Katt tisser mye

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig oversikt over hvorfor en katt kan begynne å tisse mye, hvilke andre symptomer du bør være oppmerksom på, hvordan veterinæren vil gå frem for å stille en diagnose, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.

Observerer du at katten din plutselig har begynt å tisse mye mer enn vanlig? Kanskje kattedoen må rengjøres oftere, eller du finner større og flere våte flekker. Dette symptomet, kjent medisinsk som polyuri, er ikke noe som bør ignoreres. Økt urinering hos katt kan være et tegn på en rekke underliggende helseproblemer, noen av dem alvorlige. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig oversikt over hvorfor en katt kan begynne å tisse mye, hvilke andre symptomer du bør være oppmerksom på, hvordan veterinæren vil gå frem for å stille en diagnose, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes. Å forstå årsakene og viktigheten av tidlig intervensjon kan være avgjørende for kattens helse og velvære.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Forstå normal vannlating hos katter

Før vi går i dybden på årsakene til at en katt tisser mye, er det nyttig å ha en grunnleggende forståelse av hva som er normalt. Nyrer spiller en nøkkelrolle i kroppens væskebalanse og produksjon av urin. De filtrerer avfallsstoffer fra blodet, regulerer elektrolyttnivåer og konsentrerer urinen for å spare på vann.

Normal urinmengde og -frekvens kan variere noe fra katt til katt, avhengig av flere faktorer:

• Alder: Yngre kattunger har mindre blærer og tisser oftere. Eldre katter kan ha endret nyrefunksjon.
• Kosthold: Katter som spiser primært våtfôr får i seg mer væske og kan produsere mer urin enn katter som kun spiser tørrfôr.
• Væskeinntak: Jo mer katten drikker, jo mer vil den naturlig nok tisse.
• Aktivitetsnivå og miljøtemperatur: Varmt vær eller høy aktivitet kan øke væskebehovet og potensielt påvirke urinmengden.

En gjennomsnittlig voksen katt tisser vanligvis 2-4 ganger om dagen. Det er viktigere å legge merke til endringer i kattens etablerte vaner enn å sammenligne med en fast standard. Hvis du plutselig merker en markant økning i hvor ofte katten går på do, eller at mengden urin per gang er betydelig større, er det grunn til å være oppmerksom.

Vanlige medisinske årsaker til at en katt tisser mye (polyuri)

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Polyuri, eller økt produksjon av urin, er ofte ledsaget av polydipsi, som er økt tørste (ofte referert til som PUPD-syndrom). Kroppen forsøker å kompensere for det økte væsketapet ved å drikke mer. Det finnes mange medisinske tilstander som kan forårsake dette. Her vil vi undersøke de vanligste:

Kronisk nyresykdom (CKD)

Kronisk nyresykdom er en av de aller vanligste årsakene til at katter, spesielt eldre katter, begynner å tisse mye. Ved CKD mister nyrene gradvis evnen til å konsentrere urinen effektivt. Dette betyr at mer vann skilles ut med urinen, noe som fører til større urinmengder.

• Hvordan CKD fører til økt urinering: Skadede nyrer klarer ikke å reabsorbere tilstrekkelig med vann tilbake til kroppen. Resultatet er en fortynnet urin som produseres i større volum.
• Andre symptomer på CKD: I tillegg til økt tissing og tørste, kan katter med CKD vise tegn som vekttap, nedsatt appetitt, slapphet, kvalme, oppkast, dårlig ånde (uremisk lukt), og matt pels.
• Diagnose og behandling: Diagnose stilles gjennom blodprøver (måling av nyreverdier som kreatinin, urea (BUN), og SDMA), urinprøver (spesielt urinens egenvekt og proteininnhold), og eventuelt ultralyd av nyrene. Behandlingen tar sikte på å bremse sykdomsprogresjonen og lindre symptomer, og kan inkludere spesialdiett (nyrediett), væskebehandling, medisiner for å kontrollere blodtrykk, fosfatbindere, og behandling mot kvalme og anemi.

Diabetes mellitus (sukkersyke)

Diabetes er en annen vanlig årsak til polyuri hos katt. Ved diabetes har katten enten mangel på hormonet insulin, eller kroppen klarer ikke å bruke insulinet effektivt (insulinresistens). Insulin er nødvendig for å transportere sukker (glukose) fra blodet og inn i cellene, hvor det brukes som energi.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Mekanismen bak økt tissing ved diabetes: Når blodsukkeret blir for høyt, overskrider det nyrenes kapasitet til å reabsorbere glukose fra urinen. Glukose i urinen trekker med seg vann (osmotisk diurese), noe som resulterer i økt urinmengde.
• Andre symptomer på diabetes: Økt tørste, økt appetitt (i hvert fall i starten), vekttap til tross for god appetitt, slapphet, og i noen tilfeller en spesiell gangart (plantigrad gange, hvor katten går på hasene). Ubehandlet diabetes kan føre til en alvorlig, livstruende tilstand kalt diabetisk ketoacidose.
• Diagnose og behandling: Diagnose stilles ved påvisning av vedvarende høyt blodsukker og sukker i urinen. Behandling innebærer vanligvis daglige insulininjeksjoner, tilpasset diett (ofte proteinrik og lavkarbo), og regelmessig monitorering av blodsukkeret.

Hypertyreose (høyt stoffskifte)

Hypertyreose er en vanlig endokrin lidelse hos middelaldrende og eldre katter, forårsaket av en overproduksjon av skjoldbruskkjertelhormoner fra en forstørret skjoldbruskkjertel (oftest en godartet svulst).

• Sammenhengen med økt urinering: Det økte stoffskiftet kan føre til økt blodgjennomstrømning i nyrene, noe som kan øke urinproduksjonen. Noen katter med hypertyreose utvikler også høyt blodtrykk, som kan påvirke nyrene. Økt metabolsk aktivitet kan også generelt øke tørsten.
• Andre symptomer på hypertyreose: Vekttap til tross for økt appetitt (“glupsk”), hyperaktivitet, rastløshet, økt hjertefrekvens, hjertebilyd, oppkast, diaré, og noen ganger endringer i pelskvalitet eller atferd (mer vokale, krevende).
• Diagnose og behandling: Diagnose stilles ved en blodprøve som måler nivået av skjoldbruskkjertelhormonet T4 (total tyroksin). Behandlingsalternativer inkluderer medisiner som hemmer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner (f.eks. metimazol, tiamazol), behandling med radioaktivt jod (som ofte er kurativt), kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen, eller en spesiell diett med begrenset jodinnhold.

Urinveisinfeksjoner (UVI) og pyelonefritt

En urinveisinfeksjon (bakteriell infeksjon i blæren, cystitt) fører oftest til at katten tisser hyppige, små skvetter (pollakisuri), ofte med smerte eller ubehag (dysuri), og kanskje blod i urinen (hematuri). Dette er viktig å skille fra polyuri, som er økt totalvolum av urin. Imidlertid, hvis en UVI ikke behandles og infeksjonen sprer seg oppover til nyrene (pyelonefritt), kan dette påvirke nyrefunksjonen og potensielt føre til økt urinproduksjon og tørste. Pyelonefritt er en alvorlig tilstand som krever rask behandling.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Leversykdom

Alvorlig leversykdom kan i noen tilfeller føre til økt tørste og urinering. Dette kan skyldes flere mekanismer, inkludert endringer i produksjonen av visse proteiner som påvirker væskebalansen, eller nedsatt evne til å bryte ned toksiner som kan påvirke nyrene. Andre symptomer på leversykdom kan inkludere gulsott (ikterus), vekttap, nedsatt appetitt, oppkast og slapphet.

Pyometra (livmorbetennelse)

Pyometra er en alvorlig og livstruende bakteriell infeksjon i livmoren hos ukastrerte hunnkatter. Toksiner produsert av bakteriene kan påvirke nyrenes evne til å konsentrere urin og også stimulere tørstsenteret i hjernen, noe som fører til PUPD. Andre symptomer inkluderer slapphet, feber, nedsatt appetitt, oppkast, utflod fra vulva (hvis livmorhalsen er åpen), og en forstørret buk. Pyometra krever umiddelbar veterinærbehandling, vanligvis kirurgisk fjerning av livmor og eggstokker (ovariehysterektomi).

Cushings syndrom (hyperadrenokortisisme)

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Cushings syndrom skyldes en overproduksjon av kortisol fra binyrene. Dette er en sjelden tilstand hos katt sammenlignet med hund, men kan forekomme. Økt kortisolnivå kan føre til økt tørste og urinering. Andre symptomer kan inkludere økt appetitt, muskelsvakhet, tynn og skjør hud, hårtap, og en “hengebug”. Diagnosen kan være komplisert og krever spesifikke hormonelle tester.

Elektrolyttforstyrrelser

• Hyperkalsemi (høyt kalsium i blodet): Kan skyldes ulike tilstander, inkludert visse kreftformer, nyresykdom, eller problemer med biskjoldbruskkjertlene. Høyt kalsium kan forstyrre nyrenes evne til å konsentrere urin.
• Hypokalemi (lavt kalium i blodet): Kan oppstå ved kronisk nyresykdom, visse medikamenter, eller utilstrekkelig inntak. Alvorlig hypokalemi kan føre til muskelsvakhet og kan også påvirke nyrefunksjonen.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Medikamentell påvirkning

Visse medisiner kan føre til økt urinering som en bivirkning:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Kortikosteroider (f.eks. prednisolon): Ofte brukt for å behandle betennelser, allergier og autoimmune sykdommer. PUPD er en vanlig bivirkning.
• Diuretika (“vanndrivende” medisiner): Brukes for å behandle hjertesvikt, høyt blodtrykk eller ødem (væskeansamling). Deres formål er å øke urinproduksjonen.

Hvis katten din nylig har startet på nye medisiner og du observerer økt tissing, bør du diskutere dette med veterinæren.

Psykogen polydipsi

Dette er en sjelden atferdsforstyrrelse hvor katten drikker unormalt store mengder vann uten en underliggende medisinsk årsak, noe som fører til økt urinering. Det kan være utløst av stress eller kjedsomhet. Diagnosen stilles ved å utelukke alle andre medisinske årsaker.

Diabetes insipidus

Dette er en annen sjelden tilstand som kan forårsake kraftig økt tørste og produksjon av store mengder svært fortynnet urin. Den skyldes enten mangel på antidiuretisk hormon (ADH, også kalt vasopressin) fra hypofysen (sentral diabetes insipidus), eller at nyrene ikke responderer normalt på ADH (nefrogen diabetes insipidus). ADH hjelper normalt nyrene med å holde på vann.

Andre mulige årsaker og medvirkende faktorer

Noen ganger er ikke årsaken like åpenbar eller knyttet til en spesifikk sykdom:

• Kosthold: Et kosthold som hovedsakelig består av tørrfôr kan føre til at katter drikker mer for å kompensere for det lave vanninnholdet i maten, sammenlignet med katter som spiser våtfôr. Noen typer tørrfôr med høyt saltinnhold kan også øke tørsten.
• Stress: Akutt eller kronisk stress kan påvirke kattens atferd på mange måter, inkludert drikke- og tissevaner. Noen katter kan begynne å drikke mer, mens andre kan utvikle problemer med urinering utenfor kassen.
• Alder: Som nevnt tidligere, er eldre katter mer disponert for flere av de medisinske tilstandene som forårsaker polyuri (CKD, diabetes, hypertyreose).

Symptomer å se etter i tillegg til økt tissing

Siden økt tissing er et symptom, er det viktig å observere katten nøye for andre tegn som kan hjelpe veterinæren med å finne årsaken:

• Økt tørste (polydipsi): Dette er det vanligste symptomet som følger med polyuri. Du legger kanskje merke til at vannskålen må fylles oftere, eller at katten drikker fra uvanlige steder (vask, dusj).
• Endringer i appetitt: Noen tilstander (f.eks. diabetes, hypertyreose) kan føre til økt appetitt, mens andre (f.eks. CKD, alvorlig sykdom) ofte fører til nedsatt appetitt.
• Vekttap: Til tross for normal eller økt appetitt, kan vekttap være et tegn på diabetes, hypertyreose, eller fremskreden CKD.
• Vektøkning: Kan sees ved Cushings syndrom (sjelden) eller hvis en latere katt med økt appetitt spiser mer.
• Endringer i energinivå: Slapphet, mindre lek, sover mer.
• Kvalme, oppkast, diaré: Kan forekomme ved mange av de nevnte tilstandene.
• Dårlig pelskvalitet: Matt, uflidd, flassende pels.
• Endret atferd: Katten kan bli mer irritabel, trekke seg unna, gjemme seg, eller bli mer kontaktsøkende enn vanlig.
• Tisser utenfor kassen: Dette kan skyldes at katten ikke rekker frem til kassen i tide, at kassen er for skitten på grunn av økt urinmengde, eller smerter/ubehag forbundet med urinering.

Noter ned alle symptomer du observerer, hvor lenge de har vart, og eventuelle endringer i kattens miljø eller rutiner. Denne informasjonen er verdifull for veterinæren.

Når bør du kontakte veterinær?

Du bør alltid kontakte veterinær hvis du observerer at katten din tisser eller drikker mer enn normalt. Selv om det kan være fristende å vente og se, kan mange av de underliggende årsakene være alvorlige og progrediere raskt hvis de ikke behandles.

• Tidlig diagnose og behandling er nøkkelen: Jo tidligere en diagnose stilles, desto bedre er vanligvis prognosen og mulighetene for effektiv behandling.
• Ikke utsett besøket: Noen tilstander, som ubehandlet diabetes (risiko for ketoacidose) eller pyometra, kan bli livstruende i løpet av kort tid.

Forberedelser før veterinærbesøket:

• Observer nøye: Prøv å anslå hvor mye mer katten drikker og tisser. Er det dobbelt så mye som før? Må du rengjøre kassen flere ganger daglig?
• Ta med en urinprøve: Hvis mulig, ta med en fersk urinprøve (ikke eldre enn 2-4 timer, oppbevart kjølig). Du kan samle dette ved å bruke spesiell, ikke-absorberende kattesand, eller ved å plassere en ren plastfolie eller en flat, ren beholder under katten når den tisser. Spør klinikken om råd for prøvetaking. En fersk morgenurin er ofte best.
• Noter symptomer: Skriv ned alle symptomer du har sett, når de startet, og eventuelle andre endringer.
• Medisiner og kosthold: Ha en liste klar over eventuelle medisiner katten bruker, og hvilket fôr den spiser.

Diagnostisering hos veterinæren

Når du kommer til veterinæren med en katt som tisser mye, vil veterinæren gjennomføre en systematisk utredning for å finne årsaken. Dette tar sikte på å identifisere den underliggende sykdommen.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Sykehistorie og klinisk undersøkelse

Veterinæren vil starte med å ta en grundig sykehistorie (anamnese), hvor du blir spurt om kattens symptomer, varighet, drikke- og spisevaner, tidligere sykdommer, medisiner, og generelle livsstil. Deretter utføres en grundig klinisk undersøkelse fra snute til haletipp. Veterinæren vil blant annet:

• Vurdere allmenntilstanden, hold (vekt, muskelmasse) og hydreringsstatus.
• Lytte på hjerte og lunger.
• Kjenne (palpere) på buken for å vurdere organer som nyrer, blære, lever og tarmer.
• Sjekke slimhinner, hud og pels.
• Vurdere skjoldbruskkjertelen (thyroidea) på halsen for eventuell forstørrelse.

Urinanalyse

En urinprøve er helt sentral i utredningen av en katt som tisser mye.

• Spesifikk vekt (USG) / Egenvekt: Dette måler konsentrasjonsevnen til nyrene. En lav USG (fortynnet urin) bekrefter at katten faktisk har polyuri (produserer store mengder fortynnet urin) og ikke bare pollakisuri (hyppig tissing av små mengder). Normal USG hos katt er vanligvis > 1.035. Verdier under 1.030 hos en katt med mistanke om PUPD er signifikant.
• Urin-stick (dipstick): Gir rask informasjon om pH, og tilstedeværelse av glukose (sukker), ketoner, blod og proteiner.
  • Glukose i urinen (glukosuri): Et sterkt tegn på diabetes mellitus (hvis blodsukkeret også er høyt).
  • Ketoner i urinen (ketonuri): Kan indikere diabetisk ketoacidose, en alvorlig komplikasjon til diabetes.
  • Proteiner i urinen (proteinuri): Kan være et tegn på nyreskade.
• Sedimentundersøkelse: Mikroskopisk undersøkelse av urinen kan avdekke celler (røde og hvite blodceller, epitelceller), sylindre (støpninger fra nyretubuli), krystaller og bakterier. Dette er viktig for å diagnostisere UVI, blæresteiner, og visse typer nyresykdom.
• Urindyrkning og resistensbestemmelse: Hvis det er mistanke om en bakteriell urinveisinfeksjon, bør urinen dyrkes for å identifisere bakterietypen og hvilke antibiotika den er følsom for. Urinprøven må da tas sterilt av veterinæren, vanligvis via cystocentese (en nål direkte inn i blæren).
• UPC-ratio (urin protein:kreatinin ratio): En mer nøyaktig måling av proteinmengden i urinen, viktig for å vurdere graden av nyreskade og proteinuri.

Blodprøver

Blodprøver gir viktig informasjon om funksjonen til indre organer og den generelle helsetilstanden.

• Fullstendig blodstatus (hematologi): Vurderer røde og hvite blodceller samt blodplater. Kan avdekke anemi (vanlig ved CKD), tegn på infeksjon eller betennelse.
• Biokjemisk profil (serumkjemi):
  • Nyreverdier: Kreatinin, urea (BUN), og SDMA (Symmetric Dimethylarginine – en tidlig markør for nyreskade).
  • Leververdier: ALAT, ASAT, ALP, GGT, bilirubin.
  • Glukose (blodsukker): Forhøyet ved diabetes mellitus. Stress kan også gi forbigående høyt blodsukker hos katt. Fruktosamin-måling kan gi et bilde av gjennomsnittlig blodsukker over de siste 2-3 ukene.
  • Elektrolytter: Kalsium, fosfor, kalium, natrium, klorid. Viktig for å avdekke hyperkalsemi eller hypokalemi.
  • Proteiner: Albumin, globulin, totalprotein.
  • Skjoldbruskkjertelhormon (Total T4): For å diagnostisere hypertyreose. Noen ganger er tilleggstester som fri T4 eller TSH nødvendig.

Blodtrykksmåling

Høyt blodtrykk (hypertensjon) er vanlig hos katter med CKD og hypertyreose, og kan i seg selv skade nyrene og andre organer (som øyne og hjerne). Måling av blodtrykk er derfor en viktig del av utredningen.

Bildediagnostikk

• Ultralyd av bukhulen: Gir detaljerte bilder av nyrer (størrelse, form, struktur, tegn på cyster, steiner, svulster), lever, binyrer, blære (veggtykkelse, steiner, svulster), og livmor (hos hunnkatter, for å se etter pyometra).
• Røntgen: Kan være nyttig for å vurdere størrelsen på organer, se etter visse typer steiner, eller vurdere brysthulen (f.eks. hjertestørrelse ved mistanke om hjertesykdom som komplikasjon til hypertyreose).

Spesifikke tester

Avhengig av funnene fra de innledende testene, kan det være nødvendig med mer spesifikke tester for å bekrefte sjeldnere tilstander, som for eksempel:

• ACTH-stimuleringstest eller lavdose deksametason suppresjonstest: For å diagnostisere Cushings syndrom.
• Vann-deprivasjonstest og ADH-responstest: For å diagnostisere diabetes insipidus. Disse testene må utføres under streng veterinærovervåkning på grunn av risiko for alvorlig dehydrering.

Diagnostiseringsprosessen kan noen ganger være omfattende og kreve flere trinn for å komme frem til riktig årsak.

Behandlingsalternativer

Behandlingen for en katt som tisser mye vil utelukkende avhenge av den underliggende årsaken som er identifisert gjennom den diagnostiske utredningen. Målet med behandlingen er å kurere eller kontrollere den primære sykdommen, lindre symptomene (inkludert polyuri og polydipsi), og forbedre kattens livskvalitet.

Her er en oversikt over behandlingsprinsipper for noen av de vanligste årsakene:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Kronisk nyresykdom (CKD): Ingen kur, men behandlingen kan bremse progresjonen og forbedre livskvaliteten. Dette inkluderer:
  • Nyrediett: Spesialfôr med redusert protein- og fosforinnhold, og ofte økt kalium og omega-3 fettsyrer.
  • Væskebehandling: Sikre godt væskeinntak (våtfor, vannfontener). Subkutan væskebehandling hjemme kan være aktuelt i senere stadier.
  • Medisiner: Mot høyt blodtrykk (f.eks. amlodipin, ACE-hemmere), fosfatbindere, kaliumtilskudd, medisiner mot kvalme og for å stimulere appetitt, behandling av anemi (f.eks. darbepoetin).
• Diabetes mellitus:
  • Insulin: Vanligvis livslang behandling med daglige insulininjeksjoner. Type og dose tilpasses individuelt.
  • Diett: Ofte en proteinrik, lavkarbohydrat diett. Vektkontroll er viktig.
  • Monitorering: Regelmessig kontroll av blodsukker hjemme og hos veterinær.
• Hypertyreose:
  • Medisiner: Tiamazol eller metimazol for å hemme hormonproduksjonen. Livslang behandling.
  • Radioaktivt jod (I-131): Ofte den foretrukne behandlingen da den kan være kurativ. Krever et kort opphold på spesialklinikk.
  • Kirurgi (thyroidektomi): Fjerning av den affiserte skjoldbruskkjertelen.
  • Jodbegrenset diett: Kan være et alternativ for noen katter, men krever at katten utelukkende spiser denne dietten.
• Urinveisinfeksjoner (UVI) / Pyelonefritt:
  • Antibiotika: Basert på urindyrkning og resistensbestemmelse. Behandlingslengden er vanligvis lengre for pyelonefritt enn for en ukomplisert blærekatarr.
• Pyometra:
  • Kirurgi (ovariehysterektomi): Fjerning av livmor og eggstokker er den foretrukne og ofte livreddende behandlingen. Støttebehandling med væske og antibiotika gis før og etter operasjonen.
• Andre tilstander: Behandles spesifikt (f.eks. korrigering av elektrolyttforstyrrelser, behandling av leversykdom eller Cushings syndrom).

Det er viktig med tett samarbeid med veterinæren for å finne den beste behandlingsplanen for din katt.

Hjemmeomsorg og håndtering for en katt som tisser mye

Uavhengig av årsak, er det flere ting du som eier kan gjøre for å hjelpe katten din og håndtere situasjonen hjemme, i samråd med veterinær:

• Sikre konstant tilgang til friskt vann: Dette er spesielt viktig hvis katten drikker mye. Sørg for at vannskålen alltid er fylt og ren. Vurder flere vannkilder eller en vannfontene for å oppmuntre til drikking (men ikke tving katten til å drikke mer enn den vil før en diagnose er stilt, da dette kan maskere symptomer).
• Hold kattedoen(e) rene: En katt som tisser mye vil naturlig nok fylle kattedoen raskere. Rengjør kassen minst to ganger daglig, og bytt all sand regelmessig. Sørg for at det er nok kattedoen (tommelfingerregel: én per katt pluss én ekstra) og at de er lett tilgjengelige.
• Observer nøye: Følg med på endringer i drikke- og tissevaner, appetitt, vekt, energinivå og generell atferd. Rapporter eventuelle bekymringsfulle endringer til veterinæren din.
• Administrer medisiner og spesialdiett som foreskrevet: Følg veterinærens instrukser nøye. Hvis du har problemer med å gi medisiner, be om råd – det finnes ofte alternative metoder eller formuleringer.
• Viktigheten av oppfølgingsbesøk: Mange av tilstandene som forårsaker økt tissing krever livslang behandling og regelmessig oppfølging hos veterinær for å monitorere sykdomsutviklingen og justere behandlingen ved behov. Ikke hopp over disse kontrollene.
• Tilrettelegg for eldre eller syke katter: Sørg for at kattedoen har lave kanter hvis katten har bevegelsesproblemer. Plasser mat, vann og kattedoen på steder som er lett tilgjengelige.

Forebygging (der det er mulig)

Selv om ikke alle årsaker til økt tissing kan forebygges, kan noen tiltak bidra til å redusere risikoen for visse tilstander eller fange dem opp tidlig:

• Regelmessige helsekontroller: Årlige helsekontroller (oftere for seniorkatter, f.eks. hver 6. måned) hos veterinær er avgjørende. Disse bør inkludere vektkontroll, blodtrykksmåling, og gjerne blod- og urinprøver for tidlig screening av sykdommer som CKD, diabetes og hypertyreose.
• Godt kosthold og vektkontroll: Gi katten et høykvalitets, balansert kattefôr tilpasset dens alder og aktivitetsnivå. Overvekt øker risikoen for diabetes.
• Oppmuntre til normalt væskeinntak: Å inkludere våtfôr i dietten kan bidra til bedre hydrering og fortynne urinen, noe som kan være gunstig for urinveiene generelt.
• Stressreduserende tiltak i hjemmet: Et stabilt og forutsigbart miljø med tilgang til gjemmesteder, klatremuligheter og lek kan bidra til å redusere stress, som kan være en medvirkende faktor til noen helseproblemer.
• Kastrering/sterilisering: Kastrering av hunnkatter forhindrer pyometra.

Konklusjon

At en katt tisser mye (polyuri) er et symptom som alltid bør tas på alvor og utredes av veterinær. Det kan være et tegn på en rekke ulike medisinske tilstander, fra vanlige lidelser som kronisk nyresykdom, diabetes mellitus og hypertyreose, til mer sjeldne årsaker. Tidlig diagnose og behandling er avgjørende for kattens prognose og livskvalitet. Ved å være en observant katteeier, notere deg endringer i kattens vaner og andre symptomer, og søke veterinærhjelp raskt, legger du det beste grunnlaget for å hjelpe din firbente venn. Selv om noen av disse tilstandene krever livslang håndtering, kan mange katter leve gode liv med riktig behandling og omsorg.