Skotsk hjortehund

Vi går i dybden på dens fascinerende historie, ser nøye på rasens utseende og temperament, og undersøker hva som kreves for å gi denne milde kjempen et godt og tilpasset liv.

Skotsk hjortehund, ofte bare kalt Deerhound, er en rase som vekker oppsikt med sin imponerende størrelse, raggete pels og aristokratiske utstråling. Den bærer på en aura av gammel historie og edelhet, ofte beskrevet som “The Royal Dog of Scotland”. Bak det majestetiske ytre skjuler det seg imidlertid en overraskende mild, vennlig og følsom sjel. Å leve med en Skotsk hjortehund er en unik opplevelse, men det er også et stort ansvar som krever inngående kunnskap om rasens spesielle behov og egenskaper.

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig innføring i Skotsk hjortehund. Vi går i dybden på dens fascinerende historie, ser nøye på rasens utseende og temperament, og undersøker hva som kreves for å gi denne milde kjempen et godt og tilpasset liv. Vi ser på alt fra mosjonsbehov og boforhold til trening, pelsstell og helseutfordringer. Målet er å gi et helhetlig bilde av rasen, slik at du som leser – enten du er nysgjerrig, vurderer å anskaffe en, eller allerede deler livet med en Deerhound – får den informasjonen du trenger for å forstå og verdsette denne unike mynderasen.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Rasens historie: Fra det skotske høylandet til moderne tid

Historien til Skotsk hjortehund er uløselig knyttet til det ville og vakre skotske høylandet og jakten på den store kronhjorten. Rasens aner strekker seg langt tilbake i tid, lenge før organiserte stambokregistre ble etablert.

Eldgamle røtter og jakten på hjort

Man mener at store, raggete mynder har eksistert i Skottland i århundrer, kanskje årtusener. Deres primære formål var å jakte på hjort, spesielt den store og raske skotske kronhjorten (Red Deer). Dette var en krevende oppgave som krevde en hund med en unik kombinasjon av egenskaper:

• Fart og utholdenhet: Hunden måtte være rask nok til å innhente hjorten over ulendt terreng. Myndenes karakteristiske kroppsbygning, bygget for fart, var essensiell.
• Styrke og mot: Den måtte være sterk og modig nok til å kunne holde eller trekke ned en stor hjort når den ble innhentet. Dette skiller Deerhounden fra lettere mynderaser – den har mer substans og benmasse.
• Synsbasert jakt (Sighthound): Som andre mynder jakter Deerhounden primært med synet, ikke luktesansen. Den spotter byttet på avstand og setter etter i høy fart.
• Robust pels: Den raggete, strie pelsen ga beskyttelse mot det harde og våte klimaet i det skotske høylandet.

Disse hundene var høyt verdsatt for sine jaktegenskaper og ble ansett som uunnværlige for å skaffe mat og for sportens skyld.

“Royal Dog of Scotland”: Status og nedgangstider

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Skotsk hjortehund var så høyt skattet at den i mange århundrer var forbeholdt adelen og kongelige. Kun personer med høy rang, som jarler eller høyere, hadde lov til å eie dem. Dette ga den tilnavnet “The Royal Dog of Scotland”. Rasens eksklusivitet og dens betydning for den skotske adelskulturen var ubestridelig.

Paradoksalt nok bidro denne eksklusiviteten, sammen med endringer i jaktmetoder (økende bruk av skytevåpen) og oppløsningen av det gamle skotske klansystemet etter slaget ved Culloden i 1746, til at rasen nesten døde ut på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Det var få individer igjen, og rasens fremtid så dyster ut.

Gjenopplivingen av rasen

Heldigvis tok dedikerte entusiaster, anført av menn som Archibald og Duncan McNeill, tak i situasjonen rundt midten av 1800-tallet. De samlet de beste gjenværende individene og startet et målrettet avlsarbeid for å gjenopprette rasen slik den en gang var. De fokuserte på å bevare både det karakteristiske utseendet og de opprinnelige bruksegenskapene og temperamentet. Deres innsats reddet Skotsk hjortehund fra utryddelse, og dagens Deerhounds er et resultat av deres dedikerte arbeid. Selv om den ikke lenger brukes til hjortejakt i de fleste land, bærer den fortsatt preg av sin stolte fortid som en edel jakthund fra det skotske høylandet.

Utseende og rasestandard: Eleganse og styrke

Skotsk hjortehund er en hund som kombinerer myndens eleganse og fart med den styrken og substansen som kreves for å håndtere stort vilt. Rasestandarden, forvaltet av FCI og NKK, beskriver en hund med et harmonisk og funksjonelt eksteriør.

Størrelse og proporsjoner: En av de høyeste rasene

Deerhounden er en av de høyeste hunderasene i verden. Ifølge FCI-standarden (nr. 164) er ønsket mankehøyde:

• Hannhunder: Minimum 76 cm
• Tisper: Minimum 71 cm

Vekten skal stå i forhold til høyden og gi et inntrykk av styrke og aktivitet. Standarden angir en ønsket vekt på:

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Hannhunder: Cirka 45,5 kg
• Tisper: Cirka 36,5 kg

I praksis kan vekten variere en del, men det er viktig at hunden fremstår som slank og muskuløs, ikke tung eller grovbygget. Kroppen er langstrakt med en dyp brystkasse (gir plass til store lunger og hjerte) og en tydelig opptrukket buklinje, typisk for mynder bygget for fart. Beina er lange og sterke, og ryggen er lett buet.

Karakteristisk hode og uttrykk

Hodet er langt, med et relativt flatt skalleparti og en lett stopp (overgang mellom skalle og neseparti). Snuten er lang og smalner mot nesen. Ørene er høyt ansatte, små, og bæres vanligvis tilbakelagt (roseører), men løftes fremover når hunden er oppmerksom. Øynene er mørke (vanligvis mørkebrune eller hasselnøttfargede) og har et mildt, drømmende og verdig uttrykk når hunden er avslappet, men kan bli intenst og fokusert når den ser noe av interesse.

Den strie, raggete pelsen

Pelsen er et av rasens mest karakteristiske trekk. Den skal være stri, raggete og tykk, føles hard og tørr å ta på, og være ca. 7-10 cm lang på kroppen, halsen og beina. Pelsen på hodet, brystet og buken er mykere. En lett barter og skjegg på snuten er typisk. Pelsen gir god beskyttelse mot vær og vind.

Godkjente farger er ulike nyanser av grå (mørk blågrå, lysere grå), brindle (stripet), og gul, sandfarget rød eller rød fawn med sort maske, ører og haletipp. Litt hvitt på brystet og tærne er tillatt, men foretrekkes ikke.

Temperament og personlighet: Den milde kjempen

Til tross for sin imponerende størrelse og bakgrunn som jakthund på stort vilt, er Skotsk hjortehund kjent for sitt usedvanlig milde, vennlige og verdige temperament. Den beskrives ofte som en “gentle giant”.

Vennlig, verdig og rolig innendørs

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Innendørs er Deerhounden typisk rolig, nesten doven. Den elsker komfort og vil gjerne okkupere den mykeste sofaen eller sengen i huset. Den er sjelden påtrengende og trives med å observere familielivet fra sin favorittplass. Den er generelt vennlig og høflig, også mot fremmede etter en kort introduksjon, selv om den kan være noe reservert i starten. Aggresjon er svært utypisk for rasen. Den har en iboende verdighet og bærer seg selv med en slags aristokratisk ro.

Følsomhet og intelligens på siktmynders vis

Deerhounds er følsomme hunder som tar til seg stemninger og reagerer dårlig på hard behandling, kjefting eller en stressende atmosfære. De trenger en rolig, tålmodig og rettferdig eier. Deres intelligens er kanskje ikke av den typen som blindt adlyder kommandoer for å behage, slik man ser hos en del gjeter- eller retrieverraser. Deres intelligens ligger mer i deres evne til selvstendig problemløsning (nødvendig under jakt) og deres skarpe observasjonsevne. De forstår ofte hva du vil, men velger selv om de synes det er verdt innsatsen, spesielt hvis det ikke er noe spennende involvert.

Det sterke jaktinstinktet: En iboende drift

Dette er et avgjørende punkt å forstå. Som en siktmynde er Deerhounden avlet gjennom århundrer for å oppdage byttedyr på avstand og instinktivt jage det i høy fart. Dette jaktinstinktet er svært sterkt og dypt forankret. Det betyr at en Deerhound aldri kan stoles helt på løs på et uinngjerdet område hvis det er mulighet for at den kan se et rådyr, en hare, en katt eller til og med en plastpose som blåser i vinden. Når jaktinstinktet slår inn, blir hunden “døv” for eierens kommandoer og vil løpe. Dette er ikke ulydighet, men et resultat av dens avlsmessige formål. Eiere må ta store forholdsregler for å forhindre at hunden stikker av og potensielt skader seg selv eller andre.

Uavhengighet og trenbarhet

Siktmynder generelt, inkludert Deerhounden, er kjent for å være mer selvstendige enn mange andre raser. De er avlet for å ta egne beslutninger under jakt. Dette betyr at de ikke alltid er de enkleste å trene i tradisjonell lydighet. De kan lære kommandoer, men motivasjonen må være riktig (positive metoder, tålmodighet, gjerne lek eller spennende belønninger), og man må akseptere at de ikke alltid vil adlyde prompte, spesielt hvis noe mer interessant fanger oppmerksomheten deres. Innkallingstrening er spesielt utfordrende på grunn av jaktinstinktet og må startes tidlig og vedlikeholdes kontinuerlig, men man kan aldri stole 100 % på den i møte med en sterk trigger.

Samspill med barn og andre dyr

• Barn: På grunn av sitt milde og tålmodige vesen, går Deerhounds ofte godt overens med barn i sin egen familie, forutsatt at barna har lært å behandle hunden med respekt. På grunn av hundens store størrelse, må samvær med små barn alltid overvåkes nøye for å unngå at hunden utilsiktet velter eller tråkker på barnet.
• Andre hunder: De er vanligvis sosiale og tolerante overfor andre hunder, spesielt andre mynder. De trives ofte i selskap med artsfrender.
• Andre kjæledyr: Her kommer jaktinstinktet inn. En Deerhound kan leve fint sammen med en katt den har vokst opp med innendørs, men den samme hunden kan instinktivt jage naboens katt eller andre smådyr utendørs. Ekstrem forsiktighet må utvises rundt små kjæledyr som kaniner, marsvin eller små fugler.

Relatert: Verdens 10 største hunderaser

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Å leve med en skotsk hjortehund: Praktiske hensyn

Å dele hjem med en Skotsk hjortehund krever visse tilpasninger og en forståelse for rasens spesifikke behov.

Mosjonsbehov: Behovet for å løpe fritt og trygt

Selv om de er rolige inne, trenger Deerhounds regelmessig mosjon for å holde seg sunne og tilfredse. Daglige turer i bånd er viktig for lufting og sosial eksponering, men det er ikke tilstrekkelig for å møte deres behov. Det aller viktigste er at de får mulighet til å løpe fritt i et stort, trygt og solid inngjerdet område flere ganger i uken. Dette lar dem få utløp for sitt naturlige behov for å strekke ut i full galopp.

• Sikkerhet: På grunn av jaktinstinktet og farten de kan oppnå, er et høyt og solid gjerde (minst 1,8 meter anbefales ofte) helt essensielt for et trygt løpeområde. De kan hoppe høyt og er ekstremt raske.
• Unngå overanstrengelse: De er bygget for korte, intense sprinter, ikke for timevis med jogging ved siden av en sykkel. Tvungen eller ensformig mosjon er ikke ideelt.
• Valper: Vær spesielt forsiktig med å overanstrenge valper og unghunder. Skjelettet er i vekst, og for mye hard belastning kan føre til skader. La valpen styre tempoet selv under fri lek.

Boforhold: Plass til å strekke seg ut

Til tross for størrelsen, kan en Deerhound tilpasse seg ulike boforhold, inkludert leiligheter, forutsatt at mosjonsbehovet (spesielt behovet for å løpe fritt) blir dekket utenfor hjemmet. Innendørs trenger de primært en (eller flere) store, myke senger hvor de kan krølle seg sammen eller strekke seg helt ut. De trives best når de får være sammen med familien sin og liker ikke å være isolert.

Trening og sosialisering: Tålmodighet og positive metoder

• Sosialisering: Start tidlig med positiv og gradvis sosialisering med ulike mennesker, trygge hunder, lyder og miljøer for å bygge en trygg og selvsikker hund. Dette er viktig for å motvirke potensiell reservasjon.
• Trening: Bruk positive, belønningsbaserte metoder. Hold øktene korte og engasjerende. Fokuser på praktiske ferdigheter som båndtrening, enkel hverdagslydighet, og ikke minst, innkalling (med realistiske forventninger). Vær tålmodig og respekter hundens siktmynde-natur. Tvang og straff er kontraproduktivt.
• Innkalling: Øv på innkalling fra tidlig alder i sikre omgivelser med høyverdig belønning. Bruk gjerne langline for sikkerhet under trening utendørs. Vær forberedt på at instinktet kan overstyre treningen i møte med et byttedyr.

Pelsstell: Overraskende enkelt?

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Den strie, raggete pelsen er designet for å være værbestandig og krever mindre stell enn mange andre langhårsraser.

• Børsting/Greing: En grundig gjennomgang med en kam eller karde en gang i uken er vanligvis tilstrekkelig for å fjerne løse hår og forhindre floker.
• Napping/Stripping: Noen eiere velger å håndnappe (strippe) pelsen et par ganger i året for å fjerne døde hår og opprettholde den korrekte strie teksturen, spesielt for utstillingshunder. Dette er ikke strengt nødvendig for familiehunder. Pelsen bør ikke klippes med maskin, da dette ødelegger teksturen.
• Bad: Bades kun ved behov, da for hyppig vasking kan fjerne de naturlige oljene i pelsen.
• Annet: Regelmessig kloklipp, tannpuss og sjekk/rens av ører er viktig som for alle raser.

Ernæring og fôring: Hensyn til en stor rase

• Fôr: Velg et høykvalitetsfôr beregnet for store raser. Noen foretrekker fôr med moderat proteininnhold. Diskuter gjerne med oppdretter eller veterinær.
• Mengde: Følg anbefalinger, men juster etter hundens alder, aktivitetsnivå og hold (BCS). En Deerhound skal være slank og muskuløs; man skal kunne kjenne ribbeina lett. Overvekt er svært belastende for ledd og hjerte.
• Magedreining (GDV) forebygging: Gi 2-3 mindre måltider per dag i stedet for ett stort. Unngå hard aktivitet i timen før og etter fôring. Bruk eventuelt en matskål som hindrer hunden i å sluke maten for fort. Noen velger også en forebyggende operasjon (gastropeksi) hvor magesekken festes til bukveggen, spesielt hvis hunden uansett skal i narkose for noe annet. Diskuter dette med veterinær.

Helseutfordringer hos skotsk hjortehund

Som mange store og hurtigvoksende raser, har Skotsk hjortehund en predisposisjon for visse helseproblemer. Det er viktig for potensielle eiere å være klar over disse.

Magedreining (GDV): En akutt risiko

Gastric Dilatation-Volvulus (GDV), kjent som magedreining eller bloat, er en livstruende tilstand hvor magesekken fylles med gass og deretter roterer rundt sin egen akse. Dette stenger blodtilførselen og fører raskt til sjokk og vevsdød. Symptomer inkluderer forsøk på å kaste opp uten resultat, oppblåst buk, uro, sikling og rask pust. GDV krever øyeblikkelig veterinærbehandling – hvert minutt teller. Store raser med dyp brystkasse, som Deerhound, har høy risiko. Forebyggende tiltak (se Ernæring) er viktig.

Hjertesykdommer: Dilatert kardiomyopati (DCM)

DCM er en alvorlig hjertesykdom hvor hjertemuskelen blir tynn og svak, noe som fører til at hjertet utvider seg og pumper blod mindre effektivt. Dette er dessverre en relativt vanlig årsak til tidlig død hos Skotsk hjortehund. Symptomer (hoste, pustebesvær, nedsatt utholdenhet, kollaps) oppstår ofte sent i sykdomsforløpet. Ansvarlige oppdrettere screener avlsdyr for hjertesykdom (ultralyd/ekkokardiografi), og regelmessige hjertesjekker hos veterinær (lytting, eventuelt ultralyd) anbefales for voksne hunder.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Osteosarkom (beinkreft)

Dette er den vanligste formen for beinkreft hos hunder, og store/gigantraser som Deerhound har en betydelig økt risiko. Sykdommen er aggressiv og rammer oftest beina. Symptomer er vanligvis halting og hevelse. Prognosen er dessverre ofte dårlig, selv med behandling (amputasjon, cellegift).

Sensitivitet for anestesi

Siktmynder generelt, inkludert Deerhounds, kan være mer sensitive for visse typer anestesimidler enn andre raser, blant annet på grunn av deres lave kroppsfettprosent. Det er viktig at veterinæren som skal bedøve hunden er klar over dette og bruker tilpassede protokoller.

Andre potensielle helseproblemer

• Cystinuri: En arvelig metabolsk sykdom som fører til dannelse av cystinsteiner i urinveiene. Kan forårsake smertefull vannlating og blokkeringer. DNA-testing er tilgjengelig.
• Lever Shunt (Portosystemisk Shunt): En medfødt tilstand der blodet går utenom leveren, slik at giftstoffer ikke blir renset ut. Sjeldnere, men forekommer.
• Hypotyreose (Lavt stoffskifte): Kan forekomme som hos mange andre raser.

Forventet levetid

Dessverre har Skotsk hjortehund, som mange andre store og gigantraser, en kortere forventet levetid enn mindre hunder. Gjennomsnittlig levetid ligger ofte mellom 8 og 11 år. Hjertesykdom og kreft er vanlige dødsårsaker.

Er en skotsk hjortehund den rette rasen for deg?

Å velge en Skotsk hjortehund er et stort ansvar og et langsiktig engasjement. Rasen passer ikke for alle.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Hvem passer rasen for?

En Skotsk hjortehund passer best for:

• Personer eller familier med en rolig livsstil innendørs, men som kan tilby regelmessig og trygg mulighet for hunden å løpe fritt utendørs.
• Eiere som setter pris på en mild, verdig og uavhengig følgesvenn, og ikke forventer en hund som er ekstremt lydig eller ivrig etter å behage.
• Folk som har tilgang til et stort, sikkert inngjerdet område (hage eller egnet løpeområde).
• Eiere som forstår og respekterer siktmynders natur, inkludert det sterke jaktinstinktet.
• Personer som er forberedt på helseutfordringene og den potensielt kortere levetiden som følger med en gigantrase.
• Eiere som foretrekker positive treningsmetoder og har tålmodighet.

Viktige punkter å vurdere før anskaffelse

• Mosjonsbehov: Kan du garantere trygg, fri løping flere ganger i uken?
• Størrelse: Har du plass til en så stor hund inne? Kan du håndtere den fysisk?
• Jaktinstinkt: Er du forberedt på å aldri kunne stole helt på hunden løs i uinngjerdede områder? Har du små kjæledyr?
• Helse og levetid: Er du forberedt på potensielle helsekostnader og en kortere levetid enn for mindre raser?
• Tilgjengelighet: Rasen er sjelden, er du villig til å vente på en valp fra en god oppdretter?

Finne en skotsk hjortehund: Oppdretter og ansvarlighet

På grunn av rasens sjeldenhet, er det viktig å være grundig i jakten på en valp.

Rasens sjeldenhet i Norge

Skotsk hjortehund er ikke en tallrik rase i Norge. Det fødes få kull hvert år, og det er ofte ventelister hos oppdretterne. Dette betyr at du må være tålmodig og kanskje reise et stykke for å finne en valp.

Velge en anerkjent oppdretter via NKK og Norsk Myndeklubb

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Den beste kilden til informasjon om oppdrettere er Norsk Kennel Klub (NKK) og spesielt Norsk Myndeklubb (NMK), som er raseklubben for alle mynderaser i Norge. NMK har ofte lister over godkjente oppdrettere og kan formidle valpekontakt. En ansvarlig oppdretter vil:

• Være medlem av NKK og NMK.
• Fokusere på helse og temperament, og teste avlsdyrene for relevante lidelser (spør spesifikt om hjertescreening!).
• Ha god kunnskap om rasen og dens behov.
• Gi valpene en god start med sosialisering og miljøtrening.
• Være interessert i deg som kjøper og stille krav.
• Tilby støtte og veiledning.

Vær forberedt på å svare på mange spørsmål og å vente på den rette valpen.

Vurdering av omplassering

Selv om det er sjeldent, hender det at voksne Skotske hjortehunder trenger et nytt hjem. Kontakt gjerne Norsk Myndeklubb for å høre om de kjenner til eventuelle omplasseringshunder. Å adoptere en voksen hund kan være et flott alternativ, men krever også en grundig vurdering av hundens bakgrunn og behov.

Oppveksten til en hjortehundvalp: Spesielle hensyn

Å oppdra en valp av en gigantrase krever noen spesielle hensyn:

• Kontrollert vekst: Sørg for riktig fôring for å unngå for rask vekst, noe som kan belaste skjelettet. Hold valpen slank.
• Skånsom mosjon: Unngå overanstrengelse, hopping og hard belastning på leddene mens valpen er i vekst.
• Sosialisering: Som nevnt, kritisk viktig fra tidlig alder.
• Håndtering: Gjør valpen vant til å bli håndtert overalt, noe som er spesielt viktig med en så stor hund.

Konklusjon

Skotsk hjortehund er utvilsomt en av hunderikets mest imponerende og særpregede skapninger. Med sin kombinasjon av majestetisk størrelse, siktmyndens eleganse og et hjerte fylt av mildhet og verdighet, fengsler den mange. Rasens historie som hjortejeger i det skotske høylandet har formet en hund som er både robust og følsom, selvstendig og lojal. Å leve med en Deerhound krever imidlertid en spesiell forståelse og et betydelig engasjement fra eierens side. Behovet for trygge områder for fri løping, tålmodighet i treningen, aksept for et sterkt jaktinstinkt, og bevissthet rundt rasens helseutfordringer og kortere levetid, er avgjørende faktorer. For den rette eieren, som kan tilby et liv som respekterer dens natur og behov, vil Skotsk hjortehund være en uforlignelig, rolig og dypt hengiven følgesvenn – en sann aristokrat i hundeverdenen.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |