Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig gjennomgang av konseptet “allergivennlige” katter, belyse vitenskapen bak katteallergi, og undersøke ulike katteraser som ofte anbefales for personer med allergi.
For mange katteelskere med allergi, kan drømmen om en firbent venn virke uoppnåelig. Nysing, kløende øyne og pustebesvær er vanlige reaksjoner som dessverre setter en stopper for kattehold. Men hva om det fantes katter som ikke røyter, eller i det minste røyter så lite at de kan tolereres av allergikere? Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig gjennomgang av konseptet “allergivennlige” katter, belyse vitenskapen bak katteallergi, og undersøke ulike katteraser som ofte anbefales for personer med allergi. Vi vil også gå i dybden på praktiske tiltak som kan redusere allergeneksponeringen i hjemmet.
Det er viktig å starte med en presisering: Ingen katterase er 100 % allergifri eller helt uten røyting. Alle katter produserer til en viss grad de proteinene som forårsaker allergiske reaksjoner, og alle katter mister noe hår. Begrepet “hypoallergen katt” eller “katt som ikke røyter” refererer vanligvis til katteraser som enten produserer færre allergener, har en pelstype som holder allergenene bedre fanget, eller røyter betydelig mindre enn gjennomsnittet.
Hva forårsaker egentlig katteallergi?
For å forstå hvilke katter som kan være bedre egnet for allergikere, er det essensielt å undersøke hva som faktisk utløser allergien. Mange tror feilaktig at det er selve kattehårene som er synderen, men den primære årsaken er proteiner som katten utskiller.
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
Allergenet Fel d 1: Hovedsynderen
Det viktigste allergenet er et protein kalt Fel d 1 (Felis domesticus allergen 1). Dette proteinet produseres primært i kattens talgkjertler i huden og i spyttkjertlene. Når katten slikker pelsen sin for å stelle seg, overføres Fel d 1 fra spyttet til pelsen og huden. Når pelsen tørker, kan små partikler av hud (flass eller dander) som inneholder Fel d 1, bli luftbårne. Disse partiklene er svært små, ofte mindre enn 2,5 mikrometer, noe som gjør at de lett kan inhaleres dypt ned i lungene og forbli svevende i luften i timevis.
Fel d 1 finnes også i kattens urin og anal kjertler, men hud og spytt er de viktigste kildene til allergeneksponering i hjemmet.
Andre allergener
Selv om Fel d 1 er det dominerende allergenet (ansvarlig for opptil 90-95 % av allergi mot katt hos mennesker), finnes det også andre katteallergener, som Fel d 2, Fel d 3, Fel d 4, og så videre. For de fleste katteallergikere er det imidlertid Fel d 1 som er av størst betydning.
ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |
Hvordan oppstår den allergiske reaksjonen?
Når en person med katteallergi eksponeres for Fel d 1, gjenkjenner immunsystemet feilaktig dette ufarlige proteinet som en trussel. Kroppen reagerer med å produsere antistoffer (IgE). Ved senere eksponering binder disse IgE-antistoffene seg til allergenet, noe som utløser frigjøring av histamin og andre kjemikalier fra mastceller. Det er disse kjemikaliene som forårsaker de klassiske allergisymptomene:
- Nysing, rennende eller tett nese
- Kløende, røde eller rennende øyne
- Hoste, tetthet i brystet, kortpustethet eller piping i brystet (astmasymptomer)
- Hudutslett eller elveblest (urtikaria)
Alvorlighetsgraden av reaksjonen kan variere betydelig fra person til person, fra milde symptomer til alvorlige astmaanfall.
Myter og misforståelser om allergivennlige katter
Det er mange seiglivede myter rundt katter og allergi. La oss belyse noen av de vanligste:
- Myte 1: Hårløse katter er helt allergifrie.
- Fakta: Som nevnt produseres Fel d 1 i hudens talgkjertler og i spyttet. Hårløse katter, som Sphynx, har fortsatt hud og spytt, og produserer derfor Fel d 1. Fordelen kan være at allergenene ikke spres like lett via løse hår, men de er fortsatt til stede på huden og kan overføres ved direkte kontakt eller via hudflass. Hårløse katter krever også regelmessig bading for å fjerne olje og allergener fra huden.
- Myte 2: Korthårede katter er bedre for allergikere enn langhårede katter.
- Fakta: Lengden på pelsen er ikke nødvendigvis den avgjørende faktoren. Mengden Fel d 1 som produseres, og hvordan pelsen holder på eller frigjør allergener, er viktigere. Noen langhårede raser, som Sibirkatt, hevdes å produsere mindre Fel d 1. Andre korthårede raser kan røyte mye og spre allergener effektivt.
- Myte 3: Det finnes katteraser som ikke røyter i det hele tatt.
- Fakta: Alle katter røyter til en viss grad, da det er en naturlig prosess for å erstatte gammel pels med ny. Noen raser røyter imidlertid betydelig mindre enn andre.
- Myte 4: Man kan bygge opp toleranse ved å eksponeres for en katt over tid.
- Fakta: Selv om noen mennesker kan oppleve at symptomene avtar noe over tid med konstant eksponering (en form for desensibilisering), kan allergien for andre forverres. Dette er svært individuelt og ikke en pålitelig strategi.
Hva kjennetegner en “mer allergivennlig” katt?
Selv om ingen katt er 100 % hypoallergen, er det visse faktorer som kan gjøre noen katteraser bedre egnet for personer med mild til moderat allergi. Denne artikkelen tar sikte på å undersøke disse faktorene nærmere.
- Lavere produksjon av Fel d 1: Noen raser antas å produsere lavere nivåer av Fel d 1-proteinet. Forskningen på dette feltet er fortsatt noe begrenset og til dels basert på anekdotiske bevis og oppdretteres erfaringer, men det finnes studier som støtter dette for enkelte raser, som Sibirkatt.
- Pelstype:
- Mindre underpels: Katter med lite eller ingen underpels røyter ofte mindre. Underpelsen er den myke, dunete pelsen nærmest huden, og det er ofte denne som lett løsner og blir luftbåren.
- Krøllete pels: Raser med krøllete pels, som Devon Rex og Cornish Rex, har en tendens til å røyte mindre, og pelsen kan også holde på hudflass og allergener bedre, slik at mindre spres i miljøet.
- Enkelt lag pels: Noen raser har kun ett lag med pels, i motsetning til dobbelt lag (dekkhår og underpels), noe som kan redusere røyting.
- Mindre røyting generelt: Uavhengig av Fel d 1-produksjon, vil en katt som røyter mindre, naturligvis spre færre hår og hudpartikler (og dermed allergener) i hjemmet.
- Hyppighet av pelsstell: Paradoksalt nok kan katter som krever hyppig pelsstell (som bading for hårløse katter eller regelmessig børsting for enkelte raser) bidra til å redusere mengden allergener på kattens kropp, forutsatt at stellet utføres riktig og gjerne av en ikke-allergisk person.
Katteraser som ofte anses som mer allergivennlige
La oss nå gå i dybden på noen av de katterasene som oftest nevnes i forbindelse med allergivennlighet. Det er viktig å huske at individuelle forskjeller innenfor en rase er store, og en allergisk reaksjon avhenger også av den enkeltes sensitivitet.
1. Sibirkatt
- Opprinnelse: Russland. Sibirkatten er en naturlig rase, antatt å ha eksistert i hundrevis av år i de kalde skogene i Sibir.
- Pels: Halvlang til lang, tykk og vannavstøtende med en tett underpels som beskytter mot kulde. Til tross for den tykke pelsen, hevdes den å røyte mindre enn mange andre langhårede katter utenfor røyteperiodene.
- Allergivennlige egenskaper: Dette er kanskje den rasen som oftest trekkes frem som allergivennlig. Studier og anekdotiske bevis tyder på at mange sibirkatter produserer betydelig lavere nivåer av Fel d 1-proteinet sammenlignet med andre raser. Noen individer kan ha nesten umerkelige nivåer. Det er imidlertid variasjoner, og ikke alle sibirkatter vil ha like lav allergenproduksjon.
- Temperament: Sibirkatten er kjent for å være intelligent, leken, sosial og kjærlig. De er ofte gode familie katter og kan komme godt overens med barn og andre kjæledyr.
- Stell: Krever regelmessig børsting, spesielt i røyteperiodene (vår og høst), for å unngå floker og redusere løse hår.
- Vurdering for allergikere: Potensielt et av de beste valgene for allergikere, men det er sterkt anbefalt å teste sin egen reaksjon ved å tilbringe tid med rasen, helst hos en oppdretter, før man tar en avgjørelse.
2. Russisk Blå (Russian Blue)
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
- Opprinnelse: Nord-Russland, spesielt Arkhangelsk-regionen.
- Pels: Kort, tett og plysjaktig med en karakteristisk sølvblå farge. Pelsen er dobbel, med dekkhår og underpels som er like lange, noe som gir den en unik tekstur.
- Allergivennlige egenskaper: Russisk Blå antas også å produsere mindre Fel d 1 enn gjennomsnittskatten. I tillegg sies den tette pelsen å fange allergener nærmere huden, slik at færre partikler spres i luften. De røyter moderat.
- Temperament: Kjent for å være milde, rolige, intelligente og noe reserverte overfor fremmede, men svært hengivne overfor sin familie. De trives ofte best i rolige hjem.
- Stell: Krever minimalt med pelsstell, en ukentlig børsting er vanligvis tilstrekkelig.
- Vurdering for allergikere: Et godt alternativ for mange med allergi på grunn av kombinasjonen av potensielt lavere Fel d 1-produksjon og en pels som holder på allergener. Testing anbefales.
3. Balineser
- Opprinnelse: USA. Balineseren er i hovedsak en langhåret variant av Siameser, oppstått fra en spontan genmutasjon.
- Pels: Halvlang, silkeaktig, uten underpels. Dette betyr at de røyter betydelig mindre enn mange andre langhårede katter.
- Allergivennlige egenskaper: I likhet med Siameseren (som de er nært beslektet med), antas Balinesere å produsere lavere nivåer av Fel d 1. Fraværet av underpels bidrar også til mindre røyting og spredning av allergener.
- Temperament: Svært intelligente, sosiale, pratsomme og krevende katter. De er aktive, lekne og knytter sterke bånd til sine eiere. De trives ikke med å være alene over lengre perioder.
- Stell: Den silkeaktige pelsen er relativt lettstelt og floker seg sjelden. En ukentlig børsting er vanligvis nok.
- Vurdering for allergikere: Et godt alternativ for de som ønsker en langhåret, sosial katt og reagerer på Fel d 1. Mangel på underpels er en stor fordel.
4. Devon Rex
- Opprinnelse: Devonshire, England, på 1960-tallet. Oppsto fra en naturlig mutasjon.
- Pels: Veldig kort, myk, bølgete eller krøllete pels. De har alle tre hårtyper (dekkhår, mellomhår og underpels), men hårene er korte og sparsomme, spesielt dekkhårene. Noen individer kan ha nesten bare underpels.
- Allergivennlige egenskaper: Devon Rex røyter svært lite. Den unike pelsstrukturen gjør at de mister mindre hår enn de fleste andre katter, og de har også mindre pels totalt sett. Dette reduserer mengden allergener som spres.
- Temperament: Ofte beskrevet som “alver” eller “apekatter” i katteform. De er ekstremt lekne, nysgjerrige, intelligente og sosiale. De elsker menneskelig kontakt og er kjent for å følge eierne sine rundt.
- Stell: Pelsen er skjør og krever forsiktig håndtering. De trenger sjelden børsting, men kan trenge regelmessig rengjøring av ørene (da de har store ører med lite hår) og bading hvis huden blir oljete.
- Vurdering for allergikere: Et populært valg for allergikere på grunn av minimal røyting og mindre pels. Noen allergikere reagerer imidlertid fortsatt, så testing er viktig.
ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |
5. Cornish Rex
- Opprinnelse: Cornwall, England, på 1950-tallet. Også et resultat av en naturlig mutasjon.
- Pels: Har kun underpels, som er kort, myk, tett og markant krøllete eller bølgete, lik pelsen til en rex-kanin.
- Allergivennlige egenskaper: Som Devon Rex, røyter Cornish Rex svært lite. Siden de kun har underpels, er det mindre hår totalt sett, og det som felles, er mindre merkbart.
- Temperament: Aktive, intelligente, sosiale og kjærlige katter. De er kjent for sin atletiske bygning og sin evne til å hoppe høyt. De er også veldig knyttet til sine mennesker.
- Stell: Krever minimalt med børsting. De kan, som Devon Rex, trenge bading for å fjerne overskudd av olje fra huden, da de mangler dekkhår som normalt ville absorbert dette.
- Vurdering for allergikere: Likt Devon Rex, et godt alternativ for mange på grunn av den unike pelsen og minimale røytingen. Individuell testing er avgjørende.
6. Sphynx
- Opprinnelse: Canada, på 1960-tallet, fra en naturlig mutasjon som resulterte i hårløshet.
- Pels: Ser hårløs ut, men er vanligvis dekket av et fint, dunaktig ferskenlo. Noen kan ha litt mer hår på nesen, ørene, halen og potene.
- Allergivennlige egenskaper: Siden de ikke har pels som feller og sprer allergener, tror mange at de er ideelle for allergikere. Men som nevnt tidligere, produserer de Fel d 1 i hud og spytt. Allergenene kan samle seg på huden sammen med oljer.
- Temperament: Svært sosiale, kjærlige, lekne og intelligente. De er kjent for å være varme å ta på og søker ofte kroppskontakt for varme. De er også nysgjerrige og energiske.
- Stell: Krever regelmessig bading (ofte ukentlig eller annenhver uke) for å fjerne olje og svette fra huden, som ellers ville blitt absorbert av pels. Ørene må også rengjøres ofte.
- Vurdering for allergikere: Kan fungere for noen, spesielt hvis man er flink med hyppig bading av katten. Men de er ikke allergenfrie, og noen allergikere reagerer sterkt på direkte hudkontakt eller de allergenene som er på huden.
7. Oriental Shorthair (Orientalsk Korthår)
- Opprinnelse: Utviklet fra Siameseren, hovedsakelig i Storbritannia og USA.
- Pels: Kort, fin, glansfull og tettsittende pels uten underpels. Kommer i et enormt utvalg av farger og mønstre.
- Allergivennlige egenskaper: Likt sin nære slektning Siameseren (og Balineseren), antas Orientaleren å produsere mindre Fel d 1. Den korte pelsen uten underpels betyr også minimal røyting og lett pelsstell.
- Temperament: Svært lik Siameseren: intelligent, sosial, vokal, leken og krevende. De elsker å være midtpunktet og knytter sterke bånd til familien.
- Stell: Minimalt med pelsstell; en lett omgang med en gummibørste eller fuktig klut av og til er nok.
- Vurdering for allergikere: Et godt alternativ for de som foretrekker en korthåret, elegant katt med lav røyting og potensielt lavere allergenproduksjon.
8. Javanese (Javaneser)
- Opprinnelse: USA. Javaneseren er nært beslektet med Balineser og Siameser, og i noen katteforbund klassifiseres den som en variant av Balineser. Pelsen er halvlang.
- Pels: Halvlang, fin og silkeaktig, uten tett underpels.
- Allergivennlige egenskaper: Som Balineseren, har Javaneseren ingen underpels, noe som reduserer røyting betraktelig. De antas også å produsere mindre Fel d 1.
- Temperament: Intelligent, hengiven, leken og vokal. De deler mange av de samme personlighetstrekkene som Siamesere og Balinesere.
- Stell: Krever lite pelsstell til tross for den halvlange pelsen, takket være fraværet av underpels. Ukentlig børsting er vanligvis tilstrekkelig.
- Vurdering for allergikere: Tilsvarende Balineser; et godt valg for de som ønsker en katt med mindre røyting og potensielt lavere allergennivåer.
9. LaPerm
- Opprinnelse: USA, Oregon, på 1980-tallet. Oppsto fra en spontan mutasjon som ga krøllete pels.
- Pels: Unik krøllete eller bølgete pels, som kan være både kort og lang. Pelsen er lett og luftig.
- Allergivennlige egenskaper: Den krøllete pelsen sies å holde på hudflass og løse hår bedre, slik at færre allergener spres i miljøet. De røyter også generelt mindre enn katter med rett pels. Noen oppdrettere hevder også lavere Fel d 1-produksjon.
- Temperament: Kjærlige, milde og nysgjerrige. De er kjent for å søke menneskelig kontakt og liker å være involvert i familiens aktiviteter.
- Stell: Pelsen er relativt lettstelt og floker seg sjelden, til tross for krøllene. Regelmessig, men forsiktig, børsting anbefales.
- Vurdering for allergikere: En interessant rase for allergikere på grunn av pelsens struktur. Som med alle raser, er individuell testing viktig.
10. Bengal
- Opprinnelse: USA, utviklet ved å krysse asiatisk leopardkatt (Prionailurus bengalensis) med huskatter.
- Pels: Kort, tett, myk og ofte med en karakteristisk “glitter” effekt. Pelsen er kjent for å være usedvanlig lettstelt.
- Allergivennlige egenskaper: Bengaler har en unik, pelikanlignende pels som sies å røyte mindre enn gjennomsnittskatten. De steller seg også ofte mindre enn andre katter, noe som kan bety mindre spytt (og dermed Fel d 1) på pelsen. Noen eiere rapporterer færre allergiske reaksjoner.
- Temperament: Aktive, intelligente, nysgjerrige og lekne. De er kjent for sin forkjærlighet for vann og sin “ville” utseende. De krever mye stimulering.
- Stell: Svært lite pelsstell er nødvendig.
- Vurdering for allergikere: Kan være et alternativ for noen, spesielt på grunn av den unike pelsen og potensielt mindre røyting. Men de produserer fortsatt Fel d 1.
Det er verdt å merke seg at selv innenfor disse rasene, vil allergennivåene variere fra individ til individ. Kjønn kan også spille en rolle; ukastrerte hannkatter produserer generelt mer Fel d 1 enn kastrerte hannkatter og hunnkatter.
Andre faktorer å vurdere for allergikere
Valg av rase er bare én brikke i puslespillet. Denne artikkelen tar også sikte på å belyse andre viktige aspekter.
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
- Individuell variasjon: Den viktigste faktoren. To katter av samme rase kan produsere ulike mengder allergener. Den eneste måten å vite sikkert hvordan du vil reagere, er å tilbringe tid med den spesifikke katten du vurderer.
- Kattens alder og kjønn: Kattunger produserer generelt færre allergener enn voksne katter. Ukastrerte hannkatter har vanligvis de høyeste nivåene av Fel d 1. Kastrering reduserer produksjonen betydelig. Hunnkatter produserer generelt mindre enn hannkatter.
- Kattens kosthold og helse: En katt med sunn hud og pels, og et godt kosthold, kan potensielt produsere mindre flass. Noen mener at fôr med høyt innhold av omega-3 fettsyrer kan bidra til sunnere hud og mindre røyting.
- Farge på pelsen? Det finnes en teori om at lysere katter produserer mindre Fel d 1 enn mørkere katter, men dette er ikke godt vitenskapelig dokumentert og bør ikke være en avgjørende faktor.
Tiltak for å redusere allergener i hjemmet
Uansett hvilken katt du velger, er det flere tiltak du kan iverksette for å minimere allergeneksponeringen. La oss undersøke noen praktiske strategier:
- Hyppig og grundig rengjøring:
- Støvsug regelmessig med en støvsuger som har et HEPA-filter (High-Efficiency Particulate Air). Dette fanger opp små allergenpartikler i stedet for å virvle dem opp i luften. Fokuser på tepper, møbler og steder katten ofte oppholder seg.
- Vask gulv ofte. Harde gulv (parkett, laminat, fliser) er å foretrekke fremfor heldekkende tepper, da de er lettere å holde frie for allergener.
- Tørk støv med en fuktig klut for å fange støv og allergener i stedet for å spre dem.
- Luftrenser:
- Invester i en god luftrenser med HEPA-filter, spesielt i soverommet og andre rom hvor du tilbringer mye tid. La den gå kontinuerlig.
- Vask av tekstiler:
- Vask sengetøy, putetrekk, tepper og kattens liggeplasser ofte i varmt vann (minst 60°C hvis materialet tåler det) for å drepe midd og fjerne allergener.
- Skap “kattefrie” soner:
- Hold katten ute av soverommet til den allergiske personen. Dette gir en allergenfri sone for søvn, noe som kan utgjøre en stor forskjell.
- Pelsstell av katten:
- Få en ikke-allergisk person til å børste katten regelmessig, helst utendørs, for å fjerne løse hår og flass.
- Bading av katten: Noen studier tyder på at ukentlig bading av katten kan redusere mengden luftbårne allergener betydelig. Bruk en mild, kattespampo. Dette er imidlertid ikke alle katter som tolererer bading, og effekten er midlertidig. Noen produkter (sprayer eller våtservietter) hevdes å nøytralisere allergener på pelsen, men effekten av disse er omdiskutert.
- Håndvask:
- Vask hendene grundig med såpe og vann etter å ha klappet eller lekt med katten. Unngå å berøre ansiktet og øynene etter kontakt med katten før du har vasket hendene.
- Ventilasjon:
- Sørg for god ventilasjon i hjemmet for å redusere konsentrasjonen av luftbårne allergener. Åpne vinduer regelmessig (hvis pollenallergi ikke er et problem) eller bruk et ventilasjonssystem.
- Allergenreduserende fôr:
- Det finnes nå spesialisert kattefôr på markedet som er designet for å redusere det aktive Fel d 1-allergenet i kattens spytt. Dette oppnås ved å inkludere et spesifikt protein fra egg som nøytraliserer Fel d 1. Flere studier har vist lovende resultater, med en gjennomsnittlig reduksjon av aktive allergener på kattens hår og flass. Dette kan være et verdifullt supplement til andre tiltak.
Testing av egen allergi før anskaffelse
ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |
Før du forplikter deg til å ta en katt inn i hjemmet, er det avgjørende å teste din egen allergiske reaksjon. Denne artikkelen understreker viktigheten av dette trinnet.
- Besøk oppdrettere: Tilbring tid (gjerne flere timer over flere besøk) hos en anerkjent oppdretter av den rasen du vurderer. Interager med voksne katter, ikke bare kattunger.
- Lån en katt (hvis mulig): Noen omplasseringsorganisasjoner eller oppdrettere kan tillate en “prøveperiode”.
- Allergitest hos lege: En prikktest eller blodprøve kan bekrefte katteallergi, men den vil ikke fortelle deg hvordan du reagerer på en spesifikk “lavallergen” katt. Den kan imidlertid gi en indikasjon på alvorlighetsgraden av allergien din.
Husk at en allergisk reaksjon kan utvikle seg over tid, selv om du ikke reagerer umiddelbart.
Etisk ansvar og langsiktig perspektiv
Å anskaffe en katt er et stort ansvar og en langsiktig forpliktelse, vanligvis 15-20 år. Hvis du har allergi, er det enda viktigere å tenke nøye gjennom beslutningen. Å måtte omplassere en katt på grunn av allergi er traumatisk for både katten og eieren. Det er derfor avgjørende å gjøre grundig research, teste egen reaksjon, og være realistisk med tanke på hvilke tiltak du er villig til å gjennomføre for å håndtere allergien.
Velg en anerkjent oppdretter som fokuserer på helse og temperament, og som er villig til å la deg tilbringe tid med kattene sine. Still spørsmål om foreldredyrenes allergennivåer (hvis de tester for dette, som noen sibirkatt-oppdrettere gjør) og allergivennlighet i tidligere kull.
Konklusjon
Drømmen om en katt for allergikere er ikke nødvendigvis uoppnåelig, men den krever betydelig innsats, research og realistiske forventninger. Ingen katt er helt fri for røyting eller allergener, men ved å velge en rase som er kjent for å produsere mindre Fel d 1, røyte minimalt, eller ha en spesiell pelstype, kan man redusere risikoen for allergiske reaksjoner. Raser som Sibirkatt, Russisk Blå, Balineser, Devon/Cornish Rex og Sphynx er ofte gode utgangspunkt for videre undersøkelser.
Det er imidlertid avgjørende å huske at individuelle forskjeller er store, både hos katter og mennesker. Grundig testing av egen reaksjon på den spesifikke katterasen og helst det individuelle dyret er essensielt. Kombinert med proaktive tiltak for å redusere allergener i hjemmet, som hyppig rengjøring, luftrensere og eventuelt allergenreduserende fôr, kan mange med mild til moderat katteallergi finne en måte å leve lykkelig sammen med en firbent venn. Denne artikkelen har tatt sikte på å belyse de mange fasettene ved dette temaet, for å hjelpe deg på veien mot et informert valg.
- Björnsdóttir, U. S., Jakobinudóttir, S. Þ., Runarsdóttir, V., & Gíslason, Þ. (2003). Fel d 1 in dust from homes with and without cats. Allergy, 58(7), 647–652.
- Butt, A., Rashid, D., & Lockey, R. F. (2012). Do hypoallergenic cats and dogs exist? Annals of Allergy, Asthma & Immunology, 108(2), 74–76.
- Cat Fanciers’ Association. (n.d.). Breed profiles. Hentet [dato] fra https://rasci.net/en/partners
- College of Veterinary Medicine, Cornell University. (n.d.). Feline Allergies. Hentet [dato] fra https://www.vet.cornell.edu/about-us/news/20240715/new-faculty-profile-dr-aline-bomfim-vieira
- Davila, I., Dominguez-Ortega, J., Lucas, J. A., Rodriguez, R., & Villalba, M. (2011). Allergenic activity of the major cat allergen Fel d 1: Effect of Psoroptes ovis infestation and of sex. Clinical & Experimental Allergy, 41(12), 1810–1818.
- Indoor Biotechnologies. (n.d.). Fel d 1: The major cat allergen. Hentet [dato] fra https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1877032020300348
- Kelly, S. M., Karsh, J., Marcelo, J., Boeckh, D., Stepner, N., Santone, B., … & Yang, W. H. (2018). Fel d 1 and Fel d 4 levels in domestic and wild cats in Canada. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 141(2), AB236.
- Liccardi, G., D’Amato, G., & D’Amato, M. (1996). The cat: The major indoor allergen source. Allergy, 51(6), 369–372.
- Nicholas, C. E., Wegienka, G. R., Havstad, S. L., Zoratti, E. M., Ownby, D. R., & Johnson, C. C. (2008). Dog ownership, cat ownership, and sensitization to dog or cat allergens. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 122(3), 604–610.
- Satyaraj, E., Gardner, C., Filipi, I., Cramer, K., & Sherrill, S. (2019). Reduction of active Fel d1 from cats using an egg product diet. Immunity, Inflammation and Disease, 7(2), 68–73.
- Siberian Research Inc. (n.d.). Fel d1 Levels in Siberian Cats. Hentet [dato] fra https://www.hedren.nu/page/sibirisk_katt_och_allergi.
- Wood, R. A., Chapman, M. D., Adkinson Jr, N. F., & Eggleston, P. A. (1992). The effect of cat removal on allergen content in household-dust samples. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 1 90(5), 749–755.