systematisk gjennom hele pelsen, helt ned til huden. Vær ekstra nøye på områder som lett floker seg (bak ører, “bukser”, under buken, hale).

Bading og andre pleierutiner

• Bading: Bad kun ved behov med mild hundesjampo. Grundig skylling og tørking (gjerne med føner) er viktig for å unngå hudproblemer i den tette pelsen.
• Øresjekk: Sjekk ørene regelmessig for renhet og tegn på irritasjon.
• Kloklipp: Klipp klørne jevnlig.
• Tannpuss: Anbefales for å forebygge tannstein.

Start tilvenning til alt stell fra valpen er liten for å gjøre det til en positiv rutine.

Relatert: Bjeffing hos svensk lapphund

Helse: Vanlige lidelser og forebyggende tiltak

Svensk lapphund regnes som en generelt sunn og robust rase, men som alle raser er den predisponert for enkelte arvelige tilstander. Ansvarlig avl og god oppfølging er viktig.

Arvelige sykdommer å være oppmerksom på

• PRA (Progressiv Retinal Atrofi): Dette er den mest kjente arvelige øyesykdommen i rasen. PRA fører til gradvis svinn av netthinnen og til slutt blindhet. Det finnes flere former. For den vanligste formen hos lapphunder (prcd-PRA) finnes det en gentest. Ansvarlige oppdrettere tester sine avlsdyr og parer aldri to bærere, slik at man unngår å produsere valper som blir syke av denne formen. Spør alltid oppdretter om PRA-status og dokumentasjon på testing! Regelmessig øyelysing av avlsdyr er også viktig for å fange opp andre øyesykdommer.
• HD (Hoftedysplasi): Utviklingsfeil i hofteleddene. Røntgen av avlsdyr er et krav for registrering i NKK, og kun hunder med HD-status A eller B bør brukes i avl.
• Katarakt: Fortetninger i øyelinsen, kan oppdages ved øyelysing.
• Andre, mindre vanlige: Epilepsi og visse hjerteproblemer har blitt rapportert i rasen, men forekomsten regnes som lav.

Viktigheten av å velge oppdretter som helsetester

Den beste måten å redusere risikoen for arvelige sykdommer på, er å kjøpe valp fra en oppdretter som følger Norsk Lapphundklubbs og NKKs anbefalinger for helsetesting og som er åpen om helsestatus i sine linjer.

Generell helseoppfølging

Følg veterinærens anbefalinger for vaksiner, ormekur og årlige helsesjekker. Tegn en god veterinærforsikring for å dekke uforutsette utgifter.

Fra valp til voksen: Utvikling og modning

Valpetiden går fort, og snart er den lille lapphundvalpen en unghund på vei mot voksenlivet.

• Unghundperioden (ca. 6 mnd – 2 år): Forvent fysisk og mental modning, men også en “tenåringsfase” med testing av grenser og kanskje “selektiv hørsel”. Fortsett med tålmodig, konsekvent og positiv trening.
• Videre trening og aktivisering: Dette er tiden for å videreutvikle grunnferdighetene og eventuelt fordype seg i hundesport eller mer krevende aktiviteter.
• Overgang til voksenfôr: Når hunden er ferdig utvokst (rundt 12-18 mnd), gå gradvis over til et kvalitetsfôr for voksne, aktive hunder av middels størrelse.

Fortsatt veiledning og stimulering er viktig også etter den første valpetiden.

Konklusjon

Å dele livet med en svensk lapphund valp er en reise fylt med aktivitet, intelligens og en dyp lojalitet forankret i rasens lange historie som samisk brukshund. Å oppdra denne livlige og lærevillige spisshunden krever en eier som forstår og verdsetter dens arbeidsbakgrunn og som er villig til å investere betydelig tid i sosialisering, positiv trening og meningsfull aktivisering. Rasens behov for både fysisk og mental stimulering, kombinert med dens potensial for varsling og krav til pelsstell, må tas på alvor. Ved å velge en valp fra en ansvarlig oppdretter med fokus på helse – spesielt testing for PRA – og gemytt, og ved å legge ned en konsekvent og positiv innsats fra starten av, kan man forme den svenske lapphundvalpen til en fantastisk allsidig og hengiven følgesvenn for et aktivt liv. Den er kanskje ikke den enkleste rasen for alle, men for den rette eieren tilbyr den svenske lapphunden et unikt og urokkelig bånd.

Referanser

1. Fédération Cynologique Internationale (FCI). (2014, 9 august). FCI-Standard N° 135: SVENSK LAPPHUND (Swedish Lapphund). FCI. http://www.fci.be/Nomenclature/Standards/135g05-en.pdf  
2. Hand, M. S., Thatcher, C. D., Remillard, R. L., Roudebush, P., & Novotny, B. J. (Eds.). (2010). Small Animal Clinical Nutrition (5th ed.). Mark Morris Institute.
3. Horwitz, D. F., & Mills, D. S. (2012). BSAVA Manual of Canine and Feline Behavioural Medicine (2nd ed.). British Small Animal Veterinary Association.  
4. Karlsson, E. K., & Lindblad-Toh, K. (2008). Leader of the pack: gene mapping in dogs and other model organisms. Nature Reviews Genetics, 9(9), 713–725. https://doi.org/10.1038/nrg2382 [Generelt om hundegenetikk, relevant for arvelige sykdommer]
5. Norsk Kennel Klub (NKK). (u.å.). Svensk lapphund. NKK.no. [Hentet fra relevant NKK underside for rasen]
6. Norsk Lapphundklubb (NLK). (u.å.). Avl og helse. [Hentet fra klubbens nettside, f.eks. https://www.norsklapphundklubb.no/ – spesifikk side om avlskrav og helse, inkl. PRA]
7. Norsk Lapphundklubb (NLK). (u.å.). Om rasen – Svensk Lapphund. [Hentet fra klubbens nettside, f.eks. https://www.norsklapphundklubb.no/ – generell informasjon om rasen]
8. Overall, K. L. (2013). Manual of Clinical Behavioral Medicine for Dogs and Cats. Elsevier Mosby.
9. Serpell, J. A. (Ed.). (1995). The Domestic Dog: Its Evolution, Behaviour and Interactions with People. Cambridge University Press.
10. Svenska Kennelklubben (SKK). (u.å.). Svensk lapphund. SKK.se. [Den svenske kennelklubbens informasjon om nasjonalrasen]
11. Zangerl, B., Goldstein, O., Philp, A. R., Lindauer, S. J., Pearce-Kelling, S. E., Mullins, R. F., Graphodatsky, A. S., Aguirre, G. D., & Acland, G. M. (2006). Identical mutation in a novel retinal gene causes progressive rod-cone degeneration in dogs and retinitis pigmentosa in humans. Genomics, 88(5), 551–563. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16938425/