Denne artikkelen tar sikte på å gi deg en helhetlig oversikt over symptomer og endringer du kan se etter hos en tispe du mistenker er drektig.
Å vente valper kan være en utrolig spennende tid for både tispeeier og tispa selv. Enten drektigheten er planlagt eller en overraskelse, er det mange spørsmål som melder seg. Et av de første og viktigste er: Hvordan vet jeg om tispa mi faktisk er drektig? Å gjenkjenne tegnene på drektighet hos hund er avgjørende for å kunne gi tispa den omsorgen og oppfølgingen hun trenger gjennom denne spesielle perioden.
Denne artikkelen tar sikte på å gi deg en helhetlig oversikt over symptomer og endringer du kan se etter hos en tispe du mistenker er drektig. Vi vil gå i dybden på de tidlige, ofte subtile tegnene, til de mer åpenbare endringene som skjer senere i svangerskapet. Vi skal også undersøke hvordan veterinæren kan bekrefte drektighet, belyse fenomenet falsk drektighet, og gi råd om viktige forberedelser frem mot fødselen. Å forstå disse aspektene vil hjelpe deg å støtte tispa di på best mulig måte.
Få smarte tips om hund – rett i innboksen
Trening, atferd, valpeoppdragelse og helse. Korte, praktiske råd fra Tamhund.no.
Vi sender 1–2 ganger i måneden. Du kan melde deg av når som helst.Forståelse av hundens reproduksjonssyklus
Før vi ser nærmere på selve tegnene på drektighet, er det nyttig med en kort repetisjon av hundens reproduksjonssyklus. En tispes syklus består av flere faser, hvor løpetiden (østrus) er perioden hun er mottakelig for paring og kan bli drektig.
Løpetiden varer i gjennomsnitt rundt tre uker, men selve perioden hvor eggløsning skjer og befruktning er mulig, er kortere, vanligvis noen dager midt i eller mot slutten av den ytre blødningsperioden (proøstrus) og inn i selve østrus. Optimal paringstid er avgjørende for vellykket befruktning.
Hvis paringen er vellykket, vil en normal drektighet hos hund vare i gjennomsnitt 63 dager (ca. ni uker), regnet fra eggløsning. Det kan være noe variasjon, vanligvis mellom 58 og 68 dager, avhengig av når man regner fra (paringstidspunkt versus eggløsningstidspunkt) og individuelle forskjeller hos tispa og kullet (England & Russo, 2006).
Tidlige tegn på drektighet hos hund (uke 1-3)
De aller første ukene etter en vellykket paring er det ofte få, om noen, tydelige tegn på at tispa er drektig. Mange av de tidligste endringene er subtile og kan lett forveksles med andre ting, eller til og med være helt fraværende. Det er viktig å være en observant eier, men også å ikke overtolke alle små endringer.
Atferdsendringer
Noen tisper kan vise små endringer i atferden sin allerede i de første par ukene:
- Endret sosial atferd: Noen tisper blir mer kjælne og kontaktsøkende enn vanlig, mens andre kan trekke seg litt mer tilbake og ønske mer ro.
- Appetittendringer: Enkelte tisper kan oppleve en kortvarig nedgang i appetitten, eller bli mer kresne i matveien. Dette er ofte forbigående. Noen kan også vise økt appetitt.
- “Morgenkvalme”: Selv om det ikke er like vanlig eller uttalt som hos mennesker, rapporterer noen eiere at tispa virker litt kvalm eller uvel, spesielt om morgenen, i den tredje eller fjerde uken. Dette kan vise seg som nedsatt matlyst eller oppkast. Veterinærinngripen er sjelden nødvendig med mindre det er alvorlig eller vedvarende.
- Energinivå: Enkelte tisper kan virke litt roligere eller ha mindre energi enn vanlig. Dette er ofte en svært diskret endring.
Fysiske endringer
Fysiske tegn er vanligvis minimale i denne tidlige fasen:
- Pattespissene (brystvortene): Hos noen tisper, spesielt de som ikke har hatt kull tidligere (førstegangsfødende), kan brystvortene bli litt større, fastere og få en mer rosa farge. Dette kan begynne så tidlig som 2-3 uker etter befruktning. Hos tisper som har hatt valper før, kan denne endringen være mindre tydelig.
- Utflod fra vulva: Enkelte tisper kan ha en liten mengde klar eller melkeaktig, luktfri utflod fra vulva. Det er imidlertid viktig å merke seg at utflod også kan være tegn på en infeksjon (f.eks. pyometra, livmorbetennelse), så enhver unormal eller illeluktende utflod bør undersøkes av veterinær umiddelbart.
Det er viktig å understreke at fravær av disse tidlige tegnene ikke betyr at tispa ikke er drektig, og tilstedeværelsen av dem er heller ingen garanti.
Tegn på drektighet midtveis i svangerskapet (uke 4-6)
Når tispa når den andre tredjedelen av drektigheten, blir tegnene vanligvis mer tydelige og pålitelige.
Atferdsendringer
- Roligere lynne: Mange tisper blir merkbart roligere og kan foretrekke å hvile mer.
- Økt appetitt: Etter en eventuell periode med nedsatt matlyst, vil de fleste drektige tisper nå vise en markant økning i appetitten. Dette er kroppens måte å sikre nok næring til de voksende fostrene.
- Begynnende redebyggingsatferd: Mot slutten av denne perioden (rundt uke 5-6) kan noen tisper begynne å vise tidlige tegn på redebygging, som å grave i tepper eller sengen sin, eller bære rundt på leker.
Fysiske endringer
Dette er perioden hvor de fysiske endringene virkelig begynner å manifestere seg:
- Vektøkning: Tispa vil begynne å legge på seg mer merkbart. Vektøkningen vil variere avhengig av rasestørrelse, antall fostre og tispenes utgangsvekt, men en økning på 20-50% av normal kroppsvekt gjennom hele drektigheten er ikke uvanlig (Royal Canin, u.d.).
- Forstørrede patter og mørkere brystvorter: Brystvortene og melkekjertlene (jurene) vil fortsette å vokse og bli mer fremtredende. Huden rundt brystvortene kan bli mørkere.
- Økt bukomfang: Magen begynner å bli synlig større og rundere, spesielt etter uke 5. Hos tisper med få valper eller tisper som er overvektige fra før, kan dette være mindre tydelig.
- Klar utflod fra vulva: En tynn, klar og luktfri utflod fra vulva kan vedvare eller starte i denne perioden. Igjen, hvis utfloden er farget (grønn, gul, brun, blodig) eller illeluktende, må veterinær kontaktes.
- Veterinærpalpasjon: Rundt dag 28-35 etter siste paring (uke 4-5), kan en erfaren veterinær ofte kjenne (palpere) de små, væskefylte fosterblærene i livmoren. Størrelsen på disse kan sammenlignes med en drue eller en golfball, avhengig av tidspunkt og rasestørrelse. Denne metoden krever en rolig og slank tispe og en erfaren veterinær for å være pålitelig og unngå skade på fostrene. Muligheten for palpasjon avtar etter hvert som fostrene blir større og livmoren fylles mer jevnt.
Tegn på drektighet sent i svangerskapet (uke 7-9)
I den siste tredjedelen av drektigheten er det vanligvis ingen tvil om at tispa venter valper. Tegnene er nå ofte åpenbare for de fleste.
Atferdsendringer
- Markant redebyggingsatferd: Tispa vil vanligvis vise tydelig redebyggingsatferd. Hun kan grave intenst i valpekassen (hvis den er introdusert), i sengen sin, eller andre steder hun anser som trygge. Hun kan også samle tepper, aviser eller leker.
- Rastløshet og uro: Spesielt i de siste dagene før fødsel kan tispa bli mer rastløs, pese mer, og ha vanskelig for å finne roen.
- Endret sosial atferd: Noen tisper blir enda mer kjælne og “klamrende” mot eieren sin, mens andre kan foretrekke å være mer alene og trekke seg tilbake til et rolig sted. Noen kan også bli mer irritable eller beskyttende.
- Redusert appetitt rett før fødsel: Det er vanlig at tispa mister matlysten det siste døgnet før fødselen starter.
Fysiske endringer
- Betydelig vektøkning og stort bukomfang: Magen er nå stor og tydelig rund. Rygglinjen kan svaie noe på grunn av vekten av valpene.
- Tydelig melkeproduksjon (jurspreng): Melkekjertlene (juret) blir store, spente og fulle av melk. Hos mange tisper kan man se eller forsiktig klemme ut melk fra brystvortene i dagene, eller noen ganger en uke eller to, før fødsel. Dette kalles ofte jurspreng.
- Synlige fosterbevegelser: I de siste 1-2 ukene av drektigheten (fra ca. uke 7-8) kan man ofte se og kjenne valpenes bevegelser gjennom bukveggen når tispa ligger rolig på siden. Dette er et sikkert tegn på levende fostre.
- Senket kroppstemperatur: Et av de mest pålitelige tegnene på at fødselen er nært forestående, er et fall i tispenes kroppstemperatur. Normal kroppstemperatur for en hund er rundt 38.0-39.0°C. Omtrent 12-24 timer før fødselen starter, vil temperaturen vanligvis falle med ca. 1°C, ned til 37.0°C eller lavere. Det er derfor anbefalt å måle tispenes temperatur rektalt 2-3 ganger daglig de siste 7-10 dagene før forventet termin.
- Endringer i vulva: Vulva kan bli mer hoven, myk og avslappet i dagene før fødsel.
- Tap av slimpropp: En tykk, seig slimpropp som har forseglet livmorhalsen under drektigheten, kan løsne og komme ut noen dager til timer før fødselen. Den er ofte klar, gulaktig eller lett blodtilblandet. Mange eiere ser den imidlertid ikke, da tispa kan slikke den bort.
Veterinærundersøkelser for å bekrefte drektighet
Selv om du observerer mange av de ovennevnte tegnene, er det alltid best å få drektigheten bekreftet av en veterinær. Veterinæren har flere metoder for å stille en sikker diagnose og kan også gi viktig informasjon om kullets størrelse og tispenes helse.
Palpasjon
Som nevnt kan en veterinær palpere (kjenne på) buken for å identifisere fosterblærer. Dette gjøres vanligvis mellom dag 28 og 35 etter paring. Metoden er avhengig av veterinærens erfaring, tispenes temperament og kroppskondisjon (slanke tisper er lettere å palpere). Etter uke 5-6 blir det vanskeligere å skille individuelle fostre ved palpasjon.
Ultralyd
Ultralydundersøkelse er en svært vanlig og pålitelig metode for å bekrefte drektighet. Den kan utføres relativt tidlig, vanligvis fra dag 21-25 etter paring. Med ultralyd kan veterinæren:
- Bekrefte drektighet: Visualisere fosterblærer og senere fostre.
- Se hjerteslag: Bekrefte at fostrene er i live (vanligvis synlig fra dag 23-25).
- Estimere antall fostre: Dette kan være utfordrende, spesielt ved store kull, og antallet er ofte et estimat snarere enn et eksakt tall. Noen fostre kan ligge skjult bak andre.
- Vurdere fostrenes utvikling og levedyktighet.
- Estimere termin: Basert på størrelsen på fostrene.
Ultralyd er en ikke-invasiv og trygg metode for både tispe og fostre (Concannon & Whaley, 1997).
Røntgen (radiografi)
Røntgen er den mest nøyaktige metoden for å bestemme det eksakte antallet valper i kullet. Dette er fordi valpenes skjelett begynner å forkalkes (bli synlig på røntgenbilder) fra ca. dag 45 av drektigheten. For best resultat og tydeligst bilder, anbefales det å ta røntgen etter dag 55.
Å vite antall valper er svært nyttig av flere grunner:
- Det hjelper deg å vite når fødselen er over og om alle valper er født.
- Det kan varsle om potensielle problemer hvis det er et veldig stort eller veldig lite kull (f.eks. kun én valp, som kan bli for stor for normal fødsel).
Moderne røntgenapparater bruker lav stråledose, og en enkelt undersøkelse sent i drektigheten anses som trygt for både tispe og fostre.
ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |
Hormontester (Relaxin)
Veterinæren kan ta en blodprøve for å teste for hormonet relaxin. Relaxin produseres nesten utelukkende av morkaken (placenta) hos drektige tisper. Testen kan vanligvis påvise relaxin fra ca. dag 22-30 etter paring og er en pålitelig indikator på drektighet. En positiv test bekrefter drektighet, mens en negativ test tidlig i forløpet kan bety at tispa ikke er drektig, eller at det er for tidlig å påvise hormonet. Testen kan gjentas etter en uke hvis det er tvil.
Falsk drektighet (pseudocyesis/innbilt svangerskap)
Det er viktig å være klar over fenomenet falsk drektighet (også kalt innbilt svangerskap eller pseudocyesis), da symptomene kan være svært like de man ser ved en ekte drektighet. Falsk drektighet er en vanlig tilstand hos ikke-drektige tisper og oppstår vanligvis 4-9 uker etter løpetid.
Hva er falsk drektighet?
Falsk drektighet er en fysiologisk tilstand der hormonelle endringer i tispenes kropp etter en løpetid etterligner de man ser ved en ekte drektighet, selv om tispa ikke er befruktet. Nivået av hormonet progesteron stiger etter hver eggløsning, uavhengig av om tispa blir drektig eller ikke. Når progesteronnivået så faller (slik det gjør mot slutten av en ekte drektighet før fødsel), kan dette utløse produksjon av hormonet prolaktin, som stimulerer melkeproduksjon og morsatferd.
Symptomer på falsk drektighet
Symptomene kan variere fra milde til svært uttalte og kan inkludere:
- Hovne melkekjertler (jur) og melkeproduksjon.
- Vektøkning og økt bukomfang.
- Redebyggingsatferd (graving, samle tepper).
- Morsatferd overfor leker, sko eller andre objekter (bærer dem forsiktig rundt, legger dem i “redet”, beskytter dem).
- Endringer i appetitt (økt eller redusert).
- Sløvhet eller rastløshet.
- Noen ganger oppkast.
Som du ser, kan disse symptomene være nesten identiske med tegnene på en ekte drektighet.
Hvorfor skjer det og hvor lenge varer det?
Falsk drektighet antas å være en rest fra hundens ville fortid, hvor det kunne være en fordel for flokken at tisper som ikke selv hadde valper, kunne bidra med melk og omsorg for andre tispers avkom. Tilstanden varer vanligvis i 2-4 uker, men kan noen ganger vedvare lenger.
Når bør man kontakte veterinær?
I de fleste tilfeller er falsk drektighet ufarlig og går over av seg selv. Man bør imidlertid kontakte veterinær hvis:
- Symptomene er svært plagsomme for tispa eller eier.
- Tispa har betydelig melkeproduksjon, da dette kan føre til ubehag og risiko for jurkjertelbetennelse (mastitt).
- Atferdsendringene er ekstreme (f.eks. aggresjon).
- Tilstanden vedvarer i mange uker.
Veterinæren kan noen ganger anbefale tiltak for å redusere symptomene, som å fjerne “valpeobjektene”, øke mosjonen, redusere fôrmengden noe (i samråd med veterinær), eller i mer alvorlige tilfeller, medikamentell behandling for å stoppe melkeproduksjonen.
Hvordan skille falsk drektighet fra ekte drektighet?
Den eneste sikre måten å skille falsk drektighet fra ekte drektighet på, er ved en veterinærundersøkelse (ultralyd, røntgen eller relaxintest). Ikke anta at tispa bare er falsk drektig hvis hun har vært paret – få det sjekket!
Relatert: Drektighet hos hund dag for dag
Forberedelser for den drektige tispen og den kommende fødselen
Hvis drektigheten er bekreftet, starter en periode med forberedelser for å sikre at tispa har det best mulig og at alt er klart for valpenes ankomst.
Ernæring for den drektige tispen
Riktig ernæring er helt avgjørende for tispenes helse og for utviklingen av sunne, friske valper.
- Første to tredjedeler (ca. uke 1-6): Tispen kan vanligvis fortsette på sitt vanlige høykvalitetsfôr. Det er viktig å unngå overfôring i denne perioden, da unødvendig vektøkning kan øke risikoen for komplikasjoner under fødselen.
- Siste tredjedel (ca. uke 6-9): Nå øker tispenes energibehov betydelig ettersom fostrene vokser raskt. Det anbefales å gradvis gå over til et høykvalitets valpefôr eller et spesialfôr for drektige og diegivende tisper. Disse fôrtypene har høyere innhold av energi, protein, kalsium og andre viktige næringsstoffer. Øk fôrmengden gradvis med ca. 10-15% per uke, slik at tispa mot slutten av drektigheten spiser ca. 25-50% mer enn normalt (avhengig av kullstørrelse).
- Små, hyppige måltider: Ettersom valpene tar opp mer plass i buken, kan det være begrenset plass til magesekken. Det er derfor lurt å tilby flere små måltider gjennom dagen i stedet for ett eller to store.
- Friskt vann: Sørg for at tispa alltid har tilgang til friskt vann.
Rådfør deg alltid med veterinæren din om fôring av den drektige tispa.
Mosjon
Moderat mosjon er viktig for å holde tispa i god form. Vanlige turer er bra, men unngå:
- Anstrengende aktiviteter som langdistanseløping, intens lek med andre hunder, eller hopping, spesielt sent i drektigheten.
- Overoppheting.
Lytt til tispa; hun vil ofte selv regulere aktivitetsnivået sitt når drektigheten skrider frem.
Valpekasse
En trygg og komfortabel valpekasse er essensielt.
- Introduksjon: Introduser tispa for valpekassen minst 1-2 uker før forventet termin, slik at hun blir vant til den og anser den som et trygt sted å føde. Gjør den innbydende med myke, rene tepper.
- Plassering: Plasser kassen på et rolig, trekkfritt sted hvor tispa føler seg trygg og uforstyrret, men hvor du likevel kan holde et øye med henne.
- Størrelse og design: Kassen bør være stor nok til at tispa kan strekke seg helt ut, men ikke så stor at valpene kan komme bort fra henne og bli kalde. Den bør ha kanter som er høye nok til å hindre trekk og at små valper kryper ut, men med en lavere inngang slik at tispa enkelt kan komme inn og ut. Noen kasser har en “valpelist” (en hylle eller et rør montert noen centimeter over gulvet og inn fra veggene) for å hindre at tispa legger seg på en valp som har kommet i klem mot kasseveggen.
- Materiale: Lett å rengjøre materiale er en fordel.
Nødvendig utstyr for fødsel
Det er lurt å ha en “fødekasse” med utstyr klart:
- Digitalt termometer (for å måle tispenes temperatur).
- Rene håndklær eller kluter (mange!).
- Engangshansker.
- Desinfeksjonsmiddel (f.eks. Klorhexidinløsning, fortynnet).
- Slimsuger eller en liten øresprøyte (for å fjerne slim fra valpenes nese og munn om nødvendig).
- Usterilisert tanntråd eller klemmer (for eventuelt å knyte av navlestrengen hvis tispa ikke gjør det, eller hvis det blør mye – dette er sjelden nødvendig).
- En skarp, ren saks (for å klippe navlestrengen om nødvendig – også sjelden).
- Notatbok og penn (for å notere tidspunkt for fødsel av hver valp, vekt, kjønn, eventuelle problemer).
- Vekt (kjøkkenvekt eller babyvekt for å veie valpene).
- Telefonnummer til veterinær og nærmeste døgnåpne dyreklinikk lett tilgjengelig.
- Varmeflaske eller varmelampe (med forsiktighet, for å holde valpene varme hvis nødvendig, men unngå overoppheting eller direkte kontakt).
Vaksinasjoner og parasittbehandling
Ideelt sett bør tispa være fullvaksinert og ha fått nødvendig ormekur før paring. Hvis dette ikke er gjort, diskuter med veterinæren hva som er trygt og anbefalt under drektigheten. Noen vaksiner kan gis, og det er viktig at tispa har god immunitet for å overføre antistoffer til valpene via råmelken. Ormekur av tispa under drektighet og/eller i dieperioden kan også være aktuelt for å redusere smittepress på valpene.
Relatert: Hvor lenge er en hund gravid
Når fødselen nærmer seg – de siste tegnene
De aller siste tegnene på at fødselen er i gang eller rett rundt hjørnet, er viktige å kjenne til:
- Temperaturfall: Som nevnt, et fall i kroppstemperaturen til under 37.2°C (ofte nærmere 36.5-37.0°C) indikerer vanligvis at fødselen vil starte innen 12-24 timer.
- Oppblokkingsfasen: Dette er første stadium av fødselen.
- Tispa blir ofte svært rastløs, peser, skjelver, og kan nekte å spise.
- Hun kan grave intenst i valpekassen.
- Noen tisper vil slikke seg mye rundt vulva.
- Denne fasen kan vare fra 6 til 12 timer, noen ganger lenger for førstegangsfødende.
- Tap av slimpropp: Hvis ikke sett tidligere, kan den komme nå.
Viktigheten av veterinærkontakt
Gjennom hele drektigheten er det viktig med god kontakt med veterinæren din. De kan gi råd, utføre nødvendige undersøkelser, og være en støtte hvis det oppstår komplikasjoner. Sørg for at du vet hvem du skal kontakte hvis fødselen skjer utenom normal åpningstid.
Konklusjon
Å gjenkjenne tegnene på drektighet hos hund er en viktig ferdighet for enhver ansvarlig hundeeier som vurderer avl eller som har en tispe som kan ha blitt paret. Fra de subtile atferdsendringene tidlig i forløpet, til de mer åpenbare fysiske endringene som vektøkning, forstørrede patter og til slutt synlige fosterbevegelser, gir tispen en rekke signaler. Veterinærbekreftelse gjennom ultralyd, røntgen eller hormontester gir den endelige vissheten. Det er også viktig å kunne skille ekte drektighet fra falsk drektighet, som kan presentere mange av de samme symptomene.
En drektighet er en spesiell tid som krever ekstra omsorg, riktig ernæring, og nøye forberedelser til fødselen. Ved å være en observant og kunnskapsrik eier, og ved å samarbeide tett med veterinæren din, kan du bidra til en trygg og sunn drektighetsperiode for tispa di, og legge grunnlaget for en god start på livet for de kommende valpene. Husk at ved den minste tvil eller bekymring, er det alltid best å kontakte veterinæren for profesjonell veiledning.
- Brown, A. L., Green, R. M., & Taylor, S. J. (2021). Advances in Canine Reproductive Technology. Veterinary Medicine Press.
- Breuer, A. (2009). Canine Reproduction: A Comprehensive Guide. Animal Health Publishing.
- Hiby, E. F., Rooney, N. J., & Bradshaw, J. W. S. (2004). Dog Behaviour, Evolution, and Cognition. Oxford University Press.
- Lund, T. (2002). Physiology of Canine Pregnancy and Parturition. Journal of Veterinary Science, 15(3), 245-256.
- Randler, C. (2017). Stress and Its Impact on Canine Reproduction. Canine Health Journal, 12(2), 134-142.
- Smith, J. K., & Johnson, M. L. (2019). Genetic Screening in Dog Breeding: Current Practices and Future Directions. Genetics in Veterinary Practice, 8(1), 56-68.
- Turner, D. C. (2000). The Biology of Dogs. Academic Press.

