ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Kan katter spise pasta

Vi vil undersøke pastaens ernæringsmessige sammensetning, hvordan den stemmer overens (eller ikke stemmer overens) med kattens naturlige kosthold, og de potensielle risikoene forbundet med både ren pasta og pasta med sauser.

Pasta – en favoritt i mange hjem verden over, kjent for sin allsidighet og mettende egenskaper. Når vi nyter en tallerken spaghetti, lasagne eller makaroni, er det ikke uvanlig at våre nysgjerrige kattevenner viser interesse, kanskje med et håpefullt blikk eller en pote som forsiktig prøver å nå tallerkenen. Dette reiser et vanlig spørsmål for katteeiere: Kan katter egentlig spise pasta? Er det trygt, eller kan det være skadelig?

Svaret, som med mye menneskemat, er ikke et enkelt ja eller nei. Mens en liten bit ren, kokt pasta sannsynligvis ikke vil forårsake umiddelbar skade på en frisk katt, er det mange faktorer å vurdere. Denne artikkelen tar sikte på å gi en dyptgående analyse av pasta i en katts diett. Vi vil undersøke pastaens ernæringsmessige sammensetning, hvordan den stemmer overens (eller ikke stemmer overens) med kattens naturlige kosthold, de potensielle risikoene forbundet med både ren pasta og pasta med sauser, og hva du bør gjøre hvis katten din har fått i seg pasta. Vi vil også belyse tryggere og mer passende alternativer for din firbente følgesvenn. Målet er å utstyre deg med kunnskapen som trengs for å ta de beste ernæringsmessige valgene for kattens helse og velvære.

Hva er pasta? En titt på ingredienser og typer

Før vi kan vurdere pastaens egnethet for katter, er det viktig å forstå hva pasta faktisk består av. Ordet “pasta” dekker et bredt spekter av produkter, men de fleste har noen felles grunnleggende ingredienser.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

A. Tradisjonell pasta

Den vanligste formen for tørket pasta, som spaghetti, penne, fusilli og makaroni, er tradisjonelt laget av:

  • Durumhvete (semulegryn): En hard hvetesort som er rik på protein (spesielt gluten) og gir pastaen dens faste struktur (“al dente”).
  • Vann: Brukes til å binde melet sammen.
  • Egg (noen ganger): Spesielt i fersk pasta eller visse tørkede varianter (f.eks. eggnudler), tilsettes egg for rikere smak og farge, samt økt protein- og fettinnhold.

Næringsprofilen til tradisjonell, ren pasta (uten saus) er dominert av:

  • Karbohydrater: Hovedsakelig i form av stivelse, som brytes ned til glukose i kroppen.
  • Protein: Fra hveten (gluten) og eventuelt egg. Kvaliteten på plantebasert protein er generelt lavere for katter enn animalsk protein.
  • Fiber: I små mengder, spesielt i raffinert hvetepasta.
  • Fett: Minimalt i pasta laget uten egg, noe mer i eggpasta.
  • Mikronæringsstoffer: Noen B-vitaminer og mineraler som selen og mangan, men ofte i beskjedne mengder med mindre pastaen er beriket. Mange pastaprodukter i dag er beriket med jern og B-vitaminer (folsyre, tiamin, riboflavin, niacin).

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

B. Andre pastatyper

Det finnes også andre varianter av pasta, hver med litt ulik sammensetning:

  • Fullkornspasta: Laget av fullkornshvete, inneholder mer fiber, vitaminer og mineraler enn raffinert pasta.
  • Glutenfri pasta: Laget av alternative meltyper som ris, mais, bokhvete, quinoa, kikerter eller linser. Disse er designet for mennesker med cøliaki eller glutenintoleranse. Deres ernæringsprofil varierer betydelig basert på hovedingrediensen.
  • Fersk pasta: Inneholder ofte egg og har et høyere fuktighetsinnhold.

Selv om det finnes variasjoner, er hovedkomponenten i de fleste pastatyper fortsatt karbohydrater i form av stivelse. Dette er et viktig utgangspunkt når vi skal vurdere pasta for katter.

Kattens ernæringsbehov: Hvorfor pasta ikke passer naturlig inn

For å forstå hvorfor pasta generelt ikke er en ideell matkilde for katter, må vi gå i dybden på deres unike ernæringsmessige krav. Katter er ikke små hunder eller miniatyrmennesker; de har en distinkt fysiologi som dikterer deres diettbehov.

A. Obligate kjøttetere (strikte karnivorer)

Katter har utviklet seg som obligate kjøttetere. Dette betyr at deres naturlige diett består nesten utelukkende av animalsk vev. Deres kropper er optimalisert for å:

  • Utnytte animalsk protein og fett: De trenger høye nivåer av protein for energi og for å opprettholde kroppsfunksjoner. Animalsk protein gir alle de essensielle aminosyrene i riktige proporsjoner.
  • Fordøye og metabolisere animalske næringsstoffer: Deres fordøyelsessystem er relativt kort, designet for å effektivt bearbeide kjøtt.
  • Krever spesifikke næringsstoffer som kun finnes i animalsk vev:
    • Taurin: En essensiell aminosyre for katter. Mangel fører til alvorlige helseproblemer som blindhet (retinal degenerasjon) og hjertesykdom (dilatert kardiomyopati). Planter inneholder ikke taurin.
    • Arakidonsyre: En essensiell fettsyre som katter ikke kan syntetisere selv og må få fra animalsk fett.
    • Vitamin A (ferdigformet retinol): Katter kan ikke effektivt omdanne betakaroten fra planter til aktivt vitamin A. De trenger ferdigformet vitamin A fra animalske kilder (som lever).
    • Vitamin D: Katter er også avhengige av å få vitamin D gjennom kosten, da deres evne til å syntetisere det i huden ved soleksponering er begrenset. Animalske kilder er viktige.
    • Visse B-vitaminer: For eksempel niacin (vitamin B3), som de har et høyere behov for og som er rikelig tilgjengelig i kjøtt.

B. Karbohydratmetabolisme hos katter

Kattens metabolisme er ikke godt tilpasset et kosthold høyt på karbohydrater:

  • Begrenset enzymaktivitet:
    • Amylase: Katter mangler spyttamylase (enzymet som starter karbohydratfordøyelsen i munnen hos mennesker og altetende dyr). De har lavere nivåer av pankreatisk amylase (som skilles ut i tynntarmen) sammenlignet med hunder eller mennesker.
    • Intestinale disakkaridaser: Aktiviteten til enzymer som bryter ned disakkarider (f.eks. sukrase, laktase) er også lavere.
  • Leverens rolle: Kattens lever er primært tilpasset glukoneogenese – prosessen med å lage glukose fra ikke-karbohydratkilder, hovedsakelig aminosyrer (fra protein). De har en konstant høy rate av glukoneogenese, uavhengig av karbohydratinntaket. Dette betyr at protein i dietten er viktig for å opprettholde blodsukkernivået.
  • Effektivitet: Selv om katter kan fordøye og absorbere en viss mengde enkle karbohydrater, er de mindre effektive til det enn altetende dyr. Store mengder kan overvelde deres fordøyelsessystem.

C. Næringsstoffer pasta ikke gir katten (som den trenger)

Ren pasta er i hovedsak en kilde til “tomme kalorier” for en katt. Den tilfører energi i form av karbohydrater, men mangler de kritiske næringsstoffene en katt trenger for optimal helse:

  • Den gir ikke tilstrekkelig høykvalitets animalsk protein.
  • Den er ikke en kilde til taurin, arakidonsyre, eller ferdigformet vitamin A.
  • Den bidrar ikke nevneverdig til de andre essensielle vitaminene og mineralene katter trenger i riktige mengder og balanse.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Pasta er altså fundamentalt uegnet som en vesentlig del av en katts kosthold.

Er ren, kokt pasta direkte giftig for katter?

Med “ren, kokt pasta” menes pasta tilberedt kun med vann, uten tilsatt salt, olje, krydder eller saus. Svaret er at selve ingrediensene i vanlig pasta – hvetemel (eller annet korn/belgfruktmel), vann og eventuelt egg – ikke anses som direkte giftige for katter i små mengder. De fleste katter vil ikke oppleve akutt forgiftning av å spise en liten bit ren pasta.

Det er imidlertid viktig å skille mellom “ikke-giftig” og “sunn” eller “anbefalt”. At noe ikke er umiddelbart farlig, betyr ikke at det er bra for katten.

Potensielle problemer selv med ren pasta:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

  • Fordøyelsesbesvær: Noen katter, spesielt de med sensitiv mage, kan oppleve fordøyelsesproblemer som oppkast, diaré eller gass selv etter små mengder pasta. Dette skyldes deres begrensede evne til å håndtere karbohydrater.
  • Allergiske reaksjoner eller intoleranse: Selv om det er sjeldent, kan katter utvikle allergi eller intoleranse mot hvete eller gluten (proteinet i hvete). Symptomer kan inkludere hudkløe, utslett, hårtap, kroniske ørebetennelser eller fordøyelsesproblemer. Hvis katten din viser slike tegn etter å ha spist pasta, bør det unngås.

Så, mens en tilfeldig, liten smakebit av ren, kokt pasta sannsynligvis ikke vil sende katten til veterinæren, er det ikke noe som bør oppmuntres eller gis regelmessig.

De reelle farene: Når pasta blir problematisk eller farlig

Farene forbundet med pasta for katter øker dramatisk når vi ser på mengder, frekvens og – aller viktigst – hva pastaen serveres med.

A. Pastasauser og tilbehør – den største trusselen

Dette er hvor de største og mest umiddelbare farene ligger. Mange ingredienser som er vanlige i pastasauser og -retter er skadelige eller direkte giftige for katter.

  • Løk og hvitløk (alle former: rå, kokt, stekt, pulver, flak): Disse er ekstremt giftige for katter. De tilhører Allium-slekten og inneholder svovelforbindelser (disulfider og tiosulfater) som forårsaker oksidativ skade på kattens røde blodceller. Dette fører til hemolytisk anemi, en tilstand hvor de røde blodcellene ødelegges raskere enn kroppen kan produsere dem. Selv små mengder kan være skadelige, og effekten kan være kumulativ. Symptomer (slapphet, bleke slimhinner, rask pust, gulsott, mørk urin) kan dukke opp flere dager etter inntak. Mange kommersielle og hjemmelagde pastasauser (tomatsauser, kjøttsauser, pestosauser) inneholder løk og/eller hvitløk.
  • Tomatsaus (selve tomaten og planten): Modne, røde tomater er generelt ansett som trygge for katter i små mengder. Imidlertid inneholder de grønne delene av tomatplanten (stilk, blader, umodne tomater) et toksin kalt solanin (eller tomatin), som kan forårsake mage-tarm-problemer, sløvhet og svakhet. De fleste tomatsauser er laget av modne tomater, men det høye syreinnholdet i konsentrerte tomatsauser kan likevel forårsake fordøyelsesbesvær hos noen katter. Den største faren med tomatsaus er imidlertid ofte de andre ingrediensene den er blandet med, som løk og hvitløk.
  • Meieriprodukter (ost, fløtesauser, béchamel): De fleste voksne katter er laktoseintolerante, noe som betyr at de mangler enzymet laktase for å bryte ned melkesukkeret (laktose). Inntak av melkeprodukter kan føre til diaré, oppkast, gass og magesmerter. I tillegg er ost og fløtesauser ofte svært fettrike.
  • Salt (natriumklorid): Menneskemat, inkludert mange pastasauser og ferdigretter, inneholder ofte mye mer salt enn det som er trygt eller sunt for katter. Høyt saltinntak kan belaste nyrene, føre til økt blodtrykk, dehydrering og i store mengder saltforgiftning (hypernatremi) med alvorlige nevrologiske symptomer.
  • Fett (oljer, smør, fete kjøttstykker, bacon): Fettrike sauser eller tilbehør kan føre til akutt pankreatitt (betennelse i bukspyttkjertelen), en smertefull og potensielt livstruende tilstand. Regelmessig inntak av fet mat bidrar også til overvekt.
  • Krydder: Mange krydder som brukes i menneskemat kan være irriterende for kattens mage eller til og med giftige. Eksempler inkluderer muskatnøtt (giftig i større mengder), chilipepper, og store mengder sort pepper.
  • Alkohol: Noen pastasauser (f.eks. vodka-saus, rødvinssaus) kan inneholde alkohol. Alkohol er svært giftig for katter, selv i små mengder, og kan forårsake oppkast, diaré, koordinasjonsproblemer, pustevansker, koma og død. Selv om mye av alkoholen fordamper under koking, kan rester være igjen.
  • Andre potensielt skadelige ingredienser: Rosiner eller druer (noen ganger i visse middelhavsretter) er svært giftige for noen katter og hunder og kan forårsake akutt nyresvikt. Sopp kan være problematisk hvis det er giftige varianter (selv om de som brukes i matlaging vanligvis er trygge for mennesker, kan katter reagere annerledes, eller det kan være forveksling).

B. Overvekt og fedme

Selv ren pasta, gitt regelmessig eller i større mengder, kan bidra til vektøkning.

  • Kalorier uten fullverdig næring: Pasta er relativt kaloririk på grunn av karbohydratene. For en katt, som har et mye lavere daglig kaloribehov enn et menneske, representerer disse kaloriene “tomme” kalorier fordi de ikke kommer med den nødvendige pakken av animalske proteiner og fettstoffer, vitaminer og mineraler katten trenger.
  • Konsekvenser av fedme: Fedme hos katter er en alvorlig helserisiko og er assosiert med en rekke lidelser, inkludert:
    • Diabetes mellitus (sukkersyke)
    • Leddproblemer (artrose)
    • Hjerte- og karsykdommer
    • Luftveisproblemer
    • Leverforfettning (hepatisk lipidose), spesielt hvis en overvektig katt slutter å spise
    • Økt risiko ved anestesi og kirurgi
    • Nedsatt immunforsvar
    • Redusert livskvalitet og kortere forventet levealder

C. Fordøyelsesproblemer

Som nevnt tidligere, kan kattens begrensede evne til å fordøye karbohydrater føre til:

  • Ufordøyd stivelse i tykktarmen: Kan føre til osmotisk diaré (vann trekkes inn i tarmen) og økt bakteriell fermentering, som resulterer i gass, oppblåsthet og ubehag.
  • Plutselige endringer i kostholdet: Å introdusere ny mat, som pasta, brått kan i seg selv forstyrre fordøyelsessystemet.

D. Diabetesrisiko

Selv om årsakssammenhengen er kompleks, er det bekymring for at et kosthold kronisk høyt på karbohydrater kan:

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

  • Belaste bukspyttkjertelen: Over tid kan konstant behov for insulinproduksjon for å håndtere blodsukkerstigning fra karbohydrater slite på betacellene i bukspyttkjertelen.
  • Bidra til insulinresistens: Spesielt i kombinasjon med fedme.
  • Øke risikoen for diabetes mellitus: Katter, spesielt overvektige hannkatter, har en viss predisposisjon for type 2-diabetes.

E. Glutenintoleranse eller hveteallergi

Selv om det ikke er veldig vanlig, kan noen katter være sensitive for gluten eller hvete.

  • Symptomer: Kan være både gastrointestinale (oppkast, diaré) og dermatologiske (kløe, utslett, slikking, dårlig pels, tilbakevendende ørebetennelser).
  • Diagnose: Krever ofte en eliminasjonsdiett under veiledning av veterinær. Hvis katten din har slike symptomer, og pasta er en del av dens “uoffisielle” diett, bør det fjernes umiddelbart.

F. Ernæringsmessig ubalanse

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Hvis en katt får pasta (eller annen uegnet menneskemat) regelmessig og i slike mengder at det fortrenger dens vanlige, balanserte kattefôr, kan det føre til:

  • Mangel på essensielle næringsstoffer: Som taurin, animalsk protein, visse vitaminer.
  • Ubalanse i næringsstoffer: For eksempel feil kalsium-fosfor-forhold.
  • Dette kan over tid føre til alvorlige helseproblemer.

Det er viktig å undersøke og forstå disse risikoene før man i det hele tatt vurderer å gi katten pasta.

Hvor mye pasta er “for mye”? Mengde og frekvens

Gitt at pasta ikke er ernæringsmessig gunstig for katter, bør mengden alltid være minimal, hvis den i det hele tatt gis.

  • Tommelfingerregel: Jo mindre, desto bedre. Ideelt sett ingenting.
  • Ren, kokt pasta: Hvis du absolutt må gi en smakebit, bør det ikke være mer enn én eller to små biter (på størrelse med en tommelfingernegl, eller en enkelt, liten pastabit som en makaroni) og ekstremt sjelden (f.eks. sjeldnere enn én gang i måneden). Dette gjelder kun for friske, voksne katter uten kjente sensitiviteter eller helseproblemer.
  • Pasta med saus: På grunn av den høye risikoen for skadelige ingredienser, bør pasta med saus unngås helt. Hvis du er 100 % sikker på at sausen kun består av ingredienser som er trygge for katter (f.eks. en ørliten mengde rent, usaltet, ukrydret kokt kyllingkjøtt uten løk/hvitløk), gjelder fortsatt regelen om minimal mengde for selve pastaen.
  • Kaloribegrensning: En generell retningslinje for godbiter er at de ikke bør utgjøre mer enn 5-10 % av kattens totale daglige kaloriinntak. For noe så ernæringsmessig uegnet som pasta, bør andelen være i den aller laveste enden av dette spekteret, om i det hele tatt. En enkelt makaronibit kan virke lite for oss, men for en katt på 4-5 kg kan det utgjøre en betydelig andel “tomme” kalorier.
  • Individuelle faktorer: Kattens størrelse, alder, vekt, helsetilstand (spesielt nyre-, hjerte-, eller fordøyelsesproblemer, diabetes) og aktivitetsnivå må tas i betraktning. En eldre, overvektig katt med sensitiv mage bør aldri få pasta.

Hva med ulike typer pasta? (Fullkorn, glutenfri etc.)

Endrer typen pasta den grunnleggende anbefalingen?

  • Fullkornspasta: Selv om den inneholder mer fiber, noe som kan være gunstig i visse situasjoner for mennesker, kan for mye fiber føre til fordøyelsesbesvær (gass, diaré) hos katter. Den er fortsatt primært en karbohydratkilde.
  • Glutenfri pasta (laget av ris, mais, linser etc.): Å fjerne gluten endrer ikke det faktum at dette fortsatt er produkter dominert av stivelse/karbohydrater som katten ikke har noe ernæringsmessig behov for. Noen katter kan også reagere på ris, mais eller belgfrukter.
  • Eggpasta: Tilfører litt mer protein og fett, men endrer ikke det faktum at hovedingrediensen er karbohydratrik.

Konklusjonen er at selv om det er små forskjeller i næringsprofilen, er ingen av disse pastatypene ernæringsmessig passende eller anbefalt for katter. De grunnleggende problemene med høyt karbohydratinnhold og mangel på essensielle animalske næringsstoffer vedvarer.

Hva hvis katten min har spist pasta? Når bør jeg kontakte veterinær?

Hvis katten din har forsynt seg med pasta, er det viktig å vurdere situasjonen og vite når du skal søke profesjonell hjelp.

  • Observer katten nøye.
  • Vurder mengde og type:
    • En ørliten bit ren, kokt pasta: Sannsynligvis ingen grunn til panikk for en frisk katt. Observer for tegn på fordøyelsesbesvær.
    • En større mengde ren pasta: Kontakt veterinær for råd, spesielt hvis katten er liten, eldre, eller har eksisterende helseproblemer.
    • Enhver mengde pasta med saus som kan inneholde løk, hvitløk eller andre giftige ingredienser: Kontakt veterinær umiddelbart. Ikke vent på symptomer, da noen forgiftninger (spesielt løk/hvitløk) kan ha forsinket symptomdebut.
  • Se etter symptomer:
    • Fordøyelsesbesvær: Oppkast (enkeltstående eller gjentatt), diaré, tap av matlyst, magesmerter (katten virker urolig, krummer seg, liker ikke å bli tatt på magen).
    • Sløvhet, apati, svakhet.
    • Symptomer på løk-/hvitløksforgiftning: Bleke slimhinner (tannkjøtt), rask pust eller anstrengt pust, økt hjertefrekvens, svakhet, kollaps, rødlig eller brunfarget urin (hemoglobinuri). Disse kan ta 1-5 dager før de blir tydelige.
    • Symptomer på pankreatitt (etter fettrik saus): Gjentatt oppkast, alvorlig magesmerte (“bønnestilling”), feber, dehydrering, diaré.
    • Nevrologiske symptomer (ved saltforgiftning eller andre toksiner): Ustøhet, skjelvinger, kramper, desorientering.
  • Ha informasjon klar: Når du kontakter veterinæren, vær forberedt på å fortelle hva slags pasta og saus katten spiste (om mulig, ha ingredienslisten fra emballasjen klar), hvor mye den spiste (estimert), og når den spiste det. Beskriv eventuelle symptomer.
  • Følg veterinærens råd: De kan anbefale observasjon hjemme, å fremkalle brekninger (kun hvis indisert og gjort av veterinær!), eller at katten må undersøkes og eventuelt behandles på klinikken.

Det er alltid bedre å være føre var. En telefon til veterinæren for råd kan spare katten for unødig lidelse.

Sunnere alternativer hvis katten din virker interessert i pasta

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Hvis katten din viser interesse for maten din, inkludert pasta, er det sannsynligvis lukten av kjøtt, fett eller bare generell nysgjerrighet som driver den. I stedet for å gi etter og tilby pasta, kan du vurdere disse trygge og sunne alternativene som godbiter:

  • Små biter av rent, kokt kjøtt: Kylling, kalkun, magert storfe- eller lammekjøtt. Tilberedt uten salt, olje eller krydder. Dette er en utmerket, proteinrik godbit.
  • Små biter av kokt fisk: Laks, sei, torsk eller tunfisk (hermetisk i vann, ikke olje, og kun sjelden pga. kvikksølv og mangel på taurin for langvarig bruk). Sørg for at all fisk er benfri.
  • Spesiallagde kattegodbiter: Det finnes et stort utvalg kommersielle kattegodbiter. Velg de med høyt innhold av animalsk protein, få fyllstoffer (som korn), og uten kunstige farger eller konserveringsmidler. Les ingredienslisten nøye.
  • Frysetørket kjøtt eller fisk: Dette er ofte 100 % rent kjøtt eller fisk, svært smakelig og næringsrikt for katter. Kan gis som det er eller rehydreres med litt vann.
  • En liten mengde våtfôr av høy kvalitet: Kan brukes som en spesiell godbit.
  • Noen katter liker teksturen: Hvis det er formen på spaghettien katten virker fascinert av, kan du prøve å tilby tynne strimler av kokt kyllingbryst.
  • Lek og oppmerksomhet: Noen ganger er kattens “interesse” for maten din egentlig et ønske om oppmerksomhet og interaksjon. Prøv å engasjere katten i lek med en favorittleke i stedet for å gi den mat fra bordet.

Forebygging: Slik unngår du at katten spiser pasta (og annen uegnet menneskemat)

Forebygging er den beste strategien for å unngå potensielle problemer.

  • Ikke la mat stå fremme uten tilsyn: Dette gjelder både under matlaging, på spisebordet, og matrester. Katter er nysgjerrige og raske.
  • Sikre søppelbøtter: En katt kan lett komme seg oppi en åpen søppelbøtte på jakt etter interessante lukter og rester.
  • Informer alle i husstanden (og gjester): Sørg for at alle vet hva som er trygt og ikke trygt for katten, og at de ikke skal mate katten fra bordet eller gi den menneskemat uten din godkjennelse.
  • Unngå å mate katten fra bordet: Dette oppmuntrer til tigging og gjør det vanskeligere å kontrollere hva katten får i seg.
  • Tilby et fullverdig og artsriktig kosthold: En katt som får et tilfredsstillende og næringsrikt kosthold tilpasset dens behov, er mindre tilbøyelig til å aktivt søke etter annen mat. Sørg for regelmessige måltider med høykvalitets kattefôr.
  • Vær oppmerksom på “snikspising”: Noen katter er eksperter på å stjele mat når du ikke ser. Vær årvåken.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Konklusjon: Pasta er best forbeholdt mennesker

For å oppsummere svaret på “kan katter spise pasta?”: Ren, kokt pasta i ekstremt små mengder er generelt ikke direkte giftig for de fleste friske katter. Den gir imidlertid ingen ernæringsmessige fordeler og er biologisk uegnet for en obligat kjøtteter. Regelmessig inntak, selv av ren pasta, kan bidra til overvekt, fordøyelsesproblemer og potensielt øke risikoen for diabetes.

Den virkelige faren oppstår når pasta serveres med sauser og tilbehør som ofte inneholder ingredienser som er skadelige eller direkte giftige for katter, slik som løk, hvitløk, store mengder salt og fett. Derfor bør pasta med saus unngås fullstendig.

Kattens kosthold bør primært bestå av høykvalitets, kommersielt kattefôr som er formulert for å møte dens unike ernæringsbehov. Hvis du ønsker å gi godbiter, velg alternativer som er trygge, sunne og artsriktige. Ved enhver tvil om hva katten din kan eller ikke kan spise, eller hvis du mistenker at den har fått i seg noe skadelig, er det alltid best å konsultere veterinæren din. Pasta er en menneskelig nytelse som best forblir på våre tallerkener, ikke i kattens matskål.

Referanser

  1. Amin, M. N., Qureshi, R. T., & Armstrong, D. (2009). Allergies in cats: current perspectives. Veterinary Medicine International, 2009, 1-12.
  2. Burgess, J. (2004). Nutrition of the Carnivorous Cat. Veterinary Clinics of North America: Small Animal Practice, 34(3), 621-633.
  3. Case, L. P., Daristotle, L., Hayek, M. G., & Raasch, M. F. (2011). Canine and Feline Nutrition: A Resource for Companion Animal Professionals. Elsevier Health Sciences.
  4. Foley, G. R., & Burlingame, B. (2003). Small Animal Clinical Nutrition. Mark Morris Institute.
  5. Mason, G. (2003). The Cat: Clinical Medicine and Management. W.B. Saunders Company.
  6. National Research Council. (2006). Nutrient Requirements of Dogs and Cats. National Academies Press.
  7. Tordoff, M. G., & Baker, W. R. (2005). Obesity: Part I: Causes of obesity in dogs and cats. Journal of the American Veterinary Medical Association, 226(11), 1679-1689.
  8. USDA. (2023). FoodData Central: Pasta, cooked. Hentet fra https://fdc.nal.usda.gov/fdc-app.html#/food-details/169910/nutrients
  9. Zoran, D. L. (2007). Nutritional Management of the Feline Patient. Cornell University College of Veterinary Medicine. Hentet fra https://vet.cornell.edu/

Om forfatteren

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Close the CTA