Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig oversikt over de vanligste sykdommene og helsetilstandene som kan påvirke Petit Brabancon, og tilbyr innsikt i forebygging, symptomer og behandling.

Petit Brabancon, med sitt uttrykksfulle ansikt og sjarmerende personlighet, har vunnet hjertene til mange hundeelskere. Denne lille, robuste rasen, en korthåret variant av Griffon Bruxellois, er kjent for å være en lojal og livlig følgesvenn. Men som alle hunderaser, er også Petit Brabancon disponert for visse helseproblemer. Å forstå disse potensielle utfordringene er avgjørende for å kunne gi hunden et langt, sunt og lykkelig liv. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig oversikt over de vanligste sykdommene og helsetilstandene som kan påvirke Petit Brabancon, og tilbyr innsikt i forebygging, symptomer og behandling. Vi skal gå i dybden på alt fra rasespesifikke utfordringer knyttet til deres brachycephaliske (kortsnutede) trekk, til mer generelle lidelser som kan ramme små hunderaser.

Introduksjon til petit brabancon

Petit Brabancon tilhører gruppen av belgiske griffoner, sammen med Griffon Bruxellois (strihåret, rød) og Griffon Belge (strihåret, sort/tan eller sort). Det som skiller Petit Brabancon er dens glatte, korte pels. Rasen har en karakteristisk nesten menneskelig ansiktsmimikk, store, mørke øyne og en fremskutt underkjeve. De er intelligente, følsomme og knytter sterke bånd til sine eiere. Til tross for sin lille størrelse, har de ofte en stor personlighet og kan være både lekne og litt sta. Deres kompakte kroppsbygning og spesielle hodeform er et resultat av selektiv avl, noe som dessverre også medfører økt risiko for visse helseproblemer.

Generell helse og forventet levetid

Generelt sett er Petit Brabancon en relativt sunn rase med en forventet levetid på rundt 12 til 15 år. Med godt stell, riktig ernæring, regelmessig mosjon og forebyggende veterinæroppfølging kan mange individer leve lange og friske liv. Imidlertid er det essensielt for potensielle og nåværende eiere å være klar over de genetiske predisposisjonene og de anatomiske utfordringene rasen står overfor. Proaktiv helsehåndtering er nøkkelen.

Vanlige helseutfordringer hos petit brabancon

Vi skal nå undersøke de mest relevante helseproblemene som kan påvirke denne rasen. Det er viktig å huske at ikke alle Petit Brabanconer vil utvikle disse sykdommene, men kunnskap om risikoen er viktig for tidlig oppdagelse og intervensjon.

Brachycephalic obstructive airway syndrome (BOAS)

Dette er kanskje den mest signifikante helseutfordringen knyttet til Petit Brabancon og andre brachycephaliske raser. Deres korte snute og flate ansikt, selv om det gir dem deres karakteristiske utseende, fører ofte til anatomiske avvik i de øvre luftveiene. BOAS er en samlebetegnelse for flere problemer:

1. Stenotiske (trange) nesebor: Neseborene er for små eller kollapser innover ved innpust, noe som begrenser luftstrømmen gjennom nesen.
2. Forlenget bløt gane: Den bløte ganen bakerst i munnhulen er for lang og tykk, og kan blokkere inngangen til luftrøret, spesielt under søvn eller anstrengelse.
3. Everterte laryngeale sekkuler: Små slimhinneposer i strupehodet (larynx) kan vrenges utover på grunn av økt pustearbeid over tid, og ytterligere innsnevre luftveiene.
4. Hypoplastisk (underutviklet) luftrør: Luftrøret kan ha en smalere diameter enn normalt.

Symptomer på BOAS: Symptomene kan variere i alvorlighetsgrad, fra milde til livstruende. Eiere bør være oppmerksomme på:

• Snorking og gryntende pustelyder, selv i hvile.
• Høye respirasjonslyder, spesielt ved innpust.
• Pustebesvær, spesielt ved anstrengelse, stress eller i varmt vær.
• Nedsatt utholdenhet under lek eller tur.
• Tendens til å puste med åpen munn.
• Kvelningsfornemmelser eller brekninger, spesielt etter spising eller drikking.
• Blålig misfarging av tannkjøtt eller tunge (cyanose) i alvorlige tilfeller.
• Kollaps eller besvimelse.

Diagnose og behandling: Diagnosen stilles vanligvis basert på kliniske symptomer og en grundig undersøkelse av luftveiene, ofte under lett sedasjon eller anestesi for å vurdere den bløte ganen og strupehodet. Røntgenbilder eller CT-skanning kan også være nyttig. Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden. Milde tilfeller kan håndteres med vektkontroll, unngåelse av overanstrengelse (spesielt i varme) og bruk av sele i stedet for halsbånd. Mer alvorlige tilfeller krever ofte kirurgisk korreksjon. Kirurgi kan innebære å utvide neseborene (rhinoplastikk), forkorte den bløte ganen (staphylectomi) og fjerne everterte sekkuler. Tidlig kirurgisk intervensjon gir ofte best resultat.

Forebygging: Selv om BOAS er knyttet til rasens anatomi, kan ansvarlig avl bidra til å redusere forekomsten og alvorlighetsgraden. Oppdrettere bør fokusere på å avle hunder med mer moderate trekk, åpnere nesebor og mindre pusteproblemer. Som eier er det viktig å holde hunden slank, unngå overoppheting og være observant på symptomer.

Øyeproblemer

Petit Brabancon er utsatt for en rekke øyelidelser, delvis på grunn av deres store, fremtredende øyne og flate ansiktsprofil.

• Katarakt (Grå stær): Dette innebærer en uklarhet i øyets linse, som kan redusere synet og i verste fall føre til blindhet. Katarakt kan være arvelig (juvenil katarakt) eller utvikle seg senere i livet (senil katarakt), eller som følge av andre sykdommer som diabetes. Behandlingen er vanligvis kirurgisk fjerning av den uklare linsen. Arvelig katarakt er noe det bør testes for i avlsdyr.
• Progressiv retinal atrofi (PRA): PRA er en gruppe arvelige sykdommer som forårsaker gradvis degenerasjon av netthinnen (retina), noe som til slutt fører til blindhet. Symptomene starter ofte med nedsatt nattsyn og utvikler seg gradvis til fullstendig synstap. Det finnes ingen kur for PRA, men gentester er tilgjengelige for å identifisere bærere og syke individer, slik at man kan unngå å bruke dem i avl.
• Distichiasis og Ektopiske cilier: Distichiasis er en tilstand der øyehår vokser fra unormale steder på øyelokkskanten, ofte fra åpningene til meibomske kjertler. Ektopiske cilier er hår som vokser på innsiden av øyelokket og peker direkte mot hornhinnen. Begge tilstandene kan føre til irritasjon, økt tåreflod, gnisninger mot hornhinnen, smerte og i verste fall hornhinnesår. Behandlingen innebærer fjerning av de feilplasserte hårene, enten ved å nappe dem (midlertidig løsning) eller ved mer permanente metoder som elektrolyse eller kryoterapi (frysing).
• Entropion og Ektropion: Entropion er en innoverrulling av øyelokkskanten, slik at øyehårene gnisser mot hornhinnen. Ektropion er en utoverrulling av øyelokkskanten, som eksponerer bindehinnen og kan føre til tørrhet og irritasjon. Begge tilstandene kan være arvelige og kan kreve kirurgisk korreksjon hvis de forårsaker betydelig ubehag eller skade.
• Cherry eye (Kirsebærøye): Dette skjer når tårekjertelen i det tredje øyelokket (blinkhinnen) prolaberer, det vil si at den vrenger seg ut og blir synlig som en rød, hoven masse i øyekroken. Selv om det ser dramatisk ut, er det vanligvis ikke smertefullt, men kjertelen bør reposisjoneres kirurgisk for å bevare dens viktige tåreproduksjon. Fjerning av kjertelen anbefales ikke, da det øker risikoen for tørre øyne senere i livet.
• Keratoconjunctivitis sicca (KCS – Tørre øyne): KCS er en tilstand der tåreproduksjonen er utilstrekkelig, noe som fører til tørrhet, irritasjon, kronisk betennelse i hornhinnen og bindehinnen, og ofte et tykt, gulgrønt sekret. Ubehandlet kan KCS føre til alvorlig ubehag, hornhinnesår, pigmentering og synstap. Diagnosen stilles ved å måle tåreproduksjonen (Schirmer Tear Test). Behandlingen innebærer livslang bruk av tåreerstatningsmidler og medisiner som stimulerer tåreproduksjonen (f.eks. ciklosporin eller takrolimus).

Tannproblemer

Små hunderaser, inkludert Petit Brabancon, har ofte økt risiko for tannproblemer. Deres små kjever kan føre til at tennene sitter trangt, noe som gjør dem mer utsatt for opphopning av plakk og tannstein.

• Periodontitt (Tannkjøttsykdom): Dette er den vanligste tannsykdommen hos hunder. Den starter som gingivitt (tannkjøttbetennelse) forårsaket av plakk, og kan utvikle seg til periodontitt, der betennelsen påvirker tannens støttevev (periodontalt ligament og kjevebein). Dette kan føre til løse tenner, tap av tenner, smerte, infeksjoner og til og med påvirke hundens generelle helse (bakterier kan spres til andre organer).
• Tannstillingsfeil (Malokklusjon): Rasens fremskutte underkjeve (underbitt) er en del av rasestandarden, men alvorlige bittfeil kan forekomme og forårsake problemer med tygging eller skade på bløtvev i munnen.
• Persisterende melketenner: Noen ganger faller ikke melketennene ut som de skal når de permanente tennene bryter frem. Dette kan føre til feil tannstilling og økt risiko for tannstein. Persisterende melketenner bør trekkes av veterinær.

Forebygging og behandling: Regelmessig tannpuss hjemme er det viktigste forebyggende tiltaket. Profesjonell tannrens hos veterinær med jevne mellomrom er også nødvendig for å fjerne tannstein og vurdere tannhelsen grundig (ofte inkludert tannrøntgen). Tørre fôrkuler og visse tyggeleker kan også bidra til å redusere plakkdannelse.

Ortopediske lidelser

Selv om de er små, kan Petit Brabancon oppleve visse skjelett- og leddproblemer.

• Patellaluksasjon: Dette er en vanlig tilstand hos små hunderaser, der kneskålen (patella) glipper ut av sin normale posisjon i furen på lårbeinet. Det kan være medfødt eller utvikle seg tidlig i livet. Symptomene varierer fra sporadisk halting eller “hopping” på tre ben, til konstant halting og smerte i mer alvorlige grader. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og eventuelt røntgen. Behandlingen avhenger av graden av luksasjon og symptomer; milde tilfeller trenger kanskje ingen behandling, mens mer alvorlige tilfeller krever kirurgisk korreksjon for å stabilisere kneskålen og forhindre utvikling av artrose (slitasjegikt).
• Hofteleddsdysplasi (HD): Selv om det er mer vanlig hos større raser, kan HD også forekomme hos Petit Brabancon. Dette er en utviklingsfeil i hofteleddet der hoftekulen ikke passer perfekt inn i hofteskålen. Dette fører til ustabilitet, unormal slitasje, smerte og utvikling av artrose over tid. Symptomer kan inkludere halting, “kaninhopping” med bakbena, vansker med å reise seg, og redusert aktivitetsnivå. Diagnosen stilles ved hjelp av røntgenbilder, ofte tatt under sedasjon. Ansvarlige oppdrettere bør røntgenfotografere avlsdyr for HD. Behandlingen kan omfatte vektkontroll, tilpasset mosjon, smertestillende og betennelsesdempende medisiner, kosttilskudd, fysioterapi, og i alvorlige tilfeller kirurgi (f.eks. fjerning av hoftekulen eller total hofteprotese).
• Legg-Calvé-Perthes sykdom: Dette er en annen hofteleddslidelse som primært rammer små raser i ung alder (vanligvis mellom 4-12 måneder). Den innebærer en forstyrrelse i blodtilførselen til lårbeinshodet (caput femoris), noe som fører til at beinvevet dør (aseptisk nekrose) og kollapser. Dette forårsaker smerte, alvorlig halting på ett bakben, og muskelatrofi. Diagnosen stilles ved røntgen. Behandlingen er vanligvis kirurgisk fjerning av det skadede lårbeinshodet (femurhodeeksicsjon). Prognosen etter kirurgi er generelt god, og hunden danner et “falskt ledd” av bindevev som vanligvis gir smertefri funksjon.

Hudproblemer

Hudproblemer, spesielt allergier, er relativt vanlige hos mange hunderaser, inkludert Petit Brabancon.

• Allergier (Atopi, Fôrallergi): Hunder kan utvikle allergiske reaksjoner mot substanser i miljøet (f.eks. pollen, husstøvmidd, muggsopp – kjent som atopi) eller ingredienser i fôret. Symptomene er ofte hudrelaterte og inkluderer intens kløe (spesielt i ansiktet, poter, ører, armhuler og lyske), rødhet i huden, tilbakevendende ørebetennelser, hudinfeksjoner og hårtap. Diagnostisering av allergier kan være en omfattende prosess som involverer utelukkelse av andre årsaker til kløe (som parasitter), eliminasjonsdiett for å utrede fôrallergi, og eventuelt allergitester (prikktest eller blodprøve). Behandlingen fokuserer på å unngå allergenet hvis mulig, kontrollere kløen (med medisiner som antihistaminer, kortikosteroider, oclacitinib eller lokivetmab), behandle sekundære infeksjoner, og eventuelt hyposensibilisering (allergivaksinasjon).
• Pyodermi (Hudinfeksjon): Bakterielle hudinfeksjoner er ofte sekundære til andre problemer som allergier, parasitter eller hormonelle lidelser. De kan manifestere seg som kviser, skorper, rødhet, hårtap og kløe. Behandling innebærer vanligvis antibiotika (systemisk eller lokal) og ofte bruk av antibakterielle sjampoer. Det er viktig å identifisere og behandle den underliggende årsaken for å forhindre tilbakefall.

Hjerteproblemer

Små eldre hunder er spesielt utsatt for visse hjertesykdommer.

• Mitralinsuffisiens / Myxomatøs mitralklaffdegenerasjon (MMVD): Dette er den vanligste hjertesykdommen hos eldre små hunder. Den innebærer en gradvis fortykkelse og degenerasjon av mitralklaffen (klaffen mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer). Dette fører til at klaffen ikke lukker tett, slik at blod lekker tilbake til forkammeret ved hvert hjerteslag (insuffisiens). Over tid kan dette føre til forstørrelse av hjertet og til slutt hjertesvikt. Tidlige stadier er ofte symptomfrie, men veterinæren kan oppdage en bilyd på hjertet ved auskultasjon (lytting med stetoskop). Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan symptomer som hoste (spesielt om natten eller ved anstrengelse), nedsatt utholdenhet, pustebesvær, rask pust og besvimelse oppstå. Diagnosen bekreftes med ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) og røntgen av brysthulen. Behandling med medisiner (som pimobendan, ACE-hemmere, diuretika) kan bremse utviklingen av sykdommen og lindre symptomene på hjertesvikt, og dermed forbedre livskvaliteten og forlenge levetiden.

Nevrologiske tilstander

Noen nevrologiske problemer kan forekomme hos rasen, noen ganger knyttet til deres hodeform.

• Hydrocephalus (Vannhode): Dette er en tilstand der det samler seg unormalt mye cerebrospinalvæske (hjernevæske) inne i hjernens hulrom (ventrikler), noe som fører til økt trykk på hjernevevet. Det kan være medfødt eller ervervet. Symptomer hos valper kan inkludere en unormalt kuppelformet hodeskalle, åpne fontaneller (myke punkter på hodet), sløvhet, kramper, problemer med koordinasjon og læringsvansker. Diagnosen stilles ved nevrologisk undersøkelse og bildediagnostikk (ultralyd, CT eller MR). Behandlingen kan innebære medisiner for å redusere væskeproduksjonen eller trykket, og i noen tilfeller kirurgisk innsetting av en shunt for å drenere overskuddsvæsken. Prognosen varierer avhengig av alvorlighetsgraden.
• Chiari-lignende malformasjon (CM) og Syringomyeli (SM): Selv om dette er mest kjent hos Cavalier King Charles Spaniel, kan lignende tilstander forekomme hos andre brachycephaliske raser, inkludert griffon-typer. CM innebærer at den bakerste delen av hjernen (lillehjernen) er for stor for den tilgjengelige plassen i skallen (bakre skallegrop), og kan presse ned i åpningen til ryggmargskanalen (foramen magnum). Dette kan forstyrre normal flyt av cerebrospinalvæske og føre til utvikling av væskefylte hulrom (syrinxer) inne i ryggmargen (SM). Symptomene på SM er ofte relatert til smerte og unormale følelser, og kan inkludere:
  • Skriking eller piping uten åpenbar grunn, spesielt ved løfting eller håndtering.
  • Overfølsomhet i nakke-/skulderområdet.
  • Kløing mot nakke/skulder/øre, ofte uten å berøre huden (“fantomkløe”), spesielt ved opphisselse eller når den har på halsbånd/sele.
  • Smerter ved avføring.
  • Nevrologiske utfall som svakhet eller ustøhet (sjeldnere). Diagnosen krever MR-skanning. Behandlingen fokuserer på smertelindring (f.eks. gabapentin, pregabalin, NSAIDs) og eventuelt medisiner for å redusere cerebrospinalvæskeproduksjonen. Kirurgi kan vurderes i alvorlige tilfeller. Dette er en alvorlig tilstand som krever nøye vurdering i avlsarbeidet.

Andre helsehensyn

• Hypoglykemi (Lavt blodsukker): Små valper, spesielt de av toy-raser, er mer utsatt for å utvikle lavt blodsukker, særlig hvis de ikke spiser regelmessig, blir kalde, stresset eller har en underliggende infeksjon. Symptomer inkluderer sløvhet, svakhet, skjelvinger, desorientering, og i alvorlige tilfeller kramper eller koma. Det er viktig at valper har tilgang til mat ofte. Ved mistanke om hypoglykemi, kan man smøre litt honning eller glukosesirup på tannkjøttet og kontakte veterinær umiddelbart.
• Overvekt: Petit Brabancon kan ha god appetitt og lett legge på seg hvis de får for mye mat og for lite mosjon. Overvekt forverrer mange helseproblemer, inkludert BOAS, leddproblemer (patellaluksasjon, HD, artrose) og hjerteproblemer. Det øker også risikoen under anestesi. Det er derfor avgjørende å holde hunden i god form gjennom balansert fôring og tilstrekkelig aktivitet.

Relatert: Petit brabancon valp

Forebyggende helsearbeid: Nøkkelen til et langt og sunt liv

Selv om man ikke kan eliminere all risiko for sykdom, kan proaktiv helsepleie gjøre en stor forskjell for din Petit Brabancons velvære og levetid.

Regelmessige veterinærbesøk

Årlige helsekontroller (oftere for valper og eldre hunder) er essensielt. Dette gir veterinæren mulighet til å:

• Overvåke hundens generelle helse og vekt.
• Utføre nødvendige vaksinasjoner og parasittkontroll.
• Undersøke tenner og tannkjøtt.
• Lytte på hjerte og lunger for å oppdage tidlige tegn på BOAS eller hjertesykdom.
• Undersøke øyne og ører.
• Kjenne på ledd og bevegelsesapparat.
• Diskutere eventuelle bekymringer du som eier har.
• Ta blod- og urinprøver ved behov for å screene for indremedisinske problemer.

Vaksinasjoner og parasittkontroll

Følg veterinærens anbefalte vaksinasjonsprogram for å beskytte mot smittsomme sykdommer. Regelmessig behandling mot innvollsorm, flått og lopper er også viktig, tilpasset lokale forhold og hundens livsstil.

Riktig ernæring og vektkontroll

Gi et høykvalitetsfôr tilpasset hundens alder, størrelse og aktivitetsnivå. Unngå overfôring og for mange godbiter. Hold hunden i en slank, sunn kroppskondisjon. Spør veterinæren om råd hvis du er usikker på riktig fôrmengde eller type.

Tannpleie

Start med tannpuss tidlig og gjør det til en daglig rutine. Bruk en myk tannbørste og hundetannkrem. Regelmessig profesjonell tannrens hos veterinær er også nødvendig.

Fysisk aktivitet og mental stimulering

Petit Brabancon trenger regelmessig, men moderat mosjon. Korte, hyppige turer er ofte bedre enn én lang, anstrengende tur, spesielt for hunder med tegn til BOAS. Unngå intens aktivitet i varmt vær. Rasen er intelligent og trenger mental stimulering gjennom lek, trening og interaktive leker for å trives.

Pelsstell og hygiene

Selv om pelsen er kort og krever lite stell sammenlignet med de strihårede variantene, bør den børstes jevnlig for å fjerne løse hår. Rengjør hudfolder i ansiktet forsiktig for å unngå irritasjon og infeksjon. Hold øyne og ører rene.

Ansvarsfull avl og valg av oppdretter

Mange av helseproblemene hos Petit Brabancon har en arvelig komponent. Ansvarsfull avl er derfor avgjørende for å forbedre rasens helse på sikt.

Viktigheten av helsetesting

Seriøse oppdrettere vil helseteste sine avlsdyr for relevante arvelige sykdommer før de brukes i avl. For Petit Brabancon kan dette inkludere:

• Øyelysing (undersøkelse for arvelige øyesykdommer som katarakt, PRA, distichiasis).
• Kneleddsundersøkelse (vurdering for patellaluksasjon).
• Hofteleddsrøntgen (vurdering for HD).
• Hjerteundersøkelse (auskultasjon og eventuelt ekkokardiografi for å screene for hjertesykdom som MMVD).
• Gentester (f.eks. for PRA der tilgjengelig).
• Vurdering av respirasjon og anatomi (spesielt nesebor og generell BOAS-status).

Hva kjennetegner en seriøs oppdretter?

En seriøs oppdretter:

• Er medlem av en raseklubb og/eller Norsk Kennel Klub (NKK).
• Fokuserer på helse, temperament og rasetype.
• Helsestester sine avlsdyr og kan dokumentere resultatene.
• Er åpen om rasens helseutfordringer.
• Lar valpene vokse opp i et godt hjemmemiljø og sosialiserer dem godt.
• Stiller spørsmål til potensielle kjøpere for å sikre at valpene kommer til gode hjem.
• Tilbyr veiledning og støtte etter at valpen har flyttet.
• Selger valper med NKK-registrering, kjøpekontrakt, veterinærattest og ID-merking.

Ved å velge en valp fra en ansvarsfull oppdretter, øker du sjansen for å få en sunnere hund og støtter samtidig arbeidet for en friskere rase.

Når bør du kontakte veterinær?

Vær alltid oppmerksom på endringer i hundens atferd, appetitt, drikkelyst, energinivå eller avføring/urinering. Kontakt veterinær umiddelbart hvis du observerer noen av følgende tegn:

• Pustebesvær, unormale pustelyder, hoste eller kollaps.
• Alvorlig eller vedvarende diaré eller oppkast.
• Kramper.
• Plutselig sløvhet eller svakhet.
• Tegn på smerte (piping, endret atferd, unngår berøring).
• Halting eller problemer med å bevege seg.
• Endringer i øynene (rødhet, uklarhet, renning, kniping).
• Intens kløe eller store hudforandringer.
• Blødninger eller skader.
• Problemer med å tisse eller gjøre fra seg.

Tidlig diagnose og behandling gir som regel det beste utfallet.

Konklusjon

Petit Brabancon er en fantastisk følgesvenn, men rasens unike utseende og genetiske bakgrunn medfører visse helsemessige sårbarheter. Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome (BOAS), øyeproblemer, tannproblemer og patellaluksasjon er blant de vanligste utfordringene. Ved å være en informert og observant eier, samarbeide tett med veterinær, sørge for godt forebyggende stell, og velge valp fra en ansvarsfull oppdretter som prioriterer helse, kan du bidra til at din Petit Brabancon får et best mulig utgangspunkt for et langt og sunt liv fylt med glede og selskap. Kunnskap er makt når det gjelder å ivareta helsen til våre firbente venner.

Referanser

1. American College of Veterinary Surgeons (ACVS). (u.å.). Patellar Luxations. Hentet fra https://www.acvs.org/small-animal/patellar-luxations
2. American College of Veterinary Surgeons (ACVS). (u.å.). Brachycephalic Syndrome. Hentet fra https://www.acvs.org/small-animal/brachycephalic-syndrome
3. Bedford, P. G. (1989). The Eye. I J. S. A. Spreull & J. G. G. Watson (Red.), Canine Medicine and Therapeutics (3. utg., s. 639–678). Baillière Tindall.
4. Boswood, A., Häggström, J., Gordon, S. G., Wess, G., Stepien, R. L., Van Israël, N., … & EPIC Study Investigators. (2016). Effect of Pimobendan in Dogs with Preclinical Myxomatous Mitral Valve Disease and Cardiomegaly: The EPIC Study—A Randomized Clinical Trial. Journal of Veterinary Internal Medicine, 30(6), 1765–1779. doi:10.1111/jvim.14586  
5. Gelatt, K. N., & Plummer, C. E. (Red.). (2021). Veterinary Ophthalmology (6. utg.). Wiley Blackwell.
6. Harvey, C. E., & Emily, P. P. (1993). Small Animal Dentistry. Mosby Year Book.
7. Kennel Club, The (UK). (u.å.). Griffon Bruxellois – Breed Watch. Hentet fra https://www.thekennelclub.org.uk/events-and-activities/dog-showing/judging-dog-shows/breed-watch-health-and-welfare-of-show-dogs/griffon-bruxellois-category-2/
8. Norsk Kennel Klub (NKK). (u.å.). Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Griffon Bruxellois, Griffon Belge & Petit Brabancon. (Sjekk NKKs eller raseklubbens nettside for den nyeste versjonen).
9. OFA – Orthopedic Foundation for Animals. (u.å.). Patellar Luxation. Hentet fra https://ofa.org/diseases/patellar-luxation/
10. Packer, R. M. A., & Tivers, M. S. (2015). Strategies for the management and prevention of conformation-related respiratory disorders in brachycephalic dogs. Veterinary Medicine: Research and Reports, 6, 219–232. doi:10.2147/VMRR.S68893
11. Rusbridge, C., & Knowler, S. P. (2011). Hereditary aspects of Chiari-like malformation and syringomyelia in the Griffon Bruxellois. Veterinary Clinics of North America: Small Animal Practice, 41(5), 963-982. doi:10.1016/j.cvsm.2011.05.003  
12. Summers, J. F., O’Neill, D. G., Church, D. B., Collins, L. M., Sargan, D. R., & Brodbelt, D. C. (2015). Health-related welfare prioritisation of canine disorders using electronic health records in primary care practice in the UK. BMC Veterinary Research, 11, 163. doi:10.1186/s12917-015-0478-9