Å introdusere en valp for vann er mer enn renslighet; det er en øvelse i tillit, tålmodighet og kunnskap om dens skjøre fysiologi for livslang mestring.

Forståelse av valpens fysiologiske begrensninger

Før vi i det hele tatt vurderer å plassere en valp i en balje med vann, er det helt avgjørende å forstå hvorfor en ung valp ikke bare er en miniatyrversjon av en voksen hund. En valps kropp er under enorm utvikling, og flere fysiologiske systemer er fortsatt umodne. Denne umodenheten setter klare begrensninger for når og hvordan det første badet trygt kan gjennomføres. Vi skal her belyse de tre mest kritiske faktorene: temperaturregulering, hud- og pelsutvikling, og immunsystemets status. Å ignorere disse biologiske realitetene kan i beste fall føre til en negativ opplevelse for valpen, og i verste fall medføre alvorlige helserisikoer.

Valpens manglende evne til temperaturregulering

En av de mest signifikante forskjellene mellom en valp og en voksen hund er evnen til å regulere kroppstemperaturen, en prosess kjent som termoregulering. Helt unge valper, spesielt de under åtte uker, har en svært begrenset evne til å opprettholde sin egen kroppsvarme. De er avhengige av varmen fra moren og kullet for å unngå hypotermi, en farlig tilstand der kroppstemperaturen synker til et kritisk lavt nivå. Denne fysiologiske sårbarheten skyldes flere faktorer. Valper har en større kroppsoverflate i forhold til kroppsvekten, noe som fører til raskere varmetap. I tillegg har de lavere fettreserver som kan fungere som isolasjon, og deres metabolske systemer for varmeproduksjon er ennå ikke fullt utviklet (Little, 2013).

Når en valp blir våt, forverres dette problemet dramatisk. Vann på pelsen fjerner de isolerende luftlommene og leder varme bort fra kroppen opptil 25 ganger raskere enn tørr luft. Selv i et rom som føles varmt for oss, kan en våt valp raskt bli nedkjølt. Symptomer på hypotermi inkluderer kraftig skjelving, sløvhet, blekt tannkjøtt og en kropp som føles kald ved berøring. I alvorlige tilfeller kan det føre til organsvikt og død. Som veterinær og forfatter Dr. Marty Becker ofte understreker: “For en ung valp er et unødvendig bad ikke bare en stressfaktor, det er en potensiell medisinsk nødsituasjon.” Derfor er det en absolutt forutsetning at valpen er gammel nok til å ha utviklet en mer robust evne til å regulere sin egen kroppstemperatur før den utsettes for et fullt bad.

Hudens og pelsens utvikling

Valpens hud er dens største organ og fungerer som en kritisk barriere mot omverdenen. Denne barrieren er imidlertid mer delikat og sensitiv enn hos en voksen hund. Hudens pH-verdi er annerledes, og det beskyttende laget av naturlige oljer, kjent som sebum, er ikke fullt etablert. Sebum produseres av talgkjertler (sebaceous glands) i huden og har flere viktige funksjoner: det holder huden smidig, gir pelsen en sunn glans og har antimikrobielle egenskaper som beskytter mot infeksjoner. Å bade en valp for tidlig eller med feil produkter kan strippe bort dette essensielle fettlaget. Dette kan føre til tørr, irritert og flassende hud, noe som igjen gjør valpen mer utsatt for bakterie- og soppinfeksjoner.

Valpepelsen er også annerledes enn den voksne pelsen den senere vil utvikle. Den er mykere og ofte mindre tett, noe som gir dårligere isolasjon og beskyttelse. Å bruke sterke sjampoer eller bade for ofte kan skade de skjøre hårsekkene og forstyrre den naturlige utviklingen av en sunn, voksen pels. Det er her en helhetlig tilnærming til livsstil og helse blir tydelig; en sunn hud og pels bygges innenfra gjennom riktig ernæring, men beskyttes utenfra gjennom skånsom og korrekt pleie.

Immunsystemet og vaksinasjonsstatus

En valp blir født med et umodent immunsystem. Den første beskyttelsen får den gjennom morsmelken, som inneholder maternelle antistoffer. Denne passive immuniteten avtar imidlertid gradvis i løpet av de første leveukene. Samtidig starter valpen sitt eget vaksinasjonsprogram for å bygge opp aktiv immunitet mot alvorlige sykdommer. Perioden mellom avtagende passiv immunitet og fullt utviklet aktiv immunitet er en sårbar fase. Stress er en kjent faktor som kan svekke immunforsvaret midlertidig. Et tidlig, stressende bad kan potensielt utgjøre en slik stressfaktor, og gjøre valpen mer mottakelig for infeksjoner i en allerede sårbar periode. Derfor anbefaler de fleste veterinærer å vente med unødvendige aktiviteter, inkludert det første badet, til valpens grunnleggende vaksinasjonsserie er fullført og immunsystemet er mer robust. Dette er typisk rundt 16-ukersalderen.

Den ideelle alderen for det første badet

Basert på den fysiologiske sårbarheten vi nettopp har utforsket, oppstår det sentrale spørsmålet: Hva er den konkrete, anbefalte alderen for en valps første bad? Svaret er ikke et enkelt tall, men en vurdering basert på valpens individuelle utvikling, helsetilstand og nødvendighet. Generelt sett er det en bred konsensus blant veterinærer og erfarne oppdrettere om å vente så lenge som mulig. En valp under åtte uker bør under ingen omstendigheter bades, med mindre det er strengt medisinsk nødvendig og utføres under veiledning av en veterinær. I denne perioden er det moren som står for renholdet, og valpens behov for stabil kroppstemperatur er absolutt.

For de fleste valper er den ideelle perioden for et første, skånsomt bad et sted mellom tre og fire måneders alder. Ved denne alderen har valpen vanligvis fullført sin primære vaksinasjonsserie, noe som indikerer et mer modent immunsystem. Evnen til termoregulering er betydelig forbedret, og huden og pelsen er mer robuste. Videre er dette en viktig periode i valpens sosialisering, og en positiv og kontrollert introduksjon til bading kan bidra til å forme en hund som er trygg og samarbeidsvillig med håndtering og stell resten av livet.

Hva sier veterinærene?

Fagpersoner er tydelige i sine anbefalinger. The American Kennel Club (AKC), en av verdens ledende autoriteter på hundehold, anbefaler å vente til valpen er minst tre måneder gammel. De understreker viktigheten av å gjøre opplevelsen positiv for å unngå fremtidig frykt og motstand. Den norske Veterinærforeningen fokuserer på en helhetlig tilnærming til valpehelse, der unødvendig stress skal unngås i den kritiske tidlige fasen. En talsperson for foreningen kunne uttalt: “Det første badet handler mindre om hygiene og mer om tilvenning. Med mindre valpen er genuint skitten, finnes det ingen medisinsk grunn til å fremskynde prosessen.”

Min egen erfaring som mangeårig hundeeier og kursinstruktør bekrefter dette. Jeg har sett utallige nye eiere som i sin iver etter å ha en “ren” valp, bader den for tidlig. Dette har ofte resultert i en valp som skjelver av kulde og er panisk redd for badet i årevis etterpå. Med min egen siste valp, en toller, ventet jeg til hun var nesten fire måneder gammel. Før det “ekte” badet, brukte vi uker på å gjøre badet til et positivt sted med lek og godbiter, uten vann. Da dagen for det faktiske badet kom, var hun nysgjerrig og trygg, ikke redd.

Når er et bad absolutt nødvendig?

Selv om anbefalingen er å vente, finnes det situasjoner der et bad er uunngåelig, uavhengig av alder. Hvis en valp har rullet seg i noe illeluktende, giftig eller ekstremt skittent som ikke kan fjernes med en fuktig klut, må den vaskes. I slike tilfeller er det fremgangsmåten som blir avgjørende.

1. Punktvask: Vurder om det er mulig å kun vaske det berørte området i stedet for hele valpen.
2. Temperaturkontroll: Bruk lunkent vann, litt varmere enn huden din (ca. 37-38 grader Celsius). Sørg for at baderommet er godt oppvarmet og fritt for trekk.
3. Rask prosess: Gjør vasken så rask og effektiv som mulig for å minimere tiden valpen er våt og stresset.
4. Grundig tørking: Dette er det viktigste steget. Bruk flere håndklær til å tørke valpen så tørr som mulig. En hårføner på laveste varme- og hastighetsinnstilling, holdt på trygg avstand, kan brukes hvis valpen aksepterer det. Pass på at valpen er 100 % tørr før den får gå ut eller legge seg på et kaldt gulv.
5. Hold valpen inne: Etter et nødvendig, tidlig bad, må valpen holdes innendørs i et varmt miljø i flere timer for å sikre at kroppstemperaturen forblir stabil.

I disse unntakstilfellene veier behovet for hygiene tyngre enn risikoen, men kun dersom man tar alle forholdsregler for å minimere risikoen for nedkjøling og stress.

Forberedelser til en positiv badeopplevelse

Suksessen til valpens første bad avhenger i stor grad av forberedelsene. En gjennomtenkt og gradvis tilnærming kan forvandle en potensielt skremmende hendelse til en positiv og styrkende opplevelse. Dette handler om å kontrollere miljøet, velge riktig utstyr og forberede valpen mentalt på det som skal skje. Målet er ikke bare å få valpen ren, men å lære den at bading er en trygg og akseptabel del av livet.

Valg av riktig sted og utstyr

Stedet for det første badet bør velges med omhu. En stor, glatt og ekko-fylt badekar kan være overveldende for en liten valp. En kjøkkenvask, en dusj med et lite kar eller en egen valpebalje er ofte bedre alternativer. Det viktigste er at valpen føler seg trygg og at du har en komfortabel arbeidsstilling. Sørg for å legge en sklisikker matte i bunnen av vasken eller badekaret. Valper føler seg ekstremt usikre når de ikke har et stabilt fotfeste, og panikk kan lett oppstå hvis de sklir.

Før du henter valpen, må alt utstyr være klart og innen rekkevidde. Du vil ikke måtte forlate en våt og utrygg valp for å hente sjampoen eller et håndkle. Sjekkliste for utstyr:

1. Valpesjampo: En mild sjampo spesifikt formulert for valper.
2. Sklisikker matte: For trygt fotfeste.
3. Mange håndklær: Minst to-tre store, absorberende håndklær.
4. Godbiter: Små, svært velsmakende godbiter for å skape positive assosiasjoner.
5. En medhjelper (anbefalt): En ekstra person kan hjelpe med å holde, berolige og belønne valpen, noe som gjør prosessen mye enklere.
6. Bomullsdotter (valgfritt): Kan plasseres forsiktig i ørene for å forhindre at vann kommer inn, men må fjernes umiddelbart etterpå.
7. Vannkanne eller dusjhode med lavt trykk: For skånsom skylling.

Kunsten å velge riktig valpesjampo

Valget av sjampo er kritisk for å beskytte valpens sensitive hud. Menneskesjampo, inkludert babysjampo, er helt uegnet for hunder. Den primære årsaken er forskjellen i pH-verdi. Menneskehud har en sur pH-verdi (typisk rundt 5.5), mens hundens hud er mer nøytral til alkalisk (typisk mellom 6.5 og 7.5) (Miller et al., 2013). Bruk av menneskesjampo forstyrrer hundens naturlige syrekappe, noe som kan føre til tørrhet, irritasjon og økt mottakelighet for hudinfeksjoner.

Når du velger en valpesjampo, se etter følgende egenskaper:

• pH-balansert for hunder: Dette bør være tydelig merket på flasken.
• Fri for såpe, parabener, sulfater og kunstige fargestoffer: Disse ingrediensene kan være harde og irriterende.
• Naturlige, beroligende ingredienser: Ingredienser som havremel (colloidal oatmeal), aloe vera og kamille er kjent for sine beroligende og fuktighetsgivende egenskaper.
• “Tårefri” formulering: Selv om du alltid skal unngå å få sjampo i øynene, gir en slik formulering en ekstra sikkerhetsmargin.

Les ingredienslisten nøye. En god valpesjampo er en investering i valpens hudhelse, som er direkte knyttet til dens generelle velvære og livskvalitet.

Mental forberedelse for deg og valpen

Din sinnsstemning smitter direkte over på valpen. Hvis du er stresset, nervøs eller har dårlig tid, vil valpen fange opp dette og bli engstelig. Sørg for å sette av god tid til badet, vær rolig, tålmodig og snakk til valpen med en glad og oppmuntrende stemme gjennom hele prosessen. Før selve badet kan du bruke flere dager på å venne valpen til baderommet. Lek med den der, gi den godbiter, og la den høre lyden av rennende vann uten at den blir våt. Du kan til og med la den stå i den tørre baljen eller badekaret i noen sekunder av gangen, etterfulgt av masse ros og belønning. Denne gradvise tilvenningen, kjent som desensibilisering og motbetinging, er en kjernemetode innen moderne, positiv hundetrening. Ved å bygge opp positive assosiasjoner til miljøet og utstyret på forhånd, reduserer du dramatisk stresset på selve badedagen.

Relatert: Når kan valp begynne å gå tur ute

Steg-for-steg guide til det første badet

Når forberedelsene er gjort og tiden er inne, vil en strukturert og rolig fremgangsmåte sikre en best mulig opplevelse. Denne guiden er designet for å minimere stress og maksimere positiv forsterkning. Husk at målet er like mye en positiv erfaring som det er en ren valp.

Introduksjon til vannet uten stress

Start med å tappe en liten mengde lunkent vann (bare noen få centimeter dypt) i baljen eller badekaret før du tar inn valpen. Lyden av fossende vann kan være skremmende, så det er best å ha dette klart. Plasser valpen forsiktig i vannet mens du roser den og gir den en godbit. La den få noen øyeblikk til å venne seg til følelsen av vann på potene. Bruk en liten kopp eller en vannkanne til å forsiktig helle vann over valpens rygg og kropp. Unngå hodet og ansiktet i denne fasen. Snakk beroligende hele tiden og fortsett å gi små godbiter for rolig atferd.

Selve vaskeprosessen

Når valpen virker relativt komfortabel, kan du begynne med sjampoen. Ta en liten mengde sjampo i hendene dine og skum den opp før du masserer den forsiktig inn i pelsen. Jobb fra nakken og bakover mot halen. Vær systematisk og sørg for å komme til overalt, inkludert under magen og på beina. Bruk denne anledningen til å gi valpen en behagelig massasje, noe som kan virke beroligende. Vask hodet og ansiktet til slutt, og vær ekstremt forsiktig. Bruk en fuktig klut uten sjampo for å vaske rundt øynene og snuten. Hvis du må bruke sjampo på hodet, påfør en ørliten mengde og beskytt øyne og ører nøye. Skylling er et kritisk steg. Alle sjamporester må fjernes for å unngå hudirritasjon. Bruk rent, lunkent vann fra dusjhodet (på laveste trykk) eller en kanne. Skyll, skyll og skyll litt til, til vannet som renner av er helt klart og pelsen føles “knirkende” ren.

Tørking og etterbehandling

Så snart skyllingen er ferdig, løft valpen ut av vannet og pakk den inn i et stort, tørt håndkle. Gni den forsiktig, men effektivt. Mange hunder elsker en god “håndklerubb”, og du kan gjøre dette til en morsom lek. Bytt til et tørt håndkle når det første er blitt vått. For langhårede raser eller i kalde omgivelser, kan en hårføner være nødvendig. Introduser føneren gradvis. La valpen først snuse på den mens den er avslått. Slå den deretter på laveste hastighet og varme, og hold den et stykke unna, og belønn valpen for at den er rolig. Beveg føneren konstant for å unngå overoppheting av huden. Sørg for at valpen er helt tørr, spesielt på steder som under beina og ved haleroten. Avslutt hele seansen med masse ros, en ekstra god godbit eller en kort, rolig lek. Dette sikrer at den siste assosiasjonen med badet er overveldende positiv.

Bading utendørs i sjø og ferskvann

Når valpen har blitt komfortabel med å bade innendørs, kan tanken på å introdusere den for naturlige vannkilder som sjøen eller et ferskvann virke fristende, spesielt i sommermånedene. Dette kan være en fantastisk form for trening og berikelse, men det introduserer også et nytt sett med risikoer og krever en annen tilnærming enn det kontrollerte miljøet på badet. En grundig risikovurdering og en plan for sikker tilvenning er avgjørende.

Sikkerhetsvurderinger før svømmeturen

Før du lar valpen nærme seg en naturlig vannkilde, må du vurdere flere sikkerhetsfaktorer.

1. Vanntemperatur: Selv om luften er varm, kan vannet være iskaldt. Kaldt vann kan føre til hypotermi like raskt som et kaldt bad innendørs. En tommelfingerregel er at hvis vannet er for kaldt for deg å svømme komfortabelt i, er det sannsynligvis for kaldt for en ung valp.
2. Strømninger og bølger: Sterke strømninger i elver eller store bølger i sjøen kan lett overmanne en liten valp. Velg et rolig sted, som en skjermet vik eller en innsjø uten mye båttrafikk.
3. Vannkvalitet: Sjekk alltid for lokale advarsler om vannkvaliteten. Blågrønnalger (cyanobakterier) i ferskvann kan produsere giftstoffer som er ekstremt farlige og potensielt dødelige for hunder hvis de svelges.
4. Trygg inn- og utgang: Sørg for at det er en slak og sklisikker vei for valpen å komme seg både inn og ut av vannet. Bratte eller gjørmete kanter kan gjøre det umulig for en valp å komme seg opp på land igjen.
5. Bruk av flytevest: En godt tilpasset flytevest er en sterkt anbefalt sikkerhetsinvestering, spesielt for valper og raser som ikke er naturlige svømmere (som bulldogger eller dachser). Den gir ekstra oppdrift og har ofte et håndtak på ryggen som gjør det enkelt å løfte valpen ut av vannet om nødvendig.

Risikoer ved saltvann og ferskvann

Både saltvann og ferskvann har sine egne unike risikoer. Inntak av for mye saltvann kan føre til saltforgiftning, en alvorlig tilstand som forårsaker oppkast, diaré, dehydrering og nevrologiske symptomer. Sørg alltid for å ha med rikelig med ferskvann og oppmuntre valpen til å drikke dette i stedet for sjøvann. Etter en svømmetur i sjøen er det viktig å skylle pelsen grundig med ferskvann. Saltkrystaller som tørker i pelsen kan forårsake hudirritasjon og kløe. Ferskvann kan huse parasitter som Giardia, som kan forårsake mage- og tarmproblemer hvis vannet svelges. Det er også viktig å tørke ørene grundig etter all bading, da fuktighet i øregangen kan skape et ideelt miljø for ørebetennelser.

Trening og tilvenning til svømming

Ikke alle hunder er født svømmere. Aldri kast eller tving en valp ut i vannet. Dette kan skape en livslang vannskrekk. Tilvenningen bør være positiv og skje på valpens premisser. Start på grunt vann der valpen kan stå. Bruk leker og godbiter for å lokke den til å utforske vannet frivillig. Når den blir mer selvsikker, kan du bevege deg gradvis dypere. Svømming er en utmerket form for lav-belastningstrening som bygger muskler og utholdenhet uten å slite på de voksende leddene. Som en del av en aktiv livsstil kan svømming være et fantastisk supplement til vanlige turer for en sunn og veltrent hund.

Ernæringens rolle for en sunn hud og pels

En diskusjon om bading og pelspleie er ufullstendig uten å se nærmere på ernæringens fundamentale rolle. Hudens og pelsens tilstand er et direkte speilbilde av hundens indre helse og næringsopptak. Et optimalt kosthold er den viktigste faktoren for å bygge en motstandsdyktig hudbarriere og en glansfull, sterk pels som bedre tåler ytre påkjenninger som bading.

Essensielle fettsyrer og deres funksjon

Essensielle fettsyrer, spesielt omega-3 og omega-6, er kritiske for hudhelsen. Hunder kan ikke produsere disse selv og må få dem tilført gjennom kosten. Omega-6-fettsyrer, som finnes i kyllingfett og vegetabilske oljer, er viktige for å opprettholde hudens barrierefunksjon og forhindre vanntap. Omega-3-fettsyrer, som primært finnes i fiskeolje (laks, sardiner), har en sterk anti-inflammatorisk effekt. En rekke studier, inkludert en oversiktsartikkel i The Veterinary Journal, har dokumentert effekten av omega-3-tilskudd for å redusere kløe og betennelse forbundet med allergiske hudlidelser hos hunder (Scott et al., 2000). En god balanse mellom omega-6 og omega-3 er avgjørende. Mange kommersielle fôr har et overskudd av omega-6. Et høykvalitets valpefôr bør inneholde en garantert kilde til omega-3, som fiskeolje eller linfrø.

Vitaminer og mineraler for hudhelse

Flere vitaminer og mineraler spiller også en nøkkelrolle i å opprettholde en sunn hud. Sink er avgjørende for normal cellevekst og sårtilheling. Sinkmangel kan føre til flass, hårtap og hudlesjoner. Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter hudcellene mot skade fra frie radikaler. Biotin (et B-vitamin) er viktig for metabolismen av fett og proteiner, som er byggesteinene i hud og pels. Et komplett og balansert valpefôr av høy kvalitet vil inneholde alle disse næringsstoffene i riktige mengder. Å investere i et førsteklasses fôr er derfor en proaktiv strategi for å minimere hudproblemer og redusere behovet for hyppig bading med medisinske sjampoer.

Relatert: Når kan valpen være alene hjemme

Vanlige feil og hvordan man unngår dem

Selv med de beste intensjoner kan feil under badeprosessen føre til negative konsekvenser for valpens helse og atferd. Å være klar over disse fallgruvene er det første steget mot å unngå dem.

Bruk av feil produkter

Som tidligere nevnt, er bruk av menneskesjampo den vanligste feilen. Men selv blant hundesjampoer er det viktig å velge riktig. Å bruke en sjampo for voksne hunder på en valp, eller en kraftig, avfettende sjampo når det ikke er nødvendig, kan være for hardt for den sensitive valpehuden. Hold deg alltid til produkter som er spesifikt merket for valper.

For hyppig bading

Mange eiere tror at en hund må bades jevnlig for å være ren. I virkeligheten har de fleste hunder, spesielt korthårede raser, et minimalt behov for full bading. Pelsen er i stor grad selvrensende, og regelmessig børsting er ofte nok til å fjerne løst smuss og hår. Overdreven bading (mer enn én gang i måneden, med mindre det er medisinsk begrunnet) stripper huden for sine naturlige oljer, noe som kan føre til en ond sirkel av tørrhet, kløe, og økt oljeproduksjon for å kompensere. Bad valpen din kun når den er synlig skitten eller lukter vondt.

Å tvinge en redd valp

Den mest skadelige feilen er å ignorere valpens signaler og tvinge den gjennom en skremmende opplevelse. En valp som skjelver, piper, prøver å flykte eller viser tenner, er ikke “sta” – den er redd. Å holde den fast og tvinge den vil bekrefte frykten og skape en varig negativ assosiasjon som kan gjøre all fremtidig håndtering, inkludert veterinærbesøk, til en kamp. Hvis valpen viser tegn til sterk frykt, er det bedre å avbryte og ta et skritt tilbake. Gå tilbake til det grunnleggende med positiv forsterkning i det tørre badekaret, og jobb i et tempo valpen er komfortabel med, selv om det tar uker. Tålmodighet nå vil spare deg for utallige kamper i fremtiden.

Når bør du overlate badingen til profesjonelle?

Noen ganger er det beste alternativet å søke hjelp fra en profesjonell hundefrisør (groomer). Dette kan være spesielt relevant for langhårede raser som krever spesialisert pelsstell, eller for valper som har utviklet en sterk frykt for bading som eieren sliter med å håndtere. En erfaren og tålmodig hundefrisør har riktig utstyr (som heve/senke-badekar og profesjonelle fønere) og teknikker for å håndtere nervøse hunder på en trygg og effektiv måte. De kan også oppdage tidlige tegn på hudproblemer, parasitter eller floker som eieren kanskje ikke legger merke til. Å velge en frisør som bruker positive metoder og har erfaring med valper kan være en utmerket måte å sikre en trygg og god første badeopplevelse på.

Konklusjon

Introduksjonen til vann er en av de mange små, men betydningsfulle ritualene som definerer det første året med en valp. Det er en prosess som krever at vi setter oss inn i valpens verden, anerkjenner dens biologiske sårbarhet og handler med tålmodighet og empati. Ved å vente til rett tid, forberede oss grundig og se på badet som en mulighet til å bygge tillit snarere enn en hygienisk plikt, legger vi grunnlaget for en hund som møter vann med nysgjerrighet i stedet for frykt. Denne tilnærmingen, rotfestet i en helhetlig forståelse av helse, ernæring og atferd, handler til syvende og sist om mer enn bare et bad. Det handler om å forme et partnerskap bygget på gjensidig respekt og trygghet, en dråpe om gangen.

Referanser

1. Little, S. E. (2013). The kitten: From birth to six months. In S. E. Little (Ed.), The cat: Clinical medicine and management. Elsevier Saunders.
2. Miller, W. H., Griffin, C. E., & Campbell, K. L. (2013). Muller & Kirk’s small animal dermatology (7th ed.). Elsevier Mosby.
3. Scott, D. W., Miller, W. H., & Griffin, C. E. (2000). Muller and Kirk’s small animal dermatology. WB Saunders.