Sykdommer hos japansk spisshund

Denne artikkelen gir en dyptgående oversikt over sykdommer hos japansk spisshund.

Den japanske spisshunden, med sin slående hvite pels, reveaktige ansikt og livlige personlighet, er en populær selskapshund i mange norske hjem. Den er kjent for sitt kvikke intellekt, sin hengivenhet overfor familien og sitt generelt gode humør. En av de store fordelene med rasen, som ofte trekkes frem av både eiere og oppdrettere, er dens robuste helse. Sammenlignet med mange andre raser, regnes japansk spisshund for å være relativt fri for alvorlige, utbredte arvelige lidelser.

Men hva betyr det egentlig at en rase er “sunn”? Det betyr ikke at den er immun mot all sykdom. Enhver hund, uansett rase, kan utvikle helseproblemer i løpet av livet. Det betyr imidlertid at japansk spisshund som rase har en lavere forekomst av mange av de genetisk betingede sykdommene som plager andre raser mer hyppig. Likevel finnes det visse tilstander som potensielle og nåværende eiere bør være oppmerksomme på.

Denne artikkelen gir en dyptgående oversikt over sykdommer hos japansk spisshund. Vi vil utforske både de få arvelige tilstandene som er assosiert med rasen, samt mer generelle helseproblemer som alle hundeeiere bør kjenne til. Videre vil vi legge stor vekt på forebyggende helsearbeid, viktigheten av ansvarlig avl, og hvordan du best kan sikre et langt, sunt og lykkelig liv for din japanske spisshund. Målet er å gi deg som eier eller potensiell eier den kunnskapen du trenger for å ta best mulig vare på din firbente venn.

Generell helseprofil for japansk spisshund

Før vi dykker ned i spesifikke lidelser, er det verdt å utdype rasens generelle helsestatus.

En robust rase med lang levetid

Japansk spisshund stammer sannsynligvis fra hvite tyske spisshunder som kom til Japan rundt 1920. Gjennom selektiv avl i Japan ble rasen utviklet til den hunden vi kjenner i dag, og den ble anerkjent som egen rase rundt midten av 1900-tallet. Det virker som om avlsarbeidet har fokusert på å beholde sunne trekk, noe som har resultert i en rase med få kjente genetiske defekter.

Den forventede levetiden for en japansk spisshund er typisk mellom 12 og 14 år, men mange lever godt inn i midten av tenårene med riktig stell og litt flaks. Dette er en relativt lang levetid for en hund av denne størrelsen, noe som ytterligere underbygger bildet av en generelt sunn rase.

Betydningen av ansvarlig avl

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Mye av æren for rasens gode helseprofil kan tilskrives innsatsen til dedikerte og ansvarlige oppdrettere internasjonalt og i Norge. Ved å fokusere på helse og gemytt, og ved å unngå innavl og avl på individer med kjente helseproblemer, har man klart å holde forekomsten av arvelige sykdommer lav. Norsk Japansk Spisshund Klubb og Norsk Kennel Klub (NKK) spiller en viktig rolle i å veilede oppdrettere og fremme sunn avlspraksis.

Hva “sunn rase” egentlig betyr

Det er viktig å ha realistiske forventninger. Selv om japansk spisshund er sunn sammenlignet med mange andre raser, er den ikke usårbar. Den kan fortsatt rammes av:

• Arvelige tilstander: Selv om forekomsten er lav, finnes det noen få tilstander med en mulig arvelig komponent (som patellaluksasjon).
• Generelle hundesykdommer: Infeksjoner, allergier, tannproblemer, skader, kreft og aldersrelaterte plager kan ramme japanske spisshunder like mye som andre hunder.
• Miljø- og livsstilsfaktorer: Kosthold, mosjonsnivå, stress og eksponering for smitte eller giftstoffer påvirker helsen.

Kunnskap om potensielle problemer, kombinert med forebyggende tiltak og årvåkenhet for symptomer, er derfor avgjørende for alle eiere.

Potensielle arvelige og raserelaterte tilstander

Selv om listen er kort sammenlignet med mange raser, er det noen få tilstander som oftere nevnes i forbindelse med japansk spisshund helse. Den viktigste av disse er patellaluksasjon.

Patellaluksasjon (kneskålluksasjon)

Dette er den mest kjente arvelige tilstanden hos japansk spisshund, selv om forekomsten ikke regnes som ekstremt høy. Patellaluksasjon innebærer at kneskålen (patella) forskyves ut av sin normale posisjon i furen på lårbenet (femur). Tilstanden er vanlig hos mange små hunderaser.

• Beskrivelse og årsaker: Luksasjonen skjer oftest medialt (mot innsiden av kneet). Årsaken er vanligvis en kombinasjon av anatomiske avvik som kan være arvelige, for eksempel en for grunn fure på lårbenet, feilstilling i hofte eller leggben, eller unormalt stramme eller slakke muskler og sener rundt kneet. Skader kan også forårsake eller forverre tilstanden.
• Gradering: Patellaluksasjon graderes av veterinær på en skala fra 0 til 4, basert på hvor lett kneskålen lar seg forskyve og om den går tilbake på plass av seg selv:
  • Grad 0: Normal, stabil kneskål.
  • Grad 1: Kneskålen kan forskyves manuelt, men glir tilbake på plass av seg selv. Ofte ingen eller minimale symptomer.
  • Grad 2: Kneskålen forskyves lett, enten manuelt eller spontant, og blir værende ute av posisjon til den manuelt reponeres eller hunden selv “retter ut” benet. Gir ofte periodevis halthet (“hopper” på tre ben).
  • Grad 3: Kneskålen er permanent ute av posisjon, men kan manuelt reponeres (men vil raskt skli ut igjen). Gir som regel konstant halthet og feilstilling av benet.
  • Grad 4: Kneskålen er permanent ute av posisjon og kan ikke manuelt reponeres. Gir alvorlig halthet og betydelig feilstilling.
• Symptomer: Det vanligste symptomet er intermitterende (periodevis) halthet. Hunden kan plutselig løfte det ene bakbenet og hoppe noen steg på tre ben, før den like plutselig begynner å bruke benet normalt igjen. Andre tegn kan være stivhet etter hvile, vansker med å hoppe, eller en unormal “krokete” gange. Ved høyere grader kan smertesymptomer være tydeligere.
• Diagnose: Diagnosen stilles av veterinær gjennom klinisk undersøkelse, der kneskålen palperes (kjennes på) og dens bevegelighet vurderes. Røntgenbilder kan tas for å vurdere graden av eventuelle skjelettforandringer og for å utelukke andre årsaker til halthet.
• Behandling: Behandlingen avhenger av graden av luksasjon og hvor plaget hunden er.
  • Konservativ behandling: Ved grad 1 og noen tilfeller av grad 2 uten betydelige symptomer, kan man ofte klare seg uten kirurgi. Fokus blir da på å holde hunden slank, unngå overdreven belastning (mye hopping), og eventuelt bruke smertestillende/betennelsesdempende medisiner ved behov. Fysioterapi kan styrke muskulaturen rundt kneet.
  • Kirurgisk behandling: Ved grad 2 med hyppige symptomer, og ved grad 3 og 4, anbefales vanligvis operasjon for å stabilisere kneskålen og forebygge utvikling av artrose (slitasjegikt). Det finnes ulike kirurgiske teknikker, ofte en kombinasjon av å utdype furen i lårbenet, stramme opp leddkapselen og eventuelt flytte festepunktet for knesenen. Prognosen etter kirurgi er generelt god, spesielt hvis operasjonen utføres før det har utviklet seg betydelig artrose.
• Forebygging: Den viktigste forebyggingen er ansvarlig avl. Norsk Kennel Klub krever kjent patellastatus (grad 0 eller 1) for foreldredyr for at valper skal kunne registreres. Oppdrettere bør kun bruke hunder med grad 0 i avl for å redusere risikoen for at valpene utvikler tilstanden. Som valpekjøper bør du alltid be om å få se dokumentasjon på foreldredyrenes patellastatus. Å holde hunden i normalt hold og unngå overbelastning i vekstperioden er også viktig.

Øyesykdommer

Øyesykdommer regnes ikke som et utbredt problem hos japansk spisshund, men enkelte tilstander kan forekomme. Regelmessig øyelysning (undersøkelse av øynene av autorisert veterinær) anbefales for avlsdyr for å fange opp eventuelle problemer tidlig.

• Distichiasis / Ektopiske cilier: Dette er tilstander der øyehår vokser fra unormale steder. Ved distichiasis vokser hårene fra kanten av øyelokket (der de normalt ikke skal være), mens ved ektopiske cilier vokser de fra innsiden av øyelokket og peker direkte inn mot hornhinnen.
  • Symptomer: Feilplasserte øyehår kan irritere hornhinnen og føre til økt tåreflod, mysing, gnikking mot øyet, rødhet i øyeslimhinnen (konjunktivitt) og i alvorlige tilfeller sår på hornhinnen. Mange hunder med milde tilfeller av distichiasis har ingen symptomer.
  • Diagnose: Stilles ved nøye inspeksjon av øyelokkene med forstørrelse (lupe eller spaltelampe) hos veterinær.
  • Behandling: Symptomgivende hår fjernes vanligvis permanent ved hjelp av ulike metoder som elektrolyse (strøm), kryoterapi (frysing) eller kirurgi. Prognosen er god, men nye hår kan vokse ut andre steder senere.
• Progressiv Retinal Atrofi (PRA): Dette er en samlebetegnelse på arvelige sykdommer som gradvis ødelegger netthinnen (retina) og fører til blindhet. PRA finnes i mange hunderaser, men det er liten dokumentasjon som tyder på at det er et signifikant problem spesifikt hos japansk spisshund.
  • Symptomer: Det første tegnet er vanligvis nedsatt syn i mørket (nattblindhet), som gradvis utvikler seg til fullstendig blindhet over måneder eller år. Pupillene kan virke utvidede.
  • Diagnose: Stilles ved øyelysning og eventuelt ERG (elektroretinografi – måling av elektrisk aktivitet i netthinnen). Gentester finnes for noen former for PRA i andre raser.
  • Behandling: Det finnes ingen kur for PRA.
  • Forebygging: Ansvarlige oppdrettere i raser der PRA er et kjent problem, bruker øyelysning og eventuelt gentester for å unngå avl på affiserte dyr eller bærere. Selv om det ikke er et stort problem hos japansk spisshund, er regelmessig øyelysning av avlsdyr en god praksis.
• Katarakt (Grå stær): Katarakt er en uklarhet i øyets linse som kan redusere synet og i verste fall føre til blindhet.
  • Årsaker: Kan være arvelig (vanlig i mange raser, men ikke spesielt utbredt hos japansk spisshund), aldersbetinget (senil katarakt), følge av andre sykdommer (som diabetes), skader eller betennelser i øyet.
  • Symptomer: En grålig eller hvitaktig fargeendring i pupillen. Synsnedsettelsen avhenger av kataraktens størrelse og tetthet.
  • Diagnose: Stilles ved øyeundersøkelse hos veterinær.
  • Behandling: Kirurgisk fjerning av den uklare linsen og eventuelt innsetting av en kunstig linse er eneste effektive behandling for å gjenopprette synet. Behandlingen er kostbar og krever spesialistkompetanse.

Andre sjeldnere rapporterte tilstander

• “Runny Eyes” / Tårestriper: En del japanske spisshunder kan ha en tendens til rennende øyne, noe som kan gi misfarging (brune striper) i den hvite pelsen under øynene. Dette er ofte et kosmetisk problem, men det er viktig å utelukke underliggende medisinske årsaker.
  • Mulige årsaker: Tette eller trange tårekanaler, allergi, irritasjon fra støv eller vind, distichiasis (se over), eller anatomiske forhold ved øyelokkene.
  • Håndtering: Hold området rent og tørt. Tørk forsiktig med en myk klut eller bomullspad daglig. Det finnes spesialprodukter for å redusere misfarging, men effekten varierer. Hvis problemet er uttalt eller plutselig oppstår, bør veterinær konsulteres for å utelukke infeksjon, sår eller andre problemer.

Relatert: Bjeffing hos japansk spisshund

Vanlige helseproblemer som kan påvirke japansk spisshund (som alle hunder)

Utover de rase-spesifikke tendensene, er det en rekke generelle helseproblemer som eiere av japansk spisshund bør være klar over. Disse er vanlige på tvers av mange hunderaser.

Tannhelse og tannsykdommer

Tannproblemer er ekstremt vanlig hos hunder generelt, og japansk spisshund er intet unntak. God munnhelse er avgjørende for hundens generelle velvære.

• Problemer: Oppbygging av plakk (bakteriebelegg) fører til tannstein (forkalket plakk). Dette irriterer tannkjøttet og gir gingivitt (tannkjøttbetennelse – rødt, hovent, lettblødende tannkjøtt). Ubehandlet gingivitt kan utvikle seg til periodontitt, en alvorligere infeksjon som ødelegger støttevevet rundt tennene (kjeveben og fester) og kan føre til løse tenner, tannbyller og tanntap. Bakterier fra munnhulen kan også spres til andre organer via blodbanen og forårsake problemer i hjerte, nyrer og lever.
• Forebygging:
  • Daglig tannpuss: Den absolutt mest effektive måten å forebygge tannproblemer på. Bruk en myk tannbørste (eller fingertuppbørste) og hundetannkrem (aldri tannkrem for mennesker – fluor og skummemidler kan være skadelig). Start tilvenningen gradvis fra valpestadiet.
  • Tannvennlig kosthold: Noen tørrfôrtyper er designet for å ha en viss mekanisk renseeffekt. Diskuter fôrvalg med veterinær.
  • Tyggebein og leker: Godkjente dentale tyggebein kan bidra til å redusere plakk, men erstatter ikke tannpuss. Velg produkter tilpasset hundens størrelse og tyggekraft. Unngå svært harde materialer (f.eks. margbein, hard plast) som kan skade tennene.
• Profesjonell tannrens: Regelmessig tannsjekk hos veterinær (minst årlig) er viktig. Ved behov vil veterinæren anbefale profesjonell tannrens under narkose, der tannstein fjernes (også under tannkjøttkanten), tennene poleres, og eventuelle skadede tenner trekkes.

Allergier (atopi)

Allergier ser ut til å være et økende problem hos hunder generelt. Japansk spisshund kan også utvikle allergier, selv om de ikke er spesielt kjent for å være overrepresentert.

• Typer:
  • Miljøallergi (atopi): Reaksjon på allergener i miljøet som husstøvmidd, pollen (gress, trær), muggsopp, eller flass fra andre dyr. Dette er den vanligste formen for allergi hos hund.
  • Fôrallergi/-intoleranse: Reaksjon på ingredienser i fôret, oftest proteinkilder (f.eks. kylling, storfe, meieriprodukter, hvete). Fôrallergi er mindre vanlig enn miljøallergi.
• Symptomer: Det vanligste symptomet på allergi hos hund er kløe. Kløen kan være generell eller konsentrert til bestemte områder som poter (slikking/tygging), ansikt/snute, ører, armhuler og lyske. Andre tegn inkluderer:
  • Rød, irritert hud.
  • Tilbakevendende ørebetennelser (ofte et tidlig tegn).
  • Hudinfeksjoner (bakterier eller sopp).
  • Hårtap.
  • “Hot spots” (akutt fuktig dermatitt).
  • Ved fôrallergi kan også mage/tarm-symptomer som diaré eller oppkast forekomme, men hudproblemer er vanligst.
• Diagnose: Diagnostisering av allergi kan være en omstendelig prosess. Veterinæren vil først utelukke andre årsaker til kløe (som parasitter).
  • Fôrallergi: Diagnostiseres ved en eliminasjonsdiett. Hunden settes på en streng diett med helt nye ingredienser (nye protein- og karbohydratkilder) eller et hydrolysert fôr (der proteinene er brutt ned) i 6-8 uker. Hvis symptomene bedres, introduserer man én og én gammel ingrediens for å se hva hunden reagerer på.
  • Miljøallergi: Kan diagnostiseres basert på symptomer, sykehistorie og utelukkelse av andre årsaker. Blodprøver eller prikktester i huden kan forsøkes for å identifisere spesifikke allergener, men resultatene må tolkes med forsiktighet.
• Behandling og håndtering: Behandlingen tar sikte på å kontrollere symptomene og forbedre livskvaliteten. Det finnes sjelden en “kur”.
  • Unngåelse: Hvis spesifikke allergener er identifisert (f.eks. i fôr), er unngåelse det beste.
  • Medikamentell behandling: Kløedempende medisiner (f.eks. kortison (oftest kortvarig), antihistaminer (varierende effekt), siklosporin, oklacitinib, eller monoklonale antistoffer (injeksjoner)) kan være nødvendig for å kontrollere kløen.
  • Immunterapi (“allergivaksine”): Spesiallaget vaksine basert på identifiserte miljøallergener. Kan redusere hundens reaksjon over tid, men krever langvarig behandling og virker ikke for alle.
  • Støttebehandling: Medisinsk sjampo, balsamspray, kosttilskudd (omega-3 fettsyrer), regelmessig ørerens.

Øreproblemer (otitis externa)

Betennelse i den ytre øregangen er vanlig hos hunder. Selv om japansk spisshund har stående ører, som gir bedre lufting enn hengeører, kan de likevel få øreproblemer.

• Årsaker: Ofte relatert til underliggende årsaker som allergi. Andre faktorer inkluderer fuktighet i øret (etter bading/svømming), parasitter (øremidd, spesielt hos valper), fremmedlegemer (f.eks. gressfrø), trange øreganger eller overproduksjon av voks.
• Symptomer: Risting på hodet, kløe mot øret (med labben eller gnir hodet mot møbler/gulv), smerte ved berøring av øret, rødhet og hevelse i øregangen, vond lukt, synlig sekret eller voks (kan være brunlig, gulaktig, pussaktig).
• Forebygging: Regelmessig inspeksjon av ørene (ukentlig). Tørk ørene godt etter bading. Ved tendens til voksopphopning eller etter bading, kan en mild, forebyggende ørerens brukes etter veterinærens anbefaling.
• Behandling: Krever veterinærundersøkelse for å finne årsaken og riktig behandling. Innebærer vanligvis grundig rengjøring av øregangen (ofte best gjort av veterinær, evt. under sedasjon hvis smertefullt) og medisinske øredråper (antibiotika, soppdrepende middel, betennelsesdempende). Behandling av underliggende årsak (f.eks. allergi) er viktig for å hindre tilbakefall.

Hudproblemer (utover allergi)

• Hot spots (akutt fuktig dermatitt): Veldig smertefulle, fuktige, betente og ofte infiserte hudområder som oppstår raskt. Skyldes ofte intens slikking eller kloring på et lite sår eller irritasjon (f.eks. insektbitt, allergi). Krever rask veterinærbehandling med barbering av området, rengjøring og medisiner.
• Parasitter: Lopper, lus og ulike typer midd (som pelsmidd eller skabb) kan gi kløe og hudforandringer. Veterinæren kan diagnostisere og behandle. Forebyggende midler mot lopper og flått er viktig.
• Soppinfeksjoner: Ringorm (en type hudsopp) kan forekomme, spesielt hos unge eller immunsvekkede dyr. Gir ofte flekkvis håravfall og skjellete hud.

Mage- og tarmproblemer

• Akutt gastroenteritt: Plutselig oppstått oppkast og/eller diaré. Kan skyldes virus, bakterier, brått fôrbytte, inntak av uegnet mat (“søppelspising”), stress eller parasitter. Ofte selvbegrensende med skånekost (kokt kylling/fisk og ris) og hvile i et par dager. Kontakt veterinær hvis symptomene er alvorlige, vedvarer, inneholder blod, eller hvis allmenntilstanden er påvirket (spesielt hos valper).
• Følsom mage / Fôr-intoleranser: Noen hunder reagerer med løs avføring eller luftplager på visse fôrtyper uten at det er en ekte allergi. Kan kreve utprøving av ulike lettfordøyelige fôr.
• Parasitter: Innvollsorm (spolorm, bendelorm etc.) kan gi diaré, vekttap, dårlig pelskvalitet og noen ganger oppkast. Regelmessig behandling av valper er viktig. Voksne hunder behandles ved påvist smitte (via avføringsprøve) eller etter veterinærens anbefaling.

Overvekt

Selv om japansk spisshund er en aktiv rase, kan den legge på seg hvis den får for mye mat og for lite mosjon. Overvekt er en alvorlig helserisiko.

• Helsekonsekvenser: Økt belastning på ledd (kan forverre patellaluksasjon og artrose), økt risiko for diabetes, hjerte- og lungesykdommer, visse typer kreft, og generelt nedsatt livskvalitet og levetid.
• Forebygging: Gi riktig mengde kvalitetsfôr tilpasset hundens alder, størrelse og aktivitetsnivå. Følg fôringsanvisningen som en veiledning, men juster etter hundens hold. Unngå å gi mye matrester og begrens mengden godbiter. Sørg for daglig, tilstrekkelig mosjon.

Forebyggende helsearbeid: nøkkelen til et langt og sunt liv

Den beste måten å håndtere sykdommer hos japansk spisshund på, er å fokusere på forebygging. En proaktiv tilnærming til helse legger grunnlaget for et langt og godt liv for hunden din.

Velge en ansvarlig oppdretter

Alt starter her. En seriøs oppdretter er opptatt av rasens helse og vil gjøre sitt ytterste for å produsere sunne valper med godt gemytt.

• Helsestatus: Spør alltid om helsen til foreldredyrene og be om å få se dokumentasjon på offisielle helseundersøkelser, spesielt patellastatus (attest fra veterinær, registrert i NKKs DogWeb). Spør også om eventuelle andre kjente helseproblemer i linjene.
• Oppdretterens kunnskap: En god oppdretter kjenner rasen godt, er åpen om både positive og negative sider, og kan gi råd om stell, fôring og trening.
• Miljø: Valpene bør vokse opp i et rent, trygt og stimulerende miljø, og være godt sosialisert.
• Kontrakt og oppfølging: Bruk NKKs standard kjøpekontrakt. En god oppdretter vil også være interessert i å høre hvordan det går med valpen videre.

Ved å velge en valp fra en oppdretter som prioriterer helse, reduserer du risikoen for å overta arvelige problemer.

Vaksinasjonsprogram

Vaksinasjon beskytter mot alvorlige og potensielt dødelige smittsomme sykdommer.

• Grunnvaksinering: Valper får vanligvis sin første vaksine hos oppdretter (ca. 8 uker) og trenger påfyll ved 12 og 16 ukers alder (kan variere noe). Vaksinene beskytter mot parvovirus, smittsom leverbetennelse (HCC), valpesyke og kennelhoste.
• Revaksinering: Voksne hunder trenger regelmessig revaksinering. Intervallet varierer for de ulike sykdommene (ofte årlig for kennelhoste, hvert tredje år for de andre kjernekomponentene). Følg veterinærens anbefalinger basert på norsk standard og hundens livsstil.
• Rabies: Nødvendig ved reiser til utlandet (utenfor Sverige).

Regelmessige veterinærbesøk

Etabler et godt forhold til en veterinær.

• Årlig helsesjekk: Alle hunder bør ha en grundig helsekontroll hos veterinær minst én gang i året. Dette inkluderer generell undersøkelse, lytting på hjerte/lunger, sjekk av tenner, øyne, ører, hud, poter, palpasjon av buken og lymfeknuter. Vaksinasjon gis ofte samtidig.
• Senior-sjekk: Eldre hunder (fra ca. 7-8 års alder) bør undersøkes oftere, gjerne halvårlig. Dette kan inkludere blodprøver og urinprøve for å fange opp aldersrelaterte sykdommer tidlig.
• Tidlig oppdagelse: Den årlige sjekken er en viktig mulighet til å oppdage problemer på et tidlig stadium, når behandlingen ofte er enklere og mer effektiv.

Riktig ernæring

Et balansert kosthold er grunnleggende for god helse.

• Kvalitetsfôr: Velg et komplett og balansert fullfôr av høy kvalitet, tilpasset hundens alder (valp, voksen, senior), størrelse (små/mellomstore raser) og aktivitetsnivå.
• Riktig mengde: Følg fôringsanvisningen, men juster etter hundens individuelle behov og hold. En sunn hund skal ha en tydelig midje sett ovenfra og fra siden, og du skal kunne kjenne ribbeina lett uten å se dem tydelig.
• Friskt vann: Sørg for at hunden alltid har tilgang til rent vann.

Tilstrekkelig mosjon og mental stimulering

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Japansk spisshund er en aktiv og intelligent rase som trenger både fysisk og mental aktivitet for å trives og holde seg sunn.

• Fysisk aktivitet: Daglige turer er nødvendig. Varier gjerne lengde og terreng. Mange japanske spisshunder trives også med aktiviteter som agility, lydighet eller spor. Tilpass aktivitetsnivået til hundens alder og helsetilstand.
• Mental stimulering: Like viktig som fysisk mosjon. Bruk tid på lek, trening (positiv forsterkning), problemløsningsoppgaver (f.eks. godbitsøk, aktiviseringsleker) for å holde hjernen i form og forebygge kjedsomhet og atferdsproblemer.

Pels- og kroppspleie

Regelmessig stell bidrar til god hygiene og gir deg mulighet til å oppdage eventuelle problemer tidlig.

• Pelsstell: Den doble pelsen er ganske “selvrensende” og smussavvisende, men trenger likevel regelmessig børsting (minst ukentlig) for å fjerne løse hår, forebygge floker (spesielt bak ører, i “bukser” og under halen) og holde huden luftig. Bades ved behov.
• Tannpuss: Daglig, som nevnt tidligere.
• Øresjekk/rens: Ukentlig inspeksjon. Renses ved behov med egnet middel.
• Kloklipp: Regelmessig (ca. hver 2.-4. uke) for å unngå at klørne blir for lange.
• Håndtering: Gjør hunden vant til å bli håndtert over hele kroppen fra den er valp. Dette forenkler stell, veterinærbesøk og gjør det lettere å oppdage sår, kuler eller ømme punkter.

Parasittkontroll

• Flått og lopper: Bruk forebyggende midler (spot-on, tablett eller halsbånd) i flåttsesongen, spesielt hvis du bor i et utsatt område. Sjekk hunden daglig for flått og fjern dem raskt. Lopper er mindre vanlig i Norge, men kan forekomme.
• Innvollsorm: Behandles etter behov, basert på avføringsprøver eller veterinærens anbefaling, spesielt ved symptomer eller hvis hunden spiser mye rart ute.

Relatert: Valp av japansk spisshund

Gjenkjenne symptomer: når bør man kontakte veterinær?

Som eier er du den som kjenner hunden din best. Vær oppmerksom på endringer i atferd, appetitt eller energinivå. Ikke nøl med å kontakte veterinær hvis du observerer noen av følgende tegn:

• Endret allmenntilstand: Slapphet, nedstemthet, unormal tretthet.
• Endret appetitt eller drikkelyst: Spiser/drikker betydelig mer eller mindre enn normalt. Vekttap eller vektoppgang.
• Mage/tarm-problemer: Vedvarende oppkast eller diaré, blod i avføring/oppkast, forstoppelse.
• Pusteproblemer: Hoste, nysing, tungpustethet, surkling.
• Problemer med vannlating: Drikker/tisser unormalt mye, blod i urinen, smerter ved tissing, inkontinens.
• Halthet eller bevegelsesproblemer: Vil ikke tråkke på et ben, stivhet, problemer med å reise seg, hoppe eller gå i trapper.
• Smerter: Piper, knurrer ved berøring, unngår bevegelse, endret kroppsholdning.
• Hud- og pelsproblemer: Intens kløe, hårtap, sår, utslett, kuler i huden, dårlig pelskvalitet.
• Øye- eller øreproblemer: Rødhet, utflod, mysing, kløe, hevelse, endret utseende på øyet, nedsatt syn/hørsel.
• Nevrologiske symptomer: Kramper, balanseproblemer, unormale hodebevegelser, forvirring.
• Plutselige atferdsendringer: Uvanlig aggresjon, angst eller tilbaketrekning.

Stol på magefølelsen din. Det er alltid bedre å kontakte veterinæren en gang for mye enn en gang for lite.

Aldring og seniorhunden

Når den japanske spisshunden blir eldre (vanligvis fra 7-8 års alder), kan den utvikle aldersrelaterte plager.

• Vanlige endringer: Nedsatt syn og hørsel, stivhet i ledd (artrose), redusert energinivå, endringer i søvnmønster, økt følsomhet for temperaturer, tannproblemer, vektendringer, kognitiv dysfunksjon (demenslignende symptomer).
• Tilpasninger: Tilrettelegg hjemmet (f.eks. ramper, sklisikre tepper), tilpass mosjon (kortere, hyppigere turer), juster fôret (seniorfôr), sørg for myk liggeplass, og vær ekstra oppmerksom på helseendringer.
• Veterinæroppfølging: Hyppigere helsesjekker (gjerne hver 6. måned) anbefales for seniorhunder for å fange opp og håndtere aldersrelaterte sykdommer tidlig.

Vanlige spørsmål om japansk spisshund helse (FAQ)

• Er japansk spisshund en sunn rase? Ja, generelt sett regnes japansk spisshund som en av de sunnere hunderasene, med relativt få utbredte arvelige sykdommer sammenlignet med mange andre.
• Hva er den vanligste helseutfordringen hos japansk spisshund? Patellaluksasjon (løse kneskåler) er den mest kjente arvelige tilstanden, selv om forekomsten ikke er ekstremt høy. Ellers er generelle hundeproblemer som tannsykdommer og eventuelt allergier mer sannsynlige.
• Hvor gammel blir en japansk spisshund? Forventet levetid er vanligvis 12-14 år, men mange lever lenger med godt stell.
• Har japansk spisshund ofte allergi? De er ikke spesielt kjent for å være mer utsatt for allergi enn gjennomsnittshunden, men allergier (spesielt miljøallergi/atopi) kan forekomme hos individer, som hos alle raser.
• Hvilke helsetester bør avlsdyr ha? Det viktigste er offisiell sjekk for patellaluksasjon (kneattest). Øyelysning anbefales også for å utelukke øyesykdommer. Ansvarlige oppdrettere vil kunne dokumentere dette.

Konklusjon

Japansk spisshund er en rase som velfortjent har rykte på seg for å være sunn og robust. Med sin lange forventede levetid og lave forekomst av alvorlige arvelige lidelser, er den et attraktivt valg for mange. Likevel hviler ansvaret tungt på eieren for å opprettholde denne gode helsen gjennom bevisste valg – fra å velge en ansvarlig oppdretter som tester sine avlsdyr, til å sørge for riktig ernæring, tilstrekkelig mosjon, forebyggende veterinæroppfølging og godt daglig stell. Kunnskap om de få potensielle raserelaterte problemene, som patellaluksasjon, samt årvåkenhet for generelle hundesykdommer, gjør deg i stand til å handle raskt om noe skulle oppstå. Å investere i hundens helse er å investere i mange år med glede og selskap fra denne sjarmerende og livlige rasen.