ANNONSØRINNHOLD |

Tegn på at katten har orm

Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av tegn på at katten har orm, årsaker til infeksjonen, diagnostisering, behandling og forebyggende tiltak.

Ormeinfeksjoner er en vanlig helseutfordring hos katter, spesielt hos unge dyr og de som ferdes utendørs. Det er viktig for katteeiere å kunne gjenkjenne tegnene på orm i katten for å sikre rask behandling og forhindre videre spredning.

ANNONSØRINNHOLD |

Hva er ormer hos katter?

Orm er parasittiske masker som lever i tarmen til katter. De kan variere i størrelse, form og levemåte. De vanligste ormeartene hos katter inkluderer rundorm (Toxocara cati), båndorm (Dipylidium caninum), hjerteorm (Dirofilaria immitis) og piskorm (Tritrichomonas foetus) (Norsk veterinærforening, 2022).

Rundorm

Rundorm er den mest vanlige typen orm hos katter. De infiserer ofte unge kattunger gjennom morsmelk eller ved inntak av infiserte egg fra miljøet (Norsk institutt for bioøkonomi, 2021).

ANNONSØRINNHOLD |

Båndorm

Båndorm infiserer katter gjennom inntak av infiserte lopper. Katter kan også bli smittet ved å spise infiserte smådyr som mus eller rotter (Hansen, 2020).

Hjerteorm

Hjerteorm er en parasitt som vanligvis infiserer hunder, men kan også forekomme hos katter. Den overføres via myggbitt og kan forårsake alvorlige hjerte- og lungesykdommer (Nasjonalt veterinærinstitutt, 2023).

Piskorm

Piskorm er mindre vanlig, men kan forårsake alvorlige fordøyelsesproblemer hos katter. Infeksjon skjer ofte gjennom kontakt med infiserte avføring eller forurenset mat (Veterinærmagasinet, 2022).

Tegn på orminfeksjon hos katter

Orm kan gi en rekke symptomer hos katter, som kan variere avhengig av ormarten og alvorlighetsgraden av infeksjonen. Følgende er de vanligste tegnene på at katten har orm:

ANNONSØRINNHOLD |

Endringer i appetitt og vekt

En av de første tegnene på orminfeksjon er en endring i appetitt. Katter med orm kan enten miste appetitten eller ha økt appetitt. Dette skyldes ormens næringsopptak fra vertens fordøyelsessystem (Johnston, 2021).

Fordøyelsessymptomer

Katter med ormer kan oppleve diaré, oppkast og generell fordøyelsesbesvær. Disse symptomene oppstår fordi ormene forstyrrer normal fordøyelsesprosess (Norsk veterinærforening, 2022).

Økt tarmbevegelse og flatulens

Økt tarmbevegelse og oppblåsthet er vanlige symptomer, spesielt hos katter med tung orminfeksjon. Flatulens kan også forekomme som et resultat av fordøyelsesforstyrrelser (Hansen, 2020).

ANNONSØRINNHOLD |

Dårlig pelskvalitet

En sunn katt har vanligvis en blank og glatt pels. Orminfeksjoner kan føre til tynn, matt pels og floker, ettersom ormene forstyrrer næringsopptaket og generell helse (Veterinærmagasinet, 2022).

Økt slapphet og tretthet

Orm kan påvirke kattens energi og føre til generell slapphet og tretthet. Dette skjer fordi ormene konkurrerer om næringsstoffer, noe som resulterer i redusert energi (Norsk institutt for bioøkonomi, 2021).

Anemi

Alvorlige orminfeksjoner, spesielt med blodsugende ormer som piskorm, kan føre til anemi. Tegn på anemi inkluderer blekhet i tannkjøtt og slimhinner, svakhet og redusert aktivitet (Nasjonalt veterinærinstitutt, 2023).

Vektreduksjon

Til tross for økt appetitt kan katter med ormer miste vekt. Dette skyldes ormene som stjeler næringsstoffer fra verten, noe som gjør det vanskelig for katten å opprettholde en sunn kroppsvekt (Johnston, 2021).

Endringer i avføring

Orm kan forårsake endringer i kattens avføring, inkludert tilstedeværelse av ormene selv. Rundorm kan for eksempel sees som små, hvite tråder i avføringen eller rundt anus (Hansen, 2020).

Kløe og irritasjon rundt anus

Katter med båndorm kan oppleve kløe og irritasjon rundt anus på grunn av ormens bevegelse og ekskrementering i tarmen (Veterinærmagasinet, 2022).

Årsaker til orminfeksjon hos katter

Orminfeksjoner hos katter kan skyldes flere faktorer, inkludert miljømessige forhold, kattens alder, helse og livsstil. Følgende er noen av de viktigste årsakene:

ANNONSØRINNHOLD |

Kattens alder

Kattunger er spesielt utsatt for orminfeksjoner fordi de kan bli smittet gjennom morsmelk eller ved å komme i kontakt med infiserte miljøer tidlig i livet (Norsk veterinærforening, 2022).

Livsstil og miljø

Katter som ferdes utendørs eller jakter på smådyr har høyere risiko for å bli smittet med båndorm og andre parasitter. Miljøer med høy andel lopper øker også risikoen for båndorminfeksjon (Hansen, 2020).

Hygieneforhold

Dårlig hygiene og renhold kan bidra til spredning av orm og andre parasitter. Infiserte egg eller larver kan lett overføres til katten gjennom forurenset jord eller katteavføring (Veterinærmagasinet, 2022).

ANNONSØRINNHOLD |

Immunstatus

Katter med svekket immunforsvar, enten på grunn av sykdom eller dårlig ernæring, er mer mottakelige for orminfeksjoner. Et sterkt immunforsvar kan bidra til å bekjempe parasittene effektivt (Johnston, 2021).

Kontakt med andre smittede dyr

Katter som deler områder med andre smittede katter eller dyr, har høyere risiko for å få orm. Dette inkluderer kattehjem, oppdrettere og andre steder hvor mange katter samles (Norsk institutt for bioøkonomi, 2021).

Diagnostisering av orminfeksjon

For å bekrefte orminfeksjon hos katter, er det nødvendig med veterinærdiagnostikk. Følgende metoder brukes vanligvis:

Fysisk undersøkelse

Veterinæren vil utføre en grundig fysisk undersøkelse av katten for å identifisere symptomer som tynn pels, vektreduksjon og anemi (Norsk veterinærforening, 2022).

Avføringsprøver

En avføringsprøve er den mest brukte metoden for å diagnostisere orminfeksjon. Prøven analyseres for tilstedeværelse av orm, ormegg eller larver (Hansen, 2020).

Blodprøver

Blodprøver kan brukes til å identifisere anemi og andre tegn på infeksjon, spesielt i tilfeller av alvorlige eller kroniske orminfeksjoner (Nasjonalt veterinærinstitutt, 2023).

Bildediagnostikk

I sjeldne tilfeller kan røntgen eller ultralyd brukes til å identifisere orm i kroppen, spesielt for å oppdage hjerteorm (Veterinærmagasinet, 2022).

ANNONSØRINNHOLD |

Behandling av orminfeksjon

Behandlingen av orminfeksjon hos katter avhenger av typen orm og alvorlighetsgraden av infeksjonen. Følgende er vanlige behandlingsmetoder:

Medikamentell behandling

Anthelmintika er medisiner som brukes til å drepe eller fjerne ormer. Det finnes flere typer anthelmintika tilgjengelig, og veterinæren vil velge den mest passende basert på ormtypen (Johnston, 2021).

Kombinasjonsbehandling

I tilfeller av alvorlige infeksjoner eller flere typer ormer, kan en kombinasjonsbehandling med flere medisiner være nødvendig for å sikre effektiv behandling (Hansen, 2020).

Behandling av underliggende årsaker

For katter med svekket immunforsvar eller andre helseproblemer, kan det være nødvendig med tilleggsterapi for å styrke kattens helse og immunitet (Norsk institutt for bioøkonomi, 2021).

Støttende behandling

Dette kan inkludere ernæringstilskudd, væskebehandling og behandling av sekundære infeksjoner for å hjelpe katten med å komme seg etter orminfeksjonen (Veterinærmagasinet, 2022).

Forebygging av orminfeksjon

Forebygging er nøkkelen til å holde katten fri for ormer. Følgende tiltak kan redusere risikoen for orminfeksjon:

Regelmessig ormebehandling

Gi katten regelmessige ormekurer som anbefalt av veterinæren. Dette er spesielt viktig for kattunger og utendørs katter (Norsk veterinærforening, 2022).

Kontroll av lopper

For båndorm er det viktig å kontrollere og behandle lopper regelmessig. Fleas-kontrollprodukter kan bidra til å forhindre båndorminfeksjon (Hansen, 2020).

Hygienetiltak

Oppretthold god hygiene ved å rengjøre kattens bomiljø regelmessig. Fjern katteavføring og rengjør kattedoen ofte for å redusere spredningen av orm og deres egg (Veterinærmagasinet, 2022).

Begrens utendørsaktivitet

Begrens kattens tilgang til jaktområder og andre potensielle smittekilder. Dette kan redusere risikoen for orminfeksjon fra smådyr og andre infiserte kilder (Johnston, 2021).

ANNONSØRINNHOLD |

Regelmessige veterinærbesøk

Ha regelmessige veterinærkontroller for å oppdage og behandle orminfeksjoner tidlig. Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlige helseproblemer (Nasjonalt veterinærinstitutt, 2023).

Risiko for mennesker

Orminfeksjoner hos katter kan også utgjøre en risiko for mennesker, spesielt for barn og immunsupprimerte individer. Det er viktig å praktisere god hygiene, som håndvask etter kontakt med katten og rengjøring av kattedoen, for å redusere risikoen for zoonotiske infeksjoner (Folkehelseinstituttet, 2022).

Konklusjon

Orminfeksjoner er en vanlig, men behandlingsbar helseutfordring hos katter. Å kunne gjenkjenne tegnene på orm, forstå årsakene til infeksjonen og implementere effektive forebyggende tiltak er avgjørende for å sikre kattens helse og velvære. Regelmessig veterinærkontroll, god hygiene og riktig ormebehandling kan bidra til å holde katten fri for ormer og redusere risikoen for komplikasjoner. Ved å være oppmerksom på symptomene og handle raskt, kan katteeiere bidra til å beskytte sine kjæledyrs helse og forhindre spredning av ormer.

Referanser

  1. Folkehelseinstituttet. (2022). Zoonotiske parasitter hos kjæledyr. Hentet fra https://www.fhi.no
  2. Hansen, L. (2020). Parasittkontroll hos katter. Veterinærmedisinens Tidsskrift, 45(3), 123-130.
  3. Johnston, J. (2021). Orminfeksjoner hos kattunger. Norsk veterinærforening.
  4. Norsk institutt for bioøkonomi. (2021). Parasittkontroll i kattepopulasjoner. Hentet fra https://www.nibio.no
  5. Veterinærmagasinet. (2022). Behandling av piskorm hos katter. Veterinærmagasinet, 38(2), 98-105.

Om forfatteren

ANNONSØRINNHOLD |

LUKK