Klippe klør på katt

Vi vil undersøke kattens kloanatomi, hvorfor og når kloklipp er nødvendig, hvilket utstyr du trenger, og ikke minst, hvordan du kan gjøre kloklippingen til en så positiv og stressfri opplevelse som mulig.

Kattens klør er fascinerende og multifunksjonelle verktøy. De brukes til klatring, jakt, forsvar, og til og med kommunikasjon gjennom kloring. For mange katteeiere, spesielt de med innekatter, kan imidlertid disse skarpe klørne by på utfordringer – fra opprevne møbler til utilsiktede klor på huden. Å klippe kattens klør kan være en løsning, men mange vegrer seg fordi de er usikre på hvordan det gjøres riktig, eller fordi katten protesterer vilt. Denne artikkelen tar sikte på å gå i dybden på alt du trenger å vite om kloklipp hos katt. Vi vil undersøke kattens kloanatomi, hvorfor og når kloklipp er nødvendig, hvilket utstyr du trenger, og ikke minst, hvordan du kan gjøre kloklippingen til en så positiv og stressfri opplevelse som mulig for både deg og din firbente venn. Målet er å belyse temaet grundig, slik at du føler deg trygg og kompetent til å håndtere denne viktige delen av kattestellet.

Kattens klo: Anatomi og funksjon

Før vi begynner å snakke om selve klippingen, er det viktig å forstå hvordan en katteklo er bygget opp og hvilken funksjon den har. Dette vil hjelpe deg å unngå å skade katten og å sette pris på hvorfor klørne er så viktige for den.

En katteklo består av flere lag. Det ytterste laget er et hardt hornmateriale, keratin, det samme stoffet som menneskenegler og hår er laget av. Dette ytre, harde skallet er den delen vi klipper. Inne i dette hornskallet finner vi den sensitive delen av kloen, ofte kalt pulpa, nerve eller “den levende delen”. På engelsk kalles den “quick”. Denne pulpaen inneholder blodårer og nerver. Hvis du klipper inn i pulpaen, vil det være smertefullt for katten og det vil begynne å blø. På lyse klør er pulpaen vanligvis synlig som en rosa trekant innerst mot klofoten. På mørke eller sorte klør er den mye vanskeligere, om ikke umulig, å se utenfra.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Katter har inntrekkbare klør, noe som betyr at de vanligvis holdes trukket inn i en beskyttende hudfold i poten når de ikke er i bruk. Dette holder dem skarpe og hindrer unødig slitasje når katten går. De kan aktivt skyte frem klørne ved hjelp av sener når de trenger dem. Forpotene har vanligvis fem klør hver, inkludert en “tommelklo” eller ulveklo (dewclaw) som sitter litt høyere opp på innsiden av poten. Bakpotene har vanligvis fire klør hver. Klørne på bakpotene er ofte tykkere og mindre krumme enn på forpotene, og de slites gjerne mer naturlig.

Kattens klør har flere viktige funksjoner:

• Klatring og grep: Klørne gir utmerket feste når katten klatrer i trær, på kloremøbler eller andre overflater.
• Jakt og fangst: De brukes til å gripe og holde fast byttedyr.
• Forsvar: En katt vil bruke klørne til å forsvare seg hvis den føler seg truet.
• Kloring og markering: Når en katt klorer, setter den ikke bare synlige merker, men avsetter også duftsignaler fra kjertler i potene. Dette er en viktig del av kattens kommunikasjon og territoriale atferd. Kloring hjelper også med å fjerne det gamle, slitte ytre laget av kloen, slik at en ny, skarp klo kommer frem. Dette er grunnen til at du noen ganger finner avskallede klofragmenter nær kattens kloreplasser.
• Balanse og bevegelse: Klørne bidrar til smidighet og presisjon i bevegelsene.

For utekatter er klørne essensielle verktøy for overlevelse og normal atferd. For innekatter kan imidlertid mangelen på naturlig slitasje føre til at klørne blir for lange.

Hvorfor er det nødvendig å klippe klørne på noen katter?

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Behovet for kloklipp avhenger i stor grad av kattens livsstil, alder og individuelle vaner.

• Innekatter: Den vanligste grunnen til å klippe klør er hos innekatter. De har færre muligheter til å slite klørne naturlig gjennom klatring i trær og bevegelse på varierte underlag, sammenlignet med utekatter. Uten regelmessig klipping kan klørne bli for lange, skarpe og krumme.
• Eldre katter og katter med redusert aktivitet: Senior-katter blir ofte mindre aktive og klorer mindre. Klørne deres kan også bli tykkere og mer sprø med alderen, noe som gjør dem vanskeligere å vedlikeholde selv. Katter med helseproblemer som leddgikt (artrose) kan finne det smertefullt å bruke klorebrett eller klatre, og vil derfor trenge hjelp til å holde klørne korte.
• Beskyttelse av møbler og mennesker: Lange, skarpe klør kan forårsake betydelig skade på møbler, tepper og gardiner. De kan også utilsiktet skade mennesker og andre dyr under lek eller når katten blir håndtert. Å holde klørne trimmet kan redusere omfanget av slike skader.
• Forhindre at klørne vokser inn i tredeputen: Hvis klørne blir for lange, spesielt ulvekloen eller hos eldre katter med tykke klør, kan de krumme seg så mye at de vokser inn i kattens tredepute. Dette er svært smertefullt og kan føre til betennelse, infeksjon og halthet. Regelmessig klipping forhindrer dette.
• Polydaktyli: Katter med ekstra tær (polydaktyle katter) kan ha klør i uvanlige vinkler som ikke slites normalt og derfor trenger hyppigere klipp.

Når er det ikke nødvendig eller ønskelig å klippe klør? Det er viktig å understreke at ikke alle katter trenger å få klørne klippet.

• Utekatter: Utekatter er generelt avhengige av klørne sine for å klatre i trær (for å unnslippe farer eller utforske), for å forsvare seg mot andre katter eller rovdyr, og for jakt. Å klippe klørne på en utekatt kan redusere dens evne til å klare seg utendørs.
• Katter som bruker klorebrett flittig: Noen katter, selv innekatter, er flinke til å vedlikeholde klørne sine selv ved å bruke klorebrett og -møbler regelmessig. Hvis klørne ikke er for lange, ikke henger seg fast, og ikke forårsaker problemer, er det ikke sikkert klipping er nødvendig.
• Prioriter kloremuligheter: Å tilby katten et variert utvalg av attraktive kloremuligheter (vertikale, horisontale, ulike materialer) bør alltid være første skritt. Dette tilfredsstiller kattens naturlige klorebehov og kan redusere behovet for klipping. Vi vil gå i dybden på dette senere i artikkelen.

Avgjørelsen om å klippe klør bør baseres på en individuell vurdering av kattens behov og livssituasjon.

Når og hvor ofte bør man klippe klør?

Hyppigheten av kloklipp varierer betydelig fra katt til katt. Det finnes ingen fast regel, men her er noen retningslinjer:

• Observer kattens klør: Se på klørne regelmessig. Er de synlig lange og veldig skarpe? Hører du en klikkelyd når katten går på harde gulv? Henger katten ofte fast i tepper, møbler eller klærne dine? Begynner klørne å krumme seg inn mot tredeputen? Dette er tegn på at det kan være på tide med en klipp.
• Individuelle faktorer:
  • Alder: Kattunger kan trenge oftere klipp fordi klørne vokser raskt, men de er også ofte mykere. Eldre katter kan trenge hyppigere klipp hvis de er mindre aktive.
  • Aktivitetsnivå: En aktiv innekatt som bruker kloremøbler mye, vil trenge sjeldnere klipp enn en mer sedat katt.
  • Underlag: Katter som går på harde overflater, kan slite klørne noe mer enn de som primært er på myke tepper.
• Anbefalt frekvens: For de fleste innekatter som trenger regelmessig klipp, er et intervall på hver 2. til 4. uke ofte passende. Noen trenger det kanskje bare hver 6. uke. Det er bedre å klippe litt og ofte, enn mye og sjelden. Dette reduserer også risikoen for å klippe i pulpaen, da den har en tendens til å trekke seg litt tilbake når klørne holdes jevnlig korte.
• Forpoter vs. bakpoter: Klørne på forpotene vokser vanligvis raskere og er skarpere enn klørne på bakpotene. Bakpoteklørne slites ofte mer naturlig gjennom hopping og bevegelse, og trenger derfor sjeldnere klipp, om i det hele tatt. Mange katter trenger kun klipp av klørne på forpotene.

Start med å sjekke klørne ukentlig, så vil du etter hvert lære deg hvor ofte akkurat din katt trenger en trim.

Nødvendig utstyr for kloklipp

Å ha riktig utstyr er avgjørende for en vellykket og trygg kloklipp. Dårlig eller feil utstyr kan gjøre prosessen vanskeligere, mer stressende for katten, og øke risikoen for skade.

• Klosaks spesielt designet for katter: Ikke bruk en vanlig saks eller en negleklipper for mennesker. Disse kan klemme og splitte kattens klo, noe som er ubehagelig. Det finnes hovedsakelig to typer klosakser for smådyr:
  • Guillotine-type: Denne typen har et lite hull du trer kloen gjennom, og et blad som sklir over hullet for å kutte kloen. Noen foretrekker denne typen for dens presisjon, men bladet kan bli sløvt og må byttes ut. Det kan også være vanskeligere å se nøyaktig hvor man klipper.
  • Sakse-type (også kalt tang-type eller “plier style” på engelsk): Disse ligner små sakser eller tenger med buede blader. De er ofte enklere å bruke, gir god sikt, og er enkle å håndtere. Dette er den mest populære typen for katteeiere.
  • Viktigheten av en skarp saks: Uansett type er det ekstremt viktig at klosaksen er skarp. En sløv saks vil knuse eller klemme kloen i stedet for å gi et rent kutt. Dette er smertefullt for katten og kan føre til at den motsetter seg fremtidige klippeforsøk. Invester i en klosaks av god kvalitet, og bytt den ut når den blir sløv.
• Blodstoppende pulver (styptisk pulver): Dette er et pulver som hjelper til med å stoppe blødning raskt hvis du skulle være uheldig å klippe for langt inn, altså i pulpaen. Slike produkter inneholder vanligvis ingredienser som jernsulfat eller aluminiumsulfat, som virker blodstillende. Ha dette lett tilgjengelig før du begynner å klippe.
  • Alternativer i nødsfall: Hvis du ikke har blodstoppende pulver, kan litt maisstivelse (Maizena), potetmel eller til og med en bit såpe trykket mot den blødende kloen hjelpe. Men et kommersielt blodstoppende pulver er å foretrekke for sin effektivitet.
• Godbiter av høy verdi: Ha kattens favorittgodbiter klare. Dette er essensielt for å skape positive assosiasjoner med kloklippingen, spesielt under tilvenningsfasen og som belønning etterpå.
• Et håndkle (valgfritt): Noen katter føler seg tryggere eller er lettere å håndtere hvis de er forsiktig svøpt inn i et håndkle (“burrito-metoden”), slik at bare én pote er eksponert om gangen. Dette må gjøres på en måte som ikke stresser katten unødig.
• God belysning: Sørg for at du har god belysning slik at du tydelig kan se kattens klør, spesielt den rosa pulpaen hvis katten har lyse klør. En hodelykt eller en god leselampe kan være nyttig.

Skaff utstyret i god tid før du planlegger første klippeøkt, og la gjerne katten få undersøke klosaksen (under oppsyn) og assosiere den med noe positivt (som godbiter) før du i det hele tatt prøver å klippe.

Forberedelser: Å venne katten til kloklipp (essensielt!)

Dette er kanskje den aller viktigste delen av hele prosessen, og noe som mange dessverre hopper over i sin iver etter å få jobben gjort. Å tvinge en uvillig eller redd katt til kloklipp vil nesten garantert føre til en negativ opplevelse for alle parter, og gjøre fremtidige forsøk enda vanskeligere. Denne delen tar sikte på å gi deg en detaljert plan for gradvis og positiv tilvenning. Tålmodighet er nøkkelordet.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Start tidlig: Den aller beste tiden å starte tilvenning til potestell og kloklipp er når katten er kattunge. Kattunger er generelt mer tilpasningsdyktige og lærenemme. Men det er aldri for sent å starte, selv med en voksen katt – det kan bare ta lengre tid.
• Gradvis tilvenning (desensibilisering og motbetinging): Målet er å gjøre katten ufølsom (desensibilisere) for håndteringen og utstyret, og å endre dens assosiasjoner fra noe nøytralt eller negativt til noe positivt (motbetinging) ved hjelp av belønning. Del prosessen opp i mange små steg:
  1. Berøring av poter generelt: Mange katter liker ikke å bli tatt på potene. Start med å gjøre dette til en normal og positiv del av kosen.
     • Når katten er avslappet og kosete (f.eks. når den ligger på fanget ditt og maler), stryk den forsiktig over kroppen og nedover beina.
     • Berør potene lett og kort. Hvis katten aksepterer dette, gi den umiddelbart ros med myk stemme og en liten, smakfull godbit.
     • Gjenta dette i korte økter over flere dager. Øk gradvis varigheten av berøringen på poten.
     • Begynn forsiktig å massere hver pote og hver tå. Trykk lett på tredeputene slik at klørne kommer frem. Gi ros og godbit for hver aksept. Hvis katten trekker poten til seg, gå et skritt tilbake og gjør økten kortere eller berøringen lettere neste gang.
  2. Introduser klosaksen:
     • La klosaksen ligge fremme slik at katten kan snuse på den og undersøke den. Legg godbiter ved siden av saksen.
     • Ta opp saksen mens katten er i nærheten, og gi den en godbit. La den assosiere synet av saksen med noe positivt.
     • Berør forsiktig kattens klør med saksen, uten å klippe. Bare la den kjenne på redskapet. Ros og belønn.
  3. Venn katten til lyden av saksen:
     • Hold en bit tørr spagetti eller en trepinne og klipp den over med klosaksen mens katten er i nærheten og ser på (og gjerne spiser en godbit). Dette lar katten høre “klikkelyden” i en nøytral sammenheng. Gjenta flere ganger.
  4. Første “falske” klipp:
     • Når katten er komfortabel med poteberøring og synet/lyden av saksen, hold poten som du ville gjort for å klippe, trykk frem en klo, og berør kloen med saksen – men ikke klipp. Ros og belønn rikelig.
  5. Klipp én klo:
     • Når katten er helt avslappet med de foregående stegene, er tiden inne for å prøve å klippe én eneste klo. Velg en klo som er lett tilgjengelig og hvor du ser pulpaen godt (hvis mulig).
     • Hold poten stødig, trykk frem kloen, lokaliser pulpaen, og klipp kun den ytterste, hvite spissen.
     • Umiddelbart etter klippet, ros katten entusiastisk og gi den en ekstra god godbit (jackpot!). Avslutt økten der, selv om katten virker uberørt. Dette etterlater den med en positiv opplevelse.
  6. Gradvis økning:
     • Neste økt, kanskje dagen etter eller senere samme dag, kan du prøve å klippe to klør. Fortsett å belønne rikelig.
     • Øk gradvis antall klør du klipper per økt, alltid med fokus på kattens komfort og positive assosiasjoner. Det er helt greit å fordele klippingen av alle klørne over flere dager.
• Korte, positive økter: Hold øktene korte, spesielt i starten (bare noen få minutter). Avslutt alltid økten før katten blir stresset, lei eller prøver å stikke av. Det er bedre med mange korte, vellykkede økter enn én lang, mislykket.
• Timing er alt: Velg et tidspunkt for øvelsene når katten er naturlig rolig, avslappet eller til og med litt trøtt. Etter et måltid eller en lekeøkt kan være et godt tidspunkt. Unngå tider hvor katten er sulten, leken og energisk, eller stresset.
• Vær tålmodig og konsekvent: Tilvenning kan ta tid – dager, uker, eller til og med måneder for noen katter, spesielt hvis de har hatt negative erfaringer tidligere. Ikke gi opp! Vær tålmodig, konsekvent, og feire små fremskritt.

Husk at målet er ikke bare å få klippet klørne, men å gjøre det på en måte som katten tolererer og kanskje til og med aksepterer som en del av rutinen, uten frykt eller kamp.

Slik klipper du klørne: Steg-for-steg guide

Når katten er tilstrekkelig forberedt og komfortabel med håndtering og utstyret, kan du begynne selve klippeprosessen.

1. Finn en rolig og komfortabel posisjon:
   • Velg et sted hvor dere begge kan være avslappet og uforstyrret. God belysning er viktig.
   • Mange finner det enklest å ha katten på fanget, vendt bort fra deg. Andre foretrekker å sitte på gulvet med katten ved siden av seg, eller at katten ligger på et bord.
   • Hvis du har en hjelper, kan én person holde og berolige katten (f.eks. ved å klappe den og tilby godbiter), mens den andre klipper. Dette må være en person katten stoler på.
2. Hold poten forsiktig, men bestemt:
   • Ta tak i en av kattens poter med din ikke-dominante hånd. Vær myk, men bestemt.
   • Bruk tommelen og pekefingeren til å trykke forsiktig på oversiden og tredeputen av en tå. Dette vil føre til at kloen kommer helt frem.
3. Identifiser den rosa delen (pulpaen):
   • Se nøye på kloen. På lyse eller gjennomsiktige klør vil du se en rosa eller rødlig kjerne – dette er pulpaen med blodårer og nerver.
   • Du skal kun klippe den hvite, ytre spissen av kloen, et par millimeter utenfor pulpaen. Det er bedre å klippe for lite enn for mye. Du kan alltids klippe litt mer senere hvis det trengs.
   • For mørke klør: Hvis kattens klør er mørke eller sorte, er pulpaen ikke synlig. Vær ekstremt forsiktig. Klipp bare den aller ytterste spissen, kanskje 1-2 mm om gangen. Noen ganger kan du se en mørkere sirkel eller en endring i tekstur på undersiden av kloen nær der pulpaen begynner, men dette er ikke alltid pålitelig. En teknikk er å forsiktig klemme på kloen med saksen før du klipper; hvis katten reagerer, kan du være for nær pulpaen.
4. Klippingen:
   • Plasser den skarpe klosaksen rundt spissen av kloen, i riktig posisjon (unngå pulpaen).
   • Den vanligste og beste måten å klippe på er med saksen orientert ovenfra og ned (vertikalt i forhold til kloens flate del), ikke fra side til side. Dette gir et renere kutt og reduserer risikoen for å splitte eller knuse kloen.
   • Klipp raskt og bestemt i en jevn bevegelse. Nøling kan gjøre katten mer urolig eller føre til et dårligere kutt.
5. Antall klør om gangen:
   • Du trenger ikke å klippe alle klørne på én gang, spesielt ikke i begynnelsen eller hvis katten blir utålmodig. Ta én eller to poter, eller bare noen få klør, og gi katten en pause. Fortsett senere samme dag eller dagen etter.
   • Start gjerne med forpotene, da disse ofte er de som trenger det mest.
6. Husk tommelkloen (ulvekloen):
   • Ikke glem “tommelkloen” (dewclaw) som sitter litt høyere opp på innsiden av forpotene. Denne slites ikke ved gange og kan lett bli for lang og vokse inn i poten hvis den ikke klippes.
7. Bakbeina:
   • Klørne på bakbeina er ofte tykkere og trenger sjeldnere klipp. Undersøk dem, og klipp bare hvis nødvendig. Fremgangsmåten er den samme.
8. Ros og belønning:
   • Gi ros med myk stemme underveis.
   • Etter hver klo, eller etter hver pote, gi en liten godbit.
   • Når du er helt ferdig (eller ferdig for denne økten), gi masse ros, kos, og kanskje en ekstra god “jackpot”-godbit eller en kort lekeøkt. Dette forsterker den positive assosiasjonen.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Ha alltid blodstoppende pulver lett tilgjengelig, selv om du er erfaren. Uhell kan skje.

Hva hvis uhellet er ute? (Klippet for langt)

Å klippe for langt inn i pulpaen er noe de fleste katteeiere som klipper klør selv, opplever minst én gang. Det er lett å bli stresset når man ser blod og katten reagerer, men det viktigste er å beholde roen.

• Ikke få panikk! Katten vil sannsynligvis trekke til seg poten og kanskje lage lyd. Din ro vil hjelpe katten å roe seg raskere.
• Påfør blodstoppende pulver (styptisk pulver):
  • Ha pulveret klart. Du kan helle litt i lokket, på en liten tallerken, eller ha en applikator klar.
  • Trykk en god klype pulver direkte på den blødende klospissen. Hold et lett trykk i 20-30 sekunder, eller dypp kloen direkte ned i pulveret.
  • Blødningen stopper vanligvis raskt. Hvis det fortsetter å sive litt, påfør mer pulver.
• Alternative metoder hvis pulver ikke er tilgjengelig:
  • Maisstivelse eller potetmel: Kan brukes på samme måte som styptisk pulver.
  • En bit såpe: Trykk den tørre såpebiten mot den blødende klospissen og hold i noen minutter.
  • Rent trykk: Bruk en ren klut, gasbind eller et papirhåndkle og påfør et fast, jevnt trykk mot klospissen i flere minutter.
• Trøst katten: Når blødningen har stoppet, gi katten masse ros, kos og en godbit. Snakk beroligende til den. Ikke gjør et stort nummer ut av hendelsen utover det som er nødvendig for å stoppe blødningen.
• Observer kloen: Hold øye med kloen de neste timene/dagene for tegn på vedvarende smerte, hevelse, rødhet eller puss, som kan indikere en infeksjon (selv om dette er sjeldent).
• Når bør man kontakte veterinær etter å ha klippet for langt?
  • Hvis blødningen ikke stopper innen 5-10 minutter til tross for tiltak.
  • Hvis du er usikker på hvor alvorlig det er.
  • Hvis katten virker veldig smertepåvirket over lengre tid.
  • Hvis du ser tegn på infeksjon i dagene etterpå.

De fleste småblødninger fra en klippet klo er ufarlige og leges raskt. Det viktigste er å lære av erfaringen og være enda mer forsiktig neste gang. Ikke la et uhell skremme deg fra å klippe klør i fremtiden hvis det er nødvendig, men ta det som en påminnelse om å være ekstra oppmerksom på pulpaen.

Utfordringer og løsninger ved kloklipp

Selv med god tilvenning og riktig teknikk, kan kloklipp by på utfordringer. Her er noen vanlige problemer og forslag til løsninger:

• Katten er redd, engstelig eller motvillig:
  • Tilbake til start: Hvis katten viser tegn til frykt eller sterk motvilje, har du sannsynligvis gått for fort frem i tilvenningen. Ta flere skritt tilbake i tilvenningsprosessen. Gå tilbake til bare å berøre potene, belønne, og deretter gradvis reintrodusere saksen og “falske” klipp.
  • Kortere økter: Hold øktene ekstremt korte – kanskje bare ett minutt eller to. Fokuser på å avslutte på en positiv note, selv om du bare får berørt én pote eller klippet én klo.
  • Håndkle-metoden (“burrito-wrap”): For noen katter kan det å bli forsiktig svøpt inn i et håndkle, med bare én pote eksponert om gangen, hjelpe dem å føle seg tryggere og redusere muligheten for å vri seg unna eller klore. Dette må gjøres rolig og forsiktig, og ikke alle katter liker det. Hvis katten blir mer stresset av å bli pakket inn, er ikke dette metoden for den. Det finnes mange instruksjonsvideoer på nett som viser hvordan dette gjøres trygt.
  • To personer: En person kan holde katten forsiktig og trygt, tilby godbiter, og snakke beroligende, mens den andre fokuserer på å klippe. Begge må være rolige og tålmodige.
  • Vurder stressnivået: Hvis kloklippingen konsekvent fører til ekstremt stress, panikk eller aggresjon hos katten, til tross for grundige tilvenningsforsøk, må du vurdere om fordelene med hjemmeklipping veier opp for ulempene. Profesjonell hjelp kan være et bedre alternativ.
  • Feromoner: Bruk av syntetiske katteferomoner (som Feliway) i rommet før og under kloklippingen kan hjelpe noen katter å føle seg roligere.
• Katten trekker til seg poten konstant:
  • Dette er en vanlig reaksjon. Vær tålmodig. Hold poten forsiktig, men bestemt. Hvis katten trekker poten til seg, ikke slipp umiddelbart, men hold et mykt, jevnt grep. Vent til katten slapper av litt før du prøver å trykke frem kloen igjen. Slipp poten og belønn hvis katten er rolig, selv om du ikke fikk klippet.
  • Korte, hyppige økter er nøkkelen her.
• Mørke klør:
  • Som nevnt tidligere, er det umulig å se pulpaen på mørke klør. Vær ekstremt forsiktig.
  • Klipp bare den aller, aller ytterste spissen (1-2 mm). Det er bedre å klippe for lite og oftere.
  • Sørg for svært god belysning. Noen ganger kan en sterk lommelykt holdt bak kloen hjelpe med å visualisere pulpaen, men dette er ikke alltid effektivt.
  • Lær deg å kjenne igjen den “normale” lengden på kattens klør og hvor spissen begynner å bli tynnere.
• Eldre katter med tykke eller sprø klør:
  • Klørne hos eldre katter kan bli tykkere og vanskeligere å klippe, eller mer sprø slik at de lettere splitter seg.
  • En skarp klosaks av god kvalitet er enda viktigere her. En tang-type saks kan være bedre for tykkere klør.
  • Klipp små biter om gangen for å unngå splitting.
  • Vær ekstra forsiktig med håndteringen, da eldre katter kan ha ømme ledd (artrose).

Hvis du konsekvent sliter og føler at du ikke mestrer kloklippingen på en god måte, er det ingen skam i å søke profesjonell hjelp.

Alternativer til klipping av klør hjemme

Hvis du synes det er for vanskelig eller stressende å klippe klørne på katten din selv, eller hvis katten din er spesielt motvillig, finnes det profesjonelle alternativer:

• Veterinær: De fleste veterinærklinikker tilbyr kloklipp som en tjeneste. Veterinærer og dyrepleiere er erfarne i å håndtere katter, også de som ikke er så samarbeidsvillige. Dette kan være et godt alternativ hvis katten uansett skal til veterinæren for en annen sjekk eller vaksine.
• Dyrepleier: Mange dyrepleiere er svært dyktige på kloklipp og kan ofte gjøre det raskt og effektivt.
• Profesjonell kattefrisør/trimmer (groomer): Noen kattefrisører tilbyr også kloklipp. Sørg for at de har god erfaring med katter og bruker kattevennlige metoder.
• Erfarne kattepassere: Noen dyktige kattepassere med mye erfaring kan også tilby denne tjenesten.

Fordeler med profesjonell hjelp:

• De er erfarne og kan ofte gjøre jobben raskt og effektivt, noe som minimerer stress for katten.
• De har riktig utstyr og vet hvordan de skal håndtere katter som er vanskelige.
• Du slipper stresset og bekymringen selv.

Ulemper med profesjonell hjelp:

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Det medfører en kostnad hver gang.
• Transport til og fra klinikken/salongen kan være stressende for noen katter.
• Katten kan fortsatt oppleve selve klippingen som stressende, selv om det gjøres av en profesjonell.

Vurder hva som er best for din katt og din situasjon. Noen velger å få profesjonell hjelp de første gangene for å se hvordan det gjøres, og prøver deretter selv hjemme.

Viktigheten av kloremuligheter

Uansett om du klipper kattens klør regelmessig eller ikke, er det absolutt essensielt å tilby katten din gode og varierte kloremuligheter. Dette er et grunnleggende atferdsbehov for katter, og det tjener flere formål enn bare å kvesse klørne:

• Vedlikehold av klør: Kloring hjelper til med å fjerne det gamle, slitte ytre laget av klørne.
• Markering av territorium: Katter har duftkjertler i potene. Når de klorer, etterlater de både synlige merker og duftsignaler som forteller andre katter “jeg har vært her”.
• Strekking og mosjon: Kloring er en fin måte for katten å strekke muskler i rygg, skuldre og poter.
• Stressavlastning og velvære: Å kunne utføre naturlig atferd som kloring bidrar til kattens generelle trivsel og kan redusere stress.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Hvordan tilby gode kloremuligheter:

• Variasjon i materialer: Katter har ulike preferanser. Tilby kloremuligheter i materialer som sisal (tau eller stoff), papp, teppe, tre (f.eks. en barket trestamme eller en treplanke), og kokosmatte.
• Variasjon i orientering: Noen katter foretrekker vertikale klorestolper (høye nok til at de kan strekke seg helt ut), mens andre liker horisontale klorebrett på gulvet, eller skråstilte. Observer hva katten din liker.
• Stabilitet: Kloremøbler må være stabile og ikke velte når katten bruker dem. En ustabil klorestolpe vil raskt bli ignorert.
• Plassering: Plasser kloremuligheter på strategiske steder. Dette inkluderer:
  • Nær soveplasser (katter liker ofte å klore når de våkner).
  • I områder hvor katten oppholder seg mye.
  • Ved innganger/utganger til rom.
  • Hvis katten allerede har begynt å klore på et uønsket sted (f.eks. sofaen), plasser et attraktivt klorebrett rett ved siden av, og gjør det uønskede stedet mindre attraktivt (f.eks. dekk det til midlertidig).
• Antall: I husholdninger med flere katter bør det være flere kloremuligheter, spredt rundt i huset, for å unngå konkurranse.
• Oppmuntring: Gjør kloremøblene attraktive ved å gni dem inn med kattemynte (hvis katten din reagerer på det) eller spraye med Feliway Classic. Lek med katten nær kloremøbelet med en fjærpinne for å oppmuntre til bruk. Ros og belønn katten når den bruker kloremøbelet.

Klipp aldri klør som en erstatning for å tilby kloremuligheter. Selv katter med klippede klør har behov for å utføre selve kloreatferden.

Spesielle hensyn

Noen katter eller situasjoner krever litt ekstra omtanke når det gjelder kloklipp.

• Kattunger:
  • Start tilvenning til potehåndtering og kloklipp så tidlig som mulig, gjerne fra 8-10 ukers alder. Gjør det til en del av den daglige kosen.
  • Kattungeklør er ofte mykere og tynnere, men de vokser fort. Korte, hyppige og positive økter er ideelt.
  • Bruk en liten, skarp saks som er lett å håndtere.
• Senior-katter:
  • Eldre katter (vanligvis over 10-12 år) kan trenge hyppigere kloklipp fordi de er mindre aktive og klørne kan bli tykkere og vokse saktere, men slites enda mindre.
  • Vær ekstra forsiktig med håndteringen, da de kan ha leddgikt (artrose) som gjør visse stillinger ubehagelige. Støtt potene godt.
  • Klørne kan bli sprøere eller hardere. En god, skarp saks er viktig.
  • Sjekk klørne ofte for tegn til inngroing, spesielt ulveklørne.
  • Huden kan også være tynnere og mer følsom hos eldre katter.
• Katter med spesielle behov:
  • Polydaktyle katter (skipskatter): Katter med ekstra tær kan ha klør som vokser i uvanlige vinkler eller på steder der de ikke slites naturlig. Disse klørne må sjekkes og klippes regelmessig for å unngå problemer som inngroing.
  • Katter med tidligere skader eller operasjoner på potene: Vær ekstra varsom og følg eventuelle råd fra veterinæren.
  • Svært engstelige eller aggressive katter: For noen katter kan stresset ved kloklipp hjemme være for stort, selv med tålmodig tilvenning. Profesjonell hjelp fra veterinær, eventuelt med mild sedasjon hvis nødvendig og vurdert som trygt av veterinæren, kan være det beste alternativet for å unngå traumer for både katt og eier. Diskuter dette grundig med din veterinær.

Kattens perspektiv: Hvorfor katter kan mislike kloklipp

For å lykkes med kloklipp, er det nyttig å forsøke å forstå hvorfor mange katter instinktivt misliker prosedyren. Det handler sjelden om at katten er “sta” eller “vanskelig” med vilje.

• Følelsen av å bli holdt fast (restriksjon): Katter er byttedyr i tillegg til å være rovdyr. Å bli holdt fast, spesielt på en måte som begrenser deres mulighet til å flykte, kan utløse en sterk forsvarsrespons. De kan føle seg sårbare og fanget.
• Ubehag ved håndtering av potene: Potene er svært følsomme områder for en katt. De inneholder mange nerver og reseptorer, og er viktige for balanse og utforskning. Mange katter er naturlig skeptiske til å bli berørt på potene, selv utenom kloklippsituasjonen.
• Negative tidligere erfaringer: Hvis katten har hatt en dårlig opplevelse med kloklipp tidligere – for eksempel blitt klippet i pulpaen, blitt holdt fast for hardt, eller blitt stresset og redd – vil den huske dette og assosiere kloklipp med noe negativt.
• Lyden og følelsen av klippet: Selve “klikket” fra klosaksen, og trykket eller vibrasjonen når kloen klippes, kan være uvant og litt skremmende for noen katter.
• Tap av kontroll: Katter er dyr som liker å ha kontroll over sin situasjon. Kloklipp innebærer at de må overgi kontrollen til mennesket, noe som kan være stressende.

Å anerkjenne disse potensielle årsakene til kattens motvilje kan hjelpe oss å tilnærme oss kloklipping med mer empati, tålmodighet og forståelse. Fokus må være på å bygge tillit og gjøre opplevelsen så lite truende og så positiv som mulig fra kattens synspunkt. Dette er kjernen i vellykket, langvarig tilvenning.

Konklusjon

Å klippe klørne på en katt trenger ikke å være en kamp. Med riktig kunnskap, utstyr, tålmodighet og en positiv tilnærming, kan det bli en håndterbar, og for noen til og med en rolig, del av kattestellet. Nøkkelen ligger i gradvis tilvenning fra ung alder hvis mulig, og alltid prioritere kattens komfort og trygghet. Forståelsen av kattens kloanatomi hjelper deg å unngå smerte og skade, mens kunnskap om kattens atferdsmessige behov understreker viktigheten av å tilby rikelig med kloremuligheter.

Husk at ikke alle katter trenger kloklipp, spesielt utekatter som er avhengige av klørne sine. For innekatter og eldre katter kan det imidlertid være nødvendig for å forebygge problemer som inngrodde klør og ødelagte møbler. Hvis du er usikker, eller hvis katten din viser sterk motvilje til tross for dine beste forsøk på tilvenning, er det ingen skam i å søke hjelp fra en veterinær eller annen profesjonell.

Målet er en sunn og glad katt, og en harmonisk sameksistens mellom katt og eier. Ved å investere tid i å lære og praktisere trygg og kattevennlig kloklipping, bidrar du positivt til begge deler.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |