Skjelving ved innbilt svangerskap hos hund

Skjelving hos en tispe med innbilt svangerskap kan være urovekkende. Denne artikkelen gir en uttømmende guide til fenomenet, fra hormonelle årsaker og differensialdiagnoser til praktiske løsninger for hundeeiere.

Hva er innbilt svangerskap? En fundamental forståelse

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Innbilt svangerskap, også kjent som pseudocyesis, pseudograviditet eller fantomsvangerskap, er en svært vanlig og normal fysiologisk tilstand hos ikke-drektige tisper. Det er en tilstand som kan forvirre og bekymre mange hundeeiere, da tispen kan vise både fysiske og atferdsmessige tegn som er identiske med et ekte svangerskap. For å forstå hvorfor dette skjer, og spesielt hvorfor symptomer som skjelving kan oppstå, er det essensielt å ha en grunnleggende kjennskap til den unike hormonelle syklusen hos hunder.

Den hormonelle syklusen hos tisper: En kort innføring

I motsetning til mennesker, som har en månedlig menstruasjonssyklus, har tisper en østrussyklus som vanligvis forekommer en til to ganger i året. Denne syklusen kan deles inn i fire hovedfaser:

1. Proøstrus: Dette er forløpet, hvor tispen begynner å vise interesse for hannhunder, vulva hovner opp, og hun har en blodig utflod. Hun vil imidlertid ikke akseptere paring ennå. Fasen varer i gjennomsnitt i 9 dager.
2. Østrus: Dette er selve løpetiden, “stådagene”, hvor eggløsningen finner sted og tispen er mottakelig for paring. Utfloden blir ofte lysere og mer halmfarget. Også denne fasen varer i gjennomsnitt i 9 dager.
3. Diøstrus: Denne fasen starter etter at løpetiden er over og varer i omtrent 60-90 dager. Det er i denne perioden at innbilt svangerskap oppstår. Hormonprofilen i diøstrus er praktisk talt identisk hos en drektig og en ikke-drektig tispe.
4. Anøstrus: Dette er hvileperioden for livmoren og eggstokkene, som varer i flere måneder før en ny syklus starter.

Diøstrus: Fasen der “svangerskapet” oppstår

Uavhengig av om tispen har blitt paret eller ikke, vil kroppen hennes forberede seg på et potensielt svangerskap etter hver løpetid. Dette skyldes at eggstokkene, etter eggløsningen i østrus, utvikler strukturer som kalles gule legemer (corpora lutea). Disse gule legemene har én hovedoppgave: å produsere hormonet progesteron.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Progesteron er kjent som “drektighetshormonet”. Det sørger for at livmorslimhinnen fortykkes og blir klar til å motta befruktede egg, det forhindrer nye løpetider, og det bidrar til å opprettholde drektigheten. Hos tisper forblir de gule legemene aktive og produserer progesteron i rundt to måneder (varigheten av en normal drektighet), uansett om tispen er drektig eller ikke. Dette er en fundamental forskjell fra mange andre pattedyr, og det er selve kjernen i hvorfor innbilt svangerskap er en så vanlig og naturlig del av tispens syklus. Kroppen hennes “tror” den er drektig i hver eneste diøstrus-fase.

Progesteronets rolle og fall

Så lenge progesteronnivået er høyt, forblir tispen i en “drektighetstilstand”. Symptomene på innbilt svangerskap oppstår imidlertid ikke når progesteronnivået er på sitt høyeste, men snarere når det begynner å falle. Mot slutten av diøstrus-perioden, etter omtrent 60-70 dager, vil de gule legemene naturlig tilbakedannes hvis tispen ikke er drektig (eller ved en normal fødsel). Dette fører til et relativt brått fall i progesteronkonsentrasjonen i blodet.

Dette fallet i progesteron er det samme signalet som utløser fødsel hos en drektig tispe. For den ikke-drektige tispen fungerer dette hormonelle skiftet som en katalysator for en kaskade av andre hormonelle endringer, som igjen trigger de fysiske og atferdsmessige tegnene på et forestående “valpekull”.

Prolaktin: Nøkkelhormonet bak de moderlige instinktene

Det viktigste hormonet som påvirkes av fallet i progesteron, er prolaktin. Prolaktin er et hormon som produseres i hypofysens forlapp i hjernen. Hos pattedyr er dets primære funksjoner knyttet til melkeproduksjon (laktasjon) og utvikling av morsatferd.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Produksjonen av prolaktin hemmes normalt av høye nivåer av progesteron. Når progesteronnivået stuper mot slutten av diøstrus, fjernes denne “bremsen”. Dette fører til en kraftig økning, en såkalt “prolaktin-surge”, i blodet. Det er denne bølgen av prolaktin som er den direkte årsaken til de klassiske symptomene på innbilt svangerskap:

• Jurutvikling og melkeproduksjon: Melkekjertlene hovner opp, og tispen kan produsere melk eller en vannaktig væske.
• Nesting-atferd: Tispen begynner å bygge rede, graver i tepper eller sengen sin, og omorganiserer gjenstander.
• Morsatferd overfor objekter: Hun kan adoptere leker, sko eller puter som sine “valper”, bære dem forsiktig rundt, stelle dem og bli beskyttende overfor dem.
• Atferdsendringer: Tispen kan bli mer engstelig, rastløs, apatisk eller til og med aggressiv. Matlysten kan også endre seg.

Det er i denne komplekse hormonelle cocktailen – et bratt progesteronfall kombinert med en kraftig prolaktinøkning – at vi må lete etter de dypere årsakene til et mer uvanlig symptom som skjelving.

Skjelvingen: Et komplekst og multifaktorielt symptom

Skjelving eller tremor er ikke et av de mest rapporterte eller klassiske symptomene på innbilt svangerskap, men det er heller ikke uvanlig. Når det oppstår, kan det være svært foruroligende for eieren. Skjelvingen er sjelden et enkeltstående fenomen, men snarere et resultat av en kombinasjon av hormonelle, psykologiske og fysiologiske faktorer som alle er utløst av den pseudogravide tilstanden.

Den direkte hormonelle koblingen: Prolaktin og dopamin

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

For å forstå den mest direkte koblingen mellom innbilt svangerskap og skjelving, må vi se nærmere på samspillet mellom prolaktin og en annen viktig kjemisk budbringer i hjernen: dopamin. Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i en rekke funksjoner, inkludert belønning, motivasjon, hukommelse og, helt sentralt i denne sammenhengen, regulering av motorisk kontroll.

Forholdet mellom prolaktin og dopamin er antagonistisk, eller omvendt. Dopamin, produsert i hypothalamus, fungerer som den primære prolaktin-inhiberende faktoren (PIF). Det vil si at dopamin kontinuerlig “bremser” utskillelsen av prolaktin fra hypofysen.

Når progesteronfallet mot slutten av diøstrus inntreffer, påvirkes dette systemet. Det nøyaktige samspillet er komplekst, men resultatet er at dopaminets hemmende effekt reduseres, noe som tillater den kraftige økningen i prolaktin. Denne forstyrrelsen i dopaminbalansen kan ha ringvirkninger. Systemene i hjernen som styrer finmotorikk, som basalgangliene, er svært avhengige av en presis dopaminerg signalering. En plutselig endring i dopaminnivåene eller reseptorfølsomheten, selv om den er sekundær til prolaktin-surgen, kan teoretisk sett forstyrre normal motorisk funksjon og manifestere seg som milde til moderate skjelvinger eller tremor.

Dette er også prinsippet bak den mest effektive medisinske behandlingen for alvorlig innbilt svangerskap. Medikamenter som cabergolin og bromokriptin er dopaminagonister. Det betyr at de etterligner effekten av dopamin i hjernen. Ved å øke den dopaminerge aktiviteten, gjenoppretter de den sterke hemmingen av prolaktinsekresjon, noe som fører til at nivåene av prolaktin raskt synker og symptomene på innbilt svangerskap, inkludert eventuell skjelving, opphører.

Psykologisk og emosjonell påvirkning: Angst og stress

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Vi må aldri undervurdere den psykologiske komponenten av innbilt svangerskap. Hormonelle svingninger, spesielt endringer i progesteron og østrogen, er kjent for å påvirke stemningsregulerende nevrotransmittere som serotonin og noradrenalin. Tispen gjennomgår en periode med betydelig forvirring og angst. Hennes instinkter forteller henne at hun skal føde og ta seg av et valpekull, men det finnes ingen valper.

Denne indre konflikten kan generere betydelig stress. Rastløsheten, den konstante redebyggingen og beskyttelsen av “fantomvalpene” er ytre tegn på en indre uro. Skjelving er en velkjent fysiologisk respons på angst og stress hos både dyr og mennesker. Det er en del av “fight or flight”-responsen, hvor kroppen forbereder seg på handling. Muskelgrupper spenner seg og kan begynne å vibrere ukontrollert. Hos en tispe som opplever den intense, instinktive angsten knyttet til et innbilt morskap, kan skjelvingen rett og slett være en fysisk manifestasjon av hennes emosjonelle tilstand.

Fysiologiske endringer: Melkeproduksjon og ubehag

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

De fysiske endringene som følger med innbilt svangerskap kan også være en direkte kilde til ubehag som kan føre til skjelving.

• Smerter i jur: Når melkeproduksjonen starter for alvor, kan melkekjertlene bli svært hovne, harde, varme og ømme. Denne tilstanden kalles jurspenning (galactostasis) og kan være smertefull. Smerte er en av de vanligste årsakene til skjelving hos hunder. Tispen kan skjelve fordi hun har vondt i juret. I tillegg kan hun begynne å slikke seg intenst på juret, noe som ironisk nok stimulerer ytterligere prolaktinfrigjøring og melkeproduksjon, og dermed forverrer problemet i en ond sirkel.
• Subklinisk hypokalsemi: Selv om alvorlig hypokalsemi (eklampsi eller melkefeber) primært er assosiert med diegivende tisper etter en ekte fødsel, kan de hormonelle svingningene og den spede starten på melkeproduksjon teoretisk sett forårsake et midlertidig, mildt fall i blodets kalsiumnivåer. Kalsium er avgjørende for normal muskelfunksjon og nerveoverføring. Lave kalsiumnivåer fører til økt nevromuskulær irritabilitet, som kan manifestere seg som muskelskjelvinger, kramper og tremor. Selv om en fullt utviklet eklampsi er usannsynlig ved kun innbilt svangerskap, kan en subklinisk (ikke målbart alvorlig) form bidra til den generelle tendensen til å skjelve.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Endret termoregulering

Hormoner spiller en rolle i kroppens termoregulering, altså evnen til å opprettholde en stabil kroppstemperatur. Progesteron har en termogen effekt (øker kroppstemperaturen), og svingninger i dette hormonet, sammen med endringer i prolaktin og andre nevrotransmittere, kan potensielt forstyrre tispens indre termostat i hypothalamus. Hun kan føle seg kald selv om omgivelsestemperaturen er normal, og kroppen kan respondere med å skjelve for å generere varme. Dette er mer spekulativt, men det er en plausibel medvirkende faktor til det sammensatte symptombildet.

Når skjelving ikke er relatert til innbilt svangerskap: Differensialdiagnoser

Dette er det mest kritiske punktet for enhver hundeeier som observerer skjelving hos en tispe i perioden etter løpetid. Selv om skjelvingen kan være et ufarlig symptom på innbilt svangerskap, er det også et svært uspesifikt symptom som kan signalisere en rekke andre, og potensielt livstruende, tilstander. En tispe i diøstrus er i en sårbar periode, og det er avgjørende å ikke automatisk anta at all skjelving skyldes hormonelle svingninger. En grundig vurdering av differensialdiagnoser er ikke bare god praksis, det er livsviktig.

Smerte: Den vanligste årsaken til skjelving

Smerte er uten tvil den hyppigste årsaken til akutt oppstått skjelving hos hunder. En hund som har vondt, vil ofte prøve å skjule det, men skjelving er en ufrivillig reaksjon som kan være vanskelig å undertrykke.

• Pyometra (livmorbetennelse): Dette er den viktigste og mest fryktede differensialdiagnosen hos en intakt tispe i diøstrus. Under påvirkning av progesteron er livmoren et ideelt vekstmiljø for bakterier. En pyometra er en alvorlig, pussfylt infeksjon i livmoren. Tidlige symptomer kan være vage og inkludere apati, økt drikkelyst, nedsatt matlyst og skjelving. Hvis livmorhalsen er lukket, vil ikke pusset komme ut, og tispen blir raskt septisk (får blodforgiftning). Skjelving kan her skyldes smerte, feber og den generelle toksiske effekten av infeksjonen. Pyometra er en akutt tilstand som krever umiddelbar veterinærbehandling, vanligvis i form av kirurgisk fjerning av livmor og eggstokker.
• Andre smertekilder: Man må også vurdere andre årsaker til smerte som er uavhengige av den hormonelle syklusen. Dette kan inkludere magesmerter (pankreatitt, gastritt), smerter fra bevegelsesapparatet (artrose, skiveprolaps), tannpine eller smerter fra en skade.

Nevrologiske tilstander

Skjelving og tremor er klassiske tegn på sykdom i nervesystemet.

• Generalisert tremor-syndrom (GTS): Også kjent som “white dog shaker syndrome” (selv om det kan ramme hunder av alle farger), er dette en idiopatisk (ukjent årsak) betennelsestilstand i lillehjernen (cerebellum) som forårsaker generaliserte kroppstremor. Symptomene kan forverres av stress og spenning.
• Epilepsi: Selv om vi ofte forbinder epilepsi med store krampeanfall (grand mal), kan det også manifestere seg som fokale anfall, hvor bare deler av kroppen påvirkes. En mild, kontinuerlig skjelving kan være et tegn på en pågående anfallsaktivitet.
• Andre nevrologiske årsaker: Skader på hjernen eller ryggmargen, betennelsestilstander (encefalitt) eller degenerative sykdommer kan alle forårsake tremor.

Metabolske og endokrine sykdommer

Forstyrrelser i kroppens stoffskifte kan direkte påvirke muskel- og nervefunksjon.

• Hypoglykemi: Lavt blodsukker fratar hjernen og musklene deres primære energikilde. Dette kan føre til svakhet, desorientering, og alvorlig skjelving eller kramper. Dette kan ses hos valper, små hunderaser, eller hunder med underliggende sykdommer som insulinom (en svulst i bukspyttkjertelen) eller Addisons sykdom.
• Hypokalsemi (Eklampsi): Som nevnt tidligere, er dette et dramatisk fall i blodkalsium, vanligvis sett hos diegivende tisper 2-4 uker etter fødsel. Symptomene utvikler seg raskt fra rastløshet og pesing til intense skjelvinger, muskelstivhet, og til slutt kramper. Selv om det er sjeldent ved kun innbilt svangerskap, kan en tispe med underliggende problemer med kalsiumregulering være i faresonen. Dette er en akutt nødsituasjon.
• Addisons sykdom (Hypoadrenokortisisme): Dette er en tilstand hvor binyrene ikke produserer nok av livsviktige hormoner, inkludert kortisol og aldosteron. Symptomene er ofte vage og episodiske, og kan inkludere apati, svakhet, oppkast, diaré og skjelving. En “Addison-krise” kan være livstruende.
• Hypotyreose: Lavt stoffskifte på grunn av redusert produksjon av hormoner fra skjoldbruskkjertelen kan i noen tilfeller føre til muskelsvakhet og tremor, selv om de mer klassiske symptomene er vektøkning, apati og dårlig pelskvalitet.

Forgiftning

Mange giftstoffer (toksiner) har en nevrotoksisk effekt og kan forårsake skjelving som et av de første symptomene.

• Sjokolade (teobromin): En vanlig forgiftning hos hund.
• Xylitol: Et kunstig søtningsstoff som finnes i mange sukkerfrie produkter. Det forårsaker en kraftig insulinfrigjøring og påfølgende alvorlig hypoglykemi.
• Plantevernmidler og insektmidler: Organofosfater og karbamater kan forårsake alvorlige muskelskjelvinger.
• Mykotoksiner: Visse typer muggsopp som kan finnes i kompost eller bedervet mat kan produsere tremorgene toksiner.

Angst, frykt og fobier

Det er viktig å skille den generelle angsten som kan følge med innbilt svangerskap fra en mer generalisert angstlidelse eller en spesifikk fobi (f.eks. for høye lyder, fyrverkeri). Hvis skjelvingen kun oppstår i bestemte situasjoner, kan det være en ren atferdsmessig årsak.

Relatert: Piping hos hund ved innbilt svangerskap

Diagnostisering hos veterinæren: En systematisk tilnærming

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

På grunn av den lange listen med alvorlige differensialdiagnoser, bør en tispe som viser markant skjelving i perioden etter løpetid alltid undersøkes av en veterinær. Veterinæren vil følge en systematisk tilnærming for å komme frem til riktig diagnose.

Anamnese: Eierens observasjoner er nøkkelen

En grundig sykehistorie er det første og et av de viktigste verktøyene. Veterinæren vil stille detaljerte spørsmål:

• Tidspunkt: Når startet skjelvingen? Hvor lenge er det siden siste løpetid?
• Karakter: Er skjelvingen konstant eller kommer den i perioder? Påvirker det hele kroppen eller bare deler av den? Blir det verre ved hvile eller aktivitet? Stopper det når hunden sover?
• Andre symptomer på innbilt svangerskap: Viser tispen andre tegn som jurutvikling, melkeproduksjon, redebygging eller morsatferd?
• Allmenntilstand: Hvordan er appetitten, tørsten og energinivået? Har det vært oppkast, diaré eller endret urinering?
• Utflod: Observeres det unormal utflod fra vulva (puss, blod, illeluktende væske)?
• Mulig forgiftning: Kan hunden ha spist noe uvanlig (søppel, kompost, kjemikalier)?

Klinisk undersøkelse: Hva ser veterinæren etter?

En fullstendig klinisk undersøkelse er neste steg. Veterinæren vil:

• Vurdere allmenntilstanden: Er hunden kvikk og oppmerksom, eller apatisk og deprimert?
• Måle vitale parametere: Temperatur (feber kan tyde på infeksjon som pyometra), puls og respirasjonsfrekvens.
• Palpere buken: Kjenne etter en forstørret, væskefylt livmor (kan tyde på pyometra), eller tegn på smerte i andre organer.
• Inspisere juret: Se etter hevelse, rødhet, varme og tegn til melkeproduksjon for å bekrefte innbilt svangerskap.
• Inspisere vulva: Se etter hevelse og unormal utflod.
• Utføre en nevrologisk undersøkelse: Teste reflekser, koordinasjon og balanse for å se etter tegn på sykdom i nervesystemet.
• Vurdere bevegelsesapparatet: Kjenne på ledd og rygg for å utelukke smerte herfra.

Blodprøver: Utelukkelse av andre tilstander

Hvis årsaken ikke er åpenbar etter klinisk undersøkelse, er blodprøver essensielt for å utelukke de metabolske og inflammatoriske årsakene. En standard blodprofil vil vanligvis inkludere:

• Hematologi: Se på røde og hvite blodceller. Et svært høyt antall hvite blodceller er et klassisk tegn på en alvorlig infeksjon som pyometra.
• Biokjemi: Måle nivåer av glukose (for å utelukke hypoglykemi), kalsium (for å utelukke hypokalsemi), og sjekke nyre- og leververdier som kan påvirkes av sykdom eller forgiftning. Elektrolyttbalansen sjekkes også for å se etter tegn som kan passe med Addisons sykdom.

Bildediagnostikk: Ultralyd for å bekrefte fravær av graviditet og utelukke pyometra

Ultralyd av buken er et uvurderlig verktøy i denne situasjonen. Med ultralyd kan veterinæren:

• Bekrefte fravær av drektighet: Visualisere livmoren og se at det ikke er noen fostre.
• Diagnostisere eller utelukke pyometra: En pussfylt livmor er lett gjenkjennelig på ultralyd som en forstørret, væskefylt struktur.
• Undersøke andre organer: Se etter tegn til sykdom i lever, nyrer, bukspyttkjertel og andre organer.

Først når alvorlige tilstander som pyometra, hypokalsemi, hypoglykemi og nevrologisk sykdom er utelukket, kan man med større sikkerhet konkludere med at skjelvingen er en del av symptombildet til et ukomplisert, men plagsomt, innbilt svangerskap.

Håndtering og behandling av innbilt svangerskap med skjelving

Når diagnosen er stilt, vil behandlingen avhenge av alvorlighetsgraden av symptomene.

Milde tilfeller: Konservativ håndtering hjemme

Hvis skjelvingen er mild og sporadisk, og allmenntilstanden ellers er god, kan man ofte håndtere tilstanden hjemme med noen enkle tiltak. Målet er å redusere de atferdsmessige utløserne og unngå å stimulere morsinstinktene.

• Økt mosjon og distraksjon: Den beste medisinen mot mild uro og nesting-atferd er å omdirigere hundens energi og fokus. Lengre turer, lek, trening på nye triks eller mental stimulering i form av søk- eller aktiviseringsleker kan bidra til å “bryte mønsteret” og redusere stressnivået.
• Redusert fôrinntak: Dette bør gjøres med forsiktighet og gjerne i samråd med veterinær. En liten reduksjon i kaloriinntaket (ca. 25 % i noen dager) kan bidra til å redusere kroppens signaler om at den har nok ressurser til å produsere melk. Vanninntaket skal aldri reduseres.
• Fjerning av “valper”: Fjern alle leker, puter eller andre objekter som tispen har adoptert. Dette kan virke hjerteløst, men det er helt nødvendig for å fjerne den konstante triggeren for morsatferden.
• Unngå å stimulere melkeproduksjon: Det viktigste er å unngå all form for berøring eller massasje av juret. Ikke prøv å klemme ut melk for å “lette på trykket”. All slik stimulering, inkludert tispens egen slikking, sender signaler til hjernen om å produsere mer prolaktin, noe som forverrer hele tilstanden. Å kle på tispen en tettsittende T-skjorte eller en body kan være en effektiv måte å forhindre at hun slikker seg. Kjølige omslag kan også gi lindring for ømt jur.

Moderat til alvorlige tilfeller: Medisinsk intervensjon

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Hvis de konservative tiltakene ikke er nok, eller hvis symptomene er alvorlige – for eksempel ved betydelig skjelving, uttalt angst, aggresjon, full melkeproduksjon eller total matvegring – er medisinsk behandling nødvendig.

• Dopaminagonister: Cabergolin og bromokriptin: Dette er den mest effektive og målrettede behandlingen. Som nevnt tidligere, virker disse medikamentene ved å etterligne dopamin og dermed direkte hemme prolaktinproduksjonen.
  • Cabergolin (f.eks. Galastop®, Kelactin®): Er det mest brukte preparatet i dag. Det er mer spesifikt og har færre bivirkninger enn eldre medikamenter. Det gis vanligvis som en mikstur rett i munnen en gang daglig i 5-10 dager. De fleste tisper responderer raskt, ofte med merkbar bedring i atferd og reduksjon i melkeproduksjon innen 2-3 dager.
  • Bromokriptin: Er et eldre preparat som også er effektivt, men det har en høyere forekomst av bivirkninger, spesielt oppkast.
• Andre medikamenter: I noen tilfeller kan veterinæren vurdere andre støttende behandlinger. Milde diuretika (vanndrivende midler) kan noen ganger brukes for å redusere jurspenning, men dette gjøres med forsiktighet. Beroligende medikamenter kan være aktuelt ved ekstrem angst, men man foretrekker vanligvis å behandle den underliggende hormonelle årsaken.

Forebygging: Den eneste permanente løsningen

Innbilt svangerskap har en tendens til å gjenta seg etter hver løpetid, og ofte med økende intensitet for hver syklus. Den eneste permanente og 100 % effektive måten å forhindre fremtidige innbilte svangerskap på, er sterilisering (ovariehysterektomi), hvor både eggstokker og livmor fjernes.

Ved å fjerne eggstokkene, fjerner man kilden til hormonproduksjonen (progesteron), og hele den hormonelle syklusen som fører til tilstanden, opphører. Dette eliminerer ikke bare problemet med innbilt svangerskap, men fjerner også risikoen for den livstruende tilstanden pyometra, samt jursvulster (brystkreft), spesielt hvis inngrepet gjøres i ung alder.

Timing av sterilisering: Det er viktig å planlegge tidspunktet for sterilisering nøye. Inngrepet bør ikke utføres mens tispen har løpetid (på grunn av økt blodtilførsel til organene) eller mens hun er midt i et innbilt svangerskap. Hvis man steriliserer en tispe mens prolaktinnivåene er høye, kan man i sjeldne tilfeller utløse et langvarig eller permanent innbilt svangerskap, fordi den plutselige fjerningen av progesteron (fra eggstokkene) kan gi en vedvarende stimulering av prolaktin uten at syklusen nullstilles. Den ideelle tiden for sterilisering er i hvileperioden (anøstrus), vanligvis 3-4 måneder etter avsluttet løpetid.

Relatert: Tips ved innbilt svangerskap hos hund

Prognose og når man umiddelbart må kontakte veterinær

Prognosen for et ukomplisert innbilt svangerskap er utmerket. Tilstanden går vanligvis over av seg selv i løpet av 2-4 uker, selv om medisinsk behandling kan korte ned denne perioden betraktelig og forbedre hundens livskvalitet.

Det er imidlertid avgjørende å være oppmerksom på faresignalene som krever umiddelbar handling. Kontakt veterinær med en gang hvis en tispe som antas å ha innbilt svangerskap viser noen av følgende symptomer:

• Alvorlig, ukontrollerbar skjelving eller kramper.
• Apati, kollaps eller ekstrem slapphet.
• Feber (rektal temperatur over 39,2 °C).
• Oppkast eller diaré.
• Markant økt drikkelyst og urinering.
• Illeluktende, puss-lignende eller blodig utflod fra vulva.
• Hardt, misfarget (rødt eller lilla) og svært smertefullt jur (tegn på mastitt/jurbetennelse).

Disse symptomene kan indikere pyometra, eklampsi, alvorlig infeksjon, forgiftning eller annen akutt sykdom som krever øyeblikkelig hjelp.

Konklusjon

Skjelving hos en tispe med innbilt svangerskap er et symptom som oppstår i skjæringspunktet mellom komplekse hormonelle endringer, psykologisk stress og fysiologisk ubehag. Selv om det ofte er en benign del av et ellers normalt fenomen, må det aldri ignoreres. Symptomets uspesifikke natur gjør at det overlapper med en rekke alvorlige medisinske tilstander, hvorav livmorbetennelse (pyometra) utgjør den største trusselen. En hundeeiers viktigste rolle er derfor å være en nøyaktig observatør og å søke profesjonell veterinærhjelp for en korrekt diagnose. Ved å utelukke alvorlig sykdom og iverksette riktig behandling, enten det er konservativ håndtering eller medikamentell intervensjon, kan man trygt hjelpe tispen gjennom denne forvirrende og krevende perioden.