Patellaluksasjon hos hund

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig gjennomgang av patellaluksasjon hos hund.

Patellaluksasjon, ofte beskrevet som at kneskålen går ut av ledd, er en vanlig ortopedisk lidelse hos hunder, spesielt blant små raser. Tilstanden kan variere fra å være et tilfeldig funn uten symptomer til å forårsake betydelig halting, smerte og redusert livskvalitet. For hundeeiere er det viktig å forstå hva patellaluksasjon innebærer, hvordan det oppstår, hvilke symptomer man skal se etter, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes. Kunnskap om tilstanden er også avgjørende for å kunne ta informerte valg ved kjøp av valp og i avlsarbeid for å redusere forekomsten.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

KUPP!

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig gjennomgang av patellaluksasjon hos hund. Vi går i dybden på kneleddets anatomi for å forklare mekanismen bak luksasjonen, undersøker de bakenforliggende årsakene, ser på hvilke raser som er mest utsatt, og beskriver symptomer og diagnostiske metoder, inkludert det viktige graderingssystemet. Videre ser vi på de ulike behandlingsalternativene, fra konservativ håndtering til avanserte kirurgiske teknikker, samt viktigheten av rehabilitering. Til slutt diskuterer vi prognose og forebyggende tiltak, med særlig fokus på ansvarlig avl.

Hva er patellaluksasjon? En forklaring av tilstanden

For å forstå patellaluksasjon, er det nødvendig med en grunnleggende kjennskap til hvordan kneleddet hos hunden er bygget opp og fungerer.

KJØP NÅ >>

LANSERING!

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Kneleddets anatomi: Patella, trochlea og quadriceps-mekanismen

Kneleddet (articulatio genus) hos hund er et komplekst hengselledd som forbinder lårbeinet (femur) med det kraftigste av leggbeina (tibia). Sentralt i kneets funksjon er den såkalte quadriceps-mekanismen, som er ansvarlig for å strekke ut kneleddet. Denne mekanismen består av:

• Quadriceps femoris-muskelen: Den store firehodete lårmuskelen på fremsiden av låret.
• Patellarsenen (ligamentum patellae): En kraftig sene som går fra quadriceps-muskelen, omslutter kneskålen, og fester seg på et fremspring øverst på leggbeinet (tuberositas tibiae).
• Patella (kneskålen): Et lite, flatt, trekantet bein (et sesambein) som ligger inne i patellarsenen der den krysser over kneleddet. Patellas funksjon er å øke momentarmen og kraften til quadriceps-muskelen, samt å beskytte kneleddet.
• Trochlea femoris (eller trochlearfuren): En fure eller et spor på nedre del av lårbeinet, der patella normalt glir opp og ned når kneet bøyes og strekkes. Sidene på denne furen (trochleakammene) bidrar til å holde patella på plass.

For at kneet skal fungere optimalt, må alle disse komponentene være korrekt justert og utformet. Hele quadriceps-mekanismen – fra muskelens utspring på hoftebeinet/lårbeinet, via patella i trochlearfuren, til senens feste på tuberositas tibiae – må danne en rett linje.

Definisjon: Kneskålen (patella) går ut av sin normale posisjon

Patellaluksasjon betyr rett og slett at kneskålen (patella) forskyves ut av sin normale posisjon i trochlearfuren på lårbeinet. Den “sporer av” og legger seg på innsiden (medialt) eller utsiden (lateralt) av furen. Dette skjer enten periodevis (intermitterende) eller permanent.

Medial vs. lateral luksasjon: De to hovedtypene

Det finnes to hovedtyper patellaluksasjon, avhengig av hvilken retning kneskålen forskyves:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

BILLIG!!

• Medial patellaluksasjon (MPL): Kneskålen forskyves innover, mot hundens midtlinje (mot det andre beinet). Dette er den absolutt vanligste formen, spesielt hos små hunderaser (står for ca. 80% eller mer av tilfellene).
• Lateral patellaluksasjon (LPL): Kneskålen forskyves utover, bort fra hundens midtlinje. Dette er mindre vanlig og ses oftere hos store og gigantraser, men kan også forekomme hos små raser, noen ganger i kombinasjon med MPL eller som følge av traume.

Begge typer kan forekomme på ett (unilateralt) eller begge (bilateralt) knær. Bilateral affeksjon er vanlig, spesielt ved arvelig/utviklingsmessig årsak.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Hvorfor er dette et problem for hunden?

Når patella ikke glir som den skal i trochlearfuren, forstyrres den normale funksjonen til kneleddet og quadriceps-mekanismen. Dette kan føre til:

• Halting og unormal gange: Hunden kan ikke belaste beinet normalt når kneskålen er ute av posisjon.
• Smerte: Selv om ikke alle hunder viser tydelige smerter, kan luksasjonen og de påfølgende forandringene i leddet være smertefulle.
• Artrose (slitasjegikt): Den unormale bevegelsen og belastningen i leddet fører til slitasje på leddbrusken på baksiden av patella og i trochlearfuren. Over tid utvikles artrose, som gir kronisk smerte og stivhet.
• Skjelettdeformiteter: Spesielt hos unge hunder i vekst kan en vedvarende feilstilling av patella påvirke veksten og føre til deformiteter i lårbeinet og/eller leggbeinet (f.eks. bøying eller vridning).
• Økt risiko for andre skader: Hunder med patellaluksasjon, spesielt de med betydelige anatomiske avvik, har økt risiko for å utvikle andre kneproblemer, som for eksempel fremre korsbåndskade.

Alvorlighetsgraden av problemene avhenger av graden av luksasjon, hvor ofte den inntreffer, hundens alder og eventuelle tilleggsproblemer.

Årsaker til patellaluksasjon: Fra arv til traume

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Den underliggende årsaken til patellaluksasjon er i de aller fleste tilfeller knyttet til hundens anatomi og utvikling, og har en sterk arvelig komponent. Traume kan også forårsake luksasjon, men dette er langt sjeldnere.

Arvelig og utviklingsmessig årsak: Den vanligste bakgrunnen

De fleste tilfeller av patellaluksasjon, spesielt medial luksasjon hos små raser, skyldes en kompleks kombinasjon av arvelige faktorer som fører til unormal utvikling av bakbeinets anatomi. Det er sjelden snakk om én enkelt defekt, men heller en serie av subtile eller mer uttalte avvik som til sammen resulterer i at quadriceps-mekanismen ikke er korrekt justert. Disse anatomiske avvikene kan inkludere:

• Avvik i hofteleddet: Unormal vinkel på lårhalsen (coxa vara eller coxa valga) eller hofteleddsdysplasi (HD) kan endre retningen på lårbeinet.
• Deformiteter i lårbeinet (femur): Bøying (kurvatur) eller vridning (torsjon) av lårbeinet, spesielt i nedre del mot kneet. Ved medial luksasjon er det ofte en utoverbøying (distal femoral varus).
• Grunn trochlearfure: Furen som patella skal gli i, er ikke dyp nok til å holde kneskålen på plass. Dette kan være en primær utviklingsfeil eller sekundært til at patella sjelden befinner seg i furen under vekstperioden (bruk stimulerer utvikling av furens dybde).
• Feilplassering av tuberositas tibiae: Festepunktet for patellarsenen på leggbeinet kan være forskjøvet innover (medialt) i forhold til lårbeinets akse. Dette fører til at hele quadriceps-mekanismen trekker patella innover og ut av sporet.
• Vridning (torsjon) av leggbeinet (tibia): Øvre del av tibia kan være vridd innover.
• Generell feilstilling av hele beinet: Ofte ses en kombinasjon av flere av disse avvikene, som resulterer i at hunden blir “kalvbeint” (genu varum ved MPL) eller “hjulbeint” (genu valgum ved LPL).
• Stramme eller slappe muskler og sener: Ubalanse i muskulaturen og støttebåndene rundt kneet kan også bidra.

Siden disse anatomiske egenskapene er arvelige, er patellaluksasjon ansett som en arvelig lidelse i mange raser. Arvegangen er sannsynligvis polygenetisk, det vil si at flere gener er involvert, og miljøfaktorer kan også spille en rolle for hvordan tilstanden utvikler seg (fenotype).

Traumatisk patellaluksasjon: Mindre vanlig

En direkte skade på kneet, for eksempel et hardt slag, et fall eller en vridning, kan føre til at patella lukserer selv om kneets anatomi i utgangspunktet er normal. Dette kan skje hos alle raser og aldre. Ved traumatisk luksasjon rives ofte støttestrukturene rundt patella (retinakler, leddkapsel) over. Slik luksasjon er ofte smertefull og krever vanligvis kirurgisk behandling for å reparere skadene og stabilisere patella.

Andre medvirkende faktorer

Selv om den underliggende årsaken ofte er anatomisk, kan faktorer som overvekt forverre problemet. Ekstra kroppsvekt øker belastningen på kneleddene og kan potensielt øke frekvensen av luksasjonsepisoder og akselerere utviklingen av artrose hos disponerte individer.

Rasedisposisjon: Hvilke hunder er mest utsatt?

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Patellaluksasjon kan forekomme hos alle hunderaser, inkludert blandingshunder, men det er en klar overrepresentasjon hos visse raser, spesielt små raser for medial luksasjon (MPL).

Små raser og medial patellaluksasjon (MPL)

MPL er svært vanlig hos mange små og miniatyrraser. Noen av de mest utsatte inkluderer:

• Chihuahua
• Yorkshire Terrier
• Pomeranian (Dvergspiss)
• Toy Puddel og Dvergpuddel
• Cavalier King Charles Spaniel
• Mops
• Fransk Bulldog
• Pekingeser
• Shih Tzu
• Boston Terrier
• Papillon
• Bichon Frisé
• Italiensk Mynde

Listen er ikke uttømmende, og forekomsten kan variere innenfor rasen avhengig av avlslinjer.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Store raser og lateral patellaluksasjon (LPL)

Selv om det er mindre vanlig, forekommer patellaluksasjon også hos store raser. Her er lateral luksasjon (LPL) relativt sett vanligere enn hos små raser, selv om MPL også kan forekomme. LPL hos store raser er ofte assosiert med mer komplekse skjelettdeformiteter, som hofteleddsdysplasi og betydelig feilvinkling av lårbein og/eller leggbein (“hjulbeinthet”). Raser som nevnes i forbindelse med LPL (og noen ganger MPL) inkluderer:

• Flat-Coated Retriever
• Irsk Ulvehund
• Grand Danois
• St. Bernardshund
• Pyrenéerhund
• Labrador Retriever
• Akita Inu
• Chow Chow

Betydningen av avlsprogrammer og screening (f.eks. NKKs krav)

På grunn av den sterke arvelige komponenten, har mange raseklubber og kennelklubber implementert screeningprogrammer for patellaluksasjon. I Norge administrerer Norsk Kennel Klub (NKK) et sentralt register for kneleddsundersøkelser (patella-attester). For mange utsatte raser kreves det kjent patellastatus (offisiell attest utført av veterinær med spesialgodkjenning) for at avkom skal kunne registreres i NKK.

Undersøkelsen innebærer at veterinæren manuelt undersøker om patella lar seg luksere og graderer eventuell luksasjon i henhold til et internasjonalt anerkjent system (se under Diagnostisering). NKK har spesifikke avlsanbefalinger for de ulike rasene, som vanligvis innebærer at hunder med grad 2 eller 3 ikke skal brukes i avl, og at man bør være forsiktig med bruk av hunder med grad 1 (ofte anbefales paring kun med hund som er fri/grad 0). Målet med slike programmer er å redusere forekomsten og alvorlighetsgraden av patellaluksasjon i de berørte rasene over tid. Ansvarlige oppdrettere følger disse anbefalingene og er åpne om helsestatusen til sine avlsdyr.

Symptomer på patellaluksasjon: Hvordan gjenkjenne tegnene

Symptomene på patellaluksasjon kan variere betydelig, avhengig av flere faktorer:

• Graden av luksasjon (se gradering under): Høyere grader gir vanligvis mer uttalte symptomer.
• Om luksasjonen er permanent eller intermitterende: Om kneskålen er ute av ledd hele tiden eller bare av og til.
• Om ett eller begge bein er affisert.
• Hundens alder og aktivitetsnivå.
• Tilstedeværelse av artrose eller andre skader.

Varierende symptomer avhengig av grad og om luksasjonen er permanent eller intermitterende

Noen hunder med lavgradig luksasjon (Grad 1) viser ingen kliniske symptomer i det hele tatt, og tilstanden oppdages tilfeldig ved en veterinærundersøkelse. Andre kan leve lenge med milde symptomer før de eventuelt forverres.

Intermitterende (periodevis) halting: Det klassiske “hinke-steget”

Dette er kanskje det mest karakteristiske symptomet, spesielt ved Grad 2 luksasjon. Hunden løper eller går normalt, men plutselig løfter den det affiserte beinet og hopper noen steg på tre bein. Dette skjer når patella lukserer (går ut av ledd). Like plutselig kan hunden begynne å bruke beinet normalt igjen, ofte etter å ha strukket beinet ut eller rotert det litt, noe som får patella til å gli tilbake på plass i trochlearfuren. Denne “hinkingen” kan vare i noen få skritt eller over lengre distanser, og frekvensen kan variere fra sjelden til svært hyppig.

Plutselig hopping på tre bein, etterfulgt av normal gange

Dette er en annen beskrivelse av det samme fenomenet som over – en akutt episode der hunden unngår å belaste beinet mens patella er luksert.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Vedvarende halting eller unormal gange (spesielt ved høyere grader)

Ved høyere grader av luksasjon (Grad 3 og 4), der patella er ute av ledd mesteparten av eller hele tiden, vil hunden ofte ha en mer konstant halting eller en unormal gange.

• Ved medial luksasjon (MPL) kan hunden gå med en karakteristisk “krokete” beinstilling, der knærne peker utover og potene innover (kalvbeint). Bevegelsesutslaget i kneet kan være redusert.
• Ved lateral luksasjon (LPL) kan hunden bli “hjulbeint”, der knærne vender innover.

Alvorlighetsgraden av haltingen kan variere.

Nedsatt bevegelse i kneleddet, “krokete” beinstilling

Som nevnt over, kan hunder med permanent luksasjon ha redusert evne til å bøye og strekke kneet fullt ut, og de kan innta en unormal beinstilling for å kompensere.

Smerte (kan variere fra ingen til betydelig)

Smerteopplevelsen varierer. Mange hunder med lavgradig, intermitterende luksasjon virker ikke spesielt smertepåvirket. Ved høyere grader, spesielt hvis det har utviklet seg artrose, eller ved akutt traumatisk luksasjon, kan smerten være betydelig. Tegn på smerte kan være halting, redusert aktivitet, slikking på kneet, vegring mot berøring, eller endret temperament.

Knepping eller klikking i kneet

Noen ganger kan eieren høre eller kjenne en kneppe- eller klikkelyd fra kneet når patella går ut av eller tilbake i ledd.

Muskelatrofi (svinn) i lårmuskulaturen

Ved langvarig halting eller nedsatt bruk av beinet, vil muskulaturen på låret (spesielt quadriceps) gradvis svekkes og bli synlig tynnere (atrofi) sammenlignet med det friske beinet (hvis kun ett bein er affisert).

Hvis du observerer noen av disse symptomene hos hunden din, er det viktig å få den undersøkt av en veterinær for en korrekt diagnose.

Diagnostisering hos veterinær: Undersøkelse og gradering

Veterinæren vil bruke en kombinasjon av sykehistorie, klinisk undersøkelse og eventuelt bildediagnostikk for å stille diagnosen patellaluksasjon og vurdere alvorlighetsgraden.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Anamnese: Eierens observasjoner av symptomer

Først vil veterinæren stille spørsmål om hundens symptomer:

• Når startet haltingen/symptomene?
• Hvordan arter haltingen seg (intermitterende, konstant)?
• Er det spesielle situasjoner som utløser symptomene?
• Har det vært noen kjente skader?
• Hundens alder, rase og aktivitetsnivå?
• Eventuelle tidligere helseproblemer?

Eierens beskrivelse av den karakteristiske “hinkingen” er ofte en sterk indikasjon på patellaluksasjon.

Klinisk undersøkelse: Ortopedisk evaluering

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Veterinæren vil utføre en grundig ortopedisk undersøkelse, som inkluderer:

• Observasjon av gange og holdning: Se hvordan hunden går, løper og står. Se etter halting, unormal beinstilling, muskelatrofi.
• Palpasjon av kneleddet: Dette er den viktigste delen av undersøkelsen for å diagnostisere patellaluksasjon. Veterinæren vil forsiktig kjenne på kneet mens beinet holdes i ulike vinkler (bøyd og strukket). Ved å legge press på patella fra side til side, kan veterinæren vurdere om den lar seg forskyve (luksere) ut av trochlearfuren, enten medialt eller lateralt. Man vurderer også hvor lett den lukserer, om den spretter tilbake av seg selv, eller om den må manuelt reponeres. Hevelse, smertereaksjon og eventuell “knepping” (krepitasjon) noteres også.
• Vurdering av beinstilling og muskulatur: Veterinæren ser etter tegn til feilstillinger i lårbein og leggbein, samt vurderer lårmuskulaturen.
• Undersøkelse av andre ledd: Hofteledd og haser undersøkes også for å utelukke andre årsaker til halting eller samtidige problemer.

Gradering av patellaluksasjon (Grad 0-4): Standardisert system

Basert på palpasjonsfunnene graderes patellaluksasjonen i henhold til et internasjonalt anerkjent system. Dette systemet er avgjørende for å vurdere alvorlighetsgrad, behandlingsvalg og prognose, og det er dette systemet som brukes ved offisiell screening (patella-attest).

• Grad 0: Normal. Patella ligger stabilt i trochlearfuren og kan ikke lukseres manuelt.
• Grad 1: Patella ligger normalt i furen, men kan lukseres manuelt ved å legge press på den (ofte når kneet er strukket). Når presset fjernes, eller når kneet bøyes og strekkes, returnerer patella spontant til sin normale posisjon i furen. Hunder med grad 1 viser sjelden eller aldri kliniske symptomer.
• Grad 2: Patella lukserer spontant (under bevegelse) eller lar seg lett luksere manuelt. Den forblir ute av ledd til den aktivt reponeres, enten ved at veterinæren manipulerer den tilbake, eller ved at hunden selv strekker ut/roterer beinet. Hunder med grad 2 viser ofte den karakteristiske intermitterende haltingen. Betydelige anatomiske avvik kan være til stede.
• Grad 3: Patella er luksert permanent (ligger utenfor furen mesteparten av tiden), men den kan fortsatt reponeres manuelt tilbake i furen. Så snart det manuelle presset fjernes, lukserer den imidlertid igjen. Hunder med grad 3 har ofte betydelige anatomiske forandringer (grunn fure, feilstilte bein) og viser vanligvis konstant halting eller unormal gange.
• Grad 4: Patella er permanent luksert og kan ikke reponeres manuelt, selv ikke når beinet strekkes helt ut. Trochlearfuren er ofte svært grunn eller fraværende, og det foreligger som regel alvorlige skjelettdeformiteter (betydelig vridning/bøying av lårbein og/eller leggbein). Hunder med grad 4 har alvorlig nedsatt funksjon i beinet og en tydelig unormal beinstilling.

Graderingen gjøres vanligvis på våken hund, men kan være lettere å vurdere under sedasjon hvis hunden er anspent eller har smerter.

Røntgenundersøkelse: Bekrefte diagnosen og vurdere tilleggsproblemer

Selv om diagnosen primært stilles ved palpasjon, er røntgenbilder av kneleddet og ofte hele bakbeinet (inkludert hofter og lårbein) viktig for å:

• Bekrefte posisjonen til patella.
• Vurdere alvorlighetsgraden av underliggende skjelettdeformiteter (f.eks. grad av vridning/bøying av femur og tibia, dybde på trochlearfuren). Dette er viktig for planlegging av eventuell kirurgi.
• Se etter tegn på artrose (forkalkninger, redusert leddspalte, fortykket leddkapsel).
• Utelukke andre årsaker til halting eller samtidige problemer, som brudd, løse beinbiter (osteokondrose), eller svulster.
• Vurdere tilstanden i hofteleddene (HD kan påvirke knefunksjonen).

Røntgenbildene tas vanligvis under sedasjon eller narkose for å sikre optimal posisjonering og bildekvalitet.

Vurdering av eventuell samtidig korsbåndskade

Hunder med patellaluksasjon, spesielt grad 3-4 eller de som utvikler betydelig artrose, har økt risiko for å utvikle skade på det fremre korsbåndet i samme kne. Veterinæren vil derfor ofte undersøke stabiliteten i kneet (skuffetest, tibial kompresjonstest) for å vurdere korsbåndets integritet, da en samtidig korsbåndskade vil påvirke behandlingsvalg og prognose.

Behandling av patellaluksasjon: Konservativ vs. kirurgisk

Valget mellom konservativ (ikke-kirurgisk) og kirurgisk behandling avhenger primært av luksasjonens grad, hundens symptomer, alder, størrelse, og tilstedeværelsen av eventuelle kompliserende faktorer som artrose eller skjelettdeformiteter.

Når er konservativ behandling aktuelt?

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Konservativ behandling kan vurderes i følgende situasjoner:

• Grad 1 luksasjon uten kliniske symptomer: Hunder som kun har en grad 1 luksasjon som oppdages tilfeldig og som ikke viser tegn til halting eller ubehag, trenger vanligvis ingen behandling. Regelmessig oppfølging og vektkontroll anbefales.
• Eldre hunder med mild Grad 2 og milde/sjeldne symptomer: Hos eldre hunder der kirurgi innebærer en høyere risiko (på grunn av alder eller andre helseproblemer), kan konservativ behandling være et alternativ hvis symptomene er milde og håndterbare.
• Hunder der eier av ulike grunner velger bort kirurgi.

Konservativ behandling fokuserer på å håndtere symptomer og bremse utviklingen av artrose:

• Vektkontroll: Svært viktig for å redusere belastningen på kneleddet. Overvektige hunder må slankes.
• Tilpasset aktivitet: Unngå aktiviteter som provoserer luksasjon eller belaster kneet unødig (mye hopping, brå vendinger, intens lek). Regelmessig, moderat mosjon på jevnt underlag (f.eks. båndturer) er gunstig for å opprettholde muskelmasse.
• Fysioterapi og rehabilitering: Spesifikke øvelser kan bidra til å styrke muskulaturen rundt kneet (spesielt quadriceps og hamstring), noe som kan gi økt stabilitet. Vanntredemølle eller svømming er skånsomme og effektive treningsformer.
• Smertelindring og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs): Ved behov kan veterinæren forskrive smertestillende og betennelsesdempende medisiner (Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs) for å håndtere smerter og betennelse knyttet til artrose eller perioder med økt ubehag. Disse bør brukes i henhold til veterinærens anvisning.
• Kosttilskudd: Tilskudd som inneholder glukosamin, kondroitinsulfat og omega-3 fettsyrer kan ha en viss positiv effekt på leddhelsen og potensielt bremse utviklingen av artrose hos noen individer, men vitenskapelig dokumentasjon er varierende.

Konservativ behandling helbreder ikke den underliggende anatomiske årsaken, og artrose vil ofte utvikles eller forverres over tid.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Når anbefales kirurgisk behandling?

Kirurgi er ofte den anbefalte behandlingen for å gi en varig løsning og best mulig funksjon på lang sikt, spesielt i følgende tilfeller:

• Grad 2 luksasjon med tydelige og hyppige kliniske symptomer: Hvis hunden ofte halter eller viser ubehag på grunn av luksasjonen.
• Grad 3 og Grad 4 luksasjon: Disse gradene innebærer betydelige anatomiske avvik og/eller permanent luksasjon, og krever nesten alltid kirurgisk korreksjon for å oppnå akseptabel funksjon og livskvalitet.
• Yngre hunder: Kirurgi anbefales ofte hos unge hunder (selv med grad 2) for å korrigere de anatomiske problemene før de fører til irreversible skader som alvorlig artrose og betydelige skjelettdeformiteter. Tidlig intervensjon gir vanligvis best prognose.
• Traumatisk luksasjon: Krever vanligvis kirurgi for å reparere skadede strukturer.
• Hunder med smerter eller betydelig redusert livskvalitet på grunn av tilstanden.

Målet med kirurgi er å permanent stabilisere patella i trochlearfuren ved å korrigere de underliggende anatomiske avvikene.

Kirurgiske teknikker: Målet er å stabilisere patella

Det finnes flere ulike kirurgiske teknikker som kan brukes, og ofte benyttes en kombinasjon av flere metoder for å oppnå best mulig resultat. Valget av teknikk(er) tilpasses den enkelte hunds spesifikke anatomiske problemer og luksasjonens grad. Vanlige teknikker inkluderer:

• Fordypning av trochlearfuren (Trochleaplastikk): Målet er å lage et dypere spor for patella å gli i. Dette er en svært vanlig komponent i de fleste operasjoner for patellaluksasjon. Det finnes ulike metoder:
  • Kilereseksjon (Wedge Recession Trochleoplasty): En kile av brusk og underliggende bein sages ut fra furen, mer bein fjernes under, og kilen settes tilbake på plass, slik at furen blir dypere samtidig som den opprinnelige bruskoverflaten bevares. Foretrekkes ofte hos yngre hunder.
  • Blokkresesjon (Block Recession Trochleoplasty): Ligner på kilereseksjon, men en rektangulær blokk tas ut og settes tilbake i en dypere posisjon. Kan være egnet ved smalere furer.
  • Abrasjons-/reseksjonsartroplastikk: Brusk og bein fjernes fra furen for å skape en dypere renne. Kroppen vil danne en ny fiberbruskoverflate. Brukes kanskje mindre i dag enn resesjonsteknikkene.
• Flytting av festepunktet for patellarsenen (Transposisjon av tuberositas tibiae – TTT): Målet er å realinjere hele quadriceps-mekanismen slik at den trekker patella rett inn i den (nå fordypede) trochlearfuren. Tuberositas tibiae (beinfremspringet der senen fester) sages løs, flyttes lateralt (ved MPL) eller medialt (ved LPL), og festes i sin nye posisjon med metallpinner (Kirschner-tråder) og/eller ståltråd (cerclage). Dette er en svært vanlig og effektiv teknikk, spesielt ved grad 2 og 3.
• Stramming/justering av leddkapsel og støttebånd (Bløtdelsrekonstruksjon): Målet er å stramme opp de løse strukturene på den siden patella ikke lukserer mot, og eventuelt løsne de stramme strukturene på den siden den lukserer mot.
  • Lateral imbrikasjon/medial desmotomi (ved MPL): Leddkapselen og støttebåndene (retinaklet) på utsiden av kneet strammes (imbrikeres) med suturer, mens de stramme båndene på innsiden eventuelt løsnes (desmotomi/release).
  • Medial imbrikasjon/lateral desmotomi (ved LPL): Motsatt prosedyre. Bløtdelsrekonstruksjon alene er sjelden tilstrekkelig for å korrigere luksasjon utover grad 1, men brukes nesten alltid i kombinasjon med beinkorreksjoner (trochleaplastikk og/eller TTT).
• Korreksjon av feilstillinger i lårbein eller leggbein (Korrektiv osteotomi): Ved alvorlige deformiteter (betydelig bøying eller vridning) i lårbein (femur) eller leggbein (tibia), spesielt ved grad 4 luksasjon, kan det være nødvendig å utføre en mer omfattende operasjon der beinet sages over (osteotomi), rettes opp i korrekt vinkel, og stabiliseres med metallplater og skruer. Dette er komplekse inngrep som vanligvis utføres av kirurger med spesialkompetanse innen ortopedi.

Valg av kirurgisk metode: Tilpasses individet og graden av luksasjon/deformiteter

Den vanligste tilnærmingen ved kirurgisk behandling av patellaluksasjon grad 2-3 er en kombinasjon av trochleaplastikk (fordypning av furen), transposisjon av tuberositas tibiae (flytting av senefestet) og bløtdelsrekonstruksjon (justering av kapsel/bånd). Ved grad 4, og i noen tilfeller av grad 3 med alvorlige deformiteter, kan korrektiv osteotomi være nødvendig i tillegg eller som hovedprosedyre. Veterinærkirurgen vil vurdere den enkelte pasient nøye (basert på klinisk undersøkelse og røntgen) for å velge den mest hensiktsmessige kombinasjonen av teknikker.

Etter operasjonen: Rehabilitering og prognose

Selve operasjonen er bare halve jobben. Riktig oppfølging og rehabilitering etter inngrepet er helt avgjørende for et vellykket resultat.

Postoperativ periode: Smertebehandling og hvile

Umiddelbart etter operasjonen vil hunden trenge:

• God smertebehandling: Dette er svært viktig for komfort og for å komme i gang med forsiktig bevegelse. Hunden får smertestillende på klinikken og vanligvis med hjem (typisk NSAIDs og eventuelt andre smertestillende medikamenter).
• Bandasje/støtte: Ofte legges det en myk polstret bandasje eller en lett støttebandasje de første dagene for å redusere hevelse og gi komfort.
• Begrenset aktivitet: De første ukene etter operasjonen er det kritisk å begrense hundens aktivitet for å tillate at bein og bløtvev gror. Dette innebærer vanligvis:
  • Burhvile: Hunden bør holdes i et bur eller et lite, avgrenset område når den ikke er under direkte tilsyn.
  • Korte båndturer: Kun korte turer i bånd for å gjøre fra seg, på flatt underlag. Ingen løping, hopping (opp/ned fra møbler/trapper), lek eller brå bevegelser.
  • Varigheten av den strenge hvileperioden varierer (ofte 6-8 uker), avhengig av hvilke kirurgiske teknikker som er brukt (spesielt ved TTT eller osteotomi), og hundens fremgang. Veterinæren vil gi spesifikke instrukser.

Rehabilitering og fysioterapi: Nøkkelen til et godt resultat

Så snart den første helingsfasen tillater det (ofte etter 1-2 uker, men følg veterinærens plan), bør et strukturert rehabiliteringsprogram igangsettes, gjerne under veiledning av en veterinær eller fysioterapeut med spesialkompetanse på rehabilitering av dyr. Målet er å:

• Gjenopprette normalt bevegelsesutslag i kneleddet.
• Bygge opp igjen muskelstyrke (spesielt i quadriceps og hamstring).
• Forbedre balanse og koordinasjon.
• Fremme normal bruk av beinet.
• Redusere smerte og hevelse.

Rehabiliteringen innebærer en gradvis økning av aktivitet og spesifikke øvelser:

• Passiv bevegelse (Passive Range of Motion – PROM): Forsiktig bøying og strekking av kneet (og andre ledd i beinet) utført av eier/terapeut.
• Kontrollerte båndturer: Gradvis økning i lengde og etter hvert intensitet. Gåing på ulike underlag.
• Styrketrening: Øvelser som å sitte-stå, gå i bakker, gå over lave hindere.
• Balanseøvelser: Stå på ustabilt underlag, stå på tre bein.
• Vanntredemølle eller svømming: Svært effektiv og skånsom trening som bygger muskler uten stor belastning på leddene. Anbefales ofte sterkt.
• Andre modaliteter: Laserterapi kan brukes for å redusere smerte og betennelse og fremme tilheling. Massasje kan løse opp muskelspenninger.

Rehabiliteringsperioden varer vanligvis i flere måneder, og det er viktig å følge programmet nøye og ikke la hunden gjøre for mye for tidlig.

Forventet resultat og prognose

Prognosen etter kirurgisk behandling av patellaluksasjon er generelt god til utmerket for de fleste hunder, spesielt for grad 1-3 operert med moderne teknikker og fulgt opp med god rehabilitering. Målet er at hunden skal bli halt- og smertefri og kunne bruke beinet normalt eller nær normalt i daglige aktiviteter.

• Suksessrate: Rapporterte suksessrater ligger ofte på 85-95% når det gjelder bedring i funksjon og reduksjon av halting.
• Risiko for komplikasjoner: Som ved all kirurgi er det en viss risiko for komplikasjoner, selv om den er relativt lav ved patellakirurgi utført av erfarne kirurger. Mulige komplikasjoner inkluderer:
  • Infeksjon i operasjonssåret eller rundt implantater.
  • Reluksasjon (at patella går ut av ledd igjen). Risikoen er lavest ved kombinasjonsteknikker.
  • Problemer med implantatene (pinner/skruer/plater kan løsne, bøyes eller irritere).
  • Forsinket tilheling av bein (ved TTT eller osteotomi).
  • Vedvarende halting eller smerte.
• Langtidsprognose og artrose: Selv etter en vellykket operasjon, vil de fleste hunder med patellaluksasjon ha en økt risiko for å utvikle eller forverre artrose i kneleddet over tid. Graden av artroseutvikling varierer. Kirurgi kan imidlertid bremse denne utviklingen sammenlignet med å la luksasjonen forbli ukorrigert. Langsiktig håndtering av artrose (vektkontroll, tilpasset aktivitet, eventuelt smertelindring) kan bli nødvendig.

Prognosen for grad 4 luksasjon er mer avventende enn for lavere grader, da de underliggende skjelettdeformitetene er mer alvorlige. Kirurgi kan likevel gi betydelig funksjonell bedring og bedre livskvalitet.

Oppfølging hos veterinær

Regelmessige kontroller hos veterinæren er viktig etter operasjonen for å overvåke tilheling, justere rehabiliteringsplanen, og ta stilling til eventuell fjerning av implantater (noen ganger nødvendig hvis de irriterer). Røntgenbilder tas ofte etter 6-8 uker for å vurdere beintilheling ved TTT eller osteotomi.

Forebygging av patellaluksasjon

Siden den vanligste årsaken til patellaluksasjon er arvelig/utviklingsmessig, er forebygging primært et spørsmål om ansvarlig avl.

Avlsmessige tiltak: Screening og ansvarlig avl

Den mest effektive måten å redusere forekomsten av patellaluksasjon på er gjennom systematisk screening av avlsdyr i utsatte raser og å følge avlsanbefalinger basert på resultatene.

• Betydningen av NKKs screeningprogram: Norsk Kennel Klubs program for registrering av patellastatus er et viktig verktøy. Ved å kreve kjent status for registrering av valper i mange raser, oppfordres oppdrettere til å undersøke sine avlsdyr.
• Bruk av hunder med kjent status (attest): Kjøpere av valper i utsatte raser bør etterspørre dokumentasjon (offisiell patella-attest fra NKK) på at foreldredyrene er undersøkt og funnet fri eller har en lav grad som er akseptabel for avl i henhold til raseklubbens/NKKs anbefalinger. Attesten bør være utført etter at hunden er fylt 12 måneder.
• Unngå avl på hunder med høy grad: Generelt anbefales det sterkt å unngå bruk av hunder med patellaluksasjon grad 2 eller høyere i avl. For hunder med grad 1 varierer anbefalingene, men ofte anbefales det at de kun pares med hunder som er fri (grad 0). Målet er å gradvis redusere antall gener som disponerer for tilstanden i populasjonen.

Ansvarlige oppdrettere er åpne om helseresultatene til sine hunder og tar helse på alvor i sine avlsvalg.

Vektkontroll: Redusere belastningen på kneleddene

Selv om det ikke forebygger den underliggende anatomiske årsaken, kan det å holde hunden slank, spesielt i vekstperioden, potensielt redusere belastningen på knærne og muligens redusere risikoen for at en underliggende disposisjon utvikler seg til kliniske symptomer. Vektkontroll er også viktig for å håndtere tilstanden hvis den først har oppstått.

Riktig mosjon for valper og unghunder i vekst

Unngå overdreven belastning og ukontrollert aktivitet (mye hopping, brå vendinger på hardt underlag) hos valper og unghunder av raser som er disponert for patellaluksasjon (og andre skjelettlidelser). Dette betyr ikke at valpen skal holdes i ro, men at aktiviteten bør være kontrollert og tilpasset alder og utvikling. Regelmessig, moderat mosjon på variert underlag er bra for utvikling av muskler og skjelett.

Kan man forebygge traumatisk luksasjon?

Traumatiske luksasjoner skyldes ulykker og er vanskelige å forebygge direkte, annet enn ved å sørge for et trygt miljø for hunden og unngå unødig risiko (f.eks. ukontrollert hopping fra store høyder).

Leve med en hund med patellaluksasjon

Enten hunden behandles konservativt eller har gjennomgått kirurgi, kan det være nødvendig med noen tilpasninger i hverdagen for å sikre god livskvalitet og forebygge tilbakefall eller forverring.

Tilpasninger i hverdagen

• Unngå overbelastning: Begrens aktiviteter som legger stor belastning på knærne, som intens lek med brå vendinger, frisbee, agility (med mindre hunden er fullt rehabilitert og symptomfri etter råd fra veterinær/fysioterapeut), og overdreven hopping.
• Ramper: Bruk ramper for å hjelpe hunden inn/ut av bil, eller opp/ned fra møbler, i stedet for å la den hoppe.
• Sklisikre underlag: Sørg for tepper eller matter på glatte gulv (parkett, fliser) for å gi bedre fotfeste og redusere risikoen for fall eller at beina sklir ut.
• Vektkontroll: Fortsatt ekstremt viktig gjennom hele hundens liv.

Langsiktig håndtering av artrose

Siden artrose er en vanlig følgetilstand, er langsiktig håndtering viktig:

• Vektkontroll: Nummer én!
• Tilpasset aktivitet: Regelmessig, lav-intensitets mosjon (svømming, gåturer) er bedre enn sporadisk, intens aktivitet.
• Kosttilskudd: Vurder bruk av leddstøttende tilskudd i samråd med veterinær.
• Smertelindring: Ha en plan med veterinæren for bruk av smertestillende (NSAIDs eller andre) ved behov, spesielt ved oppblussing av artrosesmerter.
• Fysioterapi: Periodisk oppfølging hos fysioterapeut kan være gunstig for å opprettholde funksjon.
• Komfort: Sørg for en myk og varm liggeplass.

Med riktig håndtering kan de fleste hunder med patellaluksasjon leve gode og aktive liv.

Konklusjon

Patellaluksasjon er en utbredt ortopedisk tilstand hos hund, primært forårsaket av arvelige anatomiske avvik i bakbeinet, som fører til at kneskålen sporer av fra sin normale posisjon. Små hunderaser er spesielt utsatt for medial luksasjon. Symptomene varierer fra ingen til alvorlig halting og smerte, avhengig av luksasjonens grad. En nøyaktig diagnose og gradering basert på klinisk undersøkelse og røntgen er avgjørende for å velge riktig behandling. Mens konservativ behandling kan være aktuelt i milde tilfeller, er kirurgisk korreksjon ofte nødvendig for å oppnå varig stabilitet, normal funksjon og forhindre alvorlig artroseutvikling, spesielt ved grad 2-4 og hos yngre individer. Postoperativ rehabilitering er kritisk for et vellykket resultat. Forebygging hviler tungt på ansvarlig avlspraksis, med screening av avlsdyr og etterlevelse av avlsanbefalinger. Ved å forstå patellaluksasjon kan hundeeiere bidra til tidlig diagnose, riktig behandling og langsiktig god livskvalitet for sine hunder.