Nyfødt valp spiser ikke

Denne artikkelen går i dybden på hvorfor dette skjer, hvilke symptomer du må se etter, hva du kan gjøre selv, og når det er på tide å søke profesjonell hjelp fra en veterinær.

Å ønske et nytt valpekull velkommen er en spennende tid for enhver oppdretter eller hundeeier. Men gleden kan fort snu til bekymring hvis en eller flere av de nyfødte valpene ikke vil spise. Manglende matinntak hos en nyfødt valp er et alvorlig tegn som krever umiddelbar oppmerksomhet. Denne artikkelen går i dybden på hvorfor dette skjer, hvilke symptomer du må se etter, hva du kan gjøre selv, og når det er på tide å søke profesjonell hjelp fra en veterinær. Vi ser også på forebyggende tiltak for å øke sjansene for et sunt og livskraftig valpekull.

Hvorfor er det kritisk når en nyfødt valp ikke spiser?

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

De første dagene og ukene i en valps liv er ekstremt sårbare. Valper fødes relativt uutviklet sammenlignet med mange andre pattedyr. De er helt avhengige av moren (tispen) for næring, varme og stimulering. Morsmelken, spesielt råmelken de første 1-2 døgnene, er essensiell. Den inneholder ikke bare livsnødvendige næringsstoffer som fett, proteiner og sukker, men også avgjørende antistoffer som gir passiv immunitet og beskytter valpen mot infeksjoner mens dens eget immunsystem modnes.

Den kritiske første levetiden

En nyfødt valp har svært begrensede energireserver, primært i form av glykogen i leveren og noe kroppsfett. Disse reservene brukes raskt opp hvis valpen ikke får kontinuerlig påfyll gjennom morsmelken. I tillegg er evnen til å regulere egen kroppstemperatur dårlig utviklet de første ukene. De er avhengige av varmen fra mor og søsken, samt et lunt miljø i valpekassen. En valp som ikke spiser, blir fort svak, og en svak valp har vanskeligere for å opprettholde kroppstemperaturen. Dette kan skape en ond sirkel.

Konsekvenser av manglende næringsinntak

Når en nyfødt valp ikke får i seg nok næring, kan flere livstruende tilstander raskt utvikle seg:

• Hypoglykemi (Lavt blodsukker): Dette er en av de vanligste og mest alvorlige konsekvensene. Uten jevnlig tilførsel av melkesukker (laktose) fra morsmelken, faller blodsukkernivået raskt. Symptomer inkluderer slapphet, svakhet, skjelvinger, desorientering, og i alvorlige tilfeller kramper, koma og død. Hjernen er spesielt avhengig av en stabil glukosetilførsel.
• Dehydrering: Morsmelk er også valpens primære væskekilde. En valp som ikke dier, blir fort dehydrert. Tegn på dehydrering inkluderer tørre slimhinner (tannkjøtt), nedsatt hudelastisitet (huden går sakte tilbake når den løftes forsiktig i nakken), og innsunkne øyne. Dehydrering påvirker alle kroppens funksjoner negativt, inkludert sirkulasjon og organfunksjon.
• Hypotermi (Lav kroppstemperatur): En svekket valp klarer ikke å opprettholde normal kroppstemperatur (som er litt lavere enn hos voksne hunder de første ukene, ca. 35.5-37.0°C den første uken). Når kroppstemperaturen faller under det kritiske nivået (ca. 34-35°C), vil suge-refleksen ofte opphøre, og fordøyelsessystemet fungerer dårligere eller stopper helt opp. Det er derfor avgjørende å ikke forsøke å mate en kald valp – den må varmes opp først.
• Nedsatt immunforsvar og økt infeksjonsfare: Mangel på næring og spesielt råmelk svekker valpens motstandskraft mot infeksjoner. En svak valp er mer utsatt for bakterielle og virale angrep.

Det er derfor tydelig at en nyfødt valp som ikke spiser, er i en potensielt livstruende situasjon som krever rask handling.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Vanlige årsaker til at en nyfødt valp ikke spiser

Årsakene til at en nyfødt valp slutter å spise eller aldri kommer ordentlig i gang, kan være mange og sammensatte. De kan grovt deles inn i problemer hos valpen selv, problemer hos moren, og miljømessige faktorer.

Medfødte problemer og misdannelser

Noen valper fødes med anatomiske eller fysiologiske defekter som hindrer dem i å die effektivt eller i det hele tatt.

• Ganespalte: En åpning i ganetaket gjør det umulig for valpen å skape det vakuumet som trengs for å suge melk. Melk kan også komme opp i nesehulen, noe som kan føre til hosting, kvelningsfornemmelser og aspirasjonspneumoni (lungebetennelse forårsaket av at væske kommer ned i lungene). En grundig inspeksjon av munnhulen kort tid etter fødsel er viktig.
• Leppespalte: Selv om det ofte er mer kosmetisk, kan alvorlige leppespalter også påvirke sugeevnen.
• Andre kraniofaciale misdannelser: Avvik i kjeve- eller ansiktsstruktur kan gjøre det vanskelig å få et godt tak rundt patten.
• Medfødte hjertefeil: Alvorlige hjertefeil kan føre til dårlig sirkulasjon, svakhet og pustebesvær, noe som reduserer valpens evne og lyst til å die.
• Nevrologiske problemer: Skader eller misdannelser i hjernen eller nervesystemet kan påvirke suge-refleksen, koordinasjonen eller den generelle livskraften.
• Intern organsvikt: Medfødte problemer med nyrer, lever eller andre vitale organer kan føre til generell sykdomsfølelse og manglende appetitt.

Problemer knyttet til moren (tispen)

Noen ganger ligger årsaken hos tispen, selv om valpen i utgangspunktet er frisk.

• Utilfredsstillende melkeproduksjon (Agalakti eller Hypogalakti): Agalakti betyr fullstendig mangel på melkeproduksjon, mens hypogalakti betyr for lav produksjon. Dette kan skyldes hormonelle årsaker, dårlig ernæringstilstand hos tispen, stress, sykdom, eller genetikk. Hvis det ikke er nok melk, vil valpene bli urolige, gråte mye, og ikke legge på seg.
• Mastitt (Jurbetennelse): En infeksjon i en eller flere melkekjertler gjør jurvevet hovent, rødt, varmt og smertefullt. Tispen vil ofte nekte valpene å die fra de affiserte kjertlene på grunn av smerten. Melken kan også være misfarget eller inneholde puss, og kan være skadelig for valpene. Tispen kan også få feber og bli allment påkjent.
• Metritt (Livmorbetennelse): En infeksjon i livmoren etter fødselen kan gjøre tispen alvorlig syk med feber, slapphet, nedsatt matlyst og illeluktende utflod fra skjeden. En syk tispe vil ha redusert evne og vilje til å ta seg av valpene, og melkeproduksjonen kan stoppe opp.
• Avvisning av valpen: Noen ganger, spesielt hos førstegangsfødende eller stressede tisper, kan moren avvise en eller flere valper. Hun kan skyve dem unna, knurre mot dem, eller ignorere dem. Dette kan skyldes at valpen virker svak eller syk, eller det kan være atferdsmessige årsaker hos tispen.
• Stress hos tispen: Uro rundt valpekassen, for mange forstyrrelser, smerter etter en komplisert fødsel, eller en engstelig personlighet kan gjøre tispen stresset. En stresset tispe produserer mindre melk og kan ha mindre tålmodighet med valpene.
• Sykdom hos tispen: Enhver sykdom som påvirker tispens allmenntilstand kan redusere hennes evne til å produsere melk og ta seg av kullet.

Miljømessige faktorer

Omgivelsene i valpekassen spiller en avgjørende rolle for valpenes trivsel.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Hypotermi (Nedkjøling): Dette er en svært vanlig årsak til at nyfødte valper slutter å spise. Som nevnt har de dårlig evne til å regulere kroppstemperaturen. Hvis temperaturen i valpekassen er for lav, eller hvis en valp blir liggende utenfor klyngen av søsken eller borte fra moren, kan den raskt bli nedkjølt. En kald valp (under ca. 35°C) mister suge-refleksen. Det er kritisk å sørge for en stabil og riktig temperatur i valpekassen, gjerne rundt 29-32°C den første uken, med mulighet for valpene å flytte seg til et litt kjøligere område hvis de blir for varme. Bruk av varmelampe eller varmematte (med forsiktighet, for å unngå brannskader) er ofte nødvendig.
• Hypertermi (Overoppheting): Selv om det er mindre vanlig enn nedkjøling, kan for høy temperatur også være skadelig. Valper kan bli dehydrerte og slappe hvis de ikke har mulighet til å kjøle seg ned.
• Uro og stress i valpekassen: For mye støy, håndtering (spesielt av fremmede), eller andre forstyrrelser kan stresse både tispen og valpene, og påvirke spisemønsteret negativt. Valpekassen bør plasseres på et rolig, trekkfritt sted.
• Dårlig hygiene: En skitten valpekasse øker risikoen for infeksjoner som kan gjøre valpene syke og redusere matlysten. Regelmessig skifting av underlag er viktig.

Sykdommer og infeksjoner hos valpen

Nyfødte valper er svært mottakelige for infeksjoner på grunn av sitt umodne immunsystem.

• Neonatal sepsis (“Fading Puppy Syndrome”): Dette er ikke én spesifikk sykdom, men en samlebetegnelse for en tilstand der en tilsynelatende frisk valp plutselig blir svak, slutter å spise, mister vekt, gråter kontinuerlig eller blir unormalt stille, og dør i løpet av timer eller dager. Årsaken er ofte en generalisert bakteriell eller viral infeksjon (sepsis). Bakterier kan komme inn via navlestrengen, luftveiene eller fordøyelsessystemet. Rask veterinærbehandling med antibiotika, væske og støtteterapi er nødvendig, men prognosen er ofte dårlig.
• Virale infeksjoner:
  • Canine Herpesvirus (CHV): Dette viruset er spesielt farlig for valper under 3-4 ukers alder. Smitten skjer ofte fra tispen under fødselen eller like etter. Symptomer inkluderer manglende matlyst, gråt, magesmerter, pusteproblemer og blødninger. Dødeligheten er svært høy hos nyfødte. Optimal temperatur i valpekassen kan bidra til å redusere virusets replikasjon.
  • Canine Parvovirus (CPV): Selv om Parvo er mest kjent for å ramme litt eldre valper (fra 6 uker), kan det i sjeldne tilfeller også påvirke yngre valper, spesielt hvis tispen ikke er vaksinert og ikke overfører antistoffer via råmelken. Det kan forårsake alvorlig diaré, oppkast og apati.
• Bakterielle infeksjoner: Forskjellige bakterier (f.eks. E. coli, Stafylokokker, Streptokokker) kan forårsake lokale infeksjoner (f.eks. navleinfeksjon, hudinfeksjon) eller systemisk infeksjon (sepsis).
• Parasittinfeksjoner: Kraftige angrep av innvollsorm (spolorm er vanligst hos nyfødte, smitter via morsmelken) eller utvendige parasitter som flått eller lopper (som kan føre til anemi) kan svekke valpen og redusere matlysten. Regelmessig ormekur til tispen under drektighet og til valpene fra ung alder (vanligvis fra 2 ukers alder) er viktig.

Fødselsrelaterte komplikasjoner

Selve fødselsprosessen kan medføre risiko.

• Oksygenmangel under fødsel (hypoksi): En langvarig eller komplisert fødsel kan føre til at valpen får for lite oksygen. Dette kan skade hjernen og andre organer, og resultere i en svak valp med dårlig sugeevne og livskraft.
• Skader under fødsel: Valpen kan pådra seg fysiske skader under en vanskelig fødsel, for eksempel brudd eller indre blødninger.

Svak sugeevne eller feil sugeteknikk

Noen valper, selv uten åpenbare misdannelser, kan ha en svak suge-refleks eller slite med å få et riktig tak på patten. Dette kan skyldes generell svakhet, umodenhet (spesielt hos premature valper), eller nevrologiske årsaker. De kan trenge assistanse for å komme i gang.

Relatert: Fôringstabell for valp

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Symptomer å se etter hos en valp som ikke spiser

Det er avgjørende å overvåke nyfødte valper nøye de første ukene. Tidlig oppdagelse av problemer øker sjansene for vellykket intervensjon. Vær oppmerksom på følgende tegn:

Direkte observasjoner rundt mating

• Valpen søker ikke etter pattene: Friske valper vil aktivt søke etter en ledig patte og begynne å die kort tid etter fødselen og ved hver fôring.
• Valpen klarer ikke å feste seg til patten: Den prøver kanskje, men får ikke et godt tak eller slipper taket raskt.
• Valpen suger svakt eller ineffektivt: Man ser ikke de karakteristiske, rytmiske sugebevegelsene og svelgingen.
• Valpen blir skjøvet bort av søsken: Sterkere valper kan utkonkurrere en svakere valp i kampen om de beste pattene (ofte de bakre, som har mest melk).
• Tispen avviser valpen: Moren dytter valpen bort eller viser tegn til irritasjon når den prøver å die.
• Valpen gråter eller er urolig under eller etter forsøk på å die: Dette kan indikere sult, smerte eller frustrasjon.
• Melk kommer ut av nesen under eller etter diing: Dette er et klassisk tegn på ganespalte.

Endringer i vekt og vekst

• Manglende vektøkning: En frisk valp skal legge på seg jevnt hver dag. En tommelfingerregel er at de skal doble fødselsvekten sin i løpet av de første 7-10 dagene. Veiing minst én gang daglig (helst to ganger, morgen og kveld, til samme tid) med en nøyaktig digitalvekt (gram) er den beste måten å overvåke fremgangen på. Manglende vektøkning over en 12-24 timers periode er et varselsignal.
• Vekttap: Ethvert vekttap hos en nyfødt valp er alarmerende og krever umiddelbar oppmerksomhet.

Atferdsendringer

• Slapphet og apati: Valpen virker livløs, reagerer lite på stimuli, og ligger ofte for seg selv, atskilt fra mor og søsken. Muskeltonen kan være redusert (“floppy puppy”).
• Kontinuerlig gråt eller klynking: Mens litt lyd er normalt, kan vedvarende, svak eller høyfrekvent gråt indikere sult, smerte, kulde eller sykdom.
• Uro og rastløshet: Valpen finner ikke roen, kryper formålsløst rundt.

Fysiske tegn

• Lav kroppstemperatur: Kjenn på valpen. Føles den kjølig å ta på? Bruk et rektaltermometer (smurt med vaselin) for å måle temperaturen nøyaktig. Normal temperatur er ca. 35.5-37.0°C den første uken, og stiger gradvis til normal voksen temperatur (ca. 38.0-39.0°C) i løpet av de første 3-4 ukene. Temperatur under 35°C er bekymringsfullt.
• Bleke slimhinner: Sjekk fargen på tannkjøttet og innsiden av øyelokkene. De skal være rosa. Bleke eller hvite slimhinner kan tyde på anemi, dårlig sirkulasjon eller sjokk. Blålige (cyanotiske) slimhinner indikerer oksygenmangel.
• Dehydreringstegn: Tørt, klebrig tannkjøtt. Nedsatt hudelastisitet (løft huden forsiktig i nakken – den skal gli raskt tilbake på plass. Hvis den blir stående eller går sakte tilbake, er valpen dehydrert). Innsunkne øyne. Redusert urinproduksjon (vanskelig å vurdere, men bleiene/underlaget kan være tørrere enn forventet).
• Pusteproblemer: Anstrengt pust, rask pustefrekvens, gisping.
• Diaré eller oppkast: Kan føre til rask dehydrering og være tegn på infeksjon.
• Oppblåst eller smertefull buk.
• Synlige misdannelser: Ganespalte, leppespalte, unormale lemmer etc.
• Tegn til infeksjon: Rødhet, hevelse eller puss fra navlen, hudutslett, øyekatarr.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Hva du kan gjøre umiddelbart hjemme

Hvis du oppdager at en nyfødt valp ikke spiser eller viser noen av de nevnte symptomene, er det viktig å handle raskt. Her er noen umiddelbare tiltak du kan prøve hjemme, men husk at dette ikke erstatter behovet for veterinærhjelp hvis tilstanden ikke bedres raskt eller er alvorlig.

Sikre riktig temperatur i valpekassen

Dette er ofte det aller viktigste første skrittet, spesielt hvis valpen føles kald.

• Mål valpens temperatur: Hvis den er under 35°C, må den varmes opp før du prøver å mate den.
• Varm opp valpen gradvis: Ikke bruk for intens varme, da dette kan være skadelig. Legg valpen inntil din egen hud (under en genser), bruk en varmeflaske pakket inn i et håndkle (pass på at den ikke er for varm og ikke kan lekke), eller legg den under en varmelampe (følg produsentens anvisninger for avstand og sikkerhet). Målet er å øke kroppstemperaturen sakte men sikkert opp mot normalområdet (over 35.5°C). En oppvarming på 1-2 grader per time er passende.
• Sjekk temperaturen i valpekassen: Sørg for at kassen holder en jevn temperatur på 29-32°C den første uken, spesielt i området der valpene sover. Bruk et termometer plassert i valpehøyde. Sørg også for at det finnes et litt kjøligere område valpene kan krype til hvis de blir for varme.

Stimulere valpen forsiktig

Noen ganger kan en svak valp trenge litt hjelp for å “våkne”.

• Gni valpen forsiktig med et lunt, lett fuktet håndkle, spesielt rundt ryggen og magen. Dette etterligner morens slikking og kan stimulere pust og sirkulasjon.
• Stimuler ano-genital regionen forsiktig med en fuktig bomullsdott eller klut for å oppmuntre til urinering og avføring, noe tispen normalt gjør. Opphopning av avfallsstoffer kan gjøre valpen uvel.

Assistere valpen til patten

Når valpen er varm (over 35.5°C) og virker litt mer aktiv, kan du prøve å hjelpe den med å die.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Velg en god patte, gjerne en av de bakre som ofte har mer melk. Klem forsiktig ut en dråpe melk for å oppmuntre valpen.
• Åpne valpens munn forsiktig og plasser patten inni. Hold valpen stødig inntil patten.
• Noen ganger hjelper det å støtte hodet og kroppen dens slik at den ikke trenger å bruke krefter på å holde seg fast.
• Observer om suge-refleksen utløses og om den begynner å svelge.

Vurdere tilleggsfôring (flaske, sonde) – med forsiktighet og veiledning

Hvis valpen fortsatt ikke dier effektivt etter oppvarming og stimulering, eller hvis tispen har for lite melk, kan tilleggsfôring være nødvendig. Dette bør ideelt sett gjøres i samråd med veterinær, spesielt hvis du er uerfaren.

• Bruk en godkjent morsmelkerstatning for valper: Aldri bruk kumelk eller andre erstatninger, da sammensetningen er feil og kan gi fordøyelsesproblemer. Følg instruksjonene på pakken nøye for blanding og temperatur (vanligvis kroppstemperatur, ca. 37-38°C).
• Flaskefôring: Bruk en spesiallaget valpeflaske med en passende smokk. Hold valpen i en naturlig stilling (på magen, ikke på ryggen) under mating. La valpen suge selv, ikke press melken inn i munnen, da dette kan føre til aspirasjon (melk i lungene).
• Sondeforing: Dette er den mest effektive metoden for å sikre næringsinntak hos svært svake valper som mangler suge-refleks, men det krever riktig utstyr (sonde, sprøyte) og nøyaktig teknikk for å unngå å føre sonden ned i luftrøret. Dette bør kun utføres av erfarne personer eller etter grundig opplæring og veiledning fra en veterinær. Feil sondefôring kan være fatalt.
• Hyppighet og mengde: Nyfødte valper trenger hyppige måltider, vanligvis hver 2.-3. time døgnet rundt den første uken. Mengden avhenger av valpens størrelse og alder – følg anbefalingene på morsmelkerstatningen eller veterinærens råd. Overfôring kan være like skadelig som underfôring.

Veiing og monitorering

• Fortsett å veie valpen minst to ganger daglig for å se om tiltakene har effekt.
• Noter vekt, temperatur, matmengde (hvis du tilleggsfôrer), og generell atferd. Dette er verdifull informasjon for deg selv og for veterinæren.

Når må du kontakte veterinær?

Selv om noen milde tilfeller av dårlig matlyst kan løses hjemme med støttetiltak, er det mange situasjoner der rask veterinærhjelp er avgjørende. Ikke nøl med å kontakte veterinær hvis du observerer følgende:

Akutte faresignaler

• Valpen er helt slapp, reagerer ikke på stimuli.
• Kroppstemperaturen er svært lav (under 34°C) og du klarer ikke å få den opp.
• Valpen har kramper.
• Slimhinnene er veldig bleke, hvite eller blålige (cyanotiske).
• Valpen har tydelige pusteproblemer (gisping, anstrengt pust).
• Det kommer melk ut av nesen (tegn på ganespalte eller aspirasjon).
• Valpen har alvorlig diaré eller oppkast, spesielt med blod.
• Tispen er tydelig syk (feber, slapphet, illeluktende utflod, tegn til mastitt).

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Vedvarende mangel på matlyst

• Valpen spiser fortsatt ikke eller spiser svært lite til tross for dine forsøk på oppvarming, stimulering og assistert diing/tilleggsfôring over flere timer (f.eks. 2-4 timer).

Rask vektnedgang

• Valpen fortsetter å gå ned i vekt til tross for tiltak.

Andre bekymringsfulle symptomer

• Vedvarende gråt eller uro.
• Tegn på dehydrering som ikke bedres.
• Tegn på infeksjon (puss fra navle, hudproblemer).
• Synlige misdannelser som ganespalte.

Husk at nyfødte valper kan svekkes ekstremt raskt. Det er alltid bedre å kontakte veterinæren én gang for mye enn én gang for lite. Tidlig intervensjon gir den beste prognosen. Vær forberedt på å ta med både valpen(e) det gjelder og tispen til klinikken, da problemet kan ligge hos begge.

Relatert: Hundens utvikling frem til 6 måneder

Veterinærens undersøkelse og behandling

Når du ankommer veterinærklinikken, vil veterinæren foreta en grundig undersøkelse for å finne årsaken til at valpen ikke spiser og for å vurdere dens generelle tilstand.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Diagnostiske verktøy

• Klinisk undersøkelse: Veterinæren vil vurdere valpens vekt, temperatur, hydreringsstatus, slimhinnefarge, hjerte- og lungelyder, suge-refleks, og se etter tegn på infeksjon eller medfødte misdannelser (inkludert inspeksjon av munnhulen for ganespalte). Buken vil bli kjent på for å vurdere smerte eller oppblåsthet.
• Blodsukker-måling: En rask test for å sjekke for hypoglykemi.
• Blodprøver: Kan gi informasjon om infeksjon (antall hvite blodceller), anemi (antall røde blodceller), organfunksjon (nyrer, lever) og generell helsetilstand. Hos svært små valper kan det være vanskelig å ta tilstrekkelige blodprøver.
• Røntgen eller ultralyd: Kan være nyttig for å se etter aspirasjonspneumoni, hjerteproblemer, eller andre interne avvik.
• Undersøkelse av tispen: Veterinæren vil sannsynligvis også undersøke tispen for å vurdere melkeproduksjon, tegn på mastitt eller metritt, og generell helse.

Behandlingsmetoder

Behandlingen vil avhenge av den underliggende årsaken og alvorlighetsgraden av valpens tilstand. Målet er å stabilisere valpen og behandle årsaken. Vanlige tiltak inkluderer:

• Varmetilførsel: Ofte i en inkubator (kuvøse) som gir kontrollert varme og luftfuktighet.
• Væsketerapi: Dehydrerte valper trenger væske. Dette kan gis subkutant (under huden), intravenøst (direkte i en blodåre, kan være utfordrende hos små valper), eller intraossøst (direkte i beinmargen). Væsken inneholder ofte elektrolytter og sukker (glukose) for å korrigere hypoglykemi.
• Glukosetilførsel: Ved alvorlig hypoglykemi kan konsentrert glukose gis direkte i blodet eller via munnen (hvis valpen kan svelge og ikke er for kald).
• Antibiotika: Hvis det er mistanke om bakteriell infeksjon (sepsis, navleinfeksjon, aspirasjonspneumoni), vil bredspektret antibiotika startes umiddelbart.
• Oksygenbehandling: Ved pusteproblemer eller lav oksygenmetning.
• Ernæringsstøtte:
  • Sondeforing: Ofte den foretrukne metoden for kritisk syke valper som ikke kan die selv. Veterinæren eller dyrepleieren vil utføre dette med riktig teknikk.
  • Assistert flaskefôring: Hvis valpen har noe suge-refleks.
• Behandling av underliggende årsak:
  • Hvis tispen har mastitt eller metritt, må hun behandles (ofte med antibiotika og smertestillende).
  • Hvis problemet er ganespalte, vil prognosen være avhengig av spaltens størrelse. Små spalter kan noen ganger lukkes kirurgisk senere, men valpen vil kreve intensiv pleie og sondefôring i mellomtiden. Eutanasi kan være et humant alternativ ved store defekter.
  • Behandling av spesifikke infeksjoner (f.eks. herpesvirus, parasitter).

Intensiv pleie, ofte med innleggelse på dyresykehus, kan være nødvendig for å redde en kritisk syk nyfødt valp. Dessverre er prognosen ikke alltid god, spesielt ved neonatal sepsis eller alvorlige medfødte lidelser.

Tilleggsfôring av nyfødte valper: Metoder og forholdsregler

Hvis tispen ikke produserer nok melk, avviser valpene, er syk, eller hvis en valp er for svak til å die effektivt, blir tilleggsfôring nødvendig for å sikre overlevelse. Dette er en krevende oppgave som fordrer tålmodighet, nøyaktighet og hygiene.

Valg av morsmelkerstatning

Bruk alltid en kommersielt tilgjengelig morsmelkerstatning (MME) spesielt utviklet for valper. Disse har en sammensetning av proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler som ligner mest mulig på tispens melk. Følg produsentens anvisninger for blanding nøye – for konsentrert eller for tynn blanding kan gi fordøyelsesproblemer eller utilstrekkelig næring. Bland kun opp nok til ett måltid om gangen, eller oppbevar ferdigblandet erstatning i kjøleskap i maksimalt 24 timer og varm forsiktig opp til kroppstemperatur (ca. 37-38°C) før hver fôring. Test temperaturen på innsiden av håndleddet.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Flaskefôring: Teknikk og utfordringer

Dette er den mest naturlige metoden etter diing fra mor, da den stimulerer suge-refleksen.

• Utstyr: Bruk en valpeflaske med en passende smokk. Smokken må ha riktig hullstørrelse – melken skal dryppe sakte ut når flasken holdes opp ned, ikke renne fritt (fare for aspirasjon) eller kreve for hard suging (valpen blir utmattet). Det kan være nødvendig å prøve ulike typer smokker.
• Posisjon: Hold valpen horisontalt med magen ned, eller i en lett oppreist stilling, lik den posisjonen den ville hatt når den dier fra moren. Aldri mat en valp mens den ligger på ryggen, da dette øker risikoen for at melk kommer ned i lungene.
• Teknikk: Stikk tuppen av smokken forsiktig inn i valpens munn. Den bør instinktivt begynne å suge. La valpen styre tempoet. Ikke klem på flasken for å tvinge melken inn.
• Utfordringer: Noen valper tar ikke flasken med en gang. Svake valper orker kanskje ikke å suge lenge nok. Risiko for aspirasjon hvis hullet er for stort eller man mater for fort.

Sondefôring: Når er det nødvendig og hvordan gjøres det

Sondeforing er indisert for valper som er for svake til å suge, premature valper, eller valper med misdannelser som ganespalte. Det sikrer at valpen får i seg riktig mengde næring direkte i magesekken, uten å bruke energi på å suge, og reduserer risikoen for aspirasjon hos svake valper hvis det gjøres korrekt.

• Utstyr: Krever en myk, fleksibel fôringssonde (riktig størrelse for valpen, vanligvis 5-8 French), en sprøyte som passer til sonden, og MME.
• Teknikk (Krever veterinærveiledning!):
  1. Mål riktig lengde på sonden: Fra valpens nese til siste ribbein. Marker denne lengden på sonden.
  2. Fyll sprøyten med riktig mengde oppvarmet MME og fest den til sonden. Fjern eventuell luft fra sonden.
  3. Hold valpen forsiktig, men stødig. Fukt tuppen av sonden (med vann eller litt melk).
  4. Åpne valpens munn og før sonden forsiktig over tungen og ned i spiserøret til den markerte lengden. Valpen skal svelge sonden ned. Hvis valpen hoster, viser motstand, eller du er usikker på om sonden er i spiserøret (og ikke i luftrøret), trekk den ut og prøv på nytt.
  5. Når sonden er korrekt plassert, injiser melken sakte over 1-2 minutter.
  6. Klem sammen sonden eller bøy den før du trekker den raskt, men forsiktig ut for å hindre at melk drypper ned i svelget og potensielt aspireres.
• Advarsel: Feil plassering av sonden (i luftrøret) og injisering av melk vil føre til alvorlig lungebetennelse og er ofte fatalt. Få grundig opplæring og demonstrasjon fra veterinær før du forsøker sondefôring selv.

Hyppighet og mengde

• Hyppighet: Nyfødte valper (første uke) trenger mat hver 2.-3. time, døgnet rundt. Fra uke 2-3 kan intervallet gradvis økes til hver 3.-4. time.
• Mengde: Start med små mengder og øk gradvis. En generell retningslinje er ca. 1 ml MME per 30 gram kroppsvekt per fôring, men følg anbefalingene på MME-pakken og juster basert på valpens vektøkning og metthetsfølelse (en mett valp har ofte rund mage og sover rolig etter måltidet). Veterinæren kan hjelpe deg med å beregne riktig mengde.

Hygiene er avgjørende

Uansett fôringsmetode er hygiene ekstremt viktig for å unngå infeksjoner hos de sårbare valpene.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Vask hendene grundig før hver håndtering og fôring.
• Steriliser flasker, smokker og sonder mellom hver bruk (kok dem i vann eller bruk en dampsterilisator).
• Bland MME med rent, kokt vann.
• Hold valpekassen ren.

Etter hver fôring, husk å stimulere valpen til å gjøre fra seg ved å forsiktig gni ano-genitalområdet med en fuktig, lun bomullsdott. Dette er viktig for å unngå forstoppelse og ubehag.

Forebygging: Hvordan øke sjansene for et sunt valpekull

Selv om man aldri helt kan gardere seg mot problemer, er det flere tiltak man kan gjøre for å legge forholdene best mulig til rette for et problemfritt valpekull og livskraftige valper.

Optimal helse hos tispen før og under drektighet

• Helsesjekk før paring: Sørg for at tispen er i god fysisk form, har en sunn vekt, og er fri for kjente arvelige lidelser. En generell helsesjekk hos veterinær anbefales.
• Vaksinasjoner og parasittbehandling: Sørg for at tispen er oppdatert på vaksiner (gir viktige antistoffer til valpene via råmelken) og har fått nødvendig ormekur før paring og eventuelt under drektigheten i samråd med veterinær.
• Stressmestring: Unngå stressende situasjoner for tispen både før og under drektigheten.

Riktig ernæring for tispen

• Gi tispen et høykvalitetsfôr beregnet for drektige og diegivende tisper. Næringsbehovet øker betraktelig, spesielt i siste tredjedel av drektigheten og under dieperioden. Riktig ernæring er avgjørende for valpenes utvikling i fosterlivet og for tispens melkeproduksjon. Følg fôringsanvisningene og juster mengden etter tispens hold og behov.

Forberedelse av valpekassen og miljøet

• Valpekasse: Introduser tispen for valpekassen i god tid før forventet fødsel, slik at hun føler seg trygg der. Kassen bør være stor nok til at tispen kan strekke seg ut, men ikke så stor at valpene kan komme seg for langt bort fra henne. Den bør ha kanter som hindrer valpene i å falle ut, men en lavere inngang slik at tispen lett kommer inn og ut. Noen kasser har en “grisestang” (en hylle eller stang langs innsiden) for å hindre at tispen legger seg på en valp som ligger inntil veggen.
• Plassering: Plasser kassen på et rolig, trekkfritt sted med dempet belysning, hvor tispen føler seg trygg og uforstyrret, men hvor du likevel har mulighet for tilsyn.
• Temperatur: Sørg for mulighet til å regulere temperaturen, f.eks. med en trygg varmelampe eller varmematte. Ha et termometer i kassen.
• Underlag: Bruk et rent, tørt og absorberende underlag som gir godt fotfeste for valpene (f.eks. VetBed eller avispapir med tepper over). Skift underlaget hyppig for å opprettholde god hygiene.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Overvåkning av fødselen

• Vær til stede under fødselen (uten å forstyrre unødig) for å kunne gripe inn hvis det oppstår komplikasjoner, som en valp som sitter fast, en tispe som blir utmattet, eller en valp som ikke puster. Ha telefonnummeret til veterinæren lett tilgjengelig.
• Sørg for at hver valp kommer i gang med å puste og blir tørket av tispen (eller hjelp til forsiktig med et rent håndkle hvis nødvendig). Se til at alle valpene finner frem til pattene og begynner å die innen rimelig tid etter fødselen.

Hygiene og smittevern

• Oppretthold god hygiene i valpekassen og rundt tispen og valpene.
• Begrens besøk de første ukene for å redusere stress og smittefare. Besøkende bør vaske hender grundig og unngå å håndtere valpene unødig.
• Isoler tispen og kullet fra andre hunder i husstanden de første ukene, spesielt hvis de andre hundene ferdes mye ute eller møter mange andre hunder.

Ved å følge disse rådene kan du bidra til å minimere risikoen for problemer og øke sjansene for at alle valpene får en god start på livet.

Konklusjon

Når en nyfødt valp ikke spiser, er det et faresignal som krever umiddelbar handling. Årsakene kan være mange, fra medfødte problemer og sykdom hos valpen, til utilstrekkelig melkeproduksjon, sykdom hos tispen, eller ugunstige miljøforhold som for lav temperatur i valpekassen. Konsekvensene av manglende næringsinntak, som hypoglykemi, dehydrering og hypotermi, kan raskt bli livstruende for en sårbar nyfødt valp.

Nøye observasjon av valpenes vektutvikling, atferd og fysiske tegn er avgjørende for tidlig oppdagelse av problemer. Mens umiddelbare tiltak som sikring av riktig kroppstemperatur og assistanse ved diing kan forsøkes hjemme, er det essensielt å ikke nøle med å kontakte veterinær ved vedvarende problemer, vekttap, eller alvorlige symptomer. Veterinæren kan stille en diagnose og iverksette nødvendig behandling, som kan inkludere væsketerapi, ernæringsstøtte via sonde eller flaske, og behandling av eventuelle underliggende sykdommer hos valp eller tispe. Forebyggende tiltak, inkludert optimal helse og ernæring hos tispen, et godt forberedt valpemiljø og nøye overvåkning, legger grunnlaget for et sunt valpekull. Å håndtere en nyfødt valp som ikke spiser er krevende, men rask og korrekt innsats kan utgjøre forskjellen på liv og død.