Symptomer på syk katt

Å forstå og gjenkjenne tegn på sykdom tidlig kan utgjøre en stor forskjell for kattens prognose og livskvalitet. La oss utforske de ulike signalene katten din kan sende.

Katter er kjent for sin selvstendighet og sin evne til å skjule smerte og ubehag. Dette er en overlevelsesmekanisme arvet fra deres ville forfedre, hvor det å vise svakhet kunne tiltrekke seg rovdyr eller føre til utstøtelse fra flokken. Selv om våre huskatter lever i trygge omgivelser, sitter dette instinktet dypt. Dette kan gjøre det utfordrende for katteeiere å oppdage tidlige tegn på sykdom. Å kjenne sin katts normale atferd, vaner og fysiske tilstand er derfor avgjørende for å kunne identifisere subtile endringer som kan indikere at noe er galt. Denne artikkelen tar sikte på å gi en omfattende oversikt over ulike symptomer som kan tyde på sykdom hos katt. Vi vil gå i dybden på alt fra generelle atferdsendringer til mer spesifikke fysiske tegn, undersøke hva disse symptomene kan bety, og belyse når det er på tide å kontakte veterinær.

Hvorfor katter mesterlig skjuler sykdomstegn

Før vi dykker ned i spesifikke symptomer, er det nyttig å forstå hvorfor katter er så flinke til å skjule at de ikke er i form. I naturen er et sykt eller skadet dyr et lett bytte. Å vise tegn til svakhet kan også true kattens status i et eventuelt hierarki med andre katter. Selv om din katt er den eneste i huset og trygg for rovdyr, er dette instinktet fortsatt virksomt. Dette betyr at når en katt først viser tydelige tegn på sykdom, kan tilstanden allerede ha utviklet seg i noen tid. Derfor er oppmerksomhet på selv de minste endringer kritisk.

Generelle tegn på at noe kan være galt med katten din

Ofte er de første tegnene på sykdom hos katt vage og uspesifikke. Du kjenner katten din best, så stol på magefølelsen hvis du merker at noe er “annerledes”.

Noen overordnede faresignaler inkluderer:

• Endringer i energinivå og aktivitetsmønster: En tidligere aktiv katt som blir slapp og sover mer, eller motsatt.
• Endringer i sosial interaksjon: En sosial katt som trekker seg unna, eller en sky katt som plutselig blir klengete.
• Endringer i pelspleie: Enten overdreven slikking på ett sted, eller nedsatt pelsstell som fører til matt og flokete pels.
• Uforklarlig vekttap eller vektøkning.

Disse generelle tegnene er ofte de første hintene om at en grundigere observasjon er nødvendig. La oss nå undersøke mer spesifikke symptomer fordelt på ulike kroppssystemer og atferdskategorier.

Detaljert gjennomgang av symptomer på syk katt

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig dekning av ulike symptomer. Husk at denne informasjonen ikke erstatter en veterinærkonsultasjon.

1. Endringer i generell atferd og energinivå

Kattens atferd er ofte det første som endrer seg når den ikke føler seg bra.

• Slapphet, apati og redusert aktivitet (letargi): Dette er et av de vanligste, men også mest uspesifikke tegnene på sykdom. Katten sover mer enn vanlig, leker mindre, viser mindre interesse for omgivelsene, og reagerer kanskje ikke like entusiastisk på ting den vanligvis liker.
  • Mulige årsaker: Kan skyldes nesten enhver form for sykdom, inkludert infeksjoner (feber), smerte, organsvikt (f.eks. nyre- eller leversykdom), anemi, kreft, eller metabolske sykdommer som diabetes.
  • Når kontakte veterinær: Hvis slappheten vedvarer i mer enn 24 timer, er markant, eller ledsages av andre symptomer.
• Gjemmer seg eller sosial tilbaketrekning: Mange katter vil instinktivt trekke seg tilbake og gjemme seg når de er syke eller har smerter. En katt som vanligvis er sosial, men plutselig tilbringer mesteparten av tiden under sengen eller i et skap, kan signalisere at noe er galt.
  • Mulige årsaker: Smerte, feber, stress, angst, eller alvorlig sykdom.
  • Når kontakte veterinær: Hvis atferden er ukarakteristisk og vedvarer, spesielt hvis katten også unngår mat og vann.
• Økt uro, rastløshet eller agitasjon: Noen ganger kan sykdom eller smerte føre til det motsatte av slapphet. Katten kan vandre hvileløst rundt, ha problemer med å finne ro, eller virke irritabel.
  • Mulige årsaker: Smerte (f.eks. tannpine, leddsmerter), hypertyreose (økt stoffskifte), høyt blodtrykk, nevrologiske problemer, eller kløe.
  • Når kontakte veterinær: Hvis atferden er ny, vedvarende, og du ikke finner en åpenbar årsak.
• Endringer i søvnmønster: Utover generell slapphet, kan du merke at katten sover på uvanlige steder, sover dypere eller lettere enn vanlig, eller har problemer med å sovne.
  • Mulige årsaker: Smerte (vanskelig å finne en komfortabel stilling), feber, stoffskiftesykdommer.
  • Når kontakte veterinær: Ved markante endringer, spesielt sammen med andre tegn.
• Irritabilitet eller aggresjon: En katt som vanligvis er snill og tålmodig, men som plutselig freser, biter, eller klenger når den blir håndtert, kan ha smerter eller føle seg generelt dårlig. Aggresjon kan være rettet mot mennesker eller andre dyr i husstanden.
  • Mulige årsaker: Smerte (f.eks. artrose, skader, buksmerter), nevrologiske lidelser, hypertyreose, eller redsel grunnet sykdom.
  • Når kontakte veterinær: Ved enhver plutselig og ukarakteristisk aggresjon. Vær forsiktig ved håndtering.
• Endret vokalisering: Noen katter blir mer stille enn vanlig når de er syke, mens andre kan begynne å mjaue eller jamre mer høylytt, oftere, eller på en annen måte. Uvanlige lyder som stønning eller skriking er et klart tegn på smerte eller alvorlig ubehag.
  • Mulige årsaker: Smerte, angst, kognitiv dysfunksjon (hos eldre katter, spesielt om natten), hypertyreose, høyt blodtrykk, eller et forsøk på å kommunisere ubehag.
  • Når kontakte veterinær: Ved uforklarlig, vedvarende eller bekymringsfull endring i kattens lyder.

2. Endringer i appetitt og drikkevaner

Mat- og vanninntak er viktige indikatorer på kattens helse.

• Nedsatt eller tapt appetitt (anoreksi/hyporeksi): En av de mest signifikante tegnene på sykdom. Hvis katten din spiser mindre enn vanlig, eller helt slutter å spise, må det tas alvorlig. Selv noen få dager uten mat kan være farlig for en katt, da det kan føre til en alvorlig levertilstand kalt hepatisk lipidose (fettlever).
  • Mulige årsaker: Svært mange, inkludert tannproblemer, smerte, kvalme (fra f.eks. nyresykdom, leversykdom, pankreatitt, mage-tarminfeksjoner), feber, stress, eller obstruksjon i fordøyelseskanalen.
  • Når kontakte veterinær: Hvis katten ikke har spist på 24 timer, eller har spist betydelig mindre i mer enn 1-2 dager. For kattunger er det enda mer kritisk.
• Økt appetitt (polyfagi): Selv om det kan virke mindre alarmerende, kan en plutselig og markant økning i appetitt, spesielt hvis den ikke fører til vektøkning eller til og med ledsages av vekttap, være et tegn på sykdom.
  • Mulige årsaker: Hypertyreose, diabetes mellitus, malabsorpsjonssyndromer (hvor næringsstoffer ikke tas opp skikkelig), parasitter, eller noen medikamenter (f.eks. steroider).
  • Når kontakte veterinær: Hvis du observerer en vedvarende, uforklarlig økning i appetitt, spesielt med vekttap.
• Økt tørste (polydipsi) og økt urinering (polyuri): Ofte referert til som PD/PU. Hvis du merker at katten drikker mye mer vann enn vanlig og/eller at kattedoen blir våtere oftere, eller katten begynner å tisse større mengder, er dette et viktig symptom.
  • Mulige årsaker: Kronisk nyresykdom (svært vanlig hos eldre katter), diabetes mellitus, hypertyreose, leversykdom, urinveisinfeksjoner, eller visse medikamenter.
  • Når kontakte veterinær: Dette symptomet bør alltid undersøkes av veterinær.
• Vekttap eller vektøkning: Uforklarlig vekttap er alltid et bekymringsfullt tegn og kan skyldes en rekke alvorlige tilstander. Plutselig vektøkning, spesielt hvis det ikke er relatert til økt matinntak, kan også være et problem (f.eks. væskeansamling).
  • Mulige årsaker til vekttap: Kreft, hypertyreose, diabetes, nyresykdom, hjertesykdom, tannproblemer, malabsorpsjon, kroniske infeksjoner.
  • Mulige årsaker til vektøkning: Overfôring, hypotyreose (sjelden hos katt), væskeansamling (ascites, ødem), eller svulster.
  • Når kontakte veterinær: Ved ethvert uforklarlig eller utilsiktet vekttap/vektøkning.

3. Problemer med fordøyelsessystemet

Mage-tarmkanalen er ofte involvert ved sykdom.

• Oppkast (vomering): Sporadisk oppkast av en hårball kan være normalt for noen katter. Hyppig oppkast (mer enn 1-2 ganger i måneden), oppkast av mat lenge etter måltid, oppkast av galle (gul væske), blodig oppkast, eller oppkast kombinert med andre symptomer, er ikke normalt.
  • Observasjoner: Noter frekvens, tidspunkt i forhold til måltid, utseende (ufordøyd mat, delvis fordøyd, væske, farge, blod, hårballer), og om katten anstrenger seg (brekninger).
  • Mulige årsaker: Rask spising, brå fôrbytte, matintoleranse/-allergi, hårballer, parasitter, gastroenteritt (infeksjon/inflammasjon), fremmedlegeme i tarmen, forgiftning, pankreatitt, nyresykdom, leversykdom, hypertyreose, kreft.
  • Når kontakte veterinær: Ved hyppig oppkast, blod i oppkastet, hvis katten virker slapp eller har andre symptomer, eller hvis du mistenker inntak av fremmedlegeme/gift.
• Diaré: Løs, vanntynn eller hyppig avføring. Fargen, konsistensen og lukten kan gi hint.
  • Observasjoner: Noter konsistens (grøtaktig, vanntynn), farge (mørk/sort kan tyde på blødning høyt oppe, frisk rødt blod tyder på blødning lavt nede), slim, om katten anstrenger seg, frekvens.
  • Mulige årsaker: Brå fôrbytte, matintoleranse/-allergi, parasitter (Giardia, spolorm, koksidier), virus-/bakterieinfeksjoner, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), pankreatitt, hypertyreose, stress, kreft.
  • Når kontakte veterinær: Hvis diaréen varer mer enn 24-48 timer, er svært kraftig, inneholder blod, eller hvis katten er slapp, dehydrert, eller har andre symptomer.
• Forstoppelse (obstipasjon): Katten anstrenger seg for å gjøre fra seg, produserer lite eller ingen avføring, eller avføringen er hard og tørr. Katten kan også mjaue eller vise ubehag når den prøver.
  • Mulige årsaker: Dehydrering, for lite fiber i kosten, hårballer, inntak av fremmedlegemer, smertefull defekasjon (f.eks. pga. artrose som gjør det vondt å sitte i riktig stilling), medikamentbivirkninger, megakolon (utvidet tykktarm), svulster som blokkerer.
  • Når kontakte veterinær: Hvis katten ikke har hatt avføring på mer enn 2-3 dager, anstrenger seg mye, eller virker smertepåvirket.
• Gass eller oppblåsthet: Uvanlig mye gass (flatulens) eller en synlig oppblåst eller spent buk kan indikere fordøyelsesproblemer.
  • Mulige årsaker: Diettrelatert (visse matvarer), svelging av luft (ved rask spising), malabsorpsjon, IBD. En spent, oppblåst buk kan også være tegn på mer alvorlige tilstander som væskeansamling eller tarmobstruksjon.
  • Når kontakte veterinær: Ved vedvarende problemer eller hvis buken er spent og smertefull.

4. Endringer i urinering

Urinveisproblemer er vanlige hos katter, spesielt hannkatter.

• Problemer med å bruke kattedoen:
  • Hyppige turer til kassen (pollakisuri): Katten går ofte til kassen, men tisser kanskje bare små mengder hver gang.
  • Anstrenger seg for å urinere (stranguri): Katten sitter lenge og anstrenger seg, kan mjaue eller vise tegn til smerte.
  • Urinerer utenfor kassen (periuri): Dette kan skyldes medisinske problemer (smerte, økt trang) eller atferdsmessige årsaker (misnøye med kassen, stress).
  • Mulige årsaker: Urinveisinfeksjon (UVI), blærestein eller krystaller i urinen, Feline Lower Urinary Tract Disease (FLUTD), interstitiell cystitt (steril blærebetennelse, ofte stressrelatert), svulster i urinveiene.
  • Når kontakte veterinær: Alle disse symptomene krever veterinærundersøkelse for å utelukke smertefulle og potensielt farlige tilstander.
• Blod i urinen (hematuri): Urinen kan være rosa, rød, eller brunaktig. Noen ganger er blodet kun synlig under mikroskop.
  • Mulige årsaker: UVI, blærestein/krystaller, FLUTD, traume, forgiftning (f.eks. rottegift), svulster, nyresykdom.
  • Når kontakte veterinær: Alltid ved mistanke om blod i urinen.
• Manglende evne til å urinere (anuri/obstruksjon): Dette er en AKUTT NØDSITUASJON, spesielt hos hannkatter. Katten prøver gjentatte ganger å tisse uten at det kommer noe, kan skrike av smerte, bli slapp, og kaste opp. En blokkert urinvei er livstruende og krever umiddelbar veterinærbehandling.
  • Mulige årsaker: Obstruksjon av urinrøret med krystaller, “plugg” av slim/celler, eller små steiner.
  • Når kontakte veterinær: UMIDDELBART! Vent ikke.
• Endret farge eller lukt på urin: Mørk gul urin kan tyde på dehydrering. Uvanlig sterk eller stram lukt kan indikere infeksjon.

5. Respiratoriske symptomer

Problemer med luftveiene kan variere fra mildt til livstruende.

• Nysing: Sporadisk nysing er vanligvis ufarlig. Vedvarende nysing, spesielt med utflod, er unormalt.
  • Mulige årsaker: Øvre luftveisinfeksjon (“katteinfluensa” forårsaket av f.eks. herpes- eller calicivirus), allergi, irritanter (støv, røyk, parfyme), fremmedlegeme i nesen (f.eks. gresstrå), tannproblemer (infeksjon fra en tannrot kan gå til nesehulen), nesepolypper, kreft i nesehulen (sjeldnere).
  • Når kontakte veterinær: Ved vedvarende nysing, spesielt med utflod, feber eller redusert allmenntilstand.
• Rennende nese (nasal utflod):
  • Observasjoner: Utflodens art (klar/serøs, slimete/mukoid, gul-grønn/purulent, blodig/epistaxis). Er det fra ett eller begge nesebor?
  • Mulige årsaker: Som ved nysing. Purulent utflod tyder på bakteriell infeksjon (ofte sekundær til virus). Blodig utflod er mer alvorlig og kan skyldes traume, fremmedlegeme, soppinfeksjon, alvorlig tannrotinfeksjon, eller kreft.
  • Når kontakte veterinær: Alltid ved purulent eller blodig utflod, eller ved vedvarende klar utflod.
• Hoste: Katter hoster sjeldnere enn hunder. Hoste hos katt bør alltid tas alvorlig. Det kan noen ganger forveksles med forsøk på å kaste opp en hårball. Ekte hoste er ofte en tørr, hakkende lyd.
  • Mulige årsaker: Astma (felin astma), bronkitt, lungebetennelse, hjerteorm (sjelden i Norge, men økende i Europa), lungekreft, inhalert fremmedlegeme, hjertesykdom (kan gi væske i lungene).
  • Når kontakte veterinær: Alltid ved hoste.
• Tungpustethet, anstrengt pust (dyspné) eller rask pust (takypné): Katten bruker bukmuskulaturen for å puste, puster med åpen munn (utenom etter intens lek eller stress), har utvidede nesebor, eller puster raskere enn normalt i hvile (normalt 20-30 pust per minutt).
  • Mulige årsaker: Dette er alvorlige tegn. Astmaanfall, lungebetennelse, væske i lungene (lungeødem, f.eks. fra hjertesvikt), væske rundt lungene (pleural effusjon), traume (f.eks. påkjørt), anemi, forgiftning, diafragmahernie (brokk i mellomgulvet).
  • Når kontakte veterinær: UMIDDELBART! Pusteproblemer er alltid en nødsituasjon.
• Endret stemme/heshet: Kan skyldes irritasjon eller betennelse i strupehodet (laryngitt).
  • Mulige årsaker: Øvre luftveisinfeksjon, overdreven mjauing, polypper, eller i sjeldne tilfeller lammelse av stemmebånd.
  • Når kontakte veterinær: Hvis det vedvarer eller er ledsaget av andre symptomer.

6. Problemer med hud, pels og klør

Hud og pels reflekterer ofte kattens indre helse.

• Overdreven slikking, tygging eller kløe (pruritus): Katten klør seg mye, slikker eller tygger intenst på spesifikke områder.
  • Mulige årsaker: Parasitter (lopper er vanligst, selv på innekatter; midd som øremidd, pelsmidd), allergi (matallergi, atopi/miljøallergi), hudinfeksjoner (bakterielle, sopp/ringorm), smerte (kan slikke på et vondt ledd), stress/psykogen alopeci.
  • Når kontakte veterinær: Ved vedvarende eller intens kløe, spesielt hvis det fører til hårtap, sår eller hudforandringer.
• Nedsatt pelspleie: Pelsen blir matt, flokete, fettete, og kan få et “ustelt” utseende. Ofte sett hos eldre katter eller katter med smerter.
  • Mulige årsaker: Smerte (f.eks. artrose gjør det vanskelig å nå alle kroppsdeler), fedme, tannproblemer (vondt å stelle seg), generell sykdom/slapphet, alderdom.
  • Når kontakte veterinær: Hvis du merker en klar forverring i pelsstellet.
• Hårtap (alopesi): Kan være flekkvis eller mer generelt. Noen ganger skyldes det at katten slikker/klør bort håret, andre ganger faller håret av selv.
  • Mulige årsaker: Som ved kløe (lopper, allergi, stress), hormonelle lidelser (sjeldnere hos katt), ringorm, hudinfeksjoner, bivirkning av medisin.
  • Når kontakte veterinær: Ved uforklarlig eller utbredt hårtap.
• Sår, skorper, utslett, rødhet, fortykket hud:
  • Mulige årsaker: Kløe og påfølgende selvtraume, infeksjoner, allergiske reaksjoner, parasitter, autoimmune sykdommer (sjeldnere), kreft. Akne hos katt (små sorte prikker/komedoner, ofte på haken) er også vanlig.
  • Når kontakte veterinær: Ved alle unormale hudforandringer.
• Kuler eller hevelser under huden: Enhver ny kul bør undersøkes.
  • Mulige årsaker: Fettkuler (lipomer, vanligvis godartede), cyster, abscesser (byller, ofte etter bitt), reaksjon på injeksjon/vaksine, forstørrede lymfeknuter, kreftsvulster (både godartede og ondartede).
  • Når kontakte veterinær: Alltid ved oppdagelse av en ny kul, eller en eksisterende kul som endrer seg.
• Flass (seboré): Tørre, hvite flak i pelsen.
  • Mulige årsaker: Tørr hud (f.eks. lav luftfuktighet innendørs), ernæringsmangler, nedsatt pelspleie, parasitter (f.eks. Cheyletiella-midd, “vandrende flass”), allergi, underliggende sykdom.
  • Når kontakte veterinær: Ved mye flass eller hvis det er kombinert med andre hud- eller pelsproblemer.
• Endringer i klør: Skjøre, flisete, misfargede, eller overgrodde klør. Smerte eller hevelse rundt klørne.
  • Mulige årsaker: Traume, infeksjoner (bakterielle, sopp), autoimmune sykdommer, ernæringsmangler, eller bare mangel på kloring/slitasje (spesielt hos innekatter).
  • Når kontakte veterinær: Ved tegn på infeksjon, smerte, eller betydelige endringer i klørnes kvalitet.

7. Øye- og øreproblemer

Disse sensitive organene kan gi tydelige tegn.

• Øyne:
  • Rødhet (i det hvite i øyet eller på innsiden av øyelokkene), hevelse: Tyder på betennelse eller irritasjon.
  • Utflod: Klar og rennende (epifora), eller tykk, gul/grønn (purulent). Kan skyldes infeksjon, allergi, tett tårekanal, irritasjon.
  • Mysing, kniping med øyet, lysskyhet: Indikerer smerte eller ubehag i øyet.
  • Uklarheter i øyet: Kan være på hornhinnen (cornea) eller inne i øyet (linsen, f.eks. grå stær/katarakt; eller i forkammeret).
  • Endret pupillstørrelse: Ulik størrelse på pupillene (anisokori), store pupiller (mydriasis), eller små pupiller (miosis) som ikke reagerer normalt på lys. Kan tyde på øyesykdom, nevrologiske problemer, forgiftning eller smerte.
  • Fremfall av tredje øyelokk (blinkhinnen): Den hvite/rosa hinnen i øyekroken blir synlig. Kan være tegn på øyesykdom, generell sykdom (“Haw’s syndrome”), dehydrering, eller smerte.
  • Mulige årsaker til øyeproblemer: Konjunktivitt (øyebetennelse), hornhinnesår, uveitt (betennelse inne i øyet), grønn stær (glaukom), grå stær (katarakt), øvre luftveisinfeksjoner, høyt blodtrykk (kan gi blødninger i øyet), traume, fremmedlegeme.
  • Når kontakte veterinær: Ved de fleste øyesymptomer, da øyeproblemer kan utvikle seg raskt og potensielt true synet. Smertefulle øyne er alltid en hastesak.
• Ører:
  • Rødhet, hevelse i øregangen eller på øreflippen: Tegn på betennelse.
  • Utflod: Mørk brun/svart og tørr/voksaktig (ofte øremidd), gul/kremet og illeluktende (ofte bakterie- eller gjærsoppinfeksjon), eller blodig.
  • Kløe: Katten rister mye på hodet, klør seg intenst på eller rundt ørene, gnir hodet mot møbler.
  • Smerte ved berøring av øret.
  • Dårlig balanse, hodet på skakke (head tilt), nystagmus (raske øyebevegelser): Kan indikere mellomøre- eller indreørebetennelse, eller vestibulært syndrom.
  • Blodøre (othematom): En blodfylt hevelse på øreflippen, ofte etter intens risting/kløing.
  • Mulige årsaker til øreproblemer: Øremidd (vanligst hos kattunger, men kan ramme alle), ørebetennelse (otitis externa/media/interna) forårsaket av bakterier eller gjærsopp (ofte sekundært til allergi eller polypper), fremmedlegeme, polypper i øregangen, allergi.
  • Når kontakte veterinær: Ved tegn på ørebetennelse, smerte, eller nevrologiske symptomer som hodet på skakke.

8. Problemer med munn og tenner

Tannhelse er viktig for kattens generelle velvære.

• Dårlig ånde (halitose): Mer enn bare “kattemat-ånde”. En vedvarende, ubehagelig lukt.
  • Mulige årsaker: Tannstein, gingivitt (tannkjøttbetennelse), periodontitt (mer alvorlig tannkjøttsykdom), tannråte/resorptive lesjoner (TR/FORL – svært vanlig og smertefullt hos katt), matrester, svulster i munnhulen, eller systemisk sykdom (f.eks. nyresykdom kan gi en ammoniakklignende ånde, diabetes kan gi en søtlig/aceton-aktig ånde).
  • Når kontakte veterinær: Ved vedvarende dårlig ånde.
• Sikling (ptyalisme): Uvanlig mye sikling, noen ganger med blod.
  • Mulige årsaker: Tannproblemer, gingivitt, sår i munnen, kvalme, inntak av noe som smaker vondt eller er etsende, forgiftning, fremmedlegeme i munnen, nevrologiske problemer.
  • Når kontakte veterinær: Ved uforklarlig eller mye sikling.
• Rødt, hovent eller blødende tannkjøtt (gingivitt/periodontitt):
  • Mulige årsaker: Plakk og tannstein, infeksjoner, TR/FORL, systemisk sykdom (f.eks. nedsatt immunforsvar).
  • Når kontakte veterinær: Bør alltid undersøkes, da det kan være smertefullt og føre til tanntap.
• Synlig tannstein: Gule eller brune harde belegg på tennene, spesielt nær tannkjøttranden.
• Problemer med å spise/tygge: Katten nøler med å spise, tygger bare på én side, mister mat fra munnen, foretrekker våtfôr fremfor tørrfôr, eller svelger tørrfôr helt. Kan også vise smerte ved å gni ansiktet eller munnen, eller trekke seg unna når du nærmer deg hodet.
  • Mulige årsaker: Smertefulle tannsykdommer, sår i munnen, kjevebrudd, svulster.
  • Når kontakte veterinær: Alltid hvis katten viser tegn til smerte eller problemer med å spise.

9. Nevrologiske symptomer

Disse kan være dramatiske og skremmende.

• Krampeanfall: Ukontrollerte rykninger, bevissthetstap, kan tisse/gjøre fra seg. Kan vare fra sekunder til minutter.
  • Mulige årsaker: Epilepsi, forgiftning (f.eks. permetrin fra hundeloppemidler, etylenglykol/frostvæske), hjernesvulst, infeksjon/betennelse i hjernen (encefalitt), leversykdom (hepatisk encefalopati), lavt blodsukker (hypoglykemi), hodeskade.
  • Når kontakte veterinær: UMIDDELBART etter første anfall, eller hvis anfallene er hyppige eller langvarige (status epilepticus).
• Balanseproblemer, ustøhet, sjangling (ataksi): Katten går ustøtt, snubler, faller.
  • Mulige årsaker: Indreørebetennelse/vestibulært syndrom, hjerneslag, hjernesvulst, forgiftning, infeksjon i lillehjernen (f.eks. panleukopenivirus hos kattunger), ryggmargsskade.
  • Når kontakte veterinær: Alltid ved slike symptomer.
• Desorientering, forvirring, endret mental status: Katten virker fortapt i kjente omgivelser, stirrer tomt ut i luften, kjenner ikke igjen eier, går i sirkler, presser hodet mot veggen (head pressing – alvorlig tegn).
  • Mulige årsaker: Kognitiv dysfunksjon (“senilitet” hos eldre katter), hjernesvulst, leversykdom, forgiftning, hodeskade, alvorlig systemisk sykdom.
  • Når kontakte veterinær: Alltid. Head pressing er et nødstilfelle.
• Hodet på skakke (head tilt): Kan være ledsaget av balanseproblemer og nystagmus.
  • Mulige årsaker: Indreørebetennelse (vanligst), vestibulært syndrom (“gammelt kattesyndrom”, idiopatisk), hjernesvulst, polypper.
  • Når kontakte veterinær: Ja, for å finne årsak og lindre ubehag.
• Nystagmus: Ufrivillige, raske, rytmiske øyebevegelser (side til side, opp og ned, eller roterende).
  • Mulige årsaker: Ofte sett sammen med head tilt og ataksi ved vestibulære problemer.
  • Når kontakte veterinær: Ja.
• Svakhet eller lammelser: Delvis (parese) eller fullstendig (paralyse) tap av bevegelse i ett eller flere lemmer, eller i bakparten.
  • Mulige årsaker: Ryggmargsskade (traume, skiveprolaps), blodpropp (f.eks. sadeltrombe/aortisk tromboembolisme – ekstremt smertefullt og akutt, ofte relatert til hjertesykdom), forgiftning, nevrologisk sykdom.
  • Når kontakte veterinær: UMIDDELBART. Spesielt ved plutselig lammelse i bakbeina og sterke smerter.

10. Muskel- og skjelettproblemer

Smerter fra bevegelsesapparatet er vanlig, spesielt hos eldre katter.

• Halting: Katten unngår å legge vekt på ett ben. Kan være konstant eller komme og gå.
  • Mulige årsaker: Traume (forstuing, brudd, muskelskade), sår på poten, klobrudd, bittskade, artrose (slitasjegikt), infeksjon i et ledd eller bein.
  • Når kontakte veterinær: Hvis haltingen vedvarer mer enn en dag, er alvorlig, eller hvis katten har åpenbare smerter.
• Stivhet, spesielt etter hvile: Katten virker stiv og nølende med å bevege seg etter å ha ligget lenge.
  • Mulige årsaker: Artrose er en svært vanlig årsak hos eldre katter.
  • Når kontakte veterinær: For å få stilt diagnose og starte smertelindrende behandling.
• Uvillighet til å hoppe opp på eller ned fra møbler, eller gå i trapper:
  • Mulige årsaker: Smerter fra ledd (artrose i hofter, knær, rygg), skade, generell svakhet.
  • Når kontakte veterinær: For å utrede årsaken og forbedre kattens livskvalitet.
• Smerte ved bevegelse eller berøring: Katten vegrer seg for å bli løftet, klappet på visse områder, eller viser smerte ved spesifikke bevegelser.
• Hevelser i ledd eller på lemmer:
  • Mulige årsaker: Betennelse, infeksjon, skade, svulst.
  • Når kontakte veterinær: Alltid ved unormale hevelser.

Spesielle hensyn for eldre katter

Eldre katter (vanligvis definert som 10-12 år og eldre) er mer utsatt for visse kroniske sykdommer. Mange av symptomene nevnt over er vanlige hos seniorer, men bør ikke avfeies som “bare alderdom”.

Vanlige aldersrelaterte sykdommer inkluderer:

• Kronisk nyresykdom: Symptomer som økt tørste/urinering, vekttap, nedsatt appetitt, slapphet, dårlig ånde.
• Hypertyreose (høyt stoffskifte): Vekttap til tross for god/økt appetitt, hyperaktivitet, økt tørste/urinering, oppkast/diaré, hjerteproblemer.
• Artrose (slitasjegikt): Stivhet, halting, redusert aktivitet, uvillighet til å hoppe, endret atferd (kan bli irritabel pga. smerte), nedsatt pelspleie.
• Diabetes mellitus: Økt tørste/urinering, økt appetitt, vekttap, slapphet.
• Kreft: Symptomer varierer mye avhengig av type og lokasjon, men kan inkludere vekttap, kuler, sår som ikke gror, slapphet, nedsatt appetitt.
• Høyt blodtrykk (hypertensjon): Ofte sekundært til nyresykdom eller hypertyreose. Kan føre til blindhet (netthinneavløsning), nevrologiske symptomer.
• Kognitiv dysfunksjon (“senilitet”): Desorientering, endret søvnmønster, endret sosial interaksjon, mjauer mer (spesielt om natten), urenslighet.
• Tannsykdommer: Svært vanlig.

Regelmessige helsekontroller (gjerne halvårlig eller årlig for seniorkatter) med blod- og urinprøver er viktig for å fange opp disse sykdommene tidlig.

Hva du som eier kan gjøre: Observasjon og forebygging

• Kjenn din katts normaltilstand: Vær oppmerksom på kattens vanlige rutiner, energinivå, appetitt, drikkevaner, kattedovaner og pelsstell. Dette er grunnlaget for å oppdage avvik.
• Observer diskret: Ikke stress katten med overdreven oppmerksomhet hvis du mistenker noe, men følg med.
• Regelmessige veterinærbesøk: Årlige helsekontroller (oftere for eldre katter eller katter med kroniske lidelser) er viktig for forebygging og tidlig diagnostisering. Vaksiner og parasittkontroll etter veterinærens anbefaling.
• God ernæring: Gi et høykvalitetsfôr tilpasset kattens alder og livsstil. Sørg for konstant tilgang til friskt vann.
• Stimulerende og trygt miljø: Reduser stress, tilby lekemuligheter og trygge skjulesteder. Hold giftige planter og kjemikalier utilgjengelig.
• Vurder å føre en enkel helsejournal: Noter vekt, endringer i mat/drikke, uvanlig atferd, veterinærbesøk osv.

Når er det akutt – kontakt veterinær umiddelbart!

Noen symptomer er så alvorlige at de krever øyeblikkelig veterinærhjelp, dag som natt:

• Alvorlige pusteproblemer: Puster med åpen munn, anstrengt pust, blålig tunge/slimhinner.
• Gjentatte eller langvarige krampeanfall (mer enn 2-3 minutter, eller flere etter hverandre).
• Manglende evne til å urinere, spesielt hos hannkatter (anstrenger seg uten resultat).
• Alvorlig blødning (ukontrollerbar).
• Tegn på alvorlig smerte: Skriker, er urolig, aggressiv ved berøring.
• Plutselig lammelse, spesielt i bakbeina (kan være ekstremt smertefullt).
• Alvorlig skade/traume (f.eks. påkjørsel, fall fra høyde).
• Gjentatt oppkast eller alvorlig diaré, spesielt med blod eller hvis katten blir svært slapp.
• Kollaps eller bevisstløshet.
• Inntak av kjent giftstoff. Ta med emballasje hvis mulig.
• Blekhet i slimhinner (tannkjøtt, innsiden av øyelokk) kan tyde på sjokk eller alvorlig anemi.
• Høy feber (over 40.5°C) eller unormalt lav kroppstemperatur (under 37.2°C).
• Hoven eller svært smertefull buk.

Hvis du er usikker, er det alltid best å ringe veterinæren for råd. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

Konklusjon

Å være en observant og ansvarlig katteeier innebærer å være oppmerksom på de mange, ofte subtile, signalene katten kan sende når den ikke har det bra. Katter er eksperter på å skjule sykdom, men ved å kjenne din katts individuelle personlighet og vaner, kan du fange opp tidlige tegn på at noe er i ulage. Denne artikkelen har forsøkt å belyse et bredt spekter av symptomer som kan indikere sykdom. Husk at denne informasjonen er ment som veiledning og ikke kan erstatte profesjonell veterinærhjelp. Ved enhver bekymring for kattens helse, eller hvis du observerer ett eller flere av de nevnte symptomene, er det viktig å kontakte veterinær for en korrekt diagnose og behandling. Tidlig intervensjon kan ofte føre til et bedre utfall og sikre din firbente venn et langt og sunt liv.