Sykdommer hos Staffordshire bull terrier

Denne artikkelen går i dybden på de vanligste og mest relevante sykdommene og helsetilstandene som kan påvirke Staffordshire bull terrieren.

Staffordshire bull terrieren, ofte kjærlig kalt “Staffy”, er en populær og elsket hunderase kjent for sitt modige hjerte, sin intelligens og sin dype hengivenhet overfor familien. Til tross for sitt tøffe ytre, er dette en hund med et stort hjerte og en vennlig innstilling, spesielt mot mennesker. Selv om rasen generelt anses for å være robust og sunn, finnes det, som hos alle raser, visse helsemessige utfordringer og arvelige sykdommer som potensielle og nåværende eiere bør være klar over. Å ha kunnskap om disse potensielle problemene er avgjørende for å kunne gi best mulig omsorg, forebygge sykdom der det er mulig, og sikre tidlig diagnose og behandling.

Denne artikkelen går i dybden på de vanligste og mest relevante sykdommene og helsetilstandene som kan påvirke Staffordshire bull terrieren. Vi undersøker genetiske lidelser som L-2-hydroksyglutarsyreuri (L-2-HGA) og hereditær katarakt (HC), ser på utbredte hudproblemer som allergier og demodikose, og tar for oss skjelettlidelser som hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD). Videre tar artikkelen sikte på å gi praktiske råd om forebygging, valg av oppdretter, riktig stell og viktigheten av regelmessige veterinærbesøk. Målet er å utruste deg som eier eller potensiell eier med den nødvendige kunnskapen for å bidra til et langt, sunt og lykkelig liv for din Staffordshire bull terrier.

Introduksjon til Staffordshire bull terrierens helse

Staffordshire bull terrieren har sin opprinnelse i England på 1800-tallet, og ble avlet frem fra krysninger mellom bulldogger og terriere. Rasen ble anerkjent av The Kennel Club i Storbritannia i 1935 og har siden blitt en populær familiehund i mange land, inkludert Norge. Dens kompakte, muskuløse kropp, kombinert med et energisk og lekent vesen, gjør den til en aktiv følgesvenn.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Generelt sett har Staffordshire bull terrieren en god helsestatus sammenlignet med mange andre raser. Den forventede levealderen ligger vanligvis mellom 12 og 14 år, men med godt stell og litt flaks kan mange individer leve lenger. Som en brachycephal (kortsnutet) rase i moderat grad, er den vanligvis ikke like plaget av de alvorlige pusteproblemene man ser hos ekstremt kortsnutede raser, men overoppheting kan likevel være en risiko under varme forhold eller ved intens aktivitet.

Viktigheten av ansvarlig avl kan ikke understrekes nok når det gjelder rasens helse. Seriøse oppdrettere investerer tid og ressurser i å helseteste sine avlsdyr for kjente arvelige sykdommer. Dette bidrar til å redusere forekomsten av disse lidelsene i fremtidige generasjoner. Like viktig er ansvarlig eierskap, som inkluderer å gi hunden et balansert kosthold, tilstrekkelig mosjon og mental stimulering, regelmessig veterinæroppfølging og ikke minst, å være observant på tegn til sykdom eller ubehag. Ved å kombinere innsatsen fra dedikerte oppdrettere og omsorgsfulle eiere, kan vi arbeide for å bevare Staffordshire bull terrierens gode helse og velvære.

Genetiske og arvelige sykdommer hos Staffordshire bull terrier

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Som mange rasehunder, har også Staffordshire bull terrieren en genetisk predisposisjon for enkelte arvelige sykdommer. Takket være utviklingen av gentester og økt fokus på helse i avlsarbeidet, er det mulig å teste for og i stor grad kontrollere spredningen av flere av disse. De to mest kjente arvelige sykdommene hos rasen er L-2-hydroksyglutarsyreuri (L-2-HGA) og hereditær katarakt (HC).

L-2-hydroksyglutarsyreuri (L-2-HGA)

L-2-hydroksyglutarsyreuri, ofte forkortet L-2-HGA, er en arvelig nevrometabolsk sykdom som påvirker sentralnervesystemet hos Staffordshire bull terriere. Sykdommen skyldes en genfeil som fører til mangel på et spesifikt enzym (L-2-hydroksyglutarat dehydrogenase). Uten dette enzymet klarer ikke kroppen å bryte ned L-2-hydroksyglutarsyre skikkelig, noe som fører til at stoffet hoper seg opp i cerebrospinalvæsken (hjernevæsken) og urinen, og forårsaker skade på hjernen.

Symptomer: Symptomene på L-2-HGA kan variere i alvorlighetsgrad og debutalder, men de viser seg vanligvis når hunden er mellom 6 måneder og 1 år gammel, selv om de i noen tilfeller kan oppstå senere. Typiske symptomer inkluderer:

• Epileptiforme anfall (kramper)
• Ataksi (ustøhet, dårlig koordinasjon, “vinglete” gange)
• Muskelstivhet eller kramper, spesielt etter anstrengelse eller opphisselse
• Tremor (skjelvinger)
• Atferdsendringer, som økt engstelse, demenslignende oppførsel, eller at hunden virker “fjern”
• Lærevansker

Diagnose: Den sikreste måten å diagnostisere L-2-HGA på, er gjennom en gentest. Denne testen kan identifisere hunder som er genetisk frie (clear), bærere (carrier) av genet, eller affiserte (affected) av sykdommen. En bærer vil ikke selv utvikle sykdommen, men kan føre genet videre til sitt avkom. En affisert hund har arvet genet fra begge foreldrene og vil utvikle sykdommen. Diagnosen kan også støttes av funn ved nevrologisk undersøkelse, samt analyser av urin og cerebrospinalvæske som viser forhøyede nivåer av L-2-hydroksyglutarsyre. Magnetresonanstomografi (MR) av hjernen kan også vise karakteristiske forandringer.

Arvegang: L-2-HGA arves autosomalt recessivt. Det betyr at en hund må arve det defekte genet fra begge foreldrene for å utvikle sykdommen (være affisert). Hunder som arver ett defekt gen og ett normalt gen blir bærere. De er klinisk friske, men kan gi det defekte genet videre. Hvis to bærere pares, vil statistisk sett 25% av valpene bli affiserte, 50% bli bærere, og 25% bli genetisk frie.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Behandling og prognose: Det finnes dessverre ingen kurativ behandling for L-2-HGA. Behandlingen fokuserer på å håndtere symptomene, spesielt anfallene, ved hjelp av antiepileptisk medisin. Noen hunder kan også ha nytte av kosttilskudd eller spesialdietter etter råd fra veterinær. Prognosen for affiserte hunder er avventende til dårlig på lang sikt, da sykdommen ofte er progressiv og kan føre til en betydelig redusert livskvalitet og levetid.

Forebygging: Den mest effektive måten å forebygge L-2-HGA på er gjennom ansvarlig avl basert på gentesting. Alle Staffordshire bull terriere som skal brukes i avl, bør gentestes for L-2-HGA. Ved å unngå paringer som kan produsere affiserte avkom (f.eks. bærer x bærer, bærer x affisert, affisert x affisert), kan man effektivt eliminere sykdommen fra rasen over tid. En paring mellom en bærer og en fri hund vil kun gi frie og bærere avkom, ingen affiserte. Informasjon om testresultater finnes ofte i stamtavledatabaser som NKK Dogweb.

Hereditær katarakt (HC)

Hereditær katarakt, også kjent som arvelig grå stær (HC), er en annen viktig arvelig sykdom hos Staffordshire bull terrier. Katarakt innebærer en uklarhet eller fortetning i øyets linse, som normalt skal være helt gjennomsiktig for å slippe lys inn til netthinnen. Når linsen blir uklar, hindres lyspassasjen, noe som fører til nedsatt syn og i alvorlige tilfeller blindhet. HC hos Staffen er typisk bilateral (rammer begge øyne) og utvikler seg tidlig.

Symptomer: De første tegnene på HC kan ofte sees allerede i valpestadiet eller hos unge hunder, gjerne før ett års alder, men utviklingen kan variere. Symptomene inkluderer:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Synlig grålig eller hvit flekk/uklarhet i pupillen
• Nedsatt syn, spesielt i sterkt lys eller i mørket
• Hunden kan virke klumsete, støte borti ting
• Endret atferd, f.eks. vegring mot å gå i trapper eller hoppe opp/ned

Diagnose: Diagnosen stilles ved en øyeundersøkelse (øyelysing) utført av en veterinær med spesialkompetanse innen oftalmologi (øyelyser). Øyelyseren bruker spesialinstrumenter for å undersøke linsen og andre deler av øyet grundig. Som med L-2-HGA, finnes det også en gentest for HC hos Staffordshire bull terrier. Denne testen identifiserer hunder som er frie, bærere eller affiserte for den spesifikke genmutasjonen som forårsaker HC hos denne rasen.

Arvegang: HC hos Staffordshire bull terrier arves også autosomalt recessivt, på samme måte som L-2-HGA. En hund må arve det defekte genet fra begge foreldrene for å utvikle katarakt. Bærere er klinisk friske, men kan føre genet videre.

Behandling: Den eneste effektive behandlingen for katarakt som gir betydelig synstap, er kirurgi. Under operasjonen fjernes den uklare linsen og erstattes ofte med en kunstig linse. Dette er en spesialisert prosedyre som utføres av veterinære øyespesialister. Ikke alle hunder er kandidater for operasjon, og det er viktig med nøye vurdering og oppfølging. Uten behandling vil katarakten vanligvis utvikle seg til å omfatte hele linsen og føre til blindhet. Katarakt kan også føre til sekundære komplikasjoner som linseindusert uveitt (betennelse inne i øyet) eller glaukom (grønn stær/økt trykk i øyet).

Forebygging: Forebygging av HC skjer primært gjennom gentesting av avlsdyr og ansvarlig avlspraksis, akkurat som for L-2-HGA. Ved å unngå paringer som kan gi affiserte avkom, kan man kontrollere forekomsten av sykdommen. Regelmessig øyelysing av avlsdyr er også viktig, da det kan avdekke andre øyeproblemer og i noen tilfeller fange opp kataraktformer som ikke skyldes den kjente genmutasjonen.

Andre arvelige øyesykdommer

Selv om HC er den mest kjente arvelige øyesykdommen knyttet til en spesifikk gentest hos Staffen, kan rasen også være utsatt for andre øyelidelser, hvorav noen kan ha en arvelig komponent:

• Persistent hyperplastisk primær vitreus (PHPV): En medfødt tilstand der blodkarstrukturer fra fosterstadiet ikke tilbakedannes normalt, noe som kan føre til uklarheter bak linsen og i noen tilfeller katarakt eller netthinneløsning. Diagnostiseres ved øyelysing av valper.
• Posterior polær subkapsulær katarakt (PPSC): En annen form for katarakt som typisk ses som en liten flekk på linsens bakre overflate. Den er ofte stasjonær eller utvikler seg svært langsomt og gir sjelden betydelig synstap. Arvegangen er usikker.
• Distichiasis/Ektopiske cilier: Tilstander der øyehår vokser fra unormale steder på øyelokkskanten (distichiasis) eller på innsiden av øyelokket (ektopiske cilier). Disse hårene kan irritere hornhinnen og forårsake ubehag, rennende øyne, og i verste fall sår på hornhinnen. Behandling innebærer fjerning av de feilplasserte hårene.
• Entropion/Ektropion: Entropion er en tilstand der øyelokkskanten ruller innover, slik at pelsen og øyehårene irriterer øyets overflate. Ektropion er det motsatte, der øyelokkskanten henger og vender utover, noe som kan eksponere slimhinnen og føre til kronisk konjunktivitt (øyekatarr). Begge tilstandene kan kreve kirurgisk korreksjon.
• Progressiv retinal atrofi (PRA): En gruppe arvelige sykdommer som fører til gradvis degenerasjon av netthinnen og til slutt blindhet. PRA er ikke ansett som et stort problem hos Staffordshire bull terrier sammenlignet med enkelte andre raser, men tilfeller kan forekomme.

Regelmessig øyelysing av avlsdyr, anbefalt av raseklubben, er viktig for å overvåke forekomsten av disse og andre øyelidelser.

Hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD)

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD) er utviklingsforstyrrelser i henholdsvis hofteleddene og albueleddene. Begge tilstandene er arvelige, men påvirkes også av miljøfaktorer som veksthastighet, fôring og belastning i ung alder.

• Hofteleddsdysplasi (HD): Innebærer en unormal utvikling av hofteleddet, der hoftekulen ikke passer perfekt inn i hofteskålen. Dette fører til ustabilitet i leddet, unormal slitasje på leddbrusken, og over tid utvikling av sekundær artrose (slitasjegikt).
• Albueleddsdysplasi (AD): Er en samlebetegnelse for flere ulike utviklingsfeil i albueleddet, som fragmentert processus coronoideus (FCP), osteochondrose dissecans (OCD), og ununited anconeal process (UAP). Disse tilstandene fører til smerte, halthet og artroseutvikling i albuen.

Symptomer: Symptomene på HD og AD kan variere mye, fra ingen synlige tegn til alvorlig halthet og smerte. Vanlige tegn inkluderer:

• Stivhet, spesielt etter hvile (“startvansker”)
• Halthet på ett eller begge bakbein (HD) eller forbein (AD)
• “Bunny hopping” (løper med samlede bakbein) ved HD
• Vansker med å reise seg, hoppe eller gå i trapper
• Redusert aktivitetslyst
• Smerte ved bevegelse eller berøring av leddene
• Klikkelyder fra hoftene
• Muskelsvinn i lårmuskulaturen (HD) eller skuldermuskulaturen (AD)

Diagnose: Diagnosen stilles ved hjelp av klinisk undersøkelse og røntgenbilder av hofter og/eller albuer. Røntgenbildene tas vanligvis når hunden er minst 12 måneder gammel (for NKKs offisielle avlesning) og krever ofte at hunden sederes (gis beroligende) for å få korrekt posisjonering og muskelavslapning. Bildene vurderes og graderes etter et offisielt system (f.eks. FCI-skalaen: A/B = fri, C = svak grad, D = middels grad, E = sterk grad for HD; 0 = fri, 1 = svak grad, 2 = middels grad, 3 = sterk grad for AD).

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Behandling: Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden av dysplasien og symptomene. Konservativ behandling er ofte førstevalget og inkluderer:

• Vektkontroll: Overvekt øker belastningen på leddene betydelig.
• Tilpasset mosjon: Regelmessig, moderat mosjon på mykt underlag (f.eks. svømming, turer i skog og mark) er bra for å opprettholde muskelmasse og leddbevegelighet. Unngå brå stopp, vendinger og hopping.
• Fysioterapi og rehabilitering: Kan hjelpe med å styrke støttemuskulatur og forbedre leddfunksjon.
• Smertestillende og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs): Brukes for å lindre smerte og dempe betennelse i leddene.
• Kosttilskudd: Glukosamin og kondroitinsulfat, samt omega-3 fettsyrer, kan ha en støttende effekt på leddhelsen for noen individer.

Ved alvorlig dysplasi eller manglende effekt av konservativ behandling, kan kirurgi være aktuelt. Ulike kirurgiske metoder finnes, som hofteprotese (THR) for HD eller artroskopi (kikkhullskirurgi) for å fjerne løse brusk- og benbiter ved AD.

Forebygging: Siden HD og AD er arvelige, er den viktigste forebyggingen å bruke avlsdyr som er offisielt røntget og funnet fri for (eller har lav grad av) dysplasi. Norsk Kennel Klub (NKK) og raseklubben har anbefalinger og krav til kjente HD- og AD-status hos foreldredyr før valper kan registreres. Miljøfaktorer spiller også en rolle. Det er viktig å unngå overfôring og for rask vekst hos valper og unghunder. Tilpasset mosjon, spesielt i vekstperioden, er også viktig – unngå overdreven belastning, hopping på hardt underlag og tvungen mosjon.

Patellaluksasjon

Patellaluksasjon innebærer at kneskålen (patella) forskyves ut av sin normale posisjon i furen på lårbenet. Dette er en relativt vanlig tilstand hos mindre hunderaser, men kan også forekomme hos Staffordshire bull terriere. Luksasjonen kan være medial (kneskålen sklir innover) eller lateral (kneskålen sklir utover), hvor medial er vanligst.

Symptomer: Det mest klassiske symptomet er intermitterende halthet, der hunden plutselig “hopper” på tre ben i noen skritt, for så å gå normalt igjen når kneskålen smetter tilbake på plass. Andre symptomer kan være:

• Vedvarende halthet ved mer alvorlige grader
• Unormal benstilling (kalvbeint eller hjulbeint)
• Smerter ved bevegelse av kneleddet
• Utvikling av artrose i kneet over tid

Diagnose: Diagnosen stilles vanligvis ved en klinisk undersøkelse hos veterinæren, der kneskålens bevegelighet kan kjennes manuelt. Røntgenbilder kan tas for å vurdere graden av eventuelle skjelettforandringer og artrose. Patellaluksasjon graderes ofte på en skala fra 1 til 4, der grad 1 er mildest og grad 4 er mest alvorlig.

Behandling: Behandlingen avhenger av graden av luksasjon og hvor plaget hunden er. Milde tilfeller (grad 1, noen grad 2) uten betydelige symptomer trenger ikke nødvendigvis behandling, men bør følges opp. Ved hyppig eller konstant halthet, smerter eller ved høyere grader (grad 3-4), anbefales ofte kirurgisk korreksjon. Kirurgi tar sikte på å stabilisere kneskålen i sin normale posisjon.

Forebygging: Patellaluksasjon har en arvelig komponent, så det anbefales å undersøke avlsdyr for tilstanden. Screening av avlsdyr, utført av veterinær med attestasjon fra NKK, bidrar til å redusere forekomsten.

Relatert: Levetid på Staffordshire Bull terrier

Hudproblemer hos Staffordshire bull terrier

Hudproblemer er blant de vanligste helseutfordringene hos Staffordshire bull terriere. Rasen synes å være spesielt disponert for allergier, men kan også rammes av andre hudlidelser. Den korte pelsen gir mindre beskyttelse og gjør hudforandringer lettere synlige.

Allergier (Atopi)

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Allergi, og spesielt atopisk dermatitt (atopi), er svært vanlig hos Staffen. Atopi er en arvelig predisposisjon for å utvikle allergiske reaksjoner mot stoffer i miljøet (allergener) som normalt er ufarlige. Vanlige allergener inkluderer husstøvmidd, lagermidd, pollen (fra gress, trær, ugress), og muggsoppsporer. Noen hunder kan også reagere på loppespytt (loppeallergi) eller ingredienser i fôret (fôrallergi/intoleranse).

Symptomer: Hovedsymptomet på atopi er intens kløe. Kløen fører til at hunden slikker, biter, gnir og klorer seg, noe som igjen skader hudbarrieren og fører til sekundære problemer. Typiske symptomer inkluderer:

• Kløe, ofte fokusert på poter (slikking/tygging), ansikt/hode (gnir seg), armhuler, lyske og rundt endetarmsåpningen.
• Rød og irritert hud
• Hårtap (alopecia) på grunn av kløe og slikking
• Tilbakevendende ørebetennelser (otitis externa) – rødhet, kløe, ørevoks, vond lukt
• Sekundære hudinfeksjoner med bakterier (pyodermi) eller gjærsopp (Malassezia)
• Fortykket og mørkfarget (hyperpigmentert) hud ved kroniske problemer

Fôrallergi/-intoleranse kan gi lignende hudsymptomer, men kan også involvere mage-tarmproblemer som diaré eller oppkast.

Diagnose: Å diagnostisere allergi kan være en tidkrevende prosess. Veterinæren vil først utelukke andre årsaker til kløe, som parasitter (lopper, midd) og infeksjoner. Diagnosen atopi stilles ofte basert på sykehistorie, typiske symptomer og utelukkelse av andre årsaker. For å identifisere spesifikke miljøallergener kan det utføres en prikktest (intradermaltest) eller en blodprøve (serum IgE-test). For å diagnostisere fôrallergi/-intoleranse er en eliminasjonsdiett over 8-12 uker den mest pålitelige metoden. Dette innebærer å gi hunden en diett med helt nye protein- og karbohydratkilder, eller en hydrolysert diett der proteinene er brutt ned i så små biter at immunsystemet ikke gjenkjenner dem.

Behandling: Behandling av allergi er ofte livslang og multimodal, da det sjelden finnes en enkel “kur”. Målet er å kontrollere kløen og forebygge sekundære infeksjoner for å opprettholde god livskvalitet. Behandlingsstrategier inkluderer:

• Unngåelse av allergener: Hvis spesifikke allergener er identifisert og kan unngås (f.eks. visse fôringredienser, hyppig rengjøring for å redusere midd), kan dette hjelpe.
• Medisiner for å kontrollere kløe og betennelse:
  • Antihistaminer: Kan ha effekt hos noen hunder, men ofte begrenset.
  • Kortikosteroider (kortison): Svært effektive mot kløe og betennelse, men kan ha bivirkninger ved langvarig bruk. Brukes ofte i starten eller ved akutte oppbluss.
  • Oclacitinib (Apoquel) og Lokivetmab (Cytopoint): Nyere, mer målrettede medisiner som er effektive mot kløe med færre bivirkninger enn kortison for mange hunder.
  • Ciclosporin (Atopica): Et immundempende middel som kan brukes ved kronisk atopi.
• Immunterapi (allergivaksinasjon/hyposensibilisering): Basert på resultatene fra allergitesten kan det lages en “vaksine” med små mengder av allergenene hunden reagerer på. Målet er å gradvis venne immunforsvaret til allergenene slik at reaksjonen reduseres over tid. Krever langvarig behandling og har varierende effekt.
• Støttebehandling for huden:
  • Medisinske sjampoer og balsamer: Kan bidra til å fjerne allergener, redusere kløe, behandle infeksjoner og styrke hudbarrieren.
  • Essensielle fettsyrer (omega-3 og omega-6): Kosttilskudd kan bidra til å styrke hudbarrieren og redusere betennelse.
• Behandling av sekundære infeksjoner: Bakterie- og gjærsoppinfeksjoner må behandles med passende antibiotika eller soppdrepende midler (ofte i form av sjampo, spray eller øredråper, noen ganger tabletter).

Demodikose (Hårsekkmidd)

Demodikose skyldes en overvekst av midden Demodex canis. Denne midden finnes normalt i små antall i hårsekkene hos de fleste hunder uten å forårsake problemer. Sykdom oppstår når hundens immunsystem av en eller annen grunn ikke klarer å holde middpopulasjonen i sjakk, slik at de formerer seg ukontrollert. Staffordshire bull terriere er blant rasene som er predisponert for å utvikle demodikose, spesielt den generaliserte formen.

Typer:

• Lokalisert demodikose: Ses oftest hos valper/unghunder under 1 år. Gir små, avgrensede områder med hårtap, vanligvis i ansiktet eller på forbena. Ofte selvbegrensende og gror av seg selv.
• Generalisert demodikose: En mer alvorlig form som involverer store hudområder, ofte hele kroppen. Kan oppstå hos unghunder (juvenil form, ofte knyttet til en arvelig immunsvikt) eller hos voksne hunder (adult form, ofte sekundært til en underliggende sykdom som svekker immunsystemet, f.eks. hormonforstyrrelser, kreft, eller langvarig bruk av immundempende medisiner).

Symptomer:

• Flekkvis eller utbredt hårtap (ikke nødvendigvis kløende i starten)
• Rødhet i huden (erytem)
• Skjelldannelse, skorper
• Små kviser (papler, pustler)
• Fortykket, mørk hud
• Sekundære bakterieinfeksjoner (pyodermi) er vanlig ved generalisert demodikose og fører til økt kløe, smerte og vond lukt.

Diagnose: Diagnosen stilles ved å påvise et unormalt høyt antall Demodex-midd i dype hudskrap eller hårnappingsprøver som undersøkes under mikroskop. Flere skrap fra ulike områder kan være nødvendig.

Behandling: Lokalisert demodikose hos unge hunder krever ofte ingen behandling utover observasjon, eventuelt en lokal antibakteriell salve hvis det er tegn til infeksjon. Generalisert demodikose krever alltid behandling. Behandlingen innebærer bruk av antiparasittære midler over lengre tid (ofte flere måneder) til man oppnår flere negative hudskrap på rad. Aktuelle midler kan være isoksazoliner (f.eks. Bravecto, NexGard, Simparica – ofte brukt “off-label” for demodikose), moxidectin (Advocate spot-on i kombinasjon med andre midler) eller amitraz-bad (mindre vanlig nå). Samtidig må eventuelle sekundære bakterieinfeksjoner behandles med antibiotika og/eller medisinsk sjampo. Ved adult form er det viktig å utrede og behandle den underliggende årsaken hvis mulig. Hunder som har hatt generalisert juvenil demodikose bør ikke brukes i avl, da det antas å være en arvelig komponent knyttet til immunsystemet.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Pyodermi (Bakteriell hudinfeksjon)

Pyodermi er en bakteriell infeksjon i huden og er svært vanlig hos hunder med underliggende hudproblemer, spesielt allergier eller parasittinfeksjoner. Staffordshire bull terriere med sin tendens til allergi er derfor ofte utsatt for tilbakevendende pyodermier. Infeksjonen skyldes vanligvis bakterien Staphylococcus pseudintermedius, som normalt finnes på hundens hud, men som kan forårsake infeksjon når hudbarrieren er skadet eller immunsystemet er kompromittert.

Symptomer: Symptomene varierer avhengig av hvor dypt infeksjonen sitter:

• Overfladisk pyodermi: Røde flekker, små kviser (pustler), gulaktige skorper, flassende “ringer” (epidermale collaretter), kløe, mildt hårtap. Ofte sett i armhuler, lyske, buk.
• Dyp pyodermi: Mer alvorlig, involverer dypere hudlag. Kan vise seg som byller (furunkler), verkende sår, hevelse, smerte, pussdannelse, og noen ganger feber og nedsatt allmenntilstand. Ses ofte mellom tærne (pododermatitt), på haken (hakeakne) eller i trykkpunkter.

Diagnose: Diagnosen stilles basert på kliniske tegn og bekreftes ofte med cytologi (mikroskopisk undersøkelse av celler fra huden, f.eks. fra en pustel eller et avtrykk), som viser bakterier og betennelsesceller. Ved dype eller tilbakevendende infeksjoner, eller hvis behandlingen ikke virker, bør det tas en bakteriell dyrkningsprøve med resistensbestemmelse for å identifisere bakterien og velge riktig antibiotika.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Behandling: Behandlingen avhenger av dybden og utbredelsen av infeksjonen. Overfladiske, lokaliserte pyodermier kan ofte behandles med topikal behandling alene, som antibakteriell sjampo (f.eks. med klorheksidin), spray eller våtservietter. Mer utbredte eller dype pyodermier krever vanligvis systemisk antibiotikabehandling (tabletter) i tillegg til topikal terapi. Behandlingslengden er typisk 3-4 uker eller lenger, og det er viktig å fullføre hele kuren selv om huden ser bedre ut. Det er avgjørende å identifisere og behandle den underliggende årsaken (f.eks. allergi, demodikose) for å forhindre at pyodermien kommer tilbake.

Andre hudtilstander

• Malassezia dermatitt: En gjærsoppinfeksjon forårsaket av Malassezia pachydermatis. Denne gjærsoppen finnes også normalt på huden, men kan formere seg og skape problemer ved allergi eller andre hudlidelser. Gir kløe, rødhet, fet hud/pels, flass, fortykket hud og en karakteristisk harsk lukt. Diagnostiseres ved cytologi og behandles med soppdrepende sjampo eller medisiner.
• Seboré: En forstyrrelse i hudens forhorningsprosess og talgproduksjon. Kan være tørr (sebborhea sicca) med flass og tørr hud, eller fet (sebborhea oleosa) med fet, illeluktende pels og skorper. Er nesten alltid sekundært til et annet problem (allergi, hormonforstyrrelse, parasitter) som må identifiseres og behandles. Spesialsjampoer kan hjelpe med å regulere talgproduksjon og fjerne flass/skorper.

Relatert: Staffordshire Bull terrier og helse

Andre helseutfordringer å være oppmerksom på

Utover de arvelige sykdommene og hudproblemene, finnes det andre helsemessige aspekter Staffordshire bull terrier-eiere bør kjenne til.

Magetarmproblemer

Noen Staffies kan ha en tendens til sensitiv mage, med symptomer som periodevis løs avføring (diaré) eller oppkast. Dette kan skyldes fôrintoleranse, brå fôrbytter, stress, eller at de har spist noe de ikke skulle. Rasen kan også være utsatt for å svelge fremmedlegemer (leker, steiner, sokker etc.) på grunn av sin nysgjerrighet og sterke kjever. Svelging av fremmedlegemer kan føre til blokkering i tarmen, noe som er en akutt og potensielt livstruende tilstand som krever rask veterinærbehandling, ofte kirurgi.

Oppblåsthet og magedreining (Gastric Dilatation-Volvulus, GDV) er en svært alvorlig tilstand der magesekken fylles med gass og deretter roterer rundt sin egen akse. Dette stenger av blodtilførselen til magesekken og hindrer gass og væske i å passere videre. GDV er vanligere hos store raser med dyp brystkasse, og selv om Staffen ikke er blant de mest utsatte rasene, kan det forekomme. Symptomer inkluderer forsøk på å kaste opp uten at noe kommer opp, oppblåst buk, uro, pesing, sikling og tegn på sjokk. GDV krever øyeblikkelig veterinærbehandling. Forebyggende tiltak inkluderer å gi mindre, hyppige måltider, unngå intens aktivitet rett før og etter fôring, og å bruke matskåler som forhindrer hunden i å sluke maten for fort.

Hjerteproblemer

Staffordshire bull terrieren anses generelt for å være en relativt hjertefrisk rase sammenlignet med enkelte andre raser som er sterkt disponert for spesifikke hjertesykdommer. Likevel kan hjerteproblemer forekomme hos enkeltindivider. Veterinæren bør alltid lytte på hjertet under den årlige helsekontrollen for å fange opp eventuelle bilyder eller unormale rytmer. En bilyd trenger ikke nødvendigvis å bety alvorlig sykdom, men bør alltid utredes videre med ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) for å fastslå årsaken og alvorlighetsgraden. Medfødte hjertefeil eller aldersrelaterte klaffefeil kan forekomme.

Kreft

Som alle hunder kan også Staffordshire bull terriere utvikle kreft, spesielt når de blir eldre. En type hudkreft som rasen synes å være noe overrepresentert for, er mastcelletumorer (mastocytom). Disse svulstene utgår fra mastceller, en type immunceller i huden, og kan variere i utseende og aggressivitet. De kan se ut som små vorter, kuler i eller under huden, eller som diffuse hevelser. Det er svært viktig at alle kuler og utvekster på huden undersøkes av veterinær. Diagnosen stilles ved å ta en celleprøve (finnålsaspirat) eller en vevsprøve (biopsi). Behandlingen innebærer vanligvis kirurgisk fjerning av svulsten, ofte med bred margin. Avhengig av svulstens grad (hvor aggressiv den er) og om den har spredt seg, kan tilleggsbehandling som stråling eller cellegift være aktuelt.

Andre kreftformer som kan ramme hunder generelt, inkludert Staffen, er lymfom (lymfekreft), hemangiosarkom (kreft i blodkar), osteosarkom (beinkreft) og ulike typer jursvulster hos tisper. Tidlig oppdagelse er avgjørende for prognosen. Vær oppmerksom på symptomer som nye kuler, sår som ikke gror, vekttap, nedsatt appetitt, slapphet, unormal blødning, eller endringer i avførings-/urinvaner.

Tannproblemer

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Tannhelse er viktig for hundens generelle velvære. Staffordshire bull terriere kan, som andre hunder, utvikle tannstein (plakk som forkalkes), gingivitt (tannkjøttbetennelse) og periodontitt (en mer alvorlig betennelse som påvirker tannens festeapparat og kan føre til tap av tenner). Dårlig tannhelse kan forårsake smerte, problemer med å spise, dårlig ånde, og bakterier fra munnhulen kan potensielt spre seg til andre organer via blodbanen.

Regelmessig tannpuss hjemme er det mest effektive forebyggende tiltaket. Bruk en myk tannbørste og hundetannkrem (ikke mennesketannkrem). Gradvis tilvenning fra valpestadiet er lurt. I tillegg bør tennene inspiseres jevnlig av veterinær, og profesjonell tannrens under narkose kan være nødvendig for å fjerne tannstein og behandle eventuell tannkjøttsykdom. Tyggbein og enkelte typer fôr kan også bidra til å redusere plakkdannelse, men erstatter ikke tannpuss.

Forebygging og ansvarlig eierskap

Selv om genetikk spiller en stor rolle for noen av sykdommene som rammer Staffordshire bull terrieren, kan ansvarlige eiere gjøre mye for å fremme god helse og forebygge problemer.

Valg av oppdretter og valp

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Grunnlaget for en sunn hund legges ofte allerede før valpen blir født. Å velge en seriøs og ansvarlig oppdretter er derfor helt avgjørende. En god oppdretter:

• Fokuserer på helse og gemytt like mye som på utseende.
• Helsestester sine avlsdyr for relevante arvelige sykdommer (minimum L-2-HGA og HC gentester, øyelysing, HD- og AD-røntgen). Spør om å få se dokumentasjon på testresultatene.
• Kjenner sine linjer og er åpen om eventuelle helseutfordringer bakover i stamtavlen.
• Sørger for god sosialisering og miljøtrening av valpene fra tidlig alder.
• Holder valpene i et rent og stimulerende miljø.
• Er villig til å svare på spørsmål og gir god informasjon om rasen og valpens behov.
• Tilbyr en kjøpekontrakt (f.eks. NKKs standardkontrakt) og følger opp valpekjøperne.

Vær skeptisk til oppdrettere som selger valper mistenkelig billig, ikke kan fremvise helseattester, eller som virker uinteresserte i hvor valpen havner. Besøk gjerne oppdretteren og møt tispen (og gjerne hannhunden hvis mulig) for å vurdere gemytt og helse.

Riktig kosthold og ernæring

Et balansert kosthold av høy kvalitet er fundamentalt for hundens helse gjennom hele livet. Velg et fôr som er tilpasset hundens alder (valp, voksen, senior), størrelse og aktivitetsnivå. Staffordshire bull terriere kan ha god appetitt og lett legge på seg hvis de får for mye mat eller for mange godbiter. Overvekt er en betydelig risikofaktor for en rekke helseproblemer, inkludert:

• Økt belastning på ledd (forverrer HD/AD og artrose)
• Økt risiko for hjerte- og luftveisproblemer
• Økt risiko for diabetes mellitus (sukkersyke)
• Nedsatt utholdenhet og varmetoleranse
• Generelt redusert livskvalitet og potensielt kortere levetid

Følg fôringsanvisningen på pakken som en veiledning, men juster mengden basert på hundens individuelle hold og aktivitetsnivå. Du skal kunne kjenne ribbeina under et tynt fettlag, og hunden skal ha en synlig midje sett ovenfra og fra siden. Snakk med veterinæren din hvis du er usikker på hundens vekt eller hvilket fôr som er best egnet. Ved mistanke om fôrallergi/-intoleranse, er det viktig å samarbeide med veterinæren for å finne en passende diett.

Mosjon og mental stimulering

Staffordshire bull terrieren er en energisk rase som krever regelmessig fysisk aktivitet for å holde seg sunn og tilfreds. Daglige turer, lek og muligheten til å løpe fritt på et trygt område er viktig. Mengden mosjon må tilpasses hundens alder og helsetilstand. Valper og unghunder i vekst bør ikke overanstrenges, og hunder med leddproblemer trenger tilpasset aktivitet som ikke belaster leddene unødig (f.eks. svømming).

I tillegg til fysisk mosjon, trenger Staffen også mental stimulering for å unngå kjedsomhet og atferdsproblemer. Dette er intelligente hunder som trives med oppgaver og utfordringer. Aktiviteter som lydighetstrening, spor, søkøvelser, agility (tilpasset), eller interaktive leker kan bidra til å holde hjernen i aktivitet. En hund som er både fysisk og mentalt stimulert, er generelt en sunnere og lykkeligere hund.

Regelmessige veterinærbesøk

Årlige helsekontroller hos veterinæren er essensielt for å forebygge sykdom og oppdage eventuelle problemer på et tidlig stadium. Under helsekontrollen vil veterinæren foreta en grundig klinisk undersøkelse fra snute til haletipp, inkludert å lytte på hjerte og lunger, sjekke tenner og munnhule, kjenne på buken, vurdere hud og pels, og sjekke øyne og ører. Dette er også en god anledning til å diskutere hundens generelle helse, fôring, vekt, atferd og eventuelle bekymringer du måtte ha.

Vaksinasjon i henhold til anbefalingene beskytter mot alvorlige smittsomme sykdommer. Regelmessig behandling mot innvollsorm og flått/andre utøy kan også være nødvendig, avhengig av smittepresset der du bor. Tannsjekk og eventuell tannrens bør også være en del av den årlige rutinen, spesielt for voksne og eldre hunder.

Tidlig oppdagelse av symptomer

Som eier kjenner du hunden din best. Vær observant på selv små endringer i hundens normale atferd eller fysiske tilstand. Tidlig oppdagelse av symptomer kan være avgjørende for en vellykket behandling og god prognose. Vær spesielt oppmerksom på:

• Endringer i appetitt eller tørste
• Vekttap eller vektøkning
• Endringer i energinivå (slapphet, hyperaktivitet)
• Endringer i avføring (diaré, forstoppelse, blod) eller urinering (hyppighet, farge, uhell inne)
• Halthet, stivhet, eller motvilje mot å bevege seg
• Kløe, slikking, hudforandringer (rødhet, kuler, sår, hårtap)
• Hoste, nysing, tung pust
• Oppkast
• Dårlig ånde, sikling, problemer med å tygge
• Endringer i øyne (rødhet, utflod, uklarheter) eller ører (rødhet, lukt, kløe)
• Atferdsendringer (økt aggresjon, angst, forvirring)

Ikke nøl med å kontakte veterinæren hvis du observerer noen av disse tegnene eller er bekymret for hundens helse. Det er alltid bedre å sjekke en gang for mye enn en gang for lite.

Konklusjon

Staffordshire bull terrieren er i utgangspunktet en sunn og livskraftig rase med en forventet levetid som gleder mange eiere. Likevel er det viktig å erkjenne at rasen har en genetisk predisposisjon for enkelte lidelser, spesielt de arvelige sykdommene L-2-HGA og HC, samt en betydelig tendens til å utvikle hudproblemer som allergier (atopi). Skjelettlidelser som HD, AD og patellaluksasjon forekommer også. Kunnskap om disse potensielle helseutfordringene er ikke ment å skremme, men heller å styrke eiere og potensielle eiere i deres evne til å ta informerte valg og gi best mulig omsorg.

Ansvarlig avl, basert på grundig helsetesting av foreldredyr, er den mest effektive strategien for å redusere forekomsten av arvelige sykdommer på sikt. Valg av en seriøs oppdretter som prioriterer helse er derfor kritisk. Videre spiller ansvarlig eierskap en uvurderlig rolle. Et balansert kosthold, vektkontroll, tilpasset mosjon, god hygiene, regelmessige veterinærbesøk og årvåkenhet for tidlige sykdomstegn er nøkkelfaktorer for å fremme et langt og sunt liv for en Staffordshire bull terrier. Ved å kombinere proaktiv forebygging med kjærlig omsorg, kan vi bidra til at denne fantastiske rasen fortsetter å bringe glede til sine familier i mange år fremover.