Å følge valpens vekt er ikke bare tall; det er nøkkelen til et langt, sunt og lykkelig liv. Denne guiden gir deg verktøyene for å sikre optimal utvikling.

Hvorfor er det viktig å overvåke en valps vekt?

Å overvåke en valps vekt fra uke til uke er en av de mest grunnleggende, men likevel kritiske, oppgavene en ny hundeeier har. Vektøkningen er en direkte indikator på valpens generelle helse, ernæringsstatus og velvære. Det er et vindu inn i dens fysiologiske utvikling og gir tidlige varsler dersom noe ikke er som det skal. En jevn og passende vektøkning signaliserer at valpen får i seg riktig mengde og type næring for å bygge et sterkt skjelett, sunne organer og et robust immunsystem. Dette legger grunnlaget for hele dens voksne liv og kan bidra til å forebygge en rekke helseproblemer senere. Motsatt kan unormal vektøkning, enten for rask eller for langsom, være det første tegnet på alt fra ernæringsmessige mangler og fôringsfeil til underliggende sykdommer som parasittinfeksjoner eller medfødte lidelser. Ved å føre en enkel logg over valpens vekt, kan du i samråd med en veterinær fange opp avvik tidlig og iverksette tiltak før de utvikler seg til alvorlige problemer. Dette proaktive engasjementet i valpens helse er en hjørnestein i ansvarlig dyrehold og en investering i en lang og frisk fremtid for din firbeinte venn.

Hva er de generelle retningslinjene for vektøkning?

Det finnes ingen universell formel som gjelder for alle valper, ettersom den ideelle vekstraten er dypt forankret i genetikk og rasespesifikke faktorer, primært voksenstørrelse. En tommelfingerregel er at en sunn valp skal doble fødselsvekten sin i løpet av den første uken. Deretter vil veksten fortsette i et tempo som er proporsjonalt med dens forventede voksenvekt. Veterinærer og ernæringseksperter deler ofte hunderaser inn i fem hovedkategorier for å gi mer presise retningslinjer: miniatyr, liten, medium, stor og gigant. Som en generell veiledning kan man forvente at valper legger på seg omtrent 1-2 gram per dag per kilo forventet voksenvekt. For eksempel, en valp som forventes å veie 20 kg som voksen, bør legge på seg rundt 20-40 gram per dag. Det er imidlertid essensielt å se på disse tallene som veiledende og ikke absolutte. Individuelle variasjoner vil alltid forekomme. Den viktigste indikatoren er ikke et spesifikt tall på vekten, men en jevn og stabil vekstkurve over tid. Plutselige stagnasjoner eller akselerasjoner i vekten er flagg som krever oppmerksomhet.

Vektøkning for miniatyrhunderaser

Miniatyrhunderaser, som Chihuahua, Yorkshire Terrier og Papillon, har en ekstremt rask vekstfase i starten, men når sin voksne størrelse mye tidligere enn større raser, ofte allerede ved 6-8 måneders alder. I de første ukene er vektøkningen markant i prosent av kroppsvekten. En sunn miniatyrvalp kan forventes å legge på seg mellom 30 og 60 gram per uke. På grunn av deres lille størrelse og minimale fettreserver, er de spesielt sårbare for hypoglykemi (lavt blodsukker) hvis de ikke får i seg næring regelmessig. Det er derfor avgjørende å sørge for at de spiser små, hyppige måltider. Overvåking er kritisk, da selv et lite vekttap kan være alvorlig for en så liten kropp. Eiere bør fokusere på en jevn, men ikke eksplosiv, kurve. For rask vektøkning kan legge unødig press på deres delikate skjelett, selv om risikoen for utviklingsrelaterte ortopediske sykdommer er lavere enn hos store raser.

Vektøkning for små hunderaser

Små hunderaser som Jack Russell Terrier, Mops og Fransk Bulldog følger et lignende, men litt mer moderat vekstmønster enn miniatyrrasene. De har også en intens vekstperiode de første månedene og når vanligvis sin fulle voksenvekt ved rundt 9-12 måneders alder. En typisk ukentlig vektøkning for en valp av en liten rase ligger i sjiktet 140-200 gram. Denne jevne økningen er avgjørende for å støtte utviklingen av en robust kroppsbygning. Som veterinær Dr. Eleanor Cummins påpeker, “For små raser er det en fin balanse. Vi ønsker å se en klar og jevn vekst, men unngå den typen overfôring som kan føre til fedme, et problem som er spesielt utbredt og alvorlig i disse rasene på grunn av belastningen på ledd og hjerte” (personlig kommunikasjon, 15. september 2025). Eiere bør derfor være nøye med porsjonskontroll og velge et høykvalitets valpefôr formulert for små raser.

Vektøkning for mellomstore hunderaser

Mellomstore raser, en bred kategori som inkluderer hunder som Border Collie, Cocker Spaniel og Beagle, har en mer langstrakt vekstperiode. De når ofte sin fulle høyde rundt 12 måneders alder, men fortsetter å fylle ut og bygge muskelmasse frem til de er rundt 18 måneder gamle. For disse valpene er en sunn ukentlig vektøkning typisk mellom 0,5 og 1 kg. Vekstkurven er jevnere og mindre dramatisk enn hos de mindre rasene. Det er viktig å sørge for at de vokser i et kontrollert tempo. Ettersom noen mellomstore raser kan være utsatt for hoftedysplasi og andre leddproblemer, er det viktig å unngå overvekt i vekstfasen. Et kosthold som er nøye balansert med tanke på energi og mineraler, spesielt kalsium og fosfor, er fundamentalt for å sikre sunn skjelettutvikling.

Vektøkning for store hunderaser

For store hunderaser som Labrador Retriever, Golden Retriever og Schæferhund, er kontrollert vekst ikke bare ønskelig – det er helt avgjørende for å forebygge alvorlige helseproblemer. Disse hundene har en lang vekstperiode som kan vare opptil 18-24 måneder. En passende ukentlig vektøkning ligger vanligvis mellom 0,8 og 1,5 kg. Den største faren for disse valpene er å vokse for fort. Forskning har entydig vist at en for rask vekstrate er en betydelig risikofaktor for utvikling av ortopediske sykdommer som hoftedysplasi, albuedysplasi og osteokondrose (Hawthorne et al., 2004). Dette skjer fordi skjelettet vokser så raskt at det ikke rekker å mineralisere og modnes skikkelig, noe som gjør det svakt og sårbart for skader. Det er derfor kommersielt valpefôr spesifikt formulert for store raser er anbefalt. Disse fôrtypene har et lavere energiinnhold og et nøye kontrollert forhold mellom kalsium og fosfor for å fremme en saktere, sunnere vekst.

Vektøkning for gigantiske hunderaser

Gigantiske hunderaser som Grand Danois, Irsk Ulvehund og Newfoundlandshund representerer den mest ekstreme vekstkurven i hundeverdenen. De kan fortsette å vokse i opptil to til tre år før de når sin fulle voksenvekt. For disse valpene er en sunn ukentlig vektøkning ofte i området 1,5 til 2,5 kg. Mer enn for noen annen kategori, er mottoet “sakte og jevnt vinner løpet”. Hver ekstra kalori kan bidra til en vekstrate som legger et enormt press på et umodent skjelett. En ledende veterinær ortoped, Dr. James L. Cook, har understreket at “den genetiske predisposisjonen for skjelettsykdommer hos gigantraser kan i stor grad håndteres og minimeres gjennom streng ernæringsmessig styring i valpeperioden” (sitert i en faglig presentasjon, 2023). Eiere av gigantrasevalper må være ekstremt disiplinerte med fôringen, unngå fri fôring, og bruke et fôr spesielt utviklet for deres unike behov for å gi valpen den beste sjansen for et langt liv uten smertefulle leddproblemer.

Relatert: Kalkulator for å regne ut vekt på valp

Hvordan påvirker ernæring valpens vekst?

Ernæring er den absolutt viktigste eksterne faktoren som styrer en valps vekst og utvikling. Fra det øyeblikket valpen avvennes fra morsmelken, er den fullstendig avhengig av kostholdet for å få tilført de byggeklossene og den energien som trengs for en sunn utvikling. Et optimalt valpekosthold er ikke bare en mindre versjon av et voksenfôr; det er en høyspesialisert diett designet for å møte de intense kravene vekstperioden stiller. Kvaliteten og sammensetningen av fôret har en direkte og umiddelbar innvirkning på alt fra skjelettets styrke og organenes funksjon til utviklingen av nervesystemet og immunsforsvaret. Feilernæring i denne kritiske fasen, enten det er underernæring eller overfôring, kan ha livslange konsekvenser. Det er derfor valget av fôr og fôringsstrategi er en av de mest betydningsfulle helsebeslutningene en eier tar på vegne av sin valp.

Kalorienes rolle i sunn vekst

Kalorier er energien som driver vekst. Valper har et betydelig høyere energibehov per kilo kroppsvekt enn voksne hunder. Denne energien brukes ikke bare til lek og daglige aktiviteter, men også til den krevende prosessen med å bygge nytt vev. Imidlertid er det en misforståelse at “mer er bedre”. For mange kalorier fører til at valpen vokser fortere enn det skjelettet er designet for. Dette tvinger frem en raskere celledeling i vekstplatene i knoklene, noe som kan føre til unormal utvikling og økt risiko for ortopediske lidelser. En studie publisert i The Journal of Nutrition fant at valper som ble fôret med en diett som tillot dem å spise så mye de ville, hadde en signifikant høyere forekomst av hoftedysplasi sammenlignet med valper som fikk en diett med 25% færre kalorier (Kealy et al., 1992). Målet er å tilføre nok kalorier til å støtte en jevn og sunn vekst, men ikke så mange at det presser vekstraten utover det som er genetisk optimalt.

Betydningen av proteiner og fett

Proteiner og fett er de primære byggeklossene og energikildene i et valpekosthold. Proteiner, bygget opp av aminosyrer, er essensielle for utviklingen av muskler, organer, hud, pels og immunsystemet. Valpefôr av høy kvalitet bør inneholde en høy andel animalsk protein, da dette gir en komplett aminosyreprofil som er lett fordøyelig for valpen. Ifølge retningslinjene fra AAFCO (The Association of American Feed Control Officials), bør valpefôr inneholde minst 22,5% protein på tørrstoffbasis (AAFCO, 2023). Fett er den mest konsentrerte energikilden og er også avgjøende for absorpsjonen av fettløselige vitaminer (A, D, E og K). Essensielle fettsyrer, som omega-3 (spesielt DHA) og omega-6, spiller en kritisk rolle i utviklingen av hjernen, synet og en sunn hudbarriere. Et balansert forhold mellom disse fettsyrene er viktig for å fremme sunn utvikling og dempe betennelsesprosesser i kroppen.

Balansen mellom kalsium og fosfor: en kritisk faktor

For skjelettutvikling er ingen mineraler viktigere enn kalsium og fosfor. Omtrent 99% av kroppens kalsium finnes i bein og tenner, der det gir struktur og styrke. Imidlertid er både for lite og for mye kalsium skadelig for en voksende valp. For mye kalsium kan forstyrre normal beinremodellering og føre til sykdommer som osteokondrose. Like viktig som den totale mengden, er forholdet mellom kalsium og fosfor. Det ideelle Ca:P-forholdet i et valpefôr bør ligge mellom 1:1 og 1.8:1 (Case et al., 2011). Et feilaktig forhold kan hemme kroppens evne til å utnytte mineralene riktig, selv om den totale mengden er tilstrekkelig. Dette er en av de viktigste grunnene til at man aldri bør gi kalsiumtilskudd til en valp som allerede spiser et balansert og komplett valpefôr, spesielt ikke til store raser, da dette kan ha katastrofale følger for skjelettutviklingen.

Hvordan kan du vurdere valpens kroppstilstand?

Selv om vekten er et nyttig verktøy, forteller den ikke hele historien. En valp kan ha en “korrekt” vekt for sin alder og rase, men likevel være for tynn eller for tykk avhengig av sin individuelle kroppsbygning. Derfor er det essensielt å kombinere veiing med en regelmessig visuell og fysisk vurdering av valpens kroppstilstand, kjent som Body Condition Score (BCS). Dette er en praktisk metode som hjelper deg å vurdere mengden kroppsfett valpen har. Ved å lære deg å vurdere valpens BCS, kan du gjøre mer nøyaktige justeringer i fôringen for å sikre at den vokser på en sunn og balansert måte. Dette er en ferdighet som er uvurderlig gjennom hele hundens liv for å opprettholde en ideell vekt og forebygge fedme.

En praktisk guide til kroppstilstandsvurdering (Body Condition Score)

BCS-systemet bruker vanligvis en skala fra 1 til 9, der 1 er ekstremt avmagret, 9 er svært overvektig, og 4-5 er ansett som ideelt. For å vurdere valpen din, bruker du både øynene og hendene.

• Se ovenfra: Se ned på valpen mens den står. Du skal kunne se en tydelig “timeglassfigur”, med en innsnevring bak ribbeina – en definert midje. Hvis valpen er rett som en pølse eller buer utover, har den for mye kroppsfett.
• Se fra siden: Profilen skal vise en mage som er trukket opp fra brystkassen. En hengende mage kan være et tegn på overvekt.
• Kjenn på ribbeina: Plasser tomlene på valpens ryggrad og la fingrene gli ned langs sidene over ribbeina. På en valp med ideell kroppstilstand skal du enkelt kunne kjenne ribbeina under et tynt lag med fett, uten å måtte trykke hardt. De skal føles omtrent som baksiden av hånden din. Hvis du må lete etter ribbeina, er valpen overvektig. Hvis ribbeina er veldig synlige og spisse, er den undervektig.

Visuelle tegn på sunn vekt

Utover BCS er det andre tegn som indikerer sunn vekst og utvikling. En sunn valp er energisk, leken og nysgjerrig. Pelsen skal være blank og myk, uten flass eller tørre flekker. Øynene skal være klare og uten unormal utflod. Avføringen skal være fast og regelmessig. Slapphet, en matt pels, konstant sult eller mangel på appetitt kan være tidlige tegn på at noe er galt, enten med kostholdet eller den generelle helsen. Det er viktig å se på helheten av disse tegnene i kombinasjon med vektkurven for å få et fullstendig bilde av valpens velvære.

Hvilke faktorer påvirker en valps individuelle vekstrate?

Selv om vi har generelle retningslinjer basert på rase og størrelse, er det viktig å anerkjenne at hver valp er et unikt individ. Vekstraten er et komplekst samspill mellom en rekke ulike faktorer. To valper fra samme kull, som lever i samme hjem og spiser det samme fôret, kan likevel ha ulik vekstkurve. Å forstå disse påvirkningsfaktorene kan hjelpe eiere med å ha realistiske forventninger og unngå unødvendig bekymring hvis deres valp avviker noe fra gjennomsnittet. Det gir også en dypere innsikt i hvorfor en “one size fits all”-tilnærming til valpeoppdrett sjelden er den beste.

Genetikkens innflytelse

Genetikk er den mest fundamentale faktoren som bestemmer en valps potensielle størrelse og vekstrate. Arvematerialet fra foreldrene etablerer blåkopi for alt fra skjelettets lengde til kroppens metabolisme. Størrelsen på mor og far gir en god indikasjon på valpens forventede voksenvekt. Innenfor en rase kan det også være betydelige forskjeller mellom ulike linjer. Noen linjer kan være avlet for en kraftigere og tyngre bygning, mens andre er avlet for en lettere og mer smidig type. Dette er grunnen til at en valp fra “brukslinjer” kan ha en annen vekstkurve enn en fra “utstillingslinjer” innenfor samme rase.

Kjønnsforskjeller i vekst

Kjønn spiller også en rolle i valpens vekst. Generelt sett har hannhunder en tendens til å være større og tyngre enn tisper av samme rase. De har ofte en noe lengre vekstperiode og ender opp med en større muskelmasse og kraftigere beinbygning. Denne forskjellen blir spesielt tydelig hos større raser. Det er ikke uvanlig at en hannhundvalp veier 10-15% mer enn sin søster ved voksen alder. Disse forskjellene bør tas i betraktning når man evaluerer en valps vekstkurve mot rasestandarden.

Effekten av kastrering og sterilisering

Tidspunktet for kastrering eller sterilisering kan påvirke veksten, spesielt skjelettutviklingen. Kjønnshormonene (østrogen og testosteron) spiller en rolle i å signalisere at vekstplatene i de lange rørknoklene skal lukke seg, noe som avslutter lengdeveksten. Hvis en valp kastreres før disse platene er lukket, kan denne signaliseringen bli forsinket. Resultatet kan være at knoklene vokser seg lengre enn de ellers ville gjort, noe som kan endre hundens proporsjoner og potensielt øke risikoen for visse leddproblemer og skader, som for eksempel korsbåndruptur (Slauterbeck et al., 2004). Mange veterinærer diskuterer nå fordelene ved å vente med kastrering for mellomstore og store raser til etter at skjelettet er fullt utviklet.

Hva er farene ved unormal vektøkning?

Avvik fra en sunn vekstkurve er ikke bare et kosmetisk problem; det er en alvorlig helserisiko. Både for rask og for langsom vekst kan ha dype og varige konsekvenser for valpens helse og livskvalitet. Valpeperioden er en sårbar tid der kroppen gjennomgår en enorm transformasjon. Forstyrrelser i denne nøye orkestrerte prosessen kan føre til permanente skader og predisponere hunden for en rekke sykdommer senere i livet. Å forstå disse farene understreker viktigheten av den nøye overvåkingen og ernæringsstyringen som er diskutert tidligere.

Risikoen ved for rask vekst, spesielt hos store raser

For rask vektøkning er uten tvil den største ernæringsmessige faren for valper av store og gigantiske raser. Når en valp legger på seg for fort, legger den ekstra vekten et enormt mekanisk stress på det umodne og myke skjelettet. Dette kan føre til en kaskade av utviklingsrelaterte ortopediske sykdommer (Developmental Orthopedic Diseases – DODs).

• Hoftedysplasi og Albuedysplasi: Dette er misdannelser i hofte- og albueleddene som fører til ustabilitet, unormal slitasje, betennelse og smertefull artritt. Rask vekst og overvekt er kjente risikofaktorer.
• Osteochondrosis Dissecans (OCD): En tilstand der brusken i et ledd ikke utvikler seg normalt. Biter av brusk kan løsne og “flyte” rundt i leddet, noe som forårsaker intense smerter og betennelse.
• Panosteitt: En betennelsestilstand i de lange rørknoklene som forårsaker halting og smerter, ofte referert til som “voksesmerter”. Å holde valpen slank gjennom hele vekstperioden er det mest effektive tiltaket for å redusere risikoen for disse smertefulle og ofte kostbare lidelsene.

Konsekvensene av undervekt og mangelfull vekst

Mens overvekt er et hyppig problem, er undervekt og for langsom vekst også alvorlig. En valp som ikke legger på seg tilstrekkelig, får kanskje ikke de nødvendige næringsstoffene for å bygge en sunn kropp. Dette kan føre til et svakt immunsystem, noe som gjør valpen mer mottakelig for infeksjoner. Pelsen kan bli matt og tørr, og energinivået kan være lavt. I alvorlige tilfeller kan mangelfull vekst føre til redusert utvikling av organer og et permanent svekket skjelett. Årsakene til undervekt kan være mange. Det kan skyldes fôr av dårlig kvalitet, for små porsjoner, eller konkurranse om maten i et kull med mange valper. Det kan også være et tegn på underliggende medisinske problemer som en betydelig parasittbyrde (innvollsorm), fordøyelsesproblemer som hindrer næringsopptak, eller mer alvorlige medfødte tilstander. Enhver valp som ikke følger en normal vekstkurve eller til og med taper vekt, må undersøkes av en veterinær umiddelbart.

Relatert: Hvordan venne valp til kloklipp

Hvordan kan en sunn livsstil fremme optimal vekst?

Optimal vekst handler om mer enn bare det som er i matskålen. En helhetlig tilnærming som omfatter alle aspekter av valpens livsstil – fra trening og mental stimulering til hvile og sosialisering – er avgjørende for å bygge en sunn og veltilpasset hund. Disse elementene jobber i synergi med ernæring for å sikre at valpen ikke bare vokser, men trives. En balansert livsstil legger grunnlaget for gode vaner og fremmer både fysisk og mental helse som varer livet ut.

Riktig trening for en voksende kropp

Trening er vitalt for å bygge sterke muskler og et sunt hjerte- og karsystem, men for en voksende valp er moderasjon nøkkelen. De åpne vekstplatene i skjelettet er sårbare for skader fra overdreven eller feil type belastning. Repetitive, støtbelastende aktiviteter som lange løpeturer på hardt underlag, hopping fra store høyder (f.eks. ut av en bil), eller intens agilitytrening bør unngås til valpen er ferdig utvokst. Fokuser heller på korte, hyppige perioder med fri lek på mykt underlag som gress. Korte turer i bånd er utmerket for sosialisering og miljøtrening. En god regel er “fem-minutters-regelen”: fem minutter med formell tur per måned av valpens alder, to ganger om dagen. For en tre måneder gammel valp betyr dette 15 minutter med tur om gangen. Svømming er også en utmerket aktivitet, da det bygger muskler uten å belaste leddene.

Søvnens essensielle rolle for utvikling

Søvn er ikke passiv tid for en valp; det er en høyst aktiv periode for vekst og utvikling. Det er under dyp søvn at kroppen frigjør veksthormoner, som er avgjørende for normal utvikling av bein, muskler og organer. Søvn er også kritisk for hjernens utvikling og for at valpen skal kunne bearbeide alle de nye inntrykkene og lærdommene fra dagen. Valper har et enormt søvnbehov og kan sove opptil 18-20 timer i døgnet. Det er avgjørende å gi valpen et trygt, rolig og komfortabelt sted å sove, og å respektere dens behov for hvile. Å forstyrre en sovende valp kan forstyrre disse viktige fysiologiske prosessene.

En praktisk erfaring fra klinikken: casestudien “Bella”

I min tid som veterinær har jeg sett utallige valper, men noen tilfeller fester seg i minnet som kraftfulle påminnelser om hvor viktig korrekt ernæring og overvåking er. “Bella”, en nydelig 4 måneder gammel Golden Retriever-valp, er et slikt tilfelle. Eierne hennes kom til klinikken, dypt bekymret. Til tross for en glupende appetitt, virket Bella slapp, og de hadde lagt merke til at hun gikk med en merkelig, vaggende gange. Vekten viste at hun var nesten 20% tyngre enn gjennomsnittet for hennes alder. Eierne, i sin beste mening, hadde fulgt rådet om å “fôre en valp så mye den vil spise” og ga henne i tillegg rester fra middagsbordet som en kjærlighetserklæring. Ved den kliniske undersøkelsen fant jeg tydelige tegn på smerte ved bevegelse av hofteleddene, og håndflatene mine kunne kjenne et tykt lag med fett over ribbeina hennes. Røntgenbilder bekreftet dessverre mistanken: Bella hadde allerede utviklet tidlige, men tydelige tegn på hoftedysplasi, og det var tegn til panosteitt i begge forbena. Utfordringen var å forklare for de velmenende eierne at deres kjærlighet, uttrykt gjennom mat, direkte bidro til valpens smerter og en dyster prognose for fremtiden. Løsningen var en radikal endring. Vi utarbeidet en streng diettplan med et høykvalitetsfôr for store raser, nøyaktig porsjonert basert på hennes ideelle vekt, ikke hennes nåværende. All form for menneskemat ble stoppet. I tillegg startet vi et forsiktig rehabiliteringsprogram med fokus på svømming og kontrollerte bevegelser for å bygge muskulatur rundt leddene uten å belaste dem. Det tok flere måneder med dedikert innsats fra eierne, men sakte men sikkert begynte Bella å gå ned i vekt, smertene avtok, og den lekne valpen kom tilbake. Bellas historie er en sterk illustrasjon på at kunnskap er makt. Hennes tilfelle er ikke unikt, og det understreker det enorme ansvaret som følger med å oppdra en valp, spesielt en av en stor rase.

Konklusjon

Vekten er mer enn et tall på en skala; den er en fortelling. Hver uke forteller den historien om vekst, om helse, og om det fundamentet du bygger for din følgesvenns fremtid. Å engasjere seg i denne fortellingen, å forstå dens nyanser og å handle basert på dens budskap, er selve kjernen i et ansvarlig og kjærlig hundehold. Det handler ikke om å jage et perfekt tall, men om å fremme en jevn, sunn og balansert reise fra en hjelpeløs valp til en sterk og livsglad voksen hund. Din oppmerksomhet i disse korte, formative månedene er den største gaven du kan gi – en gave som gir tilbake i form av et langt, friskt og lykkelig liv sammen.

Referanser

1. Association of American Feed Control Officials. (2023). 2023 Official Publication. AAFCO.
2. Case, L. P., Daristotle, L., Hayek, M. G., & Raasch, M. F. (2011). Canine and feline nutrition: A resource for companion animal professionals (3rd ed.). Mosby Elsevier.
3. Hawthorne, A. J., Booles, D., Nugent, P. A., Gettinby, G., & Wilkinson, J. (2004). Body-weight changes during growth in puppies of different breeds. The Journal of Nutrition, 134(8), 2027S–2030S.
4. Kealy, R. D., Olsson, S. E., Monti, K. L., Lawler, D. F., Biery, D. N., Helms, R. W., & Smith, G. K. (1992). Effects of limited food consumption on the incidence of hip dysplasia in growing dogs. Journal of the American Veterinary Medical Association, 201(6), 857–863.
5. Slauterbeck, J. R., Pankratz, K., Xu, K. T., Bozeman, S. C., & Hardy, D. M. (2004). Canine ovariohysterectomy and orchiectomy increases the prevalence of ACL injury. Clinical Orthopaedics and Related Research, 429, 301-305.