Problemer med fransk bulldog

Denne artikkelen går i dybden på de betydelige helseutfordringene som preger rasen fransk bulldog.

Fransk bulldog, med sitt karakteristiske utseende og sjarmerende personlighet, har opplevd en eksplosiv popularitetsvekst de siste tiårene. Fra å være en relativt sjelden rase, har den klatret til toppen av listene over de mest ettertraktede hunderasene i mange land, inkludert Norge. Deres kompakte størrelse, lekne natur og hengivenhet gjør dem til attraktive følgesvenner for mange. Men bak den uimotståelige fasaden skjuler det seg en rekke alvorlige helseproblemer, mange direkte knyttet til de samme trekkene som gjør dem så populære.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

KUPP!

Denne artikkelen går i dybden på de betydelige helseutfordringene som preger rasen fransk bulldog. Målet er å gi en grundig og nyansert forståelse av problemene, årsakene bak dem, symptomer, behandlingsmuligheter og ikke minst, de etiske dilemmaene knyttet til avl og eierskap av en rase som lider under sitt eget utseende. Vi ser på hvorfor disse problemene oppstår, hva potensielle og nåværende eiere bør være klar over, og viktigheten av ansvarlig avl og eierskap. Kunnskap er avgjørende for å kunne ta informerte valg, enten man vurderer å anskaffe en fransk bulldog eller allerede lever med en.

Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome (BOAS): Livet med pustebesvær

Det mest fremtredende og alvorlige helseproblemet hos fransk bulldog er utvilsomt Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome (BOAS). Dette er ikke én enkelt sykdom, men en samlebetegnelse for flere anatomiske avvik i de øvre luftveiene som er et resultat av rasens karakteristiske korte snute og flate ansikt (brachycephali). Disse avvikene skaper en permanent innsnevring og obstruksjon av luftveiene, noe som gjør normal pusting vanskelig.

KJØP NÅ >>

LANSERING!

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Hva er BOAS anatomisk?

BOAS skyldes en kombinasjon av flere anatomiske unormalheter som er avlet frem for å oppnå det ønskede utseendet:

• Stenotiske (trange) nesebor: Åpningene i nesen er ofte svært små og smale, noen ganger bare små sprekker. Dette er den første flaskehalsen for luften som skal inn i luftveiene. Tenk deg å prøve å puste gjennom et trangt sugerør.
• Forlenget og fortykket bløt gane: Den bløte ganen, som skiller munnhulen fra nesehulen bakerst i svelget, er ofte for lang og tykk i forhold til den korte skallen. Dette fører til at den henger ned i svelget og delvis blokkerer inngangen til luftrøret, spesielt under innpust. Dette er en vanlig årsak til snorke- og snøftelyder.
• Everterte (utkrængede) laryngeale sacculi: Dette er små slimhinneposer lokalisert rett foran stemmebåndene i strupehodet (larynx). På grunn av det økte negative trykket som kreves for å trekke luft forbi obstruksjonene høyere oppe (trange nesebor, lang bløt gane), kan disse posene bli sugd inn i luftstrømmen og vrengt utover. Dette skaper ytterligere blokkering i strupehodet. Dette regnes som et sekundært problem som utvikler seg over tid på grunn av den kroniske pustebesværet (stadium 2 BOAS).
• Kollaps av strupehodet (larynxkollaps): I alvorlige, kroniske tilfeller kan selve brusken i strupehodet bli svekket og miste sin stivhet på grunn av det vedvarende høye negative trykket. Dette kan føre til at strupehodet kollapser, noe som gir en dramatisk og livstruende forverring av pustebesværet (stadium 3 BOAS).
• Hypoplastisk (underutviklet) luftrør: Luftrøret kan ha en unormalt smal diameter i forhold til hundens størrelse, noe som ytterligere begrenser luftstrømmen ned til lungene.

Disse anatomiske avvikene fører samlet sett til økt luftveismotstand. Hunden må bruke betydelig mer krefter på å trekke pusten, noe som skaper et høyt undertrykk i luftveiene. Dette kan igjen forverre tilstanden over tid ved å føre til sekundære forandringer som everterte sacculi og i verste fall larynxkollaps.

Symptomer på BOAS

Symptomene på BOAS varierer i alvorlighetsgrad, fra milde til livstruende. Mange eiere normaliserer dessverre symptomene og anser dem som “normale” for rasen. Det er viktig å gjenkjenne tegnene på pustebesvær:

• Støyende respirasjon: Snorking, snøfting, gisping, hvesing, og gryntelyder, selv i hvile.
• Nedsatt utholdenhet ved aktivitet: Hunden blir fort sliten under lek eller tur, sakker akterut, eller nekter å gå videre.
• Søvnproblemer: Urolig søvn, hyppige oppvåkninger, behov for å sove med hodet høyt eller med en leke i munnen for å holde luftveiene åpne. Noen hunder sover sittende.
• Problemer i varmt vær: Brachycephale hunder har store problemer med å regulere kroppstemperaturen, da pesing (fordamping fra tungen og luftveiene) er hundens primære måte å kvitte seg med varme på. De trange luftveiene gjør pesingen ineffektiv, og de er derfor ekstremt utsatt for overoppheting og heteslag, selv ved moderat temperatur og aktivitet.
• Brekninger, oppkast eller gulping: Det økte arbeidet med å puste og trykkforandringene i brysthulen kan påvirke spiserøret og magesekken, og føre til gastrointestinale problemer som sure oppstøt, gulping av slim eller mat, og brekninger.
• Blåfarging av slimhinner (cyanose): I alvorlige tilfeller, spesielt under anstrengelse, stress eller i varme, kan slimhinnene i munnen og på tungen bli blålige på grunn av oksygenmangel.
• Besvimelse eller kollaps: Plutselig tap av bevissthet eller kollaps kan skje ved alvorlig oksygenmangel, ofte utløst av aktivitet, stress eller varme.

Det er viktig å understreke at selv “milde” snorkelyder kan være tegn på betydelig anstrengelse for hunden. Forskning viser at mange hunder med BOAS har kronisk søvnmangel og lavere livskvalitet enn eiere ofte er klar over.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

BILLIG!!

Diagnostisering av BOAS

Diagnosen stilles basert på rase, kliniske symptomer og en grundig undersøkelse av veterinær. En funksjonell gradering kan utføres der hunden observeres før og etter en kort anstrengelsestest (f.eks. 3 minutter rask gange) for å vurdere respirasjonslyder, pustemønster og eventuell forverring.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

For å vurdere de spesifikke anatomiske avvikene (spesielt den bløte ganen og laryngeale sacculi) kreves det ofte en undersøkelse av svelg og strupehode under lett sedasjon eller anestesi, gjerne med et endoskop. Røntgen eller CT-undersøkelse kan brukes for å vurdere luftrørets diameter og eventuelle andre forandringer i brysthulen.

Behandling og håndtering av BOAS

Behandlingen av BOAS avhenger av alvorlighetsgraden og hvilke anatomiske strukturer som er involvert.

• Kirurgi: For de fleste franske bulldoger med kliniske symptomer på BOAS, er kirurgi den mest effektive behandlingen for å forbedre luftstrømmen og livskvaliteten. De vanligste inngrepene er:
  • Rhinoplastikk (neseborkirurgi): Utvidelse av de trange neseborene ved å fjerne en liten kile av vev.
  • Staphylectomi (ganeseilsplastikk): Forkorting og/eller fortynning av den forlengede bløte ganen.
  • Fjerning av everterte laryngeale sacculi: Disse kan fjernes kirurgisk hvis de bidrar til obstruksjonen. Kirurgi utføres ofte i kombinasjon (f.eks. nesebor og gane). Tidlig kirurgi, gjerne før hunden er 1-2 år gammel, gir best prognose og kan forhindre utviklingen av sekundære, mer alvorlige forandringer som larynxkollaps. Kirurgi på brachycephale hunder innebærer en økt anestesirisiko og bør utføres av veterinærer med erfaring innen denne typen inngrep.
• Konservativ håndtering: For hunder med milde symptomer, eller der kirurgi ikke er et alternativ, fokuseres det på å håndtere tilstanden og unngå forverring:
  • Vektkontroll: Overvekt forverrer BOAS dramatisk, da fettavleiringer i og rundt luftveiene ytterligere innsnevrer passasjen. Å holde hunden slank er helt avgjørende.
  • Unngå overoppheting: Hold hunden inne i kjølige omgivelser på varme dager, unngå aktivitet i varmen, og sørg alltid for tilgang til friskt vann og skygge. Kjølematter eller vester kan være nyttige.
  • Moderat mosjon: Tilpass aktiviteten etter hundens kapasitet. Korte, rolige turer i kjølig vær er å foretrekke.
  • Bruk sele i stedet for halsbånd: Trykk fra et halsbånd rundt nakken kan forverre pusteproblemene. En godt tilpasset sele er et must.
  • Stressmestring: Unngå stressende situasjoner, da stress kan føre til raskere pusting og forverre symptomene.

Selv med kirurgi vil en fransk bulldog aldri få helt normale luftveier, men inngrepet kan gi en betydelig forbedring i pusteevne og livskvalitet for mange individer.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Ryggradsproblemer: Ustø gange og smerte

Fransk bulldog er også predisponert for flere alvorlige problemer knyttet til ryggraden, hovedsakelig på grunn av deres skruehale og kompakte kroppsbygning, som er et resultat av selektiv avl for disse trekkene.

Hemivertebrae (sommerfuglvirvler)

Hemivertebrae er en medfødt misdannelse der en eller flere ryggvirvler ikke er fullstendig utviklet og har en kileform i stedet for den normale rektangulære formen. Dette skyldes at den ene siden av virvelen ikke utvikler seg normalt. Når flere slike kileformede virvler ligger etter hverandre, kan det føre til en unormal krumning eller vridning av ryggraden (skoliose, kyfose, lordose).

Hos fransk bulldog er hemivertebrae vanligst i bryst- og overgangsvirvlene i ryggen, ofte assosiert med den ønskede skruehalen (som i seg selv er et resultat av misdannede halevirvler). Mens mange hunder med hemivertebrae ikke viser kliniske symptomer, kan misdannelsene i alvorlige tilfeller føre til:

• Instabilitet i ryggraden: Den unormale formen kan gjøre segmentet av ryggraden ustabilt.
• Kompresjon av ryggmargen: Den unormale vinkelen eller innsnevringen av ryggmargskanalen kan legge press på ryggmargen.
• Smerte: Ryggsmerter kan være det første og noen ganger eneste symptomet.
• Nevrologiske utfall: Svakhet i bakbeina (paraparese), ustøhet (ataksi), nedsatt koordinasjon, og i verste fall, lammelse (paraplegi) og tap av kontroll over urinering og avføring.

Symptomene oppstår ofte hos unge hunder (under 1 år) når skjelettet vokser, men kan også debutere senere i livet. Diagnosen stilles ved hjelp av røntgen, CT eller MR-undersøkelser. Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden. Milde tilfeller kan håndteres konservativt med smertestillende, betennelsesdempende medisiner og begrenset aktivitet. I alvorlige tilfeller med nevrologiske utfall kan komplisert og kostbar ryggkirurgi være nødvendig for å stabilisere ryggraden og dekomprimere ryggmargen, men prognosen kan være usikker.

Intervertebral Disc Disease (IVDD) – Skiveprolaps

Selv om det er mer klassisk assosiert med raser som dachs, er fransk bulldog også utsatt for IVDD, eller skiveprolaps. Dette skyldes en tidlig degenerasjon av mellomvirvelskivene, som fungerer som støtdempere mellom ryggvirvlene. Hos chondrodystrofe raser (raser med unormal bruskutvikling og korte bein, som fransk bulldog), kan kjernematerialet i skiven forkalkes og bli hardt allerede i ung alder (Type I Hansen prolaps).

En plutselig bevegelse, et hopp eller et traume kan føre til at den degenererte skiven sprekker, og det harde kjernematerialet presses ut og opp i ryggmargskanalen, hvor det komprimerer eller skader ryggmargen. Dette skjer oftest i nakken (cervikal IVDD) eller i ryggen (thorakolumbal IVDD).

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Symptomer på IVDD varierer fra mild smerte til fullstendig lammelse, avhengig av hvor prolapset sitter og hvor alvorlig kompresjonen av ryggmargen er:

• Nakkesmerter: Uvilje mot å bevege hodet, holder hodet lavt, muskelspasmer i nakken, skriker ved berøring.
• Ryggsmerter: Krummer rygg, motvilje mot å bevege seg, hoppe eller gå i trapper, skriker ved løfting eller berøring.
• Nevrologiske utfall: Ustøhet, snubling, svakhet i ett eller flere bein, “sleping” av bakbeina, manglende evne til å stå eller gå, tap av dyp smertesans (et alvorlig tegn), tap av blære- og tarmkontroll.

Diagnosen stilles basert på kliniske og nevrologiske undersøkelser, og bekreftes med avansert bildediagnostikk som MR eller CT for å lokalisere prolapset nøyaktig. Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden:

• Konservativ behandling: Ved milde symptomer (kun smerte, ingen eller minimale nevrologiske utfall) kan streng burhvile i flere uker, kombinert med smertestillende og betennelsesdempende medisiner, være tilstrekkelig. Fysioterapi kan være nyttig i rehabiliteringsfasen.
• Kirurgi: Ved moderate til alvorlige nevrologiske utfall (svakhet, lammelse, men bevart dyp smertesans) er kirurgi ofte nødvendig for å fjerne det prolapserte skivematerialet og lette trykket på ryggmargen. Tidlig kirurgi gir best sjanse for bedring. Prognosen er dårligere hvis hunden har mistet dyp smertesans. Kirurgien er kompleks og krever spesialkompetanse.

Forebyggende tiltak inkluderer å opprettholde en sunn vekt, unngå overdreven hopping (f.eks. opp og ned fra møbler) og bruke sele i stedet for halsbånd.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Hudproblemer: Kløe og infeksjoner i foldene

Huden er et annet organ som ofte skaper problemer for franske bulldoger. Deres karakteristiske hudfolder, kombinert med en generell predisposisjon for allergier, gjør dem utsatt for en rekke hudlidelser.

Hudfoldsdermatitt (Intertrigo)

De dype hudfoldene i ansiktet (rundt nesen, over neseryggen), rundt halen (hvis den er innkrøkt) og noen ganger andre steder på kroppen (lepper, vulva) skaper et varmt, fuktig miljø med dårlig luftsirkulasjon. Dette er ideelle forhold for oppvekst av bakterier og gjærsopp. Friksjon mellom hudflatene irriterer i tillegg huden.

Resultatet er hudfoldsdermatitt, en betennelse og ofte infeksjon i hudfoldene. Symptomene inkluderer:

• Rødhet og irritasjon i foldene.
• Fuktighet eller pussdannelse.
• Ubehagelig lukt.
• Kløe og ubehag, hunden kan gni ansiktet mot møbler eller tepper.
• Misfarging av pelsen rundt foldene.

Behandlingen innebærer regelmessig og grundig rengjøring og tørking av hudfoldene (gjerne daglig) med milde, desinfiserende løsninger eller våtservietter anbefalt av veterinær. Ved aktiv infeksjon kan det være nødvendig med reseptbelagte salver eller kremer med antibiotika og/eller soppdrepende midler. I svært alvorlige eller tilbakevendende tilfeller kan kirurgisk fjerning av hudfoldene vurderes. God hygiene er nøkkelen til forebygging.

Allergier

Fransk bulldog er en rase som er sterkt disponert for å utvikle allergier. Allergier hos hund manifesterer seg oftest som hudproblemer (allergisk dermatitt). De vanligste typene er:

• Atopi (Miljøallergi): En arvelig tendens til å reagere allergisk på stoffer i miljøet, som pollen fra gress, trær og ugress, husstøvmidd, lagermidd og muggsoppsporer. Symptomene er vanligvis sesongavhengige i starten (f.eks. om våren og sommeren for pollenallergi), men kan bli helårlige etter hvert som hunden blir sensibilisert for flere allergener.
• Fôrallergi/Fôrintoleranse: En allergisk reaksjon eller overfølsomhet overfor en eller flere ingredienser i fôret, oftest proteinkilder som kylling, storfekjøtt, meieriprodukter eller hvete. Symptomene er vanligvis ikke-sesongavhengige.

Symptomene på allergisk dermatitt hos fransk bulldog inkluderer:

• Intens kløe: Dette er hovedsymptomet. Hunden klør, slikker, biter og gnir seg på utsatte områder.
• Utsatte områder: Poter (slikking/tygging), ansikt (gnir seg), ører (øregangsbetennelse), armhuler, lyske, rundt endetarmen og på magen.
• Hudforandringer: Rødhet, utslett, nupper, hårtap (alopeci), fortykket og mørkfarget hud (hyperpigmentering og lichenifisering) på grunn av kronisk kløe og betennelse.
• Sekundære infeksjoner: Den skadede hudbarrieren og den konstante kløen gir gode vekstvilkår for bakterier (oftest stafylokokker) og gjærsopp (Malassezia), som forårsaker sekundære hudinfeksjoner (pyodermi, Malassezia-dermatitt) som forverrer kløen og betennelsen.
• Øregangsbetennelse (Otitis Externa): Tilbakevendende ørebetennelser er svært vanlig hos allergiske hunder, inkludert fransk bulldog. Øregangene blir røde, hovne, kløende og produserer ofte mye voks eller puss.
• Gastrointestinale symptomer: Noen hunder med fôrallergi kan også ha mage-tarm-problemer som diaré, oppkast eller økt luft i magen.

Diagnostisering av allergier kan være en lang og frustrerende prosess. Veterinæren vil først utelukke andre årsaker til kløe, som parasitter (lopper, midd) og infeksjoner.

• Diagnostisering av fôrallergi: Den eneste pålitelige metoden er en eliminasjonsdiett. Hunden settes på en streng diett med enten en ny proteinkilde den aldri har spist før, eller et hydrolysert fôr (der proteinene er brutt ned i så små biter at immunsystemet ikke gjenkjenner dem) i 8-12 uker. Hvis symptomene bedres markant, introduseres den gamle maten igjen (provokasjon). Hvis symptomene kommer tilbake, bekreftes diagnosen fôrallergi.
• Diagnostisering av atopi: Dette er en eksklusjonsdiagnose. Hvis fôrallergi og andre årsaker er utelukket, og symptomene og historikken passer med atopi, stilles diagnosen. Allergitester (prikktest i huden eller blodprøve) kan brukes til å identifisere spesifikke miljøallergener hunden reagerer på, spesielt hvis man vurderer immunterapi (allergivaksinasjon).

Behandling av allergier er ofte livslang og multimodal, med fokus på å kontrollere kløen og behandle sekundære infeksjoner:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Unngåelse: Hvis spesifikke allergener er identifisert (f.eks. en fôringrediens), bør disse unngås.
• Medisinsk behandling: Det finnes flere effektive medisiner for å dempe kløe og betennelse, inkludert kortikosteroider (brukes med forsiktighet pga. bivirkninger), ciklosporin, oclacitinib (Apoquel) og lokivetmab (Cytopoint). Valg av medisin avhenger av alvorlighetsgrad, varighet av symptomer og hundens individuelle respons.
• Behandling av sekundære infeksjoner: Antibiotika og/eller soppdrepende midler (systemisk eller lokalt i form av sjampo, spray, kremer) er ofte nødvendig for å behandle bakterie- og gjærsoppinfeksjoner.
• Immunterapi (Allergivaksinasjon): Basert på resultatene av en allergitest, kan det lages en skreddersydd vaksine som gis regelmessig for å desensibilisere hundens immunsystem mot de spesifikke allergenene. Dette er den eneste behandlingen som adresserer selve årsaken til atopien, men effekten varierer.
• Støttende behandling: Medisinske sjampoer, balsamer og sprayer kan bidra til å styrke hudbarrieren, fjerne allergener og redusere kløe. Tilskudd av essensielle fettsyrer (omega-3 og -6) kan også ha en positiv effekt på hudhelsen. Regelmessig ørerens er viktig for å forebygge ørebetennelser.

Relatert: Fransk bulldog og røyting

Øyeproblemer: Utstående øyne med risiko

Den brachycephale hodeskalleformen påvirker også øynenes plassering og helse. De grunne øyehulene gjør at øynene blir mer utstående (exophthalmos), noe som øker risikoen for skader og ulike øyelidelser.

Cherry Eye (Fremfall av tårekjertelen i tredje øyelokk)

Hunder har et tredje øyelokk (nictiterende membran) i den indre øyekroken som gir ekstra beskyttelse. På baksiden av dette øyelokket sitter en tårekjertel som produserer en betydelig andel av tårevæsken. Hos noen raser, inkludert fransk bulldog, kan festet til denne kjertelen være svakt, slik at kjertelen vrenger seg ut og blir synlig som en rød, rund hevelse i øyekroken – derav navnet “cherry eye”.

Dette er ikke smertefullt i seg selv, men kjertelen blir irritert, tørr og hoven når den er eksponert. Det kan også føre til nedsatt tåreproduksjon på sikt. Behandlingen er kirurgisk, der man forsøker å sy kjertelen tilbake på plass (f.eks. “pocket technique”). Fjerning av kjertelen anbefales ikke, da det øker risikoen for kronisk tørre øyne senere i livet.

Entropion og ektropion

• Entropion: Øyelokkskanten ruller innover, slik at pelsen og øyevippene gnisser mot hornhinnen. Dette er smertefullt og kan forårsake kronisk irritasjon, tåreflod, kniping med øyet, og i verste fall sår og arr på hornhinnen med nedsatt syn som resultat. Behandlingen er kirurgisk korreksjon av øyelokket.
• Ektropion: Øyelokkskanten ruller utover, slik at øyet blir mer eksponert og utsatt for irritasjon, uttørking og infeksjoner (konjunktivitt). Behandlingen er vanligvis ikke nødvendig med mindre det gir betydelige plager, men kirurgisk korreksjon kan utføres.

Begge tilstandene er relativt vanlige hos fransk bulldog på grunn av ansiktsformen og løs hud.

Hornhinnesår

De utstående øynene er mer utsatt for traumer og skader på hornhinnen (cornea), den gjennomsiktige hinnen ytterst på øyet. Rifter fra katteklør, grener, eller til og med gnissing fra entropion kan lett føre til sår på hornhinnen. Redusert følsomhet i hornhinnen (corneal sensitivitet), som også er vanlig hos brachycephale raser, kan gjøre at hunden ikke merker småskader før de blir alvorlige.

Symptomer på hornhinnesår inkluderer kniping med øyet, økt tåreflod, rødhet i øyets bindehinne, og noen ganger en synlig blakket flekk på hornhinnen. Ubehandlet kan hornhinnesår bli dype, infiserte, og i verste fall føre til perforasjon av øyet og tap av synet. Behandlingen avhenger av dybden og årsaken til såret, og kan inkludere øyedråper med antibiotika, smertestillende, og eventuelt kirurgi for dype sår.

Tørre øyne

KCS er en tilstand der tåreproduksjonen er utilstrekkelig til å holde øyet fuktig og smurt. Dette kan skyldes immunmedierte angrep på tårekjertlene, kronisk eksponering (på grunn av utstående øyne og noen ganger manglende evne til å lukke øyelokkene helt), eller som en følge av fjerning av “cherry eye”.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Symptomer inkluderer et matt, tørt utseende på hornhinnen, seigt, gulgrønt slim i øynene, rødhet, hyppige øyebetennelser, og over tid kan hornhinnen bli pigmentert og ugjennomsiktig, noe som fører til nedsatt syn. Diagnosen stilles ved å måle tåreproduksjonen med en Schirmer Tear Test (STT). Behandlingen er livslang og innebærer vanligvis daglig bruk av tårestimulerende øyedråper (som ciklosporin eller takrolimus) og kunstig tårevæske.

Ortopediske problemer: Ustabile ledd

Selv om de er små, er franske bulldoger også utsatt for visse ortopediske lidelser.

Patellaluksasjon

Patellaluksasjon betyr at kneskålen (patella) glipper ut av sin normale posisjon i furen på lårbeinet. Hos små raser, inkludert fransk bulldog, er medial patellaluksasjon (kneskålen glipper mot innsiden av kneet) vanligst. Dette skyldes ofte anatomiske avvik i bakbeinet som er utviklingsbetingede.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Symptomene varierer avhengig av alvorlighetsgraden (grad 1-4). Typisk ser man at hunden plutselig holder det ene bakbeinet opp noen steg (“hopper på tre bein”), for så å bruke beinet normalt igjen når kneskålen smetter på plass. I mer alvorlige tilfeller kan hunden halte konstant eller ha en unormal, krokete gange. Over tid kan patellaluksasjon føre til slitasjegikt (artrose) i kneleddet.

Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse der veterinæren kan kjenne at kneskålen lar seg flytte ut av posisjon. Røntgenbilder kan bekrefte diagnosen og vurdere eventuelle skjelettforandringer og artrose. Behandlingen avhenger av graden og symptomene. Milde tilfeller uten særlige symptomer trenger ikke alltid behandling. Ved hyppig halting eller mer alvorlige grader anbefales kirurgi for å korrigere de anatomiske årsakene og stabilisere kneskålen.

Hofteleddsdysplasi (HD)

Selv om HD er mer kjent hos større raser, forekommer det også hos fransk bulldog. HD er en utviklingsfeil i hofteleddet der hofteskålen og lårhodet ikke passer perfekt sammen. Dette fører til ustabilitet, unormal slitasje på leddbrusken, og over tid utvikling av smertefull slitasjegikt.

Symptomer kan inkludere halting (spesielt etter hvile eller aktivitet), “bunny hopping” (løper med samlede bakbein), vansker med å reise seg, motvilje mot å hoppe eller gå i trapper, og redusert aktivitetsnivå. Diagnosen stilles ved hjelp av røntgenbilder av hoftene, ofte tatt under sedasjon for å få korrekt posisjonering. Behandlingen kan være konservativ (vektkontroll, tilpasset mosjon, smertestillende/betennelsesdempende medisiner, fysioterapi, kosttilskudd) eller kirurgisk (ulike prosedyrer avhengig av alder og alvorlighetsgrad, f.eks. hofteprotese).

Andre helseutfordringer

Listen over potensielle helseproblemer hos fransk bulldog stopper dessverre ikke der.

Gastrointestinale problemer

Som nevnt under BOAS, kan det økte arbeidet med å puste føre til problemer som gulping og brekninger. Mange franske bulldoger har også sensitive mager og er utsatt for fôrintoleranser eller inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Symptomer kan være kronisk diaré, oppkast, dårlig appetitt og vekttap.

Reproduksjonsproblemer

Rasens anatomi skaper også utfordringer for reproduksjon. Den smale bekkenåpningen hos tispen kombinert med valpenes relativt store hoder gjør naturlig fødsel svært vanskelig og risikabelt. Keisersnitt er derfor svært vanlig, og i mange tilfeller nødvendig for å redde både tispen og valpene. Mange hanner kan også ha problemer med å pare seg naturlig på grunn av kroppsformen og eventuelle pusteproblemer.

Overoppheting og heteslag

Dette er en direkte konsekvens av BOAS og den ineffektive pesingen. Franske bulldoger tåler varme ekstremt dårlig og har en betydelig økt risiko for heteslag, som kan være dødelig. Eiere må være ekstremt påpasselige på varme dager, unngå all form for anstrengelse, sørge for skygge, vann og kjølige omgivelser. Aldri etterlat en fransk bulldog i en bil, selv for korte perioder i mildt vær.

Anestesirisiko

På grunn av de trange luftveiene (BOAS), har franske bulldoger en betydelig høyere risiko for komplikasjoner under sedasjon og anestesi enn hunder med normal anatomi. Intubering (å plassere et pusterør i luftrøret) kan være vanskelig, og de er utsatt for pustestans og oksygenmangel, spesielt under oppvåkningen når pusterøret fjernes. Det kreves spesiell kompetanse, nøye overvåkning og tilpassede protokoller når en fransk bulldog skal bedøves.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Relatert: Levetid på fransk bulldog

Avlsetikk og ansvar: Hvor går grensen?

Populariteten til fransk bulldog har dessverre ført til en økning i useriøs avl, der fokus ligger på å produsere flest mulig valper for profitt, uten tilstrekkelig hensyn til helse og temperament. Den ekstreme etterspørselen driver også avlen mot stadig mer ekstreme eksteriørtrekk – kortere snute, flere rynker, mer kompakt kropp – noe som ytterligere forverrer helseproblemene, spesielt BOAS.

Det pågår en betydelig debatt internasjonalt og nasjonalt om avl på brachycephale raser. Dyrevernorganisasjoner, veterinærer og noen raseklubber uttrykker sterk bekymring for dyrevelferden. Spørsmålet er om det er etisk forsvarlig å fortsette å avle frem hunder med anatomiske trekk som medfører så omfattende og alvorlige helseproblemer og lidelser.

Norges Kjøpehundekomité (NKK) og andre kennelklubber har innført tiltak for å forsøke å bedre helsen, som krav om helseundersøkelser (f.eks. BOAS-gradering, sjekk av patella, øyelysing) for avlsdyr. Det er et økende fokus på å avle mot et mer moderat eksteriør, med litt lengre snute og åpnere nesebor, for å forbedre pusteevnen. Noen land har innført eller diskuterer strengere reguleringer eller forbud mot avl på de mest ekstremt utformede individene.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Råd til potensielle og nåværende eiere

Å eie en fransk bulldog kan være givende, men det krever betydelig engasjement, kunnskap og økonomiske ressurser.

For potensielle eiere:

• Gjør grundig research: Sett deg inn i alle de potensielle helseproblemene og kostnadene forbundet med dem før du bestemmer deg. Vurder om du har tid, ressurser og engasjement til å håndtere en hund som kan kreve omfattende veterinærbehandling og spesiell tilrettelegging i hverdagen.
• Velg oppdretter med omhu: Hvis du bestemmer deg for å kjøpe en valp, finn en ansvarlig oppdretter som prioriterer helse over ekstremt utseende. Spør etter dokumentasjon på helseundersøkelser av foreldredyrene (BOAS-gradering, kne-, rygg- og øyeundersøkelser). Observer foreldredyrene – puster de uanstrengt i hvile? Virker de friske og funksjonelle? Vær skeptisk til oppdrettere som bagatelliserer helseproblemene eller avler på hunder med åpenbare pustevansker. Unngå useriøse oppdrettere og “valpefabrikker”.
• Vurder adopsjon: Det finnes mange franske bulldoger som trenger nye hjem, ofte på grunn av at tidligere eiere ikke kunne håndtere helseproblemene eller kostnadene. Kontakt omplasseringsorganisasjoner.
• Forsikring: Tegn en omfattende veterinærforsikring fra dag én. Kostnadene for behandling av BOAS-kirurgi, ryggproblemer, allergier og andre lidelser kan bli svært høye. Sjekk forsikringsvilkårene nøye for eventuelle rasespesifikke begrensninger.

For nåværende eiere:

• Regelmessige veterinærbesøk: Sørg for årlige helsekontroller, og oppsøk veterinær umiddelbart ved tegn på pustebesvær, smerte, halting, hudproblemer eller andre symptomer. Diskuter BOAS-screening og eventuell forebyggende kirurgi med veterinæren din.
• Vektkontroll: Hold hunden slank. Overvekt forverrer nesten alle helseproblemene franske bulldoger er utsatt for, spesielt BOAS og leddproblemer.
• Tilpasset mosjon og miljø: Unngå anstrengelser i varmt vær. Bruk sele. Sørg for et kjølig innemiljø. Rengjør hudfolder regelmessig.
• Vær observant: Lær deg å kjenne igjen tidlige tegn på de vanligste problemene, slik at behandling kan settes inn tidlig. Ikke normaliser snorking og pustebesvær.
• Økonomisk planlegging: Vær forberedt på potensielt høye veterinærutgifter gjennom hundens liv.

Konklusjon

Fransk bulldog er utvilsomt en rase med en enorm sjarm, men dens popularitet har kommet med en svært høy pris for hundene selv. De omfattende helseproblemene, spesielt knyttet til det brachycephale syndromet, ryggraden, huden og øynene, er direkte konsekvenser av selektiv avl for et spesifikt utseende. Disse helseproblemene medfører betydelige lidelser for mange individer og reiser alvorlige etiske spørsmål rundt fremtidig avl.

Ansvaret ligger hos både oppdrettere, raseklubber, dommere, veterinærer og ikke minst valpekjøpere. Oppdrettere må prioritere helse og funksjon fremfor ekstreme eksteriørtrekk, og aktivt avle mot en mer moderat og sunnere anatomi. Potensielle eiere må sette seg grundig inn i rasens utfordringer og være ærlige med seg selv om de er villige og i stand til å ta på seg ansvaret det innebærer å eie en hund med potensielt store helsebehov. Å velge en fransk bulldog er ikke bare et valg av kjæledyr, men et valg som får konsekvenser for hundens velferd og livskvalitet. En informert og ansvarlig tilnærming er avgjørende for å sikre en bedre fremtid for denne ellers så elskelige rasen.